Ole Erik Løvold

Navn
Ole Erik Løvold

Kommer fra
Averøya på Nordmøre

Bor
Oslo

Utdannelse
BA i fotografi fra Middlesex University, et par år på estetikk på Blindern

Hva jobber du med?
Jeg jobber med fotografi i det berømte krysningspunktet mellom kunst og dokumentar.

Hva inspirerer deg?
Gode samtaler, tankevekkende tekster, lange sykkelturer og musikk. Jeg ble også ganske inspirert for et halvt års tid siden da fetteren min sendte meg en mappe med bilder han hadde funnet på loftet til sine foreldre. Dette var filmer som var etterlatt fra våre oldeforeldre. Bildene viste hverdagsliv, høytider og sorg slik det foregikk på hjemstedet mitt rundt århundreskiftet. Det var fascinerende fotografier som viste en helt annen virkelighet enn den jeg selv er kjent med fra samme sted hundre år etterpå. Det var spesielt ett bilde i den mappa som stadig hjemsøker meg, av familien i finstasen samlet i stua rundt en åpen kiste liggende på gulvet. Det er et helt utrolig bilde som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
De dokumentariske bildene mine handler ofte om å framkalle en stemning og å fortelle noe om et sted. Jeg har for eksempel fotografert hjemstedet mitt Averøya siden jeg først plukka opp et kamera for 13 år siden, og i de bildene får jeg utløp for en del tanker og følelser rundt det å vokse opp der. De mer kunstneriske bildene er formale øvelser hvor farge, tekstur og geometri er det jeg ser etter. Jeg har stort sett alltid med meg kameraet og samler opp bilder over en lengre periode som jeg så prøver å sette sammen på betydningsfulle måter, ved å skape dialog mellom forskjellige bilder og å bygge sekvenser som forteller en historie.

Selv om jeg har fotografert i 13 år, føler jeg fortsatt at jeg er i startfasen. Det skyldes nok mye at jeg er en «slow learner», men også at min prosess med foto tar tid: fra opptak til bearbeidelse til ferdigstillelse går det gjerne noen år, for jeg trenger tiden til hjelp for å se hvordan ting kan kontekstualiseres og presenteres.

Hvorfor ble du boende der du bor?
Etter studietiden i London hadde jeg en naiv ambisjon om å bli boende der, men virkeligheten innhentet meg raskt og jeg skjønte at det ikke ville bli noen god tilværelse. Da ble det returbillett til verdens beste land, og det var naturlig å flytte til Oslo hvor jeg hadde venner og jobbmuligheter.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Jeg liker størrelsen på Oslo, det er stort nok til at det ikke blir kjedelig, men lite nok til at man fort blir kjent med andre innenfor sitt felt. I forhold til størrelsen skjer det mye på kunstscenen her og det er gøy å være med på. Samtidig er Oslo velsignet med både mark og fjord, som gir meg jevnlig naturpåfyll. Det er viktig!

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Kunstkritikken har litt å gå på.

Hva jobber du med for øyeblikket?
For øyeblikket er jeg i den innledende fasen med et bokprosjekt som er et samarbeid med en god venn av meg, som også er fotograf. Det er gøy å jobbe sammen med noen andre for en gangs skyld – fotograf-tilværelsen kan være ganske ensom til tider. Ellers er jeg temmelig opptatt som nybakt pappa.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Akkurat nå er jeg trygt plassert inne i babybobla etter å ha blitt far i sommer, så det planlegges ikke så fryktelig langt frem i tid om dagen. En gang vil jeg lage ei ferdaminni-aktig bok om sykling, men først må jeg sykle alle småveiene i hele Norge. Det blir et livsprosjekt, slik som bildene jeg tar i hjemtraktene på nordvestlandet.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Erik Mowinckel er vår tids Tom Sandberg og han fortjener mer oppmerksomhet.