Retrospektiv: Grethe Unstad kuratert av Vågard Unstad
Grethe Unstad
Felt galleri
24.03. – 02.03. 2017
OM BAD – TURKIS (2001)
I Bad – Turkis fra 2001 møter et nett av kvadrater i blå sjatteringer et smalere og roligere ferskenrosa felt. Komposisjonen er stramt bygget opp av geometriske elementer, men balanseres av en mer organisk modellert form i lysere og kjøligere rosa.
Umiddelbart leser betrakteren bildet som figurativt: Det vi ser er et rosa håndkle som henger på en baderomsvegg. Det enkle motivet viser seg imidlertid å by på en engasjerende visualitet.
Grethe Unstads fargeflater kommer aldri rett fra tuben, men er møysommelig arbeidet fram gjennom bruk av tette strøk og lagvis oppbygning av ulike farger og gråtoner.
Spillet av blå valører fanger blikket og sender det på vandring –rundt i flaten, men også inn i dybden av billedrommet idet de mørkere feltene persepsjonsmessig legger seg lenger bak. Det aktive blå møter et rolig og jevnt malt ferskenrosa som lar blikket hvile. Som i en udramatisk styrkeprøve bytter de to feltene på å vippe ut og inn i bilderommet. Den flate ferskenrosa brytes av håndkleet: Som det eneste uttalt figurative elementet i bildet punkterer det enhver trang som måtte melde seg til å plassere maleriet inn i en eller annen snever kategori av formalisme. Det er noe freidig glorete over den nesten fiolette figuren mot den ferskenrosa bakgrunnen. Fargen gjør seg likevel uunnværlig gjennom rollen som bindeledd til det blå.
Maleriske utforskninger av farge, flate og rom er sentralt i Unstads kunstnerskap. Hele bildet er finstemt i komposisjon såvel som farge. Betrakterens blikk holdes fast, lekes og degges med.
Samtidig gjør valget av den trivielle baderomsveggen som motiv at dette verket løftes inn i en større og tydelig politisk sammenheng. De to rommene som møtes – hjemmet og atelieret – bærer på hver sine historier. Det handler om plikt, frihet, arbeid, kjønn og status. Hverdagen på sitt minst spektakulære viser seg her som fullverdig materiale for den høyverdige malerkunsten: Baderomsveggen i sine industrielt produserte materialer lar seg oversette til intrikate fargestudier i olje, et slitent frottéhåndkle blir en elegant øvelse i draperi og muggspiste fuger blir attraktiv tegning, delikat vekslende mellom turkist og mørkegrått mellom de blå flisene. Rommene smelter sammen og skillene utraderes. Det skjer med den største selvfølgelighet.
Silje Rønneberg Hogstad
Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 1.april, 2017.
Silje Rønneberg Hogstad er billedkunstner utdannet fra Kunsthøgskolen, avdeling Kunstfag i Oslo. Siden 2012 har hun jobbet som skribent og kritiker, hovedsakelig for bladet Billedkunst. Den tegnede romanen Ting vi trenger, der Hogstad står for idé og manus, ble gitt ut på Jippi forlag i 2016. Et sentralt tema i boka er språkets møte med kunsten: Hvordan forklarer man hva som treffer en ved et kunstverk?
Alle foto: Felt galleri