Jo Ravn Abusland

Navn
Jo Ravn Abusland

Kommer fra
Kristiansand

Bor
Kristiansand

Utdannelse
Kunsthøgskolen i Bergen, avdeling Kunstakademiet (diplom)
Kunsthochshule Berlin-Weissensee (bildhauerei)
Universitetet i Bergen (kunsthistorie, spansk, humanistisk informatikk)

Hva jobber du med?
Jeg jobber nokså intuitivt og utforskende. Men med det som metode er det nokså ulikt hvordan det uttrykker seg fra prosjekt til prosjekt. Som regel liker jeg å ta hånd om så mye som mulig av prosessen selv. En må jo ta konsekvens av hvem man er som person og jobbe deretter, for meg passer det godt at yrket er en god blanding av teori og praksis.

Hva inspirerer deg?
Bøker. Det er ofte bare en setning i en bok som henger seg litt fast. Bøker i bokform er best, da kan en notere i margen, brette hjørnene og understreke. Jeg liker også godt å dagdrømme på lange foredrag.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Det er vanskelig å beskrive for jeg har en ganske sammensatt kunstnerpraksis.

Som regel er det romlig og kroppslig. Samtidig skjørt og taktilt. Jeg tenker at hvordan man ser på naturen og hvordan man definerer det man har rundt seg er viktig for meg. Jeg jobber med problemstillinger som tar for seg identitet og annerledeshet. Helst jobber jeg stedsspesifikt med steder og historier.
I det siste har jeg brukt mye tid på trærs rettslige beskyttelse, relikvier av trær og gamle fredede trær. Det har vært veldig spennende å lese seg opp på og utforske. Jeg stilte et innbyggerspørsmål i bystyret for å bevare og koordinatfeste et krokete tre som er plassert på den historiske plassen til den gamle byfurua i Kristiansand (den det fortsatt finnes relikvier av). Det ble ikke aktuelt fordi den ifølge protokollen «var for snål» i utseende. Og prosjektet endte opp med at ordføreren og Halfdan Tangen i stedet plantet et nytt mer symmetrisk og rett tre med en litt penere plassering. Så nå har vi en uoffisiell og en offisiell byfuru i Kristiansand.

Hvorfor ble du boende i Kristiansand?
Jeg ble værende på grunn av naturen. Jeg savner jo storbyer, men det viste seg at jeg savnet havet og skogen enda mer. Når resten av verden klager på hjemmekontor er jeg veldig glad for å endelig ha verkstedet mitt der jeg bor. Samtidig er jeg en sykkeltur unna sentrum, selvforsynt med ved og kan rusle over veien ned til den offentlige brygga ved fjorden. Med internett kan man jo jobbe nesten hvor som helst. Som transperson har dette ikke akkurat vært letteste plass å vokse opp, det har vært mye motstand fra flere hold.  Så det har også vært bra for meg å dra tilbake til plassen og ta tilbake plassen. Dette var jo et sted jeg ikke kunne komme meg fort nok bort fra.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det er mange bra folk her som gjør at det er et fint sted å bo. Og det er flere profesjonelle kunstnere som bosetter seg her nå enn før.

Cultiva Express er en veldig bra støtteordning for de under 35 år. Den er en bra generator for kreative krefter i byen. I tillegg til Kristiansand Kunsthall, Sørlandet Kunstmuseum og Agder Kunstsenter har vi Arteriet, som er det eneste kunstnerdrevne galleriet i byen, det kunne vi nok hatt flere av.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg savner foredrag, kunstnerpresentasjoner, møter med kunstnere fra andre steder. Mer faglige relevante arenaer. Jeg er ikke fremmed for å dra inn til Oslo for å gå på et foredrag. Men skulle ønske det ikke tok 12 timer med tog til Bergen, her er det jo raskere å komme seg til Danmark. Jeg savner en seriøs kulturjournalistisk satsing i den lokale avisen. Vi har jo heller ingen kunstutdanning her, men en forskole hadde det nok vært rom for, og den kunne nok gjort en del for miljøet og landsdelen.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Nå jobber jeg med en kunstnerbok i forlengelse av et prosjekt jeg hadde i Kristiansand Kunsthall, på utstillingen Det forjettede land, akkurat da pandemien slo til. Jeg gjorde mye research på gamle furutrær i regionen og knyttet det opp mot identitet og tilhørighet.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg har brukt den siste tiden med korona-kansellerte prosjekter og utstillinger til å gjøre noen oppgraderinger slik at verkstedet mitt nå er et helårsverksted. Så det jeg nå gleder meg til er å legge nye planer og ta tak i større og mer langsiktige prosjekter. Det første på programmet er en større gruppeutstilling i 2022.
Nå er jo reising ikke en mulighet, men når den tid kommer igjen håper jeg at jeg kan dra og besøke samarbeidspartnere jeg nesten kun har møtt på zoom.
Og jeg har ambisjoner om å bruke verkstedet mitt til noe mer enn bare et verksted.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Pia Eikaas, en kollega som virkelig har vært en kollega, vi har jobbet på mange prosjekter sammen de siste årene. Nå sist med en workshop om kunstnerbøker i Kristiansand Kunsthall. Hun har en nomadisk praksis. Bor og jobber i København og Kristiansand. Og hun er snart på vei til å flytte til Oslo.

 

Billedliste:
Furu 1909-d.d. (Gran 1643-1909)
, innkjøpt av Sørlandets Kunstmuseum.
Foto: Kristiansand Kunsthall

Merket til felling, neonspray på rutepapir.

Vi er alle mutanter, 47 firkløvere i rammer

Funnet furu foran I am myself only an Other

I am myself only an Other, blyant på papir, 55 ark, 312,5 cm x 184 cm.

Mångata, del av installasjon,