Ingrid Toogood

Navn
Ingrid Toogood
(Etternavnet mitt er ikke et påfunn fra meg, slik mange nok tror, men stammer fra min fantastiske farmor fra London som het Phyllis Mary Toogood)

Kommer fra
Sola

Bor
Stavanger

Utdannelse
Kunsthøyskolen i Oslo, først ett år ved Institutt for klær- og kostymer, deretter BFA og MA ved institutt for farge. Kunstskolen i Rogaland.

Hva jobber du med?
Maleri, foto, installasjon og performance

Hva inspirerer deg?
Livet generelt. Hverdag og fest. Jeg blir også inspirert av å se andres arbeider og snakke med kunstnerkolleger. Ellers er kunsthistorien en utømmelig inspirasjonskilde, det samme er skjønnlitteraturen. I tillegg er jeg så heldig å ha en brødjobb ved malersalen på Rogaland Teater, hvor jeg henter mye inspirasjon fra alle de ulike materialene og teknikkene vi jobber med der.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg uttrykker meg gjennom flere medier, men det er likevel maleriets muligheter og begrensninger som opptar meg.

Jeg vil si at mitt kunstneriske uttrykk har beveget seg fra det noe narrative og illustrative mot det mer poetiske og abstrakte. I maleriserien «The Weight of A Shadow» (KinoKino, 2014) oppstod et viktig brudd i mitt kunstnerskap. I dette prosjektet utelot jeg alle klare, narrative elementer og malte kun det som for meg var essensen; malingen på lerretet. Men jeg tilførte også en malt illusjon av skygge bak malingsflekkene, som om malingen løftet seg av lerretet og svevde. Og nettopp dette er noe av kjernen i alt jeg forsøker å gjøre; å fange det flyktige.

I de siste prosjektene ser jeg at mitt kunstneriske uttrykk har tatt en mer eksperimenterende retning, som i serien «With Eyes Closed (self-portrait)», vist i festsalen på den gamle Hermetikkfagskolen i Stavanger og på Høstutstillingen (2017). I disse arbeidene bruker jeg fotografiet som tilnærmingsmåte for å undersøke og utvide maleribegrepet. Jeg bygger opp arbeidene lagvis, på samme måte som jeg ville jobbet med et maleri på lerret, men fotografiet bidrar til å flate ut lagene. Tittelen er hentet fra det fotografiske selvportrettet Renè Magritte with His Eyes Closed (1928), og utforsker mellomrommet mellom det indre og det ytre; kunstnerens indre tanker og emosjoner, kontra den ytre, materielle virkeligheten. I en serie avfotograferte glassmalerier kommenterer jeg meg selv inn i maleriet og i maleriprosessen. Slik oppstår flere lag av dybde og betydning i samme flate; skyggen av malingsstrøkene på veggen, malingsstrøkene på glasset og refleksjonen av mitt eget speilbilde på maleriet.

Jeg liker når det er et element av forvirring og usikkerhet i et arbeid – en slags tvil. Når flaten popper ut fra sin todimensjonalitet og begynner å eksistere som noe annet. Noe midt imellom.

Hvorfor ble du boende i Stavanger?
Her føler jeg meg hjemme. Jeg har familien min her, vind, vær, hav og strender – alt jeg trenger for å trives! Jeg lager bedre kunst når jeg trives.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Det er et oversiktlig miljø og byen er såpass liten at det ikke er langt mellom ide og gjennomføring. Min forrige separatutstilling «With Eyes Closed (self-portrait)» organiserte jeg selv i de utrolig fine lokalene til den gamle Hermetikkfagskolen her i byen. 

Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
Kulturjournalister som har kunnskap om, og en lokalpresse som virkelig synes at billedkunst er et viktig og interessant felt å dekke.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå er jeg i gang med å utforme en idèskisse til en utsmykningskonkurranse jeg er invitert til. Ellers er jeg jeg i en åpen fase på atelieret, hvor jeg maler, skriver, leser, lager skisser og prøver ut nye materialer og teknikker. Etterhvert skal dette arbeidet blant annet resultere i en separatutstilling ved Elephant kunsthall i Lillehammer til våren.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Ambisjonen er alltid å lage et kunstverk som for meg er enda mer interessant enn det jeg lagde sist.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Liv Tandrevold Eriksen! Hun slutter aldri å imponere meg i sitt arbeid. Hun jobber nitidig frem de mest fantastiske maleriene med flere lag av transparente strøk og fargeflater – i tillegg er hun i gang med noen underfundige og fine skulpturer som jeg er spent på å se når de blir ferdige.