Anna Ihle

Anna Ihle, «Lysende Fremtidsutsikter» 2018, videostill

Kritikersamtaler: Arve Rød om Anna Ihles «Lysende Fremtidsutsikter»

Arbeidets mening og monotone sved

Følgende overskrift slo mot oljehovedstadens aviskjøpere torsdag 13. september, dramatisk liggende over et firespalters bilde av Statfjord A-plattformen i Nordsjøen: «Snart går solen ned for Norges største pengemaskin». Man skulle nesten tro det var en planlagt del av Anna Ihles kunstprosjekt at hun figurerte på den samme forsiden av Stavanger Aftenblad, med en femmer på terningen fra avisas kunstanmelder, like over dagens hovedsak. Ihles utstilling «Lysende framtidsutsikter» på Rogaland kunstsenter handler nemlig og tilfeldigvis om samme problemkompleks som denne dagens dystre avisforside, og det stadig mer aktuelle spørsmålet om hva vi skal leve av etter «oljå». Ihle benytter denne økonomisk og sosialt akutte utfordringen til å dvele ved arbeid som sådan – hva arbeid er, hvordan verdier skapes, og i videre forstand også hva som gir mening i et liv.

Utstillingen er et arrangement av blåmalte gallerivegger og skillevegger og gulvbelegg hentet fra typiske kontormiljøer, som danner en fysisk og metaforisk ramme om utstillingens hovedverk, en dokumentarisk, reality-TV-inspirert video der Ihle prøver seg som gullgraver. Sammen med en gruppe venner drar hun nordover, til en elv i Nordland kjent for sine – om enn sparsomme – gullforekomster. På prøvende og klønete vis setter de fire i gang med vasking, med nyinnkjøpte vaskepanner i blå plast. Fargen er den samme som veggfargen i galleriet, og skal være den bakgrunnen som sterkest framhever gullet, skulle man være så heldig å finne det. Videoen er både underfundig, underholdende og langtekkelig, der man blir vitne til gjengens strabasiøse og amatørmessige omgang med både redskapene og naturelementene. Resultatet av gullgravingen er fire-fem bittesmå gullkorn som så vidt synes på en fingertupp.

Som en undersøkelse av arbeidets mening og monotone sved er Ihles utstilling både poengtert og satt på spissen. Den utfordrer tanken om arbeidet som samfunnsbærende system, forestillingen om kulturarbeidet eller det uklare begrepet «innovasjon» som «den neste oljen», og samtidig også tålmodigheten til oss som ser på. At den også blir en kommentar til jakten på de siste dråpene svart gull under havbunnen på norsk sokkel, etter en 40 år lang eventyrfortelling om velstand og økonomisk vekst, setter en mørkere tone til forestillingen om vår felles framtid.

 

Arve Rød

 

Anna Ihle, «Lysende Fremtidsutsikter» ble vist ved Rogaland Kunstsenter 3.september – 4.november, 2018.

Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 11.oktober, 2018. Panelet besto av, foruten Arve Rød, Liv Brissach og Siri Borge.

Arve Rød er kritiker og skribent. Han er utdannet kunstner fra Statens kunstakademi i Oslo, og har siden 2000 publisert tekster om kunst og kunstnere i en rekke aviser, tidsskrifter, bøker og utstillingskataloger. Rød har vært kunstanmelder i Dagens Næringsliv (DN lørdag) 2006-2012, og siden 2014 i Dagbladet, hvor han har en lengre spalte annenhver mandag. Spalten i Dagbladet tar sikte på både ordinær utstillingskritikk, og mer essaypreget tekst som søker å sette samtidskunsten i en både historisk og samfunnsmessig sammenheng. Rød har siden 2013 vært medredaktør i Norsk kunstårbok.

 
Les Siri Borge sin kritikk av Hanne Lippards utstilling ved Kunsthall Stavanger her