Hans Edward Hammonds

Navn
Hans Edward Hammonds

Kommer fra
Jeg er født i Stavanger

Bor
Og har nå bodd i Stavanger siden 2011

Utdannelse
Jeg tok min utdannelse i New Zealand og har en Master of Fine Arts fra Elam School of Fine Arts som er en del av The University of Auckland

Hva jobber du med?
Jeg jobber mest med installasjoner hvor jeg bruker foto, video, lyd og tekstiler for å produsere dem. Arbeidet mitt kan være både abstrakt og figurativt.

Hva inspirerer deg?
Jeg blir lett inspirert, det kan være nesten hva som helst. Kan være en setning eller et ord så setter i gang en strøm av tanker. Jeg blir inspirert av å prøve nye ting og lære nye teknikker. Hvis jeg leter etter inspirasjon så leser jeg som regel filosofi, vitenskap og psykologi, men elsker også å oppsøke mer esoteriske eller overtroiske ideer og inkorporere det i arbeidet mitt.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Mitt kunstnerskap handler mer om å skape en arbeidsmetodikk enn å jobbe med et tema. Det jeg synes er fint med en metodikk er at den kan være overførbar til andre deler av livet og har potensial til å bli delt med andre mennesker ideelt sett gjennom kunstverkene jeg lager. For meg handler kunst mye om en måte å forholde seg til verden på.

En stor del av det å produsere nye verk er å gi slipp på kontroll og la tankestrømmer og ideer komme fritt. Som kunstner er jobben min delvis å være bevist å ha metoder for å fange opp eller sortere ut de beste ideene. Selv om en god ide kan virke ferdig når den kommer til meg, skjer det mye når jeg skal skape dem. Ulike materialer virker som å ha en egen vilje og personlighet man må forhandle med når man kommer dem i møte. Jeg liker å jobbe med tekstil, fordi det føles veldig kroppslig, spesielt om man jobber med store stykker tekstil. Tekstil er også generøst og fint og jobbe med, men reagerer ofte på overraskende eller uforutsette måter når man leker med det. Jeg er har også blitt glad i tre, men tre er sårbart og ikke særlig tilgivende når man jobber med det. Disse personlighetstrekkene til materialene er som regel hva som trekker kunstverkene mine i nye rettninger.

En av de mer minneverdige og utfordrende kunstverkene jeg har laget var en performance jeg gjorde i Stömstad i Sverige. Performancen varte i 10 timer og planen var utrykke visse tanker jeg var opptatt med. Jeg hadde forberedt meg godt og tenkt nøye igjennom hva jeg skulle gjøre, men ingenting i det arbeidet gikk som planlagt. Jeg endte opp å bryte helt med den originale intensjonen og det jeg hadde presentert til kuratorene. Det som reddet meg var verktøyene mine og materialene jeg jobbet med. De var som et kompass som styrte meg og gjorde det mulig å fullføre verket. Selv om det ikke gikk helt som planlagt var jeg veldig fornøyd med utfallet.

En annen ting jeg vil trekke frem er arbeider mitt med vinden. Den er veldig tilfeldig og uforutsigbar, men gir allikevel illusjonen av at den har en vilje. ’Making a Sens’ var det første verket jeg laget for vinden. Det var et veldig stort stykke tekstil jeg ankret fast i steiner ute på et kunstneropphold på Utsira på en øy utenfor Haugesund. Når vinden tok fatt i tekstilet så ga det et inntrykk av vinden sin form. Jeg så på det som en måte å gi vinden en kropp for å kommunisere med det. Dette ble til slutt et videoverk som viste disse bevegelsene og er noe jeg godt kunne tenkt meg å utforske videre.

Å jobbe med spontane tanker og ideer til kunst kommer med egne utfordringer. Kunstnerskapet kan virke ufokusert, siden man ikke følger en tematisk tråd. Kunstnere har til dels et ansvar for å dytte grenser og bryte med konvensjoner, noe som er lettere å gjøre om man jobber med et tema over lengre tid. Min måte å håndtere at kunsten skal være relevant er å sikre at jeg er aktiv oppsøker de nyeste oppdagelsene og tenkningen innen mine interessefelt for å ha så god forståelse. Det beste er når man klart kan se hvor grensen til mennesker evner og kunnskap ligger. Jeg mener at det er her at kunsten kan spille en stor rolle.

Hvorfor ble du boende i Stavanger?
Jeg er så heldig at jeg har en ubetinget kjærlighet for hjembyen min. Stavanger er ikke perfekt, men jeg lyst å gjøre det jeg kan for å gjøre den så bra som mulig. Helst vil jeg at byen mi skal være best. Jeg tror kunst er et kjempefint verktøy for dette.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Miljøet i Stavanger har hatt sine oppturer og nedturer, så jeg tror det har lært å mobilisere seg å stå sammen når det gjelder. Det er også veldig mange dyktige og erfarne kunstnere her som gir miljøet styrke og stabilitet.

Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
Vi er ikke gode nok til å formidle oss selv og nå ut til et bredere publikum. Selv om det er mange som prøver er vi langt i fra å gjøre en god nok jobb i denne byen. Jeg savner flere samtaler og handlinger for å prøve å nå ut til nye potensielle kunstinteresserte. Vi må tørre å prøve nye ting å bryte med gamle prinsipper og holdninger. Jeg mener dette er viktig for å kunne videreutvikle kunstfeltet i byen vår.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Det er mye som skjer for øyeblikket. Sammen med veldig gode samarbeidspartnere holde jeg på å utvikle to prosjekter for barn og unge. Jeg føler meg heldig som får være med å utvikle/sette premissene for denne produksjonen. Begge prosjektene vil ende opp med en form for en utstilling hvor de unge er med og setter premissene for arbeidet. Jeg holder også på å lage flere nye kunstverk til en utstilling i høst og har startet med et nytt lydprosjekt jeg håper på å være ferdig med rundt jul.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg kommer nok til å bo og fokusere på Stavanger en stund til, jeg har mange kjekke verv her, blant annet som del av det Kunstfaglige Utvalget på Tou Scene. Tou Scene har et kjempepotensial og kommer bare til å få en større og større profil. Det er ekstremt mye potensial i byen som jeg vil være med og utforske og veldig flinke mennesker som jeg vil jobbe med. Med min egen kunst er det å bli bærekraftig min største ambisjon. Det krever mye arbeid og dedikasjon og evnen til å tenke nasjonalt og internasjonalt. Man kan kun ta ett skritt om gangen og holde tungen bent i munnen.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Espen Birkedal er en kunstner som gjør en viktig jobb i Stavanger. Han tår bak tegneserie stripen ”Infiltratøren” som er hans skildring av deler av kunstlivet i Stavanger. Han har også en podcast ”Lunken Kaffi” hvor han intervjuer kunstnere og kulturfolk som er aktive i byen. Arbeidet hans kommer bare til å bli viktigere som tiden går og vil gi alle som vil ha et inntrykk av Stavanger sitt kulturliv i dag en mulighet til det i mange år frem over. Han er også styremedlem i Studio17 som er det kuleste visningsrommet i Stavanger om du spør meg.