Bjørn Krogstad

Hva jobber du med?
Jeg arbeider utelukkende med maleri.

Hva inspirerer deg?
«Inspirere» er stort ord, og jeg vet ikke helt om det er dekkende for det arbeidet jeg hver dag utøver på atelieret. Når det er sagt, søker jeg meg kunnskap i kunsthistorien, for tiden Giotto, Uccello, Cezanne, Braque og Picasso og flere andre.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg må vel sies å være et barn av tiden i den forstand at jeg har vært, og er, utsatt for intenst motstridende impulser; noe som har medført at min virksomhet som maler tilsynelatende har sprikt i alle retninger fra action-painting, combine painting («Buksa mi» og «Skjorta mi», tilhørende Trondheim Kunstmuseum) samt mer eller mindre abstrakt ekspresjonisme til dagens figurative maleri siden 1972-73.

Hvorfor ble du boende der du bor?
Etter utdannelsen fikk jeg et tilbud om ansettelse ved Arkitektavdelingen, NTNU, i Trondhjem hvor vi kjøpte hus og fikk bygget flott atelier. I 1987 fikk vi imidlertid en mulighet til å kjøpe hus og atelier her i Asker etter min professor på Akademiet, Alf-Jørgen Aas, og siden jeg lenge hadde ønsket større forhold og, ikke minst, enklere til- gang til Nasjonalgalleriet og de mange betydelige gallerier i Oslo, ble det til at vi flyttet dit.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Enkel adgang til sentrale gallerier og muséer.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Intet vesentlig.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg arbeider hver dag med formale problemer innenfor maleriet, og strever med å finne et visuelt uttrykk som unndrar seg en verbal eller litterær form. Det formale aspekt ved maleriet, rytme, form, mellomrom, klangfarve, det å holde flaten, opptar meg stadig mer, og det er her kunsthistorien kommer til anvendelse.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
I en alder av drøye 80 år er det naturlig nok svært begrensende med planlegging for fremtiden, og jeg har egentlig nok med det daglige arbeide.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Dette er nok det vanskeligste spørsmålet, da jeg har vært gjestelærer ved flere kunstutdannelseinstitusjoner, men en av dem hvis utvikling jeg har fulgt med på i mange år, er Hans-Georg Kohler. Han er en fin kolorist med et personlig og sterkt uttrykk, og jeg finner at han absolutt burde få mere oppmerksomhet.