– Hva var årets utstilling, og hvorfor?
Fra mitt perspektiv var I Remind Me of You, Morten Andenæs’ utstilling på Kunstnernes Hus, én av årets mest vellykkede utstillinger. Jeg ble særlig fascinert av det subtile flettverket av sanselige og konseptuelle forbindelser mellom enkeltverkene i utstillingen, som speilet et middelklasseblikk som bare sjelden gjøres til motiv for norsk samtidskunst. Siden store deler av den norske befolkning kan betegnes som del av middelklassen, opplevde jeg Andenæs’ blikk som særlig ansporende, og de åpenbare tekniske ferdighetene hans bidro til at utstillingen virket i meg lenge etter at jeg hadde sett den.
– Hva var fremtredende ved fotografiet i år?
I norsk sammenheng er fotografiet åpenbart ikke ett medium, i materiell og teknologisk forstand, men en samlebetegnelse for en uensartet gruppe verk som på ulike måter knytter an til fotografiets historie og tradisjon. Fotoutstillingen Pointed Consciousness ved Galleri QB rommet eksempelvis alt fra klassisk vegghengt fotografi til taktile, skulpturelle arbeider og fotoinstallasjoner. Henie Onstad Kunstsenter representerte det norske dokumentarfotografiet med både sterkt iscenesatte verk og umanipulerte pressefotografier. Og arbeidene på Fotogalleriets vårutstilling spente fra det sterkt ekspressive til det kjølig konseptuelle. Kanskje var mangfold dermed det mest fremtredende trekket ved fotografiet i 2019.
– Hva ser du frem til i 2020?
Mangfold til tross, hadde jeg i 2019 ønsket å se mer av en type fotografi som man ikke kunne se for ti år siden: arbeider som utforsker fotografiets teknologiske og konseptuelle betingelser og muligheter i en post-digital virkelighet. Det er hva jeg håper å få se når den første utgaven av Henie Onstad Kunstsenters triennale for fotografi og nye medier – New Visions – åpner 21. februar. Så langt har kunstsenterets satsning på fotografi fremstått som litt uklart definert, men kanskje kan triennalens ambisjon om å undersøke fotografiets «nye blikk» også gi retning til den videre satsningen? Det er et ønske for det nye året.
(Teksten er et resultat av VISPs Kritikersamtaler 4.12.19 på Fotogalleriet i Oslo, samtalen ble støttet av NOFOFO)