Navn
Karina Siegmund
Kommer fra
Weimar, Tyskland.
Bor
Stadlandet, Sogn og Fjordane
Utdannelse
2007, Master in fine arts fra Kunsthøgskolen i Bergen. Jeg studerte tekstil og overflatedesign i Berlin Weissensee, og det var i overgangen fra Diplom til BA/MA-studie, i mitt siste og femte år på skolen, at jeg tok utvekslingsstudier med Kunsthøgskolen i Bergen. Det viste seg at jeg aldri kom meg hjem igjen for her var det fantastiske verkstedsmuligheter.
Hva jobber du med?
Jeg lager audiovisuelle billedvevinstallasjoner, det vil si at jeg kombinerer mine billedvev med film- eller lysprojeksjon, eventuelt lydteppe eller -dusj. Betrakteren skal få følelsen av å vere omfavnet av en performativ installasjon.
Hva inspirerer deg?
Akkurat nå er jeg ganske opptatt av stedet der jeg bor, Stadlandet. Været og lyset her er utrolig spennende. Jeg sanker inn ulike motiv fra naturen ved å fotografere, filme, ta opp lyd – materialstudier som blir formgivende element og stemning til billedvevene – vær og lys blir til mønster i bevegelse i mine billedvevinstallasjoner.
Gjennom årene har arbeidene til Olafur Eliasson, James Turrell og Pipilotti Rist inspirert meg og inspirerer den mer kunstteoretiske delen av mitt arbeid, der jeg leser og forsker om bristepunktene mellom flate og rom. Det gir inspirasjon til mine praktiske arbeider, en konstruksjon av ein taktil flate som snakker både til omgivelsene og sansene våre. Og det er nettopp min fascinasjon med veving.
Jeg er oppvokst i Weimar, fødestedet til Bauhaus, som var en tysk høyskole for formgivning og anvendt arkitektur. Dette har nok fulgt meg som en rød tråd gjennom både skole og studier. Den interdisiplinære metodikken og tilnærming til kreative fag er noe som jeg synes er viktig for å skape sin eget kunstneriske uttrykk.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg lager audiovisuelle billedvevinstallasjoner der jeg tilfører bevegelse ved å bruke multimediale element. Motivene mine er fra naturen, som et stormfult skydekke på himmelen eller vann i en foss. Mine tekstilarbeider inviterer betrakteren til å ta seg tid til å dvele litt i øyeblikket.
Jeg utforsker et formspråk, der materialets formgivende og funksjonelle egenskaper, i kombinasjon med elektroniske element som lys og lyd, vil jobbe nøyere med bristepunktene mellom flate og rom. Håndveving er en viktig prosess for meg, å kunne formidle det taktile i mitt materialbaserte arbeid. Det taktile engasjerer sansene mer enn bare det å se.Kombinasjon av det tekstile mediet med dagens muligheter innen teknologi, materialinnovasjon og zeitgeist – er noe som kanskje beskriver mitt arbeid med tekstil/veving.
Hvorfor ble du boende i Sogn og Fjordane?
Rett etter kunststudiene i Bergen tok jeg jobb som prosjektleder for et innovativt materialbibliotek ved Designsenteret i Dale i Sunnfjord, og noen år seinare gikk reisen nordover til surfeparadiset Stadlandet. Jeg skjønte at jeg måtte jobbe videre med kunsten min. Levekostnadene her er lavere enn i byen, og med verksted hjemme er det mulig å ha god fokus på fordypning og produksjon. Jeg kjøpte meg et stort hus her, med studio og verksted i hele nederste delen. Jeg har Stad som base og liker å reise til utstillinger, musikkfestivaler og andre spennende ting som skjer i verden. Høydepunkt de siste 10 årene har vært å oppleve James Turrells utstilling i LA, Breathing light, og å delta på verdens første veve-retreat i Boulder, Colorado.
Det er også en spennende utvikling som foregår på Stadlandet, en internasjonal blanding av folk som oversetter sine drømmer til realitet. Stedet tiltrekker seg mange interessante folk, fotografer, kunstnere, tegnere, designere osv… en god mix av verden som krydrer opp den kreative og produktive ensomheten.
Og så er det en gründer-spirit her i luften, i Sogn og Fjordane. Faglig sterke tiltak har blitt grunnlagt her, kanskje nettopp fordi vi er så langt borte fra kulturelle episentre. Mine favoritter er Vevringutstillinga i Vevring og Nordisk Kunstnarsenter og Teaterfestivalen, begge i Dale i Sunnfjord.
Hva savner du i ditt nære kunstmiljø?
Et kunstmiljø rett og slett, med utstillingsåpninger. Det er i byene og i tettstedene en møter sitt faglige nettverk, det spontane møtet på kafé eller på gaten, det er slik nye samarbeidsprosjekter kommer i stand.
Det er en ulempe at en ikke blir sett så godt her i utkanten av Norge, og at man kanskje blir litt glemt. Det som jeg ser som en viktig oppgave framover er å være synlig og legge tilrette for den nye kreative generasjonen som vil komme etterhvert.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå er jeg i en eksperimenterell fase der jeg utforsker nye materialer og veveteknikker – jeg arbeider videre med kunstproduksjon til min første større separatutstilling, høsten 2019. Tittelen er “Biophilia hypothesis – Tell me yours, I tell you mine “ – det blir et veve-landskap som snakker til sansene våres.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg planlegger en tur til Island, for å studere vær og lys litt nærmere. Det har vi vel mye av på Stad, men det er noe eget med å være i en intens fordypningsperiode som et slikt kunstneropphold gir mulighet til. Jeg vurderer også praksisuker i et kunstnerstudio, i Berlin og/eller California. Jeg vil utforske bristepunktene mellom rom og flate og få mer innsikt i andre sin kunst- ogdesignpraksis, en slags interdisiplinær tilnærming. Jeg jobber også med å knytte verkstedet til et internasjonalt residency program og nasjonalt som produksjonssted for dem som er interessert i veving.
Jeg vil også gjerne gjenoppta et prosjekt som jeg begynte på for noen år siden, en kunstproduksjon mellom etablerte og unge kunstnere med tittelen Weave it! – en jamsession innen veving.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Papirarbeidene og -skulpturene av Inghild Sleire, dialogen mellom flate og rom er fascinerande og holder meg opptatt med mine egne tanker rundt denne tematikken. Noen av hennes arbeider er med i utstillingen Mønstring på Sogn og Fjordane kunstmuseum som står til februar 2019. Utstillingen gir et god innblikk i hva kunstnerene her i fylket jobber med i dag.