Navn:
Anja Ulset
Kommer fra:
Straumsneset, Nordmøre
Bor:
Nordnes, Bergen.
Utdannelse:
Jeg gikk et år på kunstfag ved Sund folkehøgskole, så to år på Nordland kunst og filmskole i Kabelvåg, etterfulgt av fem år på kunstakademiet her i Bergen.
Hva jobber du med?
Tegning, foto, tekst, fanziner, installasjon.
Hva inspirerer deg?
Bøker. Transport. Det å sitte på et fly, buss eller tog, og ikke skulle gjøre noe spesielt. Det er ofte da jeg får ideer, eller når jeg egentlig skal sove. Så jeg har alltid en notatbok og penn med meg. Fotball, både det å spille og å se på. Film og serier. Fjell. Tilfeldigheter. Ting jeg finner og tar bilder av. Det å gjøre ting som ikke har direkte med kunst og gjøre er givende. Så jeg må ikke nødvendigvis være på atelieret for å jobbe. Jeg kan like godt gå en dag i fjellet.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg skriver mye, og det er ofte slik jeg starter opp med et nytt prosjekt. Og når jeg skal lage en utstilling, tar jeg utgangspunkt i det stedet det skal stilles ut. I utstilingen Norsk Jord på ROM i Oslo i 2014, lagde jeg en arkeologisk utgraving rett utenfor inngangen til galleriet, og en utstiling med en publikasjon inne. Jeg jobber ofte spontant, og mye forandrer seg underveis i prosessen. Helt siden jeg var student på akademiet har jeg drevet med fanziner og publikasjoner, og jeg lager som regel en trykksak til hver av utstillingene mine. Jeg liker å gjøre samarbeidsprosjekter med andre, og gjerne på tvers av kunstformer. Fanzinen “Ikke til hjemlån” lagde jeg i samarbeid med tre forfattere, min søster Mari Ulset, Kjersti Rorgemoen og Agnes Ravatn. Fanzinen kom med 13 utgivelser, og ble senere gitt ut i bokform på Samlaget. Senere gjorde jeg og Mari et prosjekt som het Distribusjon, hvor alle som abonnerte på det, fikk noe tilsendt i posten hver måned. Selv om jeg jobber med mye forskjellig i dag, så er tegning noe jeg holder på med hele tiden, enten som skisser til nye prosjekter, eller som selvstendige arbeid.
Hvorfor ble du boende i Bergen?
Jeg flyttet mye i årene før jeg kom til Bergen, og hadde i grunnen bestemt meg for å bo et sted i fem-seks år når jeg var ferdig på skolen i Kabelvåg. Planen min var egentlig at det stedet skulle være Trondheim, men så var det i Bergen jeg kom inn. Samtidig kom søsteren min inn på skrivekunstakademiet her, og flere venner flyttet til byen på samme tid, så det kjentes veldig riktig ut når jeg kom hit. Etter at jeg ble ferdig utdannet fikk jeg atelierplass på Bergen Ateliergruppe, og det å ha et bra atelier, sammen med en fin gjeng med kollegaer, er en av grunnene til at jeg ble her. Ellers så er kort vei til fjellet og sjøen en god grunn til å bli boende.
Hva er det beste med miljøet og byen?
Det beste med miljøet er folkene i det, og at det skjer så mye hele tiden.
Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
Jeg kan ikke si at jeg savner noe spesielt. Det som er fint med Bergen er at om man savner noe så kan man sette i gang og lage det selv.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg skal akkurat til å sende et verk som skal være med på en utstilling på Tegnerforbundet nå i januar. I mars skal jeg ha en utstilling på Steinkjer kunstforening, så det kommer jeg til å jobbe mye med fremover. Samtidig holder jeg på å fullføre boken Berlin Art Guide. I mai og juni skal jeg være på Nordisk kunstsenter i Dale i Sunnfjord, hvor jeg skal jobbe med en separatutstilling jeg skal ha på Tegnerforbundet neste år. Jeg er også med i et prosjekt som heter Smak av bok, med ni andre kunstnere. Resultatet av dette vil blant annet stilles ut på Visningsrommet USF i august og på Stormen i Bodø i november. Og så har jeg begynt et foto-samarbeid med den irske kunstneren Martin Boyle. Så jeg har veldig mye å gjøre fremover.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg skal begynne å jobbe med 16mm-film til utstillingen på Tegnerforbundet, og har planer om å lære mer om det i løpet av året. Ellers så håper jeg på å få tid til å gjennomføre alle de andre planene jeg har. Og å reise på flere residencyer fremover. De jeg har vært på til nå, har vært veldig givende.
Til slutt: Hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg vil nevne to, Sara Santos og Ana Rita António, som hadde en veldig bra utstilling på Bergen kjøtt i desember.