Aurora Solberg

Navn
Aurora Lund Solberg

Kommer fra
Nesodden

Bor
I Bergen

Utdannelse
2013 – 2017 Master i kunst, Kunst og designhøgskolen i Bergen/ KMD
2014 – 2015 Praktisk-pedagogisk utdanning, KHiB
2010 – 2013 Bachelor i samtidskunst, Kunstakademiet i Trondheim
2008 – 2010 Kunstfaglig utdanning, Einar Granum Kunstfagskole

Hva jobber du med?
Maleri! Jeg har vært innom mange teknikker : olje, akryl, installasjon, video osv. Til slutt landet på den morsomste og mest spennende teknikken av dem alle: vannmaleri.

Hva inspirerer deg?
Farger er kanskje det som inspirerer meg aller mest.
Fargenes samspill i naturen, i arkitekturen og i kunsten. Jeg elsker å studere nyansene av grønt i fjellsiden en vårdag, fargene i skyenes skygge eller hudens varme og kalde toner.
Og så er det fargene i arbeidet da – pigmentene, fargeblandingen, fargekomposisjonen.
For meg er det veldig viktig å kjenne glede, nysgjerrighet og interesse for arbeidet. Derfor har jeg brukt mye energi og tid på å lage meg noen rammer og finne de materialene som vekker dette i meg. Akvarellens uforutsigbarhet, papirets bevegelighet, og fargene slutter aldri å interessere, inspirere og glede meg!
David Hockney har vært og er en viktig kunstner for meg. Måten han tolker naturen på og uttrykker den gjennom fargene helt fantastisk. Også elsker jeg hvor begeistret han er for jobben sin!

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg ønsker å skape et visuelt rom der betrakteren kan kontemplere over- og miste seg selv i det ordløse. Jeg vil gi en inngang til en annen – og dypt personlig – verden som både er fantasi og virkelighet.
De siste årene har jeg fordypet meg i vannmaleriets teknikker, materialer og uttrykk. Etter hvert har jeg opparbeidet meg en betydelig fingerspissfølelse for hvordan vannmalingen oppfører seg, noe som har ført meg i retning av et uttrykk hvor motiver får vokse fram fra malingen selv.

Høsten 2018 reiste jeg på residency til Studio Kura i Japan, som resulterte i utstillingen “Fukt / 湿度 / Moist” på Itoshima International Art Festival.
Her begynte jeg å jobbe med teknikker og materialer hentet fra Japansk tradisjonelt maleri. Pigmentene er svært lysende og fargesterke, noe som er med på å bygge opp intensiteten i maleriet. Teknikken skiller fra den vestlige tradisjonen i utøvelse, materialer og fargebruk.
Det å jobbe med denne teknikken førte til en eksplosjon av inspirasjon og skaperglede, og satte fart på det prosjektet jeg har jobbet med siden den gang: maleriserien ”Biotop”. Det er en rekke malerier i stort sett samme format: 56×76 cm.
Maleriene utvikler seg gjennom flere lag med maling på papir. I begynnelsen handler det om å la pigmentene og vannet finne sin egen vei over papiret. Abstrakte og naturliknende former trer fram. Disse spinner jeg videre på med penselen, slik at mer konkrete former oppstår. Maleriene er ikke direkte avbildninger av motiver eller landskap – de forteller heller om min sanselige opplevelse av verden rundt meg, eller en drøm om noe som ikke finnes enda.

En stor del av arbeidsmetoden min som kunstner går dessuten ut på å sette meg selv i situasjoner der intuisjonen får fritt spillerom, slik at jeg kan være i kontakt med det ikke-språklige og ukritiske. Hvor jeg er, både fysisk og mentalt, vises tydelig i arbeidene mine. Et eksempel er ”Biotop (fukt)”, som ble malt i Japan. Fargene fikk en annen karakter, ikke bare pga andre materialer, men også pga varmen, fuktigheten, maten og naturen. Alt virket inn, også lenge etter reisens slutt.

I tillegg til å kontinuerlig jobbe med ”Biotop”-serien, har jeg det siste året jobbet med et utsmykningsoppdrag for Bybanen i Bergen. Våren 2020 ble jeg invitert til å smykke ut 21 glassplater innvendig i taket på vognene. Syv av maleriene i ”Biotop”-serien ble scannet, bearbeidet (minimalt) digitalt, og skal så printes ut på en folie som igjen festes på de gjennomskinnelige glassplatene. Lyset bak platene vil få fargene og formene til å komme enda mer til syne.

I forhold til et gallerirom – hvor man kommer inn med høye forventninger, og som kan oppleves skremmende for mange – er en bybanevogn heller et frirom, et sted man kanskje ikke forventer å se kunst. Det er spennende å tenke på hvordan dette rommet kan ha potensiale for en mer spontan og overraskende kunstnerisk opplevelse. Jeg har strebet etter å skape noe som kan stimulere til kontemplasjon, fantasi eller meditasjon. Det er viktig for meg at arbeidet – som skal strekke seg gjennom hele vognens lengde – kan sees som et helhetlig verk. Samtidig har det vært viktig å jobbe med hver enkelt seksjon som en selvstendig komponent.

Hvorfor ble du boende i Bergen?
Kjærligheten, fast jobb, det gode kunstmiljøet og atelierfelleskapet. Og nærhet til havet og vill natur!

Hva er det beste med miljøet og byen?
Menneskene så klart! Jeg synes jeg har så gode, åpne, rause og dyktige kollegaer og venner. I tillegg er jeg så heldig å jobbe på Biblioteket på fakultet for kunst og design, og der får jeg virkelig innsyn i hva studenter og lærere, kunstnere og designere i byen holder på med.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Flere muligheter for å sende inn søknad om utstilling til ulike gallerier og visningsrom!

Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå prøver jeg å få malt så mye som mulig i atelieret.
I November skal jeg delta i en utstilling sammen med Grethe Unstad og mange andre spennende kunstnere på Tou scene i Stavanger. Det gleder jeg meg veldig til! Jeg har vært fan av Grethe lenge, så dette føles jo som å komme seg opp og frem i verden.
I tillegg venter jeg spent på resultatet av utsmykningen for Bybanen!
Også skriver jeg så klart på hundre søknader.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg synes ambisjonene mine endrer seg for hvert år som går, egentlig. Men helt overordnet er jo målet å leve et godt liv med mye frihet, god økonomi, spennende oppdrag og reiser, utstillinger og aller viktigst : ha masse tid til å jobbe i atelieret. Jeg vil jobbe hardt for å holde arbeidet interessant for meg selv, ved å videreutdanne meg, reise og fordype meg i maleriet.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg synes multikunstner og geni Kristine Marie Aasvang hadde fortjent mye mer oppmerksomhet. I tillegg til å være en dyktig billedkunstner, driver hun med lyd, performance og musikk. Hennes billedverden er så mystisk og storslått og underlig, og berører meg veldig. Stemmen hennes er av en annen verden!
Hun spiller både solo og med bandet The secret sound of Dreamwalkers. Snart gir hun ut en rykende fersk soloskive: Feme Sole!