Navn: Marthe Elise Stramrud
Kommer fra: Kristiansand
Bor: Oslo
Utdannelse: 1 år på Prosjektskolen (2006), 1 år på Oslo Fotokunstskole 2007), BFA på Kunsthøgskolen i Bergen avdeling fotografi (2011), (nesten) 1 år på Bergen Arkitekthøgskole (2012) og MFA på Kunstakademiet i Oslo, KHiO (2018)
Hva jobber du med?
For øyeblikket jobber jeg mest med keramikk, både som skulpturer for utstillinger og utsmykking men også mindre gjenstander for bruk, men bakgrunnen min er fra fotografi, da særlig skulpturelt fotografi og fotografiske installasjoner.
Hva inspirerer deg?
Verden, politikken, vennskap, glede og sorg. Livet.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
I praksisen min jobber jeg for tiden med spørsmålet ”Kan håndlagde objekter utstråle glede?” – og arbeidene manifesterer seg som ulike former for skulpturer i keramikk.
Det er nesten litt tilfeldig at jeg oppdaget materialet leire. Med grunnutdannelse i fotografi fra Kunsthøyskolen i Bergen var planen at jeg skulle lage små objekter som jeg kunne bruke i fotografiene mine. Men i det øyeblikket jeg startet masteren min på Kunstakademiet i Oslo i 2016, og fikk tilgang til institusjonens uendelige ressurser, deriblant fagområde keramikk, stakk jeg fingene i leira og ble så umiddelbart begeistret for materialet at jeg raskt kastet meg inn i en ren skulpturell utforskning. Keramikk viste seg nemlig å være et umerket materiale å fortsette utforskningen min av to- og tre dimensjoner, av skulptur, objekt og persepsjon – og hvordan grensene mellom disse kan åpnes og flyttes.
Møtet mellom silhuetter, bakgrunner, flater og form og stedene de okkuperer i den offentlige og private sfære er kjerne-ideer som interesserer meg. Jeg plasserer arbeidene i det tradisjonelle utstillingsrommet som den hvite kuben så vel som ute i skogen eller på folks spisebord. Jeg lager store og tidkrevende skulpturer og fotografier for utsmykning og utstilling, så vel som mindre vaser, kopper og fat for bruk.
Jeg inspireres av teorier rundt kunst og menneskelige følelser og teorier rundt objekters (og materialers) iboende egenskaper. Arkitekten og teoretikeren Juhani Pallasmaa hevder at vi ser spor av vår ”menneskelighet” i måten vi gir objekter antropomorfe egenskaper. Øyets følsomhet, så vel som huden og hjertet gjør oss i stand til å oppleve at ikke-menneskelige former har en sjel, som igjen fremkaller empati.
Hvorfor ble du boende i Oslo?
Da jeg var 19 år flyttet jeg til Oslo for å prøve noe annet enn hva lille Kristiansand kunne by på. Etter noen år tumlende rundt siktet jeg meg inn på kunstutdannelse og førstevalget var fotografi i Bergen. Etter 6 år i Bergen er det nå 5 år siden jeg flyttet tilbake til Oslo. Vi flyttet fordi kjæresten min Audar ville ta masteren sin i Oslo. Straks han tok eksamen fulgte min master etter. Nå er det ett år siden jeg ble uteksaminert og vi har jaggu kjøpt en tomt med planer om å bygge et hus + atelier – på Nesoddlandet i Frogn kommune, så vi forlater nok ikke Østlandet med det første…
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Det beste med Oslo er et faglig sterkt, inkluderende og ikke minst ambisiøst fagmiljø. Det er mye som skjer – og mange uredde og viljesterke interessante kunstnere.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg savner et ambisiøst residency- eller post graduate program i Oslo. Mer kontakt med verden utenfor Norge. Vi lever i en boble.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg åpnet gruppeutstilling på Kunstnerforbundet torsdag 23. mai, 6. juni er det gruppeutstilling på QB Galleri og i midten av august åpner jeg en duoutstilling sammen med avdøde Eva Bull Holte på galleri Ram. Så skal jeg tre måneder på residency på Dale på Vestlandet før jeg drar til Danmark for å produsere 8 store keramiske skulpturer (opp mot 2 meter) for en utendørs utsmykking her i Oslo. I tillegg til dette jobber jeg som assistent til Anders Smebye, og sammen med ham og Marianne Zamecznik har vi etablert kunstprosjektet YTRE i Østerdalens dype skoger – et sted for ytringer fra en geografisk ytterkant. Prosjektet vokser ut av tanken om en mer bærekraftig måte å drive med samtidskunst på og ønsker å bringe noen av de sterkeste stemmene fra ulike felt til et småbruk i Rendalen for å undersøke økonomiske, psykologiske, økologiske og kroppslige aspekter av det kunstneriske virke. Det er nok å holde fingrene i med andre ord!!
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Om jeg får lov til å fortsette å gå på jobb hver dag som skapende kunstner vil jeg være veldig lykkelig.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Victoria Duffee! Makan til sofistikert råtass skal man se lenge etter. Hun lager fantastiske metallskulpturer, silkemalerier og smykker, men har fått ufortjent lite oppmerksomhet.