Navn
Bjarte Bjørkum
Født
Skedsmo, oppvokst på strilelandet utenfor Bergen
Bor:
Bergen
Utdannelse:
Cand mag med emnene Nordisk språk og litteratur, Engelsk språk og litteratur, og Kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Et dypp i islandsk språk og litteratur. Toårig påbyggingsutdannelse i fotografi fra Konstfack i Stockholm. Diverse mellomlederkurs fra Universitetet i Bergen.
Hva jobber du med?
Jeg jobber 99% med rent foto som sluttresultat og 1 % med objekter som sluttresultat. Det er fint å bruke ulike sjangre i fotografi, og jeg veksler mellom iscenesatt fotografi, konseptuelt fotografi, utvidet familiefotografi og fotografier som eneste måten å vise øyeblikksskulpturer på. Og utenpå de 99% + 1% er jeg 10% forfatter. Etter fem bøker ligger forfatterskapet litt dødt. Det krever så enorm konsentrasjon. Og oppå det er jeg 5% humorist.
Hva inspirerer deg?
Det er kanskje lettere å ramse opp den ene tingen som ikke inspirerer meg: Administrasjonsarbeid (ler tørt). Men det som virkelig inspirerer meg er verk av enhver art som får dører i universet til å åpne seg. Noen kunstnere har den sjeldne gaven. Ellers har hodet mitt den egenskapen at det kan snu absolutt alt på hodet eller gi absolutt alt en annen vinkling. Så jeg klarer på en måte å inspirere meg selv i stor grad. Må bare nevne at det å lære seg å sykle enhjulssykkel er veldig bra for hodet. Det var min førtiårskrise. Nå kan jeg sykle ned Fløysvingene på ett hjul uten å skjelve.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Selv om det er vanskelig, prøver jeg å la være å ha forbilder. Jeg liker ikke at andres arbeider skinner gjennom i mine bilder. Referanseløs kunst er spennende, men også utfordrende å få til. Jeg har full jobb ved siden av et kunstnerskap som utøves i affekt og rykk og napp og i en og annen lunsjpause. Men jeg har heldigvis den egenskapen at jeg får komplette visuelle ideer, altså ferdige bilder i hodet. Og jeg er lykkeligvis i stand til å gjenskape det fotografisk. Det hjelper nok at jeg er en jævel på det tekniske, og jeg elsker å ta i bruk både ny og eldgammel teknologi. Men jeg lar ikke det tekniske få plass i bildene mine, det tekniske er bare en forlengelse av eget hode og egen kropp. Jeg har et arsenal av ulike kameraer, og alle representerer en egen måte å se på. Jeg approprierer hvert kameras unike blikk, og lager prosjekter som ser ting på sin egen måte.
Hvorfor ble du boende der du bor?
Uforutsette ting har ført de fleste mennesker akkurat dit de er nå. Jeg trodde en stund jeg skulle bli i Stockholm, men ulike hendelser førte til at jeg havnet i Bergen. Så førte det til familie og jobb og forpliktelser. Veldig prosaisk. Og veldig utbredt.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det er fin driv blant de yngre kunstnerne i Bergen. Nyutdannede danner kunstnerkollektiver og lager gallerier.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Rene fotogallerier. Eller gallerier som har en klar profil på fotografi. Og jeg savner visjonære eiere av eldre industribygg som ikke bukker under for trangen til å sette opp en boligblokk i stedet, men ser nytten av å løfte litt slitne områder med kulturbygg som har både konsertscene, kafé og kunsthall.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber med maling. Jeg fotograferer maling. Utrolig gøy. Det dukker opp bilder jeg ikke trodde jeg var i stand til å komme på. Helt ut av det blå. Det kan skyldes at jeg endelig har fått meg eget studio. Den kreative reisen har vært lykksalig. Jeg skjønner først nå hva slags frirom et studio kan være og hva som kan oppstå der. Ellers elsker jeg å jobbe enkelt og med simple materialer. Jeg har blitt veldig inspirert av å studere skulptur. Jeg er på en måte skulptør. Bare at jeg jobber med maling. Og resultatet blir fotografi. Det høres nesten ut som abstrakt poesi.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg tenkte å begynne litt beskjedent med fylkeskommunalt herredømme. Og så utvide etter hvert. Vel. Vi får se. Den store drømmen er jo å kunne leve av å være kunstner. Og jeg drømmer selvsagt om et japanskinspirert studio i en egen hage rundt en egen villa. Men det gjør vel alle.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Uten tvil: Finn Brodal. Et godt kunstnerskap som ikke fortjener å gå under radaren i kunst-Norge. Bosatt i Oslo.