Ingrid Askeland

Navn:
Ingrid Askeland

Kommer fra:
Bø i Telemark (Vestfold og Telemark)

Bor:
Oslo, Grünerløkka

Utdannelse:
I tillegg til allmennfaglig vgs og folkehøgskole og et par universitsfag, har jeg bl.a kunstutdanning fra Nordland Kunst- og Filmskole og Kunsthøgskolen i Bergen og Oslo.

Hva jobber du med?
Jeg er utdannet keramiker og arbeider mye med tradisjonelle brukskunst-teknikker som brun leire, dreiing, modellering og pølseteknikk, begitning (innfarget og/eller flytende leire som påføres utenpå godset), glasurer og litt kitsch som gull, dekaler og porselensmaling. Jeg er opptatt av historiefortelling og lager ofte moderne vasemalerier i satirisk tegneserie-stil. Den siste tiden har jeg samarbeidet med (fotokunstneren) Hilde Jørgensen om å lage et dystopisk univers i form av en multi-disiplinær installasjon med foto, collage, byggskum og keramisk skulptur.

Hva inspirerer deg?
Jeg er velsignet med få interesser utover fjernsynstitting – gjerne trash-tv som Paradise hotel eller 90-Day Fiancé, som kan kombineres med collage-produksjon – og fylla, resten av tiden brukes på vernisseringer og kunstproduksjon.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Det er vanskelig å være sin egen kunstanalytiker, men jeg forsøker å balansere det banale og folkelige med et mørkere og samfunnskritisk univers. Jeg setter pris på kaos, men er samtidig kontrollfreak når det gjelder egen kunstproduksjon, så jeg tror kunstnerskapet mitt bærer preg av det: Organisert rot.

Hvorfor ble du boende i Oslo?
Etter endt hovedfag i 2005 fikk jeg fikk plass i et etablert atelierfelleskap med andre keramikere, så jeg hadde både et godt sosialt nettverk og bra arbeidsforhold her. Til tross for mye flytting innad i Oslo på boligfronten, er jeg en av de heldige som bare har skiftet atelier en gang. Og nå er jeg en av de enda heldigere i Oslo med kommunal langtidskontrakt på Trafo Kunstnerhus. Det gir forutsigbarhet og rimelig husleie. Stabile arbeidsforhold er viktig for meg, selv om jeg ellers ikke er spesielt trygghetssøkende.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Oslo er nesten en storby, ihvertfall større enn Bergen og betydelig større enn hjembygda Bø. Det gir flere kulturelle tilbud og sosiale arenaer å slå seg løs på.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Under studietiden følte jeg at kunstmiljøet var veldig delt mellom kunsthåndverkere og billedkunstnere, og synes å huske at det var en akademi-professor som omtalte studentene på kunstfaglinjene som «våre laverestående kusiner». Jeg jobbet teknikkmessig veldig tradisjonelt som keramiker, men tematisk fikk jeg også innpass på billedkunst-scenen. Derfor har jeg til tider følt på litt delt tilhørighet i det lokale kunstmiljøet.
Mitt inntrykk er at kunsthåndverkmiljøet er generelt koseligere og snillere enn billedkunstmiljøet – på godt og vondt. Av og til er det deilig med litt mer galskap og billedkunstnerne er definitivt bedre på å lage fest, ha ha.

Nå for tiden har keramikk blitt trendy på billedkunstscenen, så det ble plutselig et mer «stuerent» materiale å jobbe med. Man slipper fordommene om at man masseproduserer uinteressant brukskunst dersom man jobber med keramikk. Samtidig liker jeg underdog-posisjonen, så derfor ble det på tide å begynne med collage.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg skal stille ut ølkorker på påskeutstillingen til Galerie Moderne Silkeborg i Danmark fra 14. mars, og den 16.april viser jeg arbeider på Teknisk museum i Oslo i forbindelse med kveldsarrangementet «Sen øl». I den forbindelse lager jeg flere keramiske ølkorker samt at jeg utvikler et nytt prosjekt: «Flat Beer Society». I tillegg jobber jeg videre mot en oppfølger-utstilling til «Manisk mandag» med Hilde Jørgensen, så dagene består av småflaske-dreiing og produksjon av stående, dobbeltsidig collage. Det sistnevnte tar mest tid, noe som kom overraskende på keramikeren Ingrid.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Å kunne fortsette å leve som fulltidskunstner.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg synes Lina Meseke, en Fredikstad-basert keramiker, fortjener et større publikum. Hun har et underlig keramisk formspråk, og kombinerer ulike materialer i installasjoner som beveger seg i grenselandet mellom det frastøtende og vakre.