Hva jobber du med?
Jeg jobber hovedsakelig med maleri, men også tegning og skulptur.
Hva inspirerer deg?
Å bli dratt inn i et fengende univers skapt av noen på deres egne premisser. Der man kan merke at vedkommende har brukt liv, tid og vilje på å konstruere det. Dette opplever jeg i alt fra film og bøker til billedkunst. Det kan være alt fra dystre og utopiske scener i et Philip Guston-maleri, til et forunderlig mysterium fra en Borges-historie, til en latterlig karakter i One Piece.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
I mine malerier arbeider jeg med figurative landskap og scenarier, sammensatt av referanser fra hverdagen, fantasiuniverser, populærkultur og kunsthistorie.
Jeg smelter fantasi og virkelighet sammen i nye kontekster, preget av magisk realisme, der det gjenkjennelige møter det ukjente. Et slags fortryllet rom, befolket av dyr, vesener, objekter og mennesker i ekspressive og komponerte scener.
I lang tid var maleriene mine tomme landskap, uten mennesker. Jeg anså meg selv som en «landskapsmaler», og følte at menneskefigurer tilførte en form for narrativ som ble forstyrrende for maleriet i seg selv. Etter hvert begynte imidlertid landskapene mine å føles mer som scener, og jeg ble interessert i en mer komponert dramatikk. Slik har disse «landskapene» og «scenene» gradvis blitt mer og mer befolket av «skuespillere» og «rekvisitter».
Jeg jobber prosjektbasert i serier, gjerne med et spesifikt tema eller motiv til en utstilling. Som en følge av denne tematiske arbeidsmåten har det også blitt spennende for meg å arbeide med skulpturelle innslag. I min seneste utstilling lagde jeg en serie bestående av fire malerier og en kiste. Maleriene framstilte nøkken i forkledning som en hvit hest. Poserende ved vannkanten lokket den mennesker til å ri på seg, for så å stupe ut i vannet og drukne dem. Utstillingen og verkene fikk tittelen «My Little Melancholy», og både tittelen og verkene lekte med estetikk og kitsch.
Et annet verk fra 2024, The Gardener, forestiller en fiktiv gartnerkarakter basert på TV-verten Monty Don (Gardeners’ World, BBC). I selvbiografien The Jewel Garden: A Story of Despair and Redemption (2024), skrevet sammen med hans partner Sarah Don, beskriver han hvordan hagearbeid hjalp ham gjennom en periode preget av økonomisk ruin og psykisk sammenbrudd. Jeg laget bildet i et sommeratelier, omgitt av en flott hage og natur. Det var første gang i mitt voksne liv at jeg hadde tilgang til noe slikt. Samtidig jobbet min kjæreste med en omfattende utstilling som tok utgangspunkt i hage og psykisk helse.
Hvorfor ble du boende der du bor?
I starten var det naturlig for meg å bli værende et sted hvor jeg fikk kollegaer gjennom studietiden. Med å bli på et sted over tid, blir man jo kjent med miljøet og møter nye folk. Og det er fint å føle at man er en del av noe.
Samtidig har min partner et sommerhus på landet i Danmark, som vi ofte reiser til og arbeider i perioder. Det har vært en perfekt kombinasjon med livet i byen. I portrettbildet av meg sitter jeg i sommerhusskuret, som flere ganger har blitt omgjort til et midlertidig atelier. Det har vært en mental støtte å kunne jobbe i et idyllisk hageskur om sommeren, særlig siden jeg ikke har hatt tid til ferie på noen år.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det beste er kanskje tryggheten man har som kunstner i Norge. Oslo har en relativt stor scene med mange spennende grupperinger, så man får sett mye forskjellig. Byen er akkurat passe stor og liten på samme tid, men likevel interessant.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg kunne tenke meg enda flere kunstnerdrevne steder og unge gallerister. Det er flere som driver på, og de utgjør en viktig del av arbeidet med å løfte både etablerte og nye kunstnerskap. Problemet er høy leie og mangel på økonomisk støtte til lokaler. Hadde det vært mer tilgjengelig, tror jeg mange ville startet noe.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå skal jeg starte på et kommisjonsverk for Trondheim kommune. Jeg er også i gang med å utvikle et maleriprosjekt sammen med Ellef Prestsæter, med utgangspunkt i en felles nysgjerrighet omkrig Peder Balke og hans bakgrunn som dekorasjonsmaler. Samtidig har jeg begynt på en ny maleriserie som skal vises i min andre separatutstilling hos Galleri Brandstrup.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Å fortsette videre! Min ambisjon er å være en interessant kunstner og god maler. Hvis det betyr at jeg må ta noen omveier i utviklingen, og nysgjerrigheten leder meg på villspor, håper jeg at det fører til noe spennende.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg synes de fleste kunstnerne som driver på skulle hatt mye mer oppmerksomhet, men Nathalie Fuica Sanchez!