Anne Kari Amstein

Navn:
Anne Kari Amstein

Kommer fra:
Sveits, Lofoten og Oslo.

Bor:

Oslo.

Utdannelse:
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.

Hva jobber du med?
Materialbasert kunst: Jeg jobber med håndlaget papir/fiber og lager romlige installasjoner. I arbeidsprosessen gjør jeg bruk av en sanselige og håndverksmessig tilnærming som ligger i tekstiltradisjonen. Jeg jobber også med abstrakte tegninger som jeg skjærer ut.

Hva inspirerer deg?
Jeg blir inspirert av reiser, musikk som setter i gang en følelse, litteratur, naturen, spesielt det som beveger seg i havet, motsetningene mellom det skjøre og det sterke, det ekspressive mot det kontrollerte. For tiden er jeg opptatt av kunst som har både det ekspressive og det finstilte, rabalder og stillhet, det finner jeg mest i maleriet.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Arbeidene mine er metaforer for ordløse fortellinger, hvor mennesket og natur står i sentrum.
Jeg henter inspirasjon fra naturen, men verkene er på ingen måte et forsøk på å etterligne noe i naturen. Jeg er ute etter en stemning, følelse eller opplevelse, og søker å komme i kontakt med det ikke språklige. Jeg søker en fysisk tilstedeværelse gjennom materialet, og hvordan det brukes, og tenker fysisk kontakt som en vei til mental kontakt.

I mitt kunstneriske arbeid undersøker jeg det monumentale mot det intime. Motsetninger, farger, størrelser og materialet er viktige omdreiningspunkt. Jeg jobber med kontrasten mellom uroen jeg finner i det sårbare og oppløste, og roen i det gjentagende, og søker å komme nærmere disse to størrelsene.

Jeg er opptatt av å gi arbeidene en fysisk tilstedeværelse, det organiske og taktile er viktig. Arbeidene har klare referanser til tekstil, hvor rytme og bevegelse danner mønstre, og hvor det bevegelige og taktile er en del av uttrykket. Teknikken er viktig for innholdet. Papirmassen produserer jeg av avlagte tekstiler og plantefibre i en spesialmaskin (Hollender) for nedbrytning av fibre. Jeg benytter en teknikk som er den kineserne benyttet, for over to tusen år siden, for å fremstille papirmasse. Jeg kjører tekstilene gjennom maskinen til det blir en flytende masse. Massen farges inn i ønsket farge før jeg lager papir. Det ferdige papirarket deler jeg opp i smale remser. Papirremsene blir sydd sammen, slik at de danner et nettverk, og hver søm etterlater seg flere tråder. Trådene blir liggende som nerver eller spinn over flaten, og refererer til en kroppslig nærhet. Arbeidsprosessen er tidkrevende, og det er tid til å la tankene flyte fritt. Jeg forestiller meg at trådene som flyter over flaten blir en oppsamlingsplass for minner og tanker.

Hvorfor ble du boende der du bor?
I 1993 flyttet vi til Kunstnerboligene på Bøler, som ligger ca. 20 minutter fra Oslo sentrum. Jeg har min utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo og har mitt nettverk her og har egentlig aldri tenkt at jeg skulle flytte herfra.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det beste med å bo i Kunstnerboligene er at vi har atelier hjemme, kollegaer tett på og skogen rett utenfor døra. Det betyr veldig mye for meg å ha naturen rundt meg. Jeg bruker mye tid i skogen, å gå er en god måte å la tankene flyte fritt. Jeg liker å bo landlig, men samtidig ha lett tilgang på byen. Det Oslo har å tilby på kunst og kulturfeltet er veldig viktig, det kan jeg ikke tenke meg å være uten.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
På Bøler finnes ingen møteplasser for kunstnere eller generelt for menneskene som bor her, det hadde vært fint om det var det.
Det jeg savner i kunstmiljøet i Oslo er gallerier som tar inn tekstilrelatert kunst, det er det ikke så mange som gjør.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå jobber jeg med å ferdigstille utstillingen til Galleri Christinegaard i Bergen, som jeg skal ha sammen med min mann Glenn Pedersen og min sønn David Amstein. Vi jobber alle tre med natur som utgangspunkt, men med veldig ulik tilnærming.

Utstillingen åpner 23.april. Der skal jeg vise et prosjekt jeg har kalt «Møt en korall», som jeg har jobbet med over en treårsperiode. Tittelen «Møt en korall» er en invitasjon inn til verket, men den er også nært forbundet til naturen. Naturens vekstprosesser, oppbygging og nedbrytning er tematiske utgangspunkt. Denne kontinuerlige og foranderlige vekst- og forråtnelsesprosessen er en påminnelse om det forgjengelige, om livets sårbarhet og styrke. Prosjektet består av tre verk som er laget av håndlaget papir og søm, som beskrevet ovenfor.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Å jobbe med kunst er livet mitt, det er en måte å være i verden, så det vil bare fortsette.
Jeg jobber mer intuitivt enn før og tenker å følge den retningen. Jeg liker at ting oppstår underveis, samtidig bygger alt på tidligere erfaringer.
Jeg har samarbeidet med Gabriella Göransson om flere utstillinger de siste årene og vi fortsetter samarbeidet.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Mine medutstillere, Glenn som jobber med maleri og skulptur, som er laget i papir og David som tegner en reise i landskap, som er satt sammen av et konglomerat av fabler, kjente bildet fra kunsthistorien og ornamentikk.