Marianne Moe

Hva jobber du med?
I de siste årene har jeg jobbet hovedsakelig med store skulpturelle arbeider i ullfilt. Arbeidene har både to- og tredimensjonale kvaliteter, og forholder seg som oftest til vegg.  Arbeidene er sammensatt av fargede strimler eller moduler i ullfilt.  Arbeidene er kuttet eller klipt for hånd for så å bli montert sammen med lim, håndsøm eller monterer direkte på vegg med spiker eller skruer. Jeg liker veldig godt å arbeide i store formater, og arbeidene mine er ofte monumentale. I atelieret lager jeg også akvareller og tegninger, men det er en måte å tenke på og ikke noe som jeg har hatt lyst til å vise frem. Men dette er noe som er i utvikling.

Hva inspirerer deg?
Jeg lar meg inspirere av naturen og skiftninger mellom lys og mørke. Jeg bor ved fjorden og ser ofte på hvordan lyset og omgivelsene speiler seg i vannet. Jeg betrakter bølgene etter fraktebåtene som går forbi. Fjellet er en kort spasertur unna og jeg liker å se på veltede trær som er overgrodd av mose.

Jeg blir også inspirert av å se andres kunst. Jeg prøver å holde meg oppdatert på den lokale kunstscenen. Jeg finner også stor glede i Instagram, her har jeg oppdaget mange kunstnere som jeg ikke har kjent til fra før. I det siste har jeg ryddet i mine gamle ting og sett en del i mine gamle skissebøker. Jeg blir overrasket over at 20 år gamle skisser stadig er aktuelle. Ofte er det å arbeide i materialene som er vesentlig for meg, og inspirasjonen kommer ofte til meg i det jeg går inn i atelieret og ser, og tar på materialene mine.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg har arbeidet med tekstil på ulike måter i snart 20 år. Tidlig i 20-årene gikk jeg på Kunstskolen i Kabelvåg, der jeg ble fanget på stofftrykksalen og kom aldri ut igjen. På den tiden trodde jeg at jeg skulle bli maler, men jeg fant noe i tekstilene som jeg aldri har sluppet taket i. Tekstil er et materiale som innbyr til å bli formet til noe, det er taktilt og innbyr til å bli tatt på. Jeg lagde mine første skulpturelle arbeider da jeg gikk på Kunsthøgskolen i Bergen. Senere var det andre problemstillinger som tok meg. Jeg lagde blant annet brukstekstiler med trykk i flere år. I disse årene følte jeg ofte at jeg ikke var helt på plass. Og etter hvert begynte jeg å se på studentarbeidene mine på en ny måte. Og det har ført meg dit jeg er i dag i mellomrommet mellom det skulpturelle og det maleriske.

Gjennom hele mitt kunstnerskap har jeg hatt små og store verv, og det er en fin måte å komme seg ut av atelieret, treffe kollegaer og diskutere fag og fagpolitikk. Ulike verv gir erfaringer både faglig og organisatorisk, og for meg har det vært nyttig.

Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg kom til Bergen som student i 1996, jeg trivdes fra første stund og jeg så meg aldri tilbake. Etter hvert traff jeg også en mann fra Vestlandet og stiftet familie. Det betydde også mye at jeg som nyutdannet var en del av atelierfelleskapet Kunstnerverksteder i C. Sundstgt 55. Der hadde jeg atelier i 13 år. Bergen er også en vital by, det er mye spennende som skjer innen mange kunstarter. Det er en relativt liten by, men med ett stort antall utstillinger, festivaler og arrangementer. Jeg har bosatt meg i utkanten av kommunen og nyter godt av både det landlige og det urbane liv.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Jeg opplever Bergens kunstmiljø som åpent. Det er god takhøyde og plass til ulike uttrykk. Bergen kommune har også generøse støtteordninger, og viser med dette at kunst er viktig i samfunnet.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg skulle ønske det var flere private gallerier i Bergen.

Hva jobber du med for øyeblikket?
For øyeblikket har jeg en pause fra det skapende arbeidet. I de siste årene har jeg hatt atelier hjemme, men nå har jeg for liten plass og skal flytte til et stort atelier i Arna Industrihus i Ytre Arna. Det gir en god anledning til rydding, sortering og kasting. Men også oppdagelser av uferdige og mislykkede prosjekter, som kanskje kan bli nye prosjekter? Jeg har nylig hatt en utstilling på Soft galleri i Oslo. Og jeg har vært leder av juryen til Norske kunsthåndverkeres årsutstilling, som åpnet i Drammen 17 september.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Akkurat nå er fremtiden et hvitt lerret. Jeg er priviligert og har 10 årig arbeidsstipend. Etter mange år med kontinuerlig utstillingsvirksomhet, har jeg ingen utstillingsavtaler i nær fremtid. Fremover skal jeg se på de tidligere arbeidene mine og sortere tankene.  Jeg skal eksperimentere i mitt eget uttrykk uten å ha som mål å lage ferdige arbeider med en gang. Hvis jeg tenker langsiktig så er målet å lage flere utstillinger, gjerne i et stort gallerirom. Jeg kunne også tenke meg å jobbe med utsmykkinger.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Hilde Angel Danielsen. Hun lager ofte store skulpturer og har hatt en omfattende utstillingsvirksomhet i Australia. Jeg skulle gjerne sett flere av hennes verk i Norge.