Reinhard Haverkamp

Navn:
Reinhard Haverkamp

Kommer fra:
Ruhr-distriktet i Tyskland

Bor:
på Storetveit (bolig og atelier) i Bergen

Utdannelse:
Kunstakademie Münster og Berlin, Meisterschüler von Prof Paul Isenrath
II.Staatsexamen i kunst og sløyd

Hva inspirerer deg?

Jeg blir inspirert av kunst der tilsynelatende kjente ting, forhold og sammenhenger trer frem under uvante synsvinkler og fører til et fornyet og forfrisket syn på omgivelsene våre. Jeg liker å finne ut muligheter i alle slags materialer og hverdagsgjenstander for å anvende deres egenskaper i konstruksjonene mine.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Skulpturene mine kan beskrives som lek med form og materiale. I det formale samspillet mellom flere elementer utforskes egenskapene av rommet som utfolder seg mellom disse i ulike kombinasjoner. Samtidig tas det hensyn til forutsetningene som konstituerer objektet i den fysiske verden slik at fenomener som tyngdekraft, materialspenning, potensiell energi eller balanse ofte er opprinnelse for valg av formene. Elementene skulpturene er satt sammen av spiller sammen både formmessig og konstruktivt. Arbeidene kan oppfattes som skulpturelle kommunikasjonsmodeller der ikke bare skulpturelementene kommuniserer med hverandre, men også med betrakteren ved å legge vekt på betydningen av varierende synsvinkel eller direkte bevegelse av objektet som fører til skiftende bilder (kinetiske skulpturer).

Resultatet er formoppfinnelser som prøver å vekke oppmerksomhet ved å ta i bruk uforventete tekniske konstruksjonsmåter med det formålet å muliggjøre overraskende visuelle opplevelser.

Skulpturen Østenfor sol og vestenfor måne utenfor Stjørdal Kulturhus som tisynelatende kun består av en eneste gjennomgående og fritt formet profil har sitt opprinn i dialogen mellom to separate utgangsformer: To identiske bånd er satt sammen langs ytterkanten med en viss forskyvning mot hverandre. Det har til følge at ulike radier treffer sammen og driver profilen i en forutbestemt tredimensjonal retning. Romformen oppstår som resultat av samspillet mellom to like utgangsformer og viser dermed en indre logikk:

Skulpturen Campanile ved Ny Hamar Katedralskole består av 3 separate bueelementer som er koblet sammen uten å røre hverandre ved hjelp av en spent stålvire. Her er materialspenningen et konstruktivt element som utnyttes for å oppnå et svevende inntrykk. Tyngdeloven virker å være satt ut av spill, buene klatrer opp viren de selv spenner opp:

Installasjonen Vann i vestibylen til Amalie Skram Skole, Bergen er basert på samspillet av 9 uregelmessig formete ringelementer. Ringene er formet slik at de balanserer i en horisontal posisjon selv om de kun er festet i et eneste punkt. Hengt ned fra taket med vire får de dermed evnen til å sirkulere rundt dette tyngdepunktet. Samordnet overlappende i to plan fører dette til uendelig mange kombinasjoner, en uforutsigbar varierende bevegelse med skiftende lysreflekser, ikke ulikt en bølgende vannoverflate:

Danseren utenfor Konserthus Kilden, Kristiansand er basert på samspillet mellom to elementer som er festet på toppen av en mast og beveges av vinden. Skulpturen fremstår som en eneste gjennomgående linje der skillet mellom elementene er usynlig. Delene er balansert og lagret slik at de er i stand til å bevege seg uavhengig av hverandre med skiftende hastighet og retning. Resultatet er en bølgende linje som tilsynelatende stadig skifter form på uforventet vis:

Hvorfor ble du boende i Bergen?

Jeg kjente ikke Bergen da jeg flyttet hit av familiære grunner, men tror jeg har truffet bra fordi Bergen har et mangfoldig kulturliv, særlig på musikkfeltet, gode produksjonsmuligheter uten å være uoversiktlig stor. Byen garanterer arbeidsro. Lengsel etter storby kan jeg fylle opp gjennom mine kontakter til Berlin der jeg fortsatt disponerer et lite atelier.

Hva er det beste med miljøet og byen?

Korte veier, sykkelavstand, tilgang til materiale og kompetanse, stort kulturtilbud i forhold til byens størrelse.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

Flere visningssteder, mer personlig kontakt med kolleger. Mer interesse for bildende kunst generelt.

Hva jobber du med for øyeblikket?

Etter å ha gjennomført to større utsmykkingsoppdrag i Bergen og Stjørdal konsentrer jeg meg om utstillingsvirksomhet. For tiden «konkret und kinetisch» i Galerie Ruhnke, Potsdam; til høsten: Vedholmen Galleri, Lepsøy,

Hvike ambisjoner og planer har du for fremtiden?

Jeg håper å kunne utvikle den innslåtte kunstneriske veien videre og bygge på erfaringer uten å stivne i velprøvde former. Hvis dette resulterer i utstillinger eller utsmykkingsoppdrag er det en velkommen bekreftelse av kunstnerskapet. Forøvrig er jeg involvert i et atelierprosjekt der 18 kunstnere har slått seg sammen for å bygge selveide atelierrom sentralt i Berlin som skal stå ferdig i løpet av våren. Dermed håper jeg å kunne utvide virksomheten min også i Berlin og Tyskland.

Hviken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Kunstnere jeg setter pris på er Arne Ingvaldsen og Suvi Nieminen. Marianne Berg med sin eksperimenterende materialbruk fortjener mer oppmerksomhet.