Navn
Kay Arne Kirkebø
Kommer fra
Førde
Bor
Bergen
Utdannelse
Master i kunst og bachelor i grafikk fra kunsthøgskolen i Bergen
Hva jobber du med?
Tegning i mange format, bok, vegg, fanzine, på ark, video. Både figurativt og abstrakt.
Hva inspirerer deg?
Det kan være mye; byer og arkitektur, bevegelser, former og linjer som observeres i disse rommene. Andres betraktninger om hva fremtiden vil bringe. Obervasjoner av det hverdagslige, det som blir forbigått i stillheten.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Tegning står sentralt i mitt kunstnerskap, og da gjerne den mer systematiske måten å tilnærme seg tegning på. I mine tegninger av isometriske bylandskap og konstruksjoner, er et gjennomgående tema det å følge gitte instrukser og systemer uansett hvor bakvendt og urimelig det måtte kjennes. Dette speiles også i min arbeidsprosess som bærer preg av å være langsom og repeterende. De systemene jeg jobber med er lik de som finnes innenfor arkitektur og maskintegning, jeg jobber med gitte avgrensninger og millimeterpresisjon, som en maskin. Det kan være kaldt og uhyggelig, men det må gjøres.
Å jobbe repeterende er også gjeldende for mitt videoarbeid ”Line Rhythms”, hvor bevegelse oppstår gjennom å repetere den samme tegningen gang på gang, med ørsmå justeringer.
Jeg synest det er interessant å jobbe med tid på denne måten, å planlegge linjers bevegelser og rytmer, deres varighet og hastighet. På ett eller annet tidspunkt forsvinner kontrollen. Som ved mine isometriske tegninger jobber jeg også her på et mikronivå hvor jeg her forholder meg til brøkdeler av sekunder.
I senere tid har jeg latt mine ’pausearbeid’ fått mer spillerom. De som blir til når jeg trenger et avbrekk fra de mer tidskrevende og strenge arbeidene. Disse arbeidene har en mer avslappet slacker-stil, hvor arkiteturen viker for underfundige, og tidvis truende, hverdagscener. Sist ut her var mitt bokverk ’All Is Lost’ som ble gitt ut i høst.
Hvorfor ble du boende i Bergen?
Jeg tok min utdannelse her, og etter endt master ville jeg egentlig bare fortsette å jobbe, uten å bli avbrutt og måtte tilpasse meg et nytt miljø. Jeg fikk atelierplass med en gang jeg var ferdig med mine studier og har egentlig bare holdt tempoet oppe etter det. Trivsel er jo selvsagt også en viktig faktor.
Hva er det beste med miljøet og byen?
Mangfoldet og mange dyktige kolleger som både inspirerer og holder meg skjerpet. Et generelt spennende kulturliv i byen, det skjer mye spennende på forskjellige arenaer innenfor kunsten, enten det er i et galleri, eller arbeider som krysser de forskjellige disiplinene. De korte avstandene er jo heller ikke å forakte.
Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
Flere kunstsamlere, og kanskje mer publikum på utstillingene, jeg tror både vi som kunstnere og publikum sammen kan gjøre en bedre jobb her.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber med nye arbeider til to seperatutstillinger dette året , samtidig som jeg ser for meg å gi ut en bok på høstparten. Etter utgivelsen av ’All Is Lost’ har jeg og designeren, Mads Andersen, kommet frem til noen spennende nye prosjekter som vi ønsker å jobbe med fremover. Dette er enda på det tidlige planleggingsstadiet, men jeg kan si såpass at det er bokrelatert, og går alt etter planen vil vi være klare med å vise det i løpet av året.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Å fortsette å utfordre meg selv, å jobbe med flere interressante steder, å opprettholde et jevnt over høyt nivå på det jeg viser og gir ut, å skape noe aktuelt som begeistrer og engasjerer.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg er stor fan av Håkon Holm Olsen, hans collagearbeider , enten i zine- og bokformat eller i store gridder på vegg har over lengre tid vært til stor inspirasjon for meg (han er også en veldig dyktig tegner). Jeg må også trekke frem Astrid Drageset, hennes minimalistiske og stramme tegninger begeistrer meg og har et futuristisk preg som jeg er veldig svak for, dette går igjen i hennes malerier og grafikk også.