Maja Bang

Hva jobber du med?
Jeg jobber med en forankring i keramisk skulptur, som ofte kan fremstå som hybrider mellom funksjon, objekt og vesen – for eksempel en pidestall som bæres av dyre-lignende ben, eller et keramisk objekt med former som kan assosieres med havdyr. Jeg tenker at det jeg lager noen ganger hører hjemme i en alternativ verden eller en annen biosfære. Det er nok mye med Sci-Fi jeg er inspirert av, selv om jeg egentlig ikke har sett så mye Sci-Fi film. Det handler mer om at jeg er opptatt av det ukjente, tanken om at det eksisterer verdener som er annerledes enn den vi kjenner, og at det går an å lage de verdenene gjennom kunst. Det fineste med kunsten er jo at den ikke trenger å forholde seg til virkelighetens grenser, om den ikke vil. 

Hva inspirerer deg?
Menneskets indre liv, relasjoner og livshistorier samt min egen nysgjerrighet på disse tingene har alltid drevet og inspirert meg enormt mye. Og musikk selvsagt! Så vil jeg si at form, farge og det jeg rett og slett finner estetisk eller komposisjonelt spennende, gleder meg og påvirker arbeidet mitt. Taktiliteten i et tekstil foldet på en bestemt måte for eksempel, eller en form, en komposisjon av farger eller et motiv, kan påvirke den som ser og opplever det; den som lager det også for den saks skyld, fordi assosiasjonene aktiverer noe i oss. Jeg elsker forresten tanken på at flere mennesker kan ha ordentlig kunst i hjemmet sitt. Og det trenger faktisk ikke være så dyrt. Jeg synes for eksempel flere burde kjøpe kunst av studenter eller helt ferske kunstnere, og at det burde vært en enklere tilgang på det, fremfor at folk må gå og kjøpe intetsigende plakater eller masseproduserte ting bare fordi det er tilgjengelig og billig. Kunstnere i den fasen trenger også penger så det hadde egentlig vært en win win. Tenk så mye bra kunst som ligger pakket ned på et lager- det gjør meg trist å tenke på all kunsten som er bortgjemt, som noen kunne hatt glede av.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg tenker at livet, livsstilen jeg har som kunstner, og kunsten ofte er flettet sammen. Derfor tror jeg kunstnerskapet mitt reflekterer mye av mitt eget sinn og opplevelsene jeg har hatt, selv om det ikke er noe jeg direkte tematiserer. Det er mer noe som flettes inn i materialet gjennom den prosess-baserte metoden jeg jobber i, som både styres av impulser, fornemmelser og problemstillinger jeg er opptatt av. Og jeg tror ikke mitt sinn er så unikt, jeg tror det er mer universelle ting som bor i oss mennesker enn vi tror. Jeg har også vært veldig fascinert av og jobbet mye med former og konsepter fra arkitektoniske vann systemer – som jeg har knyttet til mange av mine arbeider – det har vært naturlig for meg fordi det er så knyttet til keramikkens historiske funksjon.

Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg har vokst opp i Oslo og fikk barn da jeg var 24 år, så derfor har det aldri vært aktuelt for meg å hverken studere eller flytte noe annet sted. Oslo er både mine barns og min stabilitet og forankring. Og stabilitet er viktig for meg, spesielt på grunn av tryggheten man ofrer når man velger å være kunstner, særlig i en etableringsfase.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Jeg synes Oslo har et veldig aktivt og allsidig kunstmiljø, og setter pris på at vi både har noen utrolig fine institusjoner og offentlige kunstparker, men også mange kunstnerdrevne visningssteder. Det sistnevnte er jo spesielt bra i Oslo.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg savner jeg nok litt mer åpenhet og nysgjerrighet på det menneskelige. Men jeg er en ganske sosial person da, og kunstmiljøet er på noen måter litt lukket, som er forståelig fordi folk jobber så hardt og er mye alene på studio. Men jeg har alltid likt å søke til tverrfaglige miljøer da som for eksempel film- og litteraturmiljøet – der henter jeg også mye inspirasjon.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Som en referanse til svaret på spørsmålet over, så jobber jeg ved siden av min skulpturpraksis med et samtaleprosjekt om kunst og psykologi som heter kunst og psyke. Dette er noe jeg gjør fordi trangen min til å ha de samtalene er så stor. Så skal jeg ha en utstilling i Ekebergparken om ca ett års tid, som vil være i dialog med James Turrell og Dan Grahams stedsspesifikke installasjoner, Skyspace og Ekeberg Pavillion. I skrivende stund holder jeg på å flytte inn i et nytt studio, som jeg gleder meg veldig til å komme i gang på!

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Det er å fortsette å holde på med det jeg brenner for.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Den norske grafikeren Arne Bendik Sjur (f.1941). Han lager håndverksmessig helt fantastiske, tidløse, og magiske bilder og trykk i koldnål. Han var en av mine første kunstneriske inspirasjoner, og jeg skulle gjerne sett en stor utstilling av han på samtidskunstscenen i Norge.

Så er jeg glad for at Hanne Friis får så mye oppmerksomhet, fordi hun er min norske favorittskulptør. Det er noe med henne og det hun jobber med som representerer det kvinnelige og sterke på samme tid. Hun gjør et håndverk som tekstil så skulpturelt og mektig, og sånne motsetninger det liker jeg.