Erik Friis Reitan: Teleportation #1

Bruksrommet

22.02.19 – 24.02.19

Teleportation #1
Erik Friis Reitan
Vernissage: Torsdag 21. februar kl 19.00
Åpningstider utstilling: Fredag 22. februar – søndag 24. februar kl 12.00-16.00

Erik Friis Reitan er invitert til Bruksrommet av Tove Kommedal. Reitan vil produsere en stedsspesifikk installasjon på bakgrunn i hans Ph.D.

Erik Friis Reitan – Teleportation
Ph.D. i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunstakademiet i Bergen, KMD/UiB

Doktogradsprosjektet Teleportation fokuserer på forholdet mellom fotografi og romlighet, og behandler fotografiet som et skulpturelt medium. Prosjektet vil lede fram til installasjoner hvor fotografiets virtuelle rom og betrakterens fysiske rom griper inn i hverandre. Arbeidene mine utgjør det jeg ofte kaller “analog virtuell virkelighet” eller “2.5D” – en slags mellomtilstand mellom fotografiets virtuelle todimensjonalitet, og den fysiske tredimensjonaliteten som preger installasjon og skulptur. Slik kan jeg peke på et spenningsfelt i forholdet mellom optisk og kroppslig persepson.

I prosjektet går jeg nærmere inn på forholdet mellom de to billedformene fotografi og kart. Kartet er et instrument som skaper orden i kaos, som lar oss navigere i verden, og som gjør naturens kompleksitet forståelig ved å oversette den til en systematisk kode – en glatt og lesbar overflate. Ikke ulikt det fotografiet gjør.

Fotografiet kan ses som en form for “teleportering” – en overføringsteknologi som knytter fysiske lokaliteter sammen. Ettersom begrepet teleportering stammer fra science fiction bruker jeg dette bevisst for å rette oppmerksomheten mot det nesten magiske i at fotografiet kan forflytte virkelighet fra spesifikke steder (gjennom det fotografiske avtrykket) til nye situasjoner, og omvendt, hvordan betrakterens bevissthet også kastes tilbake til det stedet fotografiet viser.

Vulkanske landskap fra ulike steder på jordoverflaten er foreløpig hovedmotivet for arbeidene. Lava er et tvetydig materiale som representerer både stabilitet og plastisitet. Som en del av jordskorpen representerer lava en grunnforutsetning for menneskelig eksistens, men utgjør også et glimt av magmahavet som eltes rundt i jordens indre, en liten flik av noe som er for stort og grenseløst til at at sanseapparatet vårt er i stand til å ta det inn over seg.

Prosjektet iscenesetter fotografiet som et paradoksalt medium. På ett vis åpner det verden for oss ved å bringe fjerne steder nærmere. Fotografiets tekniske egenskaper gjør det mulig å se mer enn vi klarer med sansene. Vi kan oppleve utsyn over fjerne planeter ingen har vært på, og se dypt inn i de minste mikrober og molekyler. På den annen side, hvis man sammenlikner opplevelsen av et sted med fotografiet av det samme stedet blir det tydelig hvor fattig fotografiet er i forhold til den kroppslige opplevelsen av å faktisk være der. En multidimensjonal virkelighet presses inn i et sanselig rom med færre dimensjoner (betraktningssituasjonen) og mange av dimensjonene går tapt på veien. Slik både forsterker og svekker fotografiet opplevelsen av verden for oss. Hvordan er fotografiet på denne måten med på å skape vår fysiske virkelighet? Hvordan former fotografiet rommet kroppene våre lever i?

Erik Friis Reitan er Ph.D. stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunstakademiet i Bergen (UiB). Han har fra tidligere Master i Kunst fra Kunstakademiet i Trondheim og Bachelor i fotografi fra Kent Institute of Art & Design, Storbritannia.

Arbeidene hans befinner seg i grenselandet mellom fotografi og installasjon, og undersøker forholdet mellom blikk, romlighet og kroppslighet. Fotografiske overflater benyttes som et råmateriale for å skape skulpturelle installasjoner i gallerirommet. Slik oppstår grensetilstander mellom kroppslig og optisk sansning, hvor forholdet mellom natur, teknologi og persepsjon settes under lupen.

Friis Reitan har produsert flere utstillinger og utsmykninger, deriblant separatutstillingene Pleinair og Erik Friis Reitan. Nylig deltok han i utstilligen Dweling Pluralities under Kochi-Muziris biennale i India.

Han har mottatt flere stipender, deriblandt 3 årig arbeidsstipend for yngre kunstnere fra Statens Kunstnerstipend, og har også jobbet som kurator, kritiker og universitetslektor i fotografi.