Silje Heggren

Navn:
Silje Heggren

Kommer fra:
Født i Tromsø, oppvokst i Oslo og Bergen.

Bor:
Ytre Sandviken, Bergen.

Utdannelse:
Jeg gikk på Kunstakademiet i Bergen fra 1998 til 2002. Før det gikk jeg første klasse på Kunstskolen i Bergen og andre klasse på Strykejernet tegne- og maleskole i Oslo. Nå tar jeg kunsthistorie på UiB, regner med at jeg ferdigstiller bachelorgraden til sommeren. Vet ikke enda om jeg fortsetter med mastergrad etterpå, jeg har vel egentlig ikke tenkt å bruke kunsthistorien til noe fornuftig. Dette semesteret skal jeg ta emnene moderne og samtidskunst, samt nevro-estetikk. Nevro-estetikken er jeg veldig spent på, tror det blir artig.

Hva jobber du med?

Jeg jobber stort sett med maleri, samt litt tegning og grafikk. Jeg maler med klare, opake fargeflater satt stramt opp mot hverandre, hvor man sjelden eller aldri ser penselstrøkene. Fargepaletten min er ofte litt ustemt, litt “sur” i klangen. Tidligere har motivene gjerne vært fulle folk på byen eller på konserter. I en annen serie malte jeg flyplasser, eller snarere: folk som ventet på flyavganger. Nå maler jeg evighetsmaskiner, såkalte Perpetuum Mobile.

Hva inspirerer deg?

Jeg blir inspirert av bøker, forelesninger, radio, musikk og kaffe, kort sagt: livet generelt. Men det mest inspirerende av alt er det å jobbe med arbeidene mine. Det er stort sett lett å vite den neste lille tingen man skal gjøre, hvilken komposisjon/ fargeklang/ format eller tematikk man vil holde på med. Når man så gjør dette, følger det neste skrittet i prosessen naturlig, og sånn baller det på seg. En skikkelig pause eller ferie er det minst inspirerende, men man får jo gjort mye annet når man tar pauser da. Lest bøker, for eksempel. Og sortert sokker.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Min kunst er direkte, iøyefallende – tilsynelatende enkel. Min kunst er en projisering av temaer som opptar meg, hvor det ofte ligger mange lag og mye dybde i temaet, men hvor utførelsen gjør at bildene også kan oppleves som rene estetiske verk.

Hvorfor ble du boende i Bergen?

Fordi for å flytte bort må man ha noe å flytte til. Og hva skulle det være? Oslo, liksom? London? Stord?
Bergen kan være skikkelig kjedelig til tider, men inntil jeg kommer på et godt alternativ blir jeg her.

Hva er det beste med miljøet og byen?

Det bergenske kunstmiljøet er spennende, og forbausende profesjonelt og mangefasettert tatt i betraktning at byen ikke akkurat er en metropol.

Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

Flere dedikerte kunstsamlere. Jeg er skikkelig lei av interiørtrenden med minimalisme og grå og greige (eller hva det nå heter) vegger, og verst av alt: en fondvegg med en mønstret tapet. Vegger og hjem burde fylles med kunst og inspirasjon, ikke tomhet.

Hva jobber du med for øyeblikket?

Som nevnt maler jeg nå evighetsmaskiner. I disse maleriene fabulerer jeg fritt omkring hvordan en evighetsmaskin kunne ha sett ut, hvis den hadde eksistert. Ville det være roterende hjul, vann som sirkulerte, kuler som falt? Ville den hatt tannhjul, pendeler og vektlodd? Hva ville drive maskinen? Et klassisk, overbalansert hjul, hvor tyngdekraften ville være drivkraften? Kanskje bevegelsen ville kommet fra magneter, magi, atomkraft eller nanoteknologi?

Maleriene er kompliserte og detaljerte, med mekaniske elementer som tannhjul, rør, kulelagre, koblinger, sveiver, opptrekkbare fjær og så videre. I komposisjonene er jeg opptatt av å finne en slags ubalansert balanse, slik at maskinen kan drives av det ubalanserte, men at maleriet likevel fungerer som en harmonisk og balansert flate. Jeg bruker den samme maleteknikken jeg har utviklet over flere år, med klare, opake fargeflater satt stramt opp mot hverandre.

I maleriene kombinerer jeg mine egne idéer om hvordan en evighetsmaskin kunne virke, med skisser eller plantegninger andre har laget. Evighetsmaskinenes historie er fylt med både anonyme drømmere og berømte vitenskapsfolk og kunstnere, som både tegnet og bygget evighetsmaskiner. Mange av disse søkte om patent på oppfinnelsene sine, uten at noen av disse søknadene noensinne har blitt godkjent (som evighetsmaskiner). Jeg jobber for tiden med skisser av Villard de Honnecourt, Johannes Bessler, Leonardo da Vinci og Paul Sheerbart. Som en del av prosjektet vil jeg fremover fordype meg mer i historien bak disse ikke-fungerende evighetsmaskinene og deres skapere. Det er ikke det tekniske eller rent maskinelle rundt evighetsmaskinene jeg er mest opptatt av, det er historiene, både de som har funnet sted og de som kunne ha skjedd jeg ønsker å både undersøke og fabulere rundt.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

Holde en strak kurve inn i evigheten.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Tom Kosmo. Fantastisk grafikk! Og Line Hvoslef. Det ble visst to, men sånn måtte det bli.