Helge Skodvin

Navn
Helge Skodvin

Kommer fra
Bergen

Bor
Bergen

Utdannelse
Svennebrev som tømrer, BA in Photography ved London College of Printing

Hva jobber du med?
Fotografi.

Hva inspirerer deg?
Det vanlige. Film, litteratur, lange kjøreturer og Statistisk sentralbyrå sine årbøker.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg holder på i sjangeren dokumentarfotografi, med en sterk visuell stemme og personlig tilnærming. Jeg fotograferer det jeg kaller hverdagslandskaper i Norge. Jeg har gjennom prosjekter og bøker fotografert det landskapet vi oppholder oss i, natur- og kulturlandskap med sterk menneskelig tilstedeværelse.
Jeg er opptatt av hvordan det ser ut i Norge. Alle de visuelle kodene vi omgir oss med. Ballonger i trafikkskilt som symboliserer barnebursdager, pizza Grandiosa tilbudsskilt langs veien, en løvestatue foran rekkehuset og en thai takeaway-campingvogn på en kai innerst i en fjord.

Etter jeg var ferdig med min BA i Fotografi (1997) og de neste ti årene, jobbet jeg med en temmelig romantisk tilnærming til landskapet. Svart/hvit storformat-fotografi, av veier, ganske åpne for tolkning. Dette kulminerte med utstillinger på Galleri Bohlou i Bergen og Fotografiets Hus i Oslo. Men jeg ville videre. Jeg ville ha vekk effektene. Fotografere på en mer observerende måte. Bruke farger. Være mer i et én-til-én-forhold med det jeg så.

I boken 240 Landscapes (2015) fotograferte jeg mange hundre forskjellige landskap rundt i landet, der alle bildene har til felles bilmodellen Volvo 240 som et sentralt element. Jeg ville vise dette landskapet og brukte denne bilen som redskap for å holde prosjektet visuelt sammen. (bilde)

I boken og prosjektet A Moveable Beast (2015) dokumenterte jeg flyttingen av dyr ut fra naturhistorisk museum i Bergen. Dette prosjektet har fått mye oppmerksomhet, og har vært en døråpner i mange sammenhenger. (bilde)

Deilig er Jorden (bok, 2018) har jeg i seks år fotografert landet rundt de siste syv ukene før jul. På hel- og halvoffentlige steder. På kjøpesentre, på rådhus og på skoler. På solstudio, i parkeringsanlegg og møterom hos plan- og bygningsetaten. Jeg villet dokumentere hvordan det ser ut i Norge nesten to måneder av året. (bilde)

Hvorfor ble du boende i Bergen?
Har bodd i Sogndal, Oslo og London. Men da jeg dro hjem fra England siste gang, så tok jeg båten fra Newcastle. Da skuten en tidlig sommermorgen rundet Kvarven og Bergen lå rett forut (og Sissel sin ‘Å Vestland, Vestland’ ble spilt over skipets høyttaler) så var det ikke tvil. Dette var hjemme.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Mange hyggelige folk. Naturen. Regnet. Den vestlandske sarkasmen.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg savner arrangementer, utstillingslokaler og treffsteder for fotografi. Bergen er ikke god på fotografi. Jeg burde helt sikkert tatt initiativ for å forbedre dette.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg holder på med det prosjektet som var på Høstutstillingen 2019 ‘En jungel der ute’ Jeg lager et zoologisk lavterskeltilbud. Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. ‘En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenteret, i forstedene, blant rekkehusene. Dette er tenkt til å være oppfølgeren til min bok 240 Landscapes.

Holder også på med et prosjekt der jeg dokumenterer Bergen i mai. Hver dag i mai måned fotograferer jeg alt som skjer. Dette fordi min mor alltid sier når skolen begynner og sommeren var skuffende, at vi kan ikke klage, vi hadde jo «de fine dagene i mai». Derfor har jeg bestemt meg for å fotografere de fine dagene i mai. I år er det tredje året. Skal holde på minst fire-fem. Skal bli bok.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Det er å fortsette å jobbe med det jeg liker. Dokumentasjon av hvordan det ser ut rundt oss. Gjøre mitt beste. Gjerne stille ut mer, selvsagt. Men tenker at det viktigste er å jobbe som faen. Det som skjer etterpå et ofte et spørsmål om flaks og timing.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Fotograf Eirik Brekke og hans prosjekt ‘Hardangervidda’ En fotografisk dokumentasjon av samspillet mellom natur og mennesker. Jeg liker den dedikasjonen og arbeidet som er lagt ned (i tillegg til bildene, selvsagt) for å få dette til.