Navn: Kristine Øksendal
Kommer fra: Nøtterøy i Vestfold
Bor: Oslo
Utdannelse: Rett etter videregående flyttet jeg til Heggedal og gikk på Asker kunstskole, etter ett år der startet jeg på Central St Martins College of Art and Design, i London. De hadde en egen malerilinje. Til slutt Kunstakademiet i Oslo, i tillegg til kunsthistorie på Blindern og praktisk pedagogikk.
Hva jobber du med?
Utgangspunktet for alle mine prosjekter er maleriet. Ideen om meg selv som maler, eller en nysgjerrighet på hvor det maleriske uttrykket kan bevege seg. De siste årene har jeg jobbet med et skulpturprosjekt i betong.
Her er maleriske motiv overført til støpt betong. I tillegg har jeg utforsket ulike teknikker for modellering, jeg liker både det digitale og det analoge uttrykket, derfor har jeg jobbet med dette i kombinasjon. Det har vært viktig for meg å utforme et verk for offentlig bruk, uten at bruken skal gå på bekostning av den kunstneriske prosessen og kvaliteten.
Hva inspirerer deg?
For øyeblikket er det prosessen i seg selv som fanger meg og nye muligheter. Enten jeg maler lag på lag eller jobber med prosjekter som innebærer mange ulike faser i produksjonen. Prosjektene har element av selvbiografiske temaer. Disse er mer eller mindre bevisst til stede i prosessen. Jeg er oppvokst på en øy Oslofjorden og mitt indre kompass orienterer etter dette landskapet, etter himmelretningene og horisonten. I tillegg er det andre faktorer som daglige opplevelser og oppfatning av egen livssituasjon.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Kjernen i mitt kunstnerskap er det ekspressive. Følelsesutblåsningen. Og det sanselige. Dette har alltid vært mitt uttrykk, helt fra starten. Jeg må bruke mitt eget følelsesregister som materiale. Arbeidsprosessen gjør meg ofte noe introvert, fordi det krever mye av meg, både emosjonelt og fysisk. Jeg vil beskrive min kunst som eterisk: sanselig og full av bevegelse.
Jeg jobber med visuelle virkemidler som kontraster og overflate, men målet alltid å kombinere det fysiske med det metafysiske. Uten å kreve svar av meg selv eller publikum. Opplevelsen er målet.
I tillegg har jeg når jeg har opplevd at jeg har stivnet i en form eller uttrykk hatt en tendens til å sette meg nye mål, enten i form av prosjekter som involverer en form for samarbeid, og alltid ved å skrive.
Hvorfor ble du boende i Oslo?
Jeg liker meg i Oslo. byen har både urbane og landlige kvaliteter, en mini-metropol. Samtidig reiser jeg mye rundt i hele regionen, og føler meg ikke bundet spesielt til Oslo som by. For øyeblikket leier jeg et atelier av Oslo kommune, i kort avstand fra eget hjem. Dette letter arbeidet mitt mye. Jeg har i flere år vært på konstant flyttefot fra atelier til atelier i hele byen. Jeg har også jobbet mye hjemme og utendørs i hagen til mine foreldre.
Hva er det beste med miljøet og byen?
Mulighetene for produksjon og logistikk er god. Jeg er avhengig av å kjøpe en del materialer og tjenester. Som nå sist tjenester fra en betongfabrikk.
Store satsninger som Munchmuseet og Nasjonalmuseet gjør Oslo til en spennende by for fremtiden. Samtidig var jeg for en uke siden på Drammen museum og så den faste samlingen en liten perle. Slike perler finnes i hele Norge.
Oslo er en studentby, det er en ung vibe her, samtidig sikrer gamle institusjoner en følelse av kontinuitet, til høsten starter sønnen min på Oslo fotokunstskole, jeg gleder meg til å se at han utvikler videre sitt eget kunstneriske uttrykk.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Kanskje et offentlig støttet profesjonelt verksted, med verktøy og utstyr tilgjengelig. Byens mange kunstnere trenger bedre produksjons og visningssteder. Særlig de unge som ikke har etablert seg med eget utstyr. Som kunstner er jeg opptatt av kunstens muligheter og plass i samfunnet, som en bedre integrert del av arkitekturen eller landskapsdesignet. Jeg savner en mer bevisst holdning til dette i prosessen med offentlige byggeprosjekter.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber med en ny serie malerier i olje på atelieret. Her utforsker jeg nye motiv og teknikker.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Akkurat nå ønsker jeg å bruke god tid på å ferdigstille nye arbeider. Jeg har lyst til å lukke meg inn i en boble og ikke komme ut før jeg har kommet frem til noe jeg har lyst å vise frem. Og jeg har også lyst å jobbe mer med leire, et herlig enkelt materiale med uendelige muligheter.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Det er så mange kunstnere som fortjener mer oppmerksomhet. Jeg har også mange kunstnere i vennekretsen og i familien som jeg ønsker det beste for. Men akkurat i dag tenker jeg spesielt på Anne Guro Larsmon. I tillegg til oppmerksomhet for de fine arbeidene sine, trenger hun en lang varm klem.