Navn
Ida Siebke
Kommer fra
Hakadal
Bor
Namnå
Utdannelse
Kosta Glascenter, Gerrit Rietveld Academiet, Einar Granum Kunstfagskole, Pilchuck Glass School og Haystack Mountain School of Crafts.
Hva jobber du med?
Jeg har et todelt kunstnerskap hvor den ene delen er funksjonelt og dekorativt kunsthåndverk av glass, med inspirasjon fra natur, og den andre delen er konseptuell skulptur hvor jeg jobber med glass som hovedmateriale, men gjerne kombinerer med andre materialer for å styrke konseptet.
Jeg har tidligere kombinert glass med materialer som fugeskum, i serien “Gjennomslag” som er vist ved både Høstutstillingen, Årsutstillingen og Hå Gamle Prestegård, men også metall, menneskehår, betong og tenner av akrylharpiks.
Skulpturene mine er abstrakte, og jeg jobber ganske personlig med tematikker som tar opp psykisk uhelse og traume.
Hva inspirerer deg?
I den funksjonelle produksjonen min blir jeg inspirert av natur i bred forstand. Det kan være bølger, røtter på skogbunnen eller vanndråper, men det kan også være gjenstander skapt for å hylle spesifikke matvarer eller å bruke snø som et “verktøy” for å gi tekstur på glasset.
I kunsten min er drivkraften å gi fysisk form til sinnstilstander og følelser. Jeg ønsker å skape rom for dialog rundt tematikker som stadig er tabubelagt i større eller mindre grad, og å konkretisere psykiske spøkelser for å gi dem mindre makt. Som for eksempel en serie med fem “monster” jeg lagde i 2019 hvor jeg ga form til ulike manifestasjoner av angst. Fire av disse ble vist under Årsutstillingen på Drammen kunstmuseum i 2022, og tre ble kjøpt inn til Nasjonalmuseet i Oslo.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg vil beskrive kunsten og kunstnerskapet mitt som følsomt og personlig. Det å jobbe med glass har vært en drøm siden jeg var tre år gammel, og jeg har blåst glass siden jeg var 16. Selve prosessen, og det å ha kontakt med materialet har blitt en integrert del av min personlighet. Når man blåser glass holdes man hele tiden i bevegelse, og er knyttet til den flytende glassmassen via en lang metallpipe som hele tiden skal snurres på og manøvreres for å holde glasset sentrert. Det er kanskje på grunn av denne fysisk sammenknyttingen at jeg i stor grad ser glasset jeg lager som en forlengelse av meg selv. Det er en prosess som krever fullt fokus og tilstedeværelse- Objektet kan ikke settes til side og fullføres ved senere anledning, og det finnes ikke rom for uvørenhet; du må være presis og konkret.
Jeg startet min reise med glass med et ønske om å bli verdens beste kvinnelige glassblåser, og selv om fokuset på feilfri teknikk og håndverksmessig prestisje har blitt sidestilt, er jeg sikker på at min bakgrunn med utdanning innen teknisk glassblåsing er det perfekte grunnlaget for å skyve på materialets grenser, og å utfordre folks blikk på hva glass er, og hva det kan brukes til.
Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg oppdaget området via et ansettelsesforhold som glassblåser, hvor de jeg jobber for 50% har to verksteder, og det ene befinner seg i Grue. Å komme dit fra Bærums Verk som var hovedbasen min i en lenger periode føltes alltid som et slags friminutt. Jeg hadde lenge drømt om å bo et større hus på landet, og plutselig klaffet det meste.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Jeg finner en indre ro som jeg har manglet i de periodene jeg har bodd i by eller mer bynært. Det er en fin plass med mye bygdestolthet og jeg opplever folk flest som inkluderende og lune med mye livskunnskap og humor. Også er det en isbadegjeng her. Det er ganske magisk.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg har ikke bodd på mitt nåværende hjemsted i mer enn litt over et år, så dette har jeg rukket å reflektere lite over. Enn så lenge trives jeg i min lille boble av kollegaer, isbadere og bygdekvinner, med muligheten for å trekke mot mer sentrale strøk ved behov for galleri- og museumsopplevelser.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå har jeg nettopp fullført en separatutstilling hos Galleri Format i Oslo, og rekalibrerer for å sette i gang med jobbing mot utstilling hos SKOG Art Space i oktober 2025. Det er også en separatutstilling. Fram mot jul skal jeg tillate meg å “bare” være glassblåser, og kose meg med å lage funksjonelle objekter til salg på markeder og nettbutikken min.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Drømmene er mange, og jeg har vært så heldig å oppnå en del av dem allerede. Jeg håper på å få muligheten til å reise mer ut av landet for residencies. Corning Museum of Glass i New York, og Toyama i Japan er to større mål, jeg ønsker å opprette et eget verksted for støp og sliping der jeg bor, hvor jeg på sikt har som mål å kunne åpne opp for å invitere andre kunstnere til å komme og jobbe med meg på kortvarige arbeidsopphold. Akkurat nå nyter jeg tryggheten av arbeidsstipend en liten stund til, og hvordan planene ser ut avhenger delvis av hvorvidt det blir forlenget eller ei. Men tenk om jeg en dag kan stå fullt og helt på egne ben, uten stipend eller en 50% ansettelse. Det hadde kanskje vært den ultimate drømmen?
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg syns Æsa Bjørk lager helt fantastisk kunst!