Hva jobber du med?

Jeg jobber hovedsakelig med tekstil. De siste 4 årene med spesiell fordypning i digital jacquardvev. For den som ikke vet det er det datastyrt vev. Jeg liker utfordringen: man må kunne grunnleggende vevteknikker for at konstruksjonen skal bære samtidig som det åpner seg helt andre muligheter hvis du kan styre det hele digitalt. Man kan oppnå stor kompleksitet i utrykk på denne måten. Det hender at jeg lager installasjoner og videoarbeider også, men som oftest er det også knyttet til tekstil.

Hva inspirerer deg?

Jeg blir veldig inspirert av materialet. Hvis jeg ser noe som har begge deler: en interessant idé og samtidig godt gjennomført håndverksmessig kvalitet blir jeg veldig begeistret. Jeg lar meg også inspirere av uventede kombinasjoner: lyd og lys i sammenheng med tekstil, det taktile. Jeg følger med nysgjerrighet med på det som mine kollegaer jobber med, både i Norge og internasjonalt.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Jeg kan ikke unngå det tekstile, selve materialet i mitt arbeid. Det er kanskje ”ikke tidsriktig” å si at man er opptatt av det, men jeg er det. Jeg synes det er viktig å forstå og beherske dette godt for å kunne skape. Så er jeg opptatt av persepsjon. Jeg vil stille spørsmål hvor ekte er det man ser eller mener og bygger vevde flater i flere i lag, der det ene laget er veldig ofte avbildning av tekstil eller tråder eller referanse til tekstil gjennom mønster osv. De andre lagene kan være alt fra symboler til steder, situasjoner, menneskelige portretter, stemninger osv. Jeg kan kanskje kalle mange arbeider påbegynte fortellinger, der jeg vil at den som ser skal dikte videre.

Hvorfor ble du boende der du bor?

Jeg flyttet til Sogn og Fjordane ettersom jeg fikk vikariat som tekstildesigner i 2013 på tekstilfabrikken som produserer møbelstoff i Innvik. Etter det første året fant jeg ut at det var spennende, dessuten fikk jeg mulighet å jobbe med mine egne prosjekter og ble boende der (det har gått 4 år nå!). I dag jobber jeg ca 50% som tekstildesigner og resten av tiden på mitt eget verksted.

Hva er det beste med stedet?

Det er et lite sted med fantastisk natur, mange fine turområder, fjellene. Jeg har endelig lært meg å gå på ski. Det er godt miljø på slike små steder: mennesker tar vare på hverandre.

Hva savner du i ditt lokale kunstmiljø?

Kunstmiljøet her er lite, da det er store avstander i Sogn og Fjordane, men jeg ble godt kjent etter hvert med dem som jobber og bor her. Vi har Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde som er naturlig sted for oss kunstnere å samles, men det er klart det skjer mindre her enn i Bergen eller Oslo. Jeg savner Bergen og det pulserende kunstlivet der.

Hva jobber du med for øyeblikket?

For øyeblikket samarbeider jeg med min kollega Karina Nøkleby Presttun. Vi har laget en serie arbeider som nå vises på Hå Gamle Prestegård utenfor Stavanger.

Vi har iscenesatt oss selv og andre kvinner i en serie portretter laget med digital jacquardvev. Resultatet kan se tilsynelatende lett ut, men bak de store arbeidene ligger det massiv kunnskap om vev: bindinger, garn, fargeblanding – samt mange uker med digitalt arbeid.

Trådene får forskjellig rolle i ulike arbeider: i et arbeid kan det se ut som fremmede element som en ønsker å få fjernet, mens i et annet brukes de bevisst for å forandre utseende. Er det hud? Er det hår? Er det noe som tilhører kroppen, eller skal det vekk?

Jeg jobber med å få vist denne utstillingen på Gamle Ullvarefabrikken i Innvik i april.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

Jeg har mange tanker om hvordan man kan jobbe videre med jacquardvev, det er så komplekst at jeg føler jeg får stadig nye ideer. Jeg har lyst å jobbe med den vevde flaten på andre måter også: brenne vekk deler av tråder eller sy sammen stykker av stoff til tekstilkollasjer. Jeg ser frem til videre samarbeid med Karina også.

Jeg har også den ene foten i den digitale verden der er det også masse muligheter hvis man fordyper seg i programmering, sensorer og tekniske ting.

Jeg har en slags fornemmelse av at i måten den vevde flaten fremstår og er ”kodet” ligger det en slags universell hemmelighet (litt som DNA, hvis man kan sammenligne). Jeg drømmer å kunne løse det mysteriet en dag.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Karina N. Presttun da hennes arbeider inspirerer meg helt siden vi har studert sammen i Bergen. Men jeg tror hun har vært på VISP sine nettsider som månedens kunstner. En annen kunstner: Janne Nes – en fantastisk tekstilkunster som jeg ble bedre kjent med etter at jeg flyttet til Sogn og Fjordane. Jeg er begeistret for hvordan hun får romlighet i sine slørtynne tekstilinstallasjoner. Hun fortjener mer oppmerksomhet!

(Fotograf: Povilas Reklaitis)