Anne Knutsdatter Wille

Navn:
Anne Knutsdatter Wille

Kommer fra:
Ytre Arna

Bor:
Ytre Arna

Utdannelse:
Jeg gikk på Vestlandets Kunstakademi fra 1980 til 1986 med ett års avbrudd mens Akademiet var stengt for å spare penger til oppussing og innflytting i de nye lokalene i C. Sundtsgate.

Hva jobber du med?

Jeg arbeider med tegning, maleri/materialbilder og modellering av små skulpturer.

Hva inspirerer deg?

Musikk, litteratur, fargesammensetninger i naturen og ellers, former som dannes av for eksempel lys og skygge, og av andre billedkunstnere og deres verk. Alt som treffer noe i meg.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Jeg har arbeidet med tegning og maleri gjennom hele kunstnerskapet. De utfyller hverandre på den måten at maleriet kan utrykke ting som ikke tegning kan og vice versa.

Begge uttrykkene er for meg intuitive, jeg setter en blyantstrek eller et penselstrøk på underlaget og ser hva som skjer. Jeg starter gjerne med handlinger som kan virke tilfeldige. Jeg har ikke nødvendigvis et tydelig eller bestemt bilde av resultatet på forhånd, men lar form og farge og ting som oppstår styre den videre utviklingen. Underveis oppstår valgene: blått eller gult her? Trengs det mer skygge? Hvordan vil denne formen uttrykke seg om jeg strammer den opp i kantene? Slike avgjørelser, hundrevis, er med på å få bildet til å tre fram.

Tegningene handler mye om mennesker og menneskelige relasjoner. Jeg tegner ofte barn. Som barn har vi oftere nærmere kontakt med oss selv enn vi har som voksne. Som barn får vi innfall og setter dem ut i livet. Som barn tenker vi konsekvenser på en annen måte enn vi gjør som voksne.

Jeg har malt meg gjennom mange faser. I noen år var materialiteten det viktigste.  Containere, garasjer og nedrivnings/oppussingssteder var nyttige for å finne materialer med spor etter bruk. Biter av isopor, stålplater, glass eller trematerialer ble montert sammen og malt, tegnet hugget i eller brent. Jeg kunne starte med tre-fire biter og montere på flere etter behov. Ett av arbeidene besto av 23 biter som jeg hadde malt på blant annet med tjære og som viste seg aldri å tørke. Disse materialbildene/maleriene var neddempet i fargebruken. Jeg brukte stort sett svart, brunt, hvitt og enkelte innslag av rødtoner. Rundt 2000- tallet ble materialiteten i flaten mindre framtredende og jeg begynte å bruke et større fargespekter.

”Me” er en serie på 8-9 malerier på 240 × 120 cm. fra 2001-2003 da jeg begynte å ta i bruk flere farger.

De siste årene har jeg malt på trefiberplater. De tåler hard behandling og kan skrapes og hugges i for å få fram strukturer. Platene kan monteres sammen til flater som bare begrenses av veggene i atelieret. Jeg liker å stå foran flater på 2,5 × 5m. og male et slags rom eller scene som betrakteren kan ”gå inn i” med sine erfaringer.

Jeg holder også på med et prosjekt med modellering av små menneskefigurer i plastelina. Disse figurene er sterkt beslektet med tegningene mine av barn. Jeg likte å modellere som et avbrekk i andre aktiviteter, så jeg fortsatte. Nå har jeg laget flere hundre som kan settes sammen i utallige situasjoner og ettersom hvordan rommet er der de skal stilles ut.

Parallelt med figurene har jeg arbeidet med maleri/materialbilder.

Hvorfor ble du boende i Bergen?

Fordi Bergen er min by. Her er alt jeg ønsker meg og trenger. Familie, venner, kolleger og det fantastiske, skiftende været.

Hva er det beste med miljøet og byen?

Folk er hyggelige her, og kunstnerkollegaene mine er åpne og hjelpsomme.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

Jeg går sjelden på byen, men savner et sted som Grand Kafe som var et fantastisk samlingssted for kunstnere etter utstillingsåpninger på 70 og 80-tallet. Et sted å snakke kunst med kollegaer slik Linda Soh Trengereid snakket om høres veldig bra ut. Litt på siden: Hvor er det blitt av kunstomtaler og kritikk i bergenspressen? Hva tenker pressen med om sitt ansvar overfor billedkunstfeltet? For å oppdra og informere et potensielt kunstpublikum har pressen et udiskutabelt ansvar som bergenspressen i lang tid har unnlatt å ta. Kunstkritikk, Kunstforum, andre nettsteder og nå også flere av Oslo-avisene er gode steder å hente informasjon for kunstnere, men for bergenspublikumet er det naturlig å hente opplysninger om kunstlivet i byen fra lokalpressen. Og i avisene eksisterer vi ikke.

Hva jobber du med for øyeblikket?

Jeg jobber dessverre ikke for øyeblikket pga. frozen shoulder på begge sider. Det er veldig vondt og bevegelseshemmende.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

Nå venter jeg på at utsmykningen min på den nye barneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus skal komme i gang. Jeg har levert datafilene til firmaet som skal trykke på glass. Det blir noen turer til Oslo for å følge med på prosessen underveis, det gleder jeg meg til. Til høsten skal Brit Bøhme, Grethe Unstad og jeg stille ut sammen på Svalbard. Vi tre har nettopp åpnet hver vår utstilling i Sandnes Kunstforening/KinoKino. Og drømmen: Bli frisk og kunne arbeide lange uavbrutte dager med mange nye prosjekter og utstillinger.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Det er mange som fortjener det! Brit Bøhme og Grethe Unstad som jeg samarbeider med om utstillinger og så synes jeg Øyvind Pål Farstad gjør fine og morsomme ting.