David A Rios

Hva jobber du med?
Det prosjektet og ideen krever, men hovedsakelig med skulptur selv om jeg inkorporerer elementer av fotografi, grafikk, tegning, video, lyd og installasjon.

Hva inspirerer deg?
Det jeg håper er ikke bare min, men artens trang til å gjenkjenne mønstre. Vårt behov for å koble ting sammen og forstå hvordan noe går fra A til B. Jeg sier til meg selv at det handler om systemer og hvordan informasjon kan formes, men det handler kanskje like mye om å skape koblinger.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Systembasert. Vi mennesker er mønstergjenkjennende vesen på konstant søk etter koblinger og mening, og det er dette søket som driver mitt arbeid.
Hvordan systemer endrer tilstand og søker likevekt er et viktig aspekt av mitt kunstnerskap. Jeg jobber ut fra ideen om at det finnes mange veier fra A til B og at disse er likeverdige. Det fører til at jeg jobber med gjentakelser og iterasjoner. Verket Gjennomgripende Svikt er et eksempel på det, der en bevegelig klynge med kuber er hengslet sammen etter et spesielt mønster som sørger for at en større kube kan oppstå.
Kausalitetsprinsippet, samt sporene en tilstandsendring etterlater, er de viktigste verktøyene i mitt arbeid. Disse verktøyene gir meg mulighet til å koble informasjon og systemer sammen og mot hverandre.

Hvorfor ble du boende i Bergen?
Etter utdanningen hadde jeg en behov for å komme i gang med nye prosjekter og for alvor begynne med kunst. Tanken på å flytte og måtte begynne på nytt fristet ikke. Kort etter var jeg med på å starte Tag-Team Studio og med det fikk jeg en arbeidsplass. Det var mange som ble igjen i Bergen, noe som forsterket kunstmiljøet i byen og skapte for min del en atmosfære hvor jeg kunne jobbe. Fjellene kan ha hatt noe med at jeg ble igjen også, jeg har ennå ikke funnet veien ut.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Jeg tenker ofte at kunstproduksjon i likhet med pusten er en prosess hvor man inhalerer og ekshalerer. I Bergen finnes det et givende kunstmiljø man kan oppsøke når behovet for diskusjon melder seg samtidig som jeg kan finne roen til å jobbe uforstyrret når jeg vil. De mange institusjonene og atelierfellesskapene som finnes i Bergen danner et solid og dynamisk miljø hvor man alltid kan finne noen med den kompetansen man behøver.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
Kunstkritikere, men det ser ut til å bli en forandring nå som Kunstkritikk åpner kontor i Bergen.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Å puste ut antar jeg. Jeg har jobbet intensivt de siste årene med flere prosjekter og utstillinger, å jobbe mot en utstilling er ganske krevende da jeg gir meg selv veldig små feilmarginer. Jeg skal nå gå i en periode hvor jeg skal kunne gjøre feil og utvide prosjektene uten å måtte tenke på konkrete resultater. Puste ut og tenke.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg har lenge hatt lyst til å utvide min materialforståelse og lære meg nye metoder. I året som kommer håper jeg å kunne jobbe med blant annet keramiske prosesser og støping.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Det er et litt urettferdig spørsmål da det er alt for mange som lever i skyggen, men om jeg må kaste lys på en så blir det Torgrim Wahl Sund. Vi har kjent hverandre i mange år og har klart å holde en lang samtale om stort og smått gående igjennom årene, en samtale som jeg fra min side har både med han som kunstner og med kunsten han lager. Han skal ha utstilling på Knipsu 23. november så det burde man få med seg.