Renate Synnes Handal

Navn
Renate Synnes Handal

Kommer fra
Sotra utenfor Bergen. Vigra utenfor Ålesund.

Bor
Bergen

Utdannelse
Kunstskolen i Bergen, Bachelor i kunst på Kunst og Designhøgskolen og Master i kunst ved Universitet i Bergen. Årsstudium i Spansk språk og latinamerikansk kultur på Cuba og kunsthistorie ved NTNU.

Hva jobber du med?
Å gjøre verden til et bedre sted. Neida, men dette er det vanskeligste spørsmålet å svare på! Jeg kan sikkert si installasjoner med planter. Men disse inneholder forskjellige komponenter som video, lys, lyd, trestrukturer, tekst, performance, tegning, mat osv.

Det er faktisk litt sånn at jeg bare jobber; en time gitarspilling her, en uke med farge-koordinert spising der. Mye av tiden min går med til mer praktiske ting som å bære planter fra ett sted til et annet.

Hva inspirerer deg?
Nei, dette er det vanskeligste spørsmålet! For det legger til rette for en slags holdning om at jeg, Kunstneren, har en bank jeg kan oppsøke, Inspirasjonen, når som helst.

Sannheten er at jeg setter pris på veldig mange forskjellige ting- når noen syns karaoke er en god idé, lukten i mormor sin kjeller, en frase i en bok som ikke vil forlate hodet mitt, å være på veg hjem, å høre en ny yndlingslåt 20 ganger på rad, å plutselig forstå noe jeg ikke har forstått, å gå en tur på fjellet, en avsluttende kjærlighetserklæring i en romantisk komedie, en svett kveld på et ulovlig dansegulv, en plantes vilje til å leve videre…

Denne listen betyr for så vidt ingenting. Jeg prøver å lage tid til så mye forskjellig som mulig, og en plass mellom alt som foregår, vekslingen mellom stillstand og tempo, skjer det noe.  Men det er aldri sånn at jeg kan dra til mormor sin kjeller og «bli inspirert.»

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg sikter etter å fortelle historier om hvem vi er og hvordan vi lever nå, som jeg opplever er full av motstridende absurditeter. Hvorfor er det for eksempel slik at vi fyller våre hjem, hager, caféer, korridorer, kontorer og banker med så mange planter som mulig, samtidig som vi nyter godt av å opprettholde et system med minkende biologisk mangfold?

Etter hvert har jeg begynt å bruke planter som readymades, som beholdere for disse fortellingene. Det er noe humoristisk og mørkt som skjer når mellommenneskelige forhold eller teoretiske begreper diskuteres og poengteres med tilstedeværelsen av en plante. Den er helt underlagt oss, samtidig som den lett hadde vunnet over oss i en overlevelses-konkurranse. Det handler litt om språk, om makten som ligger i det, og ganske mye om kommunikasjon og relasjoner.

Master-prosjektet mitt «Suddenly, you complete me» var en video-installasjon, litt som et utdrag av en stue med en slags dokumentar som ble vist på en TV-skjerm. Der møtte vi en dame idet hun gikk til innkjøp av en plante-person, og innledet et samboerskap med denne. Hun søker å fylle et tomrom med en gjenstand hun ikke helt forstår, og har enorme forventninger som blir knust. Men i det minste er hun ikke ensom lenger.

Det handler i hovedsak om å utforske det politiske ansvaret vi som mennesker har, siden vi står fritt til å definere hvem og hva som anses som viktig eller uviktig i det vi bygger oss selv og vårt samfunn.

Hvorfor ble du boende i Bergen?
Studiene og sommeren 2014.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Siden jeg drakk kaffe til 5,- på Kafe Kafan i tenårene har jeg tenkt at denne byen viser en organiseringsevne utenom det vanlige. Om man, for eksempel, elsker å spille RISK, men kun på onsdager, finnes det helt sikkert en klubb for det. Og en rivaliserende klubb i Fana.

Nå har jeg holdt til her siden 2011, og jeg møter stadig nye fantastiske mennesker.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
365 dager Borealis-festival!

Hva jobber du med for øyeblikket?
Det er mange baller i luften akkurat nå. I juni viste jeg tre verk på utstillingen til Daniel Slåttnes «Vegetal Connections» på Galleri Nord ANX i Oslo og i juli skal jeg vise master-prosjektet mitt på Sommerutstillingen til Bakkertunet i Hjørundfjorden (Sunnmøre.) Sistnevnte er spesielt interessant for i forbindelse med  Bygdepride er årets tema kjærlighet i alle former.

Så har jeg fått meg jobb som kunstanmelder i Bergens Tidene, som jobber med å oppdatere hvordan kunstkritikken ser ut. Det er utrolig kjekt å få være med på det!

Utenom det kommer et samarbeidsprosjekt med Samuel Brzeski et sted her i Bergen, og et annet med Sunniva Innstrand og Mari Norddahl i Berlin. I tillegg har elektronika-eksperimentet jeg er med på, XXX Mensa, et sterkt ønske om å lage mer materiale. Det  har lagt litt på hyllen mens vi alle tre har vært ekstra skole-travel.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Dette defineres oftest av hvilke muligheter jeg kommer over. Akkurat nå står barndomshjemmet mitt på Solsvik og forfaller… Kanskje jeg kan redde det? Et slags reality tv-serie/vlog/interaktiv-performance/interiør-program, som kunne endt opp i et slags museum-hjem/residency/scene/samlingssted. Plantedamens drømmehjem, det hadde vært kult.

Jeg ser noen interessante likheter mellom reality-TV og kunst, som jeg ønsker å fordype meg mer i.
Reality-tvens problem med å dokumentere opp og nedturene i et liv, slik at man ender opp med å fake det. Jeg lurer på hvor mye vissheten om at jeg skal ta et ‘dokumentasjonsbilde’ styrer hvordan prosjekter materialiseres eller tanker genereres? Jeg mistenker at det er ganske mye, så ambisjonen (akkurat nå) er å finne ut av hvordan arbeidet og dokumentasjonen kan forenes.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Lett Anniken Hessen. Med tekstil, lys og video som materialer skaper hun kontemplative rom som legger til rette for konsentrasjon og stille ettertanke i et ellers manisk samfunn.  Jeg synes hun blander politikk og poesi på en nydelig måte.