Azar Alsharif

Navn
Azar Alsharif

Kommer fra
Iran/Norge

Bor
Bergen

Utdannelse
Universitetet i Bergen, Nordland Kunst- og Filmfagskole, Kunst- og Designhøgskolen i Bergen

Hva jobber du med?

Jeg jobber med collage og skulptur som hovedsakelig tar utgangspunkt i funnet eller appropriert materiale. Dekonstruksjon og komposisjon. Materialet er gjerne bilder eller gjenstander som treffer meg emosjonelt.

Hva inspirerer deg?

Det kan være alt fra gamle dagbøker, popmusikk, ønskelister, kunst, moteuka i København, filmfestivalen i Bergen, et teaterstykke på DNS, en debatt på Dagsnytt 18, reklame, en veske, gammel innsikt fra ex.phil og kunsthistorie, bøker, sminke, sladder og politikk. Jeg liker å ta inn mye. Forbindelsen her er kanskje hvordan jeg opplever at menneskets uunnværlige trang og evne til å drømme befester seg i en kontinuerlig visuell og verbal strøm – som jeg selv både oppsøker og blir utsatt for. Det trivielle, personlige og universelle i et vakkert samspill.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Motivene jeg er opptatt av kan antakelig oftest relateres til det å drømme eller begjære. Jeg er opptatt av å avdekke og fremheve disse formative og til tider nostalgiske detaljene og symbolene i kulturen som har omgitt og som fortsatt omgir meg. Parallelt med dette oppstår en undersøkelse av en dypere symbolikk enn det helt umiddelbare. Ettersom jeg isolerer elementer fra masseprodusert tekstlig og visuelt materiale bryter jeg i enkelte tilfeller også opp strukturer i denne konstante produksjonen av representasjon. Utvidet sett jobber jeg nettopp derfor med spørsmål rundt autentisitet, verdi og underbevissthet.

Collage har interessert meg siden jeg var liten fordi det ga en slags dispensasjon til å fritt leke med og oppløse alle typer tekst og bilder. Etter hvert har collagen utviklet seg til å bli en kunstnerisk metode, og ikke kun en formal teknikk. I denne metoden inngår reduksjon, manipulering og strengt tatt all endring av det eksisterende bildet. Det vesentlige ligger i det filosofiske potensialet og bruken av det malplasserte som en metode og inngang for kritisk tenking. Minimale endringer som gir et vagt og underlig resultat interesserer meg. Det tydeliggjør hvor skjør og tilfeldig en erkjennelse kan være.

Hvorfor ble du boende i Bergen?

Forholdene lå godt til rette for å forfølge ambisjonen om å jobbe med kunst og etablere meg som kunstner. Det er enkelt å skape ro og tid til arbeidet her. Ellers så er det ikke til å komme utenom at det er en utrolig fin by som jeg har blitt glad i etter mange år her som student. Noe som gjør at jeg har mitt sosiale nettverk her og mange fine minner, vaner og favorittsteder. Og nå har jeg jammen bodd her i snart 16 år. Det hjelper også at Agnar Mykle har skrevet uforglemmelig om Nygårdsparken.

Hva er det beste med miljøet og byen?

Generelt og kort fortalt om kunstmiljøet: ikke for stort og ikke for lite, åpenhet, gjennomføringsevne og en internasjonal dimensjon. Ellers er jeg veldig glad for alle festivalene vi har, den nye stranda på Møhlenpris og universitetet.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

Større grad av – og en mer uforsiktig – offentlig samtale og diskusjon om kunst. Mer kritikk og omtale generelt. Og ikke i et formidlingsøyemed, men med fokus på det faglige og på relevante diskurser i en større, kunstnerisk sammenheng. Også at det skal være lett og fristende å skrive om kunst, og å dele det ikke minst.

Hva jobber du med for øyeblikket?

For øyeblikket jobber jeg med nye arbeider til Vestlandsutstillingen 2019, der har jeg fått i oppdrag av kurator Marte Danielsen Jølbo å lage noe stedsspesifikt til Kunsthall Stavanger. Jeg er i gang med produksjon av noen tosidige, frittstående bilder samt noe annet, litt svært. Mer vil jeg ikke si for alt kan jo skje. I tillegg blir det senest på høsten produksjon av nye bilder og trykk til en gruppeutstilling i regi av Asbjørn Hollerud og Rita Marhaug v/Trykkeriet som skal vises på KODE. Det er en del av markeringen av Norske Grafikeres 100-års jubileum i 2019.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

Jeg har lyst til å fortsette å eksperimentere med bilder og tekst en stund til. Gjennom det å jobbe med ulike kunstneriske uttrykk opplever jeg å kunne nærme meg overveielser som ikke er bundet av språket. Det gir meg en enestående frihet til å forsøksvis berøre en idé om sannhet og det som ikke kan artikuleres tilfredsstillende gjennom det vi forbinder med en allmenn, språklig syntaks.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Cato Løland har en spissfindig tilnærming til materialer som jeg gjerne skulle ha brukt mer tid på. Noe jeg også vil anbefale andre.