Pia S. Hagerup om Trondheim kommunes støtteordninger

Foto: Nadia Caroline Andersen/Trondheim Open Kunstverk av Pia Rognes

Hei Pia, du er rådgiver i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune, hvor lenge har du hatt stillingen og hvilken bakgrunn har du?
Jeg jobber i stab som rådgiver på det visuelle kunstområdet og det museale feltet. Trondheim er organisert etter formannskapsmodellen, ikke parlamentarisk slik som i Bergen og Oslo. En stab i en formannskapsmodell er kommunedirektørens fast ansatte fagfolk som primært arbeider med planverk, strategi, forbereder politiske saker, utreder politiske spørsmål og initierer utviklingsprosjekter og samarbeider om alle kommunens virkefelt. Man kan si at vi jobber i nivået mellom politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene (skoler, bibliotek, ungdomsklubber, sykehjem osv). Jeg er primært utdannet billedkunstner, men er av den «90-prosenten» som ikke klarte å brødfø meg som kunstner. En periode jobbet jeg derfor dobbelt som lærer på tegning-form-farge ved siden av egen billedkunstvirksomhet. Men etter 2005 tok jeg et drastisk valg, sa opp atelier og sluttet helt og holdent som kunstner. Etterhvert sluttet jeg også som lærer, begynte som rådgiver i kommunesektoren- først som skolefaglig rådgiver, og nå som kunstfaglig rådgiver. Innimellom det hele har jeg tatt en mastergrad i kunnskaps-og innovasjonsledelse, deretter en doktorgrad i skoleledelse. I begge de to siste utdanningene snek jeg inn kunsten som forskningsperspektiv, og slik kan en si at det kunstfaglige nok har vært en del av min praksis uansett hva jeg har jobbet med. Man slutter ikke å være et skapende menneske selv om yrkespraksisen er en annen enn visuell kunst.
Her kan du lese mer om min utdanning og bakgrunn.

Kan du fortelle litt om selve saksbehandlingen for søknader til visuell kunst?
En mindre del av min stilling omhandler behandling av søknader om tilskudd på feltet visuell kunst. Men ofte benytter vi fagfelleordning, altså et utvalg av eksternt sammensatte profesjonelle kunstnere som lager innstilling til kommunedirektøren. På bakgrunn av fagfellenes innstilling fatter kommunedirektøren vedtak. Dette er i tråd med prinsippet om armlengdes avstand. Når det gjelder innkjøp av kunst og KIOR-prosjekter, hyrer vi alltid inn eksterne kunstfaglige konsulenter.
I de tilfeller hvor kommunedirektøren innstiller søknader om tilskudd, så gjøres dette av et bredt sammensatt fagteam i stab. Vi er 5 rådgivere med solid utdanning og erfaring fra visuell kunst, kulturnæring, design, scenekunst, litteratur og musikk. Vi gjennomgår alle søknader og alt innsendt materiale i fellesskap og fordeler tilskudd ut fra budsjettert tilskuddsramme. De store stipendene samt tildeling av kommunale atelier overlates til fagfellevurdering. De fagfelleoppnevnte utvalg arbeider selvstendig på oppdrag for kommunen.

Hvor starter man når man ønsker å søke støtte fra Trondheim kommune?
Her: https://www.trondheim.kommune.no/tema/kultur-og-fritid/tilskudd-priser-og-stipend/tilskudd/ Søknadsportalen er digital, med unntak av et politisk kulturfond. Der samarbeider staben med kunstnere og veileder på søknadsskriving- før det hele behandles og vedtas politisk.

Hvilke tips vil du gi til søkerne, er det noe bestemt de bør tenke på i søknaden?
At søknaden er kort og konkret: Hva vil du gjøre, sammen med hvem, beskrive visningsplan og evt. formidling samt et kortfattet budsjett. Relevante arbeidseksempler er et must (bilder, lydfiler, tekstarbeid m.m.). Lange tekster a la forord til utstillingskataloger spekket med buzzwords er lite relevant for en søknad. Husk- vi har mange søknader, så du må gjøre søknaden troverdig og forståelig.

Til slutt: Er det noe du synes søkerne bør være mer obs på, eventuelt noe søkerne kan bli bedre på?
Bare et lite personlig inntrykk, men muligens kan kunstnere tjene på å lese retningslinjer for søknader litt grundigere før de søker- evt spørre oss i stab- vi veileder gjerne! Jeg er til tider mye ute og snakker med kunstaktørene og -organisasjonene- det er viktig med tanke på videre utvikling av gjensidig kunnskap og forståelse. Spesielt når det gjelder større prosjekter. Også må kunstnerne huske å budsjettføre lønn til seg selv, samt beskrive forventet omsetning i budsjettene- det er det nesten ingen som gjør. Her har de visuelle kunstnerne noe å gå på. Et kunstverk er tross alt et «produkt» det også, og det skal finne sin plass i et «marked», det være seg privat/offentlig innkjøp, utsmykking eller annet. Det må være lov å aktualisere at et kunstprosjekt også handler om å skaffe seg inntekt.

Håper dette var til hjelp.

(Her kan du også lese om Bergen kommunes støtteordninger)