Månedens kunstner September Anna Ihle

Navn
Anna Ihle

Kommer fra
Stavanger

Bor
Stavanger

Utdannelse
Kunstskolen i Rogaland, BFA og MFA på Konstfack med utveksling på National Institute of Design, Ahmedabad

Hva jobber du med?
De siste fem årene har jeg jobba med tema knyttet til arbeid: Arbeidsmoral, arbeidsløshet, motivasjon og latskap. Samtaler ligger til grunn for stort sett alt jeg gjør. Jeg har vevd, hugget i stein og tre. Leita etter gull. Skrevet avisspalte. Vasket klær. Fotografert bøker om f. eks selvdisiplin som jeg leser på senga. Jeg setter meg inn i entrepenørskap. Så mer enn ett utrykk, så har jeg en taktikk (skal komme tilbake til denne taktikken).

Idle hands (2014)

Hva inspirerer deg?
Samtaler, arbeidskritikere, DN, mitt ambivalente forhold til kontoret, sengen, troen min. Folk som er bra på å pitche, folk som er dårlige til å selge. Og kunst. Kunst jeg liker, kunst jeg misliker. Dan Savage, svensk r&b (sjekk ut Cherrie og Leslie Tay), venner, søskenbarnet mitt Stina Ihle Amankwah. Og ikke minst brilliante kollegaer og venner som gir meg skype-support.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Kunsten min kan for eksempel se ut som noen spikka ender, en klumpete fillerye, reality-lignende video av meg med et gullgravingsteam, spikka englevinger som er for tunge for å ha på seg eller billboards.

Mitt kunstnerskap har de siste årene utvikla på en måte hvor jeg velger meg noen regler som jeg forholder meg til, og jeg er en pragmatiker med varierende grad av trofasthet. Jeg tenker at reglene mine vil synliggjøre noe når jeg forholder meg til de. Jeg tenker jeg er et rivjern som prøver å forstå hva arbeid er. Men samtidig har jeg, nesten religiøst, tro på en avgrenset arbeidsdag. Så jeg jobber fra morgen, og helst, kun fram til middag.

Jeg er priviligert som driver med kunst, og på mange måter føler jeg meg som et kapitalistisk posterchild ettersom jeg «elsker jobben min». Dette gjør at jeg vil se på alle mulige slags relasjoner folk har til sitt eget arbeid. Hvor finnes det motstand, og hvordan kan den se ut?

Arbeidet «Dear Heenaben, I´m showing your embroidery in Stockholm now. It looks great!» (2013) er et arbeid som ble avgjørende for meg selv, da jeg i prosessen begynte å stille de spørsmålene som jeg fortsetter å stille idag, i så mange ulike sammenheng. I Gujarat, India, snakket jeg med folk som jobba med å brodere, veve og spinne for hånd. Disse feltene har direkte historiske koblinger med Mahatma Gandhis tanker om motstand og frigjøring. Å se om hvordan enkelte typer arbeid kan knyttes så tett en filosofi og politisk bevegelse fikk meg til å tenke. Det ble tydeligere for meg, i dette arbeidet, hvordan jeg kan se mitt nesten tvangsarta forhold til arbeid i lys av en protestantisk kontekst.

Hvorfor ble du boende i Stavanger?
Jeg kom hit først tilbake i tidlig 2016 for å gjøre en preproduksjon med utgangspunkt i næringsliv og arbeidsløshet, og fant meg en kontorplass på Innovation Dock for en periode. Senere på året kom jeg tilbake for å jobbe mer med ideene, og jeg fikk meg et etableringsatelier på Tou Scene Atelierhus, og ble med i styret til visningsrommet Studio17. Med litt love i tillegg, så har Stavanger vist seg å være en bra setup. Nå er det masse spennende greier som skjer her. Masse spennende greier som jeg vil følge opp og være med på å gjennomføre.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Det finnes mye vilje og engasjement her. Institusjonene og initativene er ulike og utfyller hverandre fint. Selv lærer jeg meg utrolig masse i arbeidet med Studio17, og er skikkelig stolt over alle Open Call-utstillingene vi har. Da jeg begynte i arbeidet med Studio17 tenkte jeg at det hadde vært mer spennende med kuraterte utstillinger, men nå trives jeg utrolig godt med å være vertskap, først og fremst låne ut et sted, og så prøve å tilrettelegge så godt som mulig. Tenker at det kan være en strategi, fri innsendelse, for å framover jobbe for bedre mangfold og kvalitet.

Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
Litt usikker. Jeg elsker buffeter, men jeg er ganske grådig. Stavanger er oversiktelig arrangementsmessig, på godt og vondt. Jeg vil at utvalget og mangfoldet i utøvere og uttrykk skal øke. Kunstfeltet er treigt sånn sett, ikke bare i Stavanger, og jeg vil være med på å jobbe for å bedre dette når jeg kan.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Denne høsten jobber jeg i hovedsak med en serie arbeider til en soloutstilling Galleri RAM i desember. Jeg er opptatt av formen og drivkraften til corporate start-up kultur, i møte med seige tunge protestantiske treskulpturer. Jeg lærer meg mer om lokalt næringsliv, og jeg tenker at den kunnskapen jeg tilegner meg, vil lekke inn i verkene mine. Disse arbeidene vil jeg også ta med meg inn i en utstillingsserie som jeg har med Idun Baltzersen. Vår neste felles utstilling i 2018 skal hete UVILJE.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Listen ser sånn ut idag:

  • Fortsette å insistere på en arbeidspraksis som er bærekraftig.
  • Finne mer gull.
  • Finne bedre og bedre måter å dokumentere en performativ praksis.
  • Å lage relevant kunst utifra samtidens arbeidssituasjon der jeg bor, for meg selv og menneskene jeg liker og misliker.
  • Betale mine samarbeidspartnere og meg selv anstendig.
  • Bli flink til å slipe kniver, for det er jeg elendig til

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Linda Larsen har akkurat oppdatert hjemmesida si med noen verk jeg har veldig, veldig lyst til å se IRL! Pluss Andreas Soma. Han er en kompis og tidligere lærer, og jeg er en fan av arbeidene hans.