Hva jobber du med?

Jeg jobber først og fremst med figurativ skulptur og installasjon i ulike materialer, men også noe med tegning og maleri.

Hva inspirerer deg?

Mennesker og andre skapninger jeg møter, bøker jeg leser, musikk jeg lytter til, sjøen, innfall, møter, minner, drømmer, hva som helst.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Uttrykket er i hovedsak figurativt, metoden er intuitiv. Jeg jobber alltid ut fra en ide i form av et mentalt bilde, det ferdige uttrykket kan være tett opptil eller helt forskjellig fra det opprinnelige bildet. Tematisk dreier verkene mine seg stort sett alltid om mennesket som biologisk og mytologisk skapning. Jeg er interessert i hva som gjør oss til mennesker, den tilsynelatende innebygde paradoksaliteten i vårt vesen, vårt forhold til oss selv og til den verdenen vi er en del av. Med dette litt generelle utgangspunktet, fordyper jeg meg i det som i øyeblikket interesserer meg. Ofte resulterer fordypningen i serier eller grupper av skulpturer med lignende uttrykk. Uten at det har vært en bevisst avgjørelse fra min side, er motivene mine nesten alltid kropp, menneske, dyr eller kombinasjoner mellom disse.

Det siste halvåret har jeg jobbet med en serie i porselen, som tar utgangspunkt i den noe kitchy nipsestetikken. Jeg liker å leke med grensene mellom høy- og lavkultur, og jeg gleder meg over å endre nipsens lavkulturelle status ved å trekke den inn i kunstrommet. Selv om nipsgjenstandens funksjon er rent dekorativ, kan den også være et følelsesmessig og kulturelt ladet objekt. Hjemmet er visningsrommet, og det vi velger å stille ut der kan være en måte å fremheve eller dekke over hvem vi er eller hvem vi ønsker å fremstå som. Figurinene mine er forankret i min oppvekst i Nord-Norge, i et bygdemiljø der det man velger å snakke åpent om og det som faktisk hender er to fundamentalt ulike virkeligheter. De kan ved første øyekast fremstå som rent dekorativ nips, men ser man nærmere på dem, har de gjerne et mørkt eller humoristisk tilsnitt.

Jeg jobber gjerne med flere prosjekter parallelt, som kan variere både i uttrykk, størrelse og tematikk. Denne variasjonen er en vesentlig del av arbeidsprosessen, både på det direkte, fysiske og det intellektuelle planet.

Materialene jeg jobber med er viktige for meg, og det har etter hvert blitt mer og mer leire. Jeg er utrolig glad for at jeg rakk å få en bachelor i keramikk før den muligheten forsvant i Bergen. Det å virkelig fordype seg i et materiale og lære det å kjenne på godt og vondt over tid har vært avgjørende for den kunstneriske utviklingen min, selv om jeg også setter pris på å arbeide med andre materialer.

Leiren bærer i seg evnen til vesensforandring der materialet i seg selv blir meningsbærende gjennom sin representasjon av flere verdener. Dette blir tydelig gjennom materialets historiske bakgrunn, dets tette mytologiske tilknytning til menneskekroppen, samt dets spennvidde innenfor mulighetene til form, endring av form og mangel på form. Leiren kan spores fra ulike skapelsesberetninger via eksklusive kinesiske serviser og rett ned i de glaserte porselensklosettene våre. Denne tvetydigheten interesserer meg og jeg liker å leke med den i mine arbeider, både gjennom ideer, prosess, form og sjanger. Det er noe helt grunnleggende, noe urmenneskelig ved å grave i bakken, rive opp en svart klump og klappe den sammen til en form. I tillegg er fersk, våt leire er et materiale med helt spesielle fysiske kvaliteter. Det er veldig direkte i måten det relaterer til menneskekroppen, det bøyer og former seg etter den minste bevegelse.

Hvorfor ble du boende i Bergen?

Først og fremst fordi jeg trives godt her. Byen har det meste av tilbud en kan forvente i en by, i tillegg til at naturen er rett utenfor døra. Bergen har også et aktivt kunstmiljø og kommunen driver en bevisst satsing på billedkunst, som er gode grunner til å bli. Så det at jeg av familiære årsaker uansett blir værende her de neste 10-15 årene er i grunnen ikke så verst.

Hva er det beste med miljøet og byen?

Jeg opplever kunstmiljøet i Bergen som aktivt og engasjert, med takhøyde og rom for eksperimentering. Når det gjelder byen, føler jeg meg etter sju år fortsatt litt som en turist her, jeg oppdager stadig vekk nye steder og sider ved byen. Og nærheten til naturen er veldig viktig for meg både som privatperson og som kunstner.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

Håndverket mitt er viktig for meg, og som figurativ skulptør savner jeg å diskutere det jeg gjør med likesinnede. Det er mye bra å si om kunstmiljøet i Bergen, men det bærer preg av at de fleste kunstnerne her er utdannet ved den samme institusjonen. Kunstmiljøet er lite, de fleste kjenner de fleste, som kan være både bra og litt begrensende.

Hva jobber du med for øyeblikket?

Etter mastereksamen etterfulgt av to utstillinger, har jeg for øyeblikket en kort og etterlengtet ferie. Så snart den er over, går jeg i gang med å flytte ordentlig inn og komme i orden i mitt vakre atelier i Blomsterdalen.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

I nærmeste framtid kommer jeg til å leve som deltidsnomade, med 50-60% av tiden i Bergen og resten på landet, på en gård i Kvinnherad. Ambisjonene mine både på kort og lang sikt er å leve av å være kunstner og skribent, i tillegg til diverse småjobbing. Jeg trives med bevegelse og variasjon, og har med få unntak vært frilanser hele mitt voksne liv. Dette er en tilværelse jeg ønsker å fortsette med.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Kenneth Stordalen, fantastisk dyktig håndverker og kunstner. Spesielt installasjonene hans har jeg virkelig sans for.