Hva jobber du med?
Maleri med innslag av fotografi og tekst, samt litt installasjoner/skulpturer.
Hva inspirerer deg?
I hverdagen motiveres jeg av livet på atelieret. Det asketiske livet der som kunstner er ganske magisk for meg og jeg trives godt i ensomheten med å jobbe på med verk mot utstillinger aleine. En rik hverdag med både oppturer og nedturer i prosessen mot kunst som forhåpentligvis trykker litt. Jeg motiveres også av at samtidskunsten gir oss et rom til å stille spørsmål om verden vi lever i, på en åpen, filosofisk og poetisk måte. Samt hvordan samtidskunsten opererer på både et verbalt og non-verbalt plan på én og samme tid.
Det jo lett å bli deprimert av ståa i verden i dag, med en ditto mistro til veldig mye, men oppi det økende kaoset har egentlig troen min på billedkunstens rom som noe vesentlig og unikt bare blitt sterkere. Samfunnet trenger kunstens skråblikk på livet her på jorden.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Maleri er den prefererte metoden i arbeidet mitt. Jeg tar i bruk forskjellige maleriske teknikker, og inkorporerer fortellende elementer som bilder, foto, tekst m.m. for å manipulere maleriets lerretsflate mot noe som interesserer meg. Arbeidene refererer tematikker som tiden vi lever i, historiske hendelser, tendenser, vibrasjoner i samfunnet og menneskelige opplevelser. Jeg søker også etter en gylden balanse mellom det konseptuelle og det maleriske i verkene mine. Ellers tenker jeg ofte at samtidsmaleriet har en «observatørrolle» hvor gjenklangen av alt rundt blir en del av verkene. Observatørrollen kunstneren inntar peker jeg f.eks. på i papirverket «The Painter as Voyeur» (2022).
Bruken av ord og tekst i billedflaten har alltid vært viktig i oppbygningen av verkene mine og et eksempel på dette er maleriet «Bread and Roses» (2017). Ved første øyekast er dette et maleri i abstrakt tradisjon, men i venstre hjørne er det malt et parti i A4-størrelse med teksten «BREAD AND ROSES» – en trompe l’oeil som imiterer en printerutskift på lerretsflaten. Teksten er løftet frem fra frasen «..gi oss brød, men gi oss også roser..» fra en tale under en amerikansk tekstilarbeiderstreik i 1912. Ved å implementere teksten inn i verket ønsket jeg å komplisere maleriet gjennom flere lag og trekke frem en kamp som ikke er over; kampen for anstendige levekår og forhold for alle.
Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg kunne gjerne bodd nedover i Sentral-Europa da jeg har vært mye i Tyskland og Belgia de siste årene og tiltrekkes av kunstnerlivet der. Men både tilfeldigheter og valg gjorde at jeg nå bor på Ekely i Munch sin gamle hage. Dette er et fint sted for både meg som kunstner og barna mine. Men jevnlige reiser utenlands og opphold på Hallingskarvet er like viktige i prosessen mot arbeidene som byen jeg bor i.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det beste med Oslo er arbeidsroen og tryggheten, samt gode kunstnerkollegaer og venner som kjører på med sitt innen kunst og kultur.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg savner en følsomhet i Norge for at livet i verden er hardt for svært mange, og med denne manglende sensitiviteten følger også en skjev forståelse av kunstens rolle i samfunnet. Jeg opplever også at vi har for få kunstinstitusjoner som virkelig tør å gå forbi det som er trygt og kjent, og som lar utstillingene åpne opp for nye stemmer og nye perspektiver. Ofte velges det i praksis det som er mest forutsigbart, eller godt etablert, framfor å satse bredere på kunstnere som kan snakke til tiden og menneskene rundt oss. Man kan kanskje si at institusjonene ikke alltid møter kunstens stemme for det den faktisk er – med den sensitiviteten og funksjonen kunsten potensielt kan ha i samfunnet.
Jeg savner også litt frekkere kunst. Elisabeth Haarr hadde evnen til å være både estetisk og konfronterende i verkene sine, og jeg kommer til å savne hennes kompromissløse holdning til det å lage billedkunst og til det å være billedkunstner.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jobber mot utstilling ved Galleri K i Oslo og utstilling ved DOD Gallery i Köln. Også så gleder jeg meg til residency-opphold ved Skandinavisk Forenings Kunstnerhus i Roma og ved Centre for Contemporary Art in Mallorca (CCA Andratx).
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Fortsette mitt maleriske prosjekt og delta i kulturlivet gjennom utstillinger. For øyeblikket har jeg begynt å lære meg bronsestøp og i den kommende utstillingen i Köln skal jeg for første gang vise noen bronsearbeider/installasjoner sammen med maleri.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Ønsker meg en stor og frekk utstilling med Lina Viste Grønli her i Oslo, akkompagnert med en fyldig monografi om kunstnerskapet hennes. Jeg er glad i hvordan hun tenker. Og så synes jeg Lotte Lovise Berge Brøndbo sine maleri er rare på en fasinerende måte, litt på samme måte som Joronn Sitje som jeg aldri blir klok på.