Margrethe Kolstad Brekke, fra utstillingen "Potential Exceeds the Demand". Foto: Hordaland Kunstsenter, 2019

Kritikersamtaler: Sigrun Åsebø om Margrethe Kolstad Brekke sin utstilling ved HKS

Tekstilpolitikk for en ny verden

Margrethe Kolstad Brekkes utstilling Potential Exceeds the Demand framstår som en fargerik og lys utstilling, dominert av tre store fritthengende tekstiler med mindre videoer og malerier på veggene omkring. Sirkelen på det første store tekstilet, med tittelen The Next Generation Acceleration Block, som henger fra taket, gir assosiasjoner til modernistisk maleri og avant-gardens abstrakte formspråk som skulle fange essensen i modernitetens urbane, teknologiske og vitenskapelige utvikling. Men selv om Brekke både i formspråk og motivasjon ser ut til å ha fellestrekk med de russiske konstruktivistenes tanker om kunst som en del av sosial praksis, så bunner Brekkes prosjekt i noe mer dystopisk. Til grunn for Brekkes prosjekt ligger modernismens havari og resultatet av den industrielle revolusjonens optimistiske jag etter økonomisk, teknologisk og annen vekst: miljøkatastrofen.

Det abstrakte formspråket hos Brekke er konkret og referensielt: de glade fargene tilsvarer fargekodene FN bruker i markedsføringen av sine 17 mål for en bærekraftig utvikling. Gulfargen har fått en ekstra stor plass, dette er fargen knyttet til «ren energi for alle». Inndelingen av sirkelen på det første store seglet er på den ene siden en visualisering av de 17 stoppene på Solar Impuls 2-ekspedisjonen, der et fly drevet av kraft fra solceller fløy rundt kloden, og på den andre representeres tallfestede løsninger i Drawdown, en av de mest omfattende planene lansert for å redusere global oppvarming. Tekstilene er seil laget av dacron, et materiale som brukes i hangglidere. Brekke har jobbet med hangglidere i flere andre prosjekter etter at hun ble oppmerksom på selskapet Kitemill som har utviklet bruk av kiter for å produsere vindkraft.

Konseptet skriver seg inn i et felt av kunstnere som arbeider med politiske, sosiale og vitenskapelige problemstillinger. Det er høyaktuell kunst som griper inn i og vil forandre verden. Brekke har i flere år samarbeidet med forskere fra Universitetet i Bergen. Her er det ikke snakk om å jobbe med å dokumentere vitenskap, heller ikke å jobbe etter dens metoder, men å tenke innsiktene herfra på nytt ved å jobbe konseptuelt med materiale og visuelt språk. Kompleksiteten i de vitenskapelige referansene og måten å nærme seg feltet på, kan gi assosiasjoner til kunstnere som Toril Johannessen eller andre som arbeider konseptuelt med materialitet, visualitet og sosialt engasjement. Samtidig er det også klare linjer til de senere årenes tekstilkunst som både har engasjert seg sosialt og som kanskje er ett av de feltene der fornybar energi og bærekraft er tydeligst innskrevet i selve feltets tradisjon og virkeområde. Materialiteten er sentralt for tekstilkunstneren Brekke, det reduseres aldri til «rene» malerier.

Utstillingens montering skal demonstrere et underliggende stort narrativ: vår tids kamp for fornybar energi representerer et like fundamentalt skifte og et like dyptgripende humanistisk problem som avskaffelsen av slaveriet. Dette vises via tekstilverket Monkey Wrench Composition som knytter an til imperialismen og som møter oss i inngangspartiet. Det er ingenting å si på gehalten av en slik påstand: vi står ved et alvorlig veiskille, der politisk endring må til. All surmaget kritikk fra kunsthistorikere som ønsker seg mer konseptuell og estetisk konsistens i en så alvorlig stund, virker dilettantisk. Men her ville de to delene av prosjektene hatt best av å utvikles som selvstendige, framfor at slaveri ble redusert til en retorisk figur i en ambivalent fortelling om at vi kan kite fram utopia. Litt vel antroposofisk i uttrykket kan det også bli til tider.

Sigrun Åsebø

 

Utstillingen Potential Exceeds the Demand av Margrethe Kolstad Brekke blir vist ved Hordaland kunstsenter 10.mai – 28.juni, 2019.

Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 29.mai, 2019. Panelet besto av Sigrun Åsebø og Nora Joung og Sveinung Rudjord Unneland.

 

Sigrun Åsebø (PhD) er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet kritikker for Billedkunst, Bergens Tidende og kunstkritikk i tillegg til publisering av en rekke akademiske artikler.