Portrett Hanna Fauske, foto Lilja Sighvatsdottir

Månedens kunstner juni Hanna Fauske

Navn
Hanna Fauske

Kommer fra
Fredrikstad

Bor i
Trondheim

Utdannelse
Bachelor i billedkunst fra kunstakademiet i Trondheim (KIT)

Hva jobber du med?
Jeg jobber med å skape fiktive omgivelser, karakterer og historier i bilder som gjerne kommer til uttrykk via foto og video. I utstillingssammenheng jobber jeg også noen ganger med komposisjoner gjennom multimediale rominstallasjoner, der også teknikker som blant annet lukt, lyd/musikk og tekst kan være vesentlige.

Hva inspirerer deg?
Jeg lar meg inspirere av folk i min omverdenen. Folk jeg ser på gata eller i butikken, på brune pøbber eller snobbete kafeer, på reality-tv om campingliv eller Paradise Hotel. Jeg inspireres av å observere hvordan vi folk ter oss i samfunnet og hvordan man relaterer seg til sine medmennesker. I tillegg har jeg en dragning mot såkalt “retro” estetikk, så det å gå på gjenbruksforretninger kan være ganske inspirerende for mitt kunstneriske uttrykk. Hvis jeg finner et merkelig objekt, kan det brått være utgangspunkt til et nytt kunstverk.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
I mine arbeider beveger vi oss i en fiktiv og iscenesatt verden, hvor omgivelsene ser tilsynelatende realistiske ut. Det er gjerne stereotypiske karakterer som står i fokus, hvor hverdagslige og private situasjoner er med på å skape bildet og man blir invitert nært inn i den intime sfære.
Komposisjonene er bygd opp av nøye utvalgte rekvisitter der alle detaljene er bevisst plassert. Jeg er blant annet opptatt av fargevalg. Og det er forresten nesten alltid noe mat med i mine arbeider.
Ideene hekter seg til den “daglige tralt” hvor det normale har blitt så vanlig at man ikke lenger legger merke til det. Jeg er nemlig nysgjerrig på begrepet “normalt”, hvordan det har oppstått og hvordan mennesker forholder seg til det vanlig og det uvanlige. I arbeidene vil jeg utfordre til å tenke annerledes og utvide aksepten for det som kanskje sklir litt utenfor rammene, og samtidig opprettholde muligheten til å upåvirket kunne være seg selv.
Men det er viktig for meg å tilføre positive elementer når det fremmede kan føles frastøtende. Jeg bruker blant annet humor i arbeidene, i et håp om å avvæpne det alvorlige og vanskelige.

Humor er også med på å gjøre arbeidsprosessen min lystig og artig. Jeg leker og tuller mye og digger friheten til å kunne gjøre som jeg vil.

For å trekke frem noe gøy kan jeg nevne Smörgåsarna. Dette er et svensk dansband som jeg har etablert i forbindelse med utstillingen Ben Roffe og Rognpåsan, som var å se på Bærum kunsthall i mai 2021. Jeg samlet noen venner til å utgjøre dette “tulle-bandet”, som sammen lagde dansebandlåter og spilte inn i stua mi. Ingen av oss kan svensk, men vi synger allikevel! I tillegg har vi trykka opp cd`er,  merch og plakater som ble vist i utstillingen.

I den siste tiden har jeg også jobbet en del med videoserien Dem om det som består av en rekke individuelle videosnutter, som hver for seg forteller små, korte, fiktive historier. Her møter vi ulike karakterer iscenesatt i sine private rom og en hverdagslig setting. Det er mye nattkjoler, helsetrøyer og sigarettsneiper ute og går. Og mat. Alltid no mat.
Situasjonene er i utgangspunktet harmoniske og tilvante, mens det samtidig svever en selsom stemning som kan være med på å skape et uklart ubehag. Men – “dem om det”!

Hvorfor ble du boende i Trondheim?
Etter endt utdannelse ved KIT følte jeg at Trondheim var en perfekt by for å starte å snuse på kunstnertilværelsen. Ikke for stor, ikke for liten. Jeg fikk fort etablert en sosial omgangskrets og en tilrettelagt bosituasjon på Svartlamon. I min jobbsituasjon er jeg heller ikke støkk her, og kan dermed reise litt rundt og jobbe fra andre byer. I tillegg har de bart og vest og karsk, såklart!

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det skjer mye, men allikevel får man plass. Om man vil. Jeg føler at det er et støttende miljø som gir rom og interesserer seg for hverandres virke. Det er liksom alltid noen å mingle med selv om man drar  som lonely rider på kunståpninger. Selv er jeg også en konsertgjenger, og på den fronten er det også svært aktivt i alle sjangre!
Og noe av det beste med “stedet” Trondheim, er at det ligger rett ved fjorden. Så kan jeg badebadebadebade! Året rundt! Digg ass!

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Kanskje noen sosiale møteplasser som ikke er visningsrom eller atelierfellesskap. Et sted hvor vi kan møtes litt på tvers av byen. Kanskje drukket en enhet og spilt quiz og blitt kjent utenom å “gjemme” seg bak lerret, rammer og skulpturer. Jeg vil i samme slengen gi en “shout out” til Trondheim Open, som jeg syns legger til rette for dette, i tillegg til å fremme kunsten.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg har akkurat rigga ned en utstilling på Bærum Kunsthall, som har opptatt det meste av tiden min på årets første semester. Så når jeg nå har blitt kvitt gamle spagettirester og brukt snus er jeg superklar for å sette i gang med nye prosjekter. I sommer skal jeg  blant annet i gang med et videoprosjekt med HaHa Produksjoner, som er et samarbeid med Hazel Barstow og meg, hvor vi skal filme to kællær i en campingvogn, som prekær om hverdagens innhold.
Så har jeg et foto/videoprosjekt hvor jeg skal iscenesette noen “sexy ladys” i obskure omgivelser.
I tillegg til et helt annet type prosjekt som består av å etablere en permanent kunstinstallasjon/visningsrom i en gammal kjeller.
Og snart kommer mitt band, Lucky Malice, sin nyeste fullengder på vinyl, så jeg satser på litt konserter når det lar seg gjøre!
Jeg gleder meg masse til alt!

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg må faktisk si at jeg aldri har drevet noe særlig med ambisjoner. Jeg lever ofte i nuet og flyter på de bølgene som jeg syns ser gøyest ut, så godt det lar seg gjøre. Det viktigste er at jeg trives nå, så jeg prøve å tilrettelegge for det med en positiv innstilling!
Men så klart er det jo gøtt å ha noen konkrete mål å se frem mot og hvis jeg ikke har noen spesiell utstilling eller no, så pleier jeg å skape de sjøl i en skjønn DIY stil!
Akkurat nå er jeg ganske klar for en produksjonsperiode.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Hazel Barstow! Jeg digger det taktile og humoristiske ved hennes arbeider. Hun gjør det bra innenfor scenekunsten, men jeg syns hun fortjener mer oppmerksomhet også som billedkunstner! Jeg veit at det fins en bærepose navlelo som bør se dagens lys i form av et kunstverk! Kjør på!