OPEN CALL: Portfolio presentation

    DATE April 30
    TIME 11-15
    PLACE CM7, Christian Michelsens gate 7, Bergen

    We are delighted to offer an Open call to members of VISP for a portfolio presentation with the Italian curators Amerigo Mariotti and Giorgia Tronconi from Adiacenze – read more below.

    IMPORTANT:
    -You only need to FILL IN THIS FORM with your email address, link to your website and CV by April 15. If necessary, you can be asked to send images of recent works.
    -When the deadline has passed, the information is forwarded to the curators, they will decide who they would like to meet.
    -VISP sets up the schedule for the presentations and will contact the artists that the curators select. If you are among the selected, you will be notified at least 1 week before the meeting.
    -All types of artistic expressions are welcome.
    -You will get 20 minutes to present your own art, you choose what you want to focus on.
    -You can choose whether you want to present a physical or digital folder, projector will be available.

    NB: You must be registered as a member of VISP at the time you submit the application. If you are not a member of VISP, your application will not be processed.
    VISP have an intention that Portfolio presentations helps to create future collaborations and exhibitions for our members, and we do not have any influence on which artists the curators want to meet.

    Adiacenze: Amerigo Mariotti (b. 1978) and Giorgia Tronconi (b. 1996) are curators and directors of Adiacenze, an art center based in Bologna committed to the exploration and production of contemporary art. Amerigo Mariotti, with a background in Architecture, founded Adiacenze in 2010, and Giorgia Tronconi joined the team in 2020. Holding a BA in Graphic Design & Art Direction from NABA in Milan and an MA in Visual Arts from the University of Bologna, Giorgia Tronconi brings diverse expertise to their collaborative approach.

    The duo’s curatorial philosophy is research-based and experimentation-driven. It centers on multidisciplinary practices, emphasizing artists who challenge the contemporary landscape, probing its intricacies and potentials. Their work involves organizing exhibitions and public programs within the Adiacenze space, implementing residency programs at both regional and international levels. Additionally, they foster collaborations with galleries, institutions, and museums across Italy and beyond, including notable partnerships with the Italian Cultural Institute in Madrid and Oslo, MAMbo (Museum of Modern Art) in Bologna, Galleria Nazionale in Rome, CAOS Museum in Terni, University and Academy of Fine Arts in Bologna and Milan, KOMA Gallery in Belgium, and Hordaland Kunstsenter in Bergen.

    They operate across diverse media, prioritizing a collaborative approach with artists and cultivating a network of skills and knowledge to support and stimulate their research by encouraging cross-disciplinary interactions. Their dynamic curatorial practice not only engages with the current challenges of contemporaneity but also seeks to reimagine it from fresh perspectives, envisioning potential future scenarios.

    Unn Devik

    Hva jobber du med?
    Maleri, tegning og tekst

    Hva inspirerer deg?
    Et sammensurium av inntrykk.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Siden barndommen min har fortellinger, både muntlige og skriftlige, vært en indre, visuell opplevelse.
    Ord framkaller bilder og bilder framkaller ord. 
    Det jeg maler, tegner og skriver, er et resultat av en pågående dialog med meg selv, hvor jeg prøver å finne det rette språket for det jeg vil beskrive. De siste årene har jeg arbeidet med å finne et visuelt språk med utgangspunkt i stedsobservasjoner av fysiske fenomen som stein, vann og vær. Maleriet Unforeseen Changes (bilde 2), som ble vist under avgangsutstillingen ved Bergen Kunsthall i 2021, var et resultat av dette.

    Tegneseriemediet, spesielt manga, er en tydelig referanse i arbeidet mitt. Jeg ble introdusert for manga på midten av 00-tallet.  Det var den tiden det fantes en månedlig norsk utgave av Shonen Jump. I intervjuer med manga-skapere, ble ofte arbeidet med å finne sin egen strek vektlagt. Her var det ingen korrekt måte å se og utrykke seg på, det som gjaldt var å finne sin egen strek og sitt eget utrykk. Denne måten å tenke på er fremdeles viktig for meg når det kommer til utviklingen av min egen strek, og i arbeidet mitt for øvrig. Tilknytningen til manga kommer til syne i flere arbeid som Nattesyn (bilde 3), en serie med silketrykk, Nattens Øyne (bilde 4), et diptykk med utgangspunkt i silketrykkene, og triptykket, Triptykk av vann (bilde 5).

    I maleriene Gone (bilde 6) og Solitude (bilde 7)forsøkte jeg å besjele ulike opplevelser fra en drøm. Jeg syns det er interessant å knytte inntrykk fra det underbevisste, som en drøm, til noe fysisk, som en tegning, et maleri eller en tekst. Når en indre, visuell opplevelse, materialiseres utenfor kroppen, oppleves den på avstand og blir tilgjengelig for sansene. Materialiseringen av en tanke eller en idé, er som å sette et ord i en ny kontekst. Tanken eller idéen er den samme, men når den forankres i noe fysisk settes den inn en ny sammenheng, og blir et subjekt for eksterne tolkninger. Det immaterielle blir materielt, abstrakte fenomen som drømmer, tid, rom og følelser, finner en form.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg trives godt, har gode kolleger, familie og venner.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Bergen er en fin by for å finne konsentrasjon. Jeg liker balansen mellom å kunne trekke meg tilbake for å fokusere på et enkelt prosjekt, og å kunne gå på tur i fjellet, møte folk og se utstillinger. I kunstmiljøet er det en stor variasjon av kunstnere som jobber med vidt ulike disipliner, som det og er lett å komme i kontakt med. Byen har og mange lokale aktører som tilbyr et bredt utvalg av produksjonsmuligheter. 

    Imidlertid er det en stor skuffelse at det ble innført så svimlende høye summer for at studenter utenfor EU/EØS skal kunne studere i Norge. Dette er en villedet og fordomsfull poltikk, og som resultat har antallet internasjonale studenter sunket betraktelig. Dette er noe som kommer til å gi ringvirkninger for kunstmiljøet i Bergen, og ellers i landet. Jeg håper virkelig at vedtaket kan bli revurdert og trukket tilbake.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Flere trygge og subsidierte atelierplasser. Det er en ubalanse mellom de midlene som blir brukt på nye kulturbygg i forhold til det som blir brukt på å sikre gode og sentrale arbeidsplasser for byens kulturarbeidere. For at Bergen skal fortsette å være en kulturby, så er det viktig at de som produserer kulturen blir prioritet. Ønsker vi en aktiv og levende bykjerne så er dette nødvendig.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Nå arbeider jeg med en serie med tegninger i svart-hvitt, som skal bli til en bok.
    I arbeidet med boken har jeg skrevet mer enn jeg vanligvis gjør. Dette har suksessivt forsterket samspillet mellom ord og bilde, og styrket min egen bevissthet ovenfor hvordan ord kan brukes som informasjon for å generere visuelt innhold. De siste årene har jeg hatt fokus på å etablere et estetisk språk forankret i en fysisk virkelighet. Nå bruker jeg dette språket for å gi utrykk for det jeg tenker.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Fortsette å skrive og å lage bilder.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er mange, men jeg vil nevne Laura Gaiger. Maleriene og freskene hennes har mange lag, de er underfundige og lekne, samtidig som de er seriøse og ettertenksomme. Hun viser integritet i måten hun arbeider med sitt eget utrykk, ovenfor de temaene hun tar opp, og gjennom hvordan hun behandler maling som medium.

    Foto:
    Bilde 1 – Camilla Louadah Hermansen

    Bilde 2 – Dale Rothenberg

    Bilde 3-5 – Andreas Dyrdal

    Bilde 6-8 – Guttorm Glomsås

    Utstillingsåpning: Leiga – FOTO

    TORSDAG 7. MARS KL 16-18
    CM7, Christian Michelsens gate 7, Bergen

    Deltakende kunstnere:
    Bo Magnus
    Gitte Sætre
    Siavash Kheirkhah
    Tonje Li
    Vilde Salhus Røed
    Werner Zellien
    Æsa Bjørk

    Velkommen til vernissage!

    I fjor lanserte VISP kunstleieportalen leiga.no, og i oktober presenterte vi utstillingen Leiga: KERAMIKK i våre visningslokaler CM7 i Bergen.

    Denne gang har vi invitert bergensbaserte Leiga-kunstnere som arbeider med fotografi, og torsdag 7. mars åpner vi Leiga: FOTO – vår andre spesialutstilling med material/teknikk som fellesnevner!

    Alle kunstverkene i utstillingen kan kjøpes eller leies via leiga.no.

    Når du inngår et leieforhold betaler du 5% av kunstverkets pris per måned. Du kan velge om du vil beholde verket en liten eller lengre stund, eller om du vil leie det helt til du eier det: Etter en full leieperiode på 20 måneder regnes verket som kjøpt og ferdig nedbetalt – og eierskapet overføres til deg.

    WEBINAR: Introduksjon til Fiken

    Dato: 4. mars
    Tid: kl 10.00
    Sted: Webinar – meld deg på her!

    På dette webinaret får du en enkel innføring i hvordan du som kunstner kan bruke regnskapsprogrammet Fiken og dermed få bedre oversikt over inntekter, skatt og fakturering. Trykk lenken for å melde deg på, selvom du ikke kan delta på selve kvelden får du tilsendt opptak av webinaret hvis du har registrert din deltakelse.

    Visste du at du som medlem av VISP får 15 prosent rabatt på bruk av fiken.no? Se mer under Medlem/rabattavtaler.

    Fiken er regnskapsprogrammet som gjør det enkelt for små bedrifter og enkeltpersonforetak å gjøre regnskapet selv.

    Noen av deres viktigste funksjoner er:

    • Enkel fakturering.
    • App som skanner og tolker kvitteringene dine.
    • Oversikt over frister, og påminnelser slik de ikke glemmes.
    • Levering av mva-oppgave, årsregnskap og skattemelding rett til Altinn fra Fiken.
    • Gratis support.

    Hvis det er noe du lurer på om Fiken: Send dem gjerne en e-post på kontakt@fiken.no.

    BERGEN: Katazome workshop & pop up exhibition!


    Trykkeriet is very pleased to offer a special 3 day Katazome workshop with Associate professor Masao Kusakabe. (Max 10 course participants, so please sign up quickly!).

    Katazome is a traditional Japanese technique that is the basis of silkscreen. The biggest feature is that you can make patterns by cutting out water-resistant paper. Unlike silkscreen or stensils, it is resist dyed. For stencil dyeing, resist dyeing, paste is applied to the cut out areas of the paper pattern, and after it dries, the parts that are not coated with resist dyeing paste are colored. The negative and positive shapes created by stencil dyeing are reversed compared to silkscreens and stencils.

    Beginning with a contextual introduction, participants will learn the basic principles and methodologies of stencil printing, through the drawing and cutting, to the key printing and dyeing methods, or simple design ideas.

    We will organise a pop up exhibition of the results in both of our exhibition spaces.
    Price
    2400 kr VISP  members
    3000 kr for non-members.
    The price includes course materials.

    Course days:
    March 3rd, March 9th & March 10th.
    All days from 1 p.m – 4 p.m (maybe longer).

    Exhibition opening: March 16th, 2 p.m – 4 p.m
    Exhibition period: March 16th – 20th ( 9 a.m – 5 p.m on weekdays or by appointment)

    Søknadshjelpen 2024

    Dato: 20.2.24
    Tid: 12.00-13.30
    Sted: ZOOM

    På dette kurset vil Erik gå gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive søknader om prosjektstøtte. Hvordan organisere bildemateriale, hvordan beskrive prosjektet på en måte som øker sjansene for å få tilslag, og hvilke ulike støtteordninger som finnes, lokalt og nasjonalt.
    Kurset fokuserer hovedsakelig på norske ordninger. Noe av informasjonen kan være nyttig i forbindelse med søknad til arbeidsstipend (statens kunstnerstipend), men for å holde det oversiktlig blir det ikke fokus på denne typen stipender i dette kurset, det tar vi heller et eget kurs på når fristen i oktober nærmer seg.

    Kursholder Erik Friis Reitan (f.1979) er billedkunstner med bakgrunn fra en mengde styrer og faglige utvalg/juryer, han er også styremedlem i Norske Billedkunstnere.

    Kurset strømmes på Zoom, opptak blir liggende på vår YouTube-kanal.

    Katinka Goldberg

    Hva jobber du med?
    Jeg arbeider med fotografi og collage og formidler arbeidene mine både som bilde på vegg, som skulpturer og installasjoner. Jeg foretrekker likevel ofte fotoboken som medium, fordi den legger til rette for et direkte og intimt møte med den som ser. I dette møtet syntes jeg bokformatet gjør det lettere å belyse tema som kan være skambelagt og vanskelige å snakke om.

    Hva inspirerer deg?
    Den svenske maleren Stig Lundgren. Stig var min stefar, og han har med sin lekenhet, ekspressivitet og sin evne til å skildre relasjoner, inspirert hele mitt kunstnerskap. Hans psykologisk ladede menneske- og naturskildringer berører og utfordrer mine arbeider, både i form og innehold. I 2019 lagde jeg og Harald Solberg en stor utstilling på Bomuldsfabriken Kunsthall med Stigs og mine arbeider. Stig lever ikke lengre, men jeg vet at han hadde vært så stolt over den utstillingen.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Min kunst handler om sosiale relasjoner, og om å møte seg selv i og gjennom andre. Med utgangspunkt i egne familieforhold arbeider jeg med visuelle refleksjoner over hvordan oppvekst og historie legger grunnlag for identitet og selvbilde. I prosjektene benytter jeg ulike metoder og innfallsvinkler. Men tematikken er gjennomgående, og selv om jeg uttrykker subjektive opplevelser, søker jeg likevel å lage allmenngyldige bilder som kan trigge empati og selvinnsikt hos betrakteren. I min seneste bok Bristningar (Journal 2021) bruker jeg collage for å skildre hvilke konsekvenser overgrep og traumer i familien kan ha for selvbildet. Her kombinerer jeg eldre materialer med samtidig dokumentasjon. Gjennom å samstille gamle familiefotografier, ny dokumentasjon, objekter, collage, maleri og tekst, oppnår jeg et eget uttrykk som kan visualisere en kompleks historie mellom fortid og nåtid, og den indre og den ytre virkeligheten.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg er veldig glad i skogen og friheten som finns i naturen.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det faktum at man er omgitt av natur, men kun en båtreise inn til byen.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det hadde vært veldig fint med flere store atelier i området. Det bor mange kunstnere på Nesodden, men som i Oslo er det mangel på atelier.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I skrivende stund har jeg begynt med et helt nytt collageprosjekt der jeg kombinerer stein, hud og silke. Det har fått arbeidsnavnet Tunica Mucosa og balanserer som ofte med mine bilder på randen mellom det vakre og groteske.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg arbeider for tiden med to fotobøker; Shtumer Alef og Jeg bor utenfor verden som begge kommer på Journal forlag i 2025 og 2026.

    Til slutt: Hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Olav Ringdal! Hans ekspressive utstilling Røttene henger i lufta på Buer Gallery i 2022 var noe av det fineste jeg sett. Han klarer å være både stringent, brutal og sårbar

    10 gode råd: Hvordan komme i kontakt med galleristen?

    VISP har spurt seks forskjellige gallerister om hvordan kunstnere bør opptre i møtet med galleriverdenen, her er 10 gode råd:

    1: Første kontakt

    Send først høflig forespørsel via mail og undersøk om du kan sende galleriet/visningsstedet din portfolio. Hvis du kjenner en kritiker, samler, etablert kollega, kurator o.l. som kan anbefale deg kan dette være en fin inngang til å bli kjent med galleristen.

    2: Andre kontakt

    Ved positivt svar kan du maile verksfoto, CV og tanker (artist’s statement), du kan og spørre om de er interessert i utstillingsforslag, og invitere til et uforpliktende atelierbesøk er også en mulighet. Dersom du innleder samarbeid, er det lurt innimellom å oppdatere galleristen om en ny serie du jobber med e.l. – kanskje den nye serien vekker interesse for en mulig solo- eller gruppeutstilling.

    3: CV og nett

    Ha alltid oppdatert nettside og CV, eventuelt også en pdf med informasjon og bilder om deg og ditt kunstnerskap. Vær bevisst på hva du publiserer på nettsiden, du behøver ikke vise din fullstendige produksjon, be gjerne dine kollegaer om feedback om dette. Du bør også være bevisst på å oppdatere din profil og bilder på nettsider som Leiga og Atelie, samt på medlemssider hos diverse organisasjoner der du er medlem.
    Husk: Din mailsignatur bør inneholde ditt tlf nr og evt lenke til hjemmesiden din slik at gallerister, kuratorer og andre lettere kan komme i kontakt med deg.

    4: Sosiale medier

    Følg galleriet/galleristen på forskjellige kanaler. Husk at når du selv skal publisere egne verk på Instagram og andre sosiale medier bør disse være offentlige, ikke bare på en privat konto.

    5: Vær aktiv

    Ikke sitt og stur på ditt loftsatelier, ta muligheter og utstillingsplass når sjansen byr seg, store hull i din CV kan gi galleristen flere spørsmål enn svar. Du skal selvfølgelig være bevisst på hvor du stiller ut, men stor utstillingshyppighet kan være en positiv indikator på at du er omgjengelig, profesjonell, samarbeidsvillig og ambisiøs.

    6: Forstå galleriet

    Sett deg inn i ulike typer praksis for ulike typer gallerier. Ikke bare forstå profilen, men også forretningsmodellen til det galleriet du ønsker å komme i dialog med – vit hvem du henvender deg til og hvem du snakker med.

    7: Klar tale

    Vær tydelig om ditt kunstneriske mål og ditt økonomiske mål, og hvordan og hvilket samarbeid som vil være viktig for deg. Det gir galleristen en større forståelse for mulighetene i samarbeidet.

    8: Bli sett

    Gå på åpninger og hold deg selv oppdatert, spesielt hos galleri du ønsker å presentere deg for. Det virker useriøst å møte opp på et galleri for første gang, og forvente interesse, når du selv ikke har vist interes-se. Og: Vernissager er absolutt ikke stedet for å pitche eget kunstnerskap dersom du ikke har møtt galleristen tidligere.

    9: Kunden

    Vær bevisst på hva som er ditt kundegrunnlag, hvem har kjøpt dine verk tidligere, hvem kan du nå ut til? Dette er gull verdt for galleristen.

    10: Tenk langsiktig

    Er dette det galleriet du ønsker å jobbe med fremover? Dette er et samarbeid der dere skal gjøre hverandre gode! De beste samarbeidene oppstår når gallerist og kunstner viser hverandre gjensidig tillit, respekt og deler ambisjoner, og når man velger å jobbe for hverandre.

    Last ned listen som PDF


    Stor takk til følgende for innspill til listen: Høyersten Contemporary, KB Contemporary, Kunstgarasjen, Nord-Norsk Kunstnersenter, NOUA og QB

    NETTMØTE 23.1: Støtteordninger Bergen kommune og Vestland fylkeskommune

    Dato: 23. januar
    Tid: 13-15
    Sted: Zoom

    VISP inviterer til informasjonsmøte om Bergen kommune og Vestland fylkes tilskuddsordninger for det visuelle feltet. Steinar Sekkingstad, rådgiver ved seksjon for kunst- og kulturutvikling i Bergen kommune, og Marianne Ose Askvik, seniorrådgiver Kulturutvikling/Kultur og folkehelse i Vestland Fylkeskommune, informerer om eksisterende ordninger og eventuelle endringer i disse.

    Registrering

    Har du spørsmål eller ting du ønsker at Steinar og Marianne skal snakke om på møtet kan du gjerne melde dette inn på forkant: aslak@visp.no.

    Se opptak av samtalen her!

    Det blir mulig å stille spørsmål underveis, webinaret kan også oppleves på vår Youtube-kanal, både direkte og i ettertid.

    ENGLISH
    This online meeting about the various grants and stipends for visual arts available through the City of Bergen/Vestland county will be held in Norwegian, but you are free to ask your questions in English. You may also forward them in advance to aslak@visp.no – press the link to sign up!

    Bjørn Krogstad

    Hva jobber du med?
    Jeg arbeider utelukkende med maleri.

    Hva inspirerer deg?
    «Inspirere» er stort ord, og jeg vet ikke helt om det er dekkende for det arbeidet jeg hver dag utøver på atelieret. Når det er sagt, søker jeg meg kunnskap i kunsthistorien, for tiden Giotto, Uccello, Cezanne, Braque og Picasso og flere andre.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg må vel sies å være et barn av tiden i den forstand at jeg har vært, og er, utsatt for intenst motstridende impulser; noe som har medført at min virksomhet som maler tilsynelatende har sprikt i alle retninger fra action-painting, combine painting («Buksa mi» og «Skjorta mi», tilhørende Trondheim Kunstmuseum) samt mer eller mindre abstrakt ekspresjonisme til dagens figurative maleri siden 1972-73.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Etter utdannelsen fikk jeg et tilbud om ansettelse ved Arkitektavdelingen, NTNU, i Trondhjem hvor vi kjøpte hus og fikk bygget flott atelier. I 1987 fikk vi imidlertid en mulighet til å kjøpe hus og atelier her i Asker etter min professor på Akademiet, Alf-Jørgen Aas, og siden jeg lenge hadde ønsket større forhold og, ikke minst, enklere til- gang til Nasjonalgalleriet og de mange betydelige gallerier i Oslo, ble det til at vi flyttet dit.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Enkel adgang til sentrale gallerier og muséer.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Intet vesentlig.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg arbeider hver dag med formale problemer innenfor maleriet, og strever med å finne et visuelt uttrykk som unndrar seg en verbal eller litterær form. Det formale aspekt ved maleriet, rytme, form, mellomrom, klangfarve, det å holde flaten, opptar meg stadig mer, og det er her kunsthistorien kommer til anvendelse.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    I en alder av drøye 80 år er det naturlig nok svært begrensende med planlegging for fremtiden, og jeg har egentlig nok med det daglige arbeide.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Dette er nok det vanskeligste spørsmålet, da jeg har vært gjestelærer ved flere kunstutdannelseinstitusjoner, men en av dem hvis utvikling jeg har fulgt med på i mange år, er Hans-Georg Kohler. Han er en fin kolorist med et personlig og sterkt uttrykk, og jeg finner at han absolutt burde få mere oppmerksomhet.

    Elin Reboli Melberg

    Hva jobber du med?
    Hovedsaklig tekstil; håndstrikkede elementer, vev og broderi, som ofte blir til monumentale verk.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg blir inspirert av de kvinnelige generasjonene før meg, som jobbet og kjempet med kunst og tekstilkunst, for aksept og det å bli tatt seriøst. Jeg kan trekke frem Synnøve Anker Aurdal som en sentral inspirasjonskilde. Det var etter å ha sett utstillingen hennes på Astrup Fearnley at jeg endelig turde tråkke over den høye terskelen jeg hadde satt for meg selv når det kommer til å lære meg å veve. Det var noe med arbeidsmetoden hennes, friheten i prosessen, som virkelig inspirerte meg. Jeg er ikke opptatt av matematikken i veven, men ønsker heller å ta med meg den friheten og eksperimenteringen som jeg finner i hennes verk.

    Jeg inspireres også av arv og tradisjoner gjennom både materialer og teknikker. Jeg har stor respekt for historien før meg, og ønsker å kapsle det inn med det å gjøre ting på min måte, i min samtid. Jeg blir inspirert av kunstverk som slår meg neste fysisk i bakken med sin tilstedeværelse. Og verk som er såre, taktile og samtidig insisterende.
    Kunstnere som har holdt ut og holder ut er til evig inspirasjon. Mennesker som jobber intenst for saker de tror på. Samtiden. Politikk. Samfunnsdebatter. Ytringsfrihet. Demokrati. Trusselen mot demokratiet. Hverdagen rundt meg. Tiden vi lever i.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Akkumulasjon står sentralt i mitt kunstnerskap, som kan kjennetegnes av tidkrevende og detaljerte materialbaserte komposisjoner. I skulpturer, installasjoner og senere i tekstile arbeider, bearbeider jeg minner og inntrykk fra omverdenen i skjøre og personlige verk. Den fysiske dimensjonen er sentral for erfaringen av verkene, som forholder seg aktivt til både utstillingsrommet og betrakterens opplevelse.

    De siste 10 – 11 årene har jeg beveget meg mer og mer inn i utforskningen av tekstilverk; det er lange detaljerte prosesser; ett og ett sting blir brodert og en etter en maske strikket. Tilstedeværelsen er sentral og det analoge håndverket viktig. Jeg ønsker en sårbar åpenhet i tekstilverkene mine, arbeidene skal ikke fremstå som teknisk perfekte; jeg lager bevisst hull, kan strikke med fire-fem tråder samtidig, syr og knytter og prøver å lage en tilstedeværelse som absolutt ikke er perfekt, men som er vakker, samtidig som den kan være sår og inneholde feil. Sånn som livet er.

    Jeg vokste opp med en mormor som ville jobbe fritt med tekstilen. Dette var ikke tillatt, og hun måtte gå Husflidskolen, for så å arbeide på tekstilfabrikk, der alt som ble produsert hadde nytteverdi. Jeg arvet enorme mengder tekstilmateriale fra henne, og dette tar jeg ofte inn i mine verk, som fri kunstner, mye takket være mormors generasjon og det de kjempet for.

    Da jeg var i tenårene prøvde mormor og min mor å få meg til å like å sy, veve og strikke. Jeg nektet, var lei av å gå med stripete strikkemaskin-gensre og hjemmelaga klær. Jeg ville ikke strikke eller sy. Fikk jeg hull på klærne, festet jeg stoffet sammen med sikkerhetsnål.

    Etter Mastergraden, arbeidet jeg med detaljerte installasjoner og skulpturer. Det var gjennomgående lange arbeidsprosesser, tusenvis av detaljer og gjentagende bevegelser. Små materialbiter, i monumentale format. Jeg ønsket å bevege meg i grensen mellom å ha kontroll og miste kontrollen og sårbarheten som eksisterer i dette skillet.

    Da faren min i 2013 ble alvorlig syk og døde, gikk jeg gjennom en tung periode og de kunstneriske behovene endret seg. Seks måneder etter hans bortgang, åpnet jeg separatutstillingen «Float» på Galleri Opdahl. Dette var måten jeg bearbeidet sorgen på, ved å være tilstede i en kunstnerisk arbeidsprosess og drukne inn i materialene. Jeg fikk behov for å være mer taktil. Det som var riktig noen måneder tidligere, var plutselig unaturlig. Jeg ville jobbe med myke materialer, ikke harde. Jeg ville ha en annen nærhet. Dette resulterte i at jeg beveget meg mer og mer mot tekstilarbeider.

    Her ble verket «Elove» (2014) vist, der jeg broderte den siste tekstmeldingen jeg mottok fra min far, etter at kreften spredde seg til hjernen og han mistet språket. Verket markerer et konseptuelt materialistisk vendepunkt i mitt kunstnerskap så langt.

    De siste årene har jeg utfordret tekstilverkene størrelsesmessig. Enfolded (2020), Jæren (2021) og Ikke her. Ikke borte. (2022) og Chief Honey Monster (2023) har blitt til mens vi har levd med koronaen og så et urolig Europa. Det siste året har jeg også lært meg veveteknikken, som har ligget som et voksende behov i kroppen gjennom flere år. I alle verk er den analoge, lange og nære arbeidsprosessen sentral; jeg ønsker å bevare øyeblikket, låse tiden fast i verket; her skjer ikke lenger noen endringer i lys og form, ingen forråtnelse.

    Jeg plantefarger det meste av garnet jeg bruker. Jeg samler plantemateriale fra mine turer i naturen, hagen og fra husholdningen, og eksperimenterer med disse. Jeg har alltid hatt en stor interesse for hage, drivhus og arv av stauder; planter som går i generasjoner fra hage til hage. På lik linje med at jeg i flere år har tatt inn arvet tekstilmateriale i mine verk, kapsler jeg nå arven av teknikker innen plantefarging, stauder fra generasjoner med hager, ugress og vekster som kan plukkes vilt fra nærområdene i utviklingen av tekstilverkene mine.

    Jeg kom til et punkt da jeg ble lei av å kun bruke de kjemiske fargene i det kjøpte garnet, og ville heller forsterke den kunstneriske prosessen og konseptet i verkene mine med et nytt element, som understreker mitt interessefelt. Denne prosessen gir mye mening for meg. Det gir meg enda mer energi og personlig og kunstnerisk verdi når jeg får lov til å ta naturen og gamle tradisjoner bokstavlig talt inn i verkene mine. Det er en enda lengre og tilstedeværende prosess, som er mer bærekraftig og naturlig, samtidig som at en rødlistet teknikk med lange tradisjoner innen tekstilkunsten blir ivaretatt og videreført.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Fordi jeg fikk barn og frem til de er ute av huset, har det vært mest praktisk både sosialt og økonomisk å bo i Stavanger. I en perfekt verden, ville jeg i tillegg hatt en liten leilighet med plass til en stor vev i Oslo. En vakker dag.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Vi bor med få minutters gange fra sjø, skog og turområder, samtidig som vi bor rett ved Østre bydel, studioet mitt og alt det kjekke som har vokst frem i den bydelen. ELEFANT, som jeg startet sammen med noen venner og kollegaer for 10 år siden, er det som gjør arbeidshverdagen og miljøet definitivt rikere enn det ellers hadde vært. Her er vi nå rundt 30 kulturarbeidere, med verdens kjekkeste huseiere som skjønner verdien av kulturell kapital. Vi har et dynamisk miljø, med mange kjekke folk innen alle kulturelle sjangre; musikk, kunst, kritikere, kunsthistorikere, fotografer, forlag, event, snowboard, arkitekter. Det kan være veldig sosialt, men du kan også lukke deg inne i ditt eget studio, uten at noen blir sure for det.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det kunne godt vært større og mer variert. Vi kunne hatt et kunstakademi, slik at flere yngre innen høyere utdanning hadde deltatt mer i miljøet. Jeg håper flere nyutdannede velger å flytte til(bake til) Stavanger. Vi trenger alle aldre. Jeg blir kjempeglad når jeg treffer unge kunstnere eller kuratorer osv, som har valgt å flytte hit. Der håper jeg skjer enda mer i fremtiden. Ellers ønsker jeg alltid flere kunstnerdrevne visningssteder.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg har nylig montert tekstilverket «Ikke her. Ikke borte» (2022-23) på Deichman Bjørvika. De gjør en fantastisk jobb med å kuratere inn bra kunstnere, synes jeg, så jeg er glad for at de kan låne dette verket en lengre periode, frem til februar 2024. Jeg jobber også mot utstilling på BGE Contemporary Art, der jeg skal ha en duo-utstilling med Gunvor Nervold Antonsen, høsten 2024. Etter det er det utstilling på Brandstrup Oslo. Jeg er i tillegg med på Stavangers 900-års jubileumsutstilling på Stavanger museum, som åpner juni 2024. Så dagene er fulle fremover.
    Jeg er en av de fem kunstnerne som startet Open Studios Stavanger, som nylig gikk av stabelen for første gang. Det er jeg veldig glad for at vi fikk til. Vi er godt fornøyd med første utgave, og gleder oss til å vokse sakte, men sikkert, frem mot neste runde i 2024.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg skal fortsette.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg vil gjerne si Marit Roland. Selv om hun har gjort veldig mange store og flotte prosjekt i ulike sammenhenger og utstillinger, skulle jeg gjerne sett enda mer av hennes nydelige stedsspesifikke papirinstallasjoner. Vi var begge tilknyttet Galleri Maria Veie, da det eksisterte for mange år siden. Vi ble kjent der, og har jobbet sammen i ulike sammenhenger etter det, særlig i de årene da jeg var en av de som drev Prosjektrom Normanns. Marit har en egen evne til å endre rom og lys, kun med bruken av papir, oftest hvitt, som danner de mest fantastiske skulpturer og installasjoner. Hun tegner med papir, sier hun. Jeg synes disse tegningene kunne fått enda mer nasjonal oppmerksomhet.

    VIKEN: Kunsten å sette pris på kunst – panelsamtale 12. desember

    VIKEN Kunsten å sette pris på kunst
    STED Dikemark kunstarena
    DATO 12. desember
    TID 19.00-20.30

    Hva skal et kunstverk egentlig koste, spiller faktorer som utdannelse, alder og kjønn inn? Kan en kunstner prise seg ut av et marked, eller selger hen seg på billigsalg? Finnes det egentlig formler som bestemmer kunstverkets verdi? Alt dette og mere til ønsker vi å belyse i samtalen “Kunsten å sette pris på kunst!”

    VISP har, i samarbeid med Trafo Kunsthall, BKA, BBK og NK Viken, invitert Mikaela Bruun Aschim, Erlend Hammer, Fredrik Nergaard og Randi Thommessen til en samtale om hvordan et kunstverk skal prissettes. Vi har bedt dem senke skuldrene, løsne litt på snippen og delta i en uformell blindtest der de skal prissette fire forskjellige kunstverk av anonymiserte kunstnere tilknyttet Viken; det eneste de får vite på forhånd er kunstnernes CV.

    Gjennom denne delen ønsker vi å synliggjøre hvor utfordrende, og kanskje tilfeldig, prissetting kan være, noe som vil danne grunnlag for den påfølgende panelsamtalen.

    Det vil bli åpnet for spørsmål fra salen – vel møtt!

    Om panelet

    Mikaela Bruhn Aschim

    er utdannet kunsthistoriker fra Goldsmiths University i London. Hun har siden 2016 drevet det Oslo-baserte kommersielle galleriet QB Gallery. Galleriet fokuserer på norske kunstnere, både yngre og mer etablerte navn, og har et bredt spekter av uttrykk innen samtidskunsten med maleri, fotografi, skulptur, grafikk, keramikk og tekstilkunst. I 2021 ble galleriet omtalt i Aftenposten som et av galleriene som har satt Oslo på kartet som kunstby: «De har vært med på å fange tidsånden».

    Erlend Hammer

    er utdannet kunsthistoriker og ansatt som kurator ved Haugar kunstmuseum/ Vestfoldmuseene. Han har arbeidet som kunstkritiker og frilans kurator, blant annet for Momentumbiennalen i 2013. Fra 2016-2020 var han Senior kunstekspert ved Blomqvist Kunsthandel, hvor han arbeidet med verdivurderinger og salg av kunst.

    Fredrik Nergaard

    er gallerist med 35 års erfaring fra Galleri Haaken. Han har en cand.mag. i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo og et semesteremne i Museumskunnskap. Galleri Haaken ble grunnlagt i 1961 og er det eldste privatdrevne galleriet i Norge. Galleri Haaken representerer flere av Norges ledende samtidskunstnere og deltar på fremtredende nordiske kunstmesser.

    Randi Thommessen

    er daglig leder ved visningsstedet LNM (Landsforeningen Norske Malere) i Oslo. 2015-2019 jobbet hun som kurator ved Trondheim kunstmuseum. 2007-2013 startet hun opp og drev galleriet LAUTOM i Oslo, galleriet vekslet mellom separatutstillinger og gruppeutstillinger, og deltok også ved en rekke kunstmesser. Randi Thommessen har en Bachelor i Fine Arts fra Central St Martins i London og en Master i kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen/UiB.

    Arrangementet er støttet av Viken fylkeskommune.

    NB: Arrangementet kommer ikke til å filmes/strømmes.

    VIKEN: Mappevisning på Buskerud kunstsenter 12.12 – open call

    VISP inviterer, i samarbeid med Trafo Kunsthall, BKA, BBK og NK Viken, til mappevisning på Buskerud kunstsenter tirsdag 12. desember kl 13-17 – søknadsfrist 30. november kl 12.00.

    På mappevisning får du muligheten til å presentere ditt kunstnerskap overfor et panel med tre inviterte gallerister/kuratorer. Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for kunstnere i Viken, VISP dekker reise og opphold for kuratorene/galleristene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist/institusjon vil utfolde seg.

    Hvordan delta?

    • Du behøver kun å fylle ut dette skjemaet innen 30. november kl 12.00. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.
    • Når frist er utløpt videresendes informasjonen til panelet, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    • VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som kuratorene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.
    • Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    • Du får 20 minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    • Du kan velge om du ønsker å presentere fysiske verk eller digital mappe (laptop), projektor er tilgjengelig.
    • Kunstnere som bor eller arbeider i Viken vil bli prioritert

    Om kuratorene/galleristene

    Adriana Alves (Rio de Janeiro, Brasil)

    er kurator og billedkunstner med base i Svolvær. Hun er utdannet ved tidligere Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack Stockholm. I sin kuratoriske praksis har Alves i all hovedsak fokusert på prosjekter og kunstnerskap som arbeider med spørsmål knyttet til maktstrukturer og på det kunstneriske språket. Det siste som ved å vise frem praksiser som makter å aktivere det språkløse, det uhåndgripelige. Alves har medkuratert og drevet et internasjonalt residency program for Kunsthall 3,14, vært kurator for Hå gamle prestegard, lektor ved Kunstakademiet i Bergen og er nå kurator ved Nordnorsk Kunstnersenter.

    Cathrine Hovdahl Vik

    er kunstnerisk leder/Artistic director i Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K). De siste 15 årene har hun etablert seg som en sentral kunsthistoriker og kurator i Trondheim. Hovdahl Vik har stått bak flere større utstillinger med etablerte kunstnere som Kjell Erik Killi-Olsen, Håkon Bleken og Jens Johannessen og hun har publisert en rekke bøker og artikler om disse og andre norske kunstnere.

    Jane Sverdrupsen

    (f. Karmøy, 1979) er billedkunstner og kurator bosatt i Bergen, og arbeider som daglig leder ved Kunstgarasjen. Før dette har hun vært daglig leder i tre år for Rogaland Kunstsenter (2020-2023) og er for tiden rådgiver for kunstsenteret. Hun har tidligere arbeidet i ulike faglige og administrative stillinger ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen / Fakultet for kunst, musikk og design, UiB i syv år (2013-2020).

    Vi takker Viken fylkeskommune for støtte til våre Mappevisninger!

    BERGEN: Open call – Flokk Marked på CM7

    (english below)

    FLOKK inviterer alle profesjonelle visuelle kunstnere og kunsthåndverkere med base i Bergen/omegn til å søke om deltagelse på salgsutstillingen Flokk Marked i CM7 (Christian Michelsens gate 7, Bergen sentrum).

    Utstillingen åpner fredag 8.12 og holder åpent gjennom desember.

    Søknaden

    Søknaden registreres i dette google-skjemaet innen 22.11 kl. 23:59.
    Svar på søknaden sendes ut innen 1. desember.

    Søknaden skal inneholde:

    • Navn, kort bio og lenke til nettside/sosiale medier
    • PDF med samlet dokumentasjon av alle verk du ønsker å delta med, inkl. foto, pris, produksjonsår, størrelse, teknikk og tittel på arbeidene.

    Du kan søke med 2- eller 3-dimensjonelle verk, maksimalt 3 arbeider.

    Kriterier for å søke

    Med profesjonelle kunstnere mener vi gjennomført grad på BA- eller MA-nivå, diplom fra norsk kunstutdanning, eller tilsvarende fra utlandet. For søkere uten formell kunstfaglig utdannelse vil kunstnerisk aktivitet være vurderingsgrunnlag, eventuelt medlemskap i kunstnerorganisasjon (som NBK, NKVN, BKFH o.l.).

    Prissetting og vilkår for deltakelse

    Kunstneren setter pris på egenhånd. Vi ønsker variasjon i både prisklasser, materialbruk og uttrykk.

    For å stimulere til salg via VIPPS, kan det være en fordel med pris under 5.000 NOK. Makspris per verk er 10.000 NOK (inkl. 5% kunstavgift).

    For verk med pris over NOK 2000, må kunstavgift tilsvarende 5% av salgssummen beregnes på forhånd og inkluderes i endelig salgspris. Det er kunstnerens eget ansvar å påse at kunstavgift innbetales etter eventuelt salg.

    Flokk tar ikke provisjon ved salg, men oppfordrer deltakende kunstnere til å donere minimum 10% av salgssummen til UNICEF, Redd Barna eller Leger Uten Grenser.

    Alle salg formidles direkte mellom kjøper og kunstners konto: Kunde vippser eller overfører betaling fra nettbank, og vi avventer bekreftelse på innbetaling før verket markeres som solgt. Kunstner står selv ansvarlig for frakt til og fra våre lokaler i Christian Michelsens gate.


    FLOKK invites all professional visual artists and artisans based in Bergen/surroundings to apply for participation in the sales exhibition Flokk Marked in CM7 (Christian Michelsens gate 7, Bergen city centre).

    The exhibition opens on Friday 8 December and remains open through December.

    Application

    The application must be registered in this google form by 22.09 at 23:59.
    Answers to the application will be sent out by 1 December.

    The application must contain:

    • Name, short bio and link to website/social media
    • PDF with complete documentation of all works you wish to participate with, including photo(s), price, year of production, size, technique, and title of the work(s).

    You can apply with 2- or 3-dimensional works, a maximum of 3 works.

    Application criteria

    By professional artists we mean completed degree at BA or MA level, diploma from Norwegian art education, or equivalent from abroad. For applicants without formal art education, artistic activity will be the basis for assessment, alternatively membership in an artist organization (such as NBK, NKVN, BKFH etc.).

    Pricing and terms of participation

    The artist sets the price on their own. We want variety in both price ranges, material use and expression.

    In order to stimulate sales via VIPPS, there may be an advantage to set the price below NOK 5,000. Maximum price per work is NOK 10,000 (incl. 5% art tax).

    For works with a price above NOK 2,000, an art tax equivalent to 5% of the sale price must be calculated in advance and included in the final sale price. It is the artist’s own responsibility to ensure that art tax is paid after any sale.

    Flokk does not take a commission on sales but encourages participating artists to donate a minimum of 10% of the sales sum to UNICEF, Save the Children or Doctors Without Borders.

    All sales are mediated directly between the buyer and the artist’s account: the customer transfers payment via VIPPS /regular bank transfer, and we await confirmation of payment before the work is marked as sold. The artist is responsible for shipping to and from our premises in Christian Michelsens gate.

    Linda Øgaard

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber med tegning, maleri og skulptur, men mest med installasjon basert på en eller flere av de andre uttrykksformene.

    Hva inspirerer deg?
    På det konkrete planet drives jeg, som så mange andre kunstnere, av prosessen selv, av det som oppstår i arbeidet, av materialet, av motstand og muligheter, og det ene som leder til det andre. Og jeg foretrekker å jobbe stedsrelatert, med et rom eller en situasjon som setter premisser for arbeidet.

    Så drives jeg som menneske, kunstner og kunstlærer også av de store mysteriene og de store utfordringene vår verden bærer på. Hva er et menneske? Hvem er jeg og hvem er du?

    Hvordan skal vi snu den kursen vi selv har bidratt til å stake ut, hvor materiell overflod, økonomisk vekst og militær utrustning fortsatt er parametere for en vellykket tilværelse, mens vi vet at det fører til fremmedgjøring og ødeleggelse av den levende verden.

    Jeg er religiøs, og jeg er humanist, jeg er fylt opp av tro og tvil. Kanskje handler mitt prosjekt om empati. Jeg ønsker å appellere til det i oss som gjør at vi er i stand til å leve oss inn i en annens situasjon, emosjonelt og intellektuelt. Jeg vil vise frem mennesket og naturens sårbarhet og styrke, for i det spennet hører alt og alle til. Der er det både håp og gjenkjennelse. Naturen; fjellet, skogen, vannet, er steder å heles og kjenne tilhørighet med noe gudommelig. Kunst kan fungere på samme måte. Møte med kunst som åpner opp en dør mot det medmenneskelige og det uforklarlige, beriker meg.

    Jeg har giftet meg inn i en musikkfamilie, og barna mine er også musikalske. Jeg misunner iblant musikere og komponister som har en slags snarvei inn til disse tingene. Jeg har hørt mye korsang og orgelmusikk (for det meste live, på opptak hører jeg gjerne andre ting). Duruflés requiem kan anbefales. Det kan også Poulencs korverk. Ellers var det mye som gav mening for meg under fjorårets Veneziabiennale. Danmarks bidrag «We Walked the Earth» av Uffe Isolotto og Belgias “The Nature of the Game” av Francis Alÿs er blant det som sitter igjen derfra.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg har vel allerede beskrevet litt. Jeg kan arbeide både abstrakt og tilnærmet naturalistisk. Det er ikke noen stor motsetning der for meg. Jeg leter uansett etter en selvstendig kraft i det visuelle uttrykket. Som sagt, arbeider jeg ofte med stedsrelaterte installasjoner hvor jeg undersøker forhold knyttet til kropp, tid og rom. Jeg jobber i relasjon til gallerirommet, men også andre steder og i andre settinger. Interessen for å jobbe romlig startet da jeg gikk på KiB. Jeg drev og malte og følte at rammen, eller det avgrensede formatet, ble et stengsel som jeg ville bryte ut av, og jeg begynte å gå i dialog med rommet i stedet for. I en romlig installasjon blir betrakteren en del av verket. Betrakteren blir deltakeren som selv velger synvinkel, og denne endrer seg med betrakterens bevegelser. Dette tiltaler meg.

    Jeg har laget en del såkalte «beboelige verk». Mitt arbeid til avgangsutstillingen i Bergen kunsthall (2001) var et totalmaleri (vegger, tak og gulv) i en hybel som ble leiet ut. Det ble arrangert kombinert kunst- og utleievisning. Visningen ble filmet og filmen vist i Bergen kunsthall. I 2014 laget jeg arbeidet «Rom 114» på Eidfjord Fjell og fjord hotell, også et beboelig verk hvor maleri, lyssetting, enkel møbeldesign og en ganske spektakulær utsikt fløt over i hverandre. I 2020 hadde jeg en arbeidsperiode i Tag Team Studio. Der laget jeg, under Koronaen, min første tegnede installasjon som bar tittelen «Grip meg». Jeg dekket en mengde bokpapp-plater med flere lag kullpulver, og jobbet på en arkitektonisk måte med disse. Jeg opplevde en slags endring i materialiteten til tegnemediet som interesserte meg. De store kullflatene gav assosiasjoner både til metall og til myke gulvtepper. I prosjektene «Breakout Room» og TID (2021) utforsket jeg denne materialiteten ytterligere. Med disse prosjektene startet også samarbeidet med vokalensemblet Tabula Rasa. Ensemblet jobber med improvisasjon med menneskestemmen som viktigste instrument, og de benytter seg gjerne av teatralske virkemidler. I «Breakout Room» (Oseana kunst & kultursenter) inviterte jeg ensemblet til å tolke mine verk og installasjonen som helhet. I prosjektet TID utforskes forestillinger om, og opplevelser av, fenomenet tid. TID har blitt både en installasjon, en separatutstilling (Kunstgarasjen 2021) og et tverrfaglig samarbeidsprosjekt i form av en forestilling. I samarbeidet var også akkordeonist Jostein Stalheim og komponistene Knut Vaage, Eilert Tøsse og Vegar Guleng med. Det er berikende å samarbeide på tvers av kunstartene og se hvordan de løfter hverandre. I 2023 har jeg også samarbeidet med musikere/komponister. Mezzosopran Eva B. Landro, pianist Knut Christian Jansson og jeg laget konsertforestillingen «Havet i Musikk og billedkunst» (Fridalen kirke), og nå i høst laget jeg en installasjon til noen intime «silokonserter» på Bergendal gård.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Det er på en måte litt irriterende at jeg, med unntak av et år på folkehøyskole, har bodd i denne byen siden jeg ble født. Jeg søkte kunstakademiet i Trondheim også, men havnet her. Samtidig er det fint å bo i Bergen hvor jeg har familien min og hvor jeg er omringet av sjø, fjell, vann og skog.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Miljøet er lite nok til at jeg alltid treffer noen jeg kjenner og stort nok til at jeg også treffer noen jeg ikke har møtt før når jeg f.eks. går på en utstillingsåpning. Generasjoner møtes. De som før var mine lærere blir kollegaer og stadig flere av de som har vært mine elever/studenter etablerer seg som kunstnere, og noen blir også kunstlærere slik jeg har vært i en årrekke.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Noe jeg savner i kunstmiljøet generelt, men også lokalt, er et galleri som legger til rette for arbeid med, og visning av, stedsrelatert installasjonskunst. Altså et sted hvor man får tid og ressurser til å arbeide i gallerirommet i en lengre periode (helst en måned, og i hvert fall lengre enn en uke) for så å vise arbeidet for publikum i en normal utstillingsperiode. Jeg fant et slikt galleri i Houston. Rice University Art Gallery, het det. Det var fantastisk, men det ble dessverre nedlagt i 2017 etter 22 års drift.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    For tiden arbeider jeg frem mot en separatutstilling jeg skal ha i Bergen domkirke høsten 2024. Utstillingen er tilknyttet Bergen kirkeautunnale, og vil stå i ca. 3 måneder. Planen er å gå i dialog med den mektige katedralen og gjøre et tydelig inngrep i rommet. Det er både skremmende og frydefullt. Dette er for mange, meg inkludert, et hellig rom. Når jeg skal skape et verk der, er det naturlig å reflektere rundt det hellige. Hva betyr det at noe er hellig? Hva er et hellig rom?  Og hva vil jeg, i den verden jeg lever i, holde hellig? Gjennom historien har det vært mange konflikter tuftet på ulike oppfatninger om hva som er hellig. Våre oppfatninger av hva som er hellig kan påvirke vår naturforvaltning. Vestlig kristendom har i stor grad forfektet et antroposentrisk verdensbilde der mennesket står i sentrum og har størst verdi. Dette er i kontrast til økosentrismen hvor naturen står i sentrum. Men i kristen sammenheng finnes også en motvekt mot antroposentrismen, en økologisk bevegelse som strekker seg fra Frans av Assisi (1182) til vår tids Pave Frans. Dette perspektivet danner et bakteppe for utstillingen. Innledningsvis her ser du et bilde av meg i arbeid med det som trolig blir en bit av en mye større installasjon for Bergen domkirke. Materialet er tre, ull og et gammelt, rustent gjerde. Materialenes betydning og bærekraft er blir langt viktigere for meg de siste årene. De er en del av fortellingen om hvem vi er, hvor vi vil og hva vi må legge bort.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har en ambisjon om å få vist arbeidene mine litt oftere utenfor byens, og helst utenfor fylkets, grenser. Og jeg håper på at jeg ved fremtidige prosjekter skal beholde roen, være ute i god tid med all planlegging, og få opp utstillinger som jeg kan glede meg over, samtidig som jeg fortsatt har krefter igjen i kroppen. Og en ting til: Prosessen, at den må styres av kunstnerisk nysgjerrighet snarere enn av prestasjonspress og andre potensielt destruktive ting.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg velger Gro Lygre Petersen. Hennes utstilling «Minnene ser oss», som ble vist på Visningsrommet USF i september, var nydelig. Og så anbefaler jeg alle å se Gunhild Sannes «Men hjertet våker» i Bergen domkirke akkurat nå.

    BERGEN: Open call – Mappevisning 14.11

    VISP har invitert Cathrine Hovdahl Vik, Randi Thommessen og Erlend Hammer til mappevisninger med det bergenske kunstfeltet – søknadsfrist 6. november.

    Mappevisningen blir avholdt på CM7 tirsdag 14. november kl 10-14.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for våre medlemmer, VISP dekker reise og opphold for kuratorene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist/institusjon/kurator vil utfolde seg.

    Hvordan delta?

    • Du behøver kun å fylle ut dette skjemaet med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 6. november kl 12.00. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.
    • Når frist er utløpt videresendes informasjonen til panelet, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    • VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som kuratorene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.
    • Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    • Du får 20 minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    • Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk eller digital mappe, projektor er tilgjengelig.

    NB: Du må være registrert som medlem i VISP på det tidspunktet du sender inn søknad. Dersom du ikke er medlem av VISP vil søknaden din ikke behandles, sjekk her om du er registrert som medlem.

    Om kuratorene

    Cathrine Hovdahl Vik er kunstnerisk leder/Artistic director i Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K). De siste 15 årene har hun etablert seg som en sentral kunsthistoriker og kurator i Trondheim. Hovdahl Vik har stått bak flere større utstillinger med etablerte kunstnere som Kjell Erik Killi-Olsen, Håkon Bleken og Jens Johannessen og hun har publisert en rekke bøker og artikler om disse og andre norske kunstnere.

    Erlend Hammer er utdannet kunsthistoriker og ansatt som kurator ved Haugar kunstmuseum/ Vestfoldmuseene. Han har arbeidet som kunstkritiker og frilans kurator, blant annet for Momentumbiennalen i 2013. Fra 2016-2020 var han Senior kunstekspert ved Blomqvist Kunsthandel, hvor han arbeidet med verdivurderinger og salg av kunst.

    Randi Thommessen er daglig leder ved visningsstedet LNM (Landsforeningen Norske Malere) i Oslo. 2015-2019 jobbet hun som kurator ved Trondheim kunstmuseum. 2007-2013 startet hun opp og drev galleriet LAUTOM i Oslo, galleriet vekslet mellom separatutstillinger og gruppeutstillinger, og deltok også ved en rekke kunstmesser, som Liste og Art Basel i Basel, Nada i Miami, Arco i Madrid og Art Rotterdam. Randi Thommessen har en Bachelor i Fine Arts fra Central St Martins i London og en Master i kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen/UiB.

    BERGEN: Kunsten å sette pris på kunst

    STED Kib, Marken 37, Bergen, Ballsal i 3. etasje

    DATO 13. november

    TID 19.00-20.30

    Hva skal et kunstverk egentlig koste, spiller faktorer som utdannelse, alder og kjønn inn? Kan en kunstner prise seg ut av et marked, eller selger hen seg på billigsalg? Finnes det egentlig formler som bestemmer kunstverkets verdi? Alt dette og mere til ønsker vi å belyse i samtalen “Kunsten å sette pris på kunst!”

    Vi har invitert  Cathrine Hovdahl Vik, Erlend Hammer, Erlend Aalbæk Høyersten og Randi Thommessen; alle har lang og variert erfaring innen kunstmarkedet og hvordan et kunstverk skal prissettes. Vi har bedt dem senke skuldrene, løsne litt på snippen og delta i en blindtest der de skal prissette tre forskjellige kunstverk av anonymiserte kunstnere tilknyttet Bergen; det eneste de får vite på forhånd er kunstnernes CV.

    Gjennom denne delen ønsker vi å synliggjøre hvor utfordrende, og kanskje tilfeldig, prissetting kan være; noe som vil danne grunnlag for den påfølgende panelsamtalen.

    Det vil bli åpnet for spørsmål fra salen – vel møtt!

    Om panelet

    Cathrine Hovdahl Vik er kunstnerisk leder/Artistic director i Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K). De siste 15 årene har hun etablert seg som en sentral kunsthistoriker og kurator i Trondheim. Hovdahl Vik har stått bak flere større utstillinger med etablerte kunstnere som Kjell Erik Killi-Olsen, Håkon Bleken og Jens Johannessen og hun har publisert en rekke bøker og artikler om disse og andre norske kunstnere.

    Erlend Hammer er utdannet kunsthistoriker og ansatt som kurator ved Haugar kunstmuseum/ Vestfoldmuseene. Han har arbeidet som kunstkritiker og frilans kurator, blant annet for Momentumbiennalen i 2013. Fra 2016-2020 var han Senior kunstekspert ved Blomqvist Kunsthandel, hvor han arbeidet med verdivurderinger og salg av kunst.

    Erlend Aalbæk Høyersten er direktør for Høyersten Contemporary i Bergen. Han er cand.phil. (Master of Arts) i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Han har 21 års museumserfaring, 18 år som museumsdirektør for Sørlandets Kunstmuseum (Kristiansand), KODE (Bergen) i Norge og ARoS (Aarhus) i Danmark og har et stort internasjonalt nettverk.

    Randi Thommessen er daglig leder ved visningsstedet LNM (Landsforeningen Norske Malere) i Oslo. 2015-2019 jobbet hun som kurator ved Trondheim kunstmuseum. 2007-2013 startet hun opp og drev galleriet LAUTOM i Oslo, galleriet vekslet mellom separatutstillinger og gruppeutstillinger, og deltok også ved en rekke kunstmesser. Randi Thommessen har en Bachelor i Fine Arts fra Central St Martins i London og en Master i kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen/UiB.


    Arrangementet er støttet av Kunstskolen i Bergen
    NB: Arrangementet kommer ikke til å filmes/strømmes.

    BERGEN: Hjemmesidekurs Squarespace

    NB: Fullbooket – USF kjører samme kurset 4. og 5. desember, kontakt Jørgen Blitzner for eventuelle ledige plasser!


    DATO
     21-22 November

    TID 10-15 (begge dager)

    STED USF – Møterom/VIP-bar

    PÅMELDING trykk her 

    Lær å lage nettside i Squarespace

    Bli kjent med Squarespace – «publiseringsverktøyenes svar på Apple». Squarespace er kjent for sitt brukervennlige grensesnitt som inkluderer «drag&drop»-funksjoner og fokus på essensielle nettsideverktøy uten behov for plugins.

    For hvem er kurset?

    Dette kurset krever ingen avansert datakunnskap. Grunnleggende erfaring med Word og enkel bilderedigering er tilstrekkelig.

    Det er også ideelt for de som verdsetter det visuelle, med tilgang til maler som er både enkle å bruke og profesjonelt utformede.

    Egnet også for de som allerede har en nettside på Squarespace og ønsker å forbedre sine ferdigheter.

    Kursinnhold

    • Introduksjon til Squarespace
    • Valg av mal
    • Designendringer
    • Strukturering av sider
    • Målsetting og konvertering
    • SEO (Søkemotoroptimalisering)
    • Tilkobling av domene
    • Analytikk og trafikkstatistikk

    Kursleder: Kristina Austi

    Med solid erfaring og kunnskap om Squarespace, har Kristina Austi designet flere titalls nettsteder spesielt for kunstnere. Eksempler: nettsider til Kari Dyrdal, Astrid Sleire, Marianne Moe, Heidi Bjørgan, med flere.

    Praktisk informasjon:
    Deltakerne må ha med seg en bærbar PC, en idé om hvordan nettsiden skal se ut, og bilder som kan brukes til nettsiden.

    I løpet av kurset vil du lære å opprette, lansere og administrere din egen nettside på Squarespace, fra domenekjøp til analyse av nettsidetrafikk.

    Maks antall deltakere: 12
    NB: Kunstnere med atelier på USF Verftet vil ha førsteprioritet

    BERGEN: How to write about your work

    Dates: Monday 23rd October, Monday 30th October, Monday 6th November
    Time: kl.16-19
    Place: Bergen Assembly Office, Halfdan Kjerulfs gate 4

    To some extent, every artist is also a writer. We have to contextualise our practices within multiple different scenarios and cater to different audiences. There are many ways to speak about one’s work, the most popular being International Art English. There is a time for this type of writing – within academic contexts, certain funding applications – but is this use of language the best for all scenarios? Are there more creative ways in which we can look at the artist statement that reflects the work itself? Do we have to have just one statement, or can we have multiple different options of how to present ourselves for different contexts and audiences?

    In this three part workshop, artist and writer Samuel Brzeski will explore different strategies for writing about your work, focusing on the artist statement. We will discuss the work of others, write together, and gain various new tools and approaches to draft and edit artist statements. The workshop will be run in English, but feel free to write in whichever language you choose. Whilst it is beneficial for you to attend all three sessions, if you can only make some or one of them, this is also fine, but those signing up to the full series will be prioritised.

    The content of each workshop will be tailored to the needs of the participants, so that both inexperienced writers and those who feel more confident writing about their work can all get something out of it. A few readings will be sent out in advance, and the sessions will be based around discussion and a few writing exercises, with some exercises to complete between sessions, but you can participate as much or as little as you like.

    Application / Registration

    Samuel Brzeski is an artist and writer working with language as raw material—through text, voice or otherwise performed. He runs the art writing collective and publishing platform TEXST, works with Lydgalleriet as a writer and editor, and regularly publishes hybrid texts and art writing on various platforms, including Contemporary Art Stavanger, where he was writer-in-residence in 2022.

    We are very grateful to Bergen Assembly for hosting this workshop!

    (NB: The workshop will not be filmed)

    Hedda Kristine Bremseth

    Hva jobber du med?
    Jeg arbeider med relasjonell estetikk.

    Hva inspirerer deg?
    Sosial urettferdighet.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Store strukturelle samfunnsproblemer og nære menneskelige relasjoner.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg har levd et kaotisk og nomadisk liv frem til nå. Har akkurat flyttet tilbake til Stjørdal. Søker mer stabilitet. Har barn og nærmer meg førti. Ønsker å slå meg til ro nært slekt.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Freden og roen. Strekker meg litt for å holde kontakten med det nasjonale og internasjonale miljøet. Det er lettere å bli lat i Oslo eller Bergen.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg må ofte ringe rikstelefonen for å få til en vettug samtale rundt prosjektene mine. Savner en svær kunsthall eller det burde kanskje være forbudt nord for Trondheim?

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg turnerer med mitt publikumsdeltagende talkshow som heter Du skal tåle mye som opptrer på forskjellige institusjoner og subkulturelle settinger. Showet utfordrer publikum til å dele private betroelser fra livet og hverdagen sin. Målet med prosjektet er å gjøre kultur tilgjengelig til lokalsamfunn som kanskje ikke har interesse for eller mangler tilgang til samtidskunst i sitt daglige liv. I prosjektet Hvorfor knuser folk busskur? lager jeg verdens vakreste og koseligste busskur på torget sammen med ungdom. Hvorfor blir det vandalisert? Hva er det som utløser at man ødelegger ting? Hvor er det man møtes og henger hen? Prosjektet bidrar til å se hvilke muligheter man har og hvordan man i felleskap skaper noe nytt.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Bli verdensberømt.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Min generasjon lovende samtidskunstnere under førti.


    Teasere fra diverse prosjekt

    Tander  (passord: tander)
    TEASER (passord: teaser)
    DU SKAL TÅLE MYE (passord: trauma)

    Utstilling på CM7: Leiga – KERAMIKK

    Fredag 29. september kl 18.00
    CM7, Christian Michelsens gate 7, Bergen
    NB: Utstillingen er åpen etter avtale, send mail til aslak@visp.no for å avtale visning

    Velkommen til Leigas første spesialutstilling om keramikk. Vi har invitert kunstnerne Lorie Ballage, Daniela Bergschneider, Eléonore Grieveau og Kari Aasen til å vise frem egne verk.

    Kunstner

    Lorie Ballage er en fransk kunstner som bor og arbeider i Bergen, hun har en BFA fra Kunstakademiet i Dundee, Skottland, og en Master of Fine Art fra Kunstakademiet i Bergen, Norge.

    Daniela Bergschneider er tysk statsborger, basert i Bergen, der hun har en MA fra Kunstakademiet i 2020. Hennes praksis er material- og prosessbasert.

    Eléonore Griveau har en bachelor i kunst fra Superior School of Fine Arts of Tours, Frankrike, og en master fra Kunstakademiet i Bergen. Hun er medstifter og daglig leder for Cone 7-keramikkverksted og driver Cone 7 sitt residency-program.

    Kari Aasen har Hovedfag i spesialisert kunst fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 2001. Hun arbeider med skulpturelle objekter og installasjoner.

    Leiga

    Leiga er en ny nettside som enkelt lar deg se, leie og kjøpe kunst online. Leiga representerer en ny måte for kunden å oppdage og bestille kunst på, og vi har en ambisjon om at Leiga også skal sikre kunstnere mer stabile inntekter. Leiga er driftet av VISP og er støttet av Kulturrådet, Bergen kommune, Vestland fylkeskommune og Viken fylkeskommune.

    Viken: Stipendkurs med Erik Friis Reitan

    Dato: 5. oktober
    Tid: 17.00-18.30
    Sted: Trafo kunsthall

    VISP, i samarbeid med Trafo Kunsthall, BKA, BBK og NK Viken, inviterer til stipendkurs med Erik Friis Reitan.

    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om arbeidsstipend? Hvilke arbeider skal du vise? Bør du skrive snirklete art-speak? Og hva i alle dager er egentlig “kunstneriske planer”?

    I dette kurset går Erik Friis Reitan gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive den store søknaden om arbeidsstipend. Hvordan forberede søknaden, hvordan navigere i søknadsskjemaene, hvordan organisere bildemateriale, og hvordan beskrive kunstnerskapet på en måte som øker sjansene for å få tilslag. Det vil i tillegg være god tid til spørsmål.

    Vi tar sikte på en hyggelig seanse som både nybegynnere og erfarne kan få noe ut av.

    Erik Friis Reitan er billedkunstner og tidligere doktorgradsstipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Han har mottatt flere stipender og sittet i ulike juryer og utvalg. Erik deler gjerne av sine erfaringer, og har de siste årene holdt mange kurs om søknadsskriving og utstillingsdokumentasjon.

    Kurset er støttet av Viken fylkeskommune.

    SØKNADSHJELPEN 2023: Arbeidsstipend

    Dato: 3. oktober
    Tid: 12.00-13.30
    Sted: ZOOM –  SE OPPTAKET HER!

    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om arbeidsstipend? Hvilke arbeider skal du vise? Bør du skrive snirklete art-speak? Og hva i alle dager er egentlig “kunstneriske planer”?

    I dette kurset går Erik Friis Reitan gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive den store søknaden om arbeidsstipend. Hvordan forberede søknaden, hvordan navigere i søknadsskjemaene, hvordan organisere bildemateriale, og hvordan beskrive kunstnerskapet på en måte som øker sjansene for å få tilslag. Det vil i tillegg være god tid til spørsmål.

    Vi tar sikte på en hyggelig seanse som både nybegynnere og erfarne kan få noe ut av.

    Erik Friis Reitan er billedkunstner og tidligere doktorgradsstipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Han har mottatt flere stipender og sittet i ulike juryer og utvalg. Erik deler gjerne av sine erfaringer, og har de siste årene holdt mange kurs om søknadsskriving og utstillingsdokumentasjon.

    Kirsti van Hoegee er tidligere medlem av stipendkomiteen og vil bidra med innspill og tips til deltakerne. van Hoegee er utdannet kunstner og er for tiden daglig leder ved KRAFT.

    Berit Skive fra Statens kunstnerstipend vil også være med og kan svare på spørsmål fra deltakerne underveis.

    Opptak av kurset blir tilgjengelig på vår YouTubekanal i ettertid.

    OPEN CALL: Mappevisning Bergen 22.9

    (English below)

    VISP, i samarbeid med B-open, har invitert kuratorene Mathilde Carbel, Henriette Noermark og Katja van Etten til å møte det bergenske kunstfeltet fredag 22.9.
    Mappevisningen blir avholdt på CM7 kl 12-16.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for våre medlemmer, VISP dekker reise og opphold for kuratorene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist/institusjon/kurator vil utfolde seg. Kuratorene vil selvfølgelig besøke åpne atelier på B-open resten av helgen!

    HVORDAN DELTA?
    -Du behøver kun å FYLLE UT DETTE SKJEMA med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 11. september KL 12. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.
    -Når frist er utløpt videresendes informasjonen til panelet, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    -VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som kuratorene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.
    -Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    -Du får 20 minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    -Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk eller digital mappe, men projektor er dessverre ikke tilgjengelig.

    NB: Du må være registrert som medlem i VISP på det tidspunktet du sender inn søknad. Dersom du ikke er medlem av VISP vil søknaden din ikke behandles, sjekk her om du er registrert som medlem.

    Om kuratorene:


    Mathilde Carbel bor og jobber i Oslo. Hun er kurator for Billedkunstnerne i Oslo og medstifter af galleriet Pachinko sammen med Kristian Schrøder. Mathilde har studert ved CAFA, Central Academy of Fine Art i Bejing, og ved Goldsmiths College i London. Hun har stilt ut ved blant annet Destiny’s Atelier and at ARIEL, Feminisms in the Aesthetics i København, og jobbet ved Kunsthall Oslo fra 2016–2022.

    Henriette Noermark bor og arbeider i København. Hun er en uavhengig kurator med fokus på materialebasert kunst, og arbeider dessuten som skribent og kunstkonsulent. Hun har bakgrunn fra Moderne Kultur og Kulturformidling fra Københavns Universitet. Noermark har kuratert utstillinger i de siste 10 år hos bl.a. Patrick Parrish Gallery, Carvalho Park, Spring/Break Art Show, Maison du Danemark, Augustiana Kunsthal, Glasmuseet i Ebeltoft og Heartland Festival. Hun er bidragsyter til TL Mag, Design Anthology, RUM m.fl.
    Katja van Etten Jarem er kurator med base i Oslo og direktør ved Trafo Kunsthall i Asker. I tillegg er hun direktør og medeier i Van Etten Gallery i Oslo, som hun driver i samarbeid med kunstner Øyvind Sørfjordmo. I sin tid som kunsthistoriestudent i Trondheim grunnla Jarem det stedsspesifikke prosjektrommet kjent som Punket Visningsrom for kunst og hadde stillingen som direktør ved galleriet fra 2014 til 2016.

     

    Mappevisninger er støttet av Vestland fylkeskommune.

    ENGLISH:

    VISP, in collaboration with B-open, has invited curators Katja van Etten, Mathilde Carbel and Henriette Noermark to meet the Bergen art scene on Friday 22 September.
    The portfolio presentation will be held at CM7 from 12-4pm.

    We have the intention that this event helps to create future collaborations and exhibitions for our members, VISP covers travel and accommodation for the curators, but has no influence on which artists are selected and how a possible further collaboration between artist and gallerist/institution /curator will unfold. The curators will of course visit open studios at B-open for the rest of the weekend!

    HOW TO PARTICIPATE?
    -You only need to FILL OUT THIS FORM with your email address, link to website and CV by September 11 at 12pm. If necessary, you may be asked to send photos of recent works.
    – When the deadline has expired, the information is forwarded to the panel, they themselves choose who they want to meet.
    -VISP sets up a schedule for the event and contacts the artists selected by the curators. If you are among those selected, you will be notified at least 1 week before the meeting.
    – All types of artistic expression are welcome.
    -You get 20 minutes to present your own artistry, you choose what you want to focus on.
    -You can choose whether you want to present a physical or digital folder, but a projector is unfortunately not available.

    NB: You must be registered as a member of VISP at the time you submit your application. If you are not a member of VISP, your application will not be processed, check here if you are registered as a member.

    Marie Buskov

    Hva jobber du med?:
    Jeg jobber med skulptur og maleri. Jeg liker å jobbe med et sted som utgangspunkt, og tenke vegger, gulv og tak som del av verket. Atelieret er kjernen i arbeidet mitt, men jeg synes også det er veldig interessant å jobbe med kunst i offentlig rom, som gir mulighet til å strekke og tøye kunsten til omgivelser jeg ellers ikke ville havnet i.

    Hva inspirerer deg?:
    Jeg blir inspirert av og er nysgjerrig på strukturene som omgir oss, både i de store skalaene, men også ned i intrikate detaljer. Samtidig finner jeg mye inspirasjon i å lage verk, idet ett er ferdig kommer iveren etter å lage et annet for å utforske videre det som ble satt i gang i prosessen.

    Men mitt beste sted for å finne inspirasjon er varmt, rennende vann over hodet, altså dusjen. I den varme strålen av vann, kjenner jeg at ideene kommer mye lettere enn ellers. Det er visstnok påvist at rennende vann aktiverer en kreativ del av hjernen.

    I tillegg blir jeg inspirert av andre kunstnere, av litteratur, film og ikke minst musikk. Spesielt poesi og musikk kan åpne noe nytt i meg, som gir meg lyst til å favne samme fornemmelse visuelt. Men når jeg jobber hører jeg gjerne på energisk musikk, i alle sjangre, både klassisk og pop. Det gjør det lettere å komme i kontakt med et intuitivt språk, samtidig som det gir flyt i arbeidet.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg har alltid vært interessert i arkitektur og omgivelser, men den siste tiden har jeg blitt mer interessert i omgivelser i form av strukturer og rytmer, både i de som er synlige og de som ikke er det. Man kan si at jeg jobber med å streke opp nye romligheter med utgangspunkt i disse strukturene. Jeg leter etter luker i rommene, som jeg enten prøver å fylle eller lar stå urørt. Det kan være tanken på rom som oppstår mellom noe, som i møtet mellom to overflater, eller i brytningen mellom noe som er kjent og noe som er imaginært. Jeg er nysgjerrig på sammenkoblingen mellom ulike posisjoner, som det tilfeldige og det planlagte, det lesbare og det abstrakte, og koblingen mellom det utopiske digitale og det håndfaste objektet. De mest interessante områdene er de ubestemte, de som ikke tydelig kan måles, beskrives eller forklares. Det tvetydige og uavklarte som finnes i mellomrom og avgrensninger. Det er dette jeg jobber med å gi synlig form, verkene er mine opptak og forståelser som jeg gjerne vil se i verden.

    Helt nylig laget jeg et lite verk på papir, av akvarell og kaseintempera. Det er kjappe strøk, der pigmentene møter arket direkte og i høyt tempo. Umiddelbart kan det se ut som tilfeldige strøk i ulike retninger, men jeg jobber best når hånden har noe å bryte seg mot. Til dette lille verket har jeg hatt et digitalt mønster som utgangspunkt, et mønster jeg selv har laget ved å bruke et 3D-program «feil». Mønsteret som oppsto har jeg tegnet opp for hånd igjen og igjen til jeg det sitter utenat, og et lite utdrag av dette er altså forlegget til det lille arbeidet. Når jeg jobber helt uten noe å bryte mot så blir det til at hånden repeterer sine egne former, og jeg ender til slutt med generiske former som jeg fort mister interessen for.

    Men det kan også være et bestemt sted, rom eller arkitektur som er interessant å bryte arbeidet mot. I 2020 ferdigstilte jeg arbeidet med kunst til Sola kirke. Her jobbet jeg i dialog med arkitektene, slik at deler av kunsten er integrert i arkitekturen: I kirkens inngangsvegg og altervegg var det allerede tegnet inn skråstilte lameller som lyset skulle sive inn gjennom. Jeg valgte å jobbe videre med dette grepet, og lagde en komposisjon av kutt i lamellene i begge vegger, der jeg også inkluderte farget glass. Dette forsterket det arkitektoniske grepet, men bragte inn noe uregelmessig og uforklarlig. I tillegg til dette laget jeg en altertavle i banket messing, samt alle de liturgiske møblene.

    Jeg jobbet med kunsten til Sola kirke i en periode på tre år. Det er fint å ha noe arbeid som strekker seg over tid, som er omfattende og i flere stadier, men like viktig er det å lage noe i korte støt av energi. Begge deler flytter arbeidet videre.

    Dette med tid synes jeg er en vesentlig del av kunstnerisk praksis, og tilmålt tid på atelieret er et avgjørende rammeverk for hva jeg lager. Jeg fikk barn mens jeg gikk på Kunstakademiet, så hele min måte å jobbe på har vært i hva jeg kan kalle lommer av tid. Alltid med vissheten om at det ikke er lenge til jeg må forlate det for så å komme tilbake. Avbrytelsene har vært like tilstedeværende som tiden til rådighet, både på en god og ikke så god måte. Men denne sommeren har sønnene mine flyttet hjemmefra begge to, og jeg ser for meg at tiden blir langt mer flytende framover. Jeg er noe uviss på hva det innebærer for tiden på atelieret, men at det vil forandre arbeidsprosessen, det er jeg ganske sikker på.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Da jeg var ferdig på Kunstakademiet i Oslo i 2009 gikk min eldste sønn på Steinerskolen på Hovseter i Oslo, og jeg så ingen grunn til å flytte. Samtidig hadde jeg deltidsjobb, først på Nasjonalmuseet og siden på Kunstnernes Hus, som jeg var veldig engasjert i.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Da jeg bodde i København savnet jeg tanken på å kunne gå rett ut av byen og inn i skogen, og potensielt sett fortsette å gå i mange dager uten å møte på annet enn skog. Det kan man i Oslo. Det er en stor frihetsfølelse bare i tanken. Samtidig gir Oslo muligheten til å kunne se mye kunst.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner et godt sted å jobbe. Jeg savner et romslig sted, både i form av takhøyde, lys, økonomi – og forutsigbarhet, men også i form av et generøst og faglig fellesskap.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Om noen uker åpner jeg utstilling på Galleri Riis, og jeg holder på med de siste bildene til utstillingen. Jeg prøver å gi meg selv mot til å la penselen være fri på arket.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Min største ambisjon er å holde mitt kunstneriske rom fritt, tøyelig og åpent. Det er et enormt privilegium å ha et sånt rom, og det er ikke noe jeg tar for gitt. Det er hele tiden under påvirkning og angrep fra ytre faktorer, som tid, økonomi og forventninger. Det handler om å gi plass til min egen stemme.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Siri Ekker Svendsen

    SØKNADSFRIST 7.11 – Open call: Leiga lanseres i Viken!

    Snart lanseres nettsiden Leiga i Viken! På Leiga kan man leie kunstverk fra kunstnere i Viken og Vestland, fra måned til måned til 5% av verdien – etter 20 måneder er kunstverket fullt betalt og kunden eier kunstverket. 

    Søknadsfrist er 7.11, gjelder også for kunstnere i Vestland.

    Vår intensjon er å skape faste månedlige inntekter for kunstnere, øke synligheten til samtidskunsten, og bidra til at flere samler på kunst.

    Kunstnere får 80% av inntektene fra utleien, Leiga tar 15% til administrering, markedsføring og vedlikehold av nettsiden, mens Stripe tar 5% i avgift.

    Kriteriene for å delta på Leiga er:
    -Kunstnerisk utdannelse (med mastergrad blir man automatisk godkjent, bachelor eller lavere blir vurdert av et fagutvalg)
    -Høy kunstnerisk aktivitet (utstillingshyppighet)
    -Medlemskap i VISP
    -Bosted Viken/Vestland

    For å søke om å bli representert på Leiga, send inn følgende til fagutvalg@leiga.no:

    – CV

    – Lenke til hjemmeside dersom den er oppdatert, eller evt. tre bilder av egne verk som representerer ditt nåværende kunstnerskap, som eksempler på hva du ville lagt ut for leie/salg på Leiga

    Fagutvalget består av kunstnerne Susanne Skeide (representant for BKFH), Philipp von Hase (representant for NKVN) og Heidi Bjørgan (oppnevnt av VISP).

    Etablering av Leiga i Viken er støttet av Viken fylkeskommune, Leiga er støttet av Kulturdirektoratet, Vestland fylkeskommune og Bergen kommune.

    Viken: Kunstorientert skriving med Aasne Linnestå på Blaker Kunstskanse

    VISP inviterer i samarbeid med Trafo Kunsthall, BKA, BBK og NK Viken til skrivekurs med Aasne Linnestå.

    Kurset finner sted på Blaker Kunstskanse 9. september fra 10.00 til 16.30.

    Kurset vil ha fokus på å skrive på stedet, in situ; det vil bli gitt ulike oppgaver underveis, der det å forløse den enkeltes skrivekraft vil være i fokus. Deltakerne får mulighet til å utforske alt fra poesi til prosa, og i forkant av kurset vil de dessuten få tilsendt et lite tekstkompendium, til ren inspirasjon, men også som utgangspunkt for en eller flere oppgaver i løpet av skrivedagen.

    Aasne Linnestå er poet, romanforfatter og librettist.

    Hun har skrevet åtte romaner og fem diktsamlinger, samt tre librettoer for komponist Maja S.K. Ratkje. I 2017 mottok hun Mads Wiel Nygaards legat, og i 2018 ble hun tildelt Amalie Skram-prisen. Siste utgivelse er romanen «Sommer i mørket», (Gyldendal, 2023).

    Maks 15 deltagere, ingen deltakeravgift.

    Påmelding skjer ved å sende mail til Aslak@visp.no

    KURSET ER STØTTET AV VIKEN FYLKESKOMMUNE

    Bjarte Bjørkum

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber 99% med rent foto som sluttresultat og 1 % med objekter som sluttresultat. Det er fint å bruke ulike sjangre i fotografi, og jeg veksler mellom iscenesatt fotografi, konseptuelt fotografi, utvidet familiefotografi og fotografier som eneste måten å vise øyeblikksskulpturer på. Og utenpå de 99% + 1% er jeg 10% forfatter. Etter fem bøker ligger forfatterskapet litt dødt. Det krever så enorm konsentrasjon. Og oppå det er jeg 5% humorist.

    Hva inspirerer deg?
    Det er kanskje lettere å ramse opp den ene tingen som ikke inspirerer meg: Administrasjonsarbeid (ler tørt). Men det som virkelig inspirerer meg er verk av enhver art som får dører i universet til å åpne seg. Noen kunstnere har den sjeldne gaven. Ellers har hodet mitt den egenskapen at det kan snu absolutt alt på hodet eller gi absolutt alt en annen vinkling. Så jeg klarer på en måte å inspirere meg selv i stor grad. Må bare nevne at det å lære seg å sykle enhjulssykkel er veldig bra for hodet. Det var min førtiårskrise. Nå kan jeg sykle ned Fløysvingene på ett hjul uten å skjelve.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Selv om det er vanskelig, prøver jeg å la være å ha forbilder. Jeg liker ikke at andres arbeider skinner gjennom i mine bilder. Referanseløs kunst er spennende, men også utfordrende å få til. Jeg har full jobb ved siden av et kunstnerskap som utøves i affekt og rykk og napp og i en og annen lunsjpause. Men jeg har heldigvis den egenskapen at jeg får komplette visuelle ideer, altså ferdige bilder i hodet. Og jeg er lykkeligvis i stand til å gjenskape det fotografisk. Det hjelper nok at jeg er en jævel på det tekniske, og jeg elsker å ta i bruk både ny og eldgammel teknologi. Men jeg lar ikke det tekniske få plass i bildene mine, det tekniske er bare en forlengelse av eget hode og egen kropp. Jeg har et arsenal av ulike kameraer, og alle representerer en egen måte å se på. Jeg approprierer hvert kameras unike blikk, og lager prosjekter som ser ting på sin egen måte.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Uforutsette ting har ført de fleste mennesker akkurat dit de er nå. Jeg trodde en stund jeg skulle bli i Stockholm, men ulike hendelser førte til at jeg havnet i Bergen. Så førte det til familie og jobb og forpliktelser. Veldig prosaisk. Og veldig utbredt.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det er fin driv blant de yngre kunstnerne i Bergen. Nyutdannede danner kunstnerkollektiver og lager gallerier.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Rene fotogallerier. Eller gallerier som har en klar profil på fotografi. Og jeg savner visjonære eiere av eldre industribygg som ikke bukker under for trangen til å sette opp en boligblokk i stedet, men ser nytten av å løfte litt slitne områder med kulturbygg som har både konsertscene, kafé og kunsthall.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber med maling. Jeg fotograferer maling. Utrolig gøy. Det dukker opp bilder jeg ikke trodde jeg var i stand til å komme på. Helt ut av det blå. Det kan skyldes at jeg endelig har fått meg eget studio. Den kreative reisen har vært lykksalig. Jeg skjønner først nå hva slags frirom et studio kan være og hva som kan oppstå der. Ellers elsker jeg å jobbe enkelt og med simple materialer. Jeg har blitt veldig inspirert av å studere skulptur. Jeg er på en måte skulptør. Bare at jeg jobber med maling. Og resultatet blir fotografi. Det høres nesten ut som abstrakt poesi.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg tenkte å begynne litt beskjedent med fylkeskommunalt herredømme. Og så utvide etter hvert. Vel. Vi får se. Den store drømmen er jo å kunne leve av å være kunstner. Og jeg drømmer selvsagt om et japanskinspirert studio i en egen hage rundt en egen villa. Men det gjør vel alle.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Uten tvil: Finn Brodal. Et godt kunstnerskap som ikke fortjener å gå under radaren i kunst-Norge. Bosatt i Oslo.

    OSLO: Karina Holland er ansatt i 40% stilling

    VISP har ansatt Karina Holland som vår nye medarbeider i Oslo!

    Karina Holland har god kjennskap til kunstfeltet og kunstinstitusjonene i Oslo fra sine tidligere stillinger hos blant annet Kunstnerforbundet, Oslo Art Guide, Oslo Art Weekend, Forbundet Frie Fotografer og Fotogalleriet, der hun primært har arbeidet med kommunikasjon, koordinering og formidling. 

    Karina har de siste tre årene studert ved forfatterstudiet i Tromsø og har fra tidligere en MA i kunstfotografi fra Kingston University i London. Hun har også studert kunsthistorie og mediearkeologi ved universitetet i Oslo samt journalistikk ved Edith Cowan University i Perth.
    Holland er ansatt i 40% stilling og starter i jobben 15. august.

    Tuda Muda

    What is your expression?
    I love moving between mediums and I don’t have a fixed style. Previously I have worked with drawing, video & Installation art but I see myself moving towards sculpture.

    What inspires you?
    At first “anger” inspired me, its existence, causes, symptoms, consequences and so forth and I did this by mapping its presence in my life and creating works based on that personal experience. Because our personal experiences are a result of the culture, we grew up in, so, then I went after the culture and how it molds the mind to think, feel and behave a certain way. I made works about that. And then I went after myself, how I see myself in this culture? How I chose to respond to it? Do I agree or disagree with it? What I like and dislike about it and what I want to change in it? Then I made works about that. While doing all this I realized that I am doing something important and so I continue to do it.

    How would you describe your art?
    I would describe my art as a shared experience. Meaning, I use my own experiences as a starting point, only to invite and include others with similar experiences. I work with themes of loss, trauma, perseverance, and resilience but also ease, joy and hope. I create these works as means of discovery and manifesting breakthroughs which can be for an individual or a collective. I do this by playing the role of the narrator/protagonist/performer/storyteller in a video/drawing/installation/sculptural format. For example :

    A body of work that was inspired by anger was “I do. Do i?” (2019, Charcoal drawings on paper) becoming a starting point of realizing the conditions I had put forth for loving myself and the external influences determining those conditions. The drawings are of my own body exaggerated, twisted, and manipulated just enough to make me question, “is this what it takes to be loved?”. Often confusing external validation, looking beautiful, and being likable as a way of being loved, “I do. Do I?” brings forth the burden of beauty, it’s inevitable attachment and the conditions of being an acceptable woman. This work led me to do my 1st solo show with Standard (Oslo) and later the same works were acquired by the Nasjonalmuseet of Norway. “KISS MY ASS”, (2020) is one of the large-scale, site-specific installations I did with a size of 279 x 444 cm (9ft x 14 ft) of a 600-resolution scan of my butt printed on glossy paper and pasted in the gallery window Art Academy directed outwards to the street & (society). My butt was hanging heavy in one of the busiest streets of Trondheim, Solsiden and later in Stockholm at Sergel’s Torg as a self-explanatory work and an extension of anger inspiration but directed outwards instead of inwards.

    A complicated work of Anger was “BLINK” (2022), a large scale installation, based on the difficult subjects of rape culture, sexual harassment, sexual abuse, and first/second-hand trauma from the same. The motivation has been my own experiences that I witnessed growing up. Using these experiences as material, I developed an Installation consisting of 234,5 cm x 461,4 cm charcoal drawing of a woman who comes to life when the video footage collected in New Delhi and an in-house animation is projected on top of the drawing. “BLINK” is a revenge fantasy and a work of catharsis, for anyone who has experienced sexual harassment or abuse while commuting. I understand that this is not «my» story, but a story of many women, making this work an opportunity for solidarity and a platform for anger as a natural response to provocation to safety. Producing this work has been the most challenging work I have done till this date, and this work premiered in 2022 during Trondheim Open with funding support from NBK & Kulturådet.

    (You can view this work on Vimeo: https://vimeo.com/tudamuda, other works can be seen, on Instagram @samrridhik and @tuda_muda)

    Why did you end up living in Trondheim?
    Life has a crazy way of working out for you, when you decide that “it” is something you want.
    I first discovered Norway in 2017 when I was living in New Delhi, India because of a singer/musician “Aurora” who was hosting a podcast and began to share the influences that had contributed to her Music, and she credited her upbringing to Nature in Norway. Listening to her talk about life and music, Norway began to resemble another home away from home. And her song “Runaway”, resonated with what I was feeling at the time, where I didn’t feel like I was home, even though I was born and brought up in Delhi. I wanted to literally runaway and find a place where I belonged and where I could be my authentic self. And her music was on point with so many things I was feeling and wanted to experience. One of things that I wanted for myself, to study abroad, and to witness the world outside my bubble and I began to investigate the Art schools available in Norway.

    So, in a bizarre turn of events, I decided to leave everything I had identified as “my life” and moved halfway across the world to Norway, to Trondheim to pursue a master’s in fine art from Kunstakademiet i Trondheim in 2019! It has been one of the best decisions I have made for myself and thanks to the distance, I have better understanding of my own upbringing, country, and the culture. So, now I have 2 homes, Norway and India, and I have never felt better 😊.

    I ended up staying back in Trondheim after my graduation (2021) because I was invited by the curator/artist duo, Rhea Dall and Elmgreen & Dragset to be a part of the inaugural exhibition of K-U-K, followed by a group show with Standard (Oslo), which was then followed by preparing for my 1st solo show held at Standard (Oslo) in 2022! Because of these amazing invitations I had to set up a studio as soon as possible and I found Atelier Ilsvika, where I have had my studio since 2021.

    What do you like about the artscene and the town?
    I like Trondheim for its intimate environment. The city does not swallow you, but you float in it. I don’t even live in the city but on its outskirts because I like the distance. I am still discovering Trondheim a bit by bit via walking, riding, kayaking, swimming and so on. I like that the city inhabits so many artists across discipline and that there is always something happening. I do wonder if we take that for granted.

    I do love where my studio is based out off (Atelier Ilsvika) where I am surrounded by positive and warm creative professionals. I admire Trondheim Kommune and Trøndelag Fylkeskommune, for their various provisions to support Artists of all kinds as it has proved to be very beneficial for a lot of artists including myself.

    The Trondheim Art scene has this familiarity of an artist community moving from the inside of the art academy to the outside of the academy. That can be very helpful in transitioning from a student life to a professional one. The familiarity is nice as you show up in support of each other. But in that sense the art scene also becomes somewhat of a bubble, and due to that safety of a bubble, you forget to take risks or leave the city all together for the possibility of new growth.

    What could be better in the local artscene?
    I am most worried about not seeing student artists from Non-EU/EEA countries in the coming future in this side of the world. With the new fee’s structure, an international student can be expected to pay up to 500,000 kr for an art education which even a Norwegian student cannot afford. It’s a disaster and now, this missing economy will have a direct impact on the functioning of the Art Academies. So, it’s a social, creative, cultural and an economical disaster.

    I was disappointed to see the lack of attendance by the local artists joining the protests and being vocal about this issue as an artist community that thrives on being influenced from each other. I think we can be better at showing up for each other. Perhaps their absence highlights something darker in the local art scene that I am not willing to accept but would like to change.

    Inclusivity & curatorial dissemination can be better in the Trondheim. I find local organizations struggling to acknowledge that. Trondheim has tons of Artists, but we lack a roster of good and creative curators, I hope we see that changing as well.

    What are you currently working on?
    I am currently working on “APPARITION IN THE WOODS” a project that observes and shares the discovery of a mutant in the woods. This mutant is a Half rock-half human, spotted in a forest sitting on the edge of a cliff. Through a short story and series of drawings in natural pigments and red acrylic ink, we see the story of this human turned mutant and its vulnerabilities.

    This mutation experienced by this human, is a physical illness caused by trauma, emotional captivity, or emotional depravity. The mutation is identified as a rock like formation growing and consuming the human body, weighing it down. Through this metaphorical mutation I explore the possibility of health conditions being a symptom of emotional sickness, that restrict us from living our life in best capacities.

    The project is also inspired by the loss of my father to cancer and the possibility of the cancer being a symptom of a larger internal conflict instead of it being a purely physical diagnosis. I wonder if his emotional health led to his physical deterioration. And what could have been the possible factors influencing his emotional sickness? However, the work uses this loss as a conversation starter about our immediate environment and its intolerance towards vulnerability that pushes individuals into the deep end to live this “ideal” life based on gender norms, societal expectations, a good boy/good girl culture.

    What are your ambitions and plans for the future?
    My dream is to create a sculpture park as amazing as the Vigelandsparken (my favorite sculpture park which moved me the first time I saw it, and the 2nd time) So in the coming month, I am traveling to Italy to learn about marble sculptures and to receive the physical training of building marble sculptures. It’s a good step towards this vision, and I am sure I’ll make this happen with great ease, joy and glory.

    Who of your colleagues deserves more attention?
    My colleague, Yinlin Kong is a young visual artist from China based in Trondheim. She makes these amazing paintings with Penguin protagonists in different series of works where she examines the impact of climate change on the species of Antarctica. Her work evokes sympathy for these penguins who seem to be isolated and are taking each day as it comes to survive. There is just something special about what she’s doing, and I really like it. Sometimes I feel she is the penguin in her works. If you want to see her work, just write to her on Instagram, @silverkq .

    FULLBOOKET – VIKEN: Fotodokumentasjon av kunst med Istvan Virag på Trafo Kunsthall

    KURSET ER FULLBOOKET

    VISP i samarbeid med Trafo Kunsthall, BKA, BBK og NK Viken inviterer til kurs i fotodokumentering av kunst på Trafo Kunsthall i Asker 22 august.  I dette kurset vil fotografen og kunstneren Istvan Virag gi en grunnleggende innføring i hvordan fotografere kunst av ulike typer til bruk i portfolio, til nettsider, sosiale medier osv. Kurset krever ikke spesielle forkunnskaper. Etter kurset er målet at alle deltakere skal:

    – kjenne til grunnleggende teori til å dokumentere egne verk (komposisjon, lys, osv.)

    – kjenne til grunnleggende fotografiske teknikker til å dokumentere egne verk (kamerabruk, auto-funksjon, manuelle kamerainnstillinger: blender / lukker / ISO)

    – bli introdusert til enkelt (og rimelig) utstyr (kamera, objektiver og lamper)

    – bli introdusert til et utvalg med nyttige tips & triks for å få bedre dokumentasjonsbilder

    – kjenne til ulike digitale formater, og når det er hensiktsmessig å bruke dem

    – kan gjøre et utvalg av egne bilder, og bli informert om muligheter til bildebehandling på profesjonelle måter

    + praksis, fotodokumentasjon av eget verk

    Kurset finn stad 22 august og varer fra kl 0900 til 1700

    Arrangementet er gratis og har en begrensning på 10 deltagere. Alle må ta med sitt eget kamera til kurset. (det kan vere mobiltelefon/ipad om du ikke har kamera)

    NB: Påmelding skjer ved å sende mail til aslak@visp.no

    Istvan Virag (f. 1982) er bosatt og arbeider i Oslo. Han har utdannelse fra bl.a. Kunsthøgskolen i Oslo, School of Visual Arts, New York og Bilder Nordic School of Photography. Han arbeider som profesjonell fotograf og kunstner med flere gruppe- og separatutstillinger i inn- og utland bak seg. Virag har dokumentert kunst for en rekke kunstnere og arrangementer.

    KURSET ER STØTTET AV VIKEN FYLKESKOMMUNE

    Bilde: Jan Freuchen på Billedhoggerforeningen Foto: Istvan Virag

    OSLO: VISP søker medarbeider i 40% stilling!

    LEDIG STILLING OSLO: VISP søker medarbeider i 40% stilling i Oslo med oppstart 15. august.

    Vi ser etter en medarbeider som er utadvendt og kunnskapsrik, med gode norsk- og engelskkunnskaper. Vår medarbeider må evne å snakke både med kunstnere og byråkrater, og ha god kjennskap til, og bredt nettverk, i det visuelle feltet i Oslo.

    Medarbeider bør ha erfaring med Office, SoMe og WordPress.

    Kontorplass er Øvre Slottsgate 7, men noe reising i jobben må beregnes.

    Stillingen har 6 måneders prøvetid, lønn etter avtale.

    Jobben består av varierte arbeidsoppgaver, de mest sentrale er å:

    -være vertskap for kurs, workshops og andre arrangement i Oslo

    -være et bindeledd mellom VISP og andre kunstorganisasjoner, det offentlige og det visuelle feltet i Oslo

    -ha ansvar for søknads- og rapporteringsarbeid for prosjekt/arrangement i Oslo, i samarbeid med daglig leder

    -ha ansvar for lansering av nettsiden Leiga.no i Viken fylke

    Send søknad med CV til aslak@visp.no innen kl 12.00 den 15. juni, send også gjerne spørsmål til samme mailadresse!

    Intervju vil foregå i Oslo 26. og 27. juni.

    VISP er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle feltet i Norge. I fjor arrangerte vi nærmere 40 kurs og arrangement over hele landet, samt på nett. Vi har i underkant av 1800 medlemmer som hovedsakelig er billedkunstnere og kunsthåndverkere, men også kuratorer, gallerister, produsenter m.m. Les mer om VISP her.

     

     

    Tora Endestad Bjørkheim

    Hva jobber du med?
    Eg jobbar hovudsakleg med tekstile teknikkar og materialer. Dei fungerer som eit utgangspunkt og ligg gjerne som eit premiss for vidare arbeid med større romlege installasjonar.

    Hva inspirerer deg?
    Eg er nok meir enn noko anna interessert i praksis. Korleis nokon jobbar inspirerar meg gjerne meir enn kva dei jobbar med. Kanskje er eg også opptatt av det fordi eg synest det har vore krevande å finne ein god flyt i eige arbeid, og at det har tatt lang tid for meg å bli kjent med min eigen arbeidsprosess.

    Ellers er eg spesielt interessert når ei utstilling klarer å gjere meg bevisst mitt eige blikk, min eigen posisjon og den situasjonen eg til ei kvar tid er med på å skape. Det betyr ikkje at alle utstillinger ideelt sett skal fungere på ein sånn måte, men det gjer meg interessert fordi det gjer det tydeleg for meg kvifor utstillingssituasjonen er politisk viktig – også på eit samfunnsplan.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Eg har alltid hatt ei grunnleggande og djup interesse for dei tekstile handverksteknikkane, og det potensiale dei har til å skape og ivareta både emosjonelle og sosiale rom.

    Frå denne interessa for handverket spring fleire koplingar ut. Eg tenker gjerne at eg jobbar innanfor fleire overlappande interessefelt som vanskeleg kan skiljast frå kvarandre: funksjon/bruk (t.d. møbler, interiør, objekt), tekstilt handverk/produksjon (t.d. unika, masseproduksjon, repetisjon) og flater/rom (t.d. biletflater, funksjonelle flater, display, modulære system).

    Desse koplast saman i arbeid som både er ei form for biletskaping og ein produksjon av funksjonelle objekt. Håpet er å skape situasjonar som midlertidig kan skapeforskyvingar i forholdet mellom «bruk» og «bilete». Med dette som utgangspunkt forsøker eg å få arbeidet til å mane fram ein kroppsleg og kjenslemessig medviten i og om utstillingssituasjonen.

    Eit døme på korleis dette kan sjå ut i praksis er utstillinga Gesture Texture Display (2019). Der jobba eg med forholdet mellom biletflata og den funksjonelle flata. Element frå̊ ein hushaldingskontekst blei sett saman til eit rom for kroppsleg navigasjon og habitasjon: Enkeltdelar frå̊ standardiserte møbelsystem balanserte i modulære strukturar, bilete frå̊ interiørkataloger var oversett til uskarpe perlevevde flater, og gul golvteip delte inn rommet og la føringar for bevegelse.

    Dei siste par åra har eg også jobba målbevisst med å utvikle eigen metode og arbeidsform, og å gjere dette på ein måte som let arbeidsprosessen og utstillingssituasjonen vere ein respons på eigen livssituasjon og min eigen mentale/emosjonelle tilstand.

    Dei repeterande og rytmiske handverksteknikkane har ei eiga evne til å gi tid og rom for at kroppslege og emosjonelle tilstandar kan eksistere saman med analytiske tankerekker og dei utgjer slik sett også eit godt utgangspunkt for ei undersøking av dette forholdet både teoretisk og formmessig.

    Til dømes så undersøker arbeidet Suite (2022) det dekorative og omsorgsfulle objektet – det som kan bære og omslutte, skjule og avleie – ved fritt å kombinere og delvis gjenskape element frå utvalde historiske og kontemporære bruksgjenstandar. Ustillinga BUDS som opna på KRAFT i april i år er ei vidare utviklinga av dei same problemstillingane.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Eg har flytta mykje i oppveksten, mellom aust og vest, og har også budd lenge både i Bergen og Oslo etter endt utdanning. Eg er nok ganske tilpassingsdyktig på den måten, og det skal ikkje så mykje til før eg kjenner meg heime.

    Det er viktig for meg å bu ein plass der det eksisterer eit kunstmiljø som er stort nok til at ein kan oppleve ei breidde, og at miljøet er større enn meg og mine næraste arbeidskollegaer. Etter å ha budd på fleire små stader gjennom oppveksten veit eg også godt at det kan vere krevjande å vere ein av få eller den einaste kunstnaren i området. Samtidig kan eg med jamne mellomrom lengte etter eit anna tempo (og faktisk også færre tilbod). Eg har likevel funne meg godt til rette i Oslo dei siste åra, og har no både familie her og ei deltidsstilling på Kunsthøgskolen på fagområde tekstil.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    For meg er det er godt å få vere ein kunstnar blant mange, både for å ha eit fellesskap og for å kunne fungere kollektivt, men også fordi eg lettare kan tillate meg å vere kunstnar på eigne premiss når det er nødvendig. Det er tydlegare for meg i det daglege korleis ansvaret for lokalmiljøet (t.d. i å formidle og fungere politisk for fagfeltet) delast av fleire.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Mest av alt saknar eg føreseielege arbeidsforhold. No har eg subsidiert atelier frå Oslo kommune i Myntgata. Tidlegare har eg i lange periodar har eg valt å jobbe heime fordi det trass alt har vore betre enn å gå inn i leigeforhold som uansett skal avsluttast i løpet av kort tid på grunn av bustadsutvikling eller liknande. No skal snart både atelierfellesskapa på Ila og i Myntgata avviklast av Oslo kommune utan at det er funne nye alternativ for leigetakarane. Det er kritisk både for det store talet enkeltkunstnarar det gjeld og for byen sitt kunstmiljø for øvrig.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I fjor starta eg på ei lengre undersøking under den overordna arbeidstittelen det omsorgsfulle objektet – det som t.d. varmar, berer, støttar, skjuler og skyddar. Dette arbeidsområdet gir rom for å bruke tekstile bruksobjekt (som t.d. bringekluten/hjartevarmar, nettet, perleveska) som omdreiingspunkt for undersøkingar av sosiale strukturar og funksjonalitet/bruk.

    Til no har eg jobba hovudsakleg med det eg har kalla «det berande» og det har avgrensa seg til å handle om den hekla perleveska. I kraft av å vere både eit historisk og kontemporært objekt har den potensiale til å aktualisere og knyte saman forståinga av teknikk/materiale med forståinga av sosiale strukturar og politiske spørsmål. Som eit personleg og berbart objekt inngår den også i både offentlege og sosiale situasjonar og gir såleis gode moglegheiter til å undersøke det tekstile bruksobjektet si rolle som meiningsberar og sosial markør.

    Arbeidet Suite som var del av Vestlandsutstillinga 2022 og utstillinga BUDS som no er open på KRAFT i Bergen inngår i denne undersøkinga. Eg er så vidt komen tilbake på atelieret igjen etter ein hektisk innspurt og er akkurat klar for å sette i gang med prøver til nye arbeid innunder det same arbeidsområdet.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Ambisjonane mine handlar nok mest om å skape arbeidsrutiner som fungerer for meg og som gir meg flyt og kontinuitet i arbeidet. Eg synest det har vore krevande å finne ut korleis eg kan jobbe for at det skal vere bærekraftig over tid, både med tanke på energi og økonomi.

    Til slutt: Hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Eg vil gjerne løfte fram min gode venn og kollega Stacy Brafield. Ho har ein praksis som går utanfor og rundt den vanlege opptrakka løypa. Ho skapar møter og bindingar og knyttar nesten alltid seg sjølv og arbeidet sitt til andre. Ho er også uvanleg merksam på omgjevnadane sine, og rører ved store spørsmål i det heilt nære og intime. Sidan eg er veldig interessert i å bruke tid på å finne ut korleis ein kan jobbe og korleis ein praksis kan fungere er det spesielt spennande å følge hennar arbeid, både på avstand, i samtale og som venn.

    Viken: Kurs i synlighet og selvpresentasjon med St. Hans Kommunikasjon (fullbooket)

    VISP i samarbeid med Buskerud Bildende Kunstnere, Trafo Kunsthall, Billedkunstnerne i Akershus og Norske Kunsthåndverkere Viken har gleden av å presentere det første kurset i en kursrekke som holdes for kunstnere i Viken i løpet av 2023:

    Første kurs ut er et kommunikasjonskurs 14 juni kl 10.30-15.00 på Trafo Kunsthall. Maja Hattvang fra St. Hans Kommunikasjon guider deg gjennom de grunnleggende prinsippene for god kommunikasjon av egen praksis, på tvers av digitale og analoge kanaler (inkl. sosiale medier). Vi snakker om hvordan du setter deg relevante mål, gjør gode målgruppevurderinger og bruker de rette verktøyene. Kurset tar høyde for at deltagere kan ha begrenset erfaring med digitale flater. Vi jobber i 4 timer pluss lunsjpause, og med innlagte øvelser basert på deltagernes egen praksis. Alle får med seg maler og verktøy etterpå.

    St. Hans Kommunikasjon ble etablert av skribent og kurator Johanne Nordby Wernø i 2019, som landets første byrå spesielt rettet mot kunstfeltet. Vi har bistått både store oppdragsgivere som KORO, Norsk Kulturråd og flere regionsmuseer, mellomstore visningsrom som Kunsthall Trondheim, Unge Kunstneres Samfund og Tromsø Kunstforening, og en rekke enkeltkunstnere. Maja Hattvang er kommunikasjonsrådgiver hos St. Hans. Hun er kunstskribent, journalist og tekstforfatter, med erfaring bl.a som leder for digital markedsfører hos forlaget Cappelen Damm.

    NB: Krever påmelding. Kurset er fullt!

    Foto: Johanne Log

    Skattekurs 8. juni

    Velkommen til skattekurs for billedkunstnere torsdag 8. juni kl 19.00 på ZOOMmeld deg på her – med kursholder Kristoffer GV Vassdal.

    Grunnet fullbooket kalender, har ikke vår eminente kursholder hatt anledning å holde skattekurs i mai.

    Dersom du ønsker det kan du her be om utsettelse for innlevering av skattemeldingen.

    Hvis du vil levere skattemeldingen nå kan du bruke Skatteetatens egen veiledning her, det er også mulig å sende inn skattespørsmål til skatt@visp.no.

    Opptak av kurset kan du se her på vår YouTube-kanal, husk å abonnere på kanalen!

    Slides fra kurset finner du her: VISP Skattemeldingskurs 08.06.23.

     

    Polina Mihajlovna Chernitskaya

    Hva jobber du med?
    Maleri, mixed-mediainstallation og text

    Hva inspirerer deg?
    Jag inspireras av min omgivning. Mina observationer av miljöer och möten med andra är alltid grunden för mina verk.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jag jobbar med komponering av visuella narrativ: collage av symbolism, diverse medium och objekt. En plats där hantverk och readymades kan mötas och skapa en ny helhet och historia men också porträttera och hinta om det som en gång var. Syftet är att iscensätta och materialisera det immateriella, såsom minnen, traditioner och upplevelser. Mitt mål är att skapa en familjär atmosfär mellan betraktaren och mig själv och på så sätt bjuda in till diskussion kring teman som berör oss alla; saknad, sorg, kärlek, hem och tillhörighet.
    Jag placerar min praxis i genren magisk realism då mitt mål är att skapa en imaginär men relaterbar sfär. Fiktiv, men verklighetsinspirerad, autobiografisk, men universell, figurativ, men med inslag av abstraktion och surrealism. En reflekterande resa genom nedbrytningen av illusioner och dess sublimering.
    Mitt huvudsakliga avgångsverk från Kunstakademiet var installationen ”You can make it rain in a room”. Ett regnande rum: en mörk kammare med mossa som täckte golvet och bland annat bidrog med lukt av skog, vattencirkulation, ljud av tordenvær och en videoprojektion som växlade mellan ett stilla, regnande landskap och barndomsvideon. Installationen är väsentlig att beskriva eftersom den skapade oväntade reaktioner bland betraktarna som fascinerade och överraskade mig: de grät, dansade, mediterade, hade vattenkrig etc. Vissa gick in i rummet och stängde dörren, andra satt vid dörrkarmen och tyckte att det var för intimt för att gå in men satt en lång stund och kikade in likaväl. Många ville prata med mig efteråt och berätta om sina egna minnen och upplevelser av barndomen och sommarregn. Det blev en mötespunkt och milstolpe i min personliga process. Jag fick en förståelse för vad målet med min praxis är: att skapa gemenskap och öppenhet.
    Under hösten 2022 jobbade jag mot min första separatutställning på det studentdrivna galleriet Blunk i Trondheim. I november 2022 öppnade “In the Afterglow of Despair -Chapter 1: Introduction”. Utställningen innefattade två interaktiva verk, fyra målerier, ett ljudverk, två textbaserade verk samt ett performance som ägde rum på öppningskvällen. Dessa bildade ett helhetligt narrativ. Utställningen blev en introduktion till min forskning av sinnesstämningar som visuella landskap.

    Hvorfor ble du boende i Trondheim?
    Jag kom till Trondheim för att studera billedkunst. Redan under min första vistelse (intervjun till Bachelor) blev jag förälskad i atmosfären i byn som är väldigt kulturell och mångfaldig. I mina verk använder jag ofta naturen som symbol och/eller medium, det blir ett sätt att visualisera olika sinnesstämningar. Trondheim och Trøndelag förser mig med konstant tillgång till föränderliga och häpnadsväckande landskap som spelar in i min process på olika sätt.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Det bästa med Trondheims konstscen är att den är internationell. Många internationella studenter från Kunstakademiet i Trondheim väljer att stanna efter utbildningen. Enligt min mening bidrar det till en varierad och nytänkande konstmiljö. Att få träffa, lära av och inspireras av människor från olika kulturer har helt klart varit en betydande faktor i såvitt min personliga som min konstnärliga utveckling.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jag önskar att det fanns ytterligare initiativtagande och mötesplatser som fokuserar på yngre konstnärer i etableringsfasen samt fler finansieringsmöjligheter till det.
    Jag upplever att fokus på gemenskap och utveckling som en community uppmuntras och prioriteras på Kunstakademiet. Efter studierna blir det i stället ett måste att konkurrera om de otroligt få arbetsmöjligheter och ateljéplatser som kulturscenen i Trondheim erbjuder. Påföljden blir att den nyetablerade communityn med mycket potential splittras, varje individ blir tvungen att finna sin väg på egen hand, i många fall utan att nödvändigtvis ha rätt kunskap om hur det går till. Hur en klarar sig som konstnär borde i min mening ha ett omfattande, obligatoriskt fokus redan under studietiden, detta hoppas jag förändras inom en snar framtid. Jag, en ung konstnär i etableringsfasen, bosatt i Trondheim, saknar gemenskapen. Att utveckla projekt och växla kunskap tillsammans med konstnärer som är i samma skede i livet, med andra ord saknar jag ett konstnärskollektiv/organisation för och av yngre konstnärer.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jag har två projekt pågående, dels ett individuellt projekt med titeln “In the afterglow of despair” där jag undersöker tiden efter upplevd trauma. Dels ett samarbete sammen med konstnären och kollegan Vilde Rudjord, ett gemensamt projekt med titeln “The consequence of becoming a witch” med fokus på systerskap, gemenskap samt utbyte av kunskap.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Som konstnär i etableringsfasen är min primära ambition att kunna försörja mig på min konst. Mer konkreta framtidsplaner (2023) är bland annat ett projekt med kunsthall Trondheim, en grupputställning i Galleri Nor (Hvaler), en artist residence på Daugavpils Mark Rothko Art Center (Lettland) samt en potentiell separatutställning på kulturarenan Havet (Trondheim).
    I framtiden ser jag fram emot fler samarbeten och kunskapsutbyten. En stor ambition är att finna samarbeten som kan skapa fler sammanhang för konstnärer i etableringsfasen i Trondheim.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jag har många kollegor som förtjänar mer uppmärksamhet. Det blev väldigt vanskligt att välja och jag vill därför nämna två, jag hoppas att det är okej. Dels vill jag nämna Liz Dom, en multimediakonstnär från Sydafrika med en enorm kunskapsbas, som brukar humor, spiritualitet och populärkultur som ett sätt att dokumentera och kommunicera vår samtid. Samt Vilde Rudjord, en målare som skapar illusoriska världar likt ingen annan med referenser till popkultur, forskning och politik.

    12. mai: Lanseringsfest for Leiga

    Dato: 12. mai
    Tid: 18 til 20
    Sted: CM7, Christian Michelsens gate 7, Bergen

    Snart lanserer vi nettsiden Leiga.no, i den anledning ønsker vi velkommen til salong hvor mange av Leiga-kunstnerne vil delta med forskjellige verk på CM7 i Bergen.

    Leiga er en nettside som enkelt lar deg se, kjøpe og leie kunst online. Leiga er en ny måte å oppdage kunst på, uten forpliktelser. Finn kunstverk du liker og ta det med deg hjem – i noen måneder eller for alltid. Du kan leie et kunstverk til 5% av kunstverkets verdi per måned, og etter å ha leid verket i 20 måneder eier du verket – opplev kunst på din måte.

    Fullstendig kunstnerliste publiserer senere.

    Leiga er støttet av Kulturdirektoratet, Vestland fylkeskommune og Bergen kommune.

    Kunstverk: Colour Correction #10 (64 x 50,8 cm.) av Vilde Salhus Røed.

    Utstillingen blir stående til 30. mai.

    12. mai OSLO: Workshop – Bygg ei transportkasse!

    12 mai inviterer VISP til eit dagskurs i snekring av transportkasser for kunst. Nicolas Ibaceta Zamora vil halde kurset som føregjeng på Kroloftet i Oslo. Kurset tek for seg ei innføring i forskjellige typar transportkasser og eit praktisk kurs der kursdeltakarane går i grupper og bygger enkle men solide kasser. Kursholdar tilbyr materialer og verktøy til kurset, men ta gjerne med handholdt dykksag om du har. Kurset byrjar kl 09 og varer til 16
    NB! Påmelding skjer ved kjøp av billett og har ein pris på 245 kr per deltakar. Sjå lenke.
    Maks. 8 deltakarar! (Først til mølla)
    ENGLISH
    On May 12th VISP invites to a one day workshop in contruction of transport casing for art. Nicolas Ibaceta Zamora vil hold the course, which is hosted by Kroloftet in Oslo. There will be an introduction to various kinds of casings for various purposes and a practical workshop where the course participants will work in groups and make simple but solid boxes. We provide materials and tools for the course, but if you have a handheld circular saw then bring it. Course starts at 09 and ends at 16
    Attention! Sign up is done by buying ticket. There is an entry fee of 245 kr. Press link: https://visp.hoopla.no/sales/event/visptransportkasse/
    Maximum 8 participants! (First come, first served.)
    Nicolas Ibaceta Zamora er en tverrfaglig arkitekt, kunstner og kajakkbygger fra Los Andes, Chile. Det å arbeide både med kunst og båter gjør at han er internasjonalt aktiv.
    Siden 2015 har han vært en del av Corporación Cultural Amereida og Ciudad Abierta, hvor han deltar i deres fellesskap, utstillinger og prosjekter, som Documenta 14 og andre. Gjennom sitt eget arbeid og samarbeidsprosjekter utforsker han både tradisjonelt håndverk og moderne produksjonsteknikker.

    22. mai: ÅRSMØTET I VISP

    Velkommen til Årsmøtet i VISP, 22. mai kl 13.00 på Zoom!
    – PÅMELDING HER

    Saksliste Årsmøte VISP 2023

    2023_VISP_Aarsrapport_digitalfil_FIN

    Budsjett VISP 2023

    Budsjett VISP 2024

    HANDLINGSPLAN_2024

    Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet med en stemme hver. Det er kun mulig å representere en aktør ved avstemming. For å være stemmeberettiget må man ha vært medlem i minst en måned i forkant av årsmøtet. Stemmegiving kan ikke skje ved fullmakt.

    Årsmøtet skal:
    Godkjenne innkalling
    Velge møteledelse
    Orienteres om årsmelding for foregående år
    Behandle og vedta regnskap med revisjonsberetning for foregående år
    Behandle og vedta organisasjonens handlingsplan og budsjett for kommende
    periode
    Behandle innkomne saker
    Velge styremedlemmer og styreleder
    Velge medlemmer til nominasjonsutvalget
    Velge revisor
    Våre vedtekter finner du her.

    – vel møtt!

    WEBINAR: Skattekurs med Fiken 3. mai

    DATO: 3. mai
    TID: 20.00
    STED: På nett

    SE OPPTAK AV KURSET HER!

    I samarbeid med Fiken arrangerer vi webinar om Næringsoppgaven for billedkunstnere (Skattemeldingen) onsdag 3. mai kl 20.00 .

    Fra 2022 kan billedkunstnere levere vanlig skattemelding (næringsoppgave) – i dette webinaret vil vi vise deg hvordan.

    Vi vil primært gå gjennom hvordan du kan:
    – Foreta en årsavslutning (inkludert sluttposteringer) i Fiken for billedkunstnere.
    – Opprette og sende skattemeldingen (næringsoppgaven) i Fiken samt signere hos Skatteetaten

    Alle som melder seg på vil få tilsendt opptak av kurset, uansett om man deltar eller ikke.

    MELD DEG PÅ HER

    PS: Husk at du som medlem i VISP får 15% rabatt hos Fiken!

    Linda Morell

    Hva jobber du med?
    Jag jobbar mestadels med skulptur och installation.

    Hva inspirerer deg?
    Jag skulle nog säga att nu för tiden blir jag inspirerad av praktiker som är helt annorlunda än min egen. Folk som arbetar med format som jag tänker att jag aldrig skulle kunna göra eller har praktiker som jag inte riktigt får grepp om.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    I mitt konstnärskap skapar jag objekt från en rad olika material. Under de senaste åren har jag arbetat mycket med keramik, metall och glas men även använt mig av plaster, textilier, betong och trä. Jag är intresserad av olika typer av objektförståelse som uppstår genom materialens bearbetningsprocesser och de förhållanden vi har till diverse ytor och formspråk. Därifrån har verken tagit form i relativt precisa skulpturer som jag visat i utställningsrum där uttrycken ibland förstärkts med hjälp av ljus och färger.

    Mina projekt utgår ofta utifrån hur olika vetenskapliga modeller interagerar med varandra och hur de bildar samtida myter och sociala konstruktioner i sina överlappningar och tomrum. Ett sådant projekt var utställningen Balsamarium som visades på Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær 2021 och var en slags avslutning av en serie verk som jag jobbat med sedan jag började på konsthögskolan i Bergen. Det utgick ifrån begreppet hälsa som ett elastiskt begrepp som kan innebära avsaknad av sjukdom men också peka mot ett ouppnåeligt tillstånd av perfekt balans.

    I mitt senaste projekt ville jag jobba mer med ett organiskt formspråk och intresserade mig för hur naturen och dess lagar skildrats i upplösningstillstånd i diverse historiska undergångsberättelser. Jag var särskilt inspirerad av ”the abyss”, det väldiga kosmiska hav som beskrivs i John Miltons Paradise Lost från 1667 och vars beskrivning tycks närma sig mörk materia. Utifrån några av de påtagliga förändringarna som sker i vår egen natur försökte jag sedan bygga upp utställningen i form av abyssens strandkant från Paradise Lost. Utställningen bestod av glasteckningar som efterliknar bildspråket hos medeltida träsnitt, socklar av bränd gran med uppsköljda maneter i glas, keramik med metall och oljeliknande glasyrer samt färgat ljus och i den senaste versionen på S12 i Bergen, där flera av verken producerats, även större mängder sand.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    När jag blev klar från konsthögskolan ville jag bara börja arbeta och se vad för slags verk jag kunde utveckla utanför utbildningsinstitutionens ramverk. Eftersom jag bara ville sätta igång var platsen som jag befann mig på det enklaste valet där och då. Det fanns naturligtvis också en väldigt reell ekonomisk del med projektstöd och liknande i Bergen och Norge överlag som gjorde det möjligt att fortsätta arbeta direkt efter konsthögskolan. Men likt som med allt annat i min praktik pågår det ett ständigt övervägande om platsen fortfarande är främjande eller hämmande, men den frågeställningen kommer nog alltid vara konstant.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    En annan sak som fick mig att bo kvar i Bergen är den internationella konstmiljön som ändå får plats i en så förhållandevis liten stad. Det är den absolut bästa saken med Bergen. Konsthögskolan hade en fantastisk tilldragning av studenter från många länder som sedan valde att fortsätta arbeta i Bergen och bygga upp stora delar av den konstmiljö som finns här. Det är något som jag önskar att framhäva både därför att mångfalden av praktiker och konstnärer är vad jag uppskattar mest med Bergen men också därför att detta är hotat genom de nya reglerna kring universitetsutbildningar i Norge som är i färd med att ytterligare begränsa vem som har möjlighet att söka sig till en konstutbildning och följaktligen förlägga sin praktik här.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Som konstnär som arbetar med bearbetning av material och objekt saknar jag fler ateljéer och verkstäder som lämpar sig att faktiskt arbeta i. Det krävs en viss plats för att kunna arbeta med olika material och plats är något som är väldigt dyrt i Bergen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I skrivande stund är jag på residens i Leipzig där jag jobbar med att testa idéer i ett nytt medium.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Planen för i år är att resa på flera residens och uppleva olika konstscener. Min ambition är att därigenom också evaluera min arbetsprocess och vilken funktion objekten som jag skapat och deras materialitet har haft i min praktik.

    Til slutt: Hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jag skulle vilja lyfta fram min vän och kollega Andreas Knag-Danielsen på grund av hans gränsöverskridande praktik som sträcker sig utanför gallerirummet och det typiska utställningsformatet. Jag tycker hans projekt B3IG3 är särskilt intressant som bjuder in andra konstnärer att visa verk i hotellrum där besökarna guidas av olika teknologi-inspirerade drag karaktärer. De olika delarna av projektet som performancen, utställningen och dokumentationen tycks både ske samtidigt och separat vilket ger projektet en väldigt spännande tidsdimension i tillägg till att det också utspelar sig på flera olika platser, fysiska som ickefysiska.

    17. april: Styrekurs for kunstfeltet

    Dato: 17. april
    Tid: 20.00 til 21.00
    Sted Zoom – SE OPPTAKET HER (passord: ?j1kO!yB)

    Mange av oss som arbeider i det visuelle feltet innehar styreverv i organisasjoner, institusjoner, visningsrom og lignende. Men vet vi egentlig hvilket ansvar vi påtar oss? Hvilke krav stilles til deg som styremedlem? Hvilke rollekonflikter kan oppstå for deg som enkeltperson kontra ditt styreverv?

    Kursholder: Marte Røv er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og har jobbet som advokat siden 2005. Hun har hatt verv som både styremedlem og styreleder i en rekke virksomheter innen kultur og scenekunst i Bergen.

    Kurset strømmes kun via Zoom, du kan se opptak av styrekurset ved å trykke på lenken lenger oppe.

    (foto: Tima Miroshnichenko/Pexels)

    April 12: Artist survival | Workshop

    Date: April 12
    Time: 09.00 (Oslo)/10.00 (Bucharest)
    Place: Zoom – register here
    This workshop is a co-production between VISP and Sector 1 Gallery, you can watch
    a recording of the workshop here.

    How to survive as an artist? In many countries private collectors are key for artist survival, as selling art works are the most important income, but Norway cannot boast on a lot of collectors – yet. Norway is more known for public art commissions and public funding of artistic research, but that does not imply that it is easy to get funding. Many funds depend on political aims or collaboration with local institutions and nonprofit organizations outside the arts, but this is hard to do if you live outside of Norway and do not know how to present your project or find these collaborators. Some artists within the field of figurative painting also have the impression that public funding bodies “detest figurative art”, but this is not the case. Norwegian funding bodies focus on the theme of your project – like with other types of research in the humanities, they care about WHY. Why is your project important? What is it about?

    During a two-hour session, art historian, critic, curator, and former gallerist Maria Veie will guide participants through key topics related to artist survival. The workshop is dedicated to artists of all ages and backgrounds, who would like to discover more about how to develop and survive as an art professional. The session offers a short and condensed take on this subject, providing the insight and tools to navigate artist survival in Norway and internationally.
    The workshop will explore the following topics: how to define a project that attracts attention in Norway, and how to approach and present your project to galleries, museums, art professionals and public funds.
    ———
    Maria Veie (b. 1977) is an art historian, critic and curator with a strong focus on site specific, performative and sound based art. After many years living between Oslo and Berlin she is based in Trondheim, Norway. Recent projects: «Queer Spirit» by Pride Art, «Kraft» by Øyvind Brandtsegg and Erlend Leirdal, «Into the Pink Sun» by MFA, KiT NTNU and «Paralysens Liturgi» by Liv Kristin Holmberg and composer Eirik Havnes in Nidaros Cathedral. Currently she’s working as a Publishing Editor at Museumsforlaget specializing on academic publications within art history and museology, teaching MFA students at Trondheim Academy of Fine Art and curating the performance “Liturgi for stemødre” together with the artists Liv Kristin Holmberg and Camilla Vatne Barratt-Due.
    Between 2018-2022 Veie developed a number of anthologies; «Criticism for an absent reader» that she co-edited together with Anette T. Pettersen, «Gustav Vigeland + Nidaros Cathedral. Two National Icons», «Silver Linings. Clouds in Art and Science», «Digital og analog tegning» and «Et kunstmuseum i endring?» together with Line Engen and Boel Christensen Scheel and “Kunstsentrenes vekselstrøm». Among her upcoming anthologies are «Spreng grensene» and «Tingenes metode».
    She founded Galleri Maria Veie in 2008. From 2009-2013 the gallery was connected to a permanent location in Oslo, developing solo shows by young artists as Jumana Manna, Elin Melberg and Marit Roland. Since 2014 Maria Veie has presented pop-up projects in other cities, eg. “Abgesang des Posthauses” together with Trondheim Voices and Goro Tronsmo at Berlin Art Week 2016.

    VISP is a resource and a networking organisation for the Visual Arts in Norway, and work to improve and facilitate conditions for the production and dissemination of Visual Arts.
    VISP represents all of the creative community within the Visual Arts, including artists, galleries, institutions, producers, curators, critics and suppliers of materials and services. VISP is a membership organisation and membership is free.

    Sector 1 Gallery is a contemporary art gallery dedicated to supporting the evolution of Romanian contemporary art by placing emphasis on artistic freedom and experimentation.
    From its founding in 2017, the gallery has developed a program centered on exhibiting and representing contemporary artists trained in the artistic community in Cluj as well as a few Post avant-garde Romanian artists. Currently, the gallery focuses on the development of a diverse program that (re)presents emerging talents, as well as established artists, Romanian and international.

    EEA Grants
    This presentation is part of the project “The enhancement of cultural entrepreneurship and the enlargement of audience through organizing the series of exhibitions About Master and Media, the paradigm of bipolarity in contemporary art.” The project takes place between September 2021 to August 2023, in partnership with VISP Norway. The total budget of the project is 217.146 Euros, of which the value of the non-refundable financial support is 195.431 Euros.
    This project is financed with the support of EEA Grants 2014 – 2021 within the RO-CULTURE Programme.

    The EEA Grants represent the contribution of Iceland, Liechtenstein and Norway towards a green, competitive and inclusive Europe.
    There are two overall objectives: reduction of economic and social disparities in Europe, and to strengthen bilateral relations between the donor countries and 15 EU countries in Central and Southern Europe and the Baltics.

    The three donor countries cooperate closely with the EU through the Agreement on the European Economic Area (EEA). The donors have provided €3.3 billion through consecutive grant schemes between 1994 and 2014. For the period 2014-2021, the EEA Grants amount to €1.55 billion.
    Further information available here: www.eeagrants.org and www.eeagrants.ro
    RO-CULTURE is implemented in Romania by the Ministry of Culture through the Project Management Unit. The Programme aims at strengthening social and economic development through cultural cooperation, cultural entrepreneurship and cultural heritage management. The total budget amounts to almost 34 million EUR. For more details: www.ro-cultura.ro

    24. april: Velkommen til seminar om ateliersituasjonen i Oslo

    Mandag 24. april 2023
    Kl. 11.00-13.30
    UKS, Keysers gate 1, 0180 Oslo

    Påmelding
    Billetter koster 50 kr, men seminaret er gratis for deg som er kunstner, student, pensjonist eller ikke har mulighet til å betale for billett.
    Arrangører: Oslo Open, VISP, UKS og BO

    Ved utgangen av 2023 blir rundt 40% av kunstnerne som leier offentlig subsidierte atelierer i Oslo, nødt til å flytte uten et alternativt arbeidsrom. De midlertidige kontraktene for atelier og for få arbeidsrom til disposisjon, har skapt behov for å finne bedre og mer langsiktige løsninger enn den nåværende ordningen.

    Hva må gjøres for at kunstnerne får flere og bedre arbeidsplasser i Oslo? Og hvem har ansvaret? Til seminaret har vi invitert kunstnere, organisasjoner og politikere til en paneldiskusjon.

    Program
    11.00
    Velkommen ved Oslo Open og VISP

    Tre innlegg om ateliersituasjonen av:
    Steffen Håndlykken, styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS)
    Sebastian Makonnen Kjølaas, styreleder i Billedkunstnerne i Oslo (BO)
    Maya Økland, kunstner og styremedlem i Bjørka, verksted for kamerabasert kunst

    11.40
    Paneldiskusjon om ateliersituasjonen i Oslo
    Hva kan gjøres, og hvordan kan de ulike aktørene ta ansvar?

    I panelet:
    Omar S. Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet (SV)
    Eivor Evenrud (Arbeiderpartiet)
    Hallstein Bjercke (Venstre)
    Mehmet Kaan Inaan (Høyre)
    Maya Økland, kunstner og styremedlem Bjørka
    Moderator: Boel Christensen-Scheel, dekan, avdeling kunst og håndverk, KHiO

    Spørsmål og innspill fra salen.

    12.45
    Enkel lunsj og tid til uformell samtale etter seminaret.

    13.30
    Slutt

    Praktisk informasjon
    UKS er tilgjengelig for rullestolbrukere, men trenger å få beskjed om at de skal tilrettelegge. Inngangsdøren er ett trinn opp fra gatenivå. Grunnet bygningens vernestatus har UKS en flyttbar rampe som de lett kan plassere ut etter behov. Les UKS sin tilgjengelighetsærklæring her.

    Seminaret vil bli strømmet.

    Seminaret foregår på norsk.

    Seminaret blir ikke tolket til tegnspråk. Dersom du har behov for tolk, ta kontakt, så forsøker vi å skaffe en tegnspråktolk i tide.

    For spørsmål eller annet i forbindelse med seminaret, ta kontakt med oss på info@osloopen.no.

    Om arrangørene

    Seminaret arrangeres i samarbeid mellom Oslo Open, kompetanse- og nettverksorganisasjon VISP og kunstnerorganisasjonene Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Billedkunstnerne i Oslo (BO).

    Seminaret er støttet av Fritt Ord.

     

    BERGEN: Kurs i Mokuhanga – japansk tresnitt

    (ENGLISH BELOW)
    Kurs i Mokuhanga (japansk tresnitt)

    1. mai – 5 . mai
    Kl. 11 – kl. 15
    STED: TRYKKERIET, Fjøsangerveien 70A, BERGEN
    INSTRUKTØRER: Shoichi Kitamura / Miyuki Kitamura. Assistenter Asbjørn Hollerud & Hedvig Thorkildsen
    DELTAKERAVGIFT: kr 4900,- for medlemmer av VISP, kr 5800,- for ikke-medlemmer – PÅMELDING

    Det er en glede å kunne tilby et 5 dagers kurs i Mokuhanga-teknikken med Mokuhanga mester Shoichi Kitamura & mokuhanga-kunstner Miyuki Kitamura. På kurset vil du lære om overføring av bilde til platen, utskjæring, registrering, innsverting og trykking.

    Mokuhanga er ganske annerledes enn hvordan vi er vant til å jobbe med oljebasert, vestlig tresnitttradisjon. I Mokuhanga gir vannbasert blekk muligheter for bredt spekter av farger og gjennomsiktighet. Dette gjør det mulig å skape en naturlig falming av farger, og en annen følelse av dybde. Fargeprosessen påføres også med en pensel, mens den med treblokk i vestlig stil vanligvis gjøres med en rull.
    Et annet spennende trekk ved Mokuhanga er at du ikke trenger en trykkepresse. Trykkingen kan gjøres hvor som helst så lenge du har materialer, verktøy og et bord.
    Selve trykkingen gjøres for hånd ved hjelp av det flate verktøyet. Dette gir også et bredt spekter av muligheter da du da kan variere trykket for ulike deler av motivet ditt.

    Link til video

    Arrangører: Trykkeriet og VISP

    ENGLISH VERSION:
    Course in Mokuhanga – Japanese woodcut
    TIME: 01.05.— 05.05.23, 11:00— 15:00
    LOCATION: TRYKKERIET, Fjøsangerveien 70A, BERGEN
    INSTRUCTOR: Miyuki Kitamura / Shoichi Kitamura. Assistants Asbjørn Hollerud & Hedvig Thorkildsen
    PRICE: 5800 kr (Non – VISP members) / 4900 kr (VISP members) – APPLY HERE

    We are very pleased to offer a 5 day course in the Mokuhanga technique with master carver Shoichi Kitamura & mokuhanga artist Miyuki Kitamura. In the course you will learn about transfer of image to the plate, carving, registration, inking and printing.

    Mokuhanga is quite different from how we are used to work with oil based woodcut in the western tradition. In Mokuhanga, water based inks provide a wide range of vivid colors, and transparency. This makes it possible to create a natural fading of colors, and by doing so offering a different sense of depth. The inking process is also applied with a brush, while in the western style woodblock it is typically done with a brayer.

    Another beautiful aspect of Mokuhanga is that you don´t need a printing machine. It can be done anywhere as long as you have the materials, tools and a table.

    The printing is done by your own hand pressure using the flat barren tool. This also gives a wide range of possibility as you can then vary the pressure for different parts of your motif.

    VESTLAND: Open call til Leiga – søknadsfrist 21. mars!

    Leiga er en ny nettside som enkelt lar deg se, leie og kjøpe kunst online. Leiga representerer en ny måte for kunden å oppdage og bestille kunst på, og vi har en ambisjon om at Leiga også skal sikre kunstnere mer stabile inntekter.

    Vil du leie ut din kunst via Leiga? Søk innen 21. mars!

    Som kunstner på Leiga vil du ha mulighet til å leie ut og selge dine kunstverk på en enkel måte til et nytt publikum, mens vi tar oss av papirarbeidet, betalingsprosessen og markedsføringen. Kunden kan leie et kunstverk i inntil 20 måneder, og betaler 5 % av verkets verdi hver måned. Etter full leieperiode er dermed verket nedbetalt, og kunden eier verket. Alternativt kan det leveres tilbake og kunden får muligheten til å leie med seg et nytt kunstverk i stedet. Kunden er selv ansvarlig for forsikring og opprettholdelse av leieforholdet.

    Leiga driftes av VISP, og for å fortsette å utvikle, markedsføre og administrere nettsiden trekkes det et 20 % formidlingshonorar. De resterende 80 % går direkte til kunstneren.

    Kriterier for å være med, er:
    -Kunstnerisk utdannelse (med mastergrad blir man automatisk godkjent, bachelor eller lavere blir vurdert av et fagutvalg)
    -Høy kunstnerisk aktivitet (utstillingshyppighet)
    -Medlemskap i VISP
    -Bosted Vestland

    Ved annen utdannelse kan kunstnerisk aktivitet vektlegges.

    For å søke om å bli representert på Leiga, send inn følgende til fagutvalg@leiga.no innen 21. mars:
    -CV
    -Lenke til hjemmeside dersom den er oppdatert, eller evt. tre bilder av egne verk som representerer ditt nåværende kunstnerskap, som eksempler på hva du ville lagt ut for leie/salg på Leiga

    Fagutvalget består av Susanne Skeide (representant for BKFH), Philipp von Hase (representant for NKVN) og Heidi Bjørgan (oppnevnt av VISP).

    Søknadsfrist for å være representert på Leiga er tirsdag 21. mars, og søkere vil få tilbakemelding kort tid etter. Siden lanseres offentlig i løpet av april.

    Spørsmål om Leiga kan sendes til veronika@leiga.no

    NB: Leiga er et prøveprosjekt og derfor foreløpig kun tilgjengelig for kunstnere bosatt i Vestland. Prosjektet blir i løpet av 2023 også utvidet til å omfatte Viken, og senere også flere fylker. Følg med!

    Sigurd Aas Hansen

    Hva jobber du med?
    Maleri, Skulptur, Installasjon

    Hva inspirerer deg?
    Det er så mange ting. Jeg blir inspirert av dagliglivet og stereotypier, jeg synes noe av det mest befriende i kunsten er mulighetene til å overdrive. Jeg blir inspirert av kunst som ikke forholder seg altfor minimalistisk, og som får meg til å undre. Jeg synes også verk som ikke tar seg selv for høytidelige og som spiller på humor er veldig interessant.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg jobber i flere medier, men har gjennom mesteparten av min utdanning, og nå som profesjonell kunstner, hatt en dragning mot det todimensjonale. Det siste året har fokuset mitt vært på skulpturer inspirert av formene jeg kjenner igjen fra treningsrommet, i disse skulpturene har jeg flyttet fokuset fra den narrative til den materielle representasjonen.

    Jeg har ikke mange regler for meg selv i mitt kunstnerskap, men jeg ønsker ikke å gjemme eller lyve. Dette gjør at jeg i mine maleri stolt viser fram skisselinjer og lin-lerretets nakenhet. I skulpturene mine blottlegger jeg innsiden av de forskjellige konstruksjonene ved å be tilskueren inn i objektenes innmat hvor all feil og tvil manifesteres.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Det var helt tilfeldig at jeg endte opp i Bergen, jeg kom hit for å begynne å studere arkeologi, men endte opp med å slutte for å begynne på Kunstfagskolen i Bergen. Etter to år der søkte jeg på forskjellige Kunsthøyskoler i landet og kom inn i Bergen. Bergen er en «liten» storby som passer meg perfekt med gåavstander til det aller meste og med et kunstmiljø som ikke er overdrevent stort eller uoppnåelig.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det var det intime kunstmiljøet som gjorde at jeg ble i Bergen etter fulført utdanning, jeg fikk inntrykk av at hierarkiet mellom nyutdannet og veletablert kunstner ikke fantes på samme måter som i Oslo. På grunn av et levende kunstmiljø er det heller ikke så høy terskel for å få vist fram sin egen kunst, enten som student eller nyutdannet.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg kommer fra en relativt liten by hvor man gleder seg til de kulturtilbudene som først trer frem, i Bergen virker det som det alltid er noe som skjer og man har kanskje blitt litt bortskjemt. Det å savne noe er vel å ønske noe tilbake, og nå som pandemien har lagt seg så er vel det meste tilbake. Det hadde kanskje vært fint med flere rimeligere verksteder i bykjernen slik at man har lavere terskel for å eksperimentere med keramikk, treverk og metall. Samtidig savner jeg et tilbud fra kommunen til nyutdannede som ønsker lettere overgang fra skole til atelier.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I september 2022 hadde jeg min første store soloutstilling på Visningsrommet USF. Der stilte jeg ut en samling av skulpturer i papp, sportstape og trelim som til sammen dannet en installasjon. Dette endte opp med å bli verk som jeg er veldig stolt av og som jeg må riste av meg for å jobbe fremover. Jeg jobber tett sammen med en gruppe malere fra Danmark, Sverige og Nederland med å få til en gruppeutstilling i løpet av våren. Jeg har også planer om å delta på en artist-residency i Bergen denne sommeren.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg ønsker å kunne bruke mer av min tid på å lage kunst, som forholdsvis nyutdannet billedkunster bruker man mye tid på å lage plass til kunstkarrieren når man må sjonglere deltidsjobb og atelier. Jeg har ambisjoner om å motta arbeidsstipender og diversestipender, men det er utenfor min makt, jeg ønsker heller å opprettholde min besettelse av kunst og jobbe opp mot fremtidige utstillinger og med nye materialer. Jeg har skjønt såpass at dette er en maraton ikke en sprint.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er mange som burde blitt trukket frem, jeg har fått æren av å leie studio i samme etasje som Masoud Alireza, Sonia Barreiro og Jonas Andren. Dette er billedkunstnere jeg har stor respekt for og som har vært en stor støtte for meg.

    Vanna Bowles

    Hva jobber du med?
    Tegning, skulptur, installasjon.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg blir ofte inspirert av litteratur, både filosofisk og skjønnlitterær. Når en tekst åpner noe i meg jeg ikke visste fantes eller får meg i kontakt med noe som er forståelig og ugripelig på samme tid. Da får jeg lyst til å lage noe.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg arbeider med tegning i kombinasjon med skulptur, installasjon og performance. Jeg beveger meg innenfor et figurativt og surrealistisk formspråk, og ved å utvide tegneserieuttrykket til å inkludere tredimensjonalitet og rørlighet, ønsker jeg å destabilisere skillelinjen mellom bildeflaten og betrakterens omgivende rom. Grensene mellom natur og kultur, vold og omsorg, nærvær og ubevissthet er utgangspunkt for arbeidet mitt, og jeg prøver å skape ambivalente bilder som beveger seg mellom disse begrepene. Motivene til mine arbeider er bl.a. basert på originale fotografier fra sykehusmiljøer, medisinsk historie, nærstudier av planter og dyr, og tegninger og gjenstander som ofte viser fragmenter av mennesker, fugler, planter og insekter. Se gjerne verken Table Parables, skulpturen og performancen Transcending Parrot og installasjonen The Animal Spectacle.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg trives på Nesodden, det er vakkert med nærhet til skog og hav, og jeg har både venner og kolleger her. Det er dessuten kort vei til Oslo.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Nærheten til naturen og at det er mange kunstnere og
    uliktenkende som bor her.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Flere lokaler egnet til atelier, sånn at flere kunstnere som bor her også kan arbeide her.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg arbeider med en separatutstilling som skal vises på Konstepidemien i Göteborg i april. Det er et ganske stort galleri med tre saler, så jeg har mye å gjøre….I tillegg arbeider jeg med et offentlig kunstverk til et torg i Halmstad i Sverige.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har lenge hatt en drøm om å få lage et scenisk verk, og nå ser det ut som om denne drømmen kanskje blir virkelighet. Jeg har begynt et samarbeid med koreograf Vilde Sparre og vi arbeider med et forprosjekt til en helaftens danseforestilling. Hvis vi får fullfinansiert forestillingen, blir den satt opp i 2024.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Da vil jeg gjerne trekke frem Ragna Misvær Grønstad!

    Februrary 22: Working Green – Sustainability within the Arts

    Date: February 22
    Time: 10 AM CET
    Place: Zoom – register your participation here
    You may also watch the webinar live or as a recording on our YouTube channel
    (See links to websites mentioned in the presentation and to the Youtube-recording below.)

    In this webinar, Jacob Teglgaard, Lisbeth Burian and Elin Már Øyen Vister will look at the complexity of sustainability in a world of an escalating climate crisis.
    What can we as artists do to minimize our climate footprint, how can we inspire the institutions we work with, the state, the private companies and the public, and how can we encourage behavioral change in everything we do?

    We aim that the webinar will provide you with ideas and tips on how to work green while continuing your artistic practice.

    Keywords to this webinar are:
    Sharing of knowledge
    Exchange of experience
    Creating new ideas of change.

    Speakers:
    Jacob Teglgaard is the co-founder and CEO of Bæredygtig Scenekunst NU. BSN is the first Danish NGO working exclusively for the green transition in the cultural sector in Denmark and the Nordics.
    Jacob has advised organizations and cultural institutions and held workshops across Scandinavia. This summer he achieved the title of Creative Climate Leader 2022 through the UK organization Julie’s Bicycle.
    Jacob is also a climate activist and a professional actor with more than 15 years of experience.
    (photo: Hein photography)

    Lisbeth Burian is educated as set- and costume designer from The National school of performing arts in Copenhagen. She is the leader of the working grant committee for stage artists in the Danish Art Council 2020-24. In 2022 she initiated a sustainability board in the union for Danish Designers for Stage and Scree. Lisbeth works with performing arts, in the widest possible way – from abstract dance, film, performances, classic text theater to interactive installations

    Elin Már Øyen Vister (born 30 June 1976 in Oslo) is a Norwegian artist and composer living in Røst in Lofoten/Lofuohta, born and raised on Veitvet in Groruddalen, Oslo. Elin Már is also known as one of the pioneers within club music; and had a radio show on NRK P3, Radio Nova and in the UK as DJ Sunshine. They/them have a Master’s in visual arts from Bergen Academy of Fine Arts and a master’s in sound art from the KUNO program Nordic Sound Art affiliated with KIT in Trondheim/Tråante.

    Links:
    YOUTUBE
    THEATRE GREEN BOOK
    KEA
    STATENS KUNSTFOND
    RETHINK SCENEKUNST

    TRONDHEIM: Innføringskurs i sveising – søknadsfrist 1.2

    Kursholder: Ulf Amundstad
    Når:
    Kurs 1: 14/2, 16/2 og 21/2 – 2023 kl 17-21
    Kurs 2: 6/3, 9/3 og 14/3 – 2023 kl 12-16
    Hvor: LKV, Mellomveien 3A, Trondheim
    Pris: kr 1000 (materialutgifter)
    Påmeldingsfrist: 1. februar

    Lademoen Kunstnerverksteder (LKV) i samarbeid med VISP er glade for å kunne invitere til et tredagers kurs i sveising/metallarbeid på LKV. VISP er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle kunstfeltet og arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst.

    I kurset gis det en grunnleggende innføring i sammenføyning av metall med fokus på sveising av svart stål (vanlig stål). Det er plass til fire deltakere pr kurs og kursdeltakere får tilgang til metallverksted i hele kursperioden (1 uke fra kursstart) for å jobbe / øve på egen hånd.

    Kursdeltakerne får gjennom tre kvelder / dager mulighet til å lære mig og tigsveis og eventuelt andre sveisemetoder ved behov. Kursholder Ulf Amundstad er en erfaren sveiser som vil tilrettelegge så godt det lar seg gjøre.

    Kurset passer for nybegynnere, men også dere som tror dere kan sveise, men det var lenge siden nå, og forrige gang dere sveiset så sveisen ut som en kavring.

    Kurset starter med en liten teoridel og HMS intro, fokus på sikkerhet og verneutstyr, samt sikkerhetsrutiner i verkstedet, men mest av alt vil dere på ulike måter lære å få metall til å sitte sammen.

    Kurset er ikke lagt opp til at dere skal produsere noe, men lære og teste ut ulike sveisemetoder. Kurset er støttet av Trondheim Kommunes koronamidler og koster kr 1000 for profesjonelle kunstnere.

    Kursdeltaker trenger ikke eget verneutstyr, men kursdeltakere bør ha og ta med egne arbeidshansker, samt egnede sko. LVK har sveisemasker, sveisehansker osv til kursdeltakerne.

    Angående påmelding til kurs 2 i mars. Kurset kan tilpasses og kjøres på kveldstid hvis det er stort behov.

    Spørsmål om kurs kan rettes til Per Kristian Nygård på nygaardpk@gmail.com

    Påmelding tas kun imot via DETTE påmeldingsskjemaet. På grunn av svært begrensede antall plasser, vil vi foreta en utvelgelse av de påmeldte kunstnere med utgangspunkt i påkrevde motivasjonsbrevet. I begynnelsen av februar vil du få svar på om du har blitt tildelt plass i kurset.

    21. februar: Søknadshjelpen 2023 – webinar

    Dato: 21. februar
    Tid: 12-14
    Sted: Zoom – PÅMELDING HER

    Vi gjentar suksessen og kjører en ny utgave av Søknadshjelpen tirsdag 21. februar kl 12!:

    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om prosjektstøtte? Hvordan søke på en utstillingsplass når du ikke vet hva du skal vise? Og hva i alle dager skal man ha med i budsjettet?

    I dette kurset går vi gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive søknader om prosjektstøtte og utstillingsplass. Hvordan organisere bildemateriale, hvordan beskrive prosjektet på en måte som øker sjansene for å få tilslag, og hvilke ulike støtteordninger som finnes, lokalt og nasjonalt.
    Kurset fokuserer hovedsakelig på norske ordninger. Noe av informasjonen kan være nyttig i forbindelse med søknad til arbeidsstipend (statens kunstnerstipend), men for å
    holde det oversiktlig blir det ikke fokus på denne typen stipender i dette kurset, det tar vi heller et eget kurs på når fristen i oktober nærmer seg.

    Kurset vil også sendes live på VISPs egen Youtube-kanal, der kan du også opptak av webinaret i ettertid.

    Kursholder: Erik Friis Reitan (f.1979) er billedkunstner med doktorgrad fra Kunstakademiet i Bergen. Han har bakgrunn fra en mengde styrer og faglige utvalg/juryer, og har tidligere sittet i styret for Norske Billedkunstnere.

    Moderator: Arild Våge Berge (f.1983) er prosjektkoordinator ved VISPs Oslokontor, han er selv kunstner og er utdannet ved KMD i Bergen.

    Kunstskolen i Bergen: Igangsetterkurs 11., 12. og 25. mars

    Igangsetterkurs for viderekomne og profesjonelle kunstnere – rabatt for medlemmer av VISP!

    Faglærer: Borghild Rudjord Unneland
    Lengde: 3 dager (1 helg + 1 dag. 11.-12. mars og 25. mars) kl. 11.00-15.00
    Plasser: 15
    Nivå: for viderekomne og profesjonelle kunstnere
    Pris: 1 700 kr, medlemmer av VISP betaler kun kr 1300!
    Arrangør: Kunstskolen i Bergen

    Dette er et kurs for deg som går med gode ideer, men ikke helt klarer å komme i gang;
    for deg som har vært litt ute av «gamet» og gjerne vil inn igjen, eller for deg som bare har lyst til å jobbe ved siden av noen i et kreativt miljø i noen dager.

    For påmelding send e-post til linda@kib.no.
    Merk e-posten med «kurs 2023». Skriv navn på kurset i e-posten i tillegg til fullt navn, telefonnummer og adresse!

    25.1: Nettmøte om Bergen kommune og Vestland fylkes støtteordninger

    Onsdag 25. januar kl 10:00:

    (English below)

    VISP inviterer til informasjonsmøte om Bergen kommune og Vestland fylkes tilskuddsordninger for det visuelle feltet. Steinar Sekkingstad, rådgiver ved fagavdeling for kunst- og kulturutvikling i Bergen kommune, og Marianne Ose Askvik, seniorrådgiver Kulturutvikling/Kultur og folkehelse i Vestland Fylkeskommune, informerer om eksisterende ordninger og eventuelle endringer i disse.

    Har du spørsmål eller ting du ønsker at Steinar og Marianne skal snakke om på møtet kan du gjerne melde dette inn på forkant: aslak@visp.no.

    Det blir mulig å stille spørsmål underveis, webinaret kan også oppleves på vår Youtube-kanal, både direkte og i ettertid.

    MELD DEG PÅ HER

    ENGLISH
    This online meeting about the various grants and stipends for visual arts available through the City of Bergen/Vestland county will be held in Norwegian, but you are free to ask your questions in English. You may also forward them in advance to aslak@visp.no – press the link to sign up!

    Presentasjonene:
    BERGEN KOMMUNE: Søknadskurs visuell kunst 2023 25.januar

    VESTLAND FYLKESKOMMUNE: Tilskotsordningar i Vestland fylkeskommune 25.01.23

    January 24: Webinar – Nordisk kulturkontakt/ Nordic Culture Point

    Tuesday January 24, at 10 AM ECT

    Register your attendance here.

    In this zoom meeting we have invited Nordic Culture Point (Nordisk kulturkontakt) to give an introduction to their work and how you as a visual artist or working within the visual arts can apply for funding through their many various funding and grant programmes.

    The meeting will be held in English and is open for all professionals working within the visual arts, it will also be available as a recording on our Youtube channel.

    About:
    «Nordic Culture Point (NCP) is a Nordic cultural institute in Helsinki. We promote, strengthen, and communicate Nordic cultural co-operation so that everyone can participate equally in the Nordic cultural scene and Nordic society.

    Nordic Culture Point administers several of the Nordic Council of Ministers’ funding programmes for culture and society, runs a Nordic library, and organises cultural events in Helsinki and around Finland.

    We are an institution under the Nordic Council of Ministers. The Ministers for Nordic Co-operation have given us the job of helping the Nordic Region become the most sustainable and integrated region in the world by 2030.

    At Nordic Culture Point, we have identified three key areas with the best opportunities for us to help make society more sustainable. Learning, diversity, and accessibility are our watchwords when we plan our day-to-day operations.»

    You may view a recording of the webinar here and download the document Direct links here Direct links.

    Webinar: Introduksjon til Fiken – 18. januar

    Dato: 18.1
    Tid: kl 20.00
    Sted: Webinar – meld deg på her!

    På dette webinaret får du en enkel innføring i hvordan du som kunstner kan bruke regnskapsprogrammet Fiken og dermed få bedre oversikt over inntekter, skatt og fakturering. Trykk lenken for å melde deg på, dersom du ikke kan delta på selve kvelden får du tilsendt opptak av webinaret så fremt du har registrert din deltakelse.

    Visste du at du som medlem av VISP får 15 prosent rabatt på bruk av fiken.no? Se mer under Medlem/rabattavtaler.

    Fiken er regnskapsprogrammet som gjør det enkelt for små bedrifter og enkeltpersonforetak å gjøre regnskapet selv.

    Noen av deres viktigste funksjoner er:

    • Enkel fakturering.
    • App som skanner og tolker kvitteringene dine.
    • Oversikt over frister, og påminnelser slik de ikke glemmes.
    • Levering av mva-oppgave, årsregnskap og skattemelding rett til Altinn fra Fiken.
    • Gratis support.

    Hvis det er noe du lurer på om Fiken: Send dem gjerne en e-post på kontakt@fiken.no.

    Siavash Kheirkhah

    What is your expression?
    Film, Video and Photography

    What inspires you?
    1.  A dialogue or a monologue, words, any adjective even a preposition like ‘And’.
    2. An image or a vision.

    How would you describe your art?
    I work with photography, film and video art with an experimental approach. I try to investigate the relations in the states of being through the triangle of remembrance, vision and memory as my main focuses of practice. Distance is my reoccurring theme as I explore different states of being in distance, and the distance itself. I believe that we live in an in-between position. Every object that we know well, becomes less familiar after getting distanced from. This alienation and deconstruction cause fragmentation in our minds as we try to recover what has already extinct.

    Image, not only in the form of a two-dimensional object but also in the form of an abstract image has always been equivalented to recreating another object. This constantly manifests the presence of “absence”. We seek the reality with the help of image and each effort comes along with some sort of dissatisfaction caused by “not reaching”. The photo installation, “Tactile eye”, a photo series in 2020 worked with found images. After crumpling the images, I put them into the freezer to make an ice cube for photographing them. I used a laminate plastic with 20cm distance from the picture, hanged by magnets. The result is a blurred and obscure image/vision that only by touching the plastic you can see.

    Also in the video installation, “Re-cycle” I tried to explore relationship between the reality and the imagination through the elements of time and camera movement.  The pivotal idea of “Re-cycle” is Time. How going forward and backwards in time can change our perceive of the phenomenon around us. We are generally convinced that time presents linear features. In this 5 minutes-length loop film, I aimed to question this feature of time and give a chance to minds to think over it and see this “obvious” fact from another point of view. The moments in which we are at, and the seconds that we call “now”, are untouchable past as we call them and there would be no access to them as they pass. However, there are many actions, which, when recorded and played in rewinding mode, one cannot recognize whether the scene is forwarding or rewinding regarding the linear direction of the time.

    How did you end up living in Bergen?
    I moved to Bergen to study MFA at KMD. Studying here, gave me a good chance to know the art society in the city and make a good network. I believe that Bergen is my main city in Norway, but I am interested to challenge myself in other cities such as Oslo and experience making and exhibiting artworks related to those atmospheres as well.

    What do you like about the artscene and the town?
    Bergen has very high potential to play more centric role as a Nordic and an European art centre, particularly in craft based arts. I also appreciate supports by the City of Bergen and other sources which are important for the artists.

    What could be better in the local artscene?
    The city has a high opportunity for craft artists, but I believe there are less opportunity for photography and video art. So, I believe we need more support in visual arts realm, particularly photography and videos.

    What are you currently working on?
    I am working on an experimental film which its pivotal idea is the Lullabies. I am also preparing for a solo exhibition at Studio K in May 2023.

    What are your ambitions and plans for the future? 

    1. Making more films and expanding my knowledge and experience in exploring distance in photography and films.
    2. I am planning to present my art in different and more international art arenas, in different parts of the world.
    3. Get a PhD position.

    Who of your colleagues deserves more attention?
    There are many good and strong works and artists in Norway, but if I would name just one, it would be Mohammad Bayesteh who is an Iranian filmmaker and studies MFA in Trondheim. His cinematic language and his experimental approach to film medium is very interesting specially in his recent work which has been made in Norway during his education.

     

     

    FLOKK MARKED PÅ CM7 – åpner fredag 9.12 kl 12.00

    Velkommen til åpning av gruppeutstillingen Flokk Marked i Christian Michelsens gate 7 i Bergen!
    Utstillingen viser kunstverk laget av nesten 40 profesjonelle kunstnere som arbeider i Bergen og omegn, med et mangfold av ulike uttrykk, teknikker og prisklasser.
    Alle salg formidles uavkortet mellom kjøper og kunstneren direkte via vipps eller bankoverføring, og ingen av kunstverkene koster mer enn 10.000 kroner – så her kan du gjøre et skikkelig kunstkupp!
    Gruppeutstillingen er et samarbeid mellom VISP og prosjektlederen for den helt nye ideelle organisasjonen Flokk Bergen, som er et prøveprosjekt støttet av Bergen Kommune og Vestland fylke for å øke synligheten og nedslagsfeltet for kunst i Vestland.
    Gjennom de neste tre årene vil prosjektleder Jakob Myklebust Huus fortsette å bruke lokalene i CM7 til å gjennomføre en rekke ulike utstillinger, prosjekter og arrangementer.
    Åpningstider:
    Fredag 09.12: 12:00 – 19:00
    Lørdag 10.12: 11:00 – 16:00
    Søndag 11.12: 12:00 – 16:00
    Mandag 12.12: 11:00 – 15:00
    Tirsdag 13.12: 11:00 – 15:00
    Onsdag 14.12: 11:00 – 15:00
    Torsdag 15.12: 11:00 – 15:00
    Fredag 16.12: 11:00 – 15:00
    Lørdag 17.12: 11:00 – 16:00
    Søndag 18.12: 12:00 – 16:00
    KUNSTNERE:

    Amelia Bjørnsen

    Anne Angelshaug

    Anneli Belsvik Aras

    Bo Magnus

    Carl Martin Hansen

    Dora Sofie Kittilsen

    Elin Brissman

    Elisabeth Rydland Nilssen

    Elly Prestegård

    Emil Olsson

    Gunhild Sannes Larsen

    Helene Norseth

    Ida Westberg

    Jonas Andrén

    Kari Hjertholm

    Laura Gaiger

    Linda Ebert

    Linda Soh Trengereid

    Manuel Portioli

    Mari Norddahl

    Marta Nerhus

    Nora Adwan

    Patrícia Šichmanová

    Reinhard Haverkamp

    Renate Prokopcika

    Sara Kollstrøm Heilevang

    Siavash Kheirkhah

    Sigurd Aas Hansen

    Siri Haaskjold

    Sónia Barreiro

    Suvi Nieminen

    Torild Tadesse

    Torunn Havstad Brandanger

    Trine Hovden

    Trine Hovden og Heidi Bjørgan

    Trond Nesheim

    Trude Berg

    Viktorija Semjononva

     

    Fin Serck-Hanssen

    Hva inspirerer deg?
    Det som ligger på siden av stien. Og så syns jeg det er veldig rart å være menneske.  

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg begynte ganske seint å fotografere, i slutten av tenårene, og da var det pga musikken. Det som skjedde med punk- og newwavebevegelsen fascinerte og inspirerte meg til å fotografere. Jeg portretterte musikere og band, og etter hvert ble jeg opptatt å lage mer ekspressive bilder av kropper. Gjerne i vann der kroppen blir optisk forvrengt og lyset oppfører seg annerledes enn i luft. 

    Jeg har siden hatt portrettet som et tilbakevendende tema. Det jeg opplever som kanskje det sterkeste portrettprosjektet er serien Tema Aids fra 1993. 

    Andre politiske portrettprosjekter har vært Pionerdykkerne fra Nordsjøen, Gay watch, og tema som HIV, ME, torturoverlevere og skeive ikoner. 

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Familie, venner, London Pub og fjorden. 

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Grønt og nært sentrum, fjorden og Marka. 

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det burde vært bygd billige atelier til kunstnere her. Jeg savner også tida da fotografene hang på labben og venta på filmframkalling. 

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    En utstilling i samarbeide med Harald Lunde Helgesen på Det Norske Teatret i forbindelse med forestillingen Berre Verdas Undergang. Jeg fotograferer også til en bok/utstilling om utsatt kunst sammen med Per Gunnar Tverbakk, Kaia Eriksen, Bjørn Hatterud og Mathias Berner. Holder også å på å dokumentere Per Barclays installasjon i pissoaret i Stensparken som skal publiseres som bok. Jeg fortsetter også portrettprosjektet Queer Icons/Skeive Ikoner. 

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Bli gammel og lovende.  

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er jo så mange gode kunstnere! Jeg synes billedkunst generelt får lite oppmerksomhet. Norge har mange dyktige fotografer som lager fantastiske arbeider, jeg er veldig spent på å se nye arbeider av blant andre Ingrid Eggen og Preben Holst 

    December 13: An introduction to the Norwegian art scene

    WEBINAR: «Understanding the Norwegian art scene» 

    Place: Zoom

    Day: Tuesday December 13

    Time: 10 AM (Oslo)/11 AM (Bucharest)

    Speaker: Steffen Håndlykken

    Host: VISP (NO) and Sector 1 Gallery (RO)

    In this webinar we will give you an introduction to the Norwegian art scene: How is it organised, what is the role of artists’ unions, what are the main institutions, what are the funding possibilities?

    We have invited artist and chair of the artist organisation UKS (Unge kunstneres samfund / Young Artists’ Society), Steffen Håndlykken who in his presentation will give a historical perspective in understanding the Norwegian art scene. He will discuss the pillars of the artist economy, and how the art scene has gradually opened to regional, european and international perspectives.

    What opportunities does this leave artists in Norway? And how can Romanian artists work and exhibit in Norway? Håndlykken will offer information about opportunities and possibilities, but will also discuss the income situation and working conditions for artists in Norway and how these can be improved through organising.

    Use this link to sign up –  a recording of the webinar will later be available on our Youtube-channel. The webinar is open to art professionals who want to learn more about the arts in Norway.

    Steffen Håndlykken is an artist and chair of the artist organisation UKS since 2020. He is educated at the National Academy of the Arts in Oslo, where he was part of the final group of students to graduate from the Institute for Colour. In 2010 he founded the exhibition space 1857 with Stian Eide Kluge, that showed young international artists in a former lumberyard in the Grønland area of Oslo, as well as in various other venues. He was the curator of the 9th Norwegian Sculpture Biennale at the Vigeland Museum in 2017, and has written for kunstkritikk.no, Billedkunst and served as editor for UKS – forum for samtidskunst.

    VISP is a resource and a networking organisation for the Visual Arts in Norway, and work to improve and facilitate conditions for the production and dissemination of Visual Arts.

    VISP represents all of the creative community within the Visual Arts, including artists, galleries, institutions, producers, curators, critics and suppliers of materials and services. VISP is a membership organisation and membership is free.

    Sector 1 Gallery is a contemporary art gallery dedicated to supporting the evolution of Romanian contemporary art by placing emphasis on artistic freedom and experimentation.
    From its founding in 2017, the gallery has developed a program centered on exhibiting and representing contemporary artists trained in the artistic community in Cluj as well as a few Post avant-garde Romanian artists. Currently, the gallery focuses on the development of a diverse program that (re)presents emerging talents, as well as established artists, Romanian and international.

    EEA Grants
    This presentation is part of the project “The enhancement of cultural entrepreneurship and the enlargement of audience through organizing the series of exhibitions About Master and Media, the paradigm of bipolarity in contemporary art.” The project takes place between September 2021 to August 2023, in partnership with VISP Norway. The total budget of the project is 217.146 Euros, of which the value of the non-refundable financial support is 195.431 Euros.
    This project is financed with the support of EEA Grants 2014 – 2021 within the RO-CULTURE Programme.

    The EEA Grants represent the contribution of Iceland, Liechtenstein and Norway towards a green, competitive and inclusive Europe.
    There are two overall objectives: reduction of economic and social disparities in Europe, and to strengthen bilateral relations between the donor countries and 15 EU countries in Central and Southern Europe and the Baltics.

    The three donor countries cooperate closely with the EU through the Agreement on the European Economic Area (EEA). The donors have provided €3.3 billion through consecutive grant schemes between 1994 and 2014. For the period 2014-2021, the EEA Grants amount to €1.55 billion.
    Further information available here: www.eeagrants.org and www.eeagrants.ro
    RO-CULTURE is implemented in Romania by the Ministry of Culture through the Project Management Unit. The Programme aims at strengthening social and economic development through cultural cooperation, cultural entrepreneurship and cultural heritage management. The total budget amounts to almost 34 million EUR. For more details: www.ro-cultura.ro

    (Photo: Jan Khur)

    OPEN CALL: FLOKK MARKED – gruppeutstilling på CM7, søknadsfrist 25. november

    (English below)

    FLOKK og VISP inviterer alle profesjonelle visuelle kunstnere med base i Bergen/omegn til å søke om deltagelse på salgsutstilling i Christan Michelsens gate 7 i Bergen 9.-18. desember.

    Søknaden registreres i dette googleskjemaet innen 25. november kl. 23:59. Svar sendes ut innen 1. desember.

    Søknaden skal inneholde:
    – Navn og kort kunstner-bio + nettside/sosiale medier
    – Dokumentasjon på 1-2 verk du ønsker å delta med.
    – Pris, produksjonsår, størrelse, teknikk og tittel på arbeidene du søker med

    Kriterier for å søke
    Med profesjonelle kunstnere mener vi gjennomført grad på BA- eller MA-nivå, diplom fra norsk kunstutdanning, eller tilsvarende fra utlandet. For søkere uten kunstfaglig utdannelse vil kunstnerisk aktivitet være vurderingsgrunnlag, eventuelt medlemskap i kunstnerorganisasjon (som NBK, NKVN, BKFH o.l.).

    Du kan søke med 2- eller 3-dimensjonelle verk, maksimalt 2 arbeider. Maks totalpris pr. verk er NOK 10.000 (inkl. kunstavgift).

    Priser
    Kunstneren bestemmer pris på egenhånd. For verk med pris over NOK 2000, må kunstavgift tilsvarende 5% av salgssummen beregnes og bakes inn i salgsprisen. Det er kunstnerens eget ansvar å påse at kunstavgift er medregnet i salgspris og at denne innbetales ved et eventuelt salg.

    For å stimulere til salg via VIPPS, er det en fordel om flesteparten av verkene er priset til under 5.000, som er grensen for gebyrfrie transaksjoner i app.

    Vi ønsker også rimeligere verk i prisklasser som treffer salgskategorier av typen «julegave» (NOK 400 –1500), samt å stimulere til førstegangskjøp eller impulskunstkjøp i prisklassen NOK 1500 – 6000.

    Om FLOKK

    Flokk er en helt ny organisasjon som jobber for økt synlighet og nedslagsfelt for kunst i Vestland, og utstillingen FLOKK MARKED på CM7 er vårt aller første formidlingsarrangement. Målet med utstillingen er å vise et mangfold av ulike uttrykk, teknikker og prisklasser, med lav terskel for salg.

    Siden organisasjon fremdeles er helt i oppstartsfasen, har vi bestemt oss for å ikke ta provisjon ved salg. I stedet vil salg formidles direkte mellom kjøper og kunstners konto: Kunde vippser/overfører betaling, og vi avventer bekreftelse på innbetaling fra kunstner før verket markeres som solgt. Kunstner står selv ansvarlig for frakt til og fra våre lokaler i Christian Michelsens gate.

    FLOKK and VISP invite all professional visual artists based in Bergen and the surrounding area to apply for participation in a sales exhibition in Christan Michelsens gate 7 in Bergen December 9th – 18th.

    The application must be registered in this google form by November 25th at 23:59. Responses will be sent out by December 1st.

    The application must contain:

    – Name and short artist bio + website/social media
    – Documentation of 1-2 works you wish to participate with.
    – Price, production year, size, technique and title of the works you are applying with

    Application criteria
    By professional artists we mean completed degree at BA or MA level, diploma from Norwegian art education, or equivalent from abroad. For applicants without an artistic education, artistic activity will be the basis for assessment, or membership in an artist organization (such as NBK, NKVN, BKFH, etc.).
    You can apply with 2- or 3-dimensional works, maximum 2 works. The maximum total price per work may not exceed NOK 10.000 (incl. art fee)

    Prices
    The artist decides the price point of the work. For works with a price above NOK 2000, art tax corresponding to 5% of the sales price must be calculated and included in the final sales price. It is the artist’s own responsibility to ensure that art tax is included in the sale price and that this is paid in the event of a sale.

    To stimulate for sales via VIPPS, it is preferable that the majority of the works are priced at less than NOK 5.000, which is the limit for fee-free in-app transactions.

    We also want to exhibit cheaper works in price ranges that hit sales categories such as «Christmas gift» (NOK 400 –1500), as well as to stimulate first-time purchases or impulse art purchases in the price range NOK 1500 – 6000.

    About FLOKK

    Flokk is a brand new organization that works for increased visibility and reach for art in Western Norway, and the exhibition FLOKK MARKED at CM7 is our very first event. The aim of the exhibition is to show a diversity of expressions, techniques and price ranges, with a low threshold for sale.

    Since the organization is still in the start-up phase, we have decided to not take commissions on sales. Instead, sales will be mediated directly between the buyer and the artist’s account: The customer vipps/transfers payment, and we await confirmation of payment from the artist before the work is marked as sold. The artist is responsible for transporting works to and from our premises in Christian Michelsens gate.

    Flokk flytter inn på CM7

    De neste 3 årene skal den nyetablerte organisasjonen Flokk få boltre seg i lokalene til VISP i Christian Michelsens gate 7. Det treårige prøveprosjektet har mottatt støtte fra Bergen kommune og Vestland fylkeskommune. Formålet er å eksperimentere med nye måter å øke nedslagsfeltet og publikummet til kunstscenen i Vestland, i tillegg til å dele erfaringer og ny kompetanse med lokale kunstnere og kunstorganisasjoner.

    CM7 vil fungere som et prosjektrom og laboratorium for organisasjonens aktiviteter, med publikumsrettede prosjekter som sitt hovedvirke. Her vil Flokk eksperimenterer med å nå ulike målgrupper gjennom nye samarbeid på tvers av uttrykk og fagområde, mellom kunstnere, små kunst- og kulturaktører og større institusjoner i Vestland.

    Kunsthistoriker Jakob Myklebust Huus er ansatt som prosjektleder for den ideelle organisasjonen i en 30% stilling. Jakob har også blitt ansatt som medarbeider i en 20 % stilling hos VISP.

    I samarbeid med VISP, arrangerer Flokk sin første aktivitet Marked, med gruppeutstilling på CM7 9.-18. desember. Alle profesjonelle kunstnere med hovdevirke i Bergen inviteres til å bli med! Søknadsfrist er utgangen av 25. november.

    Se egen OPEN CALL for utfyllende informasjon.

    Galleripresentasjoner OSLO

    Onsdag 30. november kl 20.00, Kulturhuset, Oslo:

    VISP ønsker velkommen til en kveld med presentasjoner av et utvalg visningsteder for kunst i Oslo!
    Galleriene presenterer seg selv for kunstscenen, kunstnere, og hverandre. Hvem driver galleriene, hva motiverer driften, hvordan gjøres kuratering? Vi vil også få se eksempler på utstillinger.

    Vi avslutter kvelden med en panelsamtale med galleristene om hvordan kunstnere kan presentere seg og hvordan visningstedene velger ut kunstnere og setter sammen utstillinger.

    Deltagende gallerier er:
    Unge Kunstneres Samfund (UKS), Galleri K4, Atelier Nord og Bærum kunsthall.

    Det vil bli servert snacks. Drikke kan kjøpes i baren. Arrangementet foregår på Kulturhuset i Oslo, i rommet Laboratoriet, og er selvfølgelig gratis og åpent for alle!

    Bilde: Yuko Mohri I/O (In Oslo)
    Installation view 2021
    Atelier Nord
    Foto: Tor S. Ulstein/KUNSTDOK

    Mappevisning i Rogaland – open call, frist 13. november

    (English below)

    VISP og Rogaland Kunstsenter (RKS) inviterer med dette Rogalandsbaserte kunstnere til mappevisning med tre inviterte gallerister fra Oslo: Laetitia Queyranne fra ISCA, Nikola Lindenberg fra Golsa og Christine Marie Bruu fra QB Gallery.

    Mappevisningen avholdes fredag 9. desember på Rogaland Kunstsenter fra kl 11:00 til 16:00, fysisk oppmøte, presentasjon over nett ikke godkjent.

    Det er plass til opp til 10 kunstnere.

    VIKTIG:
    Du behøver kun å fylle ut dette skjema med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 13. november 2022.

    Dersom du ikke har egen hjemmeside kan du sende mappen din som pdf til aslak@visp.no innen samme frist.

    Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk. Når frist er utløpt videresendes informasjonen til galleriene, de velger selv hvem de ønsker å møte.

    VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som galleriene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.

    Du får 20 minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på. Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk mappe eller på din mac/pc, projektor vil bli tilgjengelig.

    Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for kunstnere i Rogaland. VISP og RKS dekker reise og opphold for galleristene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt. videre samarbeid mellom kunstner og gallerist vil utfolde seg.

    Med vennlig hilsen,

    Rogaland Kunstsenter og VISP
    ________

    OPEN CALL: Portfolio presentations Rogaland!

    VISP and Rogaland kunstsenter (RKS) hereby invites artists based in Rogaland to apply for participation in a portfolio presentation with these gallerists: Laetitia Queyranne from ISCA, Nicola Lindenberg from Golsa og Christine Marie Bruu from QB Gallery.

    The portfolio presentation will be held on Friday December 9th at Rogaland Kunstsenter from 11 am to 4 pm, online presentation not allowed.

    There is room for up to 10 artists in total.

    IMPORTANT:
    You only need to fill in this form with your email address, link to your website and CV by November 13, 2022.

    If you do not have your own webpage, please send your portfolio as a pdf to aslak@visp.no by deadline.

    If necessary, you can be asked to send images of recent works. When the deadline has passed, the information is forwarded to the galleries, they will choose who they want to meet.

    VISP sets up the schedule for the day and will contact the artists that the galleries select. If you are among the selected, you will be notified at least 1 week before the meeting.

    You will get 20 minutes to present your own art, you choose what you want to focus on. You can choose whether you want to present a physical folder or on your mac/pc, projector will be available.

    All kinds of expressions within visual arts are welcome.

    We have an intention that Portfolio presentations will help to create future collaborations and exhibitions for artists based in Rogaland.

    Best Regards,

    Rogaland Kunstsenter and VISP

    Mette Hellenes

    Hva jobber du med?
    Forskjellige teknikker, mest tegning og akvarell. Mye av det jeg lager blir til bøker.

    Hva inspirerer deg?
    Enkelte kolleger og folk,  noen utstillinger, musikk, teater, litteratur, radio, elsker å gå på kurs. Var på mange onlinekurs under pandemien. Liker å jobbe sammen med folk, så pleier av og til å ha tegne-/ akvarelltreff med et par kolleger.
    Tar mye bilder. Som en slags notatbok.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg jobber mye med deadlines, må holde meg nogenlunde oppdatert på samfunnsdebatten. Ellers bruker jeg det jeg har rundt meg i livet. Tegner og maler, hekler og lager små skulpturer. Jeg liker å lage bøker, de varer lenge.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg flyttet til Oslo på 80 tallet, før internettet.  Det var større mangfold i Oslo og mer som skjedde, Trondheim var for homogent. Alt var lettere tilgjengelig her.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Tilgang på kultur. Været. Nærmere Europa.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Stabile atelierforhold.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Nå er jeg akkurat ferdig med en bok om hund som gis ut på No Comprendo Press. Den har tatt tid å lage, nå starter et nytt kapittel. Snart reiser jeg en tur til Skottland, fikk et reisestipend fra Fegerstenstiftelsen. Det gleder jeg meg til.
    Hver uke lager jeg tegninger til Morgenbladet.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Fylle opp vanndunker og organisere preppelageret. Håper på at verden blir bedre. Planlegger en ny bok og har begynt å male med akryl, det er vanskelig.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jon David Nielsen.

    Ressursguide OSLO – oversikt over det du trenger i Oslo!

    Har du husket å sjekke ut Ressursguide OSLO? Nettsiden er et verktøy og oppslagsverk for kunstnere i Oslo-regionen. Den gir brukerne en oversikt over verksteder, produksjonsfasiliteter, leverandører av tjenester og materialer. Det er dessuten mulig å finne fagorganisasjoner og etater som tilbyr kompetanse og økonomiske midler til kunstnere – besøk siden her.

    Ressursguide OSLO er finansiert og driftet av VISP.

    KRISTIANSAND: Mappevisning – open call 15. oktober

    (English below)

    VISP, Agder kunstsenter, Kristiansand kunsthall og Bomuldsfabriken kunsthall inviterer med dette sørlandsbaserte kunstnere til mappevisning med de tre Oslogalleriene Golsa, QB og KÖSK.

    Mappevisningen avholdes fredag 4. november fra kl 12 til 16 på Kristiansand kunsthall, det er plass til opp til 10 kunstnere totalt.

    VIKTIG:
    -Du behøver kun å fylle ut dette skjemaet med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 15. oktober. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.

    -Når frist er utløpt videresendes informasjonen til galleriene, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    -VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som galleriene velger ut. Du får beskjed om du er valgt ut eller ikke senest en uke før møtet.
    -Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    -Du får tjue minutter til å presentere eget kunstnerskap overfor panelet, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    -Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk eller digital mappe, projektor vil bli tilgjengelig.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for kunstnere i regionen. Vi dekker reise og opphold for galleristene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist vil utfolde seg.

    (Her kan du få tips til hvordan du skal presentere egen mappe)

    OPEN CALL: Portfolio presentations, Kristiansand
    VISP, Agder kunstsenter, Kristiansand kunsthall and Bomuldsfabriken kunsthall hereby invites visual artists in the south of Norway to a portfolio presentation with the three Oslo galleries QB, Golsa and KÖSK.

    The portfolio presentation will be held on Friday November 4 at Kristiansand kunsthall from 12 am to 4 pm, there is room for up to 10 artists in total.

    IMPORTANT:
    -You only need to fill in this form with your email address, link to your website and CV by October 15. If necessary, you may be asked to send images of recent works.

    -When the deadline has passed, the information is forwarded to the galleries, they will choose who they want to meet.
    -VISP sets up the schedule for November 4 and will contact the artists that the galleries select. You will be notified at least 1 week before the meeting whether you are chosen or not.
    -All types of artistic expression are welcome.
    -You will get 20 minutes to present your own art, you choose what you want to focus on.
    -You can choose whether you want to present a physical or digital folder, projector will be available.

    We have an intention that Portfolio presentations helps to create future collaborations and exhibitions for artists in the region!

    (Here´s some advice on how to present your portfolio)

    Kurset er støttet av Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune!

    Marianne Moe

    Hva jobber du med?
    I de siste årene har jeg jobbet hovedsakelig med store skulpturelle arbeider i ullfilt. Arbeidene har både to- og tredimensjonale kvaliteter, og forholder seg som oftest til vegg.  Arbeidene er sammensatt av fargede strimler eller moduler i ullfilt.  Arbeidene er kuttet eller klipt for hånd for så å bli montert sammen med lim, håndsøm eller monterer direkte på vegg med spiker eller skruer. Jeg liker veldig godt å arbeide i store formater, og arbeidene mine er ofte monumentale. I atelieret lager jeg også akvareller og tegninger, men det er en måte å tenke på og ikke noe som jeg har hatt lyst til å vise frem. Men dette er noe som er i utvikling.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg lar meg inspirere av naturen og skiftninger mellom lys og mørke. Jeg bor ved fjorden og ser ofte på hvordan lyset og omgivelsene speiler seg i vannet. Jeg betrakter bølgene etter fraktebåtene som går forbi. Fjellet er en kort spasertur unna og jeg liker å se på veltede trær som er overgrodd av mose.

    Jeg blir også inspirert av å se andres kunst. Jeg prøver å holde meg oppdatert på den lokale kunstscenen. Jeg finner også stor glede i Instagram, her har jeg oppdaget mange kunstnere som jeg ikke har kjent til fra før. I det siste har jeg ryddet i mine gamle ting og sett en del i mine gamle skissebøker. Jeg blir overrasket over at 20 år gamle skisser stadig er aktuelle. Ofte er det å arbeide i materialene som er vesentlig for meg, og inspirasjonen kommer ofte til meg i det jeg går inn i atelieret og ser, og tar på materialene mine.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg har arbeidet med tekstil på ulike måter i snart 20 år. Tidlig i 20-årene gikk jeg på Kunstskolen i Kabelvåg, der jeg ble fanget på stofftrykksalen og kom aldri ut igjen. På den tiden trodde jeg at jeg skulle bli maler, men jeg fant noe i tekstilene som jeg aldri har sluppet taket i. Tekstil er et materiale som innbyr til å bli formet til noe, det er taktilt og innbyr til å bli tatt på. Jeg lagde mine første skulpturelle arbeider da jeg gikk på Kunsthøgskolen i Bergen. Senere var det andre problemstillinger som tok meg. Jeg lagde blant annet brukstekstiler med trykk i flere år. I disse årene følte jeg ofte at jeg ikke var helt på plass. Og etter hvert begynte jeg å se på studentarbeidene mine på en ny måte. Og det har ført meg dit jeg er i dag i mellomrommet mellom det skulpturelle og det maleriske.

    Gjennom hele mitt kunstnerskap har jeg hatt små og store verv, og det er en fin måte å komme seg ut av atelieret, treffe kollegaer og diskutere fag og fagpolitikk. Ulike verv gir erfaringer både faglig og organisatorisk, og for meg har det vært nyttig.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg kom til Bergen som student i 1996, jeg trivdes fra første stund og jeg så meg aldri tilbake. Etter hvert traff jeg også en mann fra Vestlandet og stiftet familie. Det betydde også mye at jeg som nyutdannet var en del av atelierfelleskapet Kunstnerverksteder i C. Sundstgt 55. Der hadde jeg atelier i 13 år. Bergen er også en vital by, det er mye spennende som skjer innen mange kunstarter. Det er en relativt liten by, men med ett stort antall utstillinger, festivaler og arrangementer. Jeg har bosatt meg i utkanten av kommunen og nyter godt av både det landlige og det urbane liv.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Jeg opplever Bergens kunstmiljø som åpent. Det er god takhøyde og plass til ulike uttrykk. Bergen kommune har også generøse støtteordninger, og viser med dette at kunst er viktig i samfunnet.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg skulle ønske det var flere private gallerier i Bergen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    For øyeblikket har jeg en pause fra det skapende arbeidet. I de siste årene har jeg hatt atelier hjemme, men nå har jeg for liten plass og skal flytte til et stort atelier i Arna Industrihus i Ytre Arna. Det gir en god anledning til rydding, sortering og kasting. Men også oppdagelser av uferdige og mislykkede prosjekter, som kanskje kan bli nye prosjekter? Jeg har nylig hatt en utstilling på Soft galleri i Oslo. Og jeg har vært leder av juryen til Norske kunsthåndverkeres årsutstilling, som åpnet i Drammen 17 september.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Akkurat nå er fremtiden et hvitt lerret. Jeg er priviligert og har 10 årig arbeidsstipend. Etter mange år med kontinuerlig utstillingsvirksomhet, har jeg ingen utstillingsavtaler i nær fremtid. Fremover skal jeg se på de tidligere arbeidene mine og sortere tankene.  Jeg skal eksperimentere i mitt eget uttrykk uten å ha som mål å lage ferdige arbeider med en gang. Hvis jeg tenker langsiktig så er målet å lage flere utstillinger, gjerne i et stort gallerirom. Jeg kunne også tenke meg å jobbe med utsmykkinger.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Hilde Angel Danielsen. Hun lager ofte store skulpturer og har hatt en omfattende utstillingsvirksomhet i Australia. Jeg skulle gjerne sett flere av hennes verk i Norge.

    BERGEN: Den kulturelle lykkepillen

    Bergen kommune, Kulturetaten ved Kunst, kultur og psykisk helsewww.kkph.no søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet: Den kulturelle lykkepillen, oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.

    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk.
    NB! Søknadsfrist: Mandag 3. oktober 2022 kl. 23.00 for oppdrag i 2023.

    Bergen kommune drifter aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, små teaterforestillinger, samt turer m.m.

    Vi søker profesjonelle utøvere til oppdrag på de ulike aktivitetshusene.

    • Musikere til minikonserter og workshops ev. som instruktør til kurs
    • Forfattere til skrivekurs, opplesning, samtale og workshops
    • Skuespillere som instruktør på kurs, workshops, og opptreden/underholdning.
    • Kunstnere/utøvere innen visuelle uttrykk (tegne, male, film, foto, design) for kortere kurs, aktiviteter eller workshops
    • Utøvere innen tradisjonshåndverk
    • Formidler/foredragsholder innen ulike tema
    • Danseinstruktører

    Les eventuelt mer om Kunst, kultur og psykisk helse her og her eller klikk deg direkte tilutlysning og registrering/søknadskjema.

    VISP medlemsrabatt på Oslo Minilager!

    VISP kan no tilby våre medlemmar 10% rabatt på alle former for lagring hjå Oslo Minilager.
    Booking av lager gjerast enkelt på nettet. Det er forskjellige storleikar på lagringsromma og etter booking har ein tilgang med egen inngangskode døgnet rundt. Oslo Minilager har lokaler på Ulven i Oslo.
    Sjå Oslo Minilager sine nettsider for meir info. Sjå VISP sine medlemsider for rabattkode.

    Enno ikkje VISP medlem? Meld deg inn då vel! Det er gratis.

    BUCHAREST: LES FEMMES DU FEU

    LES FEMMES DU FEU – group show
    22.09.2022 – 03.11.2022
    Opening Sept. 22, 6pm at Sector 1 Gallery
    Curated by Thale Blix Fastvold
    Hedda Sterne
    Geta Brătescu
    Hortensia Mi Kafchin
    Ioana Ursa
    Tincuța Marin
    Codruța Cernea
    Marianne Darlén Solhaugstrand
    Karoline Hjorth & Riitta Ikonen
    Ingrid Torvund
    “I grew up with surrealism. I took it for granted that art is essentially an act of freedom. You react to the world totally freely. I met many artists in New York who believed progress is linear, from figure to abstract. In my work I never followed that idea. I always thought that art is not quite self-expression but communication. It is saying, hey, look!” – Hedda Sterne
    “They are peaceful, serious creatures. They know the secrets of the sea, they don’t bark, and they don’t gnaw upon one’s monadic privacy like dogs do”
    As said the 19th-century French poet Gérard de Nerval about his habit of taking his lobster for a walk in the Palais Royal gardens in Paris. Friends and colleagues, how do you feel now? After these last years, the pandemic unceasing, but we are adapting to that, and to the unsettling new era we live in, in Europe the war in Ukraine has been going on for six months now, we all know we are living on the edge of an impending ecological (and possibly nuclear) apocalypse. The climate worldwide is acting more erratic and wilder than ever and still, so many people in power are ignoring all the warning signs, and on top of this, the world is actually spinning faster than before.
    I know I feel dizzy, here in between different ages and possible futures, so to counteract this constant vertigo, the spring of 2022 I started practicing the five Tibetan rites. Every day I spin 21 times – towards the right as I live on the Northern hemisphere – and then I remember that I am part of nature, air and the ocean, and the oceanic part of me is connected by memory to all the water on Earth and we are spinning, moving together. I was traveling by train this summer – through Europe, from Cambridge to London to Paris to Prague to Vienna to Budapest, seeing the landscape unfolding slowly, floating by outside the window in the same pace as we have been traveling for the last 200 years, and quite different from the hectic feeling of air travel – while reading Peggy Guggenheim’s memoirs I came across her notes about Hedda Sterne. After both women were forced to flee Europe during the WW2 Sterne was as so many other artists starting a new life in exile in NYC, and she was included in the legendary exhibitions “31 Women” in 1943 and “The Women” in 1945 at Guggenheim’s Art of this Century gallery, with surrealist iconic artists Leonora Carrington, Leonor Fini, Meret Oppenheim, Dorothea Tanning and Frida Kahlo among others. Surrealism has a history of traveling – from all over Europe in the early 20th century to Paris, to NYC during the 1940s, and onwards to and merging with the art in Mexico, and in the surrealist’s art you see their world and people reflected as through an obscure and magical looking glass, sensual and amazingly mesmerizing, an animated, surprising and emancipated world not constricted by normal laws of neither physics nor realism.
    How do we, artists, curators, and writers respond to our current crises and conflicts – how do we react to this time in our art? The current Venice Biennale explores ecofeminist visions, by remembering the past and rewriting herstory, and finally gives Leonora Carrington her due place in art history. Similarly, Documenta in Kassel introduce new perspectives; collective and activist art praxises that take inspiration from the global south, the value shifted from the art objects and to the actual effect on local communities, and nonlinear perspectives and an expanded understanding of time, rituals and history as illustrated by projects such as Black Quantum Futurism, Saodat Ismailova and OFF-Biennale Budapest.
    Perhaps a new wave of surrealism is on the horizon. Similarly to the 1020s post pandemic, post first world war-feelings of upheaval and chaos, now again in 2022 surrealism makes sense. When Sector 1 gallery’s director Andreea Stanculeanu asked me to curate a show this new wave of surrealism was the theme I chose to focus on. As an artist my curatorial method is intuitive and based on collective artistic research, and in LES FEMMES DU FEU we present a group of Norwegian and Romanian artists who are all working within the landscape of surrealism, reflecting on the surreal with various mediums and methods and from different viewpoints.
    The artists in LES FEMMES DU FEU are all women and within the exhibition we are weaving spiderly treads through time and space and creating a collective conversation, from the original surrealist works of Hedda Sterne (1910-2011) and Geta Bratescu (1926-2018) to new works by the contemporary artists Mi Kafchin, Ioana Ursa, Tincuța Marin, Codruța Cernea, Marianne Darlén Solhaugstrand, duo Karoline Hjorth & Riitta Ikonen and Ingrid Torvund.
    I am happy to present to you the group show LES FEMMES DU FEU at Sector 1 gallery Bucharest and would like to thank the artists for sharing their visions of new, parallel and alternative worlds and mystical, mythical and magical creatures with us.
    (Text by curator Thale Blix Fastvold, Oslo, September 2022)
    ___
    Partner: VISP – Produksjonsenhet for visuell kunst
    ___
    The exhibition is part of the project «The enhancement of cultural entrepreneurship and the enlargement of audience through organizing the series of exhibitions About Master and Media, the paradigm of bipolarity in contemporary art.” The project takes place between September 2021 to August 2023, in partnership with VISP Norway. The total budget of the project is 217.146 Euros, of which the value of the non-refundable financial support is 195.431 Euros.
    This project is financed with the support of EEA Grants 2014 – 2021 within the RO-CULTURE Programme.
    The EEA Grants represent the contribution of Iceland, Liechtenstein and Norway towards a green, competitive and inclusive Europe.
    There are two overall objectives: reduction of economic and social disparities in Europe, and to strengthen bilateral relations between the donor countries and 15 EU countries in Central and Southern Europe and the Baltics.
    The three donor countries cooperate closely with the EU through the Agreement on the European Economic Area (EEA). The donors have provided €3.3 billion through consecutive grant schemes between 1994 and 2014. For the period 2014-2021, the EEA Grants amount to €1.55 billion.
    Further information available here: www.eeagrants.org and www.eeagrants.ro
    RO-CULTURE is implemented in Romania by the Ministry of Culture through the Project Management Unit. The Programme aims at strengthening social and economic development through cultural cooperation, cultural entrepreneurship and cultural heritage management. The total budget amounts to almost 34 million EUR. For more details: www.ro-cultura.ro

    Se mindre

    OSLO: Søknadskurs og stipendinfo med Erik Friis Reitan, Kulturrådet og NBK

    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om arbeidsstipend? Hvilke arbeider skal du vise? Bør du skrive snirklete art-speak? Og hva i alle dager er egentlig “kunstneriske planer”?

    I dette kurset går Erik Friis Reitan gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive den store søknaden om arbeidsstipend. Hvordan forberede søknaden, hvordan navigere i søknadsskjemaene, hvordan organisere bildemateriale, og hvordan beskrive kunstnerskapet på en måte som øker sjansene for å få tilslag. Det vil i tillegg vere god tid til spørsmål.

    Berit Skive vil informere og svare på spørsmål om Statens Kunstnerstipend på vegne av Kulturrådet.

    Kajsa Sogn Balto vil informere om stipenda som NBK forvaltar og svare på spørsmål om desse.

    Vi tar sikte på en hyggelig seanse som både nybegynnere og erfarne kan få noe ut av.

    Erik Friis Reitan er billedkunstner og doktorgradsstipendiat på Kunstakademiet i Bergen. Han har mottatt flere stipender og sittet i ulike juryer og utvalg. Erik deler gjerne av sine erfaringer, og har de siste årene holdt mange kurs om søknadsskriving og utstillingsdokumentasjon.

    Berit Skive er seniorrådgiver i seksjon for Statens Kunstnerstipend i Kulturrådet.

    Arrangementet er moderert av Arild Våge Berge, gratis adgang.

    Dato: Onsdag 5. oktober

    Tid: 12.00-15.00

    Sted: Kinosalen på Kunstnernes Hus, Oslo

    STAVANGER: Kunstkritikk med Kjetil Røed – Workshop

    Dato: 26. september
    Tid: 13-16
    Sted: Rogaland kunstsenter, Stavanger
    Velkommen til workshop i det å skrive om samtidskunst!
    Rogaland Kunstsenter ønsker å la flere få øve seg i å sette ord på sine refleksjoner i møte med kunst. I workshopen får deltakerne innsyn i hvordan en erfaren kunstkritiker tenker rundt ulike aspekter som gjør seg gjeldende som kunstkritiker, og kunstkritikkens rolle i samtidskunstfeltet. Røed er kunstkritiker, forfatter og redaktør for “Billedkunst”. Han lanserer den helt nye boken «Fra punktum til kolon. Et essay om kritikk og kjærlighet»
    Om «Fra punktum til kolon. Et essay om kritikk og kjærlighet»:
    Kritikkens betydning er i dag truet av to trender: En journalistisk dreining, hvor kritikken reduseres til forbrukerveiledning og underholdning, og en akademisering av kritikken, hvor verdibegrepet forankres i en språkmessig elite. Både kulturjournalistikk og akademiske tekster om kultur har naturligvis en legitim plass i en levende offentlighet, men når disse får dominere anmelderiet, går vi glipp av den brede, reflekterende kritikkens viktige rolle i diskusjonen rundt kunst og kultur, mener Kjetil Røed.
    I en slentrende og personlig stil diskuterer han i dette essayet muligheten av en folkelig kritikk, som legger bak seg den tradisjonelle smakskritikken, men bevarer dens kunnskapsforankrede fundament. Han argumenterer for en kritikk hvor dens vurderende innhold beholdes, men på samme tid unngår å gjøre kulturen til et anliggende for de få.
    Boka er også et innlegg i debatten omkring språket vi bruker om kultur. Det særegne og personlige er ingen svakhet ved kvalitetsvurderinger, mener Røed, som hevder at både kjærlighet og subjektive erfaringer kan være det beste grunnlaget for en grundig vurdering, så lenge den kombineres med solide, transparente begrunnelser og gode eksempler. Omsorg og amorøs tilknytning forbindes vanligvis med private relasjoner, men Røed argumenterer for et kritisk kjærlighetsbegrep, hvor kulturen er avhengig av en kritiker som er villig til å stille seg sårbar gjennom sin vurderende tanke fremfor å demonstrere makt.
    Kanskje kritikkens fremtid bestemmes av hvorvidt vi kan finne denne «tredje veien» mellom fornuft og følelser, og det reflekterende og det folkelige?
    «[Vi trenger] et kritisk kjærlighetsbegrep, som evner å gå til roten av hva ting handler om, slik at vi bedre blir i stand til å verne om og utvikle det vi bryr oss om. Det radikale i en slik kjærlighetsforståelse ligger i at man tar på alvor det som allerede er der, den omsorgen vi spontant kjenner når vi bryr oss om noe eller noen […] Fra et slikt perspektiv kan kritikk være en form for tenkende omsorg, som reflekterer gjennom argumenter og er seg bevisst makten som ligger i å forvalte andres og egen skjebne.»
    Kjetil Røed
    Tidsplan for workshop:
    13:00 – Daglig leder Jane Sverdrupsen ønsker velkommen
    13:05 – Presentasjon Kjetil Røed
    14:00 – Individuell skriving med utgangspunkt i verk fra utstillingen “Susurro: Poetisk kvinnelighet” ved RKS
    15:00 – Tilbakemelding på skrevne tekster
    15:40 – Oppsummering av workshop og diskusjon i gruppen
    16:00 – Slutt
    Workshopen er støttet av Rogaland fylkeskommune, og er et samarbeid mellom Rogaland Kunstsenter og VISP.

    BERGEN: How to visualize a public art proposal – a workshop with Lang/Baumann

    (Norsk versjon under)

    Where: Aldea, C. Sundtsgate 55, 5004 Bergen

    When: Thursday 13. October, 10 – 17

    Hosts: Aldea and VISP

    Sign up: to Visp on email,  please include a couple of sentences about your interest in and/or experiences with art in public space .
    NB: There´s only 12 spaces available, if you sign up but fail to attend without due cause, you will be charged a fee of NOK 300

    Workshop fee: The workshop is free. The first part of the workshop is an artist presentation by L/B and does not require signing up. 

    In this one day workshop the Swiss artist duo Lang/Baumann will give you an introduction to different ways of visualizing your public artwork proposal. The participants should bring their own project (fictive or real, upcoming or finished). After the introduction by L/B we will work in groups with the participants’ own projects as workshop cases to visualize. It is possible to join the workshop without bringing a project.

    Lang/Baumann will start the day at 10 am with an artist presentation showing some examples from their extensive career in shaping public spaces with their indoor and outdoor installations, sculptures, mini-hotels, bars, wall paintings, street paintings and more. This presentation is free and open to all.

    In the next component of the workshop, L/B will use some of their own work examples to go through different formats of presentation a proposal, and their pros and cons (for example physical models vs 3D renderings). They will show how they use software such as Photoshop and Vectorworks to visualize art work and their surrounding environments. They will also go through which material /documentation is important to gather from the site of the proposed artwork.

    After lunch, which is included, we will look at the participants’ own projects. Please bring sketches, plan drawings, photos from the site etc. and we will use these to go through different options for visualization.

    Sabina Lang and Daniel Baumann live in Burgdorf (Switzerland) and have collaborated since 1990. Their body of work includes installations, sculptures, large-scale wall or floor paintings, and architectural interventions. Most of their works are site-specific, some are modular and can be adapted to different situations. Many of their pieces can not only be viewed but actually used as well, while others merely feign usability or artfully subvert it. Through careful prior analysis of the location and context of their interventions, Lang/Baumann initiate a dialogue with the existing situation, often playfully upending expectations and disrupting patterns of perception. With their opulent imagery they deliberately seek a delicate balance between clearly defined categories like public and private space, familiar and strange, art and functionality.

    Aldea is a Center for Contemporary Art, Design and Technology in Bergen that has provided resources for the arts since 2018. Aldea has a studio collective, a residency program, a gallery and workshops for wood, metal and digital fabrication. In our thematic workshops we invite artists and professionals in other creative industries to share with us their knowledge about tools that they are using.

    «Up #4» (2020)

    Norsk versjon:
    Hvordan visualisere kunst i offentlig rom – en workshop med Lang/Baumann på Aldea

    Hvor: Aldea, C. Sundtsgate 55, 5004 Bergen
    Når: Torsdag 13. oktober, 10 – 17
    Verter: Aldea og VISP
    Meld deg på: til Visp på e-post,  ta med et par setninger om din interesse for og/eller erfaringer med kunst i det offentlige rom
    Workshopen er gratis, men det er kun 12 plasser tilgjengelig på del to og derfor bindende påmelding; dersom du melder deg på, men ikke møter opp, vil du bli fakturert kr 300,- (gjelder ikke ved sykdom o.l.).

    Første del av workshopen er en kunstnerpresentasjon av L/B og krever ikke påmelding.

    I denne workshopen vil den sveitsiske kunstnerduoen Lang/Baumann (L/B) introdusere ulike måter å visualisere kunst i offentlig rom. Deltakerne tar med sine egne prosjekt (fiktive eller reelle, kommende eller gjennomførte) som vi bruker som eksempler når vi jobber i grupper med visualisering. 

    Lang/Baumann starter dagen kl. 10 med en kunstnerpresentasjon som viser noen eksempler fra deres omfattende karriere i å forme offentlige rom med sine innendørs -og utendørsinstallasjoner, skulpturer, minihoteller, barer, veggmalerier, gatemalerier og mer. Presentasjonen er gratis og åpen for alle.

    I den neste del av workshopen vil L/B bruke noen av sine egne verk som eksempler for å gå gjennom ulike formater for visualisering av kunst i offentlig rom. De vil snakke om både fysiske modeller og 3D-visualisering, og hvilke fordeler og ulemper de ulike formatene kan ha. De vil vise hvordan de bruker programvare som Photoshop og VectorWorks til visualisering av både det foreslåtte kunstverket og omgivelsene det skal plasseres i. De vil også gå igjennom hvilket materiale og dokumentasjon man bør samle inn fra stedet verket skal plasseres.

    Etter lunsj skal vi se på deltakernes egne prosjekter. Ta gjerne med skisser, plantegninger, bilder fra stedet etc. så bruker vi disse til å gå gjennom ulike muligheter for visualisering. Det er mulig å delta på kurset uten å ha med eget prosjekt.

    Sabina Lang og Daniel Baumann bor i Burgdorf (Sveits) og har samarbeidet siden 1990. Arbeidene deres omfatter installasjoner, skulpturer, vegg- eller gulvmalerier i stor skala, og arkitektoniske inngrep. De fleste av deres arbeider er stedsspesifikke, noen er modulære og kan tilpasses ulike situasjoner. Mange av verkene deres kan ikke bare sees, men faktisk brukes også, mens andre bare utgir seg for å vere funksjonelle. Gjennom grundige analyser av sted og kontekst, innleder Lang/Baumann med sine verk en dialog med sine omgivelser og balanserer mellom klart definerte kategorier som offentlig og privat rom, kjent og merkelig, kunst og funksjonalitet.

    Aldea er et senter for samtidskunst, design og teknologi i Bergen. Aldea har et atelierkollektiv, et gjestekunstnerprogram, et galleri og verksteder for tre, metall og digital fabrikasjon. I våre tematiske workshops inviterer vi kunstnere og fagfolk i andre kreative næringer til å dele med oss ​​sin kunnskap om verktøy de bruker.

    VISP er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle kunstfeltet og arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst. VISP henvender seg til alle aktører og ledd innen det visuelle kunstfeltet – kunstnere, gallerier, institusjoner, produsenter, kuratorer, kritikere og leverandører, og er organisert som en medlemsorganisasjon med fritt medlemskap.

    Kenneth Varpe

    Hva jobber du med?
    Jeg har arbeidet med både tegning, objekt og video, men har i de siste årene hovedsakelig arbeidet med maleri. Ved siden av min praksis har jeg også vært engasjert i fagpolitikk, og gjør jevnlig formidlingsarbeid og arbeider som kunstkonsulent.

    Hva inspirerer deg?
    Det er vanskelig å definere hva det er som inspirerer meg, men jeg kan si noe om hvor jeg finner inspirasjon – og det er både gjennom å oppleve andre kunstverk og være i dialog med andre kunstnere, samt ved å være helt alene, ofte i naturen.

    Jeg setter pris på verk som henvender seg til intellektet, men de som setter spor i meg er kanskje de som trigger en eller annen emosjonell respons – der verket «virker» på meg uten at jeg nødvendigvis er klar over hvordan. Jeg blir grepet av performanser, men også av materiale- og objekt baserte verk, som i motsetning til live art ofte presenterer noe fortidig, noe som er forbi – og der jeg kun har tilgang til resultatet av den interaksjonen som har foregått mellom et menneske og et materiale, på et tidligere tidspunkt. Jeg finner en slags melankoli i dette, som kan ofte være stimulerende.

    Jeg har etter hvert også funnet ut at det å være alene over tid er et produktivt rom for meg når det kommer til inspirasjon. Det er blant annet derfor jeg har søkt meg til en del residency-opphold de siste årene, særlig med mindre urbane beliggenheter. Jeg er i utgangspunktet veldig sosial, nysgjerrig og er på mange vis glad i systemer og strukturer. Men, jeg prøver i større grad å ta på alvor de prosessene som foregår inni meg som ikke nødvendigvis er et resultat av bevisste og rasjonelle resonnement – men som likefullt er bearbeidelser av erfaringer og inntrykk.  Og ved å legge til rette for situasjoner der jeg på et vis blir «overlatt til meg selv» over lengre tid, som et residency ofte muliggjør, så rekker jeg å merke eller lytte til impulser, refleksjoner og idéer som kommer opp, som jeg ellers kanskje ville oversett.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mitt kunstneriske prosjekt har de siste årene på et vis dreid seg om å finne tilbake til en meningsfull måte å arbeide med maleriet.

    Da jeg tok min utdannelse i Storbritannia rundt årtusenskiftet, så var den fremdeles disiplin-oppdelt på bachelornivå. I løpet av min bachelor i maleri rendyrket jeg et ganske formalt orientert uttrykk, bl.a. med maleriet som en serie «lenende objekter» i metall og plexiglass. Men i løpet av bacheloren begynte jeg (som mange andre på den tiden) å miste troen på maleriet, jeg skrev min dissertasjon «Painting at a dead end» parallelt med en studiopraksis som jeg opplevde mer og mer tømt for mening, og da jeg fortsatte på masteren rett etterpå så hadde jeg forlatt maleriet helt og begynte å eksperimentere med video og lydarbeider.

    Arbeidet mitt de neste årene bredte seg over video, lyd og objekt – og etter hvert også scenerelatert, i samarbeid med koreograf og dansere – men det var som regel prosjektbasert, dvs. at det jeg gjorde som regel var i respons til spesifikke kontekster, og uten disse så var det vanskelig å se hva mitt eget prosjekt egentlig dreide seg om. Og det tok meg noe tid å innse at jeg egentlig savnet maleriet. Jeg savnet det å male, selv om jeg egentlig ikke hadde noe spesifikt jeg ville at maleriet skulle gjøre. Så jeg begynte å gjøre små skisser i atelieret der jeg rettet blikket på materialer jeg hadde liggende, og gjorde disse til motiv for en serie arbeider jeg egentlig ikke betraktet som verk, men som en slags håndverksmessige øvelser.

    Og etter hvert som valgene av materialer jeg avbildet beveget seg fra tape, bomullstråd, og over i leire, gips, sparkelmasse og til maling i seg selv, så skjønte jeg at disse øvelsene var i ferd med å formulere seg som et prosjekt.

    Og det er egentlig der jeg er i dag – ved at jeg lager malerier der malingen er både materialet jeg bruker, og motivet jeg avbilder. Dette er selvsagt en komprimert versjon av en mer kompleks fortelling, men den sier noe om hvordan jeg har endt opp med å fokusere på å male etterligninger av mine egne malingsstrøk. Disse maleriene er på et vis abstrakte og figurative på samme tid, abstrakte ved at motivene forestiller fargerike dynamiske strøk eller klatter av maling, og figurative ved at de er ganske møysommelige malte imitasjoner av det samme. Det er et forsøk på å arbeide innenfor det mimetiske, samtidig som jeg får reflektere over formale kvaliteter ved maleriet.

    Det er en risiko for at prosjektet kan framstå vel idiosynkratisk, men ved å la valgene av palett og strøk-dynamikk informeres av konkrete motiver og troper i maleriets historie, så forsøker jeg å komme fram til et uttrykk som har formale kvaliteter i og for seg samtidig som det er seg bevisst den tradisjonen det står i forlengelsen av. Jeg er for eksempel interessert i hvordan malingsstrøket i overgangen mellom atten- og nittenhundretallet på et tidspunkt begynte å snakke om hvordan det representerer i like stor grad som hva det representerer. Det er et ganske radikalt punkt i maleriets historie. Og i forlengelsen av det så kikker jeg akkurat nå på mekanismer og krefter som påvirket kanoniseringen av de tidlige impresjonistene, som jo berører både moral- og  kjønnspolitikk.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg lever i en litt delt tilværelse, og det er ikke én grunn til det – men en kombinasjon av private årsaker (familie/kjæreste) og arbeidsmuligheter.

    Etter endt utdannelse i London flyttet jeg hjem til Stavanger, da jeg ble tilbudt en undervisningsjobb der. Det var en brå overgang, men det var mange fine folk i Stavanger, som skapte andre og nye arenaer – Tou Scene var allerede i gang som en dynamisk hub for musikk, kunst og scenekunst – og vi var en gjeng kunstnere som startet et visningsrom som vi drev i seks år (21m2 visningsrom), og jeg engasjerte meg etter hvert også i styret ved Stavanger kunstforening (nå Kunsthall Stavanger). Jeg trivdes svært godt i byen, men da jeg i 2006 møtte min partner, som er dansk – så ble det etter hvert til at jeg flyttet til København. Vi har siden bodd noen år i Oslo, før vi nå begge har en litt delt tilværelse, jeg mellom København og Stavanger/Klepp og han mellom København og Bergen, hvor han underviser ved UiB.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det beste med miljøet i Stavanger for min del er at det, på tross av at det virker som om det kommer flere og flere til, fremdeles er såpass lite at det blir relativt oversiktlig –  man blir fort kjent med folk, og mange av mine kolleger er også mine beste venner. Det er også fint å oppleve relativt sett god flyt og kontakt mellom de ulike nivåene, fra museet, kunsthallen og kunstsenteret til kunstnerdrevne initiativer.

    Det beste med miljøet i København er vel at det er en ganske stor og variert scene – fra de store tunge institusjonene, mellomstore kunsthaller og kunstforeninger og til de mange kunstnerdrevne initiativene. Det at det er såpass mange aktører innenfor hvert «nivå» gjør at man også kan bevege seg horisontalt innenfor samme nivå. Det er en ganske hyppig tilvekst (og bortfall) av kunstnerdrevne initiativer, som nok henger sammen med måten tilskuddsordningene fungerer på, der det er mulig å få toårig oppstarts-støtte, men vanskeligere å få driftstilskudd etterpå, men det igjen bidrar kanskje til at flere ulike perspektiver og stemmer kommer fram på scenen med en annen frekvens. I tillegg så spiller høyere utdannelse en positiv rolle for diskursene som foregår. Studentene ved kunstakademiet betyr et jevnt tilsig til scenen, og når universitetene i byen i tillegg har teoretiske utdannelser i de estetiske fagene, så forekommer det fruktbare møter mellom praksis og teori, som informerer, nyanserer, også kritisk, samtalene om kunsten.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det aspektet jeg ovenfor trekker fram som en styrke ved det ene stedet, er samtidig et aspekt jeg savner i det andre – men det er kanskje et umulig ønske, at så ulike kontekster skal kunne innfri det beste ved begge to. Så jeg prøver heller å fokusere på hva jeg får i de ulike, fremfor hva jeg mangler.

    En delt tilværelse har altså fordeler, men det at jeg er litt her og der bidrar også til at det er mange ting jeg går glipp av begge steder, samtidig som folk ikke alltid regner med meg – så jeg har i det siste også begynt å kjenne litt på at jeg savner følelsen av å høre ordentlig til ett sted.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg arbeider for tiden opp mot en soloutstilling i Haugesund Kunstforening som skal vises i Haugesund Billedgalleri neste høst. Maleriene er ganske tidkrevende å utføre, så jeg er nødt til å arbeide med en relativt lang tidshorisont. Utstillingen blir en fortsettelse av en utstilling jeg gjorde i starten av 2020, der jeg iscenesatte verk fra de foregående fem årene i en slags installasjon, der jeg ikke benyttet meg av rommets ytre vegger, men bygde egne vegger i rommet som maleriene ble montert på. Til den kommende utstillingen vil jeg vise nye verk og jeg vil også denne gang plassere maleriene inne i rommet på et vis – men denne gangen kanskje uten å bygge desiderte vegger og heller utforme en slags konstruksjon, en tredimensjonal romlig tegning som bærer verkene samtidig som den tillater beskueren å bevege seg rundt og blant dem.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Det å få lov til å arbeide med kunst på heltid er på mange vis å befinne seg i en privilegert situasjon, samtidig som man også må akseptere og kunne leve med en stor grad av uforutsigbarhet. Jeg har ikke så mange konkrete ambisjoner om faglige ting jeg vil oppnå eller krysse av på en liste, men jeg håper at jeg vil ha mulighet til å fortsette å arbeide med kunst så lenge jeg opplever at det jeg gjør har en relevans, og at jeg har økonomisk og praktisk anledning til det.

    Jeg har de siste årene engasjert meg en del i fagpolitikk, ved styreverv i bl.a. UKS og i Billedkunstnernes Vederlagsfond, og jeg håper at jeg også fremover vil kunne bidra til feltet på ulike vis og dyrke og styrke kollektive idealer.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er jo mange faktorer, og interesser, som påvirker hvilke praksiser som til enhver tid løftes fram, og det er ikke nødvendigvis alltid en sammenheng mellom praksisens kvalitet eller relevans og oppmerksomheten den vies.  Og blant oss kunstnere så er det heller ikke alle som er like «gode til», eller interesserte i, å skape oppmerksomhet rundt seg selv, så det er selvfølgelig mange praksiser jeg kunne nevne her.

    Men den jeg velger å trekke frem i denne sammenhengen er Susanne Christensen (f.1952). Hun er en dansk kunstner som var bosatt og virket i Sandnes/Stavanger i noen og tretti år, før hun for noen år siden flyttet tilbake til Danmark med familien. Hun er en kunstner og kollega jeg har samarbeidet med i flere prosjekter og som også er en venn, men det er likevel fra et faglig perspektiv at jeg ønsker å nevne henne her. I løpet av de årene hun virket i regionen var hun en pådriver for mange prosjekter og ordninger, fikk bl.a. igangsatt atelierprosjekter, var i redaksjonen for Localmotives (et tidlig nettbasert magasin for samtidskunst og kultur), var med å etablere institusjoner som Kinokino, og hun har i flere omganger bidratt i fagpolitikken.

    Hun bidro til å utvide scenen, ikke bare i kraft av den kunsten hun skapte, men også ved å etablere diskursive rom, og insistere på det kritiske blikket og samtalen som et produktivt og utviklende element.

    Hun lager fremdeles kunst, og har f.eks. et fint verk med på dette årets utgave av vestlandsutstillingen Monument, kuratert av Espen Johansen – men jeg synes ikke at hennes kunstnerskap hittil har fått den institusjonelle oppmerksomheten det fortjener, og det kunne være spennende å se hennes praksis mer omfattende presentert og kontekstualisert.

     

     

     

    CM7: Illuminating the Non-Representable

    (english version below)
    Illuminating the Non-Representable

    Utstilling og Performance

    1. – 12. sep 2022

    Book of Remembrance

    Imi Maufe & Hilde Kramer

    Book of Remembrance er et performativt bokverk og utstilling laget av Imi Maufe og Hilde Kramer for det kunstneriske forskningsprosjektet Illuminating the Non-Representable ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. Verket illustrerer og refererer til en begivenhet som fant sted i Litzmannstadt-gettoen i den polske byen Łódź mellom 5. og 12. september 1942, kjent som Wielka Szpera (generelt portforbud).

    UTSTILLING OG PERFORMANCE
    CM7, Christian Michelsen gate 7
    5.—12. september 2022 (unntatt 7.september) 15.00—18.00

    PERFORMANCE
    Bergen Offentlig Bibliotek 6. sep. 13:00—14:00

    Storetveit kirke 7. sep. 19:00 (utvidet program med et opptak av Chaim Rumkowskis tale «Gi meg barna deres» på 4.september 1942 fortolket av Helge Jordal og musikalske verk framført av Jostein Aarvik på orgel og sopransang av Eli-Johanne Rønnekleiv.

    KMD Auditorium Knut Knaus 9. sep. 12:00—13:00

    Tårnsalen, Universitetsmuseet 10. sep. 12:00—13:00

    Bergen Jernbanestasjon 11. sep. 12:00—13:00

     

    Illuminating the Non-Representable

    Exhibition and performance

    1. – 12. sep 2022

    Book of Remembrance

    Imi Maufe & Hilde Kramer

    BOOK OF REMEMBRANCE is a performative book work and exhibition created by Imi Maufe and Hilde Kramer for the artistic research project Illuminating the Non-Representable at the Faculty of Art, Music and Design at the University of Bergen. The work illustrates and refers to an event that took place in the Litzmannstadt ghetto in the city of Łódź, Poland, between 5th and 12th, September 1942, known as Wielka Szpera (general curfew). The project will take place in Bergen 80 years since the Wielka Szpera, 5th—12th September 2022.

    EXHIBITION AND PERFORMANCE
    CM7, Christian Michelsen gate 7, Bergen
    5th—12th September 2022 (except 7th Sept.) 15.00—18.00

    PERFORMANCE
    Bergen Public Library 6th Sept. 13:00—14:00

    Storetveit Church 7th Sept. 19:00 (extended program with a recording of Chaim Rumkowski’s speech “Give Me Your Children» on 4 September 1942 interpreted by Helge Jordal and musical works performed by Jostein Aarvik on organ and soprano vocals by Eli-Johanne Rønnekleiv.

    KMD Knut Knaus Auditorium 9th Sept. 12:00—13:00

    Tårnsalen, University Museum 10th Sept. 12:00— 13:00

    Bergen Railway Station 11th Sept. 12:00— 13:00

    BERGEN: Mappevisninger under B-open – Open call

    (ENGLISH BELOW)
    I samarbeid med B-open har VISP invitert kuratorene Kari Brandtzæg fra Munch-museet og Johan Gustavsson fra 1646 i Haag til å møte det bergenske kunstfeltet!
    Fredag 16. september vil vi arrangere mappevisning på Grand Hotel Terminus fra kl 16 til 20.

    VIKTIG:
    -Du behøver kun å FYLLE UT DETTE SKJEMA med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 5. september. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.
    -Når frist er utløpt videresendes informasjonen til panelet, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    -VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som kuratorene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.
    -Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    -Du får femten minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    -Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk eller digital mappe, projektor er tilgjengelig.
    -Du kan holde presentasjonen din enten på norsk eller engelsk.

    NB: Du må være registrert som medlem i VISP på det tidspunktet du sender inn søknad. Dersom du ikke er medlem av VISP vil søknaden din ikke behandles, sjekk her om du er registrert som medlem.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for våre medlemmer, VISP dekker reise og opphold for kuratorene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist/institusjon/kurator vil utfolde seg.

    Om kuratorene:
    Kari J. Brandtzæg er konservator/kurator ved Munchmuseet. Brandtzæg er mag.art. med en magistergradsavhandling i russisk kunst ved Universitetet i Oslo i 1995.  Hun har virket som kunsthistoriker og kurator ved flere kunstinstitusjoner som Norsk kulturråd, KORO (Kunst i offentlig rom) og Nasjonalmuseet med utstillinger som; Se opp! Kunst fra Moskva og St. Petersburg, (2004, Museet for samtidskunst) og Kyss frosken! Forvandlingens kunst (2005, Nasjonalmuseet), Krigens skygge. Politisk kunst i Norge 1914–2014,( 2015, Kunstnernes Hus). Hun var kunstkritiker i Dagbladet 2008–2009 og har bidratt med en rekke artikler til diverse publikasjoner i inn og utland. Fra 2009 til 2013 var hun doktorgradsstipendiat ved Freie Universität, Berlin og Universitet i Oslo.  Ved Munchmuseet har hun siden 2016 kuratert flere profilerte utstillinger som bl.a Tracey Emin. Sjelens ensomhet 2021.

    Johan Gustavsson (Stockholm 1978) er kurator og pedagog med base i Haag, Nederland.
    Gustavsson er co-direktør/kurator ved 1646 (www.1646.nl) og foreleser ved Royal Academy of Art, i Haag. Han var en av initiativtakeren av Alternative art guide  og styreleder for Page not found .
    Gustavsson kuraterte storskalautstillingene Prospects for Mondriaan Fonds i 2020, 2021, 2022 og jobber for tiden med neste utgave av Prospects 2023 på verdensarvsbygget Van Nelle Factory i Rotterdam.

    Mappevisninger er støttet av Vestland fylkeskommune.

    ENGLISH: In collaboration with B-open, VISP has invited the curators Kari Brandtzæg from the Munch Museum and Johan Gustavsson from 1646 in The Hague to meet the Bergen art scene!
    On Friday 16 September, we will organize a portfolio viewing at the Grand Hotel Terminus from 4pm to 8pm.

    IMPORTANT:
    -You only need to FILL IN THIS FORM with your email address, link to your website and CV by September 5. If necessary, you can be asked to send images of recent works.
    -When the deadline has passed, the information is forwarded to the curators, they will decide who they would like to meet.
    -VISP sets up the schedule for the presentations and will contact the artists that the curators select. If you are among the selected, you will be notified at least 1 week before the meeting.
    -All types of artistic expressions are welcome.
    -You will get fifteen minutes to present your own art, you choose what you want to focus on.
    -You can choose whether you want to present a physical or digital folder, projector will be available.

    NB: You must be registered as a member of VISP at the time you submit the application. If you are not a member of VISP, your application will not be processed, check here to see if you are registered as a member.
    We have an intention that Portfolio presentations helps to create future collaborations and exhibitions for our members. VISP covers travel and accommodation for the curators, but has no influence on which artists are selected or how any further collaboration between artist and gallerist/institution/curator will unfold.

    The panel:
    Kari J. Brandtzæg is a conservator/curator at the Munch Museum. She has worked as an art historian and curator at several art institutions such as the Norwegian Arts Council, KORO  and the National Museum with exhibitions such as; Look up! Art from Moscow and St. Petersburg, (2004, Museum of Contemporary Art) and Kiss the Frog! The Art of Transformation (2005, The National Museum), The Shadow of War. Political art in Norway 1914–2014, (2015, Kunstnernes Hus). She was an art critic in Dagbladet 2008–2009 and has contributed a number of articles to various publications at home and abroad. From 2009 to 2013, she was a doctoral student at the Freie Universität, Berlin and the University of Oslo. At the Munch Museum, she has since 2016 curated several high-profile exhibitions such as Tracey Emin: «The Loneliness of the soul» (2021).

    Johan Gustavsson (Stockholm 1978) is a curator and educator based in The Hague, The Netherlands. 
    Gustavsson, co-director/ curator at 1646 (www.1646.nl) Lecturer at the Royal Academy of Art, in The Hague. Co-initiator of (www.alternativeartguide.com) and head of the board at (www.page-not-found.nl).
    Gustavsson curated the large scale exhibitions Prospects for the Mondriaan Fonds in 2020, 2021, 2022 and currently working on the next edition of Prospects 2023 at work heritage building Van Nelle Factory in Rotterdam. (https://www.mondriaanfonds.nl/en/activities/prospects-mondriaan-fund-shows-talent/)

    OPEN CALL: Portfolio presentations Bergen September 9

    OPEN CALL: Portfolio presentations, Bergen
    VISP hereby invites its Bergen- and Vestland-based members to a portfolio presentation with a panel consisting of curator Nathanja van Dijk (Amsterdam), gallerist/curator Jacek Sosnowski (Warsaw gallery Weekend/Warszawa) and Trude Gomnæs Ugelstad, artistic director at Sørlandets art museum/Kunstsilo.

    The portfolio presentations will be held on Friday 9 September at Hotel Grand Terminus from 11 am to 4 pm, presentations to be held in English.

    IMPORTANT:
    -You only need to FILL IN THIS FORM with your email address, link to your website and CV by August 24. If necessary, you can be asked to send images of recent works.
    -When the deadline has passed, the information is forwarded to the curators, they will decide who they would like to meet.
    -VISP sets up the schedule for the presentations and will contact the artists that the curators select. If you are among the selected, you will be notified at least 1 week before the meeting.
    -All types of artistic expressions are welcome.
    -You will get fifteen minutes to present your own art, you choose what you want to focus on.
    -You can choose whether you want to present a physical or digital folder, projector will be available.

    NB: You must be registered as a member of VISP at the time you submit the application. If you are not a member of VISP, your application will not be processed, check here to see if you are registered as a member.
    We have an intention that Portfolio presentations helps to create future collaborations and exhibitions for our members, we will also do a second Portfolio presentations during B-open with three other curators.

    The panel:
    Nathanja van Dijk works as independent curator and advisor. Until 2021 she was the executive director of Kunsthal Rotterdam, one of the leading cultural institutions of the Netherlands. In 2014 she co-founded A Tale of a Tub in Rotterdam, and served as its director until 2019. The institutes program is centered around questions of how art can contribute to our understanding of present-day social, political, and ecological issues. Previously she was artistic director of Frankendael Foundation in Amsterdam (2012–2014) and of Concordia 21rozendaal in Enschede (2010–2012).

    Jacek Sosnowski – curator, producer, psychoanalyst. Co-Organizer of Warsaw Gallery Weekend. Since 2007 director of PRPGND (former Propaganda gallery) in Warsaw. Author of several art-branding strategies and projects. Currently developing «We, You and Us»(with Ibrahim Quraishi), and «Południca»(interdisciplinary exploration of Balto-Slavic landscape).

    Trude Gomnæs Ugelstad is the artistic director at Sørlandets art museum /Kunstsilo. Over the last 20 years she has held senior curator – and management roles at several national arts institutions in Norway. She is chair of Office for Contemporary Art Norway (OCA), and has initiated and produced visual art and design projects in close collaboration with embassies worldwide. She is working closely with the Norwegian Ministry of Culture and the Arts Council in Norway as chair for State Artist Grants. She served at the international and European board of World Crafts Council for six years.

    The portfolio presentations are supported by the county of Vestland.

    (Here´s some advice on how to present your portfolio!)

    NORSK: VISP inviterer med dette sine bergens- og vestlandsbaserte medlemmer til mappevisning med et panel bestående av blant andre kurator Nathanja van Dijk (Amsterdam), gallerist/kurator Jacek Sosnowski (Warsaw gallery Weekend/Warszawa) og Trude Gomnæs Ugelstad fra Sørlandets kunstmuseum/Kunstsilo.

    Mappevisningen avholdes fredag 9. september på Hotel Grand Terminus fra kl 10 til 16 og den vil foregå på engelsk.

    VIKTIG:
    -Du behøver kun å FYLLE UT DETTE SKJEMA med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 24. august. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.
    -Når frist er utløpt videresendes informasjonen til panelet, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    -VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som kuratorene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.
    -Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    -Du får femten minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    -Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk eller digital mappe, projektor er tilgjengelig.

    NB: Du må være registrert som medlem i VISP på det tidspunktet du sender inn søknad. Dersom du ikke er medlem av VISP vil søknaden din ikke behandles, sjekk her om du er registrert som medlem.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for våre medlemmer, vi vi også kjøre en annen Mappevisning under B-open, da med tre andre institusjoner. VISP dekker reise og opphold for kuratorene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist/institusjon/gallerist vil utfolde seg.

    (Her kan du få tips til hvordan du skal presentere egen mappe!)

     

    BERGEN: Slippfest 7. september

    SLIPPFEST
    Er du interessert i å vite hva som stilles ut i Bergen det neste halve året? Onsdag 7. september arrangerer vi årets andre Slippfest for det visuelle feltet i Bergen, på Landmark, Bergen Kunsthall. Vi har invitert bergenske visningsrom og gallerier til å presentere utstillingsprogrammet for det neste halvåret.

    Vi håper at dette blir en fast sosial møteplass to ganger i året der publikum får møte gallerister, publikum og presse. Vi ønsker at dette gjør det lettere for et kunstinteressert publikum og hele feltet å få oversikt hva som stilles ut i Bergen.

    Presentasjonene starter 20:00

    Slippfest for det visuelle feltet er en samproduksjon mellom VISP, Bergen Kunsthall og B-Open.

    Etter presentasjonene blir det mingling og DJ-set – vi sees!

     

    English:
    SLIPPFEST
    What can you experience at the Bergen galleries until January? On Wednesday 7 September at Landmark, we are arranging the second «Slippfest» for the visual arts scene in Bergen. We have invited Bergen`s galleries and spaces to present their upcoming exhibition program for the next six months.

    We hope this will be a regular social meeting place twice a year where the public gets to meet galleries/spaces, the public and the press. We aspire that this event makes it easier for the entire art scene, and not least an art-interested audience, to get an overview of what is on display in Bergen. The presentations start at 20:00.

    Slippfest is a co-production between VISP, Bergen Kunsthall and B-Open.

    There will be a dj-set after the presentations – stick around!

     

    Elisa Helland-Hansen

    Hva jobber du med?
    Bruksgjenstander i keramikk

    Hva inspirerer deg?
    Inspirasjon er et vanskelig ord, mitt arbeid springer først og fremst ut fra lyst og et grunnleggende uttrykksbehov. Næring hentes fra mange kanter som:

    den gode samtalen

    kunstverk, (sist Beth Wyllers keramiske vegg på galleri KRAFT i Bergen)

    bøker (sist Nina Malteruds katalog Materielle påstander fra KODE Bergen)

    utsikten fra Kviteggja (sist en natt under åpen himmel)

    fotografering (hver dag)

    moderne arkitektur (sist Cabin Ulvik)

    å få stor lyr på kroken (forrige uke)

    himmellyset der jeg bor (hver dag)

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Helt siden min utdanning på 1970-tallet har jeg kontinuerlig arbeidet med gjenstander ment for daglig bruk ved måltider, på kjøkkenet, til matlaging og servering.

    Utforsking av dette området er min lidenskap. Interessen knytter seg til det visuelle uttrykket, de funksjonelle egenskapene, det sansbare og taktile samt den sosiale konteksten som måltider representerer. De siste par årene har det jeg kaller «vandreskåler» fått min økte oppmerksomhet, en åpen skål med ujevn kant og individuelt pregede mønstre, – de fleste brent i en vedfyrt saltovn i Sogn.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Traff en en kjernekar fra Rosendal for 12 år siden og flyttet dit fra Bergen. Trodde jeg var en urban sjel, men det stemte ikke. Nybygd atelier på drømmetomt gav fornyet arbeidslyst.  Hurtigbåt til Bergen på under to timer tilfredstiller de fleste bybehov.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Stillheten, den mektige naturen, sjøen.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Ingenting. Jeg henter næring fra mange kanter.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Har hatt to større utstillinger i år på Lillehammer og i Sverige. Nå har jeg et hvileskjær.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg arbeider med en bok om mitt liv som keramiker.

     

     

     

     

    Terje Abusdal

    Hva jobber du med?
    Jeg pleier å si at jeg lager prosjekter som ligger et sted i skjæringspunktet mellom fakta og fiksjon. Ofte ender de i bokform, i tillegg til utstillinger.

    Hva inspirerer deg?
    Når jeg får pusterom så liker jeg å lese bøker. Jeg er glad i historie, og de fleste av prosjektene mine har røtter i virkelige hendelser.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    I mitt kunstnerskap arbeider jeg med fotografi og lydinstallasjoner hvor jeg undersøker hva det betyr å høre til. Motivasjonen grunner både i en personlig søken etter egen historie og opphav, men også en glødende interesse for hva det er som former oss som enkeltmennesker og samfunn. Som Mattis spør den vennlige gardkona i Tarjei Vesaas’ roman «Fuglane», når arbeidet enda en gang har gått i stå for han: «Kvifor er det slik det er?» For å svare på dette eksistensielle spørsmålet tar jeg i bruk en blanding av fakta og fiksjon, der tekst, arkivmateriale og fotografi er viktige elementer. Mitt viktigste prosjekt til nå, Slash & Burn, er et femårig arbeid hvor reiste jeg rundt i Skandinavia for å fotografere og intervjue skogfinner – etterkommerne av finske svedjebrukere som utvandret på 1600-tallet. Det er en fortelling med røtter i virkelige historier og mennesker, men formidlet ved bruk av fabel og iscenesettelse. Prosjektet ble utgitt på tyske Kehrer Verlag i 2018, og er vist på et tyvetalls utstillinger nasjonalt og internasjonalt.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Jeg har bodd veldig mange steder opp gjennom årene, men alltid vendt tilbake til Oslo. Her har jeg de fleste av mine venner og nettverk, og trives veldig godt i byen.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Jeg liker Oslo. Det er vel det nærmeste man kommer en storby i Norge, selv om den ikke er så stor da. Det bor mye fine folk her, finnes alltid spennende utstillinger å se og har et veldig aktivt foto- og kunstmiljø. Jeg er også medlem av et verksted for kamerabasert kunst, Bjørka, hvor jeg har tilgang til mørkerom og alt jeg trenger for å lage arbeider.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Organiserte former der man kan diskutere prosjekter under utvikling. I Bergen hadde vi et kurs som het «Why Images», der man kunne sette opp en utstilling slik den var tenkt vist i et galleri. Deretter fikk man sitte og høre på mens de i rommet diskuterte verkene dine, uten at man hadde lov til å si noe selv. Seansen var ikke ferdig før ingen hadde mer på hjertet. Noen ganger tok dette fire-fem timer. Det var utrolig lærerikt og til stor hjelp i arbeidet med å utvikle prosjektet, selv om det også var hardt å høre på noen ganger.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    En soloutstilling på Buskerud Kunstsenter som åpner i januar 2023. Prosjektet består av fotografier tatt over en fireårsperiode på moped-reiser mellom Norge og Hellas, inspirert av albumene til min morfar Thomas Mølland. Høsten 1977 ble han enkemann i en alder av 75 år og dro på sin første utenlandsreise. Etter å ha bodd på en avsidesliggende gård på Sørlandet hele sitt liv, besøkte han i løpet av sine siste ti leveår over to dusin land. Det skal legges til at han likte å telle med de han fløy over.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har ingen livsplan, men tenker å fortsette med det jeg holder på med: lage bøker og utstillinger.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Arne Langleite. Han brukte 15 år på å fotografere nedstigningstårnene til Oslos transformatorstasjoner om natta. Det ble en flott fotobok (Camouflage) gitt ut på eget forlag, men som altfor få har fått anledning til å se.

    Zofia Cielatkowska: If we could crack the fineness of the shell

    Avant-propos: Writing about a graduation show – similarly to curating one – is a double problematic and ambiguous task. The curator has little (if any) choice when it comes to the exhibition space, no choice in the selection process of artists and works; and so, his or her role seems to be closer to a teacher than the actual curator in the process. Then, even if there is no intended narrative, the fact of placing the artworks in an architecturally defined space will likely create dialogues and connections between them. Who really has the responsibility for how the works are presented and what ideas are readable? Should we still talk about the exhibition or is it something else; a presentation of works, a collection of ideas etc.? I leave those questions open. This problematic setup influences the way minus plus minus equals plus can – and can’t be – described. Additionally, the unusually large number of graduates makes it impossible to give equal attention to each of them. I take this impossibility as a starting point to comment on the show in a bit broader context.

    Bundled minuses
    It is accurately right to state that minus and minus is a plus, but if there was any value standing together with both minuses the sum would always be negative. So what hides behind those unnamed minuses? Is it just a nod to abstract thinking, an accidental, poetic title, or a mathematic nostalgia? Or maybe – as the opening line suggests – an equation that represents a black hole that instead of consuming stars produces them; a positive change stemming out of negative circumstances. I prefer the last metaphor. Not because I’m particularly interested in faraway galaxies (and who needs more stars anyway?), but because it makes me think of something else, another art show also born in a crisis.

    Walking through minus plus minus equals plus presenting various kinds of material-based art, I was thinking about the Les Immatériaux (1985) exhibition curated by ­Jean-François­ Lyotard and Thierry­ Chaput, devoted to – broadly speaking – how new conditions of communications and technologies influence all; from everyday habits, perceptions and understandings to more general domains of art, science or philosophy. As Lyotard was describing – back then – a contemporary crisis; ­“The­ insecurity,­ the­ loss ­of ­identity, the ­crisis­ is ­not ­expressed ­only ­in ­economy­ and ­the­ social, ­but ­also ­in ­the ­domains ­of­ the ­sensibility,­ of ­the ­knowledge ­and­ the ­power ­of ­man ­(futility, ­life, ­death),­ the ­modes ­of ­life­ (in ­relation ­to ­work, ­to ­habits, ­to ­food,­…­etc.).”

    Reading those words almost forty years later, in the middle of the climate crisis – among many others – and after the pandemic that exposed various inequalities and made many tired of the digital, sound familiar: the need for new sensibilities, modes of life, and knowledge together with new structures, approaches, understandings, and storytelling.

    Going through the minus plus minus equals plus what was the most striking and noticeable was the way the materials were obtained and used. I would describe this method as a learning from nature approach that also included thinking of possible minimalization of the resources. The earth thinking also appeared more or less directly as a theme, but not in a classical mimesis understanding, but more in a sense of reworking or reflection; what is the place of art (and me as an artist) in given contemporary circumstances (crises). In this context, I should mention the practice of Hanna Halsebakke in creating artistic eco-systems (harvesting pigments, plants, and minerals from the surroundings), Sara Svensson working within the forgotten or overseen narratives of plants and animals, the textile objects of Alexandra Skog Booker, the ceramic pink clouds of Amina Baker Shubar, the fragile sculptural forms made of ceramic sticks (like those found accidentally in the forest) by Hågen Gade, the colorful yarn installation by Susanne Roti (in which colors to dye nylon yarn were obtained from regular mass-produced clothes), the curiosity cabinet by Kari Ibel Kolltveit (reflecting on superior relation of human towards nature) or approach in the creative process in the textile works of Ingrid Aarvik Berge. This earth thinking can to a certain extent also be read in the textile performance by Rosanna Vibe that in a subtle, yet pinkish-purple visible way – due to the used beetroot pigment – commented on a relation between the body (as material) and the outside world. Mentioning the body; perhaps reflection through, around, and on the body – with or without issues of identity and/or politics at the background – was another important and visible theme (the works of Rosanna Vibe, Amalie Vöge Jensen, Lill Yildiz Yalcin, Renate D. Dahl, Karoline Kvalheim, Debangona Paul, Shitika Agrawal and Kamil Kak spring to mind).

    Yet, looking at these new climate conscious approaches in creating artworks of 29 people beginning a new chapter, I felt thwarted. The show is in a way a product of the times of the pandemic, and during the pandemic, as it was the cultural sector that was hit the hardest (just after aviation), and many precarious art workers outside of the stable contracts were forced to find other sources of income in order to survive.

    Many, not all.

    There seems to be a huge inconsistency between various elements of the art system. On the one-hand there is a growing understanding of dealing with climate crisis, diversity issues, changing academia curriculum, breaking the Euro-centrism, focusing on inclusiveness, socially engaged thinking. On the other hand the whole system tends to think of networks and products (finished works, exhibitions, biennales, published art texts, art travels, etc.) instead of activities, communities, and lives (the art workers), thus privileging the ones that already have resources to create and produce art.

    Coming back to the unnamed minuses: Perhaps they can be found in a simple found object, and they have an important task to do;

    If we could crack the

    fineness of the shell

    we’d see the

    bundled minuses

    stacked as in a safe,

    ready for use

    if things don’t

    go well.[1]

    But of course, we definitely need more than just poetic spells.

     

    [1] Kay Ryan, In Case Of Complete Reversal

     

    Zofia Cielatkowska is a philosopher and an independent researcher, curator and art critic. She holds a Ph.D. in Philosophy and works across the fields of visual culture, feminist art history, contemporary French thought, Norwegian contemporary art, and environmental humanities. She publishes in various art magazines (Billedkunst, Kunstkritikk, Hyperallergic, etc.). Cielatkowska is a member of the International Association of Art Critics (AICA Norway), International Association of Curators of Contemporary Art (IKT) and The Norwegian Critics’ Association (Norsk kritikerlag). She lives in Oslo, Norway.
    This text is a result of Zofia Cielatkowska taking part in VISP and KHIO´s  Critic´s talk about the graduation show minus plus minus equals plus at KHIO June 7 2022.

    KRISTIANSAND: KURS OM MOMSREGLER FOR KUNSTFAGLIG PROSJEKTLEDER

    Sted: Kristiansand Kunsthall
    Tid: 16.juni 12:00-14:00
    Kursleder: Avgiftsrådgiver, Hilde Alvsåker, fra Skattebetalerforeningen.
    Kurset er gratis.
    Jobber du som kunstfaglig prosjektleder, og har spørsmål vedrørende reglverket knyttet til moms? Da er dette et kurs du absolutt bør få med deg.
    Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker vil klargjøre lover og regler omkring moms ved konsulentvirksomhet innen kunst i offentlig rom oppdrag.
    Som jurist arbeider Hilde Alvsåker med merverdiavgift, som spesialfelt i Skattebetalerforeningen. Hun er redaktør for fagtidsskriftet Avgiftsnytt og underviser i mva ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
    VISP, Kristiansand kunsthall, Agder Kunstsenter og Bomuldsfabriken Kunsthall inviterer til kurs for kompetanseheving for billedkunstnere på Sørlandet. Vi skal arrangere fire kurs/foredrag i løpet av 2022, alle er gratis ved påmelding.
    Kursrekken er støttet av Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.
    Påmelding til
    christina@agderkunst.no

    BERGEN: Sommerfest fredag 10. juni

    BKFH STØTTET AV VISP INVITERER TIL SOMMERFEST PÅ HKS FREDAG 10. JUNI KL. 19.00
    Bildende Kunstneres Forening Hordaland inviterer alle kunstnerne i Bergen til sommerfest!
    Festen blir som vanlig på Hordaland Kunstsenter, og vi feirer at vi endelig kan få møtes igjen etter to års pause.
    BKFH er billedkunstnerne i Hordalands interesseorganisasjon, og om du ikke allerede er medlem av BKFH, så kan du bli det nå.
    Det blir litt faglig påfyll og informasjon om BKFHs politiske arbeid, og hvordan du kan engasjere deg i kunstpolitisk arbeid.
    BKFH og VISP spanderer pizza og en velkomstdrink, og etterpå blir det DJ. Fergus Tibbs @reckleskettle and Freya Coursey @hildisviini skal spille til kl. 23.00.
    Du kan kjøpe drikke i baren på HKS, og det blir anledning til å endelig få snakke med kolleger og bli kjent med nye kunstnere.
    Hjertelig velkommen!

    Kristine Øksendal

    Hva jobber du med?
    Utgangspunktet for alle mine prosjekter er maleriet. Ideen om meg selv som maler, eller en nysgjerrighet på hvor det maleriske uttrykket kan bevege seg. De siste årene har jeg jobbet med et skulpturprosjekt i betong.

    Her er maleriske motiv overført til støpt betong. I tillegg har jeg utforsket ulike teknikker for modellering, jeg liker både det digitale og det analoge uttrykket, derfor har jeg jobbet med dette i kombinasjon. Det har vært viktig for meg å utforme et verk for offentlig bruk, uten at bruken skal gå på bekostning av den kunstneriske prosessen og kvaliteten.

    Hva inspirerer deg?
    For øyeblikket er det prosessen i seg selv som fanger meg og nye muligheter. Enten jeg maler lag på lag eller jobber med prosjekter som innebærer mange ulike faser i produksjonen. Prosjektene har element av selvbiografiske temaer. Disse er mer eller mindre bevisst til stede i prosessen. Jeg er oppvokst på en øy Oslofjorden og mitt indre kompass orienterer etter dette landskapet, etter himmelretningene og horisonten. I tillegg er det andre faktorer som daglige opplevelser og oppfatning av egen livssituasjon.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Kjernen i mitt kunstnerskap er det ekspressive. Følelsesutblåsningen. Og det sanselige. Dette har alltid vært mitt uttrykk, helt fra starten. Jeg må bruke mitt eget følelsesregister som materiale. Arbeidsprosessen gjør meg ofte noe introvert, fordi det krever mye av meg, både emosjonelt og fysisk. Jeg vil beskrive min kunst som eterisk: sanselig og full av bevegelse.

    Jeg jobber med visuelle virkemidler som kontraster og overflate, men målet alltid å kombinere det fysiske med det metafysiske. Uten å kreve svar av meg selv eller publikum. Opplevelsen er målet.

    I tillegg har jeg når jeg har opplevd at jeg har stivnet i en form eller uttrykk hatt en tendens til å sette meg nye mål, enten i form av prosjekter som involverer en form for samarbeid, og alltid ved å skrive.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Jeg liker meg i Oslo. byen har både urbane og landlige kvaliteter, en mini-metropol. Samtidig reiser jeg mye rundt i hele regionen, og føler meg ikke bundet spesielt til Oslo som by. For øyeblikket leier jeg et atelier av Oslo kommune, i kort avstand fra eget hjem. Dette letter arbeidet mitt mye. Jeg har i flere år vært på konstant flyttefot fra atelier til atelier i hele byen. Jeg har også jobbet mye hjemme og utendørs i hagen til mine foreldre.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Mulighetene for produksjon og logistikk er god. Jeg er avhengig av å kjøpe en del materialer og tjenester. Som nå sist tjenester fra en betongfabrikk.

    Store satsninger som Munchmuseet og Nasjonalmuseet gjør Oslo til en spennende by for fremtiden. Samtidig var jeg for en uke siden på Drammen museum og så den faste samlingen en liten perle. Slike perler finnes i hele Norge.

    Oslo er en studentby, det er en ung vibe her, samtidig sikrer gamle institusjoner en følelse av kontinuitet, til høsten starter sønnen min på Oslo fotokunstskole, jeg gleder meg til å se at han utvikler videre sitt eget kunstneriske uttrykk.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Kanskje et offentlig støttet profesjonelt verksted, med verktøy og utstyr tilgjengelig. Byens mange kunstnere trenger bedre produksjons og visningssteder. Særlig de unge som ikke har etablert seg med eget utstyr. Som kunstner er jeg opptatt av kunstens muligheter og plass i samfunnet, som en bedre integrert del av arkitekturen eller landskapsdesignet. Jeg savner en mer bevisst holdning til dette i prosessen med offentlige byggeprosjekter.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber med en ny serie malerier i olje på atelieret. Her utforsker jeg nye motiv og teknikker.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Akkurat nå ønsker jeg å bruke god tid på å ferdigstille nye arbeider. Jeg har lyst til å lukke meg inn i en boble og ikke komme ut før jeg har kommet frem til noe jeg har lyst å vise frem. Og jeg har også lyst å jobbe mer med leire, et herlig enkelt materiale med uendelige muligheter.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er så mange kunstnere som fortjener mer oppmerksomhet. Jeg har også mange kunstnere i vennekretsen og i familien som jeg ønsker det beste for. Men akkurat i dag tenker jeg spesielt på Anne Guro Larsmon. I tillegg til oppmerksomhet for de fine arbeidene sine, trenger hun en lang varm klem.

    OSLO: Critic’s talk: MA Exhibition 2022 – minus plus minus equals plus

    Auditoriet på KHIO
    Tuesday June 7,  18:30–19:30

    Warmly welcome to a panel talk with invited art critics about «minus plus minus equals plus» this years KHiO Art & Craft Master Degree show for the Medium and Material-based Art, and Art and Public Space.
    The event is arranged by VISP and the Arts & Crafts department at The National Academy of Arts.
    For this panel we have invited three art critics to give their opinions on this year´s show.
    Panel: Zofia Cielatowska, Andreas Breivik and Tiril Flom.
    Moderator: Fadlabi
    The event will take place in the Auditorium at KHIO.

    STAVANGER: Kunsten å sette pris på kunst!

    ROGALAND KUNSTSENTER 10. juni kl 15-17
    Hva skal et kunstverk egentlig koste, spiller faktorer som utdannelse, alder og kjønn inn? Kan en kunstner prise seg ut av et marked, eller selger hen seg på billigsalg? Finnes det egentlig formler som bestemmer kunstverkets verdi? Alt dette og mere til ønsker vi å belyse i samtalen “Kunsten å sette pris på kunst!”
    Vi har invitert Monica Leonora Berntsen, Sveinung Nygaard, Randi Thommessen og Erlend Hammer; fire eksperter som alle har både lang og variert erfaring med kunstmarkedet og hvordan et kunstverk skal prissettes. Vi har bedt ekspertene om å senke skuldrene, løsne litt på snippen og la dem slippe fri i en blindtest der de skal prissette fire forskjellige kunstverk av anonymiserte kunstnere tilknyttet Rogaland; det eneste de får vite på forhånd er kunstnernes CV.
    Gjennom denne delen ønsker vi å synliggjøre hvor utfordrende, og kanskje tilfeldig, prissetting kan være; noe som vil danne grunnlag for den påfølgende panelsamtalen.
    Det vil bli åpnet for spørsmål fra salen – vel møtt!
    Om ekspertene
    Monica Leonora Berntsen er eier og direktør ved Galleri Opdahl, som ble etablert i 1989 av Arve Opdahl i Stavanger. I 2020 overtok Berntsen galleriet etter å ha jobbet sammen med Arve Opdahl siden 1996. Mellom 2007 og 2013 hadde Galleri Opdahl en andre filial i Berlin. Galleriet har holdt til i lokaler på østsiden av Stavanger siden 2005. Det 300 kvadratmeter store lokalet presenterer storskala skulpturelle verk og installasjoner samt utvidede serier med fotografier, tegninger og malerier fra et utvalg norske kunstnere, samt introduserer internasjonale kunstnere for et norsk publikum.
    Sveinung Nygaard er tidligere innehaver av Galleri Gann, som var en viktig formidler av samtidskunst på sørvestlandet. Galleriet ble drevet i perioden 1991-1997, og i 2005-2016 sammen med Lise Flørli. Arbeidsfeltet var utstillinger, kommisjonssalg, utsmykninger, firmagaver, utleie av kunst og konsulenttjenester. Sveinung Nygaard opparbeidet et solid nettverk gjennom virksomheten blant kunstnere, privatpersoner og i næringslivet.
    Randi Thommessen er daglig leder ved visningsstedet LNM (Landsforeningen Norske Malere) i Oslo. 2015-2019 jobbet hun som kurator ved Trondheim kunstmuseum. 2007-2013 startet hun opp og drev galleriet LAUTOM i Oslo, galleriet vekslet mellom separatutstillinger og gruppeutstillinger, og deltok også ved en rekke kunstmesser, som Liste og Art Basel i Basel, Nada i Miami, Arco i Madrid og Art Rotterdam. I 2013-14 var hun vikarierende daglig leder ved Agder Kunstsenter. Randi Thommessen har en Bachelor i Fine Arts fra Central St Martins i London og en Master i kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen/UiB.
    Erlend Hammer er utdannet kunsthistoriker og ansatt som kurator ved Haugar kunstmuseum/ Vestfoldmuseene. Han har arbeidet som kunstkritiker og frilans kurator, blant annet for Momentumbiennalen i 2013. Fra 2016-2020 var han Senior kunstekspert ved Blomqvist Kunsthandel, hvor han arbeidet med verdivurderinger og salg av kunst.
    Samtalen “Kunsten å sette pris på kunst!” er en del av prosjektet Kompetansehevende tiltak for kunstnere i Rogaland – et samarbeid mellom Rogaland Kunstsenter og VISP.
    Arrangementet er støttet av Rogaland fylkeskommune.
    Arrangementet vil ikke filmes/strømmes.

    BEK søker produsent i fagfeltet kunst og teknologi

    BEK søker en kreativ og kompetent medarbeider i 60 % stilling som produsent i kunst og teknologi. Vedkommende vil samarbeide tett med leder og resten av teamet om å styrke BEKs posisjon som en av landets ledende arenaer for utvikling av kunstneriske praksiser og ideer i skjæringspunktet mellom teknologi og samfunn. Arbeidsområder inkluderer utvikling og produksjon av tverrestetiske, kunstneriske prosjekter, planlegging og realisering av BEKs læringstilbud og kuratering av diskursive arrangementer og serier.
    Søknadsfrist: 9. juni.
    Les mer her:

    OSLO: Samarbeid i Oslos Kunstfelt + lansering av Ressursguide OSLO

    Kunstnernes Hus 14. juni kl 18:30:
    VISP inviterer til en samtale om samarbeid i kunstfeltet i Oslo!
    Vi har samlet et panel av representanter fra forskjellige roller i Oslo sitt kunstfelt og stiller blant annet spørsmål om hvilke type samarbeid det er naturlig å satse på, om mer samarbeid kan forbedre kunstfeltet som arbeidsmiljø og påvirke feltets kommunikasjon utad.
    Vi spør også:
    -Hva skal til for å skape gode felles plattformer for kunstproduksjon og formidling?
    -Hva typer samarbeid kan legge grunnlag for vellykkede kunstprosjekt?
    -Er kunstfeltet inkluderende nok?
    -Og vi tillater oss å spørre: Er det kollegialt felleskap eller individuell konkurranse som resulterer i den skarpeste kunsten?
    VISP presenterer: Ressursguide OSLO og Kunstjobber!
    Ressursguide OSLO er en nettportal for kunstnere i Oslo-regionen. Den gir brukerne en oversikt over verksteder, produksjonsfasiliteter, leverandører av tjenester og materialer. Det er dessuten mulig å finne fagorganisasjoner og etater som tilbyr kompetanse og økonomiske midler til kunstnere.
    Og vi har lansert Kunstjobber på Instagram. – her kan du sende inn og oppdatere deg på ledige stillinger, open calls og søknadsfrister i det norske kunstfeltet.
    Arrangementet er gratis og finner sted på Kunsternes Hus i Oslo 14 juni kl 18.30 til ca kl 20.00, med mingling i baren/foajéen fram til kl 21.
    Vel møtt!

     

    BERGEN: Skattekontoret – CM7 tirsdag 31. mai kl 12-16

    Som en ekstratjeneste for våre medlemmer i Bergen arrangerer VISP Skattekontoret på CM7 – her kan du komme innom og få hjelp av vår medarbeider Veronika Heilund til å levere inn Næringsoppgaven for billedkunstnere 2021.

    NB: Begrenset antall plasser, reserver tidspunkt her – frist for påmelding er 27. mai.

    As an extra service for our members in Bergen, VISP will host Tax Office at CM7 – you can stop by and get help from our employee Veronika Heilund to submit Næringsoppgaven for billedkunstnere 2021.

    NB: Limited number of places, please reserve time here – deadline for signing up is May 27.

    Bergen kommune: Søker profesjonelle kunstnere som vil bidra til verdiskapning i lokalsamfunn

    Er du en kunstner med interesse for og erfaring med å arbeide i lokalt nærmiljø? Tenker du at ditt kunstnerskap kan sette i gang kreative prosesser som bidrar til inkluderende sosiale fellesskap? Er du interessert i samskapning med lokalbefolkningen gjennom et kunstnerfellesskap? 

    Kulturetaten i Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling ønsker å engasjere to kunstnere med erfaring fra sosialt kunstnerisk arbeid til å jobbe i Loddefjord og Olsvik fra 29. august 2022. Engasjementet har en varighet på minimum 6 måneder med mulighet for forlengelse.

    LES MER HER

    KRISTIANSAND 25. mai: Skattekurs med Kristoffer Vassdal

    Velkommen til skattekurs med Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal på Kristiansand Kunsthall onsdag 25. mai kl 12-13.30!

    Kurset vil fokusere på den nye næringsoppgaven for billedkunstnere, generelle fradragsregler og tips- og triks – ikke minst praktisk gjennomgang av skjemautfyllingen som skal til for å levere skattemeldingen.

    Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal er kulturøkonom og autorisert regnskapsfører, med lang erfaring fra kunst- og kulturbransjen. Etter mange år som partner i PwC, har han i år startet opp et økonomihus for kunst- og kulturinstitusjoner, Vinje & Eriksen AS.

    Kurset er et samarbeid mellom Kristiansand Kunsthall, Agder Kunstsenter, Bomuldsfabriken Kunsthall og VISP, og er støttet av Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.

    Nye styremedlemmer i VISP

    På Årsmøtet 2022 ble følgende kandidater valgt inn:

    Åsil Bøthun – frittstående medlem

    Kristoffer Gjendevik Vinje Vassdal – medlem med juridisk/økonomisk kompetanse

    Jannecke Knudsen Heien – varamedlem fra BKFH

    I tillegg ble Linda Soh Trengereid valgt til ny styreleder, Frode Sandvik, Maria Udd og Tone Andersen (vara) fortsatte også i styret.

    Vi retter en enorm takk til avtroppende styreleder Maria Rusinovskaya og styremedlem Hans Flø for fantastisk innsats over syv år.

    Du kan laste ned Protokoll Årsmøte VISP 2022 her.

    18. mai i Stavanger: Skattekurs – Næringsoppgaven for billedkunstnere

    Velkommen til skattekurs med Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal på Rogaland kunstsenter onsdag 18. mai kl 15-17!
    Kurset vil fokusere på den nye næringsoppgaven for billedkunstnere, generelle fradragsregler og tips- og triks – ikke minst praktisk gjennomgang av skjemautfyllingen som skal til for å levere skattemeldingen.

    Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal er kulturøkonom og autorisert regnskapsfører, med lang erfaring fra kunst- og kulturbransjen. Etter mange år som partner i PwC, har han i år startet opp et økonomihus for kunst- og kulturinstitusjoner, Vinje & Eriksen AS.

    Kurset er et samarbeid mellom Rogaland kunstsenter og VISP, og er støttet av Rogaland fylkeskommune.

    – vel møtt!

    (Foto: Francisco Munoz)

    Robert Carter

    What is your expression ?
    Film, writing, print making, photography, painting, spoken word.

    What inspires you?
    Specifically over the last few years; David Baddiel’s TV documentary ‘The Trouble with Dad’, Chantal Akerman’s book ‘My Mother Laughs’. The first season of ‘How To’ with John Wilson. Humour is important to me, central to my practice. Moyra Davey’s photographs have captivated me for a long period. These things/people have all influenced the direction of my work. Inspiration comes from any place, like the paper wrapping around a watermelon I recently purchased in Italy. Bellissimo!

    How would you describe your art?
    Deceptively honest. Somebody else once described my work as ‘human’. A good compliment, I take it.

    In February this year I put together a small solo show called ‘Happy Man’ at Isotop in Bergen. It marked the culmination of a two year period in which I’ve been writing about my family. It all started in January 2020, when I had to fly back to England in the run up to our degree show to help my sister clean our dad’s apartment. It dawned on me that all this stuff I was trying to forget about, the messy stuff in the background of my life that people don’t see, was a lot more compelling, full of complex emotions and meaning, than anything I was trying to produce in the studio. I filmed us cleaning his apartment together, and made a short film about it which I later titled ‘Notes on Dad’.

    The video-essay, alongside live readings, became my primary medium during this period. A way for me to contain my writing practice whilst also reproducing visual elements of the world around me. I’m not a straight up writer and find it difficult to churn out anything longer than two pages. Last year I made another short film called ‘The Archive is Present’, this time with the spotlight on my Mum. I wanted to write a bit about the process of her moving house, and also my moving abroad, to ask questions about what we take with us and what we leave behind. I wanted to tie in the theme of hoarding from my first film with the world of smartphone photography which we’ve found ourselves consumed by today.

    In the exhibition I displayed the two films alongside some material from my family archive; A photograph of my dad as a young man on the beach, an old poster from a newsagents featuring my sister, slide photos of my mum’s old paintings from her student days. I painted a large mural covering one side of the gallery, a self-portrait based on a painting from Manchester Art Gallery’s collection. A loose connection to the archive, but mainly just an urge I had to show off with a big painting having struggled with the medium for years. 

    This family gathering was a way for me to untangle some knots in my own life. The driving force behind the whole project was my dad’s alcoholism – which I’ve never explicitly referred to in any of the work to date, for fear of ‘getting the violin out’. Dad’s drinking was this kind of centre which the other planets in my family’s life used to orbit around, a powerful invisible force like gravity. Being direct about it never quite felt right but it’s complicated, because I also think there’s a danger in it remaining unspoken. I woke up early the other morning and started writing about him again, so perhaps I’m not quite finished with this project (i.e my life) just yet.

    Why did you end up living in Bergen?
    I read about the new KMD building in Bergen in the Observer newspaper around Christmas 2017. I’d long toyed with the idea of studying an MA abroad (to avoid getting in more debt in the UK). I came for my interview, walked around the streets of Bergen wondering where everyone had vanished to and decided I couldn’t live here. Six months later I changed my mind.

    What do you like about the artscene and the town?
    How helpful and supportive everyone is. Organisations give you a leg up after you graduate and people have recommend me for various art and writing gigs, it’s been a real confidence boost living here. Outside of art – the plethora of amazing places to swim freely outdoors and up in the mountains.

    What could be better in the local artscene?
    Hard to say. If there’s a gap then it’s up to you to fill it right? All the independent galleries and organisations seem to be doing A LOT here already, is it possible to add more? If I was being critical (and vague) I feel like Bergen is quite a craft orientated place which can sometimes feel a bit conservative. I’ve nothing against abstraction but I’d like to see more of the messiness of real life taking up space in museums.

    What are you currently working on?
    Right now I’m on a 3 month residency in Clermont-Ferrand with the organisation Artistes en Residence. I’m trying to make a film about some middle aged men who race pigeons, ‘Colombophiles’. It’s horse racing but for poor people. There’s a huge culture of it in France, a sort of hangover from the war after the soldiers had grown attached to the messenger pigeons which were used to relay messages to England. I’m also working on a bunch of essays which I’m sending by post (not pigeon) to random people back in Bergen for Hordaland Kunstsenter’s ‘Dear Neighbour’ project.

    What are your ambitions and plans for the future?
    In Summer I’ll make the contents of my letter writing public back in Norway. I have an exhibition coming up in Bergen this fall where I’ll present the work I’ve been making in France. Beyond that? It sounds corny but just realising my potential over the next ten years. I feel like I’m only just getting into my stride now, post MA. In the last year I got a firm handle on my inner-critic and feel like I’ve ‘let go’ of something which has now freed me up to make a lot more (mistakes). 

    Who of your colleagues deserves more attention?
    Michael Crowe and his Spaghetti Club deserves all the attention he/it gets.

    STAVANGER: Regnskapskurs – gode rutiner for kunstnere

    Velkommen til regnskapskurs på Rogaland Kunstsenter!
    Dato: Mandag 2. mai
    Tid: kl 15.00 – 17.00
    Sted: Rogaland Kunstsenter
    Kursholder: Veronika Heilund, økonom og musiker.
    Hvordan er det lurt å organisere regnskapet gjennom året? Hvordan er egentlig bokføringsreglene når man har mottatt et stipend? Er man fritatt all MVA-rapportering som kunstner?
    2. mai holder VISP og Rogaland Kunstsenter regnskapskurs som tar for seg fradragsrett, skatt, stipend- og momsregler, samt gode regnskapsrutiner for kunstnere. Kurset passer for både uetablerte og mer erfarne, og det blir også anledning til å stille spørsmål.
    OBS, det blir også satt opp et eget kurs hvor utfylling av næringsoppgaven blir gjennomgått steg for steg, og det vil derfor ikke bli gjennomgått i dette kurset.
    Send gjerne inn spørsmål på forhånd til veronika@visp.no dersom du har spørsmål eller det er noe konkret du ønsker at vi tar opp.
    Kurset er del av et samarbeid mellom VISP og Rogaland Kunstsenter om å tilby kunstfeltet i Rogaland et variert utvalg av kompetansehevende kurs og workshops.
    Kurset er støttet av Rogaland fylkeskommune.

    624 400,- fra Kunstauksjon Ukraina

    Kjære alle som har bidratt til Kunstauksjon Ukraina: Vi samlet inn kr 624 600,-!

    Takk til Anders Elvestad og Andrea Forsberg på Blomqvist for ypperlig samarbeide, takk til Anthony Morton og Arna Makerspace for utforming og produksjon av bildet over (og Skjalg Ekeland for bruk av opprinnelig foto), takk til Ingeborg Annie Lindahl fra Kunstnere for fred som tok kontakt med VISP om prosjektet, takk til alle dere som har likt, delt og fremsnakket arrangementet, takk til dere som bydde og sørget for inntekter til en god sak, og sist – og viktigst! – takk til alle dere fantastiske kunstnere som har donert egne verk til Kunstauksjon Ukraina!

    (PS: Hele beløpet vil overføres til Røde Kors)

     

    Sakspapir Årsmøtet 2022

    Årsmøtet 2022 avholdes på Zoom 6. mai kl 16.00, meld deg på her.

    Her kan du laste ned saksliste og sakspapir:

    Årsrapport2021 – med årsregnskap og revisors beretning

    Budsjett VISP 2022

    HANDLINGSPLAN VISP 2022

    Saksliste Årsmøte VISP 2022

    Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet med en stemme hver. Det er kun mulig å representere en aktør ved avstemming. For å være stemmeberettiget må man ha vært medlem i minst en måned i forkant av årsmøtet. Stemmegiving kan ikke skje ved fullmakt.

    Critic´s talk: The MA Exhibition 2022 – Picnic

    May 5 at Landmark, Bergen kunsthall at 20:00, doors open at 19:45.
    The talk will also be live streamed on VISP´s Youtube channel, direct link here.

    Each spring, Bergen Kunsthall hosts the graduation exhibition with students from the Master’s Programme in Fine Art at UiB’s Faculty of Art, Music and Design (KMD). This year, twenty-seven artists from eleven countries present their work in Picnic, a large-scale exhibition spanning the institution and its adjacent public gardens, curated by Randi Grov Berger.

    VISP, with the gracious support of KMD, invites you to a panel talk about Picnic. We have invited three visiting art critics to give their opinions on this year´s show:

    Ragnhild Aamås (b. 1984) is based in Oslo. She studied philosophy and archeology at the University of Oslo, MRes Art Exhibition Studies at Central Saint Martin’s College of Arts and Designs, and completed her master’s degree as a visual artist at the Oslo Academy of the Arts in 2012. Aamås regularly contributes texts to Kunstkritikk.no, and has published texts at Periskop, Billedkunst and Artnews.lt.

    Mitch Speed is a Berlin-based writer. In 2019 his study of Mark Leckey’s video artwork
    Fiorucci Made Me Hardcore (1999) was published by Afterall Books, as part of their One Work series. His collected essays are forthcoming from Brick Press.

    Sergej Timofejev was born in Riga, Latvia. For the past 10 years Timofejev has been a working member of the Arterritory.com team. This is an art-and-culture online publication in Latvian, English, and Russian that focuses on Baltic, Scandinavian, and Eastern European artists. He is also the author of nine books of poetry published in Latvia, Italy, Georgia, and Macedonia.

    Tuva Mossin holds an MA in art history from the University of Bergen, where she is also a member of the research group Visual Culture. At present, Mossin works as a curatorial assistant at Bergen Kunsthall while also publishing regularly in Kunstkritikk, covering the Bergen art scene.

    NB: The talk starts at 20:00 precise, please be seated by 19:55.

    APRIL 20: Artist branding with Eamon O`Kane

    April 20 at 12:00 on Zoom, sign up here.

    Sector 1 Gallery, Bucharest and VISP – Produksjonsenhet for visuell kunst, Bergen present the first in a series of three online workshops on entrepreneurship in the arts. The three workshops – Artist branding (I), Artist survival (II) and The Norwegian Contemporary Art Scene (III) will focus on providing artists, curators and other art professionals with the insights and the tools to improve their entrepreneurial skills.

    Artist branding | Workshop I
    An objective reality of the contemporary art market is the brand potential of the artist. Both galleries and artists should work together in order to reveal those characteristics that can come to define an artist’s own brand; later on developing strategies for the exposure, the communication and the increase in visibility of the artist brand. This process is difficult yet essential in raising an artist’s visibility. This workshop highlights potential approaches to achieve this.

    During a two-hour session, artist and professor of visual art and painting Eamon O’Kane will guide participants through several key topics related to artist branding. The workshop is dedicated to artists of all ages and backgrounds, who would like to discover more about how to build and maintain an artist brand. The session offers a short and condensed take on this subject, providing the insight and tools to navigate artist branding nowadays.
    The workshop will explore the following topics: working with galleries, research and brand monitoring through the use of online resources including Artfacts, Artsy, Artnet, Limna, extending your brand / social media, maintaining your brand / website and archival work, developing and protecting your brand in connection with exposure and working with museums, public galleries and public commissions.

    _____

    Eamon O’Kane (b. 1974) is an Irish artist who lives and works in Norway and Denmark. Since 2011, he has been a professor of Visual Art and Painting at The Art Academy, University of Bergen, Norway. O’Kane’s multi-disciplinary practice has consistently been drawn to architectural contexts, whether in his Froebel Studio installation works that explore environments of play, or else in works such as Glass House that presented a scaled model of Philip Johnson’s iconic Glass House which was exhibited at California 101 in San Francisco and then at his first museum solo exhibition to mark the 50th anniversary of the Sheldon Museum in Lincoln, Nebraska. O’Kane has exhibited widely in exhibitions curated by Dan Cameron, Lynne Cooke, Klaus Ottman, Salah M.Hassan, Jeremy Millar, Angelike Nollert, Yilmaz Dziewior, and others. He has been a recipient of the Taylor Art Award, the Tony O’Malley Award, a Fulbright Award, an EV+A open award (Dan Cameron), the IMMA residency in Dublin, the BSR Scholarship in Rome, the CCI residency in Paris, and a Pollock Krasner Foundation grant. He has been short-listed for the AIB Prize, the PS1 studio fellowship in New York, and the Jerwood Drawing Prize in London. He has had over 80 solo exhibitions internationally, including in New York, London, Berlin, Frankfurt, San Francisco, Los Angeles, Paris, Copenhagen, Oslo, Bergen, Dublin, Belfast, and Cork. He has participated in numerous biennales including EVA, Limerick, Luleå Biennal, Norwegian Sculpture Biennal, and Dublin Contemporary.

    _____________________________________________________________
    The workshop is part of the project The enhancement of cultural entrepreneurship and the enlargement of audience through organizing the series of exhibitions “About Master and Media, the paradigm of bipolarity in contemporary art” organized between September 2021 and August 2023 by Sector 1 Gallery, Bucharest in collaboration with VISP, Bergen.
    This project is financed with the support of EEA Grants 2014 – 2021 within the RO-CULTURE Programme. The total budget of the project is 217.146 Euros, of which the value of the non-refundable financial support is 195.431 Euros.

    The EEA Grants represent the contribution of Iceland, Liechtenstein and Norway towards a green, competitive and inclusive Europe.
    There are two overall objectives: reduction of economic and social disparities in Europe, and to strengthen bilateral relations between the donor countries and 15 EU countries in Central and Southern Europe and the Baltics.
    The three donor countries cooperate closely with the EU through the Agreement on the European Economic Area (EEA). The donors have provided €3.3 billion through consecutive grant schemes between 1994 and 2014. For the period 2014-2021, the EEA Grants amount to €1.55 billion.

    Further information available here: www.eeagrants.org and www.eeagrants.ro
    RO-CULTURE is implemented in Romania by the Ministry of Culture through the Project Management Unit. The Programme aims at strengthening social and economic development through cultural cooperation, cultural entrepreneurship and cultural heritage management. The total budget amounts to almost 34 million EUR. For more details: www.ro-cultura.ro

    Kunstkonsulenten: Lover, regler og krav

    Webinar 28. april kl 10.00-12.00 – se opptaket her!

    Hvilke lover og regler må kunstkonsulenten følge ved offentlige oppdrag? Med regler for honorering av kunstkonsulenten må man også sette seg inn i momsreglene – hvordan løser man det?

    Vi har invitert Signe Solberg, Ståle Sørensen og Hans Flø som alle vil prøve å belyse utfordringer knyttet til kunst i offentlige rom – i tillegg blir det innlegg fra Marianne Ose Askvik (Vestland fylkeskommune) og Line Helen Danielsen (Viken fylkeskommune). Moderator er Aslak Høyersten, daglig leder i VISP:

    Signe Solberg er kunstner med hovedvirke innenfor skulptur og kunst i offentlige rom. Hun bor og arbeider i Hobøl, Indre Østfold, primært i metall og andre industrimaterialer. Siste året har hun utført utsmykninger inne- og utendørs ved bla Bomuldsfabriken Kunsthall, Kolbotn skole og REV Ocean, samt separatutstilling ved Kristiansand Kunsthall. Hun er for tiden ansatt som kunstkonsulent ved Bleiker vgs for Viken fylkeskommune.

    Ståle Sørensen er billedkunstner og jobber for det meste med tredimensjonal kunst. Han er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen og Chelsea College of Art, London. Sørensen har hatt en rekke utsmykningsoppdrag i Norge og har i en årrekke jobbet som kunstkonsulent ved siden av sitt kunstneriske virke . Han har som kunstkonsulent hatt en rekke større oppdrag og er for tiden aktuell som kunstfaglig prosjektleder av det nye fylkeshuset Vestland i Bergen

    Hans Flø er advokat med egen praksis i Bergen, med hovedvekt innen forretningsjuridiske forhold, skifterett, fast eiendoms rettsforhold, erstatningsrett og forbrukerrettslige spørsmål. Flø er for tiden styremedlem i VISP.

    Marianne Ose Askvik er seniorrådgiver i seksjon for kunst- og kulturutvikling i Vestland fylkeskommune med arbeidsplass i Bergen.I sin stilling jobber hun blant annet med oppfølging av kunstutvalg og kunst i det offentlige rom i Vestland. Hennes erfaring med arbeid i kunstutvalg i fylkeskommunen strekker seg tilbake til 2013.

    Line Helen Danielsen er spesialrådgiver i Viken fylkeskommune, seksjon kulturutvikling, hovedsakelig innen visuell kunst og kunst i offentlig rom. Danielsen er utdannet ved kunstakademiet i Bergen (2003) og universitetet i Tromsø/København/Bergen (master i kunsthistorie UiB 2011). Hun har bakgrunn som utøvende billedkunstner og vært kunstkonsulent for flere større og mindre prosjekter (KORO, Oslo kommune, Porsgrunn kommune, Fornebubanen).

    Du kan også se webinaret på vår YouTube-kanal – både direkte og som opptak.

    Webinaret er en samproduksjon mellom de tre V´ene: VISP, Vestland og Viken fylkeskommuner – vel møtt!

    PÅMELDING

    English webinar: Taxes for visual artists – May 2

    May 2 at 18.00, please sign up for the webinar here.

    Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal is a cultural economist and certified public accountant, with extensive experience from the art and culture industry. After many years as a partner in PwC, this year he started up a finance house for art and cultural institutions, Vinje & Eriksen AS. He also works with a many artists on an independent basis, and will on May 2 give us an insight into the new tax return for 2021. The course will focus on taxes, general deduction rules, tips and tricks – not least practical review of the form to be completed – how to deliver the tax return. If you have topics that you want to shed light on, you can send us these in advance to aslak@visp.no, or you will also have the opportunity to ask questions to Kristoffer directly during the webinar itself.

    This webinar is will also be available on our YouTube channel.

    This webinar is a co-production between VISP and Her og der, an artist networking project that works as a GPS to guide newly arrived artists to the art field in Norway; the project aims to find an easier way for newcomers to establish themselves financially and creatively within the art community in Norway. The project was initiated in 2018 and are currently running a mentor program with artists living in Vestland. Her og der is supported by Arts Council Norway, Vestland county and Bergen municipality.

    02.05.22 Taxreporting 2021 – PDF from the webinar.

    View the recording of the webinar here.

    Webinar: Næringsoppgaven for billedkunstnere

    Mandag 9. mai, kl 18.00
    Sted: Zoom – påmelding her

    Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal er kulturøkonom og autorisert regnskapsfører, med lang erfaring fra kunst- og kulturbransjen. Etter mange år som partner i PwC, har han i år startet opp et økonomihus for kunst- og kulturinstitusjoner, Vinje & Eriksen AS. Han jobber samtidig med et knippe kunstnere på selvstendig basis, og vil den 9. mai gi oss et innblikk i den nye skattemeldingen for 2021. Kurset vil fokusere på skatt, generelle fradragsregler, tips- og triks – ikke minst praktisk gjennomgang av skjemautfyllingen som skal til for å levere skattemeldingen. Har Du tema som ønskes belyst kan Du sende oss disse på forhånd til aslak@visp.no, alternativt vil det også bli mulighet til å stille spørsmål til Kristoffer direkte under selve webinaret. Vel møtt!

    Webinaret kan også oppleves direkte og i opptak på vår YouTube-kanal – se opptaket her, og last ned pdf av kurset her: VISP Skattemeldingskurs 09.05.22

    NB: Vi kommer også til å ha enkelte fysiske skattekurs før fristen 31. mai.

     

    (Foto: Francisco Munoz)

    7. april: Vernissage – Kunstauksjon Ukraina

    I anledning veldedighetsauksjonen Kunstauksjon Ukraina ønsker Blomqvist velkommen til vernissage på Fornebu, Rolfsbuktveien 4 e-f.

    Kunstauksjon Ukraina, som avholdes på Blomqvist.no fra 7. til 24. april, presenterer kunstverk fra over 100 norske kunstnere, donert til inntekt for Røde Kors og deres arbeid for Ukrainske flyktninger.

    Kunstauksjon Ukraina er et initiativ fra Kunstnere for fred, VISP og Blomqvist. Alle inntektene, med unntak av kunstavgiften, går uavkortet til Røde Kors. Vi retter en enorm takknemlighet til kunstnerne som har donert sine arbeider.
    Velkommen til vernissage!
    For spørsmål, kontakt Blomqvist på 45200225

    Anne Kari Amstein

    Hva jobber du med?
    Materialbasert kunst: Jeg jobber med håndlaget papir/fiber og lager romlige installasjoner. I arbeidsprosessen gjør jeg bruk av en sanselige og håndverksmessig tilnærming som ligger i tekstiltradisjonen. Jeg jobber også med abstrakte tegninger som jeg skjærer ut.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg blir inspirert av reiser, musikk som setter i gang en følelse, litteratur, naturen, spesielt det som beveger seg i havet, motsetningene mellom det skjøre og det sterke, det ekspressive mot det kontrollerte. For tiden er jeg opptatt av kunst som har både det ekspressive og det finstilte, rabalder og stillhet, det finner jeg mest i maleriet.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Arbeidene mine er metaforer for ordløse fortellinger, hvor mennesket og natur står i sentrum.
    Jeg henter inspirasjon fra naturen, men verkene er på ingen måte et forsøk på å etterligne noe i naturen. Jeg er ute etter en stemning, følelse eller opplevelse, og søker å komme i kontakt med det ikke språklige. Jeg søker en fysisk tilstedeværelse gjennom materialet, og hvordan det brukes, og tenker fysisk kontakt som en vei til mental kontakt.

    I mitt kunstneriske arbeid undersøker jeg det monumentale mot det intime. Motsetninger, farger, størrelser og materialet er viktige omdreiningspunkt. Jeg jobber med kontrasten mellom uroen jeg finner i det sårbare og oppløste, og roen i det gjentagende, og søker å komme nærmere disse to størrelsene.

    Jeg er opptatt av å gi arbeidene en fysisk tilstedeværelse, det organiske og taktile er viktig. Arbeidene har klare referanser til tekstil, hvor rytme og bevegelse danner mønstre, og hvor det bevegelige og taktile er en del av uttrykket. Teknikken er viktig for innholdet. Papirmassen produserer jeg av avlagte tekstiler og plantefibre i en spesialmaskin (Hollender) for nedbrytning av fibre. Jeg benytter en teknikk som er den kineserne benyttet, for over to tusen år siden, for å fremstille papirmasse. Jeg kjører tekstilene gjennom maskinen til det blir en flytende masse. Massen farges inn i ønsket farge før jeg lager papir. Det ferdige papirarket deler jeg opp i smale remser. Papirremsene blir sydd sammen, slik at de danner et nettverk, og hver søm etterlater seg flere tråder. Trådene blir liggende som nerver eller spinn over flaten, og refererer til en kroppslig nærhet. Arbeidsprosessen er tidkrevende, og det er tid til å la tankene flyte fritt. Jeg forestiller meg at trådene som flyter over flaten blir en oppsamlingsplass for minner og tanker.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    I 1993 flyttet vi til Kunstnerboligene på Bøler, som ligger ca. 20 minutter fra Oslo sentrum. Jeg har min utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo og har mitt nettverk her og har egentlig aldri tenkt at jeg skulle flytte herfra.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det beste med å bo i Kunstnerboligene er at vi har atelier hjemme, kollegaer tett på og skogen rett utenfor døra. Det betyr veldig mye for meg å ha naturen rundt meg. Jeg bruker mye tid i skogen, å gå er en god måte å la tankene flyte fritt. Jeg liker å bo landlig, men samtidig ha lett tilgang på byen. Det Oslo har å tilby på kunst og kulturfeltet er veldig viktig, det kan jeg ikke tenke meg å være uten.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    På Bøler finnes ingen møteplasser for kunstnere eller generelt for menneskene som bor her, det hadde vært fint om det var det.
    Det jeg savner i kunstmiljøet i Oslo er gallerier som tar inn tekstilrelatert kunst, det er det ikke så mange som gjør.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå jobber jeg med å ferdigstille utstillingen til Galleri Christinegaard i Bergen, som jeg skal ha sammen med min mann Glenn Pedersen og min sønn David Amstein. Vi jobber alle tre med natur som utgangspunkt, men med veldig ulik tilnærming.

    Utstillingen åpner 23.april. Der skal jeg vise et prosjekt jeg har kalt «Møt en korall», som jeg har jobbet med over en treårsperiode. Tittelen «Møt en korall» er en invitasjon inn til verket, men den er også nært forbundet til naturen. Naturens vekstprosesser, oppbygging og nedbrytning er tematiske utgangspunkt. Denne kontinuerlige og foranderlige vekst- og forråtnelsesprosessen er en påminnelse om det forgjengelige, om livets sårbarhet og styrke. Prosjektet består av tre verk som er laget av håndlaget papir og søm, som beskrevet ovenfor.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å jobbe med kunst er livet mitt, det er en måte å være i verden, så det vil bare fortsette.
    Jeg jobber mer intuitivt enn før og tenker å følge den retningen. Jeg liker at ting oppstår underveis, samtidig bygger alt på tidligere erfaringer.
    Jeg har samarbeidet med Gabriella Göransson om flere utstillinger de siste årene og vi fortsetter samarbeidet.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Mine medutstillere, Glenn som jobber med maleri og skulptur, som er laget i papir og David som tegner en reise i landskap, som er satt sammen av et konglomerat av fabler, kjente bildet fra kunsthistorien og ornamentikk.

    FIKEN: Næringsoppgaven for billedkunstnere

    I samarbeid med Fiken arrangerer vi webinar om Næringsoppgaven for billedkunstnere (Skattemeldingen) onsdag 11. mai kl 19.00 .

    Fra 2022 kan billedkunstnere levere vanlig skattemelding (næringsoppgave) – i dette webinaret vil vi vise deg hvordan.

    Vi vil primært gå gjennom hvordan du kan:
    – Foreta en årsavslutning (inkludert sluttposteringer) i Fiken for billedkunstnere.
    – Opprette og sende skattemeldingen (næringsoppgaven) i Fiken samt signere hos Skatteetaten

    Du kan skrive inn dine spørsmål underveis og få svar på det du måtte lure på – påmelding her.

    NB: Husk at du som medlem i VISP får 15% rabatt hos Fiken!

    BERGEN: To ledige atelier på USF

    Atelier 1:
    Atelier 162 (14,5 m²) ledig på USF Verftet, Bergen

    Leien er 1152.-/mnd + fellesutgifter kr 364/mnd.
    I tillegg kommer kostnader til strøm og internett.
    Avtaleperioden til 31.12 2027 med mulighet for 5 års forlengelse.

    Atelieret ligger på kaien på USF med egen inngang, vindu mot vest.

    Visning: mandag 28.3. kl 15-15.30 og tirsdag 29.3. kl 8.30-9.00

    Søknadsfrist: 5.4.2022

    Innflytting: fleksibel etter 1.5.2022

    Atelier 2:
    Atelier 409 (26,3 m²) ledig på USF Verftet, Bergen

    Leien er 1793.-/mnd + fellesutgifter kr 514/mnd.
    I tillegg kommer kostnader til strøm og internett.
    Avtaleperioden til 31.12 2027 med mulighet for 5 års forlengelse.

    Atelieret ligger i 4. etasje på USF med vindu mot øst.

    Visning: mandag 28.3. kl 15.45-16.15 og tirsdag 29.3. kl 9.15-9.45.

    Søknadsfrist: 5.4.2022

    Innflytting: 1.6.2022

    Ta kontakt med Jacob Sætre for søknadsskjema og informasjon:
    jacob@npco.no

    BERGEN: Introduksjon til Adobe InDesign

    Helgekurs i Adobe InDesign lørdag 26. og søndag 27. mars kl 12-16 (begge dager) på Fagskolen Kristiania. Lær deg å sette opp enkle plakater og små brosjyrer for trykk og digitalt i InDesign.

    PÅMELDING HER

    • Bli kjent med Interface
    • Oppsett av dokumenter for trykk, eventuelt skjerm
    • Oppsett av mal dokument
    • Bruk av typografi, Adobe fonts, og tekstmaler.
    • Bilder i InDesign (linking)
    • Filformater som kan brukes i InDesign.
    • Lagring og eksportering av dokumenter (PDF nett og trykk, pakking av filer)

    Du behøver ikke å ta med egen laptop, høyskolen har en helt moderne maskinpark med alle aktuelle programmer installert.

    NB: Du må ha opprettet en Adobe-bruker før du kommer, trenger det for å logge inn på Adobe-pakken.

    Kurset er gratis, men du må være medlem i VISP for å delta.

    Det blir innlagte pauser i kurset – velkommen!

    Hvordan komme seg dit? Fagskolen Kristiania ligger i C. Sundsgate 27-33, samme bygg som Sonans.
    Inngang i innhukket rett ovenfor Augustin Hotell. Gå litt forbi inngangen til Sonans så finner dere innhukket, står skilt over døren. Dersom porttelefonen ikke virker ringer du nummeret som står på veggen og resepsjonisten kommer og henter deg.

    Kursholder? Helge Kirkaune er hovedlærer i 3D, animasjon og grafisk design på Fagskolen Kristiania Bergen. Han har jobbet frilans i mer enn 20 år og har jobbet i flere av byråene i Bergen som innleid designer. De siste årene har det blitt mest undervisning på skolen, i Photoshop, XD, InDesign og Illustrator primært. Har også jobbet med alt fra trykk, film, web og animasjon.

     

    ENGLISH: Introduction to Adobe InDesign

    Weekend course in Adobe InDesign on Saturday 26 and Sunday 27 March at 12-16 (both days) at Fagskolen Kristiania. Learn how to set up simple posters and small brochures for print and digital in InDesign.

    SIGN UP HERE

    • Get to know Interface
    • Setup of documents for printing, possibly screen
    • Template document setup
    • Use of typography, Adobe fonts, and text templates.
    • Images in InDesign (linking)
    • File formats that can be used in InDesign.
    • Storage and export of documents (PDF web and print, packaging of files)

    You do not need to bring your own laptop, the college has a completely modern machine park with all current programs installed.

    Note: You must have an Adobe user created before you can use it to log in to the Adobe suite.

    The course is free, but you must be a member of VISP to participate. There will be breaks in the course – welcome!

    How to get there? Kristiania is located in C. Sundsgate 27-33, the same building as Sonans.
    Entrance opposite to the Augustin Hotel. Walk a little past the entrance to Sonans and you will find the crouch, there is a sign above the door. If the intercom does not work, call the number on the wall and the receptionist will pick you up.

    Course leader? Helge Kirkaune is head teacher in 3D, animation and graphic design at Kristiania Bergen. He has worked freelance for more than 20 years and has worked in several of the agencies in Bergen as a hired designer. In recent years, he has mostly been teaching at school, in Photoshop, XD, InDesign and Illustrator primarily. Has also worked with everything from print, film, web and animation.

     

    Kunstnere for fred: Bli med på Kunstauksjon UKRAINA!

    (ENGLISH VERSION BELOW)

    7. april- 17. april: Kunstnere for fred (KFF) i samarbeid med Blomqvist inviterer profesjonelle kunstnere til deltakelse på Kunstauksjon UKRAINA.

    Kunstauksjonen vil avholdes på Blomqvist.no i perioden 7. april til 17. april.
    Som kunstner kan du delta med 1 (ett) verk, deadline for å registrere informasjon om hvilket verk du vil bidra med er 21. mars. Du kan delta med alle typer kunstverk som kan omsettes via auksjon, minstepris per verk er 2000 kroner. For å delta må du være profesjonell visuell kunstner bosatt i Norge.

    Alle inntekter fra auksjonen går direkte til Røde Kors sitt arbeid for de som er rammet av krigen i Ukraina.

    Vi ser for oss at det blir mellom 50 og 100 kunstverk på auksjonen, et utvalg bestående av representanter for Blomqvist og KFF vil stå for utvelgelsen av kunstverk. Vi vil ha fokus på å samle inn mest mulig penger til Røde Kors og utvalget vil derfor velge ut verk det mener vil skape de største inntektene, vi ber om forståelse for dette.

    SØK OM DELTAGELSE HER

    Kunstverkene må først sendes til Blomqvist i Oslo for verifisering og katalogisering før de kan legges ut på auksjon. Innlevering av kunstverk kan skje på følgende lokasjoner:
    Blomqvist på Fornebu, Rolfsbuktveien 4 e-f, frist: fredag 1. april
    QB i Oslo, Gabels gate 43, frist: fredag 1. april
    Blomqvist sitt kontor i Bergen, Neumanns gate 30, frist: onsdag 30. mars
    Stavanger: Elefant i Erfjordgt. 8, kontakt Elin Melberg på tlf 48170902, frist 17. mars kl 09!

    NB: Kunstverket leveres inn etter at deltagelse i auksjonen er akseptert av utvalget.

    Frakt fra andre steder i landet er dessverre ikke en utgift hverken KFF eller Blomqvist kan påta seg, men vi ønsker selvfølgelig at flest mulig kunstnere fra hele landet kan delta!

    Blomqvist vil ikke ta provisjon ved salg fra auksjonen og vil også ta ansvar for innbetaling av Kunstavgiften til Bildende kunstneres forening. På auksjon kommer det 25 % omkostninger på toppen av tilslaget (hammerslaget) som inkluderer Kunstavgiften. Auksjonsvurderingen for verket vil derfor være galleripris minus 20 % og minsteprisen/startbudet vil være halvparten av denne. Med unntak av Kunstavgiften vil hele kjøpesummen inklusiv omkostninger gå uavkortet til Røde Kors.

    For spørsmål om auksjonen vennligst kontakt:

    Aslak Høyersten, VISP og KFF
    aslak@visp.no

    Anders Elvestad, Blomqvist
    Anders.Elvestad@blomqvist.no

    Kunstnere for fred er et initiativ fra kunstner Ingeborg Annie Lindahl for å hjelpe flyktninger som flykter krigen i Ukraina, VISP deltar som støttespiller og vil ha hovedansvar for denne kunstauksjonen.

    Blomqvist ble etablert i 1870 og er et av Norges ledende auksjonshus, med både klassiske- og nettauksjoner gjennom hele året.

    Foto: Skjalg Ekeland, Ekeland er utdannet fotograf fra Kent Institute of Art and Design i Rochester, UK, og jobber til daglig i Bergensavisen.

    ENGLISH VERSION
    April 7- April 17
    : Kunstnere for fred (KFF – Artists for Peace) in collaboration with Blomqvist invites professional artists to participate in  Kunstauksjon UKRAINE.

    The art auction will be held on Blomqvist.no in the period  April 7 to April 17.
    As an artist, you can participate with 1 (one) work, the deadline for registering information about which work you want to contribute is March 21. You can participate with all types of artwork that can be sold via auction, the minimum price per work is NOK 2000. To participate, you must be a professional visual artist resident in Norway.

    All proceeds from the auction go directly to the Red Cross’ work for people affected by the war in Ukraine.

    We envisage that there will be between 50 and 100 works of art at the auction, a committee consisting of representatives from Blomqvist and KFF will be responsible for the selection of works of art. We will focus on raising as much money as possible for the Red Cross and the committee will therefore select works that it believes will create the largest income.

    APPLY FOR PARTICIPATION HERE

    The works of art must first be sent to Blomqvist in Oslo for verification and cataloging before they can be put up for auction. Submission of works of art can take place at the following locations:
    Blomqvist at Fornebu, Rolfsbuktveien 4 e-f, deadline: Friday 1 April
    QB in Oslo, Gabels gate 43, deadline: Friday 1 April
    Blomqvist’s office in Bergen, Neumanns gate 30, deadline: Wednesday 30 March
    Stavanger: Elefant in Erfjordgate 8, contact Elin Melberg tlf 48170902, deadline 17 March 9AM

    NB: The artwork is handed in after participation in the auction has been accepted by the committee.

    Shipping from other parts of the country is unfortunately not an expense either KFF or Blomqvist can undertake, but of course we want as many artists from all over the country to participate!

    Blomqvist will not take commission on sales from the auction and will also take responsibility for payment of the art fee to the Association of Visual Artists (BKH). At auction, there is a 25% cost on top of the bid (hammer price) which includes the art fee. The auction valuation for the work will therefore be a gallery price minus 20% and the minimum price / starting bid will be half of this. With the exception of the art fee, the entire purchase price, including costs, will go in full to the Red Cross.

    For questions about the auction please contact:

    Aslak Høyersten, VISP and KFF
    aslak@visp.no

    Anders Elvestad, Blomqvist
    Anders.Elvestad@blomqvist.no

    Kunstnere for fred is an initiative by artist Ingeborg Annie Lindahl to help refugees fleeing the war in Ukraine, VISP participates as a supporter and will have the main responsibility for this art auction.

    Blomqvist was established in 1870 and is one of Norway’s leading auction houses, with both classic and online auctions throughout the year.

    Photo: Skjalg Ekeland, Ekeland is a trained photographer from the Kent Institute of Art and Design in Rochester, UK, and works daily in Bergensavisen.

    Medlemsrabatt på kurs hos Kroloftet i Oslo

     

    Som ein del av VISP si satsing i Oslo har me no sikra 10% rabatt
    på alle introduksjonskurs/verkstadskurs hos Kroloftet for alle våre medlemmar. Kroloftet arrangerer m.a. introduksjonskurs innan tre, metall, keramikk og søm. Kroloftet vart etablert som ein liten verkstad og kontor i 2014 og leiger i dag ut atelier/studio, prosjektareal, kontorplassar, musikkstudio. Dei har verkstadar for tre, keramikk og metall, og mange har faste leietakarar. Kroloftet ligg i industrielle, lyse lokaler langs Alnaelva i Arnljot Gelines vei 41 og har i tillegg til alt det andre dessutan kafé og arrangementslokaler.

    Er du ikkje VISP medlem enno? Då har du enno ein grunn til å melde
    deg inn. Det er heilt gratis, og du får tilgang til våre
    ressursar, som kurs, seminar, medlemsdatabasen o.l. – meld deg inn
    her.

    Bli synlig: Enkle grep for kunstnerdrevne visningssteder og organisasjoner (WEBINAR)

    MANDAG 28. MARS KL 10-14
    Zoom – påmelding her

    Dette kommunikasjonskurset – spesielt utviklet for det visuelle kunstfeltet – lærer deg det grunnleggende om kommunikasjon, synliggjøring og markedsføring.

    Vi diskuterer hvorfor mange oppfatter det visuelle feltet som vanskelig kommuniserbart, og ikke minst hva vi selv kan gjøre for å snu skuta.

    For å få det kunstneriske programmet ut til flere, både publikum og presse, bør du kunne hovedtrekkene i god kommunikasjon for virksomheter. Her fyller vi opp verktøykassa for ressurseffektiv bruk av ulike kanaler, både på nettet og IRL.

    Deltagerne lærer hvordan man setter opp en enkel kommunikasjonsplan, og tas stegvis gjennom:
    – hvordan velge seg få og enkle, men nyttige verktøy og rutiner
    – hvordan sette seg gode mål
    – hvordan definere hvem man egentlig prøver å nå
    – hvordan velge forstandige kanaler
    – hvordan implementere (faktisk skrive/poste/utforme, og distribuere)
    – hvorfor og hvordan evaluere og justere

    Kurset er spesielt tilpasset organisasjoner med liten stab og begrensede ressurser.

    Som forberedelse oppfordres deltagerne til å dykke inn i materiale fra Kulturrådets nylig avsluttede prosjekt «Synliggjøring og markedsføring i det visuelle kunstfeltet»:

    Introduksjonsfilm

    – Rapport produsert av Rambøll – les minst kapittel 7, «Oppsummerende vurderinger og anbefalinger»

    – To seminarer – tidkrevende, men anbefalt:
    Kulturøkonomi
    Synliggjøring og markedsføring

    Deltagerne vil motta noen spørsmål om materialet på mail i forkant. Selv om det anbefales å finne tid til forarbeidet, er det anledning til å delta uten.

    NB: dette kurset kan kun oppleves direkte, det vil ikke bli gjort opptak.

    KURSHOLDER: Johanne Nordby Wernø (f. 1980) er kurator, skribent og kritiker. I 2019 startet hun St. Hans, Norges første kommunikasjonsbyrå for det visuelle kunstfeltet.

    Wernø har en BA i estetisk teori fra Universitetet i Oslo (2006) og en MFA i kritikk og kuratering ved Konstfack i Stockholm (2009). Hun har skrevet i norsk og internasjonal dags- og fagpresse, både journalistisk og som kritiker, siden årtusenskiftet. Tekstene hennes har vært publisert blant annet i Morgenbladet, Dagbladet, Vinduet, Billedkunst, Kunstkritikk, Klassekampen, Dagens Næringsliv/D2, Natt & Dag, Artforum (USA), Even Magazine (USA) og ArtReview (Storbritannia). Fra 2013 til 2016 var hun daglig leder og kurator for Unge Kunstneres Samfund (UKS). Hun har også blant annet frilanset som kurator, gjestelærer, redaktør, foredragsholder og debattmoderator, vært vikarierende kulturattaché for Utenriksdepartementet i New York, og sittet i redaktørposisjoner i det nordiske kunsttidsskriftet Kunstkritikk.

    www.sthansoslo.no
    (foto: Anne Valeur/St. Hans)

    Rabatt på medlemskap hos Bitraf i Oslo

     

    VISP kan no tilby alle sine medlemmar rabatt på medlemskap hos skaparverkstaden Bitraf i Oslo.

    I Bitraf sine lokaler fins det blant anna eigne rom for elektronikk, 3D-printing, tekstilarbeid og kjemi/støyping, verkstad for tre, plast og metall. Det fins avanserte maskiner som CNC-fres, laserkuttar, pick-and-place for elektronikk og over ti 3D-printarar. Medlem­mar i Bitraf lagar elektronikk, skulpturar, kostyme/­cosplay, musikkinstrument og medisinsk utstyr, skriv programvare, byggjer møblar, binder bøker, utviklar 5G-teknologi, designar smykke og fritidsprodukt og mykje meir.

    Den rabatterte prisen er 300 kr i månaden (vanleg pris 500)
    Medlemsfordelar i Bitraf finn du her.

    Meld deg inn i VISP for å få tilgang til rabattavtalen. Å vere medlem i VISP er heilt gratis, og du får tilgang til våre ressursar, som kurs, seminar, medlemsdatabasen o.l. – meld deg inn her.

    TRONDHEIM: Kunsten å bli sett – Kurs om kunst i sosiale medier (SoMe)

    Dato: Torsdag 17. mars
    Tid: kl 12:00 – 16:00
    Sted: Lademoen kunstnerverksteder, fysisk oppmøte
    For hvem: Kunstnere og små visningssteder
    Påmelding: Send e-post til kurs@lkv.no innen 14. mars for å melde deg på.
    Antall deltakere: Maks 30
    Kursholder: Johanne Nordby Wernø, St. Hans Kommunikasjon

    Sosiale medier – Facebook, Instagram og andre kanaler for toveis kommunikasjon – har blitt en nødvendig del av verktøykassa for alle som vil nå ut til publikum, presse og andre interessenter.
    I dette kurset lærer deltagerne mer om kanalenes egenart, og vi går gjennom hva en liten virksomhet (enkeltkunstner eller visningsted) har å hente på god bruk av dem. Deltagerne lærer videre hvordan man steg for steg kan legge en enkel kommunikasjonsplan for virksomheten generelt og få inn gode rutiner for bruk av sosiale medier spesielt.
    Vekten ligger på å forstå viktige prinsipper i god kommunikasjon i sosiale medier, og å tilegne seg rutinene for å anvende dem godt – også når man har liten eller ingen stab og ditto ressurser. Alle får med seg maler og andre tips til enkle, men nyttige verktøy for å skape og publisere godt stoff.
    Vi ser også på eksempler fra virksomheter både i og utenfor kunstfeltet og analyserer hvorfor de fungerer, og deltagerne bryner seg på øvelser med sin egne faktiske virksomhet som case.
    Kurset er et samarbeid mellom VISP og Lademoen Kunstnerverksteder og er støttet av Trondheim kommune.
    __
    Johanne Nordby Wernø (f. 1980) er kurator, skribent og kritiker. I 2019 startet hun St. Hans, Norges første kommunikasjonsbyrå for det visuelle kunstfeltet.
    Wernø har en BA i estetisk teori fra Universitetet i Oslo (2006) og en MFA i kritikk og kuratering ved Konstfack i Stockholm (2009). Hun har skrevet i norsk og internasjonal dags- og fagpresse, både journalistisk og som kritiker, siden årtusenskiftet. Tekstene hennes har vært publisert blant annet i Morgenbladet, Dagbladet, Vinduet, Billedkunst, Kunstkritikk, Klassekampen, Dagens Næringsliv/D2, Natt & Dag, Artforum (USA), Even Magazine (USA) og ArtReview (Storbritannia). Fra 2013 til 2016 var hun daglig leder og kurator for Unge Kunstneres Samfund (UKS). Hun har også blant annet frilanset som kurator, gjestelærer, redaktør, foredragsholder og debattmoderator, vært vikarierende kulturattaché for Utenriksdepartementet i New York, og sittet i redaktørposisjoner i det nordiske kunsttidsskriftet Kunstkritikk.

    Thyra Dragseth

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber hovedsaklig kamerabasert, med fotografi og bevegelige bilder. Mediumene skifter etter prosjektene og periodene jeg er i. Akkurat nå er fotografiet mer aktuelt i min praksis, etter en periode der jeg arbeidet mer med video og installasjon.

    Hva inspirerer deg?
    Omgivelser, å reise, møte nye mennesker, nye perspektiver.
    Alt mulig! Arbeidet, meg selv, en god utstilling eller film.. Å se nye ting gir inspirasjon til å se det nye og spennende i det gamle.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Kunstnerskapet er for meg en kontinuerlig undersøkelse. Min kunst er skiftende, det er vanskelig å fatte den inn under en paraply. Et krysningspunkt mellom det intuitive og det teoretiske landskapet jeg befinner meg i til ulik tid. Jeg vil si at kunsten min er bevegende, og bevegelse kan være mange ting.

    I arbeidet In Search of Dead(ly) Fires (2018) arbeidet jeg spesielt innenfor bevegelse med en flerkanals videoinstallasjon. En viktig del av arbeidet er hvordan bildene beveger seg i hver sine rammer, og hvordan dette skaper en bevegelse i rommet. Arbeidet tar utgangspunkt i de massive skogbranner som herjet Portugal i 2017, og utforsker vold i ulike manifestasjoner.

    Noen ganger kan arbeidet være mer politisk rettet, andre ganger er det politiske mer som et underlag.

    Jeg ble på en studietur i 2017 veldig berørt av konflikten i Palestina og bestemte meg for å prøve å lage et arbeid (Conflict Consumption 2019, video og skulpturer) omkring noe av politikken som føres der. Det var svært utfordrende og ble et ganske annet arbeid enn hva jeg hadde tenkt. Filmen ble kanskje mer enn annet en undersøkelse av perspektiver, og ansvar som utenforstående til en konflikt.

    De siste årene har jeg fokusert mer på fotografiet og jeg kjenner en sterk tilknytning til dette mediumet igjen. Det er et medium jeg behersker godt og som jeg også syns er utfordrende å jobbe med. Jeg har nylig vist en del nyere arbeider i serien Selva Mente (2021), og jeg skal nå sette opp en ny utstilling med enkelte av disse arbeidene, samt noen nye. Manipulasjon, tildekking, forkludring går igjen i mange av bildene.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg har alltid på et sett vært en reisende, og trives godt i nye, annerledes miljøer enn hva vi har her hjemme i Norge, men samtidig ser jeg på Norge og mitt hjem i Kristiansand som en trygg havn der jeg har ro til å arbeide og trekke meg tilbake. I Lisboa lever jeg annerledes, og det skaper igjen en annen arbeidsprosess. Det å være basert to steder gir kanskje litt ekstra arbeid og utfordringer, men samtidig får man mye inspirasjon, inntrykk og kontraster å arbeide med kunstnerisk.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    I Kristiansand har jeg et par gode kunstnerkolleger og det å treffes for å diskutere kunst og andre ting har vært viktig. Jeg opplever at Kristiansand ønsker å støtte de lokale, kunstnerne, og jeg opplever meg som satt pris på, noe som er viktig! Kristiansand Kunsthall har hatt et veldig godt og sterkt utstillingsprogram i en år-rekke nå, og i år har Agder Kunstnsenter et veldig spenennede og ungt program, som jeg selv er en del av, hehe. Jeg gleder meg til å se de forskjellige kunstnerne vise sine prosjekter der.
    Kristiansand kan også være ganske kjedelig, og selvom det ikke alltid er så gøy – kan man i hvert fall få mye ro til å tenke.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner nok flere kunstnere, og kanskje i sær et ordentlig møtested for miljøet. Et profesjonelt kunstnerdrevet galleri, med en samtidsrettet kunstprofil ville jeg satt stor pris på. Det ville også være godt med en kompetanseheving hos institusjonene spesielt innenfor områder som kommunikasjon og profesjonalitet, samt flere yngre kunstnere/kuratorer i faste stillinger.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Den aller største jobben min nå er å være mamma til min sønn Juno på 3 måneder! Ved siden av holder jeg på å ferdigstille separatutstillingen jeg skal ha på Agder Kunstsenter i April. Dette blir en videreføring og ny kuratorisk vri, på arbeidene jeg viste på Melk galleri i fjor høst. Samtidig tar jeg bilder og har begynt smått å produsere på et omfattende utstillingsprosjekt som kretser omkring avhengighet.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg ønsker å være en del av kunstscenen i Norge, og i Portugal, og om jeg klarer å ha en stabil karriere, med jevne muligheter til å produsere og vise kunsteriske arbeider er jeg fornøyd. Jeg har ambisjoner om å livnære meg av kunsten og ha en lang, utforskende karriere.

    Jeg håper å være en ressurs for miljøet rundt meg! Jeg kunne godt tenke meg å arbeide med organisering, fagpolitikk eller programmering i tillegg til min egen praksis. Aller helst ville en drømmejobb være å få knytte det skandinaviske kunstmiljøet til Lisboa, gjerne gjennom utstillinger og internasjonalt samarbeid!

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Lesia Vasylchenko!

    Vestland fylke: Søkar formidlar(ar) til produksjon frå Nasjonalmuseet

    Vestland fylkeskommune har ansvar for Den kulturelle skulesekken (DKS) i Vestland, og sender kvart år ei mengd produksjonar og utøvarar på turné til elevar i grunnskulen og vidaregåande skule i heile fylket. DKS-programmet inneheld produksjonar innan musikk, film, litteratur, kulturarv, scenekunst og visuell kunst, og formidlinga skjer anten på skulane eller på kunst- og kulturinstitusjonar/-arenaer i fylket.

    Vi treng formidlar(ar) til produksjonen «Avtrykk» frå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design . Les meir om produksjonen her.

    Produksjonen skal på turné i Vestland i 8-9 veker frå midten av mars. Det er behov for ein til to formidlarar.

    Meld frå til Charlotte Espeland (charlotte.espeland@vlfk.no) innan 7. mars dersom du ønskjer å formidle denne produksjonen i deler av, eller heile, perioden. Rammeavtale for oppdragstakarar i DKS forhandla fram av Creo og KS ligg til grunn for avtale om oppdrag.

    OPEN CALL: Mappevisninger Bergen – frist 1. mars

    (English below)

    VISP inviterer med dette sine bergens- og vestlandsbaserte medlemmer til mappevisning med de tre Oslogalleristene Laetitita Queyranne fra Isca, Behzad Farazollahi fra Melk og Mikaela Aschim fra QB.

    Mappevisningen avholdes lørdag 19. mars på Hotel Grand Terminus fra kl 10 til 16, det er plass til 12 kunstnere totalt.

    VIKTIG:
    -Du behøver kun å fylle ut dette skjemaet med din mailadresse, lenke til hjemmeside og CV innen 1. mars. Ved behov kan du bli spurt om å ettersende bilder av nyere verk.
    -Når frist er utløpt videresendes informasjonen til galleriene, de velger selv hvem de ønsker å møte.
    -VISP setter opp kjøreplan for arrangement og kontakter kunstnerne som galleriene velger ut. Hvis du er blant de utvalgte, får du beskjed minimum 1 uke før møtet.
    -Alle typer kunstneriske uttrykk er velkommen.
    -Du får femten minutter til å presentere eget kunstnerskap, du velger selv hva du ønsker å fokusere på.
    -Du kan velge om du ønsker å presentere en fysisk eller digital mappe, projektor vil bli tilgjengelig.

    NB: Du må være registrert som medlem i VISP på det tidspunktet du sender inn søknad. Dersom du ikke er medlem av VISP vil søknaden din ikke behandles, sjekk her om du er registrert som medlem.

    Vi har en intensjon om at Mappevisninger er med på å skape fremtidige samarbeid og utstillinger for våre medlemmer, vi vurderer også å kjøre en ny Mappevisning til høsten, da med tre andre gallerier. VISP dekker reise og opphold for galleristene, men har ingen påvirkning på hvilke kunstnere som velges ut og hvordan et evt videre samarbeid mellom kunstner og gallerist vil utfolde seg.

    (Her kan du få tips til hvordan du skal presentere egen mappe)

    OPEN CALL: Portfolio presentations, Bergen
    VISP hereby invites its Bergen- and Vestland-based members to a portfolio presentation with the three Oslo galleries Isca, Melk and QB.

    The portfolio presentation will be held on Saturday 19 March at Hotel Grand Terminus from 10 am to 4 pm, there is room for 12 artists in total.

    IMPORTANT:
    -You only need to fill in this form with your email address, link to your website and CV by March 1. If necessary, you can be asked to send images of recent works.
    -When the deadline has passed, the information is forwarded to the galleries, they will choose who they want to meet.
    -VISP sets up the schedule for March 19 and will contact the artists that the galleries select. If you are among the selected, you will be notified at least 1 week before the meeting.
    -All types of artistic expression are welcome.
    -You will get fifteen minutes to present your own art, you choose what you want to focus on.
    -You can choose whether you want to present a physical or digital folder, projector will be available.

    NB: You must be registered as a member of VISP at the time you submit the application. If you are not a member of VISP, your application will not be processed, check here to see if you are registered as a member.
    We have an intention that Portfolio presentations helps to create future collaborations and exhibitions for our members, we are also considering running a second Portfolio presentations this autumn, with three other galleries.

    (Here´s some advice on how to present your portfolio)

    Bergen: Søknadshjelpen med Erik Friis Reitan

    Dato: Mandag 28. februar
    Tid: 12-14
    Sted: Hordaland kunstsenter

    Velkommen til søknadskurs i kafeen på Hordaland kunstsenter!

    På dette kurset vil Erik gå gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive søknader om prosjektstøtte og utstillingsplass. Hvordan organisere bildemateriale, hvordan beskrive prosjektet på en måte som øker sjansene for å få tilslag, og hvilke ulike støtteordninger som finnes, lokalt og nasjonalt.
    Kurset fokuserer hovedsakelig på norske ordninger. Noe av informasjonen kan være nyttig i forbindelse med søknad til arbeidsstipend (statens kunstnerstipend), men for å holde det oversiktlig blir det ikke fokus på denne typen stipender i dette kurset, det tar vi heller et eget kurs på når fristen i oktober nærmer seg.

    Kursholder Erik Friis Reitan (f.1979) er billedkunstner og for tiden doktorgrads-stipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Han har bakgrunn fra en mengde styrer og faglige utvalg/juryer, og har tidligere sittet i styret for Norske Billedkunstnere.

    Kurset er gratis og er et samarbeid mellom VISP og Hordaland kunstsenter.

    PS: Hvis du er bortreist grunnet vinterferie så kan du heller se Eriks webinar torsdag 24.2: https://visp.no/webinar-24-februar-soknadshjelpen/

    17.2: Webinar om Oslo kommunes støtteordninger

    Dato: 17. februar
    Tid: kl 10-11.30
    Sted: Zoom – MELD DEG PÅ HER

    VISP og BOA inviterer til webinar om Oslo kommunes tilskuddsordninger for det visuelle feltet. Geir Rege og Ingrid Fuglerud Danbolt vil informere om eksisterende ordninger, stipend og søknadsfrister, samt gi gode tips til søknaden. Webinaret avholdes på zoom og deltagerne kan stille spørsmål underveis. Man kan også følge webinaret på vår Youtube-kanal, se opptak av samtalen her.

    Geir Nikolai Rege har jobbet i Kulturetaten i Oslo kommune siden 2018 og har blant annet ansvaret for kunstnerstipendene og driftsstøtte til kunst- og kulturinstitusjonene i Oslo. Han er utdannet ved Griegakademiet og UiB, og har tidligere jobbet i Kulturdepartementet, Kulturrådet, byrådsavdelingen i Bergen kommune, Bergen Nasjonale Opera og BIT20 Ensemble.

    Ingrid F. Danbolt har jobbet i Kulturetaten siden 2018 og er utdannet kunsthistoriker fra UiO. Hun har tidligere jobbet på Nasjonalmuseet, Høstutstillingen, Den kulturelle skolesekken i Akershus og Museumsforbundet. I Kulturetaten har Danbolt ansvar for tilskuddsordningene Kunst og kultur i barnehager, Den kulturelle spaserstokken, Kulturhusmidler samt fagansvar visuell kunst og kulturarv på ulike ordninger.

    Samtalen modereres av Arild Våge Berge, prosjektkoordinator ved Oslokontoret til VISP.

    Webinar 24. februar: Søknadshjelpen!

    Dato: 24. februar
    Tid: 12-14
    Sted: Zoom – meld deg på her

    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om prosjektstøtte? Hvordan søke på en utstillingsplass når du ikke vet hva du skal vise? Og hva i alle dager skal man ha med i budsjettet?

    I dette kurset går vi gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive søknader om prosjektstøtte og utstillingsplass. Hvordan organisere bildemateriale, hvordan beskrive prosjektet på en måte som øker sjansene for å få tilslag, og hvilke ulike støtteordninger som finnes, lokalt og nasjonalt.
    Kurset fokuserer hovedsakelig på norske ordninger. Noe av informasjonen kan være nyttig i forbindelse med søknad til arbeidsstipend (statens kunstnerstipend), men for å
    holde det oversiktlig blir det ikke fokus på denne typen stipender i dette kurset, det tar vi heller et eget kurs på når fristen i oktober nærmer seg.

    Kurset vil også sendes live på VISPs egen Youtube-kanal, der kan du også se opptak av webinaret i ettertid.

    Kursholder Erik Friis Reitan (f.1979) er billedkunstner og for tiden doktorgrads-stipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Han har bakgrunn fra en mengde styrer og faglige utvalg/juryer, og har tidligere sittet i styret for Norske Billedkunstnere.

    Kebreab Demeke

    What is your expression?
    I work in a variety of mediums: painting, printmaking, digital collage, performance, and installation.

    What inspires you?
    My inspirations and research evolve around the idea of Changes in cultural and political life, as well as history, identity, and collective memory

    How would you describe your art?
    My works aims to narrate collective memory and transcribe existent and forgotten knowledge across time. Growing up in Ethiopia, I witnessed shifts in national identity, social life, as well as conflicts within. Imported political ideologies, plus cultural and economic pressures, have influenced these shifts over time. The alterations may be traced back to 1896, following the Battle of Adwa. The devastation at the Battle of Adwa prompted Ethiopia to rapidly modernise its society in order to protect itself from another war. As of now, the project has not yet been achieved enough, failed, or is still in the making!? As a visual artist coming from Ethiopia, I’m fascinated by the process and transformations that have transpired since 1900, or what is known as Modern Ethiopia.

    My artworks highlight historical archives as well as personal experiences, notably in the areas of education, ethnic identity, and gender roles. My artistic approach places a strong emphasis on identifying and contrasting traditional Ethiopian values, knowledge and thinking with modern values, knowledge and thinking. I incorporate old and new techniques and materials in my artworks to relate to the subject I am dealing. Painting, digital collage, printmaking, hand drawing, machine drawing, and laser cutting are some of the techniques mostly use in my work. In my work visual contrast and the creative process are also important components to the end product. Brighter colors, sharp lines, symbols, and historical images are usually used in my composition. My works are demonstrated on different materials like canvas, cardboards, and papers.

    Why did you end up living in Oslo?
    I think it is fate that I ended up where I live today. I never saw myself living in Norway until I was admitted into the KHIO master’s program in 2014. Since then, I’ve had various personal and professional reasons to create a studio in Oslo, Norway, and work from there. The most important reason is that working conditions for visual artists are far better than in Ethiopia, where I came from. I am grateful for the opportunity that the system provides for culture practitioners. Despite the fact that I have myself only received very little funding, it warms my heart to see the artistic community getting the attention it deserves and hoping that it will improve for the better. Another crucial factor to consider living and working from Oslo is the stunning nature and the most peaceful society of Norway.

    What do you like about the artscene and the town?
    I appreciate how variety of institutional frameworks are organized for artists to across and evolve through. This includes the grant schemes, the exhibition, educational and working space accessibilities both, national and regional levels. Furthermore, as an Oslo habitant, I appreciate the support scheme for project expenses and subsidized working space by Oslo commune.

    What could be better in the local artscene?
    The studio space I have compared to my desire and the size of my project is incomparable. I wish to get affordable and moderate size studio space     to accommodate all workshops and materials I use for my artworks.
    In the local art scene, diversity should be encouraged, and the system should be more inclusive. That way, I believe there will be a chance for artists like myself to access grants to enable us to perform to the best of our capacity. This will also improve to enable artists like myself give public presentations and exhibitions locally and internationally.

    What are you currently working on?
    At the moment, I’m working on two projects: Marxist modern and Abro menor. Marxist modern examine the 1960s Ethiopian Student Movement. The research project examines how imported ideas, notably radical left ideology, alter Ethiopian society’s cultural and political behavior, particularly on interethnic relations. The other project Abro-menor, is an Amharic term that translates to «living together. The project’s purpose is to develop an artist-run mediation platform. It would also attempt to provide a space for constructive discussions and collective reasoning on Ethiopia’s present socio-political issues.

    What are your ambitions and plans for the future?
    In the future, I intend to hold an exhibition and presentation of my completed works on different venues. Also, I have an ambition is to learn and work on additional skill of medium such as video to maximize the ability of expression within my own projects.

    Who of your colleagues deserves more attention? 
    Robel Temesgen (b. 1987, Ethiopia) is currently a Ph.D. fellow at Oslo National Academy of The Arts. He lives and works between Addis Ababa and Oslo

     

     

     

    26.1: Nettmøte om Bergen kommune og Vestland fylkes støtteordninger

    Onsdag 26. januar kl 10:00:

    (English below)

    VISP inviterer til informasjonsmøte om Bergen kommune og Vestland fylkes tilskuddsordninger for det visuelle feltet. Synnøve Marie Vik, rådgiver ved fagavdeling for kunst- og kulturutvikling i Bergen kommune,  og Tone Stedal Haugland, seniorrådgiver – kunst- og kulturutvikling / kultur, idrett og inkludering i Vestland fylke, informerer om eksisterende ordninger og eventuelle endringer i disse.

    Har du spørsmål eller ting du ønsker at Synnøve eller Tone skal snakke om på møtet kan du gjerne melde dette inn på forkant: aslak@visp.no.

    Det blir mulig å stille spørsmål underveis, webinaret kan også oppleves på vår Youtube-kanal, både direkte og i ettertid.

    MELD DEG PÅ HER

    ENGLISH
    This online meeting about the various grants and stipends for visual arts available through the City of Bergen/Vestland county will be held in Norwegian, but you are free to ask your questions in English. You may also forward them in advance to aslak@visp.no – press the link to sign up!

     

    Vestland fylkes presentasjon VISP26.01.22_vfk

    Bergen kommunes presentasjon Søknadskurs visuell kunst 2022 26.januar

    Bergen: SLIPPFEST FOR DET VISUELLE FELTET

    PÅMELDING/REGISTRATION

    (English below)
    NB: På grunn av gjeldende smittevernrestriksjoner blir det svært begrenset kapasitet på arrangementet. Plassereservasjoner slippes på Ticketco tirsdag 18.01 kl 12:00. Arrangementet livestreames for de som ikke får anledning til å delta fysisk – se Slippfest her!

    Er du interessert i å vite hva som stilles ut i Bergen det neste halve året? Torsdag 20. januar arrangerer vi tidenes første Slippfest for det visuelle feltet i Bergen på Landmark, Bergen Kunsthall. Vi har invitert bergenske visningsrom og gallerier til å presentere utstillingsprogrammet for det neste halvåret.
    Vi håper at dette blir en fast sosial møteplass to ganger i året der publikum får møte gallerister, publikum og presse. Vi ønsker at dette gjør det lettere for et kunstinteressert publikum og hele feltet å få oversikt hva som stilles ut i Bergen.
    Presentasjonene starter 20:00
    Slippfest for det visuelle feltet er en samproduksjon mellom VISP, Bergen Kunsthall, B-Open og Utstillingsguide for Bergen.
    Ta vare på deg selv og andre! Ikke møt opp dersom du føler deg uvel eller har symptomer på luftveisinfeksjon. For å hindre smittespredning minner vi alle om 1-metersregelen og god håndhygiene. Bruk munnbind når det ikke er mulig å holde avstand. Alle gjester ved arrangementer må registrere seg ved å oppgi navn og telefonnummer i dør ved oppmøte. All kontaktinformasjon vil bli slettet etter 14 dager.
    English:
    SLIPPFEST FOR THE LOCAL ART SCENE
    What can you experience in the Bergen galleries until summer? On Thursday 20 January at Landmark, we are arranging the first ever «Slippfest» for the visual arts scene in Bergen. We have invited Bergen´s galleries and spaces to present their upcoming exhibition program for the next six months.
    We hope this will be a regular social meeting place twice a year where the public gets to meet galleries/spaces, the public and the press. We aspire that this event makes it easier for the entire art scene, and not least an art-interested audience, to get an overview of what is on display in Bergen. The presentations start at 20:00.
    Slippfest is a co-production between VISP, Bergen Kunsthall, B-Open and Utstillingsguide for Bergen.
    Due to current restrictions, the event will have a very limited capacity. Link for reserving spots will be released Tuesday 18.01 at 12:00. The event will be livestreamed here for those unable to attend in person.
    Take care of yourself and your fellow visitors! Do not attend if you feel unwell or have symptoms of respiratory infection. To prevent the spread of infection we remind everyone of the 1-meter rule and good hand hygiene. Use a face mask when you are unable to keep distance. All guests to events are required to register contact details at the door. All contact information will be deleted after 14 days

    (foto: Installation view, Sandra Mujinga, SONW – Shadow of New Worlds, Bergen Kunsthall, 2019. Photo: Thor Brødreskift / Bergen Kunsthall.)

    OPEN CALL: ARBEIDSOPPHOLD PÅ BEK

    BEK skriver:

    Våre studioer og prosjektrom er åpne for arbeidsopphold på BEK. Om du er i gang med et prosjekt som krever arbeid med lyd, bevegelige bilder eller elektronikk, er du velkommen til å søke om 2-4 ukers arbeidsopphold. Neste søknadsfrist: 15. januar 2022.

    Vi inviterer profesjonelle kunstnere til å søke, og prioriterer prosjekter som tar i bruk teknologi på utforskende vis og/eller undersøker forholdet mellom teknologi, kunst og samfunn. Vi tilbyr gratis bruk av studioer med tilhørende utstyr der forutsetningen er at kunstnerne jobber selvstendig. Etter nærmere avtale kan vi gi veiledning for ditt prosjekt mens du jobber hos oss.

    Merk at vi kun tilbyr våre fasiliteter og ressurser, og at vi ikke dekker kostnader til reise, opphold eller prosjekt.

    Send oss en søknad til bek@bek.no med følgende:

    – en kort prosjektbeskrivelse (300 ord)
    – CV
    – ønsket studio/prosjektrom
    – ønsket tidsperiode

    For opphold i perioden 15.02.2022–30.06.2022, er søknadsfristen 15. januar 2022
    les mer her

    Linn Rebekka Åmo

    Hva jobber du med?
    Mine verk består i hovedsak av tekstil, håndapplikerte tekstile arbeider i store og små formater.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg lar meg inspirere av hendelser og mennesker jeg møter i hverdagen, kulturarv, historie, naturens skapninger og former.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Arbeidenes tematikk kretser rundt oppdagelser, fragmenter av natur, tid og miljø.
    I arbeidet med mine tekstile collager setter jeg sammen frittstående elementer av farge, form og materialer til gjennomarbeidede komposisjoner med maleriske kvaliteter.
    Jeg arbeider kontinuerlig med å samle materialer som kan ha små historiske referanser og erfaringer. Kontraster er viktige i mine arbeider, jeg er opptatt av forholdet mellom det virkelighetsnære og elementene i mine abstrakte arbeider (form, farge, struktur, tekstur) kontrasten mellom det flate, konstruerte og det tredimensjonale, rommet. Imellom en myk materialbruk og en tematikk som omhandler planter, menneskenes likhet til vekster i naturen, sjøens skapninger og miljø finner jeg mye interessant arbeidsmateriale.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Nærheten til naturen er hovedårsaken til at jeg bor her. Disse årene hvor jeg har bodd i Bodø, har jeg reist mye i inn- og utland og har sett mange utstillinger på turene. Jeg er opptatt av å holde meg oppdatert innen kunsten både på det yrkesmessige- og personlige plan. Ved å bo her er jeg helt avhengig av å kunne reise og på være på residency for å utvikle meg som kunstner og holde meg oppdatert på det som skjer.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Bodø har et stort potensial for utvikling og tilrettelegging for kunstnere. Jeg har et håp for at dette skal kunne skje i forbindelse med at byen skal bli kulturhovedstad i 2024. Det beste med Bodø er naturen hvor jeg tilbringer mye tid.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner kolleger, atelierfelleskap og verksteder hvor man kan leie seg inn. Et kunstmuseum står også høyt på lista.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg er for tiden på et opphold ved Leveld Kunstnartun i Ål, her har jeg stor plass til å kunne jobbe med nye tekstile arbeider i store formater.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg vil først og fremst fordype meg i egne prosjekter og utvikle disse videre. Håper selvfølgelig på et stipend som gjør at jeg kan bruke det meste av tiden min til kunsten.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg synes Hilde Frantzen lager mye bra. Hun jobber med tekstil, natur og landskap på en måte som fascinerer meg.

     

    OPEN CALL: S12 i Bergen

    Bli med å markere Glassets År!

    I anledning FNs internasjonale glass år i 2022 ønsker S12 å sette søkelyset på norsk glasskunst, gjennom en egen gruppeutstilling for kunstnere som arbeider med glass. Utstillingen kurateres av Mika Drozdowska (PL). 1-2 av kunstnerne som velges ut inviteres til et gjestekunstneropphold i S12 Galleri og Verksted, hvor de får anledning til å eksperimentere i verkstedet, og eventuelt skape nye arbeider til utstillingen, med assistanse fra vår verkstedmester.

    Utstillingen skal først vises på S12 i Bergen med åpning i mai 2022, før deler av den reiser videre til Slovakias glass museum i byen Lednické Rovne i april 2023.

    Hva er S12?
    S12 er et ressurssenter som spesialiserer seg på arbeid med glass innen kunst og design.Verkstedet er velutstyrt og drives av et kvalifisert personale, som ønsker kunstnere og designere fra hele verden velkommen. Artist in Residence-programmet er spesielt rettet mot kunstnere som liker å eksperimentere, utfordre grenser og jobbe med glass i kombinasjon med andre materialer. Galleriet viser utstillinger av såvel norske som internasjonale kunstnere og designere. www.s12.no

    Hvem kan søke?
    Kunstnere som bruker glass, alene eller i kombinasjon med andre materialer/uttrykk, i sitt kunstneriske virke. Alle kunstnere med sitt virke i Norge kan søke, samt norske kunstnere i utlandet.

    Det søkes med ett til tre arbeider hvor glass er brukt som en del av uttrykket.

    Send inn dine forslag i en samlet PDF til proposal@s12.no og inkluder bilder av arbeidene, samt informasjon om størrelse, materiale og produksjonsår.
    I tilfelle arbeidene er under bearbeidelse kan skisse/prosjektbeskrivelse legges ved.
    CV
    Lenke til nettside/portefølje
    Informer om du ønsker å bli vurdert for gjestekunstneropphold

    Innsending og søknadsfrist:
    Send til S12 Galleri og Verksted: proposal@s12.no

    Søknadsfrist: 31. januar 2022

    Antatt tidsperiode for svar: medio februar 2022

    Gjestekunstneropphold: april/mai 2022

    Utstillingsåpning i S12: 20. mai 2022

    Utstillingsåpning i Slovakia medio april 2023

    Utstillingens kurator: Mika Drozdowska fra SIC galleriet i Wroclaw som tilhører BWA Wroclaw Galleries of Contemporary Art.

    Jury:

    Mika Drozdowska (pl)

    Anett Haukås (no)

    Æsa Björk (no/is)

    S12 vil dekke kostnader knyttet til gjestekunstner-opphold, og vil søke støtte til å kunne dekke utstillingens kostnader inkludert frakt.

    Deltakende kunstnere oppmuntres også til å søke støtte til å dekke egne kostnader knyttet til deltakelse, inkludert frakt.

    Har du spørsmål?:
    Ta kontakt med Bergljot Jonsdottir, bj@s12.no

    For medlemmar: Rabattavtale hos TORSO Vulkan i Oslo

    VISP kan no tilby 10% rabatt på ordinære varer hos TORSO Vulkan i Oslo for alle våre medlemmar! TORSO kunstartiklar er Norges leiande samanslutning av butikkar som sel kunstmateriell og utstyr til alle som jobbar med teikning, maling og anna.
    Er du ikkje VISP medlem enno? No har du enno ein grunn til å melde deg inn. Det er heilt gratis, og du får tilgang til våre ressursar, som kurs, seminar, medlemsdatabasen o.l. – meld deg inn her!

    For medlemmer: Rabattavtale hos Oslo Foto

    Som ein del av VISP si nye satsing i Oslo har me no etablert 10% rabatt på filmframkalling og mørkeromsmateriell hos Oslo Foto for alle våre medlemmar. Oslo Foto er ein tradisjonell fotobutikk sentralt i Møllergata i Oslo. Med ivrige fotoentusiastar bak disken tilbyr dei digitale og analoge fototenester, samt eit stort utval av utstyr og materiell til innramming, mørkeromsarbeid m.m.
    Er du ikkje medlem enno? Då har du enno ein grunn til å melde deg inn. Det er heilt gratis, og du får tilgang til våre ressursar, som kurs, seminar, medlemsdatabasen o.l. – meld deg inn her.

    Per Kristian Nygård

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber med å underholde meg selv!
    Det kan ta ulike former, men oftest er det som skulptur/ installasjon eller arkitektur og grafikk.

    Hva inspirerer deg?

    Det er litt vanskelig det der, og det er sjeldent jeg blir inspirert av kunst egentlig. Hvis jeg blir inspirert av kunst er det oftest av større retrospektive utstillinger, slik en kan se dem på større institusjoner i Europa, London og New York.
    Jeg blir kanskje oftere inspirert av mennesker som satser alt og gir alt for å få realisert sine ideer og drømmer. Jeg liker folk som er litt ekstreme, og som tar ting til sin fulle konsekvens liksom.

    Jeg synes det er veldig spennende å lese biografier, men det er kanskje også et tegn på at man har bikket over i kategorien middelaldrende (hvit heteroseksuell mann)?
    Min favorittbok er Aku Aku, der Thor Heyerdahl skildrer den første ekspedisjonen på påskeøya. Når innbyggerne på Påskeøya forstod hva mr Kon Tiki lette etter begynte de å produsere steinskulpturer som de gnidde inn med skitt for at de skulle se gamle ut, og ville bytte dem mot sigaretter. Fantastisk fortelling selv om jeg innser at jeg høres litt gubbete ut nå…

    Så det behøver egentlig ikke å ha så mye med kunst å gjøre…Etter å ha bodd på Svartlamon i over ti år, og vært med på allmøter så lange og kaotiske at de er vanskelige å gjengi på en troverdig måte, så blir jeg imponert over de som klarer å forhandle mellom parter i en konflikt. Jeg er også ganske interessert i økonomiske teori, selv om mye av det nyliberale fjaset er ren humbug, og jeg ofte ikke forstår så mye, så synes jeg det er interessant hvordan man syr sammen en fortelling rundt det, en som skal styrke det og gi det troverdighet. Jeg tror det er en slags parallell til samtidskunsten der, det er ofte ganske abstrakt… Ofte må jeg ringe til min bror som er revisor for å få forklart hvordan det henger sammen. Subprime lån eller derivater for eksempel?

    Jeg er egentlig ikke så interessert i filosofi, men jeg liker den bergenske filosofen Arild Haaland. Jeg tror det var det han hette, han var interessant, han renoverte hus og han plukket søppel til og fra jobb. Han sa at for å gjøre verden til et bedre sted må man plukke litt søppel etter andre, jeg synes det er friskt og inspirerende når man omsetter filosofi til en praksis! Egentlig bare da! Arne Ness også, når han levde vertikalt en periode! Sånt har jeg veldig sansen for! Han forstod virkelig hvor viktig det var med motstand og at man kan finne den motstanden i seg selv på en måte… og han forstod hvor kjedelig det friksjonsløse er…

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg tror jeg er ganske sprikende som kunstner, uten at jeg tenker at det er en negativ ting… For meg er det en slags frihet i det. Men det kan kanskje oppsummeres med hvordan ideologiene og dets systemer speiles i kulturelle uttrykk.
    Ofte pleier jeg å si at det handler om arkitektur og ideologi, om idé og form. Jeg er veldig interessert i hvordan ideologier påvirker og former samfunnet, og hvordan vi agerer som mennesker i det, altså hvordan vi ser handlingsrommet vårt.

    Jeg er også aktivist og jobber for å fremme en alternativ boligpolitikk. Særlig viktig er det å fremme tanken om at det må være mulig å ha et trygt og meningsfylt og noenlunde forutsigbart liv selv om en ikke eier den boligen en bor i. Nå bor vi i et hus Line og jeg har bygget selv, og leier av Svartlamoen boligstiftelse. I Eksperimentboligprosjektet har fem familier bygget sine egne hus, fem hus for til sammen tre millioner kroner. For å få til det måtte vi gjenbruke mye materialer, dører og vinduer, men vi fikk utforme det slik vi ville. Det handler egentlig om retten til å bo trygt, om retten til å påvirke hverdagen og omgivelsene. Og at dette ikke skal handle om økonomisk eierskap!

    Ellers så er vel kunsten min litt preget av at jeg er tidsoptimist og selv om jeg etter hvert er blitt ganske god på å planlegge så preges det vel av at jeg ikke alltid ser omfanget av ideene mine, og hvor mye jobb det faktisk er. Heldigvis har jeg min samboer Line Anda Dalmar å sparre med, hun kommer med uvurderlig korreks, og er mye bedre en meg til å vurdere hva man skal takke ja til og ikke, og se det jeg aldri klarer: hva som er realistisk å gjennomføre innenfor vår felles tidsplan. Nå sist dro jeg rett fra fødestuen til galleri Dropsfabrikken for å montere 12-timers arbeidsdager og det var jo ikke helt optimalt…. Line pleier å si at jeg kommer hjem som en tom potetsekk.

    Det vel er et par- tre parallelle spor som jeg jobber med, de grønne installasjonene, arkitektoniske skulpturer eller installasjoner og grafikk /grafiske uttrykk.. For meg er alle like viktige, og det er liksom litt variasjon for meg i det spennet der, selv om jeg føler meg ferdig med visse typer arbeider, eller at det er liksom ikke mer å gjøre med f eks panel.

    De grønne installasjonene følger liksom en egen logikk: større eller enda større… og om en mulighet åpner seg så kanskje jeg tar den hvis den er interessant. Men oftest takker jeg nei. Vi var på vei å lage en større, grønn installasjon i Seoul i Sør-Korea (rundt 500 m2 stor) og var i gang med å utvikle tekniske løsninger og tester, finne ut av kostnadsnivået der og liknende, men så kom koronaen og utstillingsstedet bukket under…

    Til den siste utstillingen på Dropsfabrikken i Trondheim lagde jeg en nedskalert versjon av mitt barndomshjem, et hus med forbilder i Block Watnes ferdighus. Utstillingen het Tilpasning/Nye gardiner og bestod av en stor arkitekturmodell som var en nedskalert versjon av mitt barndomshjem i skala 1:3 og en serie tresnitt på papir og tekstil der motivene var hentet fra Block Watnes kataloger fra samme tid. Her måtte vi lage både takstein, dører, vinduer og kledning osv. – vi lagde over to tusen takstein for hånd.
    Jeg har alltid vært fascinert av denne arkitekturen: Ikke bare fordi den er så lite ansett, den er et direkte resultat av norske politikken og ideologien der Husbanken la mange føringer for størrelse og antall rom,men det er mer komplekst enn som så, en kan se både referanser til den internasjonale funksjonalismen og til den norske byggeskikken. De inntrukne verandaene er inspirert av de norske staburenes svalganger for eksempel, mens vindusrekkene har sine forbilder i funksjonalismen. Det finnes også eksempler på at det kombineres med forbilder fra amerikansk forstadsarkitektur, som med valmtakene og de uttrekte pipene. I ferdighusene kulminerer alt dette i et episk kompromiss. Jeg er veldig fascinert av det – kompromisser er veldig interessante.

    Før jeg begynte på kunstskole studerte jeg kunsthistorie / moderne arkitekturhistorie og det gav meg denne uvanen å lese arkitekturen, som et idéhistorisk eller ideologisk bilde. Det er fascinerende å lese arkitekturen og særlig spor av levd liv i arkitektur.

    På Vigelandsmuseet tok det en litt annen retning, og det er jo blant de heftigste utstillingsrommene i Norge, det var en utstilling som jeg jobbet ganske lenge med, jeg hadde en lang tenke- og skissefase, og skisset mye og leste mye om Vigeland. Jeg ble fascinert av hvor ulike vilkår vi hadde for å lage kunst, Vigeland og jeg. I Vigelands tid var materialene dyre og arbeidskraften rimelig, nå er materialene rimelige og arbeidskraften dyr, og dette ble premisset for utstillingen som hette formenes økonomi, der jeg jobbet med monumentalitet og materialitet. Jeg bestemte meg for at jeg skulle lage alle arbeidene i lettklinkerblokker, det som ofte kalles lecablokker; de er rimelige og enkle å jobbe med.

    Et av arbeidene, formenes økonomi # 3 er en triumfbue i leca der selve åpningen er så liten at man må krabbe gjennom den. Her lagde jeg også et arbeide utenfor museet, med potteplanter, der vi plantet 49 tujaer i et rutemønster og beskjærte dem med et kapp – også dette et ganske så økonomisk arbeide… Herfra kom også ideen til Utviklingsland – en midlertidig park som vi lagde i høst på Nyhavna i Trondheim – her plantet vi 140 tujaer i et rutemønster, der annenhver rad var forskjøvet slik at det hele tiden danner seg nye linjer når man beveger seg forbi parken. Jeg liker å jobbe med offentligheten som ramme – og særlig å tilføre den elementer som ikke er så lette å lese – eller kanskje ikke er så logiske. Det er interessant å jobbe med offentligheten uten å slavisk følge offentlighetens logikk liksom. Offentligheten er alltid programmert for å skulle være tydelig og lettlest og jeg tror det finnes en slags poesi i å bryte med dette.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Samtidig som jeg begynte på Konsthøgskolan i Malmø fikk jeg en sønn i Trondheim, og etter å ha pendlet mellom Trondheim og Malmø under hele utdanningen, ofte 2 ganger i måneden, med Säfflebussen til Oslo og toget videre til Trondheim, det som den gangen hette NSB, så resignerte jeg og bosatte meg her. Jeg orket ikke å reise mere – jeg pleier å tenke at det var Trondheim som valgte meg og ikke omvendt…

    På denne tiden var det en helt utenkelig ting å gjøre, kollegaer og medstudenter fikk liksom rare rykninger i fjeset når jeg fortalte at jeg skulle flytte tilbake til Trondheim. De så på meg med medynk i blikket liksom.. Jeg husker til og med at en som tidligere hadde vært direktør for Trondheim kunstmuseum på 80 tallet sa det til meg, her gikk det ikke an å bo!
    Men I 2010 var det relativt lett å få seg et godt atelier i Trondheim, så jeg tok de mulighetene og brukte dem til min fordel, jeg bodde billig på Svartlamon og derfor kunne jeg satse alt og legge alle ressursene i kunstprosjektene mine. Og jeg satset alt inn i prosjektene mine, jeg var livredd for å bli absorbert av den regionale middelmådigheten…. Jeg er fortsatt redd for det…Og det er mange måter å overleve på, men man må virkelig passe seg for den regionale middelmådigheten. Det er lett å bli absorbert i den,og det skyldes nok til dels at et lite miljø ikke har nok plass for en kritisk diskusjon eller og at man ikke har godt nok rom for eller tradisjon for profesjonell uenighet. Vi merket dette godt når vi startet nettmagasinet med det da noe ironiske navnet ArtSceneTrondheim i 2009. Det var mer regelen enn unntaket på den tiden at jeg ble skjelt ut når jeg var ute på byen. I dag lever nettmagasinet ArtScene videre uten meg og det er jeg også glad for!

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    I Trondheim kan du bli Trønderkunstner? Men fra spøk til alvor, Trondheim er ingen by, men en stor bygd, det løsnet litt for meg når jeg skjønte det…Trondheim på slutten av 2000-tallet var preget av at alle dro herfra etter kunstakademiet og ingen flyttet til. Det var virkelig et deprimerende sted på den måten, man hadde nesten ingen jevngamle kollegaer, det beste nå er at dette har snudd. Det som er kjempegøy nå er at jeg har mistet oversikten, plutselig hører jeg om kunstnere i byen jeg ikke kjenner til eller at noen har laget et nytt atelierfellesskap med en liten gjeng et sted, så stort har kunstmiljøet blitt nå. Dette var jo helt utenkelig for bare få år siden…

    Det beste med Trondheim er kanskje at det finnes en del musikalske skatter her, som du bare kan oppleve her, bandkonstellasjoner som enten er for store til at de kan turnere eller for dysfunksjonelle til at de klarer å reise ut av byen. Her finnes det mange perler… På Eat the Rich festivalen på Svartlamon kan man høre en del av disse.

    Men Altså: Alt som er bra i Trondheim er der mer på tross av en på
    grunn av. For eksempel: mye av det som kjennetegner Trondheim som by i dag, særlig det du ser på postkortene (foruten middelalderkirken som stod ferdig 1983) har vært planlagt revet og ødelagt, småhusbebyggelsen på Bakklandet eller Møllenberg som har nordeuropeiske største sammenhengende trehusbebyggelse fra denne tiden, bryggene langs elva skulle rives til fordel for mangefelts motorvei og parkeringshus med plass til 37000 biler, Svartlamon skulle rives til fordel for bilforretninger, osv, og alt dette har blitt bevart av engasjerte innbyggerne som har skapt entusiasme om det. Politikerne har forsøkt å ødelegge byen på mange måter opp gjennom årene. Det politiske klimaet er til stor grad preget av middelmådighet og dumme visjoner.
    Men når det blir for dumt så skaper det er veldig engasjement og det er det som har bevart mye av Trondheim slik vi kjenner det idag. Det har fremfor alt bevart mye arkitektur og bymiljø med historisk bakteppe.

    Nå skal de for eksempel lage en ny hoppbakke til over en milliard for eksempel. Sporten får alle pengene …Trondheim er en middelmådig by på mange måter, men der er helt ok, man må bare ikke la seg absorbere i det middelmådige, det er som jeg var inne på tidligere….

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Vi er få her, særlig av min generasjon som er aktive og utøvende kunstnere, det faglige nettverket her er derfor litt lite. Jeg var den eneste som etablerte meg i Trondheim det året jeg gikk ut av akademiet. Jeg skulle ønske der var flere såkalte mid-career kunstnere, og egentlig et mer ambisiøst kunstmiljø. Det er dessverre mye amatørmessig rai-rai også i det såkalte profesjonelle segmentet i Trondheim, ja og det er mye dritt og sjalusi, og siden vi lever i en stor bygd får det ta en del plass..

    Jeg savner en mer ambisiøs satsning på kunstfeltet, på selve infrastrukturen. Vi må sikre gode arbeidsplasser til kunstnere – uten det blir det ikke noe kunstliv. Jeg skulle ønske kunstfeltet ble tatt på alvor slik man tar sporten på alvor, ta kunsten på alvor på en mer ambisiøs måte. og se på det som et prestasjonsyrke. Og kanskje at kunstmiljøet også event å stille krav til seg selv…

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Nå jobber jeg sammen med min kollega og nabo Markus Lantto og min assistent, Eva Ballo, med to utsmykninger, og så har jeg noen uoffisielle greier jeg jobber mot, sånn på skissestadiet.
    Men det mest fantastiske nå er at jeg akkurat har fått en liten datter, Ingeborg, som jeg skal bruke en del tid på, hun er utrolig søt, jeg tror hun er den vakreste babyen jeg har sett, og jeg har sammenliknet litt med andre som legger ut bilder av babyene sine og Ingeborg er, helt objektivt sett, mye vakrere!
    I vår skal jeg ha permisjon noen måneder også, det gleder jeg meg til!

    Så jobber jeg med en ny bok, som blir en bok med skisser, prosessfoto og dagboknotater fra de siste ca 20 årene. Jeg synes det er veldig gøy å lage bøker, dette blir den tredje jeg lager. Jeg lærer så mye underveis, jeg har jobbet både med designere og designet selv, og designet sammen med Line og Markus, og det å finne riktig form på boken, layout og design osv, hva funker? Hva fungerer ikke? – det er kjempegøy! Og det er en nyttig prosess å lage sånne oppsummerende bøker. Det er liksom et steg tilbake å analysere litt hva man holder på med, ja det er ikke så mye å gjøre med sånne analyser men jeg tror det er viktig å bare gjøre dem. Jeg håper den skal bli ferdig i løpet av 2022, ellers så skal jeg bruke desember i atelier og skisse på nye arbeider, det gleder jeg meg veldig til, det er kanskje min favoritt del av arbeidet, å sitte der med fargeblyanter og leke meg…

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har en drøm om få realisert noen av mine større og mer megalomane ideer. Jeg har en del ganske store installasjoner som jeg har lyst til å lage, men som jeg mangler plass til.
    Jeg, som så mange andre med meg, er på konstant leting etter dugende arbeidslokaler å jobbe i, der det går an å jobbe med litt større ting over tid, det er i alle fall drømmen. Å kunne ta helt av liksom, å slippe alle de begrensningene som den vanlige arbeidssituasjonen har, med høyden til taket, bredden på dørene, være redd for vannskader og så videre.

    Jeg har også lyst til å lage flere større utstillinger med flere større arbeider, slik jeg jobbet på Vigelandmuseet. Jeg er livredd for å lage sånne likegyldige utstillinger med et par småarbeider og en pinne oppetter veggen

    Jeg er og blitt mer interessert i offentligheten som rom, og har lyst til å gjøre flere midlertidige skulpturprosjekter i offentlige rom. Ikke som utsmykninger, men jeg tenker egeninitierte temporære installasjoner og skulpturer. Jeg tegner mye, eller egentlig er det skisser, og jeg liker veldig godt å sitte å pusle med tegninger og drømmer om å kunne sitte med tegneblokken over litt tid og kanskje få til en utstilling med tegninger en gang.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Da vil jeg trekke frem Cathrine Dahl og Ørjan Aas. De bruker ofte bare navnet Dahl og Aas, De er et kunstnerpar og duo som har jobbet sammen siden de gikk på kunstakademiet her i Trondheim. De er grafikere som har utviklet en fascinerende kompleks billedverden som har referanser til den illustrerte romanen, kunsthistorien, propagandaplakater, men også hverdagslivets trivialiteter. Jeg er så heldig å ha et stort tresnitt som jeg byttet til meg av dem på kjøkkenet hjemme. I dette bildet sitter det en forsamling i et møterom, hvor en lager skyggeteater foran en projektor, mens verden kollapser utenfor. Jeg tenker vel at det er en slags skildring av hvordan byråkratiet ofte oppleves.
    Jeg synes de har noe fritt og befriende over seg og en inspirerende tilnærming til billedkunsten. Det er små narrativer, både eklektiske, morsomme og presise. De bor på Hønefoss og gir liksom faen både i kunstverdenen og trender. Nå stiller de ut på Kunstbanken på Hamar og jeg håper vi får tid til å ta oss en tur dit nå i slutten av november eller tidlig i desember.

    AVLYST: Trondheim 8. januar: Kunsten å bli sett

    Kurs om kunst i sosiale medier (SoMe) og hvordan fange journalistenes interesse

    Dato: Lørdag 8. januar
    Tid: kl 12:00 – 15:30
    Sted: Gymsalen på Lademoen kunstnerverksteder, fysisk oppmøte
    For hvem: Kunstnere og små visningssteder
    Påmelding: Send e-post til kurs@lkv.no innen 22. desember for å melde deg på.
    Antall deltakere: Maks 30
    Kursholder: Unni Irmelin Kvam

    Er du kunstner eller arrangerer visninger av kunst? Da er du også kommunikatør! Påstanden kan føles drøy for mange, men faktum er at kunst trenger formidling for å nå et ønsket publikum.

    Vi drømmer om at kunst skal skape banebrytende overskrifter i mediene og at Instagramkontoen skal bugne over med dedikerte følgere. Kan man tenke på tre ting på en gang: Kunst, sosiale medier (SoMe) og presse?

    Dette kurset handler om hvordan du som kunstner eller visningssted enkelt og effektivt kan bygge og bruke en SoME-profil for å vise kunst og markedsføre det du brenner for.  Vi ser på hva som skal til for å gjøre pressen interessert i din kunst.

    Uten å kommunisere din kunst, er det ingen som aner hva som skjer i ditt atelier eller galleri. Hva kan du gjøre med det?

    Dette lærer man:

    • Mekanismer for effektiv kommunikasjon og markedsføring i sosiale mediekanaler, med hovedvekt på Instagram og Facebook.
    • Dialog: SoMe-kanalenes iboende vesen og kraft.
    • Hvordan bruke og bygge en god SoMe-profil.
    • Hvordan kan man jobbe for å få medieoppmerksomhet om kunsten.

    Kursholder: Kommunikatør, historiker, forfatter og podkaster Unni Irmelin Kvam har i en årrekke jobbet med kommunikasjon for ulike kulturinstitusjoner som KODE, Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum og Vigelandmuseet i Oslo. I 2021 ble Vigelandmuseets Instagramkonto utpekt som «One to Watch» av New York Times. Hun deler sine beste triks for å skape en SoMe-profil, hvordan gå i dialog med følgere og skape en tone som gjør at man fortsatt får oppmerksomhet om det som er viktigst i verden: Kunsten.

    Kurset er et samarbeid mellom VISP og Lademoen Kunstnerverksteder og er støttet av Trondheim kommune.

    3.-5. desember: Cone7 på CM7!

    VISP og B-open har invitert Cone7 til å ha popup-butikk i våre felles lokaler, CM7 i Christian Michelsens gate 7, fra fredag 3. desember til søndag 5. desember.

    På denne pop-up ́en vil Cone7 vise frem egen kunst fra kunstnerne Lorie Ballage, Eléonore Griveau and Marilinn Lund.

    Åpning fredag kl 18.00, lett servering.

    Åpningstider:
    Fredag 3. desember: 18-20
    Lørdag 4. desember: 12-16
    Søndag 5. desember 12-15

    Cone 7 er et keramisk senter basert i Bergen, drevet av de tre profesjonelle kunstnerne Lorie Ballage, Eléonore Griveau og Marilinn Lund. Cone 7 er åpent for kunstnere, designere og alle som er villige til å eksperimentere med leire, deres oppdrag er å utvikle et langsiktig keramisk miljø og å fremme keramikkens rolle innen kunst, design og håndverk.

    ENGLISH:
    VISP and B-open have invited Cone7 to have a pop-up shop in our shared space, CM7 in Christian Michelsens gate 7, from Friday 3 December to Sunday 5 December. 

    At this pop-up, Cone7 will showcase their own art from artists Lorie Ballage, Eléonore Griveau and Marilinn Lund. 

    Opening Friday at 6 p.m. 

    Opening hours: 

    Friday      3 December: 18-20
    Saturday 4 December: 12-16
    Sunday   5 December 12-15

    Cone 7 is a ceramic center based in Bergen, Norway and is run by three professional artists, Lorie Ballage, Eléonore Griveau and Marilinn Lund. Open to artists, designers, and anyone willing to experiment with clay, their mission is to develop a long term ceramic community and to promote its application in art, design and craft.

    On the drifts of a journey around the unfeasible, useless gestures and failures to come, the work of Lorie Ballage is a dedication to tragedy as a grand ideological narrative. Her works can be perceived as utopian errors aiming to represent the potentialities of failure – thrills which result from unfortunate events, loss of control and uncertainty, all the things that define us as individuals.

    Eleonore Griveau’s current research leads to the making of active objects undergoing an evolution conducting to self destruction. With accumulation of rough geometric forms, the ecological interactive and still installations reflect on the figure of human activities as the dominant influence on nowadays ecosystems.

    The works of Marilinn Lund depict animals in various forms and explore the space between these creatures and the observer. Craving the overwhelming power of nature, she investigates what an artist can create when nature seems impossible. By working back and forth between the lines of dulcet and dangerous, the making of beings becomes a method of understanding the world.

     

    Una Mathiesen Gjerde om «Jeg er mine billeder – mine billeder er mig»

    Debattene raste i kommentarfeltet etter at Åsa Linderborg publiserte en ytring på NRK hvor hun skriver at hun ikke lenger tør vise seg på TV. Hvorfor? Fordi hun har blitt eldre – hun skjemmes over rynkene i ansiktet og på halsen, over et stigende hårfeste. Modig å være så brutalt ærlig om egen forfengelighet, mener noen. Andre lot seg provosere og anklager Linderborg for å være direkte antifeministisk i sine utsagn: hvorfor forsterke den problematiske koblingen mellom kvinnelighet og skjønnhet? Har vi ikke kommet lenger enn det?

    Dagen før Linderborg publiserte sin kommentar sto jeg foran et speil på et hotellrom i Kristiansand. Klokken var cirka halv ni om morgenen. Jeg studerte ansiktet foran meg – det ene øyet som ikke vil åpne seg like mye som det andre, de små, men ikke desto mindre permanente rynkene som har satt spor av liv i pannen min. Jeg er bare i slutten av 20-årene – fortsatt ung. Men jeg er redd. Ikke redd for å bli gammel per se, men redd for at jeg en dag ikke lenger skal like mitt eget utseende; for å en dag føle som Linderborg.

    Utstillingen Jeg er mine billeder – mine billeder er mig samler verk fra den tysk-danske kunstneren Ursula Reuter Christiansens kunstnergjerning, fra 1960-tallet og frem til i dag. Her er primært malerier, men også skulptur og installasjon. Innerst i utstillingen, i en liten black box, vises også to filmer. Og den ene av disse klarer jeg ikke legge fra meg – selv om det har gått uker siden jeg besøkte utstillingen. Reuter Christiansen står foran et speil. Hun gransker ansiktet, løfter håret opp. Hun føler seg vakker. Hun er cirka 40 år. Brått kommer en yngre kvinner inn, hun er i slutten av tenårene – det vekker et utømmelig raseri i Reuter Christiansen. I løpet av filmen skjønner vi at den unge kvinnen skal forestille hennes egen datter. Videre gjennom filmen dras vi inn og ut av ulike absurde settinger og landskap. Reuter Christiansen fortsetter å spille moren – som vil beskytte datteren, samtidig som hun også drives av en vanvittig sjalusi. Hun ser datteren tre inn i voksenlivet, og med ett føler hun seg erstattet.

    Da jeg to dager senere leste Linderborgs kommentar, gikk scenene fra Reuter Christiansens film på repeat over netthinnen. Hvorfor er det så viktig for kvinner å være attraktive? Er tapet av erotisk kapital ensbetydende med tap av kvinnelighet? I boken Hetetokt drøfter Wenche Mühleisen egne erfaringer, men også faglige kilder, rundt overgangsalderen – noe vi ikke lærte noe om på skolen! Mühleisen skriver om klimakteriet som en todelt opplevelse: På den ene siden et tap av kvinnelighet, det å være ettertraktet, på den andre en nyvunnen frihet. Når hun ikke lenger selv blir betraktet, kan hun fritt stirre på hvem hun vil. Det ligger makt både i å se og å bli sett.

    (Una Mathiesen Gjerde er kunstredaktør i Subjekt, denne teksten er et resultat av hennes deltakelse i Kritikersamtaler på Kristiansand kunsthall 4. november)

    BERGEN: Barnas kulturhus søker kunstnere våren 2022

    Barnas kulturhus søker kunstnere til lørdagsverksted for barnefamilier, våren 2022.

    Lørdager tilbyr vi byens barnefamilier, med barn i alderen 0–12 år, et bredt kunst- og kulturprogram innen musikk, teater, dans, drama, film, arkitektur og visuell kunst. Etter forestilling kl. 13, tilbyr vi tre forskjellige verksteder fra kl. 13.45 til kl. 16.

    I den forbindelse søker vi nå verkstedsholdere i alle kunstsjangre. Verkstedene er tilrettelagt som «dropp inn-verksted» og skal i hovedsak tilpasses barn fra 3 år og oppover.

    Du kan holde inntil tre verksteder i løpet av våren 2022. Honorar er kr. 1.800,- per verksted inkludert forberedelser og rydding.

    Send en søknad med kort cv og forslag til prosjekt innen 15. november til Barnaskulturhus@bergen.kommune.no

    Ta også kontakt om du vil diskutere din idé og utforming av tilbudet.

    Les mer om Barnas kulturhus på:

    www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/kultur-idrett-og-fritid/kultur/kulturtilbud/barnas-kulturhus-for-barnefamilier

     

    TRONDHEIM 23.11: Regnskapskurs – gode rutiner for kunstnere

    Tirsdag 23.11 kl 19.00 på Lademoen kunstnerverksteder:
    Hvordan er det lurt å organisere regnskapet gjennom året? Hvordan er egentlig bokføringsreglene når man har mottatt et stipend? Er man fritatt all MVA-rapportering som kunstner?
    23. november holder VISP og Lademoen Kunstnerverksteder regnskapskurs som tar for seg fradragsrett, skatt, stipend- og momsregler, samt gode regnskapsrutiner for kunstnere. Kurset passer for både uetablerte og mer erfarne, og det blir også anledning til å stille spørsmål.
    Send gjerne inn spørsmål på forhånd til veronika@visp.no dersom det er noe konkret du ønsker at vi tar opp på kurset.
    Kursholder: Veronika Heilund, økonom og musiker.
    Kurset er et samarbeid mellom VISP og Lademoen kunstnerverksteder, og er støttet av Trondheim kommune.

    AVLYST – OSEANA 24.11: Kritikersamtale

    GRUNNET SYKDOM ER ARRANGEMENTET AVLYST, VI HÅPER Å SETTE DET OPP VED EN SENERE ANLEDNING!

    Oseana, onsdag 24. november kl 19:

    Velkommen til en ny kritikersamtale der vi diskuterer Jim Darbus utstilling «Funtrain to Nowhere», som vises på Oseana fra 6. november til 9. januar. Vi har invitert Bergens Tidendes faste kritiker, Renate Rivedal og kunstner Tom Kosmo til en samtale om utstillingen: «Dette er eit univers der underfundige historier utspelar seg, der merkelege skapningar regjerer, og skuggane lever sitt eige liv. Det er så innbydande, vi blir lokka nærare av dei reine, klare fargane, av leiken i forma og av det tilsynelatande enkle. Først idet vi har late oss forføra, innser vi at det finst eit alvor i leiken, at døden, også her, lurar bak neste sving.» (fra Oseana.no)

    Om panelet:
    Renate Rivedal er kunsthistoriker og kritiker i Bergens Tidende. Rivedal driv i dag sitt eige føretak Kunstforedrag i tillegg til jobben som rådgjevar ved Kulturetaten ved Bergen Kommune.

    Tom S. Kosmo er billedkunstner, basert i Bergen. Han arbeider over et vidt spekter av medium som tegning, grafikk, skulptur og maleri, og utforsker et surrealistisk figurativt formspråk der dyr og mennesker antar symbolske roller. Kosmo er også opptatt av DIY-kultur, håndverkstradisjoner og kunsthistorie.

    Om kunstneren:
    Jim Darbu er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og arbeider med skulptur i keramikk og andre materialer. Arbeidene hans er blant annet innkjøpt av Nasjonalmuseet, Bergen Kunstmuseum og Oslo kommune.

    Opptak av samtalen vil publiseres i ettertid på vår Youtube-kanal.

    Samtalen støttes av Kulturrådet og er et samarbeid mellom VISP og Griegsamlingen.

    Ole Erik Løvold

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber med fotografi i det berømte krysningspunktet mellom kunst og dokumentar.

    Hva inspirerer deg?
    Gode samtaler, tankevekkende tekster, lange sykkelturer og musikk. Jeg ble også ganske inspirert for et halvt års tid siden da fetteren min sendte meg en mappe med bilder han hadde funnet på loftet til sine foreldre. Dette var filmer som var etterlatt fra våre oldeforeldre. Bildene viste hverdagsliv, høytider og sorg slik det foregikk på hjemstedet mitt rundt århundreskiftet. Det var fascinerende fotografier som viste en helt annen virkelighet enn den jeg selv er kjent med fra samme sted hundre år etterpå. Det var spesielt ett bilde i den mappa som stadig hjemsøker meg, av familien i finstasen samlet i stua rundt en åpen kiste liggende på gulvet. Det er et helt utrolig bilde som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    De dokumentariske bildene mine handler ofte om å framkalle en stemning og å fortelle noe om et sted. Jeg har for eksempel fotografert hjemstedet mitt Averøya siden jeg først plukka opp et kamera for 13 år siden, og i de bildene får jeg utløp for en del tanker og følelser rundt det å vokse opp der. De mer kunstneriske bildene er formale øvelser hvor farge, tekstur og geometri er det jeg ser etter. Jeg har stort sett alltid med meg kameraet og samler opp bilder over en lengre periode som jeg så prøver å sette sammen på betydningsfulle måter, ved å skape dialog mellom forskjellige bilder og å bygge sekvenser som forteller en historie.

    Selv om jeg har fotografert i 13 år, føler jeg fortsatt at jeg er i startfasen. Det skyldes nok mye at jeg er en «slow learner», men også at min prosess med foto tar tid: fra opptak til bearbeidelse til ferdigstillelse går det gjerne noen år, for jeg trenger tiden til hjelp for å se hvordan ting kan kontekstualiseres og presenteres.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Etter studietiden i London hadde jeg en naiv ambisjon om å bli boende der, men virkeligheten innhentet meg raskt og jeg skjønte at det ikke ville bli noen god tilværelse. Da ble det returbillett til verdens beste land, og det var naturlig å flytte til Oslo hvor jeg hadde venner og jobbmuligheter.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Jeg liker størrelsen på Oslo, det er stort nok til at det ikke blir kjedelig, men lite nok til at man fort blir kjent med andre innenfor sitt felt. I forhold til størrelsen skjer det mye på kunstscenen her og det er gøy å være med på. Samtidig er Oslo velsignet med både mark og fjord, som gir meg jevnlig naturpåfyll. Det er viktig!

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Kunstkritikken har litt å gå på.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    For øyeblikket er jeg i den innledende fasen med et bokprosjekt som er et samarbeid med en god venn av meg, som også er fotograf. Det er gøy å jobbe sammen med noen andre for en gangs skyld – fotograf-tilværelsen kan være ganske ensom til tider. Ellers er jeg temmelig opptatt som nybakt pappa.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Akkurat nå er jeg trygt plassert inne i babybobla etter å ha blitt far i sommer, så det planlegges ikke så fryktelig langt frem i tid om dagen. En gang vil jeg lage ei ferdaminni-aktig bok om sykling, men først må jeg sykle alle småveiene i hele Norge. Det blir et livsprosjekt, slik som bildene jeg tar i hjemtraktene på nordvestlandet.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Erik Mowinckel er vår tids Tom Sandberg og han fortjener mer oppmerksomhet.

    TROMSØ: Åpen prekvalifisering – Kunst til Sommerlyst barne- og avlastningsboliger

    Tromsø Kommune søker kunstnere til åpen prekvalifisering for to oppdrag ved Sommerlyst barne- og avlastningsboliger. Fristen for å søke er 12. november.

    Tromsø kommune bygger Sommerlyst barne- og avlastningsboliger, boliger for barn og unge med alvorlige funksjonsnedsettelser eller som av andre årsaker har omfattende behov for omsorgs- og /eller oppfølgingsbehov.

    Boligene
    Boligenes tomt er lokalisert sentralt på Tromsøya, i Sommerlystvegen, i nærheten av Sommerlyst skole. Det nye bygget skal stå ferdig sommeren 2022 og vil bli et framtidsrettet bo- og tjenestetilbud som skal ivareta de krav kommunen er pålagt for å kunne gi trygge, forutsigbare tjenester av god kvalitet.
    Det er et vidt spekter av brukere med sammensatte hjelpebehov, både de som vil komme til å bo der fast, og de som vil være der midlertidig. Bygget består av korttidsboliger, faste boliger og fellesarealer. En leilighet har egen inngang. Totalt er det 2 permanente, 8 avlastningsboliger og 1 fleksibel bolig.

    Hjemme
    Bygningen oppføres i tre og det er fokus på naturlige materialer, noe som er viktig i arkitekturen og boligområdet. Bygget består av en rekke mindre ‘boliger’ som henger sammen i et bygg. Det har også vært viktig å beholde områdets ‘småhusbebyggelse’, slik at bygget ikke dominerer og samtidig unngår institusjonsspreg. Boligene skal føles som boliger.

    Bygget har et hjemlig preg, og ordet ‘hjemme’ er et viktig fokusfelt for boligene. Det er viktig at beboerne føler en tilhørighet og trygghet i boligen. Sikkerhet må også stå i fokus. Det er viktig at kunsten ikke har skarpe kanter, er av material som noen kan skade seg på eller kan løsne og/eller flyttes på.
    Ytterveggenes preg kommer inn i gangene der det gjenspeiler utvendig materialvalg, med bruk av synlige trematerialer innendørs. I hovedinngangen er det en betongvegg som går over 2 etg. med forskaling av planker som gir avtrykk og gjenspeiler trematerialet. Det finnes også her en trevegg. Det er tregulv inne.

    Inne er det hard slitasje på overflater, så bruk av robuste materialer av god kvalitet er prioritert. Veggene er utført i massivtre, også bœreveggene.

    Plassering
    Det er planlagt to oppdrag inne i bygget, et ved hovedinngangen og ett i/ved det såkalte ‘hulerommet’.
    ‘Hulerommet’: Dette er et «rom i rommet», hvor intensjonen er at brukerne kan trekke seg tilbake/gjemme seg, observere, være utenfor men likevel trygg og inne. Kan også være en bra plassering til verk og replikker som kanskje handler om å se, å oppdage. I hulen er det vinduer ned til våtsanserommet i etasjen under. Her kan man titte ned på de som er der.
    Budsjett: 150 000,-. 
     
    Hovedinngangspartiet: Har en betongvegg som går over 2. etg., og med synlig forskaling av treplanker som gjenspeiler trematerialet i den ytre kledningen til bygget. Veggen vis-a-vis denne er i heltre og kan være også aktuell for kunst. Farger, lys og direkte på vegg er uttrykk som eventuell kunstner kan utforske til hovedinngangen.
    Budsjett: 150 000,-.

    Idé og intensjon
    Stikkord: fargepositivitet – varmt – velkomment – hjem
    Med tanke på brukerne er det veldig viktig at kunsten blir tilpasset den mangfoldige brukergruppen, og at kunsten søker å treffe så bredt som mulig. Beboernes sanselige utfoldelse (syn, hørsel, berøring) kan hensyntas og taktil kunst er aktuell, gjerne overflater som kan føles ved å kunne ligge på, lene seg på eller ta på (gjerne fra forskjellige høyder).

    Mangfold, kreativitet og utforsking er viktig for barn og unge, kunsten skal gjerne bidra til dette. Kunsten kan gjerne involvere og reflektere barn og unges nysgjerrighet, men kunsten må også være tilgjengelig for de med funksjonsnedsettelser. Kunsten skal heller ikke ha et veldig ‘barnslig’ uttrykk. Kunsten skal gjerne stimulere og engasjere slik at beboerne kan utforske verket/-ene, gjerne fra flere perspektiv, eller føle at man er på oppdagelsesferd fra kunstverk til kunstverk.
    Det taktile og det robuste er sentrale stikkord. Farger og lys er også aktuelt i uttrykksformene. Noen nøkkelord for tema, materialer og/eller uttrykksform kan da være: Tre, speil, lys, farge, identitetsskapende, robust, taktilt, sanselig, oppdagelsesferd.

    Kunstutvalget har også kommet frem til fire sentrale ord som skal vektlegges i direkte oppdrag og åpen prekvalifisering. Disse er: fargepositivitet, varmt, velkomment og hjem.

    Ved spørsmål, kontakt kunstkonsulent Monica Takvam kunstsommerlyst@gmail.com eller kunstrådgiver Nina Mathisen, nina.mathisen@tromso.kommune.no, mob 97545029.

    Innsending og søknadsfrist
    Hva skal søknaden inneholde?
    • Søknadstekst med motivasjon for oppdraget (vennligst spesifiser om du søker oppdraget ved hovedinngangen eller i/ved hulerommet eller vil bli vurdert til begge)
    • Portfolio i form av en PDF på minimum 5 og maksimalt 10 sider som viser til tidligere relevant kunstneriske prosjekt
    • Oppdatert CV

    Kommunen oppfordrer også kunstnere uten erfaring med kunst i offentlig rom til å søke.
    Søknaden sendes til kunstsommerlyst@gmail.com

    Bergen: Portfolio presentation with Eamon O´Kane – November 16

    Portfolio presentation – the do´s and dont´s
    WHEN: Tuesday November 16, at 19.00
    WHERE: Bergen Assembly, Halfdan Kjerulfs gate 4, Bergen

    How do you present your work? How should one present one’s work?
    VISP has invited Professor Eamon O’Kane from KMD to host a workshop on different approaches to presenting your work, your portfolio, to curators, buyers, galleries and so on.

    Part 1: Eamon will show how he approaches portfolio presentations. He is currently represented by five international galleries and has a long and broad experience in jurying works from both students and other artists.
    What are the do’s and don’ts?

    Part 2: We have invited Lorie Ballage and David A Rios to give a live portfolio presentation with advice from Eamon.

    The workshop will be held in English, part 1 will be filmed and later published on our Youtube channel.

    Eamon O’Kane was born in Belfast, Northern Ireland, and lives in Denmark and Norway. He has received various awards including the Taylor Art Award and a Fulbright Award, and has had solo shows in international galleries and museums such as the Museum of Contemporary Art in Los Angeles; the Sheldon Art Museum in Lincoln, Nebraska; the Irish Museum of Modern Art in Dublin; and Museum Frieder Burda in Baden-Baden, Germany. Eamon O’Kane is Professor of Visual Art at The Art Academy, Faculty of Fine Art, Music and Design, University of Bergen, Norway.

    Lorie Ballage (b.1994, France) holds a BFA from the Art Academy of Dundee, Scotland and a Master of Fine Art from the Art Academy of Bergen, Norway, where she currently resides. She paricipated in this year´s Årsutstillingen in Kristiansand and is also one of the co-founders of the ceramic workshop Cone 7 in Bergen.

    David A. Rios has a BA in photography from KHiB and an MA in fine art from the same institution. In addition to his artistic practice he is currently an Associate Professor at Bergen School of Architecture and a former Assistant Professor in Sculpture and Installation at KMD, UiB. Rios has been based in Bergen since 2003.

    Big thanks to Bergen Assembly for hosting the event!

    4. november: Kristiansand – Kritikersamtaler!

    Torsdag 4. november kl 1900 på Kristiansand kunsthall:

    Velkommen til en samtale om pågående utstillinger i Arendal og Kristiansand. Vi har invitert kritikerne Una Mathiesen Gjerde, Arve Rød og Terje Dragseth til å sammen med moderator Karl Olav Segrov Mortensen diskutere HATCH på Agder kunstsenter og ARTendal, Ursula Reuter Christiansen i Kristiansand Kunsthall og Inghild Karlsen på Bomuldsfabriken Kunsthall.

    Una Mathiesen Gjerde (f. 1993) er kunstredaktør i Subjekt. Hun har en MA i kunsthistorie fra Københavns Universitet og en BA i kulturentreprenørskap fra Uppsala Universitet. Tidligere har Mathiesen Gjerde vært produksjons- og administrasjonsansvarlig ved Fotogalleriet i Oslo og jobbet som formidler ved en rekke kunstinstitusjoner i Skandinavia. Ved siden av stillingen i Subjekt, virker Mathiesen Gjerde som frilansprodusent og -kurator. Hun er en del av CuratorLab 2021/2022 ved Konstfack, Stockholm.

    Arve Rød er kritiker og skribent, utdannet ved Statens kunstakademi. Han har skrevet om norsk og internasjonal kunst i en rekke sammenhenger siden 2000. Rød har vært kunstanmelder i avisene Dagens Næringsliv (2007–2012) og Dagbladet (2014–2020), og medredaktør i Norsk kunstårbok (2013–2020).

    Terje Dragseth er skjønnlitterær forfatter, musiker og filmregissør som debuterte med dikt og tekstsamlingen Offerfesten i 1980. Han ble i 2012 tildelt statens garantiinntekt for kunstnere. Dragseth er utdannet filmregissør ved Den Danske filmskolen 1983-87.

    Karl Olav Segrov Mortensen er kurator ved Sørlandets Kunstmuseum og for tiden phd-stipendiat ved Universitetet i Agder. Han har hovedfag i Kunsthistorie fra UiB.

    Denne kritikersamtalen er en del av Kompetanseheving for kunstnere 7.mai-31. des. 2021 – et samarbeid mellom VISP, Agder Kunstsenter, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabriken Kunsthall, NBK Agder og NK Sør-Norge.
    Samtalen er støttet av Kristiansand Kommune, Agder fylkeskommune og Kulturrådet.

    Samtalen vil bli filmet og opptak vil i ettertid publiseres på vår Youtube-kanal.

    Gratis adgang.

    Bilde: Ursula Reuter Christiansen «No more services», oil on canvas, 2005. Foto: York Wegerhoff.

    22. oktober på CM7: Kunstgarasjen pop-up!

    VISP og B-open har invitert Kunstgarasjen til å ha popup-butikk i våre felles lokaler, CM7 i Christian Michelsens gate 7 fra fredag 22. oktober til søndag 24. oktober.

    På denne pop-up ́en vil Kunstgarasjen vise frem kunst fra fire av kunstnerne i sin stall:
    Andreas Dyrdal
    Sarah Jost
    Astrid Sleire
    Judy Sirks Vevle

    Åpning fredag kl 18.00, lett servering.
    Kunstgarasjen tilbyr omvisning i utstillingen med Silje Solvi og Arild Våge Berge i Grieghallen direkte etter åpningen på CM7!

    Kunstgarasjen er et kunstgalleri i Bergen som ble startet i 2016. I Kunstgarasjen kan du oppleve samtidskunst og kjøpe kunst fra utstillingene, Kunstgarasjens hovedfokus er å vise kunst av høy kvalitet med rundt ti kunstutstillinger i året, både gruppeutstillinger og separatutstillinger.
    Kunstgarasjen er en ideell organisasjon som jobber for å øke inntektsgrunnlaget for kunstnere og er et ikke-kommersielt galleri som mottar offentlig og privat støtte for å drive galleriet.
    Kunstgarasjen ligger i Møllendalsveien 15, mellom Danmarksplass og Florida bybanestopp.

    CM7 ligger i Christian Michelsens gate 7 i Bergen og er både kontorplass for VISP og B-Open og et visningsrom med ambulerende utstillinger.

    Åpningstider:
    Fredag 22.oktober: 18-20
    Lørdag 23. oktober: 12-16
    Søndag 24. oktober 12-16

    Vi takker våre felles støttespillere:
    Bergen kommune
    BKFH
    Farvatn
    Grieg Foundation
    Kulturdepartementet
    Kulturrådet
    NKVN
    Sparebanken Vest
    Vestland fylke

    Foto: Judy Sirks Vevle, Dvale nr. 2

    BERGEN: Den kulturelle lykkepillen

    Bergen kommune, Kulturetaten ved Kunst, kultur og psykisk helse www.kkph.no søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet: Den kulturelle lykkepillen, oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.

    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk.
    NB! Søknadsfrist: Mandag 11. oktober 2022 kl. 14.00 for oppdrag i 2022.

    Bergen kommune drifter aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, små teaterforestillinger, samt turer m.m.

    Vi søker profesjonelle utøvere til oppdrag på de ulike aktivitetshusene.

    • Musikere til minikonserter og workshops ev. som instruktør til kurs
    • Forfattere til skrivekurs, opplesning, samtale og workshops
    • Skuespillere som instruktør på kurs, workshops, og opptreden/underholdning.
    • Kunstnere/utøvere innen visuelle uttrykk (tegne, male, film, foto, design) for kortere kurs, aktiviteter eller workshops
    • Utøvere innen tradisjonshåndverk
    • Formidler/foredragsholder innen ulike tema
    • Danseinstruktører

    SØK HER

    Åse Anda

    Hva jobber du med?
    Hovedmedium er grafikk, men også tekstil og maleri. Svært opptatt av farge. Jobber mest med abstrakte formspråk.

    Hva inspirerer deg?
    Noe så enkelt som å prøve ut nye teknikker, spesielle fargekombinasjoner, nytt materiell. Menneskemøter, samtaler, residensopphold og kurs. Da skjer det alltid noe etterpå.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mitt hovedmedium er grafikk. Arbeidet kan sees som forskningsbasert og prosessuelt. Jeg er opptatt av farger, og interessert i å utforske grensene for hva som kan regnes som grafikk. Gjennom ulike grafiske teknikker som silketrykk, etsning og monotypi undersøker jeg farge og hvordan fargene påvirker vår persepsjon. Grafikkens vesen tiltaler meg, det å aldri ha helt kontroll. Det åpner opp for det uforutsigbare underveis i arbeidet, slik at selve prosessen også blir en motor i prosjektene.
    I noen perioder trenger jeg begrensninger. Prosjektet Ad Infinitum som jeg startet opp med i 2014 (mot uendelig) er et rammeverk jeg jobber innenfor, inspirert av Sol Lewitt. Som Lewitt har jeg laget meg et regelverk, med kvadratet som utgangspunkt. Kvadratet gjentar jeg 9 ganger i hvert bilde. De settes sammen igjen og igjen på nye måter og med ulike farger. Dette er et livsprosjekt.

    Jeg prøver ofte ut forskjellige materialer og metoder, og da oppstår nye ting. Da jeg var i Lofoten på residens for 3 år siden, ble jeg fascinert av skjønnheten, men visste ikke hvordan jeg formidle den uten at det ble for klisjéfylt. Jeg reiste rundt i landskapet, tok med meg sand og jord som til slutt sammen med graderinger ble til små objekter.

    De siste to årene hadde jeg knær som ikke fungerte. For meg som er en hyperaktiv og rastløs person , var dette et vakuum. Da jeg fikk nye kneledd og og var sykemeldt tok jeg fram symaskinen. Jeg hadde lerretsrester, avkapp fra maleri. Jeg sydde uten plan, tok de stoffene som falt seg inn, og stoppet når det var nok. Hadde en tanke om at alt skulle sys sammen til store paneler som igjen skulle males på, men da jeg kom tilbake til atelieret, hengte jeg opp tekstilene og så at de allerede levde sitt eget liv slik de var. Om jeg skulle bruke dem, skjønte jeg at det måtte males rett på veggen og at tekstilene måtte monteres oppå. Jeg stilte ut dette verket på jubileumsutstillingen til Tou i Øl-hallene i august 21. Veggmaleriet er 3,5×3,5 meter, i duse farger, tekstilene gir kraftige assosiasjoner til hud, For meg er biletet sterkt knyttet til det kroppslige.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Tilfeldigheten gjorde at jeg ble boende i Stavanger, meningen var å dra ut, men så fikk jeg kjæreste, familie og ble. Det betyr ikke at jeg bare har vært her, jeg har hatt diverse studieturer og residensopphold, utenlands og innenlands.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Jeg har atelier på Tou Atelierhus, der jobber 35 kunstnere under samme tak. Vi har Tou Trykk i etasjen under, noe som passer meg bra, siden jeg jobber ganske mye med grafikk. For tida har jeg helårsleie der, og har god mulighet for å trykke når jeg vil.
    Det er alltid noen der å spise matpakken sammen med. Jeg kan søke felleskap, eller stenge døra og være alene når jeg vil det.
    Det positive er at det er alltid noen å diskutere med, jeg har noen kolleger jeg samarbeider med innimellom og blir oppdatert på ting som skjer i kunstlivet.
    Vi har Bruksrommet, et galleri som kunstnerne selv kuraterer , med fire utstillinger i året. Da er det også kunstnersamtaler. Kunstnerne har også et eget galleri drevet på dugnad der vi selger direkte til kunder uten å ta provisjon.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    En viktig ting mangler her, vi har ingen kunstmateriell-handel. Vi må bestille alt fra KEM, og da kommer frakten i tillegg. Det er til tider ganske håpløst. Det tar tid å vente på det en har bestilt.
    Jeg saver flere seriøse gallerier, vi har mistet to bare det siste året.
    Det er en bra 2-årig fagskole i kunst her. Det hadde vært flott om elevene hadde hatt mulighet til å fortsette med en bachelor i Kunst på universitetet. Da tror jeg vi hadde fått tilbake flere unge kunstnere i byen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå jobber jeg med å gjøre ferdig verk som skal vises i en utstilling på Meieriet Kulturhus på Leknes i Lofoten med tema Karbonavtrykk.
    I 2019 startet Rita Marhaug, Kjellaug Hatlen Lunde og jeg samarbeidet Trykk i sanntid. Prosjektets hovedfokus er knyttet til den lenge varslede klimaendringen vi står overfor. Dette har påvirket arbeidet med de to verkene jeg har med på utstillingen.

    De består av abstrakte former kombinert med mine egne fotografier. Dette skal gi betrakteren assosiasjoner til en verden der karbonutslipp og drivhuseffekt truer, og til sist formidle hvor viktig det er å ta vare på naturen vår. Verkene som er trykket i silketrykk er 16 meter lange og 42 cm høye, og trykket på begge sider og ment for å tilpasses ulike rom og situasjoner.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Innholdet i livet mitt har alltid vært skape kunst. Det å kunne stå i den prosessen er kjempeviktig. Jeg fyller 67 år i denne måneden, og jeg er lykkelig over at jeg bare kan fortsette å arbeide. Føler fremdeles at jeg har veldig mye på lager som må ut, det begynner liksom å haste, derfor jobber jeg kjempemye. Jeg har et ønske om å få bevare helsen min og bruke tiden jeg har til rådighet. Det hadde vært fint å få stille ut arbeidene mine i betydelig større institusjoner/gallerier enn jeg har gjort til nå, bli sett. Ikke stå stille, men prøve ut nye ting som fører meg videre.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    En av mine gode kolleger på Tou Atelierhus, Helle Mellemstrand, har jeg veldig lyst til å nevne. Hun er en fantastisk dyktig kunsthåndverker. Helle lager store tekstiler/verk som består av ull som hun selv har tovet, farget med ecoprint, planter fra naturen, hun samler på gamle ullpledd som hun bruker i verk og figurer. På denne måten løfter hun frem historien og setter den inn i en ny kontekst. Hun jobber seint og tidlig og hadde fortjent at flere så hva hun stod for. Helle er representert på Statens Høstutstilling 21.

    ARENDAL: SEMINAR – KUNSTFAGLIG PROSJEKTLEDERS VIRKSOMHET

    3.november kl 11:00
    Bomuldsfabrikken kunsthall
    Gratis adgang, lett servering
    Maks 30 deltakere
    Påmelding sendes til linda@kristiansandkunsthall.no

    Hvordan arbeider egentlig en kunstfaglig prosjektleder? Vi har invitert både regionale kunstfaglige prosjektledere og kuratorer fra KORO til å presentere prosjekter de har jobbet med, dele sine erfaringer og komme med innspill om det å jobbe med større offentlige oppdrag. I tillegg kommer kultursjef i Arendal og rådgiver innen det visuelle kunstfeltet i Kristiansand kommune for å gi et innblikk i sitt arbeid med kunst i offentlig rom.
    Innleggsholdere: Thora Dolven Balke, med-kuratorer på Koro-prosjektet Agder kunstakademi på Agder fengsel, Nina Gresvig og Ruth Elisiv Ekeland, kunstfaglige prosjektledere ved Agder kunstsenter, Linda Sætra kultursjef i Arendal kommune og Angjerd Munksgaard rådgiver visuell kunst i Kristiansand kommune
    VISP, Kristiansand kunsthall, Agder Kunstsenter, Bomuldsfabriken Kunsthall, NBK Agder og NK Sør-Norge inviterer til kurs for kompetanseheving for billedkunstnere på Sørlandet. Vi skal arrangere en kursrekke á 6 kurs i løpet av 2021, alle gratis ved påmelding.
    Kursrekken er støttet av Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.
    ——————————-
    Program SEMINAR KUNSTFAGLIG PROSJEKTLEDERS VIRKSOMHET
    Konferansier: Håkon Gåre, rådgiver Agder Kunstsenter

    Kl.11.00 – 11.10 Servering, mingling og velkommen.

    Kl.11.10 – 11.40: Kurator på Koro-prosjektet Agder Kunstakademi på Agder fengsel, Thora Dolven Balke: Presentasjon av Agder Kunstakademi på Agder fengsel.

    Kl. 11.40 – 12.10: Kunstfaglig prosjektleder på Agder Kunstsenter, Nina Gresvig: Kunst i videregående skole basert på brukerinnsikt.

    Kl. 12.10 – 12.30: Rådgiver innen det visuelle kunstfeltet i Kristiansand kommune Angjerd Munksgaard: Om Kristiansand kommunes arbeide med kunst i offentlig rom.

    Kl.12.30 – 13.00: Lunsj

    Kl.13.00 – 13.30: Kunstfaglig prosjektleder på Agder Kunstsenter, Ruth Elisiv Ekeland: Hvem skal kunsten kommunisere med? Å arbeide med kunst i offentlig rom prosjekter – presentasjon av et utvalg prosjekter.

    Kl.13.30 – 14.00: Kultursjef i Arendal kommune Linda Sætra: Om Arendal kommunens arbeide med kunst i offentlig rom.

    Spørsmål fra salen underveis.

    14.00 Gratis omvisning i utstillingen på Bomuldafabrikken: Inghild Karlsen – Installasjoner fra 1979-2021

    FOTO fra Roligheden skole, Arendal: Kunstner Izabela Żółcińska med verket
    Rødliste for beskyttede arter.

    Bergen Ateliergruppe: Ledig atelier fra 1.12.21

    Bergen Ateliergruppe (BAG) er et atelierfelleskap med produksjonslokaler for samtidskunst på Dokkeskjærskaien. BAG har 14 atelierer, verksted, prosjektrom, lager, kjøkken og et utvalg av digitalt utstyr samt utstyr til trearbeid m.m. Vi er et aktivt miljø med plass for faglige samtaler, felles arrangementer, samarbeidsprosjekter og individuelle kunstnerskap. Foreningens formål er å gjennom medlemskap å tilby atelierer til profesjonelle billedkunstnere og andre som forholder seg til samtidskunstfeltet. Det er BAG sine medlemmer som drifter felleskapet gjennom dugnader og ved rullering på styreverv. Som medlem har en mulighet til å være med forme hvordan BAG skal være. Du kan lese mer om oss på: www.bergenateliergruppe.no

    Det ledige atelieret har to vinduer med utsikt over Bergen Havn og Fløyen. Atelieret er på 13 kvm og koster 1755kr/mnd. Summen dekker ikke bare selve atelieret men også strøm, internett, tilgang til delt treverksted, prosjektrom, lager, kjøkken og et bredt utvalg verktøy og digitalt utstyr. Atelieret er ledig fra 1. desember med mulighet å flytte inn tidligere. Ved innflytting skal det betales to mnd. forskuddsleie.

    Kom forbi under årets B-Open https://www.b-open.no/ søndag 26 september mellom 12-17, eller kontakt oss på bergenateliergruppe@gmail.com for visning.

    Bergen Ateliergruppe ligger i Havnelageret på Dokken inne på havneområdet, inngang fra O.J Brochs gate ved rundkjøringen, husk gyldig foto ID for adgang.

    Høres dette interessant ut? send en kortfattet presentasjon av deg og ditt kunstnerskap, din CV og noen ord om hvorfor du ønsker å bli medlem iBAG til: bergenateliergruppe@gmail.com

    Søknadsfrist 04. Oktober

    Bergen Ateliergruppe er støtte av Bergen kommune og Norsk Kulturråd.

    BERGEN: Ledig atelier i kunstnerverksteder cs55 fra 1.desember

    Kunstnerverksteder cs55 tilbyr atelierer til leie for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere
    i et veletablert kunstnerfellesskap i C. Sundtsgt.55, Bergen.
    Atelier 801 ligger i 8.etasje og er på 30,1 kvm. + lager 7,8 kvm.
    Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett.
    Leiepris pr. måned uten husleiereduksjon er kr. 4206.- minus husleiereduksjon blir det kr. 3.764,- pluss strøm. Depositum er på kr. 13.110.- og buffer kr. 1.200.-.
    Kunstnerverksteder cs55 har en stor vareheis med innkjørsel i port.
    Vi tilbyr også leie av Fellesverkstedet og Prosjektrommet, se www.cs55.no

    Søknadsfrist: 16. oktober 2021

    Skriftlig søknad sendes kunstnerverkstedercs55@gmail.com –
    søknaden må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeider samlet i én pdf-fil.
    Ved spørsmål kontakt LisBeth Johansen Sjøvoll på tlf. 934 10 388 eller via epost til kunstnerverkstedercs55@gmail.com

    Aurora Solberg

    Hva jobber du med?
    Maleri! Jeg har vært innom mange teknikker : olje, akryl, installasjon, video osv. Til slutt landet på den morsomste og mest spennende teknikken av dem alle: vannmaleri.

    Hva inspirerer deg?
    Farger er kanskje det som inspirerer meg aller mest.
    Fargenes samspill i naturen, i arkitekturen og i kunsten. Jeg elsker å studere nyansene av grønt i fjellsiden en vårdag, fargene i skyenes skygge eller hudens varme og kalde toner.
    Og så er det fargene i arbeidet da – pigmentene, fargeblandingen, fargekomposisjonen.
    For meg er det veldig viktig å kjenne glede, nysgjerrighet og interesse for arbeidet. Derfor har jeg brukt mye energi og tid på å lage meg noen rammer og finne de materialene som vekker dette i meg. Akvarellens uforutsigbarhet, papirets bevegelighet, og fargene slutter aldri å interessere, inspirere og glede meg!
    David Hockney har vært og er en viktig kunstner for meg. Måten han tolker naturen på og uttrykker den gjennom fargene helt fantastisk. Også elsker jeg hvor begeistret han er for jobben sin!

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg ønsker å skape et visuelt rom der betrakteren kan kontemplere over- og miste seg selv i det ordløse. Jeg vil gi en inngang til en annen – og dypt personlig – verden som både er fantasi og virkelighet.
    De siste årene har jeg fordypet meg i vannmaleriets teknikker, materialer og uttrykk. Etter hvert har jeg opparbeidet meg en betydelig fingerspissfølelse for hvordan vannmalingen oppfører seg, noe som har ført meg i retning av et uttrykk hvor motiver får vokse fram fra malingen selv.

    Høsten 2018 reiste jeg på residency til Studio Kura i Japan, som resulterte i utstillingen “Fukt / 湿度 / Moist” på Itoshima International Art Festival.
    Her begynte jeg å jobbe med teknikker og materialer hentet fra Japansk tradisjonelt maleri. Pigmentene er svært lysende og fargesterke, noe som er med på å bygge opp intensiteten i maleriet. Teknikken skiller fra den vestlige tradisjonen i utøvelse, materialer og fargebruk.
    Det å jobbe med denne teknikken førte til en eksplosjon av inspirasjon og skaperglede, og satte fart på det prosjektet jeg har jobbet med siden den gang: maleriserien ”Biotop”. Det er en rekke malerier i stort sett samme format: 56×76 cm.
    Maleriene utvikler seg gjennom flere lag med maling på papir. I begynnelsen handler det om å la pigmentene og vannet finne sin egen vei over papiret. Abstrakte og naturliknende former trer fram. Disse spinner jeg videre på med penselen, slik at mer konkrete former oppstår. Maleriene er ikke direkte avbildninger av motiver eller landskap – de forteller heller om min sanselige opplevelse av verden rundt meg, eller en drøm om noe som ikke finnes enda.

    En stor del av arbeidsmetoden min som kunstner går dessuten ut på å sette meg selv i situasjoner der intuisjonen får fritt spillerom, slik at jeg kan være i kontakt med det ikke-språklige og ukritiske. Hvor jeg er, både fysisk og mentalt, vises tydelig i arbeidene mine. Et eksempel er ”Biotop (fukt)”, som ble malt i Japan. Fargene fikk en annen karakter, ikke bare pga andre materialer, men også pga varmen, fuktigheten, maten og naturen. Alt virket inn, også lenge etter reisens slutt.

    I tillegg til å kontinuerlig jobbe med ”Biotop”-serien, har jeg det siste året jobbet med et utsmykningsoppdrag for Bybanen i Bergen. Våren 2020 ble jeg invitert til å smykke ut 21 glassplater innvendig i taket på vognene. Syv av maleriene i ”Biotop”-serien ble scannet, bearbeidet (minimalt) digitalt, og skal så printes ut på en folie som igjen festes på de gjennomskinnelige glassplatene. Lyset bak platene vil få fargene og formene til å komme enda mer til syne.

    I forhold til et gallerirom – hvor man kommer inn med høye forventninger, og som kan oppleves skremmende for mange – er en bybanevogn heller et frirom, et sted man kanskje ikke forventer å se kunst. Det er spennende å tenke på hvordan dette rommet kan ha potensiale for en mer spontan og overraskende kunstnerisk opplevelse. Jeg har strebet etter å skape noe som kan stimulere til kontemplasjon, fantasi eller meditasjon. Det er viktig for meg at arbeidet – som skal strekke seg gjennom hele vognens lengde – kan sees som et helhetlig verk. Samtidig har det vært viktig å jobbe med hver enkelt seksjon som en selvstendig komponent.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Kjærligheten, fast jobb, det gode kunstmiljøet og atelierfelleskapet. Og nærhet til havet og vill natur!

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Menneskene så klart! Jeg synes jeg har så gode, åpne, rause og dyktige kollegaer og venner. I tillegg er jeg så heldig å jobbe på Biblioteket på fakultet for kunst og design, og der får jeg virkelig innsyn i hva studenter og lærere, kunstnere og designere i byen holder på med.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Flere muligheter for å sende inn søknad om utstilling til ulike gallerier og visningsrom!

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå prøver jeg å få malt så mye som mulig i atelieret.
    I November skal jeg delta i en utstilling sammen med Grethe Unstad og mange andre spennende kunstnere på Tou scene i Stavanger. Det gleder jeg meg veldig til! Jeg har vært fan av Grethe lenge, så dette føles jo som å komme seg opp og frem i verden.
    I tillegg venter jeg spent på resultatet av utsmykningen for Bybanen!
    Også skriver jeg så klart på hundre søknader.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg synes ambisjonene mine endrer seg for hvert år som går, egentlig. Men helt overordnet er jo målet å leve et godt liv med mye frihet, god økonomi, spennende oppdrag og reiser, utstillinger og aller viktigst : ha masse tid til å jobbe i atelieret. Jeg vil jobbe hardt for å holde arbeidet interessant for meg selv, ved å videreutdanne meg, reise og fordype meg i maleriet.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg synes multikunstner og geni Kristine Marie Aasvang hadde fortjent mye mer oppmerksomhet. I tillegg til å være en dyktig billedkunstner, driver hun med lyd, performance og musikk. Hennes billedverden er så mystisk og storslått og underlig, og berører meg veldig. Stemmen hennes er av en annen verden!
    Hun spiller både solo og med bandet The secret sound of Dreamwalkers. Snart gir hun ut en rykende fersk soloskive: Feme Sole!

    KRISTIANSAND: Skrivekurs for visuelle kunstnere med Øyvind Berg

    TID: 13. og 14.oktober kl 10:00-16:00
    STED: Verkstedet på Kristiansand kunsthall
    Maks 10 deltakere
    Påmelding sendes til linda@kristiansandkunsthall.no

    Mange visuelle kunstnere skriver – som en del av det kunstneriske arbeidet, for å formulere tanker, for å finne ut hva hen egentlig tenker, eller rett og slett fordi det skal sendes inn en søknad i skriftformat.

    På dette lille kurset får deltakerne to dager med skrivetrening, drøfting av hva vi har skrevet og hvordan det kan utvikles videre. Kurset ledes av forfatteren og oversetteren Øyvind Berg.

    Øyvind Berg, f. 1959, debuterte som lyriker i 1982 og har siden utgitt over 20 bøker: dikt, sakprosa, dramatikk og en roman, samt en mengde gjendiktninger. Han arbeidet intenst med teater og performance i teatergruppa Baktruppen, 1986-2011, og har mottatt en lang rekke priser og litterære utmerkelser. Bosatt i Kristiansand.

    VISP, Kristiansand kunsthall, Agder Kunstsenter, Bomuldsfabriken Kunsthall, NBK Agder og NK Sør-Norge inviterer til kurs for kompetanseheving for billedkunstnere på Sørlandet. Vi skal arrangere en kursrekke á 6 kurs i løpet av 2021, alle gratis ved påmelding.

    Kursrekken er støttet av Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.

    Møt vår nye medarbeider i Oslo!

    VISP har ansatt Arild Våge Berge som vår nye Oslo-medarbeider.
    Berge vil ha ansvar for gjennomføring av VISPs kurs og annen aktivitet i hovedstaden, og vil være med på å utforme vår videre utvikling som medlemsorganisasjon. Som medarbeider i Oslo vil han også søke samarbeid med andre organisasjoner innen det visuelle feltet og være vårt ansikt utad – kom gjerne med forslag til kurs og seminar til arild@visp.no

    Berge har BA i fotografi, PPU for kunstnere og designere og MA i kunst fra fakultet for Kunst, musikk og design i Bergen. Han underviser ved Oslo Fotokunstskole og har tidligere blant annet arbeidet som omviser på Astrup Fearnley museet og vært leder i nominasjonskomiteen til Forbundet frie Fotografer.
    Berge er opprinnelig fra Ørsta og har vært bosatt i Oslo de to siste årene.

    Arild Våge Berge er i første omgang ansatt i en 20% stilling som vil økes til en 40% stilling i 2022, og han vil starte opp i stillingen 1. oktober – vi gleder oss vilt!

    KRISTIANSAND: Kunsten å sette pris på kunst

    Kristiansand Kunsthall
    Torsdag 16. september kl 19.00
    Gratis adgang, lett servering

    Hva skal et kunstverk egentlig koste, spiller faktorer som utdannelse, alder og kjønn inn? Kan en kunstner prise seg ut av et marked, eller selger hen seg på billigsalg? Finnes det egentlige formler som bestemmer kunstverkets verdi? Alt dette og mere til ønsker vi å belyse på Kunsten å sette pris på kunst!

    Vi har invitert Randi Thommessen, Bernt Bisseth og Erlend Hammer, tre eksperter som alle har både lang og variert erfaring med kunstmarkedet og hvordan et kunstverk skal prissettes. Vi har bedt ekspertene om å senke skuldrene, løsne litt på snippen og lar dem slippe fri i en blindtest der de skal prissette tre forskjellige kunstverk av anonymiserte kunstnere bosatt på Sørlandet; det eneste de får vite på forhånd er kunstnernes CV.

    Gjennom denne delen ønsker vi å synliggjøre hvor utfordrende, og kanskje tilfeldig, prissetting kan være, noe som vil danne grunnlag for den påfølgende panelsamtalen.

    Det vil bli åpnet for spørsmål fra salen – vel møtt!

    Randi Thommessen er daglig leder ved visningsstedet LNM (Landsforeningen Norske Malere) i Oslo. 2015-2019 jobbet hun som kurator ved Trondheim kunstmuseum. 2007-2013 startet hun opp og drev galleriet LAUTOM i Oslo, galleriet vekslet mellom separatutstillinger og gruppeutstillinger, og deltok også ved en rekke kunstmesser, som Liste og Art Basel i Basel, Nada i Miami, Arco i Madrid og Art Rotterdam. I 2013-14 var hun vikarierende daglig leder ved Agder Kunstsenter. Randi Thommessen har en Bachelor i Fine Arts fra Central St Martins i London og en Master i kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen/UiB.

    Bernt Bisseth er andre generasjons eier og leder av Galleri BI-Z, et av de største og eldste private gallerier i Norge. Galleriet har siden 1962 formidlet et bredt utvalg norsk samtidskunst, og har hatt store leveranser til hotell, cruiseskip, handelsskip og plattformer. Galleriet har over 200 kunstnere presentert i magasinene med flere tusen arbeider i alle prisklasser og stilarter. Bernt Bisseth startet å jobbe i galleriet som 22-åring og overtok ansvaret for drift i 1990.

    Erlend Hammer er utdannet kunsthistoriker og ansatt som kurator ved Haugar kunstmuseum/ Vestfoldmuseene. Han har arbeidet som kunstkritiker og frilans kurator, blant annet for Momentumbiennalen i 2013. Fra 2016-2020 var han Senior kunstekspert ved Blomqvist Kunsthandel, hvor han arbeidet med verdivurderinger og salg av kunst.
    Kunsten å sette pris på kunst er en del av Kompetanseheving for kunstnere 7.mai-31. des. 2021 – et samarbeid mellom VISP, Agder Kunstsenter, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabriken Kunsthall, NBK Agder og NK Sør-Norge.

    Kursrekken er støttet av Kristiansand Kommune og Agder fylkeskommune.

    Kurset vil ikke filmes/strømmes.

    5. oktober: Online stipendkurs med Erik Friis Reitan

    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om arbeidsstipend? Hvilke arbeider skal du vise? Bør du skrive snirklete art-speak? Og hva i alle dager er egentlig «kunstneriske planer»?
     
    I dette kurset går vi gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive den store søknaden om arbeidsstipend. 
    Hvordan forberede søknaden, hvordan navigere i søknadsskjemaene, hvordan organisere bildemateriale, og hvordan beskrive kunstnerskapet på en måte som øker sjansene for å få tilslag.
    Vi setter av rikelig med tid til spørsmål og diskusjon, og tar sikte på en hyggelig seanse som både nybegynnere og erfarne kan få noe ut av. 
     
    Erik Friis Reitan er billedkunstner og doktorgradsstipendiat på Kunstakademiet i Bergen. Han markerte seg nylig med utstillingen Teleportation #3 på KODE4, og har også mottatt flere stipender og sittet i ulike juryer og utvalg. Erik deler gjerne av sine erfaringer, og har de siste årene holdt mange kurs om søknadsskriving og utstillingsdokumentasjon.  
    Det vil bli mulig å stille spørsmål underveis, meld deg på her!
    Dato: Tirsdag 5. oktober
    Tid: 13.00-15.00
    Sted: Zoom 

    Kurset vil også strømmes direkte på Youtube og opptak av kurset kan du se her!

    TRONDHEIM: Stipendkurs med Erik Friis Reitan – 1. oktober

    Dato: Fredag 1. oktober
    Tid: kl 12.00-15.00
    Sted: Lademoen kunstnerverksteder
    Påmelding: Send mail til kurs@lkv.no for å delta
    Antall deltakere: 30
    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om arbeidsstipend? Hvilke arbeider skal du vise? Bør du skrive snirklete art-speak? Og hva i alle dager er egentlig «kunstneriske planer»?
     
    I dette kurset går vi gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive den store søknaden om arbeidsstipend. 
    Hvordan forberede søknaden, hvordan navigere i søknadsskjemaene, hvordan organisere bildemateriale, og hvordan beskrive kunstnerskapet på en måte som øker sjansene for å få tilslag.
    Vi setter av rikelig med tid til spørsmål og diskusjon, og tar sikte på en hyggelig seanse som både nybegynnere og erfarne kan få noe ut av. 
     
    Erik Friis Reitan er billedkunstner og doktorgradsstipendiat på Kunstakademiet i Bergen. Han markerte seg nylig med utstillingen Teleportation #3 på KODE4, og har også mottatt flere stipender og sittet i ulike juryer og utvalg. Erik deler gjerne av sine erfaringer, og har de siste årene holdt mange kurs om søknadsskriving og utstillingsdokumentasjon.  
    Kurset er et samarbeid mellom VISP og Lademoen kunstnerverksteder, og er støttet av Trondheim kommune.
    (NB: til tross for etternavnet ser Reitan på seg selv som vaskeekte bergenser)

    Robin Everett

    What is your expression?
    I work mainly using video, text, and sculpture as equal extensions of time-based media. These often emerge as installations incorporating a variety of materials, both real and virtual.

    What inspires you?
    The chance poetics of a postdigital world; the intersection between the human and machinic populace; the more-than-human agency to generate insights in perception, action, and articulation. There is a capacity that things outside of myself have for connecting disparate points to create a third voice in the dialogue that really drives a lot of what I do. I find it easier to talk in metaphors and similes around these sorts of things. So, I find a lot of my work begins like the speck of dust in the corner of your eye, on the edge of your vision – you know that there is something there, something more than is visible, tangible, or comprehensible, but you can’t quite access it. That scenario is what inspires me in relation to what was mentioned above and I think this is where the interest in other-than-human voices comes from, whether digital or organic. How do oblique understandings and new knowledges manifest from emerging technologies? How may our understanding of environments and ecologies be impacted by A.I. systems that simultaneously operate within distinct parameters and yet are increasingly capable of creating interpretations outside of lived experience and contemporary human knowledge.

    How would you describe your art?
    My work explores ontologies of time and emerging dialogues surrounding ecology and technology as a means to examine the multidimensional entangling of various infrastructures: nature, culture, industry, and temporality, among others.

    An earlier work of mine, Archipelagos of Order, took a 30-minute narrative film played out in 12 scenes and shuffled the contents, each time playing a new order of scenes and subtitles, without repetition. The runtime of the work became 54,830 years long. This was paired with 12 kinetic wooden sculptures bearing basic differentiating marks placed around the gallery and connected via arduino to a particular scene. Each time the scene appeared the associated totem would change position, creating a new order of symbols through the gallery space, never repeating.

    In a similar construction, my work everything will cease in the present took three phrases from Marcel Proust’s Remembrance of Things Past and flashed randomised sections from each at just over 8 second intervals, never showing the full phrase. This work centered around the ‘perceptual present’: the short duration for which we link concurrent events as happening ‘now’. After this, it slips into memory, no longer experienced in the subjective rhythmisation of ‘now’.

    Recently I have been working through a synthesis of two emerging technologies – photogrammetry, and machine learning; in particular the use of neural networks trained on particular writings as unaware poets and narrators.

    The photogrammetry process renders 3D models of space by analyzing hundreds of 2D photos. The resulting models are hollow and glitchy, creating uncanny relationships between the surface image and the underlying structures of these sites. My first encounter with this process the previous year was in composing these virtual 3D models from underwater drone footage captured in the kelp forests surrounding Lofoten and is the basis of my upcoming exhibition ‘they see faces in the clouds, smooth around the evening’. The footage used as source material and processed as clusters of video frames generates a compressed, or expanded, view of the spacetime ecology at work within that ecosystem. Glitching polygons and stretched wireframe meshes hint at the collision of the geologic slowness of the sea bed with the microtemporalities of computing systems, amplifying the flux of the more-than-human inhabitants sandwiched between these timescales.

    This work examines the chance poetics in data visualisation that can arise through technology’s interpretation of natural phenomena.

    The exhibition is a 5-channel video installation narrated by a text generated by a neural network A.I. trained on research surrounding the project ranging from the 1970’s Russian science fiction novel Roadside Picnic to Hito Steyerl’s essay A Sea of Data: Pattern Recognition and Corporate Animism. Poetic fragments and sci-fi imaginings blend together with academic jargon and theory-out-of-context to provide a disparate guide to the real and virtual visual spread across the screens. Increasingly, large-scale computer-controlled systems are being deployed to understand terrestrial systems. Artificial intelligence is used on a planetary scale to detect, analyze and manage landscapes. But in a similar scenario wherein written language – being an attempt at accurate description and communication – gave rise to the poetic metaphor as a translation of intangible experience, emergent A.I. opens the space for an other-than-human phrasing and oblique perception of the complexities of ecosystems.

    This is where my work currently sits. It is of course subject to change depending on how I feel in the studio that day.

    Why did you end up living in Bergen?
    I came to Bergen in 2016 for the MA degree and stayed. It wasn’t long after starting the program that I no longer felt that I was in Bergen to study, but that the Masters was just one other thing that I was doing in the city that I lived in.

    What do you like about the artscene and the town?
    I feel that Bergen has something leaning towards a more horizontal community within the arts. Regardless of whether you have just graduated or you have been making art for 30 years, everyone (that I have met) is supportive and open. For its size it feels incredibly productive.

    What could be better in the local artscene?
    This is a difficult question to answer during this pandemic situation. I feel that despite the troubles the art scene in Bergen has reacted well to every new curve-ball this year and last has thrown. Outside of these times I would be keen to see a greater range of cultural backgrounds being given opportunities and more international engagement.

    What are you currently working on?
    I guess I mostly answered this above about the upcoming exhibition. I am also working on finalising a project with Samuel Brzeski titled Time Crisis Conference that manifested as an exhibition last year as well as a cancelled workshop and performance. The three-screen video installation combined re-ordered gameplay footage from the video game Time Crisis 4 with algorithmically sourced and restructured passages from Marcel Proust’s In Search of Lost Time. We are currently creating a publication exploring another aspect of the work.

    What are your ambitions and plans for the future?
    To have the opportunity to keep doing what I’m doing. But more. I don’t feel so alone in that ambition really. I have been a part of running a residency in Finland called Mustarinda (www.mustarinda.fi) for the past 5 years or so and normally spend several months a year there. It is such a fantastic experience meeting and hosting artists from all over and spending time with them and their practices. I feel it’s quite valuable to be able to switch roles from artist to facilitator. However, of course, with these times that’s been missing from my life. So there’s a plan for the uncertain future. For the immediate future I will be finalising this work for the upcoming show.

    Who of your colleagues deserves more attention?
    Anne Cecilie Lie. To me, they have that enviable capability to seemingly effortlessly mould any discipline or field into a beautiful tool for communicating their ideas. I think that the work that they are making is as sensitive as it is urgent in its observation and treatment of the ecologies and inhabitants involved.

    God sommer!

    VISP holder stengt i juli og ønsker alle våre medlemmer en riktig god sommer!

    Vi har så langt i år arrangert 15 kurs/workshops og har mange planlagte aktiviteter for høsten, bl.a i Kristiansand, Trondheim, Bergen og Stavanger – og selvfølgelig også på nett!

    Jonas Ib F. H. Jensen

    Hva jobber du med?
    Jeg har jobbet mye med fotografi oppigjennom, det var der jeg begynte. Det har vært fotografiske iscenesettelser som har vært min greie, å konstruere noe for kameraet å gjøre opptak av, en situasjon, handling eller et tablå. En oppstilling av objekter og personer, av og til i miniatyr størrelser og gjerne med en tidsutstrekning. Ofte har det vært meg selv som har blitt protagonisten i slike iscenesettelser. Det ble en måte å forsøke å forstå og undersøke både meg selv og omgivelsene på, en slags forståelsesnøkkel. Jeg fikk etterhvert problemer med det jeg opplevde som noe statisk i fotografiet, at det hadde en begrensning som jeg synes var ubehagelig, at det var så ubevegelig, spikra og satt, så det hele skled over til at jeg begynte å jobbe med skulpturelle og romlige installasjoner, gjerne med bevegelige og flyktige elementer. På den måten kunne jeg arbeide med forandring på en annen måte, jeg kunne lage ting som var mer dynamiske.  Så har jeg jobbet en del med video og lyd også innimellom og har på den måten endt opp med en slags eklektisk vingling som jeg synes er ganske ålreit, jeg kan det meste sånn halvveis og bruker det uttrykket som føles riktig i forhold til en ide.

    Sånn tematisk så kommer jeg alltid tilbake til en fascinasjon for tilfeldigheter, det vilkårlige, og har på forskjellige måter brukt vilkårligheter som et verktøy og en strategi i arbeidet mitt.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg har merket at jeg stort sett blir inspirert når jeg prøver å ikke bli det, om jeg løper rundt i skogen kommer det ideer flaksende og gjerne også på reise, med buss, tog eller fly,  så kan jeg bli overveldet av iderikdom, men setter jeg meg ned og tenker at jeg skal finne på noe lurt da blir det en drakamp og resultatet blir gjerne ikke noe særlig.

    Mye av mitt tankegods er en slags filosofiske misfostre som stammer fra at jeg studerte filosofi en gang for lenge siden og at jeg stadig vender tilbake til filosofene, de store tenkerne og de evinnelige eksistensielle spørsmålene uten helt å ha intellektuell kapasitet til den dype forståelsen, men man får fatt i noe og danner seg sine egne betraktninger så blandes de sammen til en slags egenartet suppe. Det er det samme med litteratur, mye preller av men noe treffer og sitter som spikra. Det handler mest om holdning tenker jeg, at man finner sin egen holdning gjennom disse tingene.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Det handler om det absurde og meningsløse med det å være et menneske, traumet med det å være til og ens egen bevissthet omkring at man er det og grubler på hvorfor og hvordan. Om, som en eller annen jeg ikke husker hvem er har sagt, det å se opp på stjernehimmelen i undring etter svar og bli møtt med universets kolde taushet. Alle kunstuttrykk handler jo i bunn og grunn og på forskjellige måter om det.

    Men jeg sier som Cioran: Jeg har oppfunnet ingenting, jeg er bare sekretæren for min egne følelser. For det er jo ens eget forkvakla blikk på verden en streber med å formidle, ens egen opplevelse av å eksistere og ens egne følelser og bevissthet rundt det, så tenker man at kanskje noen er interessert i å høre, så da pirker man pedantisk og dilettantisk i denne uendelige og uoversiktlige overflaten av økende entropi og forsøker å avdekke noe.

    Jeg har hatt en hang til eksistensiell grubling i mange av mine arbeider og en interesse for tematikk som passerende tid, forfall, forandring og det flyktige med enhver erfaring. Kaos og tilfeldigheter. Avvik i systemet og skavanker i infrastrukturen. Slike ting er interessant. Det jeg alltid forsøker med arbeidene mine er å understreke absurditeten ved det hele.

    Jeg hadde en utstilling på Premiss i Bergen for lenge lenge siden hvor jeg virkelig følte at jeg fikk noe til i forhold til dette med flyktig erfaring. Utstillingen hette Svart is (eller, Så vinden ikke blåser det hele bort) ((Støv, jævla støv)) og var en romlig installasjon bestående av en rekke vifter, røykmaskiner, skiftende lys og skulpturer som ble påvirket av de skiftende omgivelsene.

    Et nyere arbeid er en fotoserie som heter «Øvelser med ball» og består av syv fotografier som viser en sortkledt protagonist i et hvitt rom. Protagonisten er i interaksjon med forskjellige hverdagslige objekter og arbeider med å arrangere disse objektene og seg selv på forskjellige måter. En viktig del av dette arbeidet ligger for meg i det performative aspektet hvor jeg arbeider foran kameraet med et sett muligheter og begrensninger. I dette tilfellet meg selv i en sort spandex drakt, seks typer hverdagslige objekter hvorav et bord, en stol, en ball, en ramme, 20 kneip og 32 blanke bøker. Disse rekvisittene er utgangspunktet for en oppgave om å skape syv variasjoner over et tablå hvor utsnittet er det samme og elementene blir omarrangert for hvert bilde. Det er en undersøkelse av en slags tinglighet , noe som handler om tingenes identitet og beskaffenhet i samsvar med menneskene som har frembrakt og bruker dem og videre om relasjonene mellom oss, tingene og det utsnittet vi befinner oss i. I bildene representerer protagonisten mennesket som former verdens innhold etter sine behov og arrangerer det i verden.

    «En del av systemet» er et arbeid jeg lagde nå nylig, en skulpturell lydinstallasjon. Det er en samtale omkring eksistensielle spørsmål mellom tre malingspann. Jeg har stemmen til det ene spannet mens Yngve Pedersen og Vegard Urne buktaler hver sitt av de to andre.

    Utdrag:

    J:               Jeg merker det jo, at tiden går, det er masse tegn. De tomme dorullene som samler seg ved doen på badet, nå er det blitt treogtredve siden nyttår. Støvet som samler seg hele tiden, spesielt under trappa i ganga hvor det ser ut som gulvet har fått pels, klokken på kjøkkenet som har vist feil i et halvt år men som nå plutselig er blitt riktig.

    V:             Det blir omlag 135 doruller i året det.

    Y:             Ett år i et menneskeliv.

    V:             Livet.

    Y:             Med død og fordervelse i bagasjen.

    V:             Trillekoffert.

    J:              Jeg har lenge levd i den villfarelsen at livet er en størrelse en kan mestre.

    V:             Det umulige.

    Y:             Et så og si ubeboelig habitat, en ensom enklave.

    J:              Alt ville vært så mye enklere uten denne kløa i sjela.

    V:             Sjelen er en urolig malstrøm.

    J:              Neeei, sjelen er en sildrende fjellbekk.

    Y:             Du er en plaga sjel.

    J:              Alle er en plaga sjel.

    V:             Jeg vil ikke ha en plaga sjel.

    Y:             Være, du vil ikke være en plaga sjel.

    J:              Hva med frihet?

    Y:             Frihet er blitt for vanskelig. Enda en umulighet.

    V:             Frihet er grå felt i sjelens randsone.

    J:              Er det de som klør?

    Y:             Sjelens irrganger leder til legemet.

    V:             Det snakker vi ikke om.

    Y:             En labil klump. En dysforisk masse.

    V:             Et bytte for ormer.

    J:              Jeg har muligens fått rede på sammenhengen.

    Y:             Ute blåser det.

    V:             Alt er bølger.

    J:              Sjelen er en naken streng.

    Hvorfor ble du boende i Kristiansand?
    Jeg bodde mange år i Bergen, men klarte til slutt å rømme sjøveien, over Nordsjøen, samme rute som så mange tok under krigen, og datt siden sørover og endte opp i Kristiansand, hvor jeg er født, her har jeg blitt siden. Jeg har lurt på hvorfor, men det er ikke så komplisert, det er her som føles mest som hjem, så har jeg også familie her.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Kristiansand er for liten til å være stor og for stor til å være liten, byen strever med å bli stor på en ordentlig måte, den har lite motstand i seg og har vært et lett bytte for gentrifiseringsprosesser, så her er alt ganske ordentlig, polert og greit, det er en by uten skarpe kanter.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det mangler mye her, savner helt klart mer kunstnerstyrte initiativer, skulle ønske det var mer skranglete, og en ordentlig lokalavis hadde gjort seg.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg har nettopp gjort meg ferdig med to utstillinger og skal bruke sommeren til andre ting. Skal imidlertid fortsette et arbeid jeg har holdt på med jevnt og trutt over lang tid hvor jeg lager skulpturer og objekter som graves ned i skogen. Jeg beholder dem en uke før de graves ned. Regelen er at de ikke skal avbildes og at det ikke skal loggføres hvor de blir nedgravd. En annen regel er at de skal være bestandige, at de til en viss grad skal tåle tidens tann slik at om de blir funnet om for eksempel 100 år så har de ikke forvitret og forandret seg til det ugjenkjennelige eller ingenting. De lages derfor gjerne i stål eller støpes i betong og aluminium, eventuelt også harde tresorter som graves ned i myrterreng.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har hatt forskjellige arbeider oppigjennom som baserer seg på tilfeldighetsparametre. Et slikt arbeid, som har vart av og på i tolv år omtrent, handler om å generere vilkårlige gps koordinater ved hjelp av randomiserte tall tabeller for så å dra til disse koordinatene. Metoden har ført meg mange steder hvor jeg ellers ikke hadde dratt og fått meg til å gjøre mange ting jeg ellers ikke ville gjort. Det kan gjøres i liten skala eller stor. Om alt går som planlagt kommer det til å føre meg til Valujki, en liten russisk by ved grensen til Ukraina i en Ural motorsykkel med sidevogn.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg lurer på hva Tarald Wassvik holder på med. Skulle også gjerne fått med meg utstillingen Album/volum av Kaare Ruud på Norsk billedhoggerforening.

    BERGEN: Skriveworkshop for billedkunstnere

    NB: KURSET ER FULLTEGNET

    STED: Hordaland kunstsenter, Klosteret 17, 5005 Bergen
    TID: Kurset går over tre dager, fordelt på to uker: mandag 6. september, fredag 10. september og onsdag 15. september
    KLOKKESLETT: 9-12 alle dager
    PÅMELDING: send påmelding til aslak@visp.no, 15 plasser tilgjengelig
    ARRANGØRER: VISP og Hordaland kunstsenter
    PRIS: Gratis

     

    Dette er en workshop for billedkunstnere, med fokus på skriving om egen kunstnerisk praksis. Deltakerne vil skrive og levere tekster, som vil bli lest og diskutert i plenum. Metoden er å benytte seg av gruppens samlede erfaring for å gi et ytre blikk på tekstene. Dette vil synliggjøre hva som fungerer, og ikke fungerer, i møte med en leser som ikke er kjent med ens arbeid fra før. Man kan også oppdage nye sider ved en arbeidsprosess gjennom det å formulere seg. Tanken er at deltakerne skal utvikle sine egne måter å skrive på, og at selve skrivingen skal gi dem lyst til å skrive mer.

    Workshopen vil bestå av tekstgjennomgang og skriveøvelser, og vil foregå på norsk. Det går bra å skrive på engelsk, men alle deltakerne må kunne lese skandinavisk.

    Kursleder er Lisa Him-Jensen. Hun har en parallellpraksis som billedkunstner og forfatter, med utdanning fra Kunst-og Designhøgskolen i Bergen og Skrivekunstakademiet. Hennes debutbok, diktsamlingen Den sanne horisonten, kom ut i 2018. I høst er hun aktuell med en separatutstilling på Visningsrommet USF.

    Kurset er et samarbeid mellom VISP og Hordaland kunstsenter.

     

    English version:

    BERGEN: Writing workshop for visual artists
    WHERE: Hordaland Kunstsenter, Klosteret 17, 5005 Bergen
    WHEN: The course runs over three days, spread over two weeks: Monday 6. September, Friday 10. September and Wednesday 15. September
    HOURS: 9am – noon all days
    SIGN-UP: sign up by mail to aslak@visp.no, 15 spots available
    HOSTS: VISP and Hordaland Kunstsenter

    This is a workshop for visual artists, with a focus on writing about one’s artistic practice. The participants will write and hand in texts that will be read and discussed within the group. The method is to use the collected experience of the group to gain an external perspective of the text. This will help make clear what works and not, for a reader who is not yet familiar with one’s work. One might discover new aspects of the artistic process, too, through verbalizing it. The idea is to enable the participants to develop their own way of writing, and that the act of writing itself will make them eager to write more.

    The workshop, consisting of text reviews and writing assignments, will be held in Norwegian. Participants may write in English but must be able to read text in Scandinavian.

    The workshop is led by Lisa Him-Jensen. She has a parallel practice as visual artist and author/poet, with an education from Bergen Academy of Art and Design and Skrivekunstakademiet. Her debut poetry collection Den sanne horisonten was published in 2018. This fall she has an upcoming solo exhibition at Visningsrommet USF.

    The workshop is a collaboration between VISP and Hordaland Kunstsenter.

     

    Ledig deltidsstilling som prosjektkoordinator – i Oslo!

    VISP – produksjonsenhet for visuell kunst – søker medarbeider i 20% stilling i Oslo med oppstart 1. september.

    Vår medarbeider i Oslo vil ha følgende arbeidsoppgaver:

    -vertskap for kurs, workshops, arrangement

    -bindeledd mellom VISP og andre kunstorganisasjoner, det offentlige og det visuelle feltet i Oslo

    -søknads- og rapporteringsarbeid for prosjekt/arrangement i Oslo, i samarbeid med daglig leder

    Vi ser etter en person som er utadvendt og kunnskapsrik, som evner å snakke både med kunstnere og byråkrater, og som har god kjennskap til det visuelle feltet i Oslo.  Stillingen har 6 måneders prøvetid og stillingsprosenten planlegges deretter hevet til 40%, lønn etter avtale.

    Send søknad med CV til aslak@visp.no innen kl 12.00 den 30. juli.

    FIKEN: Introduksjonskurs for billedkunstnere tirsdag 15. juni klokka 10

    Næringsoppgaven for billedkunstnere er ofte en utfordring – nå jobber Fiken med noe helt nytt i samarbeid med Skatteetaten og vil være de første på markedet som fra neste år vil ha en fullkommen løsning for innlevering av næringsoppgaven, direkte fra Fiken til Altinn uten at noe må fylles ut manuelt.
    Webinaret er beregnet på de som vil ha en introduksjon til det mest grunnleggende i Fiken; kjøp og salg, og arrangeres av Fiken og Norske Billedkunstnere.

    Kunsten å bli sett – kurs om kunst i sosiale medier (SoMe)

    Vi har økt antall plasser – meld deg på her!

    For hvem: Kurs om bruk av sosiale medier for kunstnere og små visningssteder
    Arrangør: VISP i samarbeid med kursholder Unni Irmelin Kvam
    Hva: Kurs for kunstnere og visningssteder om kunsten å få oppmerksomhet på sosiale medier
    Hvor: Vi møtes på Zoom over tre timer, ilagt gode pauser
    Form på kurset: Digitalt kurs
    Antall deltakere: ubegrenset (kurset vil kun være tilgjengelig live via Zoom)
    Tid: Torsdag 17. juni kl. 10.00 – 13.00

    Får kunsten din den oppmerksomheten den fortjener? Eller forteller du ingen om det som skjer i ditt atelier eller galleri? Uten SoMe får man ikke vist fram kunsten for et bredt publikum. Hva kan du gjøre med det?

    Publikum, journalister og kunstkritikere henter inspirasjon og informasjon fra Instgram og Facebook som aldri før. Dette kurset handler om hvordan du som kunstner eller visningssted enkelt og effektivt kan bygge og bruke en profil for å vise kunst og markedsføre det du brenner for.

    Tenker du at SoMe ikke er noe for deg? Tenk om igjen. Dette kurset gir deg en rask innføring i hvordan operere på sosiale medier, lettvint og kompetent.

    Dette lærer man:

    • Mekanismer for effektiv kommunikasjon og markedsføring i sosiale mediekanaler, med hovedvekt på Instagram og Facebook.
    • Historien til SoMe-kanalene: Slik utnytter man kanalens iboende kraft.
    • Hvordan bruke og bygge en god SoMe-profil.
    • Forskjellene på Instagram og Facebook: Slik brukes begge i best mulig.
    • Hvordan bruke innsiktsanalyse for promotering og vekst.

    Gratis

    Historiker, forfatter og podkaster Unni Irmelin Kvam har i en årrekke jobbet med kommunikasjon for ulike kulturinstitusjoner som KODE, Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum og Vigelandmuseet i Oslo. Nylig ble Vigelandmuseets Instagramkonto utpekt som «One to Watch» av New York Times. Hun deler sine beste triks for å skape en leken SoMe-profil, hvordan gå i dialog med følgere og skape en tone som gjør at man fortsatt får oppmerksomhet om det som er viktigst i verden: Kunsten.

    Hanna Fauske

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber med å skape fiktive omgivelser, karakterer og historier i bilder som gjerne kommer til uttrykk via foto og video. I utstillingssammenheng jobber jeg også noen ganger med komposisjoner gjennom multimediale rominstallasjoner, der også teknikker som blant annet lukt, lyd/musikk og tekst kan være vesentlige.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg lar meg inspirere av folk i min omverdenen. Folk jeg ser på gata eller i butikken, på brune pøbber eller snobbete kafeer, på reality-tv om campingliv eller Paradise Hotel. Jeg inspireres av å observere hvordan vi folk ter oss i samfunnet og hvordan man relaterer seg til sine medmennesker. I tillegg har jeg en dragning mot såkalt “retro” estetikk, så det å gå på gjenbruksforretninger kan være ganske inspirerende for mitt kunstneriske uttrykk. Hvis jeg finner et merkelig objekt, kan det brått være utgangspunkt til et nytt kunstverk.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    I mine arbeider beveger vi oss i en fiktiv og iscenesatt verden, hvor omgivelsene ser tilsynelatende realistiske ut. Det er gjerne stereotypiske karakterer som står i fokus, hvor hverdagslige og private situasjoner er med på å skape bildet og man blir invitert nært inn i den intime sfære.
    Komposisjonene er bygd opp av nøye utvalgte rekvisitter der alle detaljene er bevisst plassert. Jeg er blant annet opptatt av fargevalg. Og det er forresten nesten alltid noe mat med i mine arbeider.
    Ideene hekter seg til den “daglige tralt” hvor det normale har blitt så vanlig at man ikke lenger legger merke til det. Jeg er nemlig nysgjerrig på begrepet “normalt”, hvordan det har oppstått og hvordan mennesker forholder seg til det vanlig og det uvanlige. I arbeidene vil jeg utfordre til å tenke annerledes og utvide aksepten for det som kanskje sklir litt utenfor rammene, og samtidig opprettholde muligheten til å upåvirket kunne være seg selv.
    Men det er viktig for meg å tilføre positive elementer når det fremmede kan føles frastøtende. Jeg bruker blant annet humor i arbeidene, i et håp om å avvæpne det alvorlige og vanskelige.

    Humor er også med på å gjøre arbeidsprosessen min lystig og artig. Jeg leker og tuller mye og digger friheten til å kunne gjøre som jeg vil.

    For å trekke frem noe gøy kan jeg nevne Smörgåsarna. Dette er et svensk dansband som jeg har etablert i forbindelse med utstillingen Ben Roffe og Rognpåsan, som var å se på Bærum kunsthall i mai 2021. Jeg samlet noen venner til å utgjøre dette “tulle-bandet», som sammen lagde dansebandlåter og spilte inn i stua mi. Ingen av oss kan svensk, men vi synger allikevel! I tillegg har vi trykka opp cd`er,  merch og plakater som ble vist i utstillingen.

    I den siste tiden har jeg også jobbet en del med videoserien Dem om det som består av en rekke individuelle videosnutter, som hver for seg forteller små, korte, fiktive historier. Her møter vi ulike karakterer iscenesatt i sine private rom og en hverdagslig setting. Det er mye nattkjoler, helsetrøyer og sigarettsneiper ute og går. Og mat. Alltid no mat.
    Situasjonene er i utgangspunktet harmoniske og tilvante, mens det samtidig svever en selsom stemning som kan være med på å skape et uklart ubehag. Men – “dem om det”!

    Hvorfor ble du boende i Trondheim?
    Etter endt utdannelse ved KIT følte jeg at Trondheim var en perfekt by for å starte å snuse på kunstnertilværelsen. Ikke for stor, ikke for liten. Jeg fikk fort etablert en sosial omgangskrets og en tilrettelagt bosituasjon på Svartlamon. I min jobbsituasjon er jeg heller ikke støkk her, og kan dermed reise litt rundt og jobbe fra andre byer. I tillegg har de bart og vest og karsk, såklart!

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det skjer mye, men allikevel får man plass. Om man vil. Jeg føler at det er et støttende miljø som gir rom og interesserer seg for hverandres virke. Det er liksom alltid noen å mingle med selv om man drar  som lonely rider på kunståpninger. Selv er jeg også en konsertgjenger, og på den fronten er det også svært aktivt i alle sjangre!
    Og noe av det beste med “stedet” Trondheim, er at det ligger rett ved fjorden. Så kan jeg badebadebadebade! Året rundt! Digg ass!

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Kanskje noen sosiale møteplasser som ikke er visningsrom eller atelierfellesskap. Et sted hvor vi kan møtes litt på tvers av byen. Kanskje drukket en enhet og spilt quiz og blitt kjent utenom å “gjemme” seg bak lerret, rammer og skulpturer. Jeg vil i samme slengen gi en “shout out” til Trondheim Open, som jeg syns legger til rette for dette, i tillegg til å fremme kunsten.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg har akkurat rigga ned en utstilling på Bærum Kunsthall, som har opptatt det meste av tiden min på årets første semester. Så når jeg nå har blitt kvitt gamle spagettirester og brukt snus er jeg superklar for å sette i gang med nye prosjekter. I sommer skal jeg  blant annet i gang med et videoprosjekt med HaHa Produksjoner, som er et samarbeid med Hazel Barstow og meg, hvor vi skal filme to kællær i en campingvogn, som prekær om hverdagens innhold.
    Så har jeg et foto/videoprosjekt hvor jeg skal iscenesette noen “sexy ladys” i obskure omgivelser.
    I tillegg til et helt annet type prosjekt som består av å etablere en permanent kunstinstallasjon/visningsrom i en gammal kjeller.
    Og snart kommer mitt band, Lucky Malice, sin nyeste fullengder på vinyl, så jeg satser på litt konserter når det lar seg gjøre!
    Jeg gleder meg masse til alt!

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg må faktisk si at jeg aldri har drevet noe særlig med ambisjoner. Jeg lever ofte i nuet og flyter på de bølgene som jeg syns ser gøyest ut, så godt det lar seg gjøre. Det viktigste er at jeg trives nå, så jeg prøve å tilrettelegge for det med en positiv innstilling!
    Men så klart er det jo gøtt å ha noen konkrete mål å se frem mot og hvis jeg ikke har noen spesiell utstilling eller no, så pleier jeg å skape de sjøl i en skjønn DIY stil!
    Akkurat nå er jeg ganske klar for en produksjonsperiode.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Hazel Barstow! Jeg digger det taktile og humoristiske ved hennes arbeider. Hun gjør det bra innenfor scenekunsten, men jeg syns hun fortjener mer oppmerksomhet også som billedkunstner! Jeg veit at det fins en bærepose navlelo som bør se dagens lys i form av et kunstverk! Kjør på!

    CRITIC´S TALK: DRIFTING MATTERS

    Monday June 7, live stream from 19.00

    Welcome to our talk about this year´s Master´s show at KHIO, Drifting Matters. 12 graduate students from the master’s program in medium- and material-based art, and 4 graduate students in the master’s program in art and public space present their graduate work in a joint exhibition. The talk will be streamed live from KHIO (link to follow) and will be held in English. Due to Covid-restrictions there will be no audience in attendance.

    The panel:

    Rodrigo Ghattas (b.1989. Lima, Peru) is a Peruvian-Palestinian artist and ‘slow-down’ activist based in Gran, Norway.  Ghattas is also a vernacular socialist with an artistic exploration at the intersection between post-capitalist behavior, solidarity networks, performativity theories, and decentralized art futures. In 2018, he received an MFA Art and Public Space from Kunsthøgskolen I Oslo.

    Victoria Durnak (b. 1989) is a writer and visual artist, living in Askim. Durnak holds an MFA from Sandberg Institute and KHiO. Her eight works of fiction are published by Flamme Forlag, lastly “Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.” (2019). Durnak has participated in group shows both in Norway and abroad. Her solo exhibitions include «Secret Friend» at Hordaland Kunstsenter (Bergen), «The Mistress Dispeller» at Podium (Oslo), and «The Family Architect» at Atelier Nord (Oslo), among others.

    André Gali (b 1976) is an art critic and editor. Currently, Gali is Head of Communications at Oslobiennalen. Prior to this, he has been Head of Critical Theory and Publications at Norwegian Crafts (2010-2020) and co-founder and editor-in-chief of Kunstforum (2009-2015). Gali has contributed to a number of publications on contemporary art, art in public space, and material-based art practices, like Art Agenda, the Journal of Modern Craft and Art North.

    Tonight´s moderator is Monica Holmen (b. 1982), a curator and project coordinator at Nitja Centre for Contemporary Art (formerly Akershus Art Centre), Lillestrøm, which recently re-opened in a new building. Holmen also freelances as curator, editor and writer, in addition to being on KUNSTforums editorial board. She holds a MA in art history from the University of Oslo.

    Link to the show

    VISP is a resource and a networking organisation for the Visual Arts in Norway, and we work to improve and facilitate conditions for the production and dissemination of Visual Arts. VISP represents all of the creative community within the Visual Arts, including artists, galleries, institutions, producers, curators, critics and suppliers of materials and services. We are a membership organisation and membership is free. VISP´s first Critic´s talk was held in May 2014, and we have since hosted 3-4 talks annually.

    This talk is in collaboration with KHIO and is supported by Kulturrådet.

    BERGEN: Lokale gjestekunstnere på S12 – Høsten 2021

    S12 samarbeider med et stort spekter av ulike kunstnere for å utforske og utvide glassets muligheter og uttrykksformer innen kunsten. Gjennom vår profil Lokal AiR inviterer vi derfor kunstnere som er bosatte i vårt område til å bli kjent med, og utforske teknikker i arbeidet med glass gjennom to uker seminar og praksis i vårt verksted (med en ukes opphold mellom hver økt). Denne perioden kan resultere i ferdige kunstarbeider, men dette er ikke forventet, og deltakerne oppmuntres til å utforske og utfordre glasset som materiale i sin kunstneriske tilvirkning og på basis av ny kunnskap og praksis.

    En søknad om deltakelse må være oss i hende innen den 23. juni, og bør være i form av en enkelt PDF fil på maksimum fem sider som må inneholde:

    –   Utdrag av curriculum vitae/biografi.

    –   Et forslag som beskriver hvordan du ser arbeidet med glass kan inngå i, eller supplere din øvrige kunstpraksis frem mot et mulig kommende prosjekt. Om du har en viss kjennskap til hvordan glass tilvirkes, så vil det være av interesse å vite hvilken teknikk du ser for deg som mest relevant eller interessant å fordype deg i.

    –   Fem foto, eller bilder som viser tidligere arbeid. Video, på maksimum 5 minutter, kan sendes via lenker til relevante nettsider.

    –   Søknaden skal sendes med vedlegg til proposal@s12.no og være merket Lokal AiR (og ditt navn). Filstørrelsen må ikke overskride 10Mb.

    LES MER

    Ledig stilling: Overingeniør, grafikk, ved KMD

    Ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er det ledig ei 100% fast stilling som overingeniør innan fagområdet grafikk. Det er ønskeleg med oppstart i august 2021.

    Fakultetet har kunstnarleg utviklingsarbeid, forsking, utdanning og formidling innan kunst, musikk og design som sitt hovudformål. For tida har fakultetet 180 tilsette og kring 630 studentar fordelt på bachelor- og masternivå. Meir informasjon finn du på vår nettside: http://www.uib.no/kmd.

    Stillinga vil inngå i eit kollegium på KMD i Seksjon for verkstader og tekniske tenester som i dag har verkstadar innan fagfelta grafikk, tre og metall, fotografi, keramikk, tekstil og digitale verkstadar. Primær arbeidsstad for stillinga er grafikkverkstaden som ligg i fakultetet sine lokalar i Møllendalsveien. Stillinga rapporterer til verkstadleiar/seksjonsleiar under fakultetsdirektøren.

    LES MER

    UTSATT: ARENDAL: Seminar – kunstkonsulentvirksomhet

    Pga den økte smitten og de nye smittevernstiltakene som er innført i Kristiansand nå, må vi dessverre utsette seminaret til over sommeren.

    Dato og sted: 10.juni 11:00-13:30 Bomuldsfabriken Kunsthall
    Maks 30 deltakere (med forbehold om gjeldende retningslinjer for smittevern)

    Innleggsholdere:
    – Thora Dolven Balke og Kristine Jærn Pilgaard, kuratorer på Koro-prosjektet Agder kunstakademi på Agder fengsel
    – Nina Gresvig, kunstfaglig prosjektleder ved Agder kunstsenter
    – Ruth Elisiv Ekeland, kunstfaglig prosjektleder ved Agder kunstsenter
    – Linda Sætra kultursjef i Arendal kommune
    – Angjerd Munksgaard rådgiver visuell kunst i Kristiansand kommune

    Hvordan arbeider egentlig en kunstkonsulent/kunstfaglig prosjektleder? Hvordan synliggjør man eget kunstnerskap for potensielle oppdragsgivere? Og hvilke fallgruver må du passe deg for når du tar på deg større oppdrag? I seminaret er et knippe konsulenter og kunstnere med god erfaring fra kunst i offentlig rom-oppdrag invitert til å presentere noen av prosjektene de har jobbet med og komme med sine innspill om det å jobbe med større offentlige oppdrag.

    Påmelding sendes til linda@kristiansandkunsthall.no, kurset er gratis.

    Kurset er en del av Kompetanseheving for kunstnere 7.mai-31. des. 2021 – et samarbeid mellom VISP, Agder Kunstsenter, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabriken Kunsthall, NBK Agder og NK Sør-Norge.

    Kursrekken er støttet av Kristiansand Kommune og Agder fylkeskommune.

    (foto: Ballanse av Petter Hepsø på Sukkevann idrettshall. Prosjekt Ruth Ekeland. Fotokred AKS)

    Webinar 25. mai: Næringsoppgaven for billedkunstnere

    Dato: 25. mai
    Tid: kl 19.00

    Velkommen til webinar om Næringsoppgaven for billedkunstnere tirsdag 25. mai. Vi har invitert en av Norges fremste eksperter på skatt og regnskap for kunstnere, Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal, til å lose dere gjennom RF-1242.

    Dere kan sende inn spørsmål på forhånd til skatt@visp.no, denne mailadressen kan også benyttes frem til fristen 31. mai, vår medarbeider Veronika Heilund vil svare på det meste dere lurer på!

    Påmelding her

    NB: maks 100 deltakere via Zoom, men webinaret strømmes også live på vår Youtube-kanal, her vil også opptak av webinaret bli liggende.

    Sakspapir og påmelding til Årsmøtet 20. mai

    Årsmøtet avholdes på Zoom, meld deg på her.

    Sakspapir til Årsmøtet, som avholdes på Zoom, kan lastes ned her. Trykk lenkene for å laste ned hvert enkelt sakspapir:

    Sakliste:
    Saksliste Årsmøte VISP 2021

    Årsrapport:
    Årsrapport_VISP_2020_final

    Årsregnskap:
    Årsregnskap_VISP_2020_signert

    Budsjett:
    Budsjett_VISP_2021_final

    Handlingsplan:
    HANDLINGSPLAN_VISP_2021

    Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet med en stemme hver. Det er kun mulig å representere en aktør ved avstemming. For å være stemmeberettiget må man ha vært medlem i minst en måned i forkant av årsmøtet. Stemmegiving kan ikke skje ved fullmakt.

    Årsmøtet skal:

    • Godkjenne innkalling
    • Velge møteledelse
    • Orienteres om årsmelding for foregående år
    • Behandle og vedta regnskap med revisjonsberetning for foregående år
    • Behandle og vedta organisasjonens handlingsplan og budsjett for kommende
    • periode
    • Behandle innkomne saker
    • Velge styremedlemmer og styreleder
    • Velge medlemmer til nominasjonsutvalget
    • Velge revisor

    Her kan du også laste ned våre vedtekter: VEDTEKTER FOR VISP_oppdatert_2020

    Joanna Chia-yu Lin

    What is your expression?
    I work with painting, photography, and textile. Lately, I have been mainly using a technique adapted from acrylic medium photo transfer. The outcomes are basically pieces of dried paint: they are paintings but are painted with the inkjet prints pigments.

    I apply layers of acrylic mediums on inkjet paper prints, dip the prints in water and then rub off the paper fibers. Each print became translucent bodies that consisted of layers of acrylic medium with fading inkjet prints pigments. The image becomes blurry as I am rubbing off the paper as some pigments disappear and others get displaced. In the end, the acrylic mediums dry up into a thick body on their own and form a surface with visible brush strokes and sculptural features.

    What inspires you?
    In general, I will say it is time, everyday life, and boredom. I am interested in the mundane, tranquil moments where nothing has actually happened. I spent a lot of time just looking for the tiniest changes through windows, as there are many things to discover.

    Aside from that, I enjoy time-based art a lot; slow film, minimal, ambient music and sound-art are my other main inspirations. Jonas Mekas’s As I Was Moving Ahead Occasionally I Saw Brief Glimpses of Beauty is my recent discovery. It’s a very beautiful film.

    How would you describe your art?
    I work with different materials, but I would consider them as a documentation of all sorts of traces and pieces of evidence in daily life.

    I have a series of works termed Time Practices. In that series, I explored different ways of keeping records of a period, or so to say the ways of sensing the time passing. In Time Practices: 8 Hours, I attempted to draw a single line in an eight-hour period; In Time Practices: Calendar, I drew a single line on calendar paper every day for a year; In Time Practices: Through a 12th-Floor Window, I used a digital camera with a timer to capture the random scene outside the window at an interval that is set by my inner clock. In Time Practices: Burning Incense, I made a 24 hours documentation on an incense pot which my grandmother performs her daily ritual on. Lastly, in Time Practices: Security camera, I used the travel-time between two residences as the interval to parallel a clock that related to personal history.

    In Time Practices I set up rules to restrict myself and wait for incidents to occur. Sometimes it is the ink stain from the squeeze of the fountain brush and other times it is the random passerby that got captured by the camera. Recently I have also started to take photographs without using a timer. In the current ongoing series Waiting, I try to capture the obscure scenes related to the act of waiting.

    And from the material perspective, I am in love with the acrylic medium transfer technique which I have developed myself from a technique in painting. The outcome presents another main aspect in my works: labor time. By applying layers of acrylic medium and rubbing off the paper fibers, the physical time I spend on each print becomes visible. For me, the brush strokes, fading pigments, and cloudy images trace down memory, ever-presence, and the fluidity of time.

    I would describe my art as witnesses of the time passing, documentations of the ghostly presences.

    Why did you end up living in Oslo?
    I wanted to get out of my comfort zone and experience as much as I can. So here I am, far away from home. I decided to take my master’s degree here and I am falling in love with the city more and more.

    What do you like about the art scene and the city?
    Oslo is a city with so many exciting things going on and yet not too extreme to drive me crazy. I also appreciate that there are opportunities for people from different backgrounds.

    What could be better in the local art scene?
    This might sound like a call in a strange time. I do hope that things could be back to normal soon. But at the same time, I see this period as a time to reflect on different levels and to prepare for the future ahead. Aside from that, I am also looking forward to more collaborations within different fields of arts, cultural backgrounds, and different narratives.

    What are you currently working on?
    I am putting together the Calendar piece that I made in 2020 for an exhibition coming up in June. It is the postponed graduation group show scheduled last year but it was sadly canceled due to Covid-19. I will exhibit that piece with all 300+ calendar papers hanging up for the first time. That will be very exciting!

    I am also continuing with my recent project Waiting and working on another project on the theme of windows. My works from before have documented many scenes through windows, and now it’s time to turn the perspective inward (or outward) and see what will happen.

    What are your ambitions and plans for the future?
    Keep making art, living life, and establish my career. I am currently working as an artists’ assistant and have gotten lots of inspiration from the work experience. Soon I will set up my studio and will be in full creative mode.

    Who of your colleagues deserves more attention?
    Ahmed Badry. We had so many interesting talks while we were studying together. He works with sculptures, drawings and installation.

    Mitt skip er lastet med glitrende krepsdyr, optimisme og urin – Renate Synnes Handal om Masterutstillingen KMD 2021

    Mitt skip er lastet med glitrende krepsdyr, optimisme og urin. Renate Synnes Handal svarer på hva hun tar med fra masterutstillingen ‘a little larger than the entire universe’

    Under kritiker-samtalen vi hadde om årets masterutstilling, stilte moderator Eva det mest interessante spørsmålet helt til slutt; hva tar du med deg fra denne utstillingen? Og siden jeg rotet meg vekk i tanker og formuleringer da jeg la frem mitt muntlige svar, vil jeg benytte denne skriftlige sjansen til å vende tilbake til hennes store spørsmål. (Det blir sikkert like rotete.)

    Rent fysisk tar jeg med meg et sammenbrettet utstillingskart, en bunke med postkort, en liten katalog og en trykksak fra én av de 27 kunstnerne.

    Utstillingskartet er slik som de pleier – full av litt utilstrekkelig informasjon, uten at det kan være noe mer der. Det er forvirrende nok for folk allerede, skjønner jeg, mens to besøkende står i biblioteket og ikke forstår at pop-up boken de begeistres av er en del av utstillingen. «Den er jo ikke på kartet — » sier den ene til den andre, før hun legger til «det var jo dumt.» Så nikker de samtykkende til hverandre og forsvinner før jeg rekker å hjelpe til med å rydde opp i misforståelsen.

    De gratis postkortene er både en hyggelig og nyttig overraskelse. Tanken på at jeg kan fylle dem med ord og sende dem ut i verden, over alle mulige slags landegrenser, gleder meg mer enn jeg klarer å forklare.

    I den lille katalogen står de mest beskrivende ordene jeg har lest om disse tider; Vi står stille. Venter. Oppfører oss ordentlig. Vi ser mot fremtiden. Vi romantiserer fortiden. Det vanlige. Hverdagslivet. Vi vasker klær. Ser på skjermer. Møtes virtuelt. Vi blir slitne. På en helt annerledes måte. Vi ser ut gjennom vinduet. På en helt annerledes måte. (…)

    Disse tidene. I disse tider. Tenker jeg trassig bak munnbindet, tullet inn av dunsten av håndsprit, mens jeg går rundt i utstillingen og tenker på hvor jeg holder hendene mine. Som om i disse tider har blitt til et felles utgangspunkt hvor vi kan forstå hva vi selv, og alle andre, gjennomgår.

    Hvordan har det vært å studere noe så taktilt som kunst det siste året? Har de ivrige kunststudentene kunne samlet seg over middager og diskusjoner? Har de hatt tilgang til det internasjonale miljøet KMD ‘egentlig’ er? Speiler utstillingen vår nye virkelighet? Er det egentlig oppgaven til en avgangsutstilling å speile virkeligheten?

    Animals er en kanarigul trykksak, som allerede har satt i gang store samtaler for min del. Den har kanskje gått så langt som å revolusjonere mine tanker om kjærlighet. Mitt nye mål vil fra nå av være å finne roen med å tisse oppi min partners urin. Det er ikke småtteri.

    Når det kommer til min emosjonelle bagasje vil jeg si at jeg tar med meg en slags respektfull beundringsfølelse når jeg går ut av Kunsthallens lokaler. Det er lenge siden jeg har sett så mange interessante materialvalg samlet under ett tak. Fra tyggegummi klistret til veggen og ‘bilder av ekskjærester og lim’ til Kunsthallens forlatte kjeller-objekter. Fra små krepsdyr dekket av glitter til transportbånd dekket av ord; jo mer jeg tenker over det, jo mer blir det klart at dette må være en spesielt leken gjeng.

    Det er en varm slags humor tilstede i mange av verkene, som jeg med glede lar meg smitte av. Vi vet alle hvor lett det er å dra hverandre ned når vi står med utfordringer til langt over hodet, men denne gruppen har tilsynelatende gjort det motsatte. Dét synes jeg er imponerende, rørende og inspirerende.

    Jeg er spent på å se hva de 27 kunstnerne vil fortsette med fremover. De vil nok ta det meste på strak arm, denne gjengen som så suksessfullt har kavet seg gjennom et helt spesielt utdanningsløp. For utstillingen er også modig og ærlig. Hvor stort er ikke det store steget ut av utdannelsen og inn i karrierelivet? Kanskje ‘a little larger than the entire universe.’ 

     

    Alone, together – Robert Carter on Masterutstillingen KMD 2021

    Alone, together  – Robert Carter on Masterutstillingen i kunst 2021: a little larger than the entire universe

    A year to remember. A year to forget. The MA graduation show at the Bergen Kunsthall is usually a time for celebration, drunken fumbles with friends, embarrassing parents saying inappropriate things. But how do you celebrate a year spent in a sort of semi-permanent semi-lockdown? When the art school closed its doors to mostly everyone, gathering in your cohort was illegal and your education largely took place ‘online’?

    Like many others, my sanity was kept in check over the long winter months thanks to radio. Often waking up with the voice of my favourite presenter in my ear. In Fergus TibbsThe Yes Weekend – a functioning radio station is installed on the top floor, broadcasting content every weekend on Vers Libre, Bergen’s premier independent radio station. I enjoyed how the students were left to curate themselves within Fergus’s work, part of this years official MA Seminar. If the Kunsthall exhibition wears a tight belt around its 27 artists, then the radio is a place to unbuckle it and let their belly hang out. 

    Fellow graduate Sofie Hviid Vinther presented her writing on the radio program Written words from the coffee bar, reminding listeners of all the unseen labour that goes into an art education. The hours spent making lattes and getting pissed off with the public when you’re not in the studio. It was one of the only works I can recall which directly brought the subject of class into the conversation, which as a Brit I’m still trying to get my head around in Scandinavia. In the exhibition, Sofie presented her Workwear Collection which left me a bit puzzled as to the function of her tailor-made clothes. Who are they for? As cities like Bergen continue to move from the production of things to the production of knowledge, I wonder if the artist is trying to figure this out too.

    It was interesting to see how the artists in the show allowed history to move through them. In The Grave Project by Derek Sargent and Jess Miley the artist duo make a pilgrimage to various burial sites of historical LGBTQ figures around Europe. For a project which has been in development before and over the duration of the Masters’ program, this felt like a bit of a missed opportunity to me. Framed blocks of Wikipedia-entry-style text give us some historical facts about the deceased, paired with photographs of the artists posing Kraftwerk style by each grave. It left me more curious about the artists themselves; what they had for lunch, what they argued about on the train on the way there, what shitty Air BNB they stayed in. After all, the journey is surely more interesting than our final destination, no?

    In the video installation Anatomy of Restlessness by Giulia Mangione the artist unselfishly takes us on her own journey. A holiday, at last! Footage partly shot before the pandemic hit is interspersed with photographic stills and fragments of text. Over the speaker, the artist recalls her attempt to find traces of a former Norwegian colony in the US – following loosely in the footsteps of the Norwegian violinist Ole Bull (1810-1880). The success of this work lies in the way Mangione allows her project fail, and ends up reflecting on her own personal attempts to ‘settle down’. I was reminded of an essay by Canadian photographer Moyra Davey, ‘The Wet and the Drywhich combines journal entires from her own life with the Scandinavian travel diaries of writer Mary Wollstonecraft (1759-1797).

    From autobiography – to speculative fiction. I wonder though, if perhaps a better genre for Alex Hamish Millar’s project would be ‘psychedelic fiction’. His museum like presentation, a sort of made up history lesson based on research into The Bjerknes Center for Climate Research simultaneously educated and led us astray. What caught me the most about his work was the trippy visuals, levitating rocks and phosphorescent pigeons in his 16mm film projection. I sincerely hope the artist takes a plunge into the world of psychedelics at some point in his career.

    Painting has always been in conversation with its own history, with itself. For me, one of the most engaging paintings in the show, was in fact, not a painting at all. Sigrid Lerche’s video installation you just pretend to be human (great title btw) consisted of a flatscreen video on the wall with a sort of sculptural papier-mâché foreground. I read this work as a kind of sea-punk take on a rococo style self portrait. The sitter, an almost nude female with flowing turquoise hair poses in a largely featureless blacked out studio, blinking unnervingly at the camera with impossibly dilated pupils. The artist as avatar. 

    Thinking about painting and sculpture in this way led me back to the John Kelsey essay ‘Next Level Spleen’ where he talks about networks replacing context. It’s interesting to re-visit after thinking about the trappings and failings of the online art-eduction experience:

    As it mobilizes and gains speed, art becomes a lot more like what literature once was (which is a strange thought now, when literature is itself being superseded by digital culture): In its time, literature was a massive info leak that eroded disciplinary hierarchies, overflowing national borders and property lines alike. Why should art remain confined to the channel of the artist, the gallery, and the object?

    In this show I see art and literature, erode the borders between their present moment and various histories. Some more recent than others. Students from all over the world make up the class of ’21 –  Scandinavia, Iran, Pakistan, Britain, China, Poland, Australia – in an exhibition which brings up questions about how we situate ourselves, and by extension the things we make in the context of the new local. Both online, IRL, and in proximity to Bergen’s Art Academy – which for a two year period, became the artists’ new home. 

    BERGEN: Byrådet setter av 16 millioner til kulturnæringsformål i ny tiltakspakke

    Tiltakspakken er utformet som en ny tilskuddsordning som vil gjelde alle kulturnæringer som bidrar til å restarte kulturlivet i Bergen. Søknadsfrist er 25. mai.

    Alle søknader må sendes inn via eget skjema som finnes her: https://tilskudd.bergen.kommune.no/portal/#call/7190

    Tiltakspakken er utformet som en ny tilskuddsordning som vil gjelde alle kulturnæringer og er rettet mot tiltak som sikrer fremtidig drift for aktørene, og som bidrar til å restarte kulturlivet i Bergen. Tilskudd bevilges der aktører som følge av koronapandemien har behov for midler til å opprettholde normal drift med ansatte tilbake i arbeid, og sikre klargjøring og relevant sysselsetting mot gjenåpning.

    LES VIDERE

    View our critic´s talk here

    On April 26 VISP hosted another Critic´s talk (Kritikersamtaler), this time in collaboration with Bergen Kjøtt, Landmark and Bergen Kunsthall. We invited Robert Carter, Renate Synnes Handal and Kristoffer Jul-Larsen as critics, while Eva Rowson moderated the talk – you can view the talk here.

    ONLINE: Taxes for visual artists

    Slides from the webinar: Tax course 2020 VISP

    Date: May 5
    Time: 19:00
    Place: Zoom

    In this webinar, accountant Kristoffer Gjerdevik Vassdal will guide you step-by-step through Næringsoppgaven for billedkunstnere, taxes for artists – sign up here.

    We encourage you to ask questions live directly to Kristoffer, you may also e-mail the questions in advance to aslak@visp.no.

    There´s a limit of 100 participants, if fully booked you can follow the webinar live on our YouTube channel.
    Please note: This is a webinar for non-Norwegian speaking artists and will be held in English, we will host a similar webinar in Norwegian later in May.

    A recording of the webinar will be available on our YouTube channel afterwards.

    This webinar is collaboration between VISP and Her og der, an artist networking project that works as a GPS to guide newly arrived artists to the art field in Norway; the project aims to find an easier way for newcomers to establish themselves financially and creatively within the art community in Norway. A select number of artists are chosen for the project once a year.

     

    Nettmøte med BONO: Hva betyr opphavsrett for visuelle kunstnere?

    VISP ønsker velkommen til nettmøte med jurist Kristine Farstadsvoll fra BONO og billedkunstner Hilde Tørdal.

    Farstadvoll og Tørdal vil blant annet diskutere hvilke rettigheter du har som kunstner, betydningen av å beskytte ditt kunstnerskap, hvordan opphavsrett kan gi deg løpende inntekter med mere.

    Det er selvfølgelig mulig å stille spørsmål underveis, meld deg på her!

    Dato: 11. mai

    Sted: Zoom

    Tid: kl 12.00

    (opptak av nettmøtet vil være tilgjengelig på Youtube i ettertid)

     

     

    BERGEN: Ny tilskuddsordning for opprettelse av sommerskoler, kurs og ferietilbud 2021

    I forbindelse med koronapandemien har Utdanningsdirektoratet bevilget midler til sommerskoletilbud og kurs til barn og unge i grunnskolealder. Fagavdeling for kunst og kulturutvikling kan derfor med glede utlyse en ny tilskuddsordning på 13 mill. kroner til ulike sommerskoler, kurs og ferietilbud i regi av byens kunst- og kulturaktører.

    Tilskuddsordningen avventer p.t. endelig godkjenning i bystyret, og retningslinjene må leses med dette forbeholdet. Søknadsskjema vil derfor først være tilgjengelig i Tilskuddsportalen fra 24. april. Vi ønsker likevel å informere aktuelle aktører nå, slik at interesserte kan begynne arbeidet med å forberede en søknad.

    Tilskuddsordningen retter seg mot alle organisasjoner, institusjoner og grupper innenfor både amatørkulturfeltet, museumsfeltet, og det profesjonelle kunst- og kulturfeltet i Bergen kommune. Tilskudd skal gå til opprettelse av nye, eller utvidelse av eksisterende sommerskoletilbud og kurs for barn og unge i grunnskolen, 1.-10. trinn. Tilbudene skal gi mulighet for medskaping og kulturell deltakelse, undring og refleksjon, og bidra til å styrke barn og unges kunst- og kulturkompetanse. Ferietilbudet skal bidra til sosiale og inkluderende fellesskap for deltakerne. Tilbudene skal være gratis for elevene å delta på, og må foregå i skolens sommerferie i perioden 18. juni – 16. august.

    Det kan søkes om minimum kr 100 000 og oppover til hvert prosjekt. Vi oppfordrer aktører til å gå sammen om en felles søknad. Fagavdelingen kan fullfinansiere prosjektene, og alle kostnader forbundet med planlegging og gjennomføring av ferietilbudet dekkes over tilskuddsbeløpet.

    Søknadsfrist er satt til 10. mai og det planlegges fullført saksbehandling innen 1. juni.  Alle tilbud som mottar støtte vil bli kommunisert samlet til alle elever i grunnskolen innen 5. juni. Påmelding organiseres av den enkelte tilbyder.

    Tilskuddsordningen vil bli kunngjort på Kommunetorget lørdag 24. april. Fullstendige retningslinjer og søknadsskjema for ordningen vil deretter være tilgjengelig i Tilskuddsportalen.

    Spørsmål om ordningen kan rettes til rådgiver Linn Helen Kornerud, Linn.Kornerud@bergen.kommune.no

     

    Innkalling til Årsmøtet i VISP

    Velkommen til Årsmøtet i VISP, 20. mai kl 13.00 på Zoom!

    Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet med en stemme hver. Det er kun mulig å representere en aktør ved avstemming. For å være stemmeberettiget må man ha vært medlem i minst en måned i forkant av årsmøtet. Stemmegiving kan ikke skje ved fullmakt.

    Årsmøtet skal:

    • Godkjenne innkalling
    • Velge møteledelse
    • Orienteres om årsmelding for foregående år
    • Behandle og vedta regnskap med revisjonsberetning for foregående år
    • Behandle og vedta organisasjonens handlingsplan og budsjett for kommende
    • periode
    • Behandle innkomne saker
    • Velge styremedlemmer og styreleder
    • Velge medlemmer til nominasjonsutvalget
    • Velge revisor

    Våre vedtekter finner du her.

    Alle sakspapir finner du her – vel møtt!

    PÅMELDING

     

    ONLINE – Critics´talk: A little larger than the entire universe

    Date: Monday April 26
    Time: 19:00
    Place: YouTube

    Welcome to our talk about this year’s KMD Masters: “A little larger than the entire universe”.

    The talk will be streamed live on Youtube and Facebook but without a live audience, thus we encourage you to ask questions to the panel in the comment section.

    The event will be live streamed on VISP´s Youtube channel here. The talk will be held in English, the panel and moderator are:

    Robert Carter is an artist and writer from Manchester living in Norway. He studied a BFA at Kingston University in London and graduated with an MFA from the Bergen Art Academy in 2020. Alongside his work in printmaking and film he edits the Dental Advice Bureau a self-publishing platform that casts a critical eye over arts’ function in society.

    Renate Synnes Handal got her masters degree in Fine Art from KMD/UiB in 2018 and since her graduation has worked as an art-critic for Bergens Tidende as well as developing her own artistic practice. She loves words, subjectivity and playing around with meaning. When she is not in this critic’s-talk she is working on her country-album.

    Kristoffer Jul-Larsen is a critic for Kunstkritikk.no since 2017 and has written art and book reviews for several publications. He is Associate Professor of Norwegian Literature at the Norwegian University of Applied Science, where he teaches in programs for teachers and kindergarten teachers. He has previously taught at the MA program for art criticism at NTNU.

    Moderator: Eva Rowson is an artist, curator and Managing Director of Bergen Kjøtt. Her curatorial work is organised around hospitality, collaboration and administration – focusing on how the different types of work involved are valued, and with what consequences. This research has been at the core of recent projects including the curatorial programme «Who’s doing the washing up?», Bergen Kunsthall (Norway) and Lighthouse (UK), 2018-19 and ‘Como imaginar una musea?’, a Catalan-Spanish-English conjuring of a feminist cultural institution (2017-18).

    VISP is grateful for the support from Bergen kommune and Norsk kulturråd for our Critic´s talks!

     

    Kiosken: Open Call

    Kiosken welcomes applications for our interdisciplinary program Kiosken Studio 2021 and 2022. We encourage artists from all fields to apply. We welcome proposals from all places but will give priority to proposals coming from Vestland.

    KIOSKEN Studio is an interdisciplinary dissemination project where we invite artists, designers, writers and craftsmen to participate. The guest artist will be given a section of Kiosken’s project space during a month, where the ground floor windows will be actively used to show the process of their work during that period of time.

    KIOSKEN Studio wants to enter into a dialogue with the neighborhood and give passers-by the opportunity to gain insight into the artistic processes. During the project, we will also invite the public to artist presentations and events in collaboration with the artist.

    See https://kiosken.studio/ for examples of previous residencies.

    Application deadline is 1st of May 2020

    What we offer:

    •  10.000 kr fee 

    •  Up to 5000kr in production costs
    •  Curatorial and technical support through the residency period 
    •  Exhibition space at one of the most culturally developed parts of the city

    To apply:

    Send an updated CV and portfolio (or 5 images of relevant work) and a description of your practice. If you have a project in mind, we welcome proposals already at this stage.

    Send applications to: hei.kiosken@gmail.com with the subject: Kiosken Studio Application 2021-2022

    Applications will be reviewed and selected by our curatorial team.

    KIOSKEN is an interdisciplinary collaborative project between Daniela Ramos Arias, Siv Støldal, Ann-Kristin Stølan and Stine Aas and is generously supported by Vestland Fylkeskommune, Bergen Kommune, KORO and Norsk Kulturrådet.

     

    Norsk:

    OPEN CALL

    KIOSKEN inviterer nå til å søke om utstillingsplass til vårt tverrfaglige utstillingsprogram, KIOSKEN Studio i 2020 og 2021. Vi oppfordrer kunstnere fra alle kunstnergrupper til å søke, men søknader fra kunstnere som holder til i Vestland fylke vil prioriteres. 

     

    KIOSKEN Studio er et tverrfaglig formidlingsprosjekt hvor vi inviterer inn kunstnere, 
    designere, forfattere og håndverkere til å delta. Gjestekunstneren vil ta plass i den ene halvdelen av Kioskens lokale i løpet av en måned, hvor vinduene på gateplan vil brukes aktivt til å stille ut prosessen av arbeidet deres i løpet av den tildelte måneden.

     

    KIOSKEN Studio ønsker å gå i dialog med nabolaget og gi forbipasserende mulighet til å få innsikt i de kunstneriske prosessene. Underveis i prosjektet vil vi også invitere publikum til kunstnerpresentasjoner og arrangement i samarbeid med den enkelte kunstner.

     

    Se https://kiosken.studio/ for eksempler på tidligere kunstneropphold. 



    Søknadsfrist er 1. Mai 2021:

     

    Hva vi tilbyr: 
    • 10.000 kr honorar
    • Opp til 5000 kr i material- og produksjonskostnader
    • Kuratorisk og teknisk støtte gjennom hele oppholdet
    • Utstillingsplass i en av de mest kulturelle områdene i Bergen

    Slik søker du:

    Send oppdatert CV og Portfolio (eller 5 bilder av relevant arbeid) og en beskrivelse av ditt kunstneriske virke. Hvis du allerede har en ide eller et prosjekt i tankene som du ønsker å jobbe med hos oss, skriv gjerne litt om det også. 

    Send søknad til: hei.kiosken@gmail.com med tittel; Kiosken Studio Søknad 2021-2022

    Søknadene vil bli vurdert og utvalgt av vårt kuratorteam.

    Kiosken er en tverrfaglig samarbeidsprosjekt drevet av Daniela Ramos Arias, Siv Støldal, Ann Kristin Stølan og Stine Aas og er støttet av Vestland Fylkeskommune, Bergen Kommune, KORO og Kulturrådet.  

    Arendal: Kurs for søkende kunstnere

    Kursledere: Tekstbyrået ved Nina M. Schjønsby og Halvor Haugen
    Dato og sted: webinar 7.mai og påfølgende fysisk møte på Bomuldsfabriken Kunsthall 21.mai
    Maks 12 deltakere (medlemmer av NK og NBK blir prioritert)

    Hvordan skrive en god søknad? Dette kurset i søknadsskriving består av et digitalt møte og en fysisk workshop. På webinaret vil det holdes et innlegg som tar for seg tekstens ulike bestanddeler, og bli delt skriveråd knyttet til ulike faser i skriveprosessen. Målet er at deltakeren skal få verktøy som kan gjøre det lettere å konkretisere tanker rundt eget kunstnerskap, slik at søknaden man skriver vil kunne gi forskjellige lesere en god inngang til arbeidet. Alle oppfordres til å dele erfaringer underveis.

    Deltagerne vil så få i oppgave å skrive en kort beskrivelse av et kommende prosjekt, som levere i forkant av kurset. Tekstene deles med alle kursdeltagerne. Neste fysiske møteplass er Bomuldsfabriken Kunsthall. Her presenterer alle sin egen tekst og som diskuteres i plenum. Kurset vil være et forum for å diskutere tekst, dele erfaringer og inspirere hverandre.

    Tekstbyrået er et uavhengig forlag og en ramme rundt Nina M. Schjønsby og Halvor Haugens pedagogiske og redaksjonelle prosjekter.

    Påmelding sendes til linda@kristiansandkunsthall.no 

    Kurset er en del av Kompetanseheving for kunstnere 7.mai-31. des. 2021 – et samarbeid mellom VISP, Agder Kunstsenter, Bomuldsfabriken Kunsthall, Kristiansand Kunsthall, NBK Agder og NK Sør-Norge.

    (foto: Marie Sjøvold)

    UTSATT – Stavanger: DET GODE INTERVJUET – Workshop med Guttorm Andreasen

    På grunn av de nye smittevernstiltakene på Nord-Jæren må workshop med Guttorm Andreasen utsettes. Vi kommer tilbake med ny dato med en gang det er mulig.
    Velkommen til Rogaland Kunstsenters og VISPs workshop med Guttorm Andreasen 21. april kl. 9-12. Påmelding skjer via Hoopla, se lenke nedenfor. På grunn av corona-restriksjoner vil det kun være plass til 20 personer på arrangementet. Er alle plassene tatt, send en epost til kristel@rogalandkunstsenter.no for å stå på venteliste.
    DET GODE INTERVJUET – en Workshop med Guttorm Andreasen
    Intervju og samtale for scene og podcast, hvordan får du det beste ut av intervjuene dine?
    Intervjuet har blitt en viktig, populær og sentral del av formidlingen i kulturlivet. Folk vil høre og se kunstnere snakke om det de driver med. Det er endeløst med sceneintervjuer og podcaster, på seminarer, festivaler, utstillinger og på litteratur- og kulturhusene. Ofte er det profesjonelle intervjuere og journalister som gjør disse intervjuene men vel så ofte er det andre kunstnere, kolleger og venner som plutselig befinner seg i intervjuerstolen på en scene.
    Så hvordan får du de beste svarene i en intervju- eller samtalesituasjon? Hvilke spørsmål skal du stille og hvordan skal du stille dem? Hvordan følger du opp? Hva skal til for å lage et godt intervju og hvordan får du andre til å fortelle? I denne workshopen får du en engasjerende og faglig innføring i grunnleggende intervju- og samtaleteknikk fra en av Norges meste erfarne journalister og programledere.
    Workshopen er et samarbeid mellom Rogaland Kunstsenter og VISP. Medlemmer av BKFR og NKVN-R har fortrinnsrett for deltakelse i workshopen. Vennligst vær rask for å sikre deg en av de begrensede plassene!
    Guttorm Andreasen har jobbet i radio, tv og print siden 1985 og har intervjuet over 15000 mennesker i en lang journalistkarriere.

    Victor Guzman

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber med tegning, maleri, video og skulptur. Ofte så kombinerer jeg disse mediene og gjør dem om til et verk eller en installasjon.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg blir inspirert av min egen fortid, film, bøker,  internett og chilensk kultur. Jeg vil også si at jeg blir veldig inspirert av andre billedkunstnere. Det er mye bra kunst i Norden, men i det siste så har jeg blitt spesielt interessert i Sør-Amerikansk samtidskunst. Uansett hvor ekspressive eller minimalistiske arbeidene kan være, så liker jeg den politiske undertonen som skriker mot tilskueren. Det er energien derfra jeg blir mest inspirert av.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Personlige erfaringer er en sentral del i mitt kunstnerskap, hvor jeg utforsker ideer om minner, identitet, biografi og kultur. Mine arbeider baserer seg ofte på min familie, populærkulturen og internett. Jeg undersøker hvordan disse temaene påvirker en kollektiv og individuell hukommelse. Tidligere i min praksis så fokuserte jeg mye på det selvbiografiske, men nå nylig har jeg blitt mer interessert i å involvere andre mennesker i mine arbeider. Mennesker som har vært en del av min fortid. Det å prøve å skape en slags dokumentar eller biografi om meg og andre har vært et viktig aspekt i det siste som jeg liker å bearbeide og eksperimentere med i forskjellige medier. Mitt mål er å skape et ærlig portrett av et kollektivt minne.

    Et viktig prosjekt hittil i min karriere er As we recall home. I dette prosjektet fokuserer jeg på minner og personlige historier, i forhold til ideen om et hjem.Jeg inkluderte min chilenske familie i prosessen, for å reflekter sammen, presentere et minne fra da vi var besatt av en chilensk TV-kanal på 90-tallet. Mine foreldres tilflukt i den tiden var å se på, og søke etter kanalen ‘’TV-Chile’’ fordi de ikke følte seg hjemme i Norge. Kjernen i dette prosjektet handler om deres søken etter tilhørighet. Prosjektet ble formet til en installasjon av tegninger, paraboler og video. Det har tidligere blitt stilt ut hos bl.a. Bergen Kunsthall, Høstutstillingen og Galleri Sagene Kunstsmie.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Jeg ble boende i Oslo på grunn av familien min. Det var et vanskelig valg for meg etter 5 år i Bergen som kunststudent, fordi jeg ble kjempeforelsket i byen. Så det var en trist break-up med Bergen, men et nødvendig og viktig valg siden kona og datteren min bor i Oslo.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Oslo har uten tvil et bredt utvalg av mye forskjellig kunst som jeg er veldig fornøyd med. Man får se litt av hvert av kulturlivet som inneholder lokal, nasjonal og internasjonal kunst. Hovedstaden har også et større publikum som er kjekt å se under åpninger. Det er synd at under pandemien blir mange utstillinger avlyst. Jeg ser en tendens til at flere visningsrom/gallerier jobber på spreng med å holde åpent, og vise så mye kunst som mulig. Det imponerer meg faktisk.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det er så mye som skjer i Oslo og det er en så stor by at noen ganger kan man føle en slags distanse fra miljøet. Nærheten og åpenheten som miljøet i Bergen har er noe jeg savner med Oslo.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber med kunstnerbøkene mine Memoirs of the Chilean mentality og As we recall home. Førstnevnte ble gitt ut i februar, mens den andre gis ut i slutten av november. Tanken om å gi ut en kunstnerbok har jeg hatt i mange år, men stadig utsatt det. Jeg ble mer motivert etter at pandemien kom til Norge, og jeg reflekterte mye rundt mine avlyste utstillinger i fjor.  Derfor ønsket jeg å bringe min utstilling hjem til folk, i form av en bok.

    Jeg jobber også mot to kommende utstillinger, og planlegger en filmfremvisning på Oslo Open i år. Krysser fingrene for at det ikke blir avlyst pga. Koronaviruset.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Min ambisjon er å fortsette å jobbe med kunst i et større atelie med et arbeidsstipend. Har også et ønske om å fortsette å samarbeide med Brynhild Winther, og skape nye installasjoner av tegninger. Vi hadde et godt og spennende samarbeid som studenter på Kunstakademiet, og jeg håper at vi kan videreutvikle nye prosjekter som etablerte kunstnere.

    Jeg ser frem til å stille ut et videoarbeid hos Nasjonalmuseet i 2022. Der skal jeg være med i åpningsutstillingen ‘’Jeg kaller det kunst’’. Det gleder jeg meg veldig til, og jeg håper at det går etter planen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det blir for vanskelig å kun velge en kunstner siden jeg kjenner så mange dyktige der ute. Jeg vil gjerne nevne Marianne Løvvik, Tine Gunvaldsen, Dimitri Thomas-Komissarov og Eirik Abri. De lager kunst på høyt nivå og er utrolig hardtarbeidende kolleger som definitivt fortjener mer oppmerksomhet.

    (alle foto: Victor Guzman/Jane Sverdrupsen)

    Skattekurs: Næringsoppgaven for billedkunstnere

    Onsdag 28. april kl 19.00

    Webinaret er for deg som skal levere næringsoppgaven for billedkunstnere og holdes i samarbeid med Fiken.

    Vi vil primært gå gjennom hvordan du kan:
    – Foreta en årsavslutning (inkludert sluttposteringer) i Fiken for billedkunstnere.
    – Hente nødvendig informasjonen fra Fiken (hvilke tall fra Fiken som skal på hvilke poster i næringsoppgaven på Altinn)
    – Sende inn selvangivelsen (inkludert næringsoppgave) fra Altinn.

    Du kan skrive inn dine spørsmål underveis og få svar på det du måtte lure på –
    meld deg på her

    Bergen: Studio available at Isotop

    Info:
    The studio is 32m2 with large windows facing onto the street with direct access to the studio from the street. 
    350kr studio membership per member
    Price: between 5400-6000kr
    Includes electricity, internet, house maintenance and ink jet printer access.
    Members have access to well equipped print and wood workshops, reduced rent on project room/exhibition space and being part of an active community of artists.
    Contact: ablett.amber@gmail.com

    Open call: Nordisk Kunstnarsenter Dale

    Søknadsfrist 20. april 2022
    Nordisk Kunstnarsenter Dale ynskjer no velkomne søknader for opphald i 2022. Biletkunstnarar, arkitektar og designarar oppmodast til å søkje om opphald i tre månader. Kuratorar kan søkje om opphald i ein månad. Vi husar fem kunstnarar om gongen, alle med eige hus og eige studio på 50m2 med nordvendte panoramavindauge. Rolege omgjevnader og flott natur legg rammene rundt det vi ynskjer å tilby – tid og rom til konsentrasjon og fordjuping. Opphaldet gjev stipend og reisestøtte.
    Les meir på heimesidene våre: www.nkdale.no

    Introduksjonskurs til Fiken

    Onsdag 17. mars kl 12.00:

    Vi viser deg som medlem av VISP hva Fiken er og hvordan Fiken kan gjøre din hverdag enklere. Du registrerer kjøp og salg – Fiken hjelper deg med resten. Noe av det vi vil gå gjennom er:

    – Hva er Fiken
    – Utsendelse og oppfølging av din første faktura
    – Ta bilde av kvitteringer og la Fiken tolke de gjennom tekstgjenkjenning

    Webinaret krever ingen forhåndskunnskaper om Fiken eller regnskap forøvrig. Det vil også være mulighet til å stille spørsmål etterpå.

    MELD DEG PÅ HER

    Vi kommer også til å arrangere skattekurs med Fiken om Næringsoppgave for billedkunstnere når frist for innlevering nærmer seg!

     

    Jo Ravn Abusland

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber nokså intuitivt og utforskende. Men med det som metode er det nokså ulikt hvordan det uttrykker seg fra prosjekt til prosjekt. Som regel liker jeg å ta hånd om så mye som mulig av prosessen selv. En må jo ta konsekvens av hvem man er som person og jobbe deretter, for meg passer det godt at yrket er en god blanding av teori og praksis.

    Hva inspirerer deg?
    Bøker. Det er ofte bare en setning i en bok som henger seg litt fast. Bøker i bokform er best, da kan en notere i margen, brette hjørnene og understreke. Jeg liker også godt å dagdrømme på lange foredrag.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Det er vanskelig å beskrive for jeg har en ganske sammensatt kunstnerpraksis.

    Som regel er det romlig og kroppslig. Samtidig skjørt og taktilt. Jeg tenker at hvordan man ser på naturen og hvordan man definerer det man har rundt seg er viktig for meg. Jeg jobber med problemstillinger som tar for seg identitet og annerledeshet. Helst jobber jeg stedsspesifikt med steder og historier.
    I det siste har jeg brukt mye tid på trærs rettslige beskyttelse, relikvier av trær og gamle fredede trær. Det har vært veldig spennende å lese seg opp på og utforske. Jeg stilte et innbyggerspørsmål i bystyret for å bevare og koordinatfeste et krokete tre som er plassert på den historiske plassen til den gamle byfurua i Kristiansand (den det fortsatt finnes relikvier av). Det ble ikke aktuelt fordi den ifølge protokollen «var for snål» i utseende. Og prosjektet endte opp med at ordføreren og Halfdan Tangen i stedet plantet et nytt mer symmetrisk og rett tre med en litt penere plassering. Så nå har vi en uoffisiell og en offisiell byfuru i Kristiansand.

    Hvorfor ble du boende i Kristiansand?
    Jeg ble værende på grunn av naturen. Jeg savner jo storbyer, men det viste seg at jeg savnet havet og skogen enda mer. Når resten av verden klager på hjemmekontor er jeg veldig glad for å endelig ha verkstedet mitt der jeg bor. Samtidig er jeg en sykkeltur unna sentrum, selvforsynt med ved og kan rusle over veien ned til den offentlige brygga ved fjorden. Med internett kan man jo jobbe nesten hvor som helst. Som transperson har dette ikke akkurat vært letteste plass å vokse opp, det har vært mye motstand fra flere hold.  Så det har også vært bra for meg å dra tilbake til plassen og ta tilbake plassen. Dette var jo et sted jeg ikke kunne komme meg fort nok bort fra.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det er mange bra folk her som gjør at det er et fint sted å bo. Og det er flere profesjonelle kunstnere som bosetter seg her nå enn før.

    Cultiva Express er en veldig bra støtteordning for de under 35 år. Den er en bra generator for kreative krefter i byen. I tillegg til Kristiansand Kunsthall, Sørlandet Kunstmuseum og Agder Kunstsenter har vi Arteriet, som er det eneste kunstnerdrevne galleriet i byen, det kunne vi nok hatt flere av.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner foredrag, kunstnerpresentasjoner, møter med kunstnere fra andre steder. Mer faglige relevante arenaer. Jeg er ikke fremmed for å dra inn til Oslo for å gå på et foredrag. Men skulle ønske det ikke tok 12 timer med tog til Bergen, her er det jo raskere å komme seg til Danmark. Jeg savner en seriøs kulturjournalistisk satsing i den lokale avisen. Vi har jo heller ingen kunstutdanning her, men en forskole hadde det nok vært rom for, og den kunne nok gjort en del for miljøet og landsdelen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Nå jobber jeg med en kunstnerbok i forlengelse av et prosjekt jeg hadde i Kristiansand Kunsthall, på utstillingen Det forjettede land, akkurat da pandemien slo til. Jeg gjorde mye research på gamle furutrær i regionen og knyttet det opp mot identitet og tilhørighet.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har brukt den siste tiden med korona-kansellerte prosjekter og utstillinger til å gjøre noen oppgraderinger slik at verkstedet mitt nå er et helårsverksted. Så det jeg nå gleder meg til er å legge nye planer og ta tak i større og mer langsiktige prosjekter. Det første på programmet er en større gruppeutstilling i 2022.
    Nå er jo reising ikke en mulighet, men når den tid kommer igjen håper jeg at jeg kan dra og besøke samarbeidspartnere jeg nesten kun har møtt på zoom.
    Og jeg har ambisjoner om å bruke verkstedet mitt til noe mer enn bare et verksted.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Pia Eikaas, en kollega som virkelig har vært en kollega, vi har jobbet på mange prosjekter sammen de siste årene. Nå sist med en workshop om kunstnerbøker i Kristiansand Kunsthall. Hun har en nomadisk praksis. Bor og jobber i København og Kristiansand. Og hun er snart på vei til å flytte til Oslo.

     

    Billedliste:
    Furu 1909-d.d. (Gran 1643-1909)
    , innkjøpt av Sørlandets Kunstmuseum.
    Foto: Kristiansand Kunsthall

    Merket til felling, neonspray på rutepapir.

    Vi er alle mutanter, 47 firkløvere i rammer

    Funnet furu foran I am myself only an Other

    I am myself only an Other, blyant på papir, 55 ark, 312,5 cm x 184 cm.

    Mångata, del av installasjon,

     

    Arbeidsopphald ved Leveld Kunstnartun

    Søknadsfrist 1. april 2021 kl. 23:59
    Fristen for å søke arbeidsopphald på LKT A.i.R. frå 1. september 2022 – 1. september 2023 er måndag 1. april 2021.
    Me oppfordrar til å søke opphald på 2 til 3 månader.
    Utvalet av kunstnare er basert på kunsterisk aktivitet og kvalitet.
    Me tar imot søknader frå profesjonelle kunstnarar frå alle felt; biletkunstnare, forfattarar, kuratorar, filmskaparar, danserar, scenekunstnarar, musikarar, komponistar, kunstnarar innafor nye mediar og arkitektar. Det er til ein kvar tid tre kunstnare på tunet, og eit opphald er på 1- 3 månader.
    LKT opnar hausten 2021 ein grafisk verkstad og me oppfordrar biletkunstnare som arbeider med grafiske teknikkar om å søke.
    Opphold på LKT er gratis.
    Søknadsskjema og meir informasjon på:

    Online informasjonsmøte om Leiga – se opptak!

    (English below)

    SE OPPTAK AV MØTET HER, bruk kode *%bn7.82

    VISP inviterer kunstnere bosatt i Vestland til et kort informasjonsmøte om Leiga.no førstkommende fredag kl 15.00. Meld deg på her.

    Prosjektleder Veronika Heilund og daglig leder Aslak Høyersten vil gi en innføring i hvordan nettsiden skal fungere, løsninger for betaling, forsikringsregler med mer, samt hvordan Leiga.no vil være for deg som kunstner. Det vil selvfølgelig være mulig å stille spørsmål underveis!

    Leiga.no er et prøveprosjekt igangsatt av VISP for å utforske løsninger for utleie av kunst. I første omgang vil nettsiden kun representere kunstnere bosatt i Vestland fylke, men vi har en ambisjon om å utvikle Leiga videre.

    HUSK: for å søke om å bli med på Leiga.no må du være medlem i VISP, bosatt i Vestland fylke, ha kunstnerisk utdannelse høyere enn BA-nivå, høy utstillingsaktivitet m.m. – les mer her.

     

    English:

    VISP invites all visual  artists living in Vestland county to a short information meeting about Leiga.no this Friday 15.00. Sign up here.

    Project Manager Veronika Heilund and Managing Director Aslak Høyersten will introduce how Leiga.no will work, payment solutions, insurance, and how Leiga will work for you as an artist. It will also be possible for you to ask any questions you may have.

    Leiga.no is a pilot project initiated by VISP to explore the possibilities of art rental. For now, Leiga will only represent artists living in Vestland county, but we have ambitions to expand further.

    Remember: in order to be represented by Leiga, you need to meet some requirements – read more here.

    Webinar: Oslo kommunes støtteordninger

    SE OPPTAK AV WEBINARET HER

    Tirsdag 2. mars kl 13.00, påmelding her.

    VISP og B-OA inviterer til webinar om Oslo kommunes tilskuddsordninger for det visuelle feltet. Geir Rege, seksjonsleder for tilskuddsseksjonen, vil informere om eksisterende ordninger, stipend og søknadsfrister, samt gi gode tips til søknaden. Webinaret avholdes på zoom og deltagerne kan stille spørsmål underveis. Man kan også følge webinaret på vår Youtube-kanal, hvor det også kan oppleves i ettertid.

    Geir Nikolai Rege har jobbet i Kulturetaten i Oslo kommune siden 2018 og har blant annet ansvaret for kunstnerstipendene og driftsstøtte til kunst- og kulturinstitusjonene i Oslo. Han er utdannet ved Griegakademiet og UiB, og har tidligere jobbet i Kulturdepartementet, Kulturrådet, byrådsavdelingen i Bergen kommune, Bergen Nasjonale Opera og BIT20 Ensemble.

    Vestland: Open call til ny nettside

    (English below)

    INFORMASJONSMØTE FREDAG 19. FEBRUAR KL 15.00!

    Kunstguide.no blir til Leiga.no!
    I mars forsvinner kunstguide.no og blir til Leiga.no – en helt ny nettside som enkelt lar deg se, kjøpe og leie kunst online. Leiga er en ny måte å oppdage og bestille kunst på, uten forpliktelser. Finn kunstverk du liker og ta dem med deg hjem – i noen måneder eller for alltid – opplev kunst på DIN måte.

    Vil du bli med?
    Vil du leie ut din kunst via Leiga.no? Som kunstner på Leiga.no vil du ha muligheten til å leie ut og selge dine kunstverk på en enkel måte til et nytt publikum, mens vi tar oss av papirarbeidet og betalingsprosessen. Kunder kan leie et kunstverk til 5% av kunstverkets verdi per måned, og dersom kunden leier verket i 20 måneder eier kunden verket. Kunden er selv ansvarlig for forsikring og opprettholdelse av leieforhold. For å drifte nettsiden vil Leiga ta 20 % i formidlingshonorar til administrasjonsutgifter, betalingsløsning og markedsføring. Formidlingshonoraret trekkes fra innbetalingen fra kunden, og de resterende 80 % blir utbetalt i faste intervaller direkte til kunstneren.

    Søknadsfrist er 22. februar (selv om du allerede er representert på kunstguide.no må du likevel søke om opptak på Leiga).

    NB: Leiga er prøveprosjekt og er derfor i første omgang kun for kunstnere bosatt i Vestland. Vi har en ambisjon om at vi klarer å utvikle en ny måte å kjøpe og oppleve kunst på, og at denne modellen kan videreføres i andre deler av landet også.

     

    Kriterier
    Kriterier for deltakelse på Leiga.no er:

    -Kunstnerisk utdannelse; BA-nivå eller høyere

    -Høy kunstnerisk aktivitet (utstillingshyppighet)

    -Medlemskap i VISP

    -Bosted Vestland (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane)

    Ved annen utdannelse kan kunstnerens aktivitet vektlegges. Fagutvalget står også fritt til å foreta skjønnsmessige vurderinger.

    For å søke om å bli representert på nettsiden, send følgende info til fagutvalg@leiga.no:

    -CV

    -Lenke til hjemmeside

    -Max 4 (fire) bilder av egne verk som representerer ditt nåværende kunstnerskap

    Det er ikke fastsatt et bestemt antall kunstnere som kan bli representert via Leiga. I første omgang vil alle som blir godkjent av fagutvalget få tilbud om representasjon.

     

    Fagutvalg
    Vi har et dyktig fagutvalg bestående av Kay Arne Kirkebø (representant for BKFH), Kristina Aas (representant for NKVN) og Heidi Bjørgan (representant for VISP), og tar imot søknader fra kunstnere bosatt i Vestland fylke frem til 22.02.

    KAY ARNE KIRKEBØ
    Kay Arne Kirkebø (f. 1979) har en mastergrad i kunst fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og jobber hovedsakelig med tegning i bilde-, video- og bok-/fanzineformat. Han er kjent for sine detaljrike tegninger av arkitektur og bylandskap: https://www.kayarne.net/

    KRISTINA AAS
    Kristina Aas (f. 1978) er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og har siden 2013 jobbet mest med digital jacquardvev. Samtidig arbeider hun også med tekstil innen broderi, installasjoner og collage. Verkene hennes tar tekstilkunst til et nytt nivå med moderne teknologi: https://kristina-aas.com/

    HEIDI BJØRGAN
    Heidi Bjørgan (f. 1970) er utdannet keramiker ved Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack Stockholm. Gjennom sitt arbeid som kunstner og kurator har hun utfordret diskursen knyttet til kunsthåndverk i Norge, gjennom bruk av materialer, arbeidsmetoder og utstillingsdesign: https://www.heidibjorgan.com/

    Leiga har mottatt støtte fra Kulturrådet, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune og vil driftes av VISP som et prøveprosjekt, foreløpig for de neste tre år.

     

    English:

    INFORMATION MEETING FRIDAY FEBRUARY 19 AT 15.00!

    Kunstguide.no becomes Leiga.no!

    In March, Kunstguide.no will disappear and turn into Leiga.no – a new concept that lets you see, buy and rent art online. Leiga is a new way to explore and discover art, no strings attached. Find artworks that you love and bring them home, for a few months or forever – experience art YOUR way.

    Do you want to join?

    Do you want to rent your art through Leiga.no? As an artist represented by Leiga, you will have the opportunity to easily rent and sell your artworks online while we take care of the payment process and the paper work. The customers will be able to rent artworks to 5% of the price, and if they keep it for 20 months they will have paid the full price and thus own it. The customer is responsible for insuring the artwork during the rental period.

    In order to run the website, Leiga.no will require a 20% fee. The fee will be deducted from the payment and the remaining 80% will be paid out directly to the artist.

    Apply before February 22nd!

    Leiga.no is a pilot project and will for the moment only represent artists living in Vestland county, but we have ambitions to expand!

    Requirements
    The requirements for applying are:

    -Art education (B.A. or higher)

    -Activity (project and exhibition frequency)

    -VISP membership

    -Living in Vestland county

    If the education requirement is not met, other activities may be emphasized. The committee is free to make decisions at their discretion.

    To apply for representation at Leiga.no, send an email to fagutvalg@leiga.no with the following information:

    -CV

    -Link to artist’s website

    -A maximum of 4 (four) photos of artworks by the artist

    The committee
    We have a skillful committee consisting of Kay Arne Kirkebø (representing BKFH), Kristina Aas (representing NKVN) and Heidi Bjørgan (representing VISP). They will accept applications until February 22nd.

    KAY ARNE KIRKEBØ
    Kay Arne Kirkebø (1979) has a master’s degree from Bergen Academy of Art and Design, and he mainly works with drawings in picture format, video format and book/fanzine format. He is known for his detailed drawings of architecture and city landscape: https://www.kayarne.net/

     

    KRISTINA AAS
    Kristina Aas (1978) has her education from Bergen Academy of Art and Design, and she has, since 2013 mostly worked with digital jacquard loom. She also works with textile such as embroidery, installations and collage. She brings textile art to a new level with modern technology: https://kristina-aas.com/
    HEIDI BJØRGAN
    Heidi Bjørgan (1970) is a ceramist educated at Bergen Academy of Art and Design and Konstfack Stockholm. As an artist and curator, she has challenged the discourse on handicraft in Norway through her use of materials, working methods and exhibit design: https://www.heidibjorgan.com/
    Leiga.no has received funding from Kulturrådet, Bergen kommune and Vestland fylkeskommune. The website will be run by VISP as a pilot project, provisionally for the next three years.

    Lorie Ballage

    What is your expression?
    Ceramic is my main form of expression. While every outcome is never how I pictured it, it is the resistance of this material that fascinates me. From incorporated «bric à brac», found objects, construction and gardening materials, these sculptural collage enable ruptures and confrontations that would enhance the ceramic work by the means of sculptural installations with notions such as fragility, instability and lack of control.

    What inspires you?
    My artistic practice started from my phobia of the sea and its ungraspable depths. If we take fear as a cause from lack of control, understanding and knowledge, then the best way to overcome one is to dig into it. It is in Scotland that I started scuba diving. At each immersion, my fascination grew bigger until feeling more myself underwater than anywhere else.

    However, while I have always sought to find the unknown in the depths of the abyss – the unexplored seas, I have come to realize that failure itself is nothing less than the best tool to explore the unknown. Without the courage to fail, we never find the limits to exceed them; Failure is an education and an invitation to experiment.

    How would you describe your art?
    On the drifts of a journey around the unfeasible, useless gestures and failures to come, my work is a dedication to tragedy as a grand ideological narrative.
    The sculptural installations produced can be perceived as utopian errors aiming to represent the potentialities of failure – thrills which result from unfortunate events, loss of control and uncertainty. The error has an inherent aura of resistance in which resides the nuances, the mistakes, the flaws, all the things that define us as individuals.

    While the sea has always framed my artistic inspirations, the impossibility and the resistance of my works such as in the project I promised you the sea – a boat built in clay within a six months process and bound to collapse – is about the commitment to the struggles of unpracticalities, pointless labors, suspensions and fated failures.

    In the ongoing series of functional disorders, I explore the idea of functionality through notions around the sea buoy object. While the buoy constantly undergoes conflicts of atmosphere and depth, the intention of this intrusive body of artificial materials is to create a collision within a vast element composed by a rhythmic and iterated surface. It is this disagreement in this harmony that reveals its primary function, marked and anchored despite the elements. But what would happen if that very same buoy ended up stranded on dry land with nothing but gravity to hang from, weightlessness and buoyancy forgotten?

    While the production of objects derived from the sea has always taken an important place in my artistic practice, the exhibited proposals have never been presented other than on dry land, without contact with water. In this resistance, it emanates from these objects an impossibility of adaptation. But it is this transformation by the extrusion of the initial medium that reveals the incapacity of these objects on dry land. The particular underwater universe has the ability to portray resistance and force adaptation. The aquatic fantasies within my projects aim to delicately question the structures, the limits and the disparities that shape our world.

    How did you end up living in Bergen?
    I travelled to Norway when I was younger and its vibrant lights striking its unlimited waters never really left me. So I came back in 2015 for a master in Fine Art in Bergen and developed my practice here ever since.

    What do you like about the artscene and the town?
    The art scene in Bergen is very vibrant: always something to see, always something to do. There are many opportunities given to recently graduated artists and foreigners, which is very valuable as it allows a constant fresh energy to flow around the city. The cultural realm here never stops to grow.

    What could be better in the local artscene?
    There are many strong scenes within the dance, theater, music and contemporary arts in Bergen, but they remain divided. It would be very thrilling to find opportunities to clash divisions and open up new dialogues.

    What are you currently working on?
    The incorporation of the aqueous body into my sculptures is a new approach into my works. With the / Fountains # series, the intention is to represent fictitious, real and seductive anomalies by developing floating, flowing and overflowing devices, impractical and non-functional systems. It brings both candor and a visible fragility through the relationship between water and the sculptures. The notion of instability, a rupture that can occur at any time by the resistance of water or simply by the very fragility of ceramic are the primary parameters of my current research. The flow, the fall, the overflow, the flood, all these notions which are an abstraction of control can manifest this inherent force which will always exceed us.

    What are your ambitions and plans for the future?
    I have a show coming up in april at KRAFT and some very exciting collaboration projects.
    Aside, I am also currently opening up with two other professional ceramists a ceramic workshop entitled Cone 7 in Laksevåg. Our ambition in this project is to create an open cultural platform and community to promote the ceramic realm and its application in art, design and craft.
    Open to artists, designers, and anyone willing to experiment with clay, the workshop shall facilitate various research methods, courses and other arrangements. We plan to sustain a kiln room, a glaze laboratory, a plaster corner, and a FabLab with a 3D Clay Printer. As an open ceramic workshop where classes will be held, artists will also be able to rent a space or a technician to complete their specific projects. Ceramic is a long process that demands time as it involves the making, the drying, the glazing and the firing processes.

    Who of your colleagues deserves more attention?
    Mari Norddahl for her «soft objects» and Eleonore Griveau with her master graduating piece «Valeur Limite».

    (photos by Lori Ballage and Thor Brødreskift)

    WEBINAR: Søknadshjelpen er her – se opptaket!

    Tirsdag 16. februar kl 13.00, påmelding her.
    Sliter du med å finne ordene når du skal søke om prosjektstøtte? Hvordan søke på en utstillingsplass når du ikke vet hva du skal vise?

    Og hva i alle dager skal man ha med i budsjettet?

    I dette kurset går vi gjennom noen grunnleggende tips til hvordan skrive søknader om prosjektstøtte og utstillingsplass.
    Hvordan organisere bildemateriale, hvordan beskrive prosjektet på en måte som øker sjansene for å få tilslag, og hvilke ulike støtteordninger som finnes, lokalt og nasjonalt.
    Kurset fokuserer hovedsakelig på norske ordninger. Noe av informasjonen kan være nyttig i forbindelse med søknad til arbeidsstipend (statens kunstnerstipend), men for å
    holde det oversiktlig blir det ikke fokus på denne typen stipender i dette kurset, det tar vi heller et eget kurs på når fristen i oktober nærmer seg.
    Kurset vil også sendes live på VISPs egen Youtube-kanal, du kan se opptak av webinaret der i ettertid.

    Kursholder Erik Friis Reitan (f.1979) er billedkunstner og for tiden doktorgrads-stipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Han har bakgrunn fra en mengde styrer og faglige utvalg/juryer, og sitter for tiden i styret for Norske Billedkunstnere. 

    Tverrgående ordninger i Kulturrådet

    Webinar tirsdag 9. februar kl 14.00
    Velkommen til webinar med Kulturrådet om tverrgående ordninger for kulturaktører på Vestlandet.
    Utvalgsleder og nestleder i rådet, Maria Utsi, vil sammen med en eller flere rådgivere i administrasjonen (TBA) presentere tilskuddsordningene som behandles av utvalg for tverrgående ordninger og svare på spørsmål fra deltakerne.
    De aktuelle ordningene er
    Tverrfaglige tiltak (frist 2. mars)
    Gjesteoppholdsstøtte (frist 2. mars)
    Aspirantordningen (frist 2. juni)
    ARENA (frist 2. juni)
    Det er gratis å delta på webinaret, men det krever registrering:
    https://zoom.us/webinar/register/WN_qv4QyJcnStGZN6Nha14nXg
    Hjertelig velkommen!
    Arrangørene er følgende regionale organisasjoner:
    Tekstallianse (litteratur, Vestland og Rogaland)
    Brak (musikk, Vestland)
    STAR (musikk, Rogaland)
    Proscen (scenekunst, Vestland)
    RAS (dans, Rogaland)
    VISP (visuell kunst,nasjonalt)
    Rogaland Kunstsenter (visuell kunst, Rogaland)
    Elefant (kreativ næring, Rogaland)
    PreForm (kunstproduksjon, Fjaler)
    Foto: Øyvind Arvola

    WEBINAR: Bergen kommunes støtteordninger

    Onsdag 20. januar kl 11:00:

    VISP inviterer til informasjonsmøte om Bergen kommunes tilskuddsordninger for det visuelle feltet. Synnøve Marie Vik og Ragni Stoltenberg, rådgivere ved fagavdeling for kunst- og kulturutvikling i Bergen kommune, informerer både om eksisterende ordninger og endringer i disse, og presenterer flere nye ordninger som kan være aktuelle for feltet.

    Har du spørsmål eller ting du ønsker at Synnøve og Ragni snakker om på møtet kan du gjerne melde dette inn på forkant: aslak@visp.no.

    Det blir mulig å stille spørsmål underveis, webinaret kan også oppleves på youtube, både direkte og i ettertid.

    PÅMELDING

    Thomas Falstad

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber nesten utelukkende med maleri.

    Hva inspirerer deg?
    Det er så mye – jeg siler ut de tingene som har de skarpeste silhuettene og som bryter gjennom mylderet. Å se en god kunstutstilling kan selvfølgelig være veldig inspirerende. Jeg har veldig smal smak da…det kan gå måneder mellom hver gang jeg ser en virkelig god utstilling (og ikke bare fordi jeg nå bor i Lofoten – jeg hadde det likedan da jeg bodde i Oslo, Brussel eller London). Redningen blir internett – der har jeg sett så mye fantastisk kunst, ting jeg sannsynligvis aldri får sett i virkeligheten. Det som fengsler mest sparer jeg på og poster på bloggen min, som en huskelapp. Det å reise til et nytt sted er inspirerende – da kjenner jeg at jeg vokser som menneske, og det er deilig. Rundet 40 for noen år siden, og føler meg litt blasert innimellom. Lett å tenke at man har sett alt uti der… Da er det fint å ha en to-åring i huset. Gjennom hennes øyne oppdager jeg verden på nytt. Jeg skiller ikke mellom høyt og lavt. Jeg henter like mye fra obskure filmer, magasiner og gamle foto som fra kunsthistorien – for ikke å glemme all den kunsten som har blitt oversett oppigjennom årene.

    Å utforske randsonen av sivilisasjonen interesserer meg – Å gå i industriområder, langs jernbanespor, under broer – steder som er litt off limit, man kan kalle dem «ikke-steder». Bunkere og ruiner er jeg evig fascinert av. Hører også mye på musikk når jeg jobber – black metal, ambient eller britisk undergrunnsrap – alt som får meg inn i en annen sinnsstemning – vekk fra det ordinære og konforme norske samfunnet, og inn i et univers jeg kan skape noe i.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Motivene jeg lager reflekterer både harmoni og brudd, og er både gjenkjennelig og fremmed på samme tid. Disse bildene fremstiller et psykologisk landskap forankret i min egen personlige historie. Jeg ønsker å oppnå et åpent og antydende maleri, hvor bildene refererer til hverandre og sammen danner et stadig voksende univers som omhandler eksistensiell erfaring og uro, samtidig som det handler om maleriet i seg selv. De formale problemstillingene jeg møter på atelieret er en sentral drivkraft for meg. Jeg mener et godt kunstverk må ha motstand i seg for å fungere. En knekk, en skjønnhetsfeil eller noe annet som skaper friksjon.

    Mitt hovedmateriale er oljemaling – noe jeg aldri blir ferdig med. Motstanden dette mediet gir meg er perfekt for mitt uttrykk. Det lever sitt eget liv, og gir næring til skapertrangen. Hvert verk har sin egen indre logikk, og krever forskjellige tilnærmingsmetoder. Iblant starter jeg med en skisse, som jeg igjen bryter med underveis i prosessen. Andre ganger starter jeg verket med et salig rot, og lager rene søledammer som jeg jobber meg inn i underveis. Jeg lar det oppstå en form for kontrollert kaos som jeg rydder opp i underveis. Jeg holder på til en atmosfære oppstår, og det føles som at det ligger et «slør» over flaten. Bildet river seg da løst, og jeg blir overflødig. Det er som om bildet begynner å bestemme selv. Det kan skje helt plutselig. Da gjelder det å være årvåken og tilstede for å ikke risikere å overarbeide eller ødelegge bildet. Jeg har destruert en god del verk gjennom tidene. Nå har jeg fått et mer avslappet forhold til verkene enn før – de får ta den tiden de trenger. Noen ganger er bildene ferdige på 2 dager, andre ganger et halvt år. Iblant aldri.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    For tiden bor jeg i Lofoten, et ganske utypisk sted for et bymenneske som meg – hvordan jeg havnet her er vel en kombinasjon av behovet jeg hadde for forandring den gangen og overkommelige boligpriser. Det er ikke det at jeg er så hekta på friluftsliv og fjell. Det er jo langt unna alt, men heldigvis så kommer verden til Lofoten iblant.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Folk er hyggelige og det er lav terskel for å ta kontakt. Vi hadde jo ikke overlevd her ellers. Når det kommer til kunstscenen, så har jeg ikke veldig mye kontakt med det miljøet. Unntaket er samboeren min Rina, som også er kunstner. I kommunen jeg bor i er ikke kunst og kultur høyt prioritert, men det gjør ikke så mye – blir suget for sterkt kan vi alltids sette oss i en bil, eller ta et fly. Det beste med stedet er vel arbeidsroen jeg finner her. Alt er et steinkast unna, og jeg har atelier i huset vi bor i. Naturen er selvfølgelig monumental.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Hadde vært flott med en kunsthall oppi her da, med et ambisiøst helårsprogram. Savner å se samtidskunst på jevnlig basis. Savner også å snakke med andre maleri-nerds. De fleste kunstnerne jeg kjenner til her jobber med andre teknikker og uttrykk.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber for tiden med noen svære formater. De er mer fysiske og taktile enn før. Noen av dem kan jeg ikke spenne opp; da hadde de fylt opp atelieret og vært umulig å få ut av døren. Først i utstillingsrommene får jeg sett disse verkene helt ferdige. I tankene har jeg også en serie mindre arbeider på papir. Dette blir en videreføring av en serie verk jeg lagde 7 – 8 år tilbake og som jeg nå føler kan videreutvikles og bli til noe.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Har ingen overordnet plan annet enn å gå på atelieret hver dag. Jeg blir aldri lei av å bare stupe inn i et stort bilde og ikke vite helt hvor det tar meg. Ambisjonen er å fortsette å være en forkjemper for maleriet. Akkurat det er jo en oppgave som er mer takknemlig i dag, enn for 20 år siden – da var det jo nærmest forbudt å male. Heldigvis er vi forbi den tiden der…

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg syns Tarald Wassvik lager mye bra. Han har beveget seg under radaren en stund, men har de senere år fått vist arbeidene sine i flere fine utstillinger, nå sist med en solopresentasjon på Elephant Kunsthall. Flere burde se nærmere på denne spennende maleren.

     

     

    Nina Bang

    Hva jobber du med?
    Jeg arbeider med forskjellige medier, som maleri, grafiske teknikker, neon og digitale medier.  I verk integrert i bygg har jeg ofte jobbet med glass, og har fått mye erfaring med å bearbeide store glassflater med digitaltrykk, folier og silketrykk.

    Hva inspirerer deg?
    Å se, lese, finne ut og forstå.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg interesserer meg for naturhistorie og hvordan menneskers kartlegging og erobring av verden påvirker naturen. Dette avspeiler seg i flere  av mine arbeider.

    I det skulpturelle veggarbeidet «Bonin Pigeon Revival» er mitt utgangspunkt British Natural Museums tekstbeskrivelse av interferensen i fargespillet til en japansk skogdue, boninduen, som ble utryddet i 1886.

    Neonarbeidet «Selvportrett med Darwins Finker» fra 2017 er inspirert av Charles Darwins skisser fra hans reise med HMS Beagle til Galapagos. Hans studier av finke-nebbenes variasjoner bidro til å endre menneskenes bilde av den bibelske skapelseshistorien. Mitt eget selvportrett er delvis tilstede i neoninstallasjonen.

    Animasjonen «Red List Red» og den digitalprintede silkepapirbaldakinen «Listening» er visualiseringer av rødlista for fugler, 11864 arter, med kategoriene for fare og utryddelse.

    Det skiftende lyset og himmelen er natur vi ofte har til rådighet, også inne i bygg.

    Jeg liker å bruke transparente medier. Ved å bringe inn og forsterke de fargene som finnes i lyset i et transparent og reflekterende medium kan jeg påvirke rommets atmosfære. Dette har jeg fått anledning til å jobbe med også i noen store arbeider, blant annet som i «Samklang» i Emmaboda Hâlsocentral og «Dynamo» i Sam Eyde videregående skole i Arendal. 

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Fordi Oslo er en liten, men innholdsrik by med aktivt kunstliv.
    Det er fred og ro til konsentrasjon, og samtidig kort vei til byer som Berlin og Paris hvor jeg bor i perioder. Her jeg bor på Rodeløkka er det 15 minutter til både skog og sjø.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    De mange gode kunstnerdrevne galleriene og kollegaene. Naturen rundt Oslo.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Fungerende store kunstinstitusjoner, som Nasjonalmuseet.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber mot en separatutstilling til ØKS, Østfold Kunstsenter i Fredrikstad. Samtidig jobber jeg med research på biosemiotikk og forholdet mellom del og helhet i naturhistorisk forskning.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å få fortsette med arbeidet mitt som kunstner.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Her er lista like lang som hele feltet, men Terje Roalkvam er en utrolig fin konseptuell kunstner.

     

     

    Taxes, rules and regulations – crash course for visual artists

    December 8, 12:00, Zoom, registration here.

    In this webinar, Kristoffer Vassdal from PriceWaterhouseCoopers will try to answer questions many non-Norwegian artists have about registering and running a business in Norway as an independent artist. Topics include:

    -how to register your business (foretak)

    -when and how to pay taxes

    -tax form

    -deductions

    -taxes on stipends and other public funding/scholarships

    -income from your art practice contra other income

    -VAT

    The webinar will be held on December 8 at 12:00 on Zoom and there will be a q&a-session for all your questions. The webinar is open to non-Norwegian speaking members of VISP – membership is free and can be registered here.

    The webinar will be held solely in English and will also be streamed live on our YouTube-channel

    (You can find the link to the recording of the webinar and Kristoffer´s presentation here)

    Utopiverkstedet

    Espen Johansen om Festspillutstillingen 2020: Joar Nango

    Utstillingen starter i Joar Nangos mobile, samiske arkitekturbibliotek, Girjegumpi, som for anledningen er dekonstruert og plassert ut langs gulv og vegger. En omfattende boksamling om samisk arkitektur, håndverk, fagbøker om urfolk og dekolonialiseringsperspektiver, plasserer umiddelbart Nangos prosjekt i en større sammenheng og oppfordrer betrakteren til å utvide sin kunnskapshorisont. Dette er et didaktisk og sympatisk grep, og det er ikke bare konseptuelt at Nango knytter seg til større sammenhenger; samarbeid står sentralt i hele hans kunstnerskap, noe den lange deltakerlisten til utstillingen signaliserer.

    I ukene før utstillingsåpning hadde Nango rigget seg til på Festplassen sammen med blant annet kobbersmeden, Lajos Gabor, hvor de produserte ulike arbeid til utstillingen. Denne kollektive prosessen varte tilsynelatende helt fram til utstillingsåpning, da materialer og redskap ble flyttet inn i Kunsthallens saler, sidestilt med de mer tradisjonelle kunstverkene. Utstillingen er en pågående, kollektiv prosess som bare midlertidig er satt på pause, og jeg opplever den derfor som «levd i» mer enn som en ren scenografi. Tingene som er der har et potensiale og egenverdi, og kan kanskje bli brukt til noe; om ikke nå så senere. Dette forsterker følelsen av utstillingen som en arena for dialog og læring.

    Samtidig trekker utstillingen også fram en nødvendig form for avlæring, ettersom det meste av samenes historie er skrevet om dem og ikke av dem. Et eksempel på dette er Wilhelm Christies sametromme, som er innlånt fra Universitetsmuseet i Bergen. Christie ønsket en sametromme til sine samlinger og i sin iver endte han opp med en grønlandsk tromme i stedet. I et forsøk på å restaurere trommen fikk han den dekorert med samiske illustrasjoner dokumentert av misjonærer. Løsrevet fra sin historiske og kulturelle kontekst og vandalisert i forsøket på etnografisk formidling, framstår trommen som et vitnesbyrd om historieskrivingens metodefeil. Utenfra-blikket tematiseres ytterligere i verket Rákkas, som Nango har laget i samarbeid med Katarina Spiik Skum; en installasjon med tekstiltrykk montert i en provisorisk leirplass. Trykkene viser til illustrasjoner laget til misjonæren Knud Leem sine reiser til Sápmi på midten av 1700-tallet av en ukjent kunstner. De nokså virkelighetsfjerne illustrasjonene virker grovt karikerte, men blir likevel viktige skildringer da de er blant de eldste visuelle representasjonene av samisk arkitektur. Hvilken verdi har slikt arkivmateriale, og hvordan kan man anvende dem uten å reprodusere det kolonialistiske tankegodset som skapte dem? Gjennom den kunstneriske bearbeidelsen tilfører Nango et nytt lag i historieskrivingen og belyser problemer knyttet til arkivets vurderingsskjevhet.

    Det er sjenerøst å invitere inn flere kunstnere til den prestisjetunge (solo-)utstillingen, og denne kollektivistiske holdningen og de mange ulike bidragene beriker utstillingen, gir den en voldsom vitalitet og får den til å framstå relevant, raus og oppriktig. Også teoretikere, forskere og dansere inngår i det omfattende sideprogrammet, og bidrar til ytterligere å kontekstualisere utstillingen og utvide nedslagsfeltet.

    Tidligere i høst deltok jeg på et «Utopiverksted» med økologisk økonom, Ove D. Jakobsen, hvor han argumenterte for et alternativ til kapitalismens måte å systematisere verden på. Han påpekte at de største globale problemene vi står ovenfor knyttet til miljø, samfunn og økonomi henger sammen og forsterker hverandre, men at ingen vitenskapelig tilnærming klarer å fange opp kompleksiteten i problemene og dermed heller ikke klarer løse dem. Vi er med andre ord i ferd med å kjøre ned et blindspor hvor vi forsøker å fikse problemer med den samme tilnærmingen som forårsaket dem til å begynne med. En permanent og fundamental endring krever at vi flytter fokuset bort fra en statisk, selvbekreftende (kapitalistisk) ideologi og «det som er,» og snarere fokuserer på dynamiske utopier og «det som kan bli»; det er først når vi slutter å spørre «hvordan framtiden vil bli», men snarere spør oss selv, «hvilken framtid ønsker vi?» at forandring kan finne sted. Det samme tankegodset jeg fikk forklart av Jakobsen får jeg demonstrert av Nango. Det Nango kaller «den samiske improvisasjonskompetansen» ligner kanskje på sirkulærøkonomi i praksis, når man har fjernet begrepet fra politisk og kommersiell grønnvasking, villedende promotering og forestillinger om at å resirkulere Nespresso-kapslene dine er å utgjøre en forskjell.

    Utstillingen synes å demonstrere mange av de nødvendige premissene for en bærekraftig framtid; den er holistisk, åpen, samlende, kritisk, og demonstrerer med overbevisning viktigheten av å lære av hverandre og den potensielle sprengkraften fra beslutninger som kommer nedenfra og opp, framfor ovenfra og ned. Jeg forlater Nangos utstilling med en styrket tro på kunsten, og enda viktigere, en fornyet optimisme om at endring er mulig.

    (Denne teksten er et resultat av VISPs Kritikersamtaler som ble avholdt 29.10 på Landmark, Bergen kunsthall. Du kan se hele samtalen her.)

    Her er det verken fest eller spill. Det er liv.

    Om Joar Nango sin Festspillutstilling 2020.
    Av Anne Marthe Dyvi

     

    Utstillingen er historien om materialet og mennesket, deres relasjon og gjensidighet. Hvordan mennesket søker tilhørighet til hverandre, ånd og materie gjennom bearbeiding og sameksistens med materialene. Vi spikker, maler, former, setter, stabler, pynter, rister, samler og bærer. Og dette informerer oss. Matter matters. 

    Jeg lærte noe viktig en gang. Av en kunstner jeg hadde veiledning med, Jefford Horrigan, og hans ord slo opp i meg i møte med Joar Nangos utstilling.  ‘Ask not what is the art, but what does the art.’ Og hva gjorde denne utstillingen med meg? Først traff kunsten sansene, i synet av tusen fragmenter, håndverk og skrap, metallkonstruksjoner og håndsydde telt, med lukten av bjørk, halm og skinn til lyden av musikk og hjertebank. Så slo den meg i hjertet, jeg ble rørt, så sint, så glad og så hjemkommen. Etter det sev den inn i hjernebarken, der den informerte, hvisket og ropte. Det var en radikaliseringsprosess.

    Joar Nango sitt kunstprosjekt oppleves så sterkt fordi det er sannferdig, drevet frem ikke av et enkelt individ, men av et kollektiv, et uavgrenset kollegium som strekker seg tilbake i historien, ut i periferien, inn i byene i Europa og over havet til Canada, samt peker en lang kroket kjepp inn i fremtiden. Der, det er der vi er på vei, og vi er faktisk i stand til å forme hvordan vi kommer dit. Du og jeg, hvis vi evner å lytte, tenke og samarbeide. 

    Urfolksproblematikk, naturbruk og misbruk, ressursutnyttelse og utarming, overlevelse og kulturrestaurering er alle undertoner i utstillingen, og er lagt like tilgjengelig frem for oss i utstillingsrommene som bøker i et bibliotek, ja utstillingen inkluderer også et bibliotek. Som kunstneren generøst ønsker å dele med alle. Fordi distribusjon av kunnskap er avgjørende for distribusjon av makt. Eller pulverisering av makt. Men som i biblioteket må man aktivt ta del – du må søke det opp, hente det ut. Aktivitet skaper endring. 

    En annen interessant og påfallende lærdom jeg tar med meg fra utstillingen er bevegelse. Å være i bevegelse, nomadens kjennetegn og ars, er den perfekte overlevelsesstrategi, ikke bare historisk, men i aller høyeste grad i vår tid. Den perfekte unnslippelsesmetode for det kapitalistiske grepet er å bevege seg, ut og inn av geografiske områder, over skog og hei. Jeg tenker på begrepet ‘wrong sides of the tracks’, ofte brukt for å understreke den sosiale arven som følger å bli født inn i verden på sosioøkonomisk tildelt plass. Om man er i bevegelse, og holder seg ON the tracks derimot, kan ikke arven være gyldig. Ikke ridende, ikke gående, ikke naken, ikke kledt. Det som fordrer en nomadisk suksess er å ta med seg det viktigste: kunnskap, for så å lære opp og lære av andre. Samt klare seg med det som er. Nok en irriterende up yours til kapitalismen. Nomaden har alt med seg, og hvis han skulle mangle noe, kan hen vel alltids låne det av en venn?

    Et sted i en av intervjuene eller filmene med Nango sier han å være på vei er også å være et sted. Det er et sårt utsagn, fordi det minner om at urfolk historisk er et jaget folk, men jeg velger å heller lytte til det som et filosofisk råd fra nomaden. Der majoriteten har investert i, og røktet nasjonalstatens egenart og ressursrikdom, har nomaden beveget seg fritt og bevisst på det stedet hen til enhver tid er. 

    Nasjonalstaten er en oppfinnelse fra en forgangen tid, med sine fordeler men også ulemper. Og ikke minst historiske feiltrinn og kamp om å forsvare egen eksistens og interesser. På samme måte som jeg vil påstå at en kunstinstitusjon trenger Nango sitt prosjekt mer enn han trenger kunstinstitusjonen, vil jeg påstå at nasjonalstatene trenger urfolkenes  natur- og levekunnskaper mer enn at urfolk trenger en stat. Majoritetssamfunnet kan lære av nomadens samliv med landskapet, at livet er en sirkel, at vi er av naturen og i naturen. Om ikke det er nøkkelen til å ta vare på fremtiden vår så vet ikke jeg. Utstillingen av Joar Nango er et lite speil i en snor av hamp som dingler i en pjusket fjellbjørk: i speilet ser vi at det verken er naturen eller urfolkets levevis det er noe i veien med. 

     

     

    Teksten er et resultat av VISPs Kritikersamtaler som ble avholdt på Landmark, Bergen kunsthall, 29. oktober. Du kan se samtalen i sin helhet her.

     

    Alt du vil vite om Kulturrådets støtteordninger (men ikke våger å spørre om)

    Velkommen til webinar tirsdag 17. november kl 11.00.

    Vi har invitert Kalle Øen fra Kulturrådet og tidligere styreleder i NBK, Hilde Tørdal til en online samtale om Kulturrådets støtteordninger for det visuelle feltet. Vi vil fokusere på støtteordninger med søknadsfrist 2. desember. Vi håper å belyse mange spørsmål – og du som deltaker kan også sende inn spørsmål underveis.
    (Samtalen vil også sendes live på Youtube, men der er det dessverre ikke mulig å sende inn spørsmål underveis.)

    MELD DEG PÅ HER

     

     

    Marianne Bjørnmyr

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber hovedsakelig med fotografi, men også avstøpninger og objekter har nylig fått større inntreden i produksjonen, med egenskaper som ligner fotografiet gjennom kopiering og replikasjon.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg er drevet av en fascinasjon av at det vi vurderer som kunnskap, sannhet og fakta endrer seg over sted og tid. Jeg er inspirert av publikums møte med, og oppfattelse av kunsten, og spesielt rundt publikums oppfatninger av dokumentert vitenskap og historie mot fotografiets evne til å reflektere verden rundt oss.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg jobber undersøkende og som regel med prosjekter som går over lange perioder. Sentrale tema omhandler fotografi, autentisitet og dokumentasjon. Verkene dveler ofte rundt synlighet og usynlighet, atferd og sjanse, vitenskap og fenomener. I stedet for å fastsette en sikkerhet, ønsker jeg gjerne at kunstverkene mine skal presentere en tvil som får oss til å tenke annerledes om etablerte fakta. Eksempelvis jobber jeg med prosjekt hvor jeg undersøker hvordan vi oppfatter, tolker og stoler på den offentlige dokumenterte historien. Det fysiske og materialistiske aspektet rundt fotografiet er viktig for meg og jeg jobber mye med det tekniske i form av eksperimentering og forstørrelser i mørkerommet, bruk av ulike papirtyper, teknikker og innramming/presentasjon.

    Hvorfor ble du boende i Bodø?
    Etter jeg tok utdanning og ble boende i London i åtte år, var jeg til slutt på søken etter en ny by å flytte til. Jeg og min samboer Dan Mariner vurderte de fleste større byene i Europa og Norge, men endte til slutt i Bodø hvor jeg er vokst opp. Bodø er et blankt lerret når det kommer til kunst og kultur, med muligheter til å sette i gang initiativer som vi ikke har mulighet til andre steder. Året etter vi flyttet til Bodø åpnet vi NOUA, som er en en plattform for midlertidige arrangement og fremmer debatt og nytenking rundt foto som samtidskunst og dets verdi for publikum. Det har gitt oss mulighet til å møte det lokale publikummet på en annen måte og samtidig samarbeide med andre norske og internasjonale kunstnere og kuratorer.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Bodø har et variert fagmiljø, som stadig er i endring og med mye engasjement. Det er stor utvikling i Bodø og spesielt rundt kunst og kultur, så det er et spennende tidspunkt å være her på. Samtidig har Bodø en lett tilgjengelig infrastruktur og det er lett for oss å jobbe også utenfor byen, både innenfor og utenfor landegrensene. Det gjør at vi kan bo litt utenfor kunst-metrolpolene, men samtidig ha en god tilknytning til fagmiljøet ellers i Europa.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Vi savner flere kollegaer – så hit ønsker vi alle kunstnere som vil flytte nord/sørover velkommen. Knyttet til akkurat det er jo at vi også savner et fellesverksted og større produksjonsmuligheter for kunstnere. Og kanskje helt generelt flere muligheter for at kunstnere kan bosette seg her, gjennom oppdrag, større fagmiljø og muligheter for å sette i gang initiativer for visning av kunst hvor publikum kan møte kunst på høyt nivå i større grad. Et kunstmuseum står selvsagt også på ønskelista.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå jobber jeg med ny produksjon for to separatutstillinger høsten 2021, på Buskerud kunstnersenter og Stormen kunst i Bodø, samtidig som jeg er i startfasen på en ny fotobok. Det er luksus å kunne jobbe med prosjekter som er litt frem i tid, og bruke den tiden som trengs både til research og produksjon. De to utstillingene er basert på samme tema, men med ulike verk; fotografiske arbeid, avstøpninger og installasjoner. Igjennom dette langtids-prosjektet undersøker jeg objekter som har blitt permanent fjernet fra historien av maktstrukturer med ønske om kulturell dekonstruksjon, på ulike geografiske områder og tidspunkt i historien. I forbindelse med den nye fotoboken jobber jeg med et prosjekt hvor jeg undersøker hvordan vi oppfatter, tolker og stoler på den offentlige dokumenterte historien. Arbeidet vil vise eksempler på dilemmaer rundt fotografi, historiske beretninger, forhold mellom planlagt adferd og tilfeldigheter. Prosjektet kobler hendelser knyttet til mislykkede eksperiment, atombomber, kosmiske undersøkelser, og utdødde dyr. I tillegg jobber vi med programmering for NOUA i 21/22 akkurat nå, hvor vi endelig skal presentere mye av programmet som ble utsatt i 2020.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å kunne ta meg like god tid til å produsere nytt arbeid som jeg har gjort de siste månedene under korona. Samtidig ser jeg fremt til å jobbe mer internasjonalt igjen, møte kollegaer på kryss og tvers og øke produksjonen i enda større grad slik at jeg kan jobbe enda mer med ulike visningsmuligheter.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Alle kunstnere fortjener mer oppmerksomhet, det er så mange som bidrar i stor grad til samfunnet på så mange måter uten at det er synlig for oss alle. Samtidig, om jeg skal nevne én kunstner som jeg synes gjør et fantastisk arbeid – både teknisk og visuelt – er Ingri Haraldsen. Jeg elsker arbeidene hennes, og hun har en utrolig fin tilnærming til det å være kunstner.

    Søker kunstnere til kunstformidlingsprosjekt i barnehager

    Bergen kommune inviterer profesjonelle kunstnere til å delta i samarbeidsprosjekt med kommunale barnehager.

    Fagavdeling for kunst og kulturutvikling og Etat for barnehage har gått sammen om prosjektet «Kunstmøter i barnehagene». Med dette prosjektet ønsker kommunen å legge til rette for at lokale enkeltkunstnere kan bidra til å utvikle gode, kreative prosjekter i barnehagene.

    Søknadsfrist 6. november.

    Mer informasjon finner du her.

    BERGEN: Kritikersamtaler 29. oktober

    Velkommen til en ny kritikersamtale på Landmark, Bergen kunsthall, torsdag 29. oktober kl 20.00.

    Panelet består av Anne Marthe Dyvi, Espen Johansen og Sigrun Åsebø, moderator er Grethe Melby. Panelet vil diskutere følgende tre utstillinger: Festspillutstillingen 2020: Joar Nango (Bergen kunsthall), Kiyoshi Yamamoto: Broken Hearts are For Assholes (S12) og Heidi Bjørgan (TagTeam).

    Samtalen vil foregå på norsk og vil også strømmes live på Youtube her:




    Gratis inngang, men på grunn av Covid-restriksjoner er det kun plass til 30 publikummere. Hvis du opplever symptomer eller er i karantene, hold deg hjemme!
    – Hold en meters avstand til enhver tid
    – Praktiser god håndhygiene før, under og etter arrangement
    -Hvis du bestiller mer enn en billett eller gir din videre, er du pliktig til å opplyse om kontaktinformasjon til alle billettinnehavere.

    Reserver plass her.

    Om panelet:
    Anne Marthe Dyvi  er en interdisiplinær kunstner utdannet og basert i Bergen, med master fra Kunst- og Designhøgskolen samme sted fra 2010. Hun jobbet på BEK som kunstnerisk utvikler fra 2010-2019, var en del av ressursgruppen i PNEK som utviklet Videokunstarkivet, og fra 2020 er hun styreleder for Atelier Nord i Oslo.

    Espen Johansen er utdannet kunsthistoriker og kurator, og arbeider bl.a. med Vestlandsutstillingens hundreårsjubileum i 2022, en rekke kunstprosjekt i offentlig rom i tillegg til undervisning på KMD og KiB. Johansen har mastergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen, kuratorstudiet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og en post-master fra den Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

    Sigrun Åsebø er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. I sin forskning fokuserer hun på kjønn, seksualitet, likestilling og mangfold i norsk moderne og samtidskunst, og har nettopp startet et nytt  forskningsprosjekt om kjønn og likestilling i kunstmuseene. Åsebø er også aktiv som foredragsholder og formidler, og har arbeidet som kritiker i flere år.

    Grethe Melby (moderator) er frilans anmelder for blant annet Bergens Tidende og Norsk Shakespearetidskrift. Hun underviser i norsk, samfunnsfag og entreprenørskap og bedriftsutvikling ved Årstad videregående skole.

    (foto: Thor Brødreskift – Carte Blanche meets Joar Nango. From a dance performance on 19 September with 6 dancers from Carte Blanche, the Norwegian National Company of Contemporary Dance. With Adrian Bartczak, Dawid Lorenc, Caroline Eckly, Nadege Kubwayo, Max Makowski, Noam Eidelman Shatil.)

     

    BERGEN: Den kulturelle lykkepillen, frist 3. november

    Bergen kommune, Kulturetaten ved Kunst, kultur og psykisk helse ( www.kkph.no ) søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet: Den kulturelle lykkepillen, oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.

    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk. NB!Søknadsfrist: Tirsdag 3. november 2020 for oppdrag i 2021.

    Bergen kommune drifter 7 aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, små teaterforestillinger, samt turer m.m.

    Vi søker profesjonelle utøvere til oppdrag på de ulike aktivitetshusene.

    • Musikere til minikonserter og workshops ev. som instruktør til kurs
    • Forfattere til skrivekurs, opplesning, samtale og workshops
    • Skuespillere som instruktør på kurs, workshops, og opptreden/underholdning
    • Kunstnere/utøvere innen visuelle uttrykk (tegne, male, film, foto, design) for kortere kurs, aktiviteter eller workshops
    • Utøvere innen tradisjonshåndverk
    • Formidler/foredragsholder innen ulike tema
    • Danseinstruktører

    Les eventuelt mer om Kunst, kultur og psykisk helse her og her eller klikk deg direkte til utlysning og registrering.

    Laurie Lax on MA 2020

    On September 10 VISP, in collaboration with KODE and KMD, hosted a Critics´ Conversation about the MA-show 2020, here is Laurie Lax´ thoughts on the exhibition:

    I sensed a lot of pain and felt a lot of life in MA2020 – a surprisingly unimaginative exhibition title to come from 21 artists and a curator. Thankfully, the title had no bearing on the actual works, which were vivid in their portrayal of real life and sometimes offered a welcome escape from it.

    Mundane reality of life on a cruise ship comes sharply into focus in Dale Rothenberg’s video-essay Crew Deck, via a slow tracking shot, except the boat was moving not the camera. This mundanity I find painful because it points to so much labour inequality and waste, which is all the more striking against Norway’s sublime fjord backdrop. I admire the slow contemplation of this work, capturing the voyeur in all of us.

    Several works dealt with the pain of others, including Everything is attached to work, money, health and the homes we live in by Amalie Vestergaard Olsen. Her adept drawings have been enlarged and laser cut, expressing the desire for hidden realities to be seen. I was particularly moved by the small artist book which permitted a more private emotional response.

    A pulsating drone pervaded the whole exhibition throughout. To find its origin, the audience was lured into a small black box with rapid imagery of self-inflicted pain (also pleasure) – in Espen Pederson’s Blood & I. Through sharing and inviting the audience to witness this private, controlled performance, Pederson’s work demanded freedom and autonomy over one’s own body and sexuality.

    The untranslatable sense of longing (pain?) was a constant refrain in the letter correspondence forming the backbone of Nayara Leite’s Meus Caros Amigos – Part II. I understood the slowness of letter-writing and the slowness of processing her close-friend’s photographic portraits, as processes filled with care. In times of rapid screen-based communication, it felt poignant that the text-based video component of Leite’s installation was a greater pull than the photographs – at least to me.

    In yet another, deeply personal work, I reflected on the pain that leads to addiction and the reproduction of pain in Robert Carter’s Tears from the Concrete Cloud. This video-essay was juxtaposed alongside two copies of the same print. For anyone who does not know the process: woodcut is very arduous. Carter’s labor was at the service of a picture designed to please, but unable to communicate what it is (it doesn’t even know which way up it should be). Is it a labor of love, despite everything?

    I wanted to touch Daniela Bergschneider’s porcelain / textile pieces the same way I want to touch hedgehogs (knowing it would hurt). For me the seriousness of their polished steel frames distracted from their playfulness though – a quality I greatly appreciated in Oda Bremnes’ Life Forces. Through delicate use of programming and computers, Bremnes imbued two lamps and a radio with a sense of life force that goes beyond human experience. At the same time, this installation acknowledged the presence of a human audience with its interactive quality, inviting them to marvel and enjoy. It’s refreshing when art and technology are not interpassive, made for their own enjoyment.

    Tech-oriented interactivity also featured in Kaeto Sweeney’s installation; its strewn casts of arms made me think about the lost limbs of the Parthenon/Elgin marbles that were stolen from Greece by the British. Was I supposed to forget all this pain and dance when the muffled music of Planningtorock started pumping?

    I’m attempting to bring the focus of this piece of writing away from pain and towards life and celebration. Perhaps you’ve heard that 80% of life on earth is contained in the ocean? The importance of this fact is paramount, so I understand why Emilie Wright’s sound piece, One day the sea, was blasted out of Kode 2 into the public space of Bergen, a city that is intrinsically knitted to the North Sea and the fjords. How did we all wash up here? There are many and diverse ways, and one of those ways – which is a reason to celebrate – was through MA2020.

    (The Critics´ Conversation was possible due to the generous support of Bergen kommune and Norsk kulturråd)

    Kim Hankyul 

    What is your expression?
    Sound-making kinetic sculpture, kinetic installation.

    What inspires you?
    It is hard to say, but mostly materials and situations

    How would you describe your art?
    My work is mainly on kinetic sculptures having live sound as the outcome of physical motion of objects. The work spans over different scales and materials from the ready-made object to the life scale architecture construction. Machines are minimally constructed to draw repetitive patterns of simplicity, rather than having the robotic complexion. Microphones are directly attached or laid next to the moving parts and collect the vibrations from the physical components, converting them into the audible format of sound. Sound is played out only in real-time live format, without pre-recording or post-digital formatting.

    The sounds that I make have been both figurative and abstract. In both cases my work begins from the thought that the existing languages are thickly colligated with certain meanings of functionalities or dramatic connotations. I detach the sound and the image from these familiar values, and bring them neutrally into the context. The industrial objects such as metal chains and plastic bags were detached from the ordinary usage and given the sonic functionality within the work ‘Wave Sound Motor Machine’, making the sound of the wild ocean. In this sense, my work is making a theatre or a cinema where the bodies are functioning in a different context than its own reality.

    The first work that I made with this discipline was ‘Snoring Motor Machine’, which became a work from my own mistake of mishearing the sound from a broken motor as the snoring of someone. This mistake led me to push it forward to make other works including ‘Wave Sound Motor Machine’ to make the sound of sea waves, and ‘The Temple of the Golden Pavilion’ for the sound of fire. In making figurative sound, I try to find the materials from everywhere else but the typical origin that we easily associate with the sound. For example, when we associate the word ‘fire’ as a sound, the visual images of burning branches or charcoal are accompanied and I tried to not use those as materials in creating the sound. In a sense my work is linguistic. I believe that there always is a linguistic gestalt that we are living in, and there the power leverages are sustained through linguistic practice. Even though I cannot say that I expect everyone to associate my temple with the sound of fire, I hope my work creates a tiny hole in the bigger system of power.

    I also make kinetic sculptures without any consideration of sound, rather focusing on the movement itself. In this case I tend to be more spontaneous and intuitive in making and titling the work. If the sound-making work was more of a long, research-like process to attain the qualities of specific sounds, this part of the work is a more expressional, drawing-like approach I have to say. But in both disciplines, I try to create a situation looking like a farce where the ordinary linguistic relation is replaced by new associations.

    Why did you end up living in Bergen?
    Due to the great surroundings to work on sound as medium.

    What do you like about the artscene and the town?
    I like that the artscene in Bergen somehow keeps trying to renew itself. It’s a pleasure to see the change happening in the time that I am living in, not in a past tense. Also, this town is big enough for a lot of new things to keep coming up, while it is small enough for me to be able to catch up with those things.

    What could be better in the local artscene?
    Political engagement and more diversity. While I think it is great that the artists concentrate on one or several topics of discourses at a time, and quickly develop it into actions with solidarity, I still wish that the range could be expanded even further out to include more of non-European topics as well.

    What are you currently working on?
    At this moment I am working on making an artwork to be exhibited in Østre, as a part of EKKO festival 2020 and also some other artworks for an exhibition in Visningsrommet USF. I recently started working on metal by myself and plan to include metal works in these new exhibitions.

    What are your ambitions and plans for the future?
    For now, the ambition is to have a space where I can build the things that I want to build, and the plan is to study more diverse materials and learn more of the sound techniques. I have some exhibitions planned in different places, and one of those is a solo exhibition at KRAFT in 2022. Some new aesthetic approaches will be tried out there, which I am very much looking forward to.

    Who of your colleagues deserves more attention?
    Dafna Staretz. Her work is intense, bizzare, bitter and elegant.

    Offentlige oppdrag – online seminar

    Dato: Mandag 5. oktober
    Tid: 11:00
    Sted: Online – Zoom (lenke sendes til de påmeldte)

    Live på youtube

    Velkommen til online seminar i regi av VISP og Hordaland kunstsenter der vi ønsker å sette fokus på prosessen rundt offentlige oppdrag for kunstnere.

    Forelesere:
    Petra Rahm – prosjektleder kunst i offentlige rom Hordaland kunstsenter
    Truls Ramberg- kurator KORO
    Jørgen Blitzner – konsulent offentlige oppdrag
    Anders Sletvold Moe – billedkunstner

    Tema som belyses:
    Hva ser en jury/kunstkonsulent etter (i prekvalifisering etc)?
    Hvilke juridiske- og økonomiske forpliktelser har kunstneren før, under, og etter oppdraget?
    Regler for vedlikehold av kunstverk
    Hvilke regler er det for opphavsrett etter endt oppdrag?
    Regler for open call/utlysning
    Hva er en kunstplan og hvordan kan den brukes for kunstnere?
    Litt om konkurranse
    Viktigheten av kontrakter

    Med mere

    Foreløpig kjøreplan:
    11.00: Velkommen ved Petra Rahm

    11.05: Truls Ramberg – gode råd om prosjekt i regi av KORO
    11.20: Q&A
    11.25: Anders Sletvold Moe – Hvordan jobbe som kunstner med offentlige oppdrag
    11.40: Q&A
    11.45: Jørgen Blitzner – en kunstkonsulents erfaringer
    12.00: Q&A + avslutning

    Seminaret avholdes på Zoom, deltagerne kan sende inn spørsmål til foreleserne underveis.

    Registrer deg her

    Invitasjon: Delta i kunstprosjektet “GRUPPEBILDE BERGEN 2020”

    Send inn et portrett av deg selv og bli del av gruppebilde med Bergens innbyggere! Ved å bruke teknologi som tolker fotografier og lager nye bilder, skal kunstner Toril Johannessen skape et omfattende gruppebilde basert på innsendte portrettfoto. Bildet skal bli til to store billedvever som skal henge på Bergen rådhus der folk og folkevalgte møtes. Alle som bor i Bergen er herved invitert til å være med.

    Les mer her

    Scott Elliott on MA 2020

    On September 10 VISP, in collaboration with KODE and KMD, hosted a Critics´ Conversation about the MA-show 2020, here is Scott Elliott´s thoughts on the exhibition:

    The MA 2020 exhibition, hosted this year by Kode, presents the work of 21 students in what postures very comfortably as a museum show. There is rarely a common logic to how such a group exhibition functions, the inherent difficulty of connecting the works often simply based on the fact that this is a group of colleagues and in this case, the sense of a hurried rush back to the way things were. 

    Tucked away at the end of the exhibition hall, a dark room hosts three works that seem to host an internal dialogue, somewhat bound in frustration and a state of limbo given to us by the state of events in 2020, PV Knude, Kaeto Sweeney and Haruka Fukao’s works present a welcome push of resistance against this return to the standard, happily colluding in discomfort in an otherwise more stoic setting. This is resistance to what feels like a period of ‘normativity terrorism’ and one mourning a time when congregation was possible, thankfully without being overtly illustrative of this particular period. Fukao’s intended ceremonial space lies neighbour to Kaeto Sweeney’s installation ‘I seem to live’, an homage to times when queer spaces were accessible as a place of solace for queer individuals, even if in a reduced capacity due to the lack of such spaces in Norway in general. 

    This moment we are currently faced with is one of forced domesticity, with alternatives for presentation being shifted to a mostly digital realm. Sweeney’s installation sees the artist longing for a space beyond this domestic confinement. A printed textile with ‘I think that ‘’atmosphere’’ sounds like ‘’utmost fear’’ ‘ written on it acknowledges nefarious goings on outside, and with a move to the digital, this has taken on a new meaning for queer artists and queer bodies, often now presented with a digitisation of practice as the standard alternative for gathering. 

    The digital one, for many, is far from a safe space or even one of respect, and is for sure a sad substitute for our club culture with these ceremonies waiting in the wings and the last parts of our society to come back together once again. Altogether, this room seems to be one populated by almost autonomous objects, perhaps object oriented anthology I assign through a desire for things to move again, to dance in sync to a pumping soundtrack that seems to come from the room next door. Haruka Fukao’s ‘A ceremony from a planet I went someday’ ought to have been a sharing space where guests gathered and drank together. In this context it feels closer to a different type of ceremonial practice, a wake for our community.

    PV Knude’s vinyl record ‘The Anti-Terror Album’ sits amidst Sweeny’s installation, with a crown missing on my second viewing of the exhibition, now off-site at Kunsthall 3.14 a few hundred metres away. The work was created out of refusal to accept the racist narrative of Denmark’s national terror exercise script and in many ways, resists the structure of the overall show, with the vinyl also presented in the main hall, almost antagonistically against a brutalist pillar, reminiscent of hostile architecture. The fact that Knude’s vinyl is also sitting amidst Kaeto Sweeney’s installation, by a cast of a fist now makes more sense to me, their collusion hinting towards protesting of whitewashing and a normative presentation. 

    (The Critics´ Conversation was possible due to the generous support of Bergen kommune and Norsk kulturråd)

    Sissel Lillebostad: The sound of new

    On September 10 VISP, in collaboration with KODE and KMD, hosted a Critics´ Conversation about the MA-show 2020, here is Sissel Lillebostad´s thoughts on the exhibition:

    On entering KODE 2 I find several stacks of papers, newspaper shape in read-and-throw quality with MA 2020, The Art Academy, headed by a list of 22 names and a sticker giving the (new) dates and location, on the cover. Portraits of all the artists in their studios, one page each, and an economic amount of information can be found inside. Maya Økland have had the curatorial task of assembling the disparate artworks in the characteristic building, originally housing Stenersen Collection and where the 1970s still colour the space with filtered daylight through glass panels framed by pronounced columns in raw, unpolished concrete. Here, the exhibition fills twice the space as originally intended at Bergen Kunsthall, and Økland use it wisely, managing to surround the individual works with a sense of air, despite low ceiling, carpet floor and small cubicles.

    Searching, I find common denominators. Stories told through film or/and still images, is a shared component in several of the works. Another striking element in the exhibition is the use of sound. The logic behind the selection of headphones contra spatial loudspeakers and how sequences of sound run through the space is not easy to grasp. A frequency leaking from one of the cubicles invade and fill the gaps in the spacious room. The film inside the cubicle in question shows fluttering black&white images of hands close up, nervously massaging a dark fluid (blood?) over somebody’s skin. The effect is unsettling. With this, Espen Pedersen exposes how unrelenting hidden pain can be. Similarly, Nayara Leite explores fragility and insecurity, but more outspoken political. In an exchange of letters sent between herself and friends back home in Brazil, people relating to the LGBTQIA confess their fears and anxiety facing changing circumstances under a new president. Leite invites to an intimate experience by the use of headphones. There I can listen to the letters read in Portuguese at the same time as a translation is screened in red and white. Photos of her friends look me straight (but friendly) in the eyes, the straightforwardness and a certain lack of aesthetic composition emphasise the normality, or should I say ordinariness, of the writers.

    Both Kaeto Sweeney and Haruka Fukao celebrate rituals through the ceremonial losing of oneself in dance or making. Still, a precarious melancholy reflecting a frail belonging and fear of isolation seeps through. In Fukao’s work we witness the slow proceeding of shaping, un/wrapping and sharing 108 bowls of clay, all based on the tactile memory of a «mother» bowl. Each bowl has own personality, but none is original. Her low, almost whispering, soundtrack gets drowned out every 20 minutes by Sweeney’s loud, but muffled dance-tune; as if it is a party in the apartment next door. The silence after is relieving, but it also uncovers the loneliness of the ecstatic and introvert dancer. Will he ever share the floor with somebody?

    Headphones have always been an awkward element in exhibitions. With headphones the experience becomes singular, locked in a room of your own. And then it is the hygiene of sharing intimate equipment. The unruly stack of blue disinfecting paper next to the headphones spread around the place, says a lot about present insecurity. But, the soundtracks reveal a willingness to share even uncomfortable moments. Annelen Røe screen a series of rather drab slides (yes, the old fashioned slides) with images from a museum. They coexist with a perfect English voice reading an essay dwelling on growing up in a mining community and its local myths. There is a distance in perception between the perfection in the reading and the impression of the hard work of mining that makes me wonder. Is it deliberate? Another story from growing up is Robert Carter’s short film, it comes with a soundtrack that conveys a sad, but surprisingly warm story of a father lost in alcohol. A musical epos, built around an instruction for self-defence, is played in full album length. This last work, by PV Knude, has a grand feeling to it. The setting is a little bit disappointing though. Two headphones carelessly put on a short bench – much too short for two people in corona-times – the empty album-cover resting towards the concrete column and the transparent pragmatism of positioning the bench next to a plug-in-the-wall, is bordering on arrogance. But, within the frame of the museum, this could also be read as a critique of the institutional grip on art. A grip no one seems to escape.

    (The Critics´ Conversation was possible due to the generous support of Bergen kommune and Norsk kulturråd)

    Critics´conversation: Masters 2020 (Thursday September 10)

    Date: Thursday September 10
    Time: 18:30
    Place: YouTube
    Due to the unfortunate growth in Covid-19 in Bergen these past couple of days we have, in accordance with KODE, decided to ONLY stream the Critic´s conversation and not allow any audience in attendance. We are sorry for any inconvenience this may cause.
    Welcome to our talk about this year’s Masters show at KODE 2!
    VISP have invited Scott Elliott, Laurie Lax and Sissel Lillebostad to discuss this year’s Masters´ exhibition at KODE 2, under the watchful eye of moderator Kristoffer Jul-Larsen.
    The event will be live streamed here: https://www.youtube.com/watch?v=L4VZupixFs0
    We are grateful for the support from Bergen kommune!

    Marthe Minde

    Hva jobber du med?
    Eg handspinn garn og vev skulpturar.

    Hva inspirerer deg?
    Gamle handverksteknikkar inspirerer meg, det same gjer matematikk, lyrikk og ulike arrangement på Litteraturhuset. Ofte finn eg nye vegar gjennom utprøvingar i vevstolen og ved materialtilarbeiding. Det å sjå utstillingar og å lesa om ulike kunstnarskap gjev meg også mykje.

    Innan vevverda held eg Frida Hansen høgt. Den tekniske dyktigheita hennar, tankane hennar om ljosgjennomstrøyming i vev og utviklinga av den transparente teknikken har vore stor inspirasjon og eit viktig grunnlag for arbeidet mitt.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Som reiskap for å skapa skulptur brukar eg den manuelle vevstolen som før bar fram åkle, bunadar og kvardagsklede. Med sjølvfunne framgangsmåtar som lommeteknikken, det vandrande varpet og skaftoverstyring vev eg horisontalt, vertikalt og sidelengs i flatveven. Med lag på lag av trådar byggjer eg opp store flater, der eg igjen pressar inn plankar, lagar lommer og vridingar. I det eg klipper vevnaden fri frå vevstolen, faldar eg flata ut til eit romfang. Motiva eg attgjev i veven, hentar eg ofte frå eigen oppvekst. Eg vert dregen mot objekt som møter meg tolagt i tankar og minne, der det heimlege milde møter mørker frå motgang. Tematisk byrja arbeidet i Spor av ei mor 2015 og fekk tydelegare form i Trappene heime 2016–2018. Materiala til veven nøstar eg i nærnaturen kringom barndomsheimen. Eg sankar bjørketæger, bjørnemose, brennesle og tistel, og brukar det til tråd. Vidare spinn eg lokal spælsauull og dyppar han i kvae før eg vev. I galleriromma syner eg ofte trådskulpturane saman med tilhøyrande vevkonstruksjonsutrekningar og eigenskrivne tekstar. Raude trådar renn gjennom arbeida mine frå m.a. Hildur Bjarnadóttir, Olav H. Hauge og Do Ho Suh.

    Hvorfor ble du boende i Arna?
    Etter enda utdanning i Oslo i 2018 blei det enklare å klara seg økonomisk ved å flytta vestover att. Saman med ei heimlengt etter naturen har det vore godt å koma tilbake og prøva finna ei form på arbeidsdagane og bli kjend med kunstmiljøet her.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Nærleiken til naturen med moglegheiter for å sanka materiale veg tungt. Det siste året har eg også fått framleiga atelier på USF Verftet og blitt tatt varmt imot av fine folk der.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    I byrjinga sakna eg Oslo sin UfO-guide. No har eg m.a. funne Utstillingsguide for Bergen og byrjar å koma meir inn i det.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    For tida arbeider eg med å ferdigstilla ei utstilling som opnar på Galleri Format i Oslo 24. september. Montering og justering av eit utal trådar står att.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Etter utstillinga på Format skal eg til våren delta på opningsutstillinga til Nasjonalmuseet. Vidare framover som kunstnar håpar eg å våga nye ting, bli tøffare og tryggare. Etter åra på kunsthøgskulen har eg fått vener ulike stadar i verda, og det hadde vore kjekt å få til utstillingar saman med dei. Høgt på ønskelista står også ulike kunstnaropphald og eit eige, landleg atelier.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Her vil eg gjerne nemna mange, men om det må bli éin, blir eg lett rørt av Ida Olesdatter Barland sine skjøre keramiske arbeid.

    (Foto: Marthe Minde/Per Bækken/Marvin Pope/Tonje Plur/Øystein Thorvaldsen/Kjetil Fromreide/Brynhild Seim/Jens Hamran)

     

     

     

    BERGEN: Aldea – four studios available

    Working spaces for creative professionals available at Aldea – Center for Art, Design and Technology. 4 Studios available!
    Aldea Studios offer working rooms designed for creative professionals. We provide large well-lit spaces with shared communal space, in a vibrant community of artists, designers, architects, developers, inventors, entrepreneurs. In addition, we have on-site professional-grade workshops in wood, metal and digital fabrication that provide the necessary tools your production needs. See the full equipment list here. http://aldea.art/workshops
    Located on the 7th floor of C.Sundsgate 55, in Nordenes we have four studios available.
    STUDIO 1
    40 sqm space with 3.5 sqm storage, west-facing windows. 5439.50 NOK per month plus internet and electrical
    STUDIO 2
    65 sqm space with 9 sqm storage. 7971 NOK per month plus the internet and electricity.
    STUDIO 3
    85 sqm space. 9066 NOK  per month plus the internet and electricity.
    STUDIO 4
    27 sqm space with 5 sqm storage. 4408 NOK  per month plus the internet and electricity.

    BERGEN: Artist in Residence på USF Verftet

    Artist in Residence Bergen at USF Verftet åpner nå opp for norske kunstnere og kunstnere bosatt i Norge. Gjestekunstneroppholdet gir deg hybel og studio på USF Verftet i Bergen. I første omgang gjelder dette for perioden 1. oktober til 22. desember 2020, og USF ønsker at kunstnere søker om opphold med en varighet på 3 til 12 uker. Kontakt line@usf.no for spørsmål. Les mer + finn søknadsskjema her: www.airbergen.no 
    Søknadsfrist 1. september.

    Innkalling til Ekstraordinært årsmøte

    Dato: 21. september
    Tid: kl 19.00
    Sted: På Zoom –

    https://us02web.zoom.us/j/86917840684?pwd=d0xEam9NRWFCRGRlKzdUNEdiY01Ddz09

    Meeting ID: 869 1784 0684

    Passcode: 354843

     

    Velkommen til Ekstraordinært årsmøte i VISP mandag 21. september. Det er kun én sak til diskusjon og det er valg av nytt styremedlem: Frode Sandvik fra KODE innstilles av nominasjonskomiteen som nytt medlem av VISPs styre.

    Stemmerett:
    «Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet med en stemme hver. Det er kun mulig å representere en aktør ved avstemming. For å være stemmeberettiget må man ha vært medlem i minst en måned i forkant av årsmøtet. Stemmegiving kan ikke skje ved fullmakt.» (VISPs vedtekter)

     

    VISP hjelper deg med selvangivelsen!

    Frist for selvangivelsen (skattemeldingen) er i år utsatt til 31. august.

    Hvis du har noen spørsmål du ennå ikke har funnet svar på kan du sende dem til vår regnskapfører Øyvind Vaksvik i Frekhaug Regnskap ( oyvind@frekhaugregnskap.no ) innen onsdag 26. august. Du vil få svar i retur torsdag 27 – skriv «Selvangivelse VISP» i emnefeltet.

    Tilbudet gjelder kun for medlemmer av VISP.

    (Her finner du VISPs selvangivelseveiledning)

    Espen Gleditsch

    Hva jobber du med?
    Fotografi er mitt hoveduttrykk, men i utstillinger viser jeg ofte fotografi i kombinasjon med andre elementer, som for eksempel egenproduserte tekster eller vegger malt i farger som har en tematisk kobling til fotografiene. Brorparten av tiden på atelieret jobber jeg med research til pågående og kommende prosjekter. Eller når jeg har luksusen til å unne meg det, research som ikke ennå er knyttet til et spesifikt prosjekt eller utstilling. Det er kanskje det beste jeg vet, å kunne fordype meg uforpliktende i et emne a priori formål og mening. Selve fotograferingen utgjør faktisk en forsvinnende liten del av hverdagen min som kunstner, sammenliknet med den framtredende rollen bildene får i utstillingene.

    Hva inspirerer deg?
    Å oppleve andre kunstneres arbeid og å orientere meg tverrfaglig i sakprosa og annen litteratur. Jeg har ofte et par-tre overlappende fokusområder som opptar meg og jeg fordyper meg i. I mine siste prosjekter har konstruksjonen av historiske narrativ, arkitektur, skulptur og antikke idealer vært viktige elementer, og da har for eksempel produksjonen til Mari Lending, professor i arkitekturteori- og historie, vært en kilde til stor leserglede og inspirasjon for meg. Hun har en fabelaktig evne til å identifisere meningsfulle sammenhenger og konstruere tekstlige synteser der for eksempel Proust lever i selvinnlysende sameksistens med gipsavstøpninger av Urnes stavkirke og brutalistisk arkitektur i New Haven.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Lenge har historiske begivenheter spilt en stor rolle i min kunstneriske praksis. Gjennom fotografi, tekst og andre uttrykksformer forsøker jeg å utforske og formulere i min egen stemme hvordan de har satt preg på vår samtid, og dermed implisitt hvordan de kommer til å fortsette å prege vår fremtid. Jeg utviklet tidlig en interesse for både bilder og historie. Gjennom kunsten fant jeg en måte å jobbe i et slags krysningspunkt mellom skapende kunst og idéhistorie, i en form som tillater meg å jobbe i et sammensatt visuelt språk med hvordan historiske begivenheter og narrativ preger våre liv. Arbeidsmetoden og min tilnærming til tematikker kan sees på som både tendensiøs og spekulativ, i mine øyne i disse begrepenes positive forstand. Bildeflatens rom for tvetydighet og fotografiets kapasitet til å bære i seg ikke-sammenfallende eller til og med motstridende forståelsesrom, gjør mediet til en optikk som jeg opplever det meningsfullt å se verden gjennom.

    Noen eksempler på tematikker fra mine siste prosjekter er det intrikate og problematiske forholdet mellom svart-hvitt fotografi og europeisk modernistisk arkitektur på 1920-tallet, det iøynefallende møtet mellom brutalistisk arkitektur og appropriering av antikke idealer i byplanleggingen i Skopje de senere årene, det komplekse historiske narrativet bak hvordan antikk marmorskulptur mistet sine farger med mer.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Jeg har bodd en hel del utenfor Norge, både i starten av min studietid og etter, i lengre og kortere opphold i København, Praha, Stockholm og New York. Da jeg flyttet til København for å gå på forskole for drøye 15 år siden hadde jeg et sterkt behov for å komme meg ut. I den grad jeg var i kontakt med et kunstfelt i Oslo opplevde jeg det som at jeg ikke fikk inputen jeg ønsket og hadde behov for den gang. Da jeg flyttet tilbake til Oslo var det som å komme tilbake til en annen by med en yrende kunstscene der særlig de kunstnerdrevne visningsrommene var en enorm berikelse. Det er mulig det skyldes at jeg var et annet sted i livet som snørrhoven 19-åring enn i dag som 36 år gammel, men jeg erindrer kunstscenen i Oslo på tidlig 2000-tallet som anemisk og knapp. Da var det en berikelse å komme til København.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    På vei hjem fra NYC etter et residencyopphold i 206-17 var jeg spent på hvordan det ville bli å komme tilbake til Oslo etter å ha vært bombardert med inntrykk i en endeløs all-you-can-eat buffé av utstillingsåpninger og interessante forelesninger og seminarer. Til min store overraskelse gikk overgangen nærmest upåaktet hen. Det er ingen mangel på gode utstillinger av høyt nivå og interessante arrangementer i Oslo. For meg som har familie, egen praksis og undervisning å skjøtte skjer det til tider mer spennende i Oslo enn jeg evner å få med meg. Litt spøkefullt kan man si at den store forskjellen mellom en by som NYC og Oslo er mengden av arrangementer du IKKE får med deg, og FOMO-en dette fører med seg.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg kan savne fagtunge, forskningsdrevne og tydelige museer som hever nivået i resten av feltet. Særlig nå som Munchmuseet og Nasjonalmuseet har vært i dvale så lenge.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber mot tre kommende utstillinger og med research til et fjerde prosjekt som ennå ikke har noen planlagt visningsplattform.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å tilbringe så mye tid på atelieret som mulig.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg tror knapt jeg har kolleger som ikke fortjener mer oppmerksomhet. Hele feltet fortjener så mye konsentrasjon og omtanke som mulig både fra oss andre aktører og det øvrige publikum. Jeg tror det er viktig å være raus – alle kunstnere jeg kjenner jobber hardt og er fullt ut investert i eget prosjekt. Det står det respekt av, på tvers av faglige, sosiale eller materielle sympatier og antipatier.

    Hvis jeg skal trekke fram én kollega er Geir Moseid en kunstner jeg har stor respekt for, både som kunstner og menneske. Vi to arbeider i svært ulike tilnærminger til fotografi, og det er alltid en berikelse å se hvordan Geir sakte men sikkert kvesser uttrykket sitt og arbeider med en visuell og tematisk tilnærming som han er unik om i Norge. Alle bør sjekke ut hans kommende bok «Plucked» som utgis på Teknisk Industri, som er kulminasjonen av mer enn 12 års arbeid med ett og samme prosjekt.

     

    Lotteritilsynet: Ny krisepakke for frivilligheten

    Krisepakke 2 gjelder for perioden 12. mars til og med 31. august 2020. Søkerne må være registrerte i Frivilligregisteret.

    Det kan blant annet søkes om: 

      • Tapte inntekter fra arrangementer som skulle vært arrangerte i perioden (for eksempel tapte billettinntekter, parkeringsinntekter, inntekter fra loppemarked eller kioskinntekter).
      • Tapte billettinntekter fra annen spesifisert aktivitet i perioden (for eksempel museer, akvarier, kinoer eller idrettsanlegg).
      • Tapte utleieinntekter i perioden (utleie av bygninger, anlegg, hytter, fartøy og andre rom og lokaler).
      • Tapte inntekter som følge av at organisasjonen har mistet oppdrag i tilknytning til et arrangement eller annen spesifisert aktivitet i perioden.

    Frist 15. september, mer informasjon her

     

    Koronoakrisen: Søk om kunstnerstipend innen 5. august

    Kulturrådet lyser ut 70 millioner kroner i stipender til kunstnere. Den midlertidige ordningen kommer som følge av koronakrisen.

    Stipendordningen skal bidra til at flere kunstnere klarer seg økonomisk gjennom koronakrisen. Forfattere, oversettere, billedkunstnere, scenekunstnere, musikere og arkitekter er blant gruppene som kan søke. Det ekstraordinære stipendet er på 100 000 kroner, og søknadsfristen er 5. august.

    Les mer her

    Søk her

    Hilde Jørgensen

    Hva jobber du med?
    I egen praksis er det fotografi, tekst og installasjon som er hovedmedia. Utover egen kunst grunnla jeg og Maya Økland kunstnergruppen og visningsstedet KNIPSU i 2010, siden 2016 har jeg drevet det og det kan presiseres at skillelinjen for meg mellom eget virke og KNIPSU er minimal, eller ingen.

    Hva inspirerer deg?
    IRL vil jeg si er min hovedkilde til inspirasjon, og med det mener jeg møtet mellom mennesket, samfunnet og den teknologien som hersker i mellom de to.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Akkurat nå jobber jeg med et dystopisk univers gjennom en fusjon av egne fotografier med utgangspunkt i collage og 3D-collage og Ingrid Askelands keramiske skulpturer. Tematisk jobber jeg med forfall, med det forholdsvis enkle utgangspunkt  at man våkner opp en mandags morgen og skjønner hvor verden er på vei hen. Dette gir rom til både menneskelige og “større” perspektiv i motivene jeg jobber med.

    Fotografiene er bygd opp av collager og 3d-collager som blir sammensatt med ordinære fotografier og igjen avfotografert. De endelige bildene veksler mellom fotorealistiske detaljer til mer visjonære uttrykk. Dette kommer godt frem i hovedbildet fra Manisk mandag – utstillingen i Borderline der landskapet praktisk talt smelter ned i en avgrunn.

    Jeg føler mange ganger at kunsten min tilhører sjangeren tung nordisk melankoli på det verste, på det beste er kanskje sosial realisme et nøkkelord. Karakterisering er uansett alltid vanskelig og til tider uforståelig, sett fra en kunsters ståsted.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Jeg har alltid hatt mye å gjøre i Bergen, så på en måte har det vært umulig å komme seg vekk. Etter endt utdanning var jeg heldig og kom nesten rett inn i det nyetablerte fotokollektivet Flaggfabrikken. Morsomt nok var det et ordentlig kollektiv, der vi delte alt, programmering, residency, kunstnerskap og en aktiv utad profil, som for såvidt også startet min interesse for å vise andres kunst. Det er gøy å være en gjeng som får utfordringer i en flat struktur, det gir en bratt læringskurve og  etter det har vel stenen bare rullet. Men altså med Bergen som base.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Det beste med Bergen er kanskje også svakheten, nemlig at det er et lite, men konsentrert miljø.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Et stort, ukonsentrert miljø.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I oktober 2019 hadde jeg en duo-utstilling ved Kunstnerforbundet i Oslo med Ingrid Askeland under tittelen Manisk mandag. Denne utstillingen satte i gang et ønske i oss om å jobbe i samme konsept men i større format. Det jobber jeg med for tiden.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Ambisjonen er å hele tiden gjøre det bedre! 🙂 Det gjelder både egen kunst og KNIPSU. Nå hadde vi akkurat en oppvekker med Covid-19 der hele den grunnleggende ideen om hvordan man  viser kunst ble utfordret. KNIPSU måtte avlyse alle vårens utstillinger, heldigvis flyttet vi i samme tidsperiode og pusser for tiden opp nye lokaler som skal være klare utpå høsten, vi håper å kunne fremstå i et konsept der vi står bedre rustet om en lignende situasjon dukker opp.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    De aller fleste, men ønsker å trekke frem de makeløse samarbeidskunstnerne i KNIPSU Thomas Thomsen og Tarik Hindic, begge meget talentfulle kunstnere som burde eksponeres non-stop.

    Bergen: Atelier til fremleie i sommer

    Atelier 202 på kunstnerverksteder CS55 er tilgjengelig for fremleie i Juli og August.
    Atelieret er på 37 kvm, det har et stort vindu fra tak til gulv og ligger i 2. etasje i C. Sundtsgate 55. 
    Leiepris pr. måned er på 3.751 kr. Ukespris kan også diskuteres.
     
    Atelieret har tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett, og stor vareheis med innkjørsel i port.
    Kunstnerverksteder CS55 har også et treverksted tilgjengelig.
     
    Er du interessert, ta kontakt med Kristin Austreid:
    mobil: 91730177
     
     
    English version:
    Kunstnerverksteder cs55s studio 202 is available for subletting in July and August.
    The studio is 37 square meters with a large window on the 2. floor in C. Sundtsgate 55. 
    The monthly rent is 3.751 kr. A weekly rate can also be discussed.
     
    The studio gives access to a shared kitchen, shower and toilet, and a large industrial elevator.
    Kunstnerverksteder CS55 also has a wood workshop available.
     
    If interested, please contact Kristin Austreid:
    mobil: 91730177

    Innkalling til digitalt årsmøte i VISP onsdag 17. juni kl 13.00

    Grunnet situasjonen med Covid-19 vil vi i år arrangere årsmøtet digitalt (på nett), samtidig gir dette oss en mulighet til å nå ut til våre nye medlemmer over hele landet!

    For at årsmøtet skal avholdes før sommerferien vil det gjennomføres via videokonferanse.

    Ifølge vedtektene skal innkalling sendes ut senest fire uker før årsmøtedatoen, men grunnet tidligere og pågående smittevernstiltak har vi vært usikre på hvordan møtet kan gjennomføres. I tillegg har vårt regnskapsbyrå pga Covid-19 ikke kunnet levere årsregnskap innen normal tid, faktisk først i utgangen av april.

    Dersom du som medlem har innsigelser angående kortere innkallingsfrist ber vi deg sende dette på e-post til styret@visp.no innen 12. juni.

    Som medlem i VISP har du møte- og stemmerett på årsmøtet dersom du har vært registrert som medlem senest én måned før møtet avholdes. Du kan selv kontrollere om du er medlem her.

    Viktig: Påmelding
    Vi ber om at medlemmer som ønsker å delta på årsmøtet melder seg på ved å sende en e-post til oss på aslak@visp.no innen 12. juni, med emnelinje «Årsmøte».
    Avsenderadressen vil motta en invitasjon til det digitale årsmøtet senest 16. juni.

    Forslag til saker/vedtektsendringer
    For at gjennomføringen av årsmøtet skal gå så smidig som mulig ser vi oss nødt til å be om at eventuelle forslag sendes til styret@visp.no innen 12. juni.

    Årsmøtets dokumenter
    Du kan laste ned saksliste og vedlegg her på visp.no. Vi anbefaler at du setter deg inn i dokumentene før årsmøtet starter, og gjerne at du har dem tilgjengelig underveis også.

    Saksliste Årsmøte VISP 2020

    2019_VISP_Aarsrapport_digital_liten

    Revisjonsberetning 2019 – VISP

    Årsmøte_budsjett_2020

    Handlingsplan 2020 VISP PDF

    Vedtektsendringer_årsmøte_visp_2020

    Teknisk instruksjoner
    Senest 16. juni vil vi sende ut en e-post med invitasjon til alle påmeldte til det digitale årsmøtet. Vi vil også legge ved en stegvis instruksjon om hvordan man deltar på videomøtet.

    Varighet
    Møtet starter 13:00 og slutter senest kl 15:00, vi åpner opp for pålogging til møtet kl 12:30

    Våre vedtekter
    Her kan du sette deg inn i våre vedtekter:
    VEDTEKTER FOR VISP_oppdatert_2018 

     

     

    Bergen: Ledig atelier på Aldea

    Aldea har ledige atelierplasser. Alle atelier er egne lukka rom med
    vindu, tilkomst via stor vareheis og tilgang til fellesarealer som
    kjøkken, takbalkong, våtrom/dusj m.m. Medlemmer i atelierfelleskapet
    kan leie tilgang til verkstedsfasiliteter i første etasje i bygget.

    Studio i 7. etasje
    Ledig fra 15. juni
    38m2 studio + 7.5m2 lager
    5489 kr/mnd pluss internett og strøm

    Studio i 7. etasje
    Ledig omgående
    65 m2 atelier + 9m2 lager.
    8104 NOK per month plus internet and electricity.

    Studio i 6. etasje
    Ledig fra 1. juli
    85 m2
    9067 nok per month plus internet and electricity

    Søk via linken: http://aldea.art/studios

    Ragnhild Aamås

    Hva jobber du med?
    Tja, eg opplever at arbeidet som billedkunstnar artar seg i ein pågåande undersøkande prosess som både foregår i eit tenkande og skrivande modus, men også på eit materielt plan. For meg er ikkje desse motsetnadar, men høyrer saman. Samtidig er måten ting blir til på og vilkåra for dette kveikande i seg sjølv. I ei periode der eg ikkje hadde atelier og reiste mykje, flytta arbeidsmåten min inn i den bærbare datamaskina og uttrykket vart portable format som performance og trykte digital-collagar. Men, med eit fast atelier er romet mykje større for å arbeide med materialer over tid og sjølv om tekstproduksjon, performance og forskjellige trykte medier er gjennomgåande, arbeider eg med skulpturar som står i eit slags avhengigheitsforhold til dei andre verka. No sist med nokre hengeskulpturar som er kjeda-saman. Langsmed slikt isolert arbeid, er eg interessert i å lage plattformar for samtenking. Dette har teke form både i stifting og drift av lesesirklar, og i det kunstnerstyrte visningsromet Podium i Oslo, som eg driv saman med Ayat Tuleubek, Lesia Vasylchenko og Ignas Krunglevicius.

    Hva inspirerer deg?
    Inspirasjon er funky. Vi har det med oss gjennom ei historie om gudebenåda innsikter som råkar enkeltpersonar. Eg er nok meir interessert i kor erfaringar og erkjenningar av verda slik ho artar seg både i det sanselege og i det digitale, åpnar koplingar mellom ting. Innsikter kan kome frå mange ting, men foregir ikkje å kome frå eit opakt åndeleg plan. I ein serie performance-tekster eg begynte på i 2012, brukte eg dei brukarorienterte søkealgoritmene til nettbaserte søkemotorar som eit slags digitalt orakel der spørsmål eller utsagn av typen: «she who does not know herself must die» eller «voluntary exile in the vague metropolis», blei filtrerte gjennom trefflista før eg redigerte dei ned til lesbare tekster der framføring med stemme var med å forankre samanhengane.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Det vansklegaste er å sjå seg sjølv og det som foregår frå utsida. For tida er eg i gang med ein stor samarbeidsprosess, der målet er eit kollektivt verk. Det bryt med dei gitte rammene for «min kunst» og «mitt kunstnerskap», eg trur desse storleikane aldri kan vere statiske, men må ta inn i seg endringar og hybride foreløp. Eg vert utolmodige når eg kjenner ei utrykksform eg har brukt for godt, når prosessen rundt verksproduksjonen vert utan tanke eller berre ein formal eller ei kompositoriske evaluering. Likevel er det godt å ha tid for seg sjølv, det er voldsom motstand i ein felles prosess, men det genererar uventa resultat som går ut over kvar individuelle praksis. Når eg ser tilbake på dei siste åra, er eg framleis nysgjerrige på eit inngrep eg gjorde på Kunstmuseet KUBE i Ålesund der eg var Vestlandsutstillingskunstnar med utstilling Flyt, eller minna til ei reisande fjellape kuratert av Randi Grov Berger i 2018. I løpet av installeringa tok eg vekk ei kvitmåla MDF-boks som var plassert som ein kapsel over rullestolheisa i romet. For meg forstyrra boksa meir enn sjølve apparatet, denne forlenginga av kroppen som muliggjer rørsler. Ifølge den franske erkjenningstenkaren Condillac er vilkåret til medvitet rekna sans for sans først og fremst rørsleevna. Arbeidet med denne utstillinga førte meg inn på å lese Mary Wollstonecraft sine reisebrev frå 1796, som eg vart merksam på i lesinga av ei anna bok Les Goddesses av Moyra Davey. Fortellinga blei med vidare til ein tredelt performance serie Urørt&naturlig untouched&naturel intacte&naturel for Nordic Art Press til deira presentasjon på Monnaie de Paris. Her kopla eg saman Wollstonecraft sine naturskildringar, og ei dongribuksereklame frå 90-tallet med låta Underwater love til Smoke City. Dette foregjekk over tre dagar som ei fortelling om tilhørsle, vatn og vilkåra ein lever eller forgår under. Så i eit forsøk på å sjå arbeidsmåten min frå utsida, har eg nok ei stor grad av utolmodigheit, men vert fanga opp i undersøkingar av samankjedingar som verkar meiningsfulle og utlegginga av desse.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Eg kom tilbake til Oslo i 2014 etter opphald i Beijing, Berlin og Detroit. Her hadde eg enno kontakter frå studietida og ein pengejobb som kunne sikre den heilt grunnleggande inntekta å overleve på. Samtidig inviterte Ignas og Ayat meg med på ei om-forestillinga av kva Podium kunne vere slags visningsstad, det sa eg ja til og hadde slik plutselig både eit tankefellsskap og eit arbeidsrom. Når vi fekk støtte frå kulturrådet til først å rennovere lokala, deretter driftsstøtte til programmet vi hadde lagt opp til – som på det tidspunktet skilte seg ut med kunstnarskap og utstillingar som var retta mot ei merksemd om omverda heller enn formal eskapisme, samt eit diskursivt program – fekk «røtene mine grobotn» i Oslo si forureina og lugubre jord.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    I Oslo bur det folk frå heile landet og dessutan frå heile verda, det skapar eit livaktig samrøre, ein god fermenteringsstad. Eg snakkar om lugubre jordsmonn over, men det er sjokkerande kor fort ein er ute av byen og over i eit bygdeaktig landskap sjølv her. Det er dessutan, for ei som har vekse opp på bygda, heilt utruleg deilig denne kjensla av å kunne gå ut døra og vere rimelig anonym i mengda.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Sjølv om Oslo er den største byen i Noreg og her er eit mangfald av visningsrom for billedkunst på ymse nivå, saknar eg eit tydeligare program som strekker seg etter å innlemme internasjonal billedkunst av høg kvalitet, og eit tilskot av samtalar og forelesingar som kan utfordre den lokale almenne semja.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Nett no arbeider eg mot tre nye verk til ei gruppeutstilling på det kunstnerstyrte visningsrommet She’ll som held til i ein nedlagt bensinstasjon på Ski like utanfor Oslo. Staden drivast av Maren Dagny Juell og Liv Tandrevold Eriksen. I tillegg arbeider eg med eit større kollektivt-verk saman med Podiumgjengen.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Eg er for tida forvita på denne nedevalueringa av den reproduktive sida av verda som gjennomsyrar måten samfunna våre er bygde opp på. Kvile, søvn, vedlikehald, og muligheitene for motstand – eller andre historier – frå desse formene. Motstand mot kva kan ein spørre seg, kanskje mot eit meir lukka, uinteressert samfunn, eit samfunn grunna på frykt.

    I ein samtale med kunstnarane i Lucky Kitchen (Bergman og Salinas) kom vi innom måla for suksess i feltet vårt, og kom fram til at det er om ein kan halde fram med å øve virket sitt. Til no har kunstnaryrket kome som ein serie av valg som aldri tok form av ein plan eller ein strategi.

    I den vidaregåande skulen gjekk eg på formgjevingsfag og blei tipsa av ein merksam lærar om Nansenskulen – Norsk humanistisk akademi på Lillehammer som eit muleg folkehøgskulevalg for meg. Deretter kom eg til Oslo med ein gjeng frå folkehøgskulen som var interesserte i filosofi og litteratur. Eg var innom universitetet her før eg møtte folk som studerte på førskulane i Oslo, og som åpna opp denne muligheita for at «kunst» var noko heilt anna enn det eg hadde blitt merksam på so langt – hovudsakleg kunsthistoria fram til midten av 1900-talet med stor vekt på maleriet si kunsthistorie, forøvrig enno på slutten av 90- og byrjinga av 20-tallet den eine utrykksforma som blei fortalt om i skuleverket. Etter eit år på forskulen Einar Granum kom eg inn på Kunstakademiet i Oslo, og deretter har det «balla på seg». Frå min ståstad virker det som der er ei stor glipe mellom kva som foregår på kunstfeltet og kva allmenndanninga i Noreg gir folkesetnaden av grunnlag for innsikt i det. Dette igjen er med på å halde igjen muligheitene og forståinga folk har av heile fagfeltet vårt. Det er ikkje berre synd, men i eit større perspektiv risikabelt med tanke på vilkåra for å kunne halde fram med billedkunst. Altså, ein ambisjon eg har på vegne av heile feltet vårt må vere å auke både spesialist- og grunnivået på samtalen om billedkunst. Samtidig er det godt å sjå at billedkunstnarane sine fagorganisasjonar er merksame på rettar og rolla mange billedkunstnarar finn seg i som «ufrivillig næringsdrivande» med ein merkleg blandingsøkonomi som samfunnet ikkje finnst rigga for.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Etter denne våren vil eg seie alle, det kjennes som ein kappast meir om merksend med sport- og underhaldningsaktivitetar enn med andre kunstnarar. Men, eg gler meg skikkelig inhabilt til å sjå prosessen og resultatet av Anna Ihle si utstilling som vi opnar på Podium i haust. Dessutan er Apichaya Wanthiang og Synnøve Sizou G. Wetten to heftige kunstnararskap som eg ser fram til å sjå dei komande soloutstillingane til henhaldsvis på kunsthallen i Kristiansand og Noplace i Oslo.

    BERGEN: Ledig atelier på CS55

    LEDIG ATELIER I KUNSTNERVERKSTEDER CS55 FRA 1.JULI 2020

    Kunstnerverksteder cs55 tilbyr atelierer til leie for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i et veletablert kunstnerfellesskap i C.Sundtsgt.55, Bergen. Atelier 202 ligger i 2.etasje og er på 37 kvm. Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett.

    Leiepris pr. måned uten husleiereduksjon er kr. 4113.-, minus husleiereduksjon blir det kr. 3.751,- pluss strøm pr måned. Depositum er på kr. 13.110.- og buffer kr. 1.200.-. Kunstnerverksteder CS55 har en stor vareheis med innkjørsel i port. Vi tilbyr også leie av Fellesverksted med maskiner for trearbeid og Prosjektrom, se http://cs55.no/ for mer informasjon.

    Søknadsfrist: 24. Mai 2020.

    Skriftlig søknad sendes ledercs55@gmail.com. Søknaden må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeider samlet i én pdf-fil. Ved spørsmål kontakt Caroline Kierulf på tlf. 97 586 886 eller via epost til ledercs55@gmail.com

    Kunstnerverksteder cs55  ble etablert i 1999 som et andelslag for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i C.Sundtsgate 55. Huset er et industribygg med 9 etasjer på Nordnes i Bergen sentrum med gjennomsnittlig 560 m2 grunnflate pr. etasje. Kunstnerverksteder leier 5 etasjer som tilsammen rommer 31 verksteder i tillegg til BEK – Bergen senter for elektronisk kunst. Kunstnerverksteder er driftet med støtte fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune.

    Tobias Liljedahl

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber for det meste med foto og video, men arbeider for tiden med å utvide praksisen min med skulpturelle verk og romlige installasjoner.

    Hva inspirerer deg?

    Jeg er en fakta-junkie, og ofte er utgangspunktet for et arbeid små biter med informasjon om et eller annet tema som jeg synes er interessant. I den nylige bildeserien ​Ultima Thule​ var for eksempel utgangspunktet at jeg leste om hastigheten på dataoverføringene fra NASAs romsonde New Horizons tilbake til jorden. Jeg lar meg også gjerne inspirere av de praktiske sidene ved fremstilling av bilder, og da spesielt når det kommer til foto og video. Arbeidet Transport​ fra 2017 startet for eksempel som en utforskning av forskjellige måter å gjøre kamerakjøringer på.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Mitt kunstnerskap dreier seg i stor grad om å utforske hvordan bilder blir produsert, og hvordan produksjonsmetodene påvirker hvilke historier bildene forteller. Jeg er svært fascinert av hvordan produksjonsmåter og -teknikker innen spesielt foto og video definerer hvilke bilder det er mulig å fremstille. Når jeg finner elementer jeg vil utforske kan jeg bruke lang tid på å prøve ut og undersøke ulike metoder for for eksempel kameraføring, klipping med mer, for å etterligne og vri på teknikker jeg synes er interessante. På samme måte kan jeg gå i gang med omfattende research i tekster rundt et tema, når en av de tidligere nevnte informasjonsbitene dukker opp. Hvert ferdige arbeid representerer et resonnement rundt ett eller flere tema. I videoinstallasjonen ​Transport​ fokuserte jeg på kameraet som metafor for øyet, mens kortfilmen Turist​ fra 2019 hadde turistrollen som utgangspunkt. Akkurat nå er jeg veldig interessert i funksjonelle bilder, det vil si bilder som er en del av funksjonen i for eksempel industriroboter og maskiner, også kalt maskinsyn. De fleste av mine arbeider har ganske tydelige narrative rammer, enten i form av en dramaturgi eller en bærende narrativ fortelling, f.eks i form av en tekst. De fleste verkene ender også opp med å ha en humoristisk eller absurd vri.

    Hvorfor ble du boende i Trondheim?

    Det er flere grunner, men de tre viktigste er kjæreste, RAKE Arbeidsfellesskap og Svartlamon. Da jeg var ferdig på akademiet fikk jeg atelier ved RAKE. Fellesskapet og arbeidslokalene der var veldig viktig for at jeg, og mange andre kunstnere, valgte å bli i Trondheim etter endt utdanning. Svartlamon, der jeg bor, er en annen viktig grunn. Her er det mulig å bo billig, og det på en fantastisk plass med mange fine naboer. RAKE Arbeidsfellesskap ligger for øvrig også på Svartlamon, og mange av oss som har atelier her bor også i området. Jeg tror at ringvirkningene en alternativ bomulighet som Svartlamon gir er ekstremt viktige for Trondheim som kulturby.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Det beste med kunstmiljøet i Trondheim er at det er lett å navigere, og fylt av hjelpsomme og flinke kolleger. Det er enkelt å få hjelp til det man trenger hjelp til, og jeg tror at det er et miljø som er lett å komme inn i, f.eks for nyinnflyttede kunstnere. Så vil jeg gjerne igjen løfte frem Svartlamon, som er en helt unik plass både i Norge og internasjonalt. Som svensk har jeg ikke tilegnet meg så mye av den trønderske lokalpatriotismen, men derimot mye lokal-lokalpatriotisme for Svartlamon. Ellers setter jeg veldig stor pris på å bo på en måte som gjør at jeg nesten aldri trenger å bruke kollektivtrafikk, slik som man ofte må i større byer. For meg er det livskvalitet å ikke behøve bruke to timer per dag på en buss.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?

    Akkurat nå savner jeg utstillinger, ettersom alle visningssteder er lukket grunnet covid-19. Ellers savner jeg velfungerende fellesverksteder, og jeg savner kunstkritikk. Kunstkritikere er en ganske sjelden syn i Trondheim, og det finnes ikke noen felles plattformer det kunstnerne selv diskuterer kunst. Artscene Trondheim kan løftes frem som en aktør som har gjort en enorm innsats for både kunst- og institusjonskritikken de siste årene, men ellers er det mangel på aktører. I tillegg savner jeg, og mange med meg, en aktiv kulturpolitikk fra kommunen. Trondheim kommune ligger litt for langt bakpå kulturpolitikken til de andre norske storbyene. Det gjelder kanskje spesielt når det kommer til å legge til rette for rimelige arbeidsplasser for kunstnere, som jeg tror er en av det viktigste faktorene (sammen med billig bolig) for et spennende kulturliv.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    For øyeblikket jobber jeg med en utstillingsmodell. Det er første gangen jeg har bygget en skalamodell til en utstilling, og det viser seg at jeg synes det er veldig morsomt! Det er utrolig gøy å ha små dukkehus-versjoner av alle verkene som man kan flytte rundt som man vil. Det er første gangen jeg skal vise tredimensjonale verker, og da er det flott å kunne se hvordan de står i rommet. I tillegg jobber jeg med å se igjennom søknader til Open Call på Babel Visningsrom for Kunst, der jeg sitter i juryen.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Min mest opplagte ambisjon akkurat nå er å få et flerårig arbeidsstipend. Det kan kanskje høres banalt ut, siden det er en ambisjon jeg sikkert deler med de fleste kunstnere i Norge. Men det er det som virkelig kan gi en mulighet til å fokusere på produksjonsarbeidet. Jeg har også som mål å utvide praksisen min til å inkludere tredimensjonale arbeider og installasjoner. Jeg har lenge merket at de to dimensjonene oppleves begrensende, men ikke helt funnet veien til den tredje. Ambisjonen er at jeg skal få til det det kommende året. På litt lengre sikt har jeg også ambisjoner om at RAKE Arbeidsfellesskap skal bli et enda bedre arbeidsfellesskap, med utbedring av både atelier og felles produksjonslokaler. Og så vil jeg veldig gjerne bli med på Høstutstillingen et år snart!

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Jeg vil gjerne løfte frem Ørjan Amundsen. Han produserer fantastisk fin både kunst og musikk. Han gjør det innenfor et felt som er fylt av ironiske lag og coolnes (tech-kunst preget av found footage og post-internett diskurs), men han gjør det med stor inderlighet og integritet. Jeg håper han skal ha en stor separatutstilling nært meg snart!

     

     

    (Alle foto, utenom der det er anmerket, er av kunstneren selv)

    19. mai: Webinar – Næringsoppgaven og selvangivelsen

    Tirsdag 19. mai kl 19.00, online
    Webinaret er for deg som er medlem i VISP og skal levere næringsoppgaven for billedkunstnere – et samarbeid mellom VISP og Fiken.

    Vi vil primært gå gjennom hvordan du kan:
    – Foreta en årsavslutning (inkludert sluttposteringer) i Fiken for billedkunstnere.
    – Hente nødvendig informasjonen fra Fiken (hvilke tall fra Fiken som skal på hvilke poster i næringsoppgaven på Altinn)
    – Sende inn selvangivelsen (inkludert næringsoppgaven) fra Altinn.

    Du kan skrive inn dine spørsmål underveis og få svar på det du måtte lure på.

    Meld deg på her: https://my.demio.com/ref/BeEnT7kgFJJiw0zd

     

    (Publisert av Hilde Jørgensen, styreleder VISP)

    Årsmøtet utsettes

    Kjære medlemmer: Grunnet koronasituasjonen har vi valgt å utsette årsmøtet i VISP på ubestemt tid, vi kommer tilbake med mer informasjon når vi vet mer.

    Kalle Øen om Kulturrådets støtteordninger

    Hei Kalle, du er saksbehandler i Norsk kulturråd, hvor lenge har du hatt stillingen og hvilken bakgrunn har du?
    – Jeg ble ansatt i Kulturrådet i 1990, men hadde en periode permisjon for å jobbe i Kunst i Skolen og senere i Norske Kunstforeninger. Jeg har det som populært kalles en sammensatt bakgrunn, med kunsthistorie, juss, sosiologi og kulturarbeid i fagkretsen. De fleste på seksjonen har bred erfaring og lang tilknytning til det visuelle feltet, jeg tror vi har sånn omtrent 125 års erfaring til sammen.

    Kan du fortelle litt om selve saksbehandlingen for søknader til visuell kunst?
    – Søknadene behandles av faglige utvalg. På det visuelle feltet er det to utvalg. Faglig utvalg for Visuell kunst som behandler søknader fra enkeltkunstnere, og Arrangørutvalget for Visuell kunst om behandler søknader fra institusjoner og organisasjoner. Disse utvalgene er oppnevnt av Kulturrådet og er sammensatt av aktører i kunstfeltet, for det meste kunstnere, men en også institusjonsledere, kuratorer og kunsthistorikere. Utvalgsmedlemmene er oppnevnt for en funksjonstid på to år.

    Søknadene blir gått gjennom av en saksbehandler som leser gjennom søknaden og sjekker at alle formalia er oppfylt og at alle obligatoriske vedlegg er sendt inn (disse kan variere fra ordning til ordning). Manglende vedlegg blir etterlyst –søker får en kort frist til bringe forholdene i orden. Hvis søker ikke sender inn etterlyste vedlegg blir søknaden avvist og søker får melding om dette. Gjenstående søknader gjøres tilgjengelig for det fagutvalget som skal ta beslutning i hver enkelt sak. Saksbehandleren går gjennom alle fullstendige søknader og skriver en innstilling som legges fram for utvalget. Utvalgene tar opp alle søknadene i møter hvor man diskuterer hver enkelt sak og tar en beslutning.

    Etter at det er gjort vedtak informerer saksbehandleren søkeren om utfallet av behandlingen og følger eventuelt opp med kontrakt og utbetaling av bevilgning. Senere vil saksbehandleren også følge opp med kontroll av rapport og regnskap. Søknadsbehandlingen tar vanligvis rundt to måneder regnet fra søknadsfristen. Utvalgene behandler til sammen cirka 1300 søknader i året.

    Hvor starter man når man ønsker å søke støtte fra kulturrådet?
    – Kulturrådets hjemmesider www.kulturrådet.no inneholder det meste av den informasjonen søkere trenger. Der finner du også kontaktinformasjon for å få tak i saksbehandlerne som kan gi ytterligere informasjon – ikke vær redd for å ta kontakt!

    De fleste nyutdannede kunstnere vil kunne nyte godt av ordningen Prosjektstøtte for kunstnere i etableringsfasen. (Tidligere Utstillingsstøtte for kunstnere i etableringsfasen).

    Søknadsportalen i ALTINN er åpen den siste måneden før søknadsfristen.

    Hvilke tips vil du gi til søkerne, er det noe bestemt de bør tenke på i søknaden?
    -Søk på riktig ordning! Les informasjon og retningslinjer nøye slik at du er sikker på at du søker riktig ordning. Er du i tvil, ta kontakt med en av saksbehandlerne i Kulturrådet.

    -Husk alle obligatoriske vedlegg! CV skal alltid med som vedlegg. Visuelt materiale skal som regel med, utstillingsavtale også. Husk at noen ordninger har særskilte krav til obligatoriske vedlegg.

    -Vær ute i god tid! Skaff deg det materialet du trenger til vedlegg i god tid før du begynner på å skrive prosjektbeskrivelsen.

    -Vær konkret! Skriv en enkel, kortfattet og fyllestgjørende prosjektbeskrivelse, der du forteller hva du skal gjøre og hvorfor. Forsøk å gi kunstneriske begrunnelser for det skal gjøre.

    -Skaff annen finansiering! Det er en styrke for et hvert prosjekt å ha flere finansieringskilder, det øker muligheten for å få tiltaket gjennomført. Husk at Kulturrådet sjelden fullfinansierer tiltak på det visuelle feltet.

    -Sett av nok tid! Dette gjelder for hele gjennomføringen av et prosjekt. Sett av tid til informasjonsinnhenting, planlegging, forberedelser, produksjon gjennomføring og til etterarbeid med egenevaluering, rapport og regnskap. Hvis du sørger for å sette av rikelig tid til alt i søknadsskjemaet, slipper du purringer om rapport og regnskap på tidspunkter som oppleves som ugunstige.

    Til slutt: Er det noe du synes søkerne bør være mer obs på, eventuelt noe søkerne kan bli bedre på?
    To ting: Forståelse for budsjettering og regnskap. Dette er et felt hvor mange har et forbedringspotensial. Mange synes budsjett og regnskap er kjedelig, uforståelig og eller en unødvendig distraksjon, men det er et nyttig verktøy, ‘it’s not rocket science!’ Har du ikke styring på budsjettet har du heller ikke styring på prosjektet.

    Det andre er at søkere ikke må nøle med å ta kontakt med saksbehandlerne i Kulturrådet dersom det oppstår noe uforutsett. Vi kan hjelpe deg med ting som å søke om omdisponering av bevilgninger, utsettelse av frister og andre ting som gjør at tiltaket kan gjennomføres i tråd med det som er planlagt.

    Vilde Løwenborg Blom

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber ofte med skulptur og installasjon, og noen ganger med performance og tekst.

    Hva inspirerer deg?
    Hva som helst i hverdagen. Det kan være en lukt, måten asfalten har lagt seg som folder i en trapp, youtubevideoer om hvordan ting blir laget, en samtale, å kjenne kroppen forandre seg, industriell matproduksjon, opplevelsen av å klemme et materiale mellom fingrene, lekestativ, å separere de forskjellige lagene av en Troika-sjokolade for så å smake på ett lag om gangen.

    I tillegg henter jeg en del fra barndommen min. Jeg har vokst opp med et stort fokus på mat, ofte selskap med store middager og mange kaker, og jeg henter mye inspirasjon fra dette til kunsten min. Jeg har en fascinasjon for store mengder mat, og tenker på disse mengdene eller massene som kropper. Det er både noe trygt og urovekkende over disse kroppene.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg jobber ofte prosessbasert og utforskende med materialer, og trekkes særlig mot å bruke spiselige materialer som for eksempel søtsaker. Tidligere jobbet jeg bare med fotografi, men kjente på et behov for å ta på det jeg jobbet med og bruke kroppen mer, og begynte å lage skulpturer i marsipan. Hvorfor akkurat marsipan og ikke et mer tradisjonelt materiale for skulptur, er jeg usikker på. Kanskje fordi det var noe gjenkjennelig i det fra å lage marsipanfigurer i barndommen.

    I en lengre periode har jeg jobbet mye med dropsmasse som materiale til å lage skulpturer og noe performance. Dropsmassen lager jeg ved å koke sammen sukker, glukose, vann og konditorfarge til 150 °C, og skulpturene jeg har jobbet mest med lager jeg ved å dra massen av sukker gjentatte ganger på en stålkrok til massen blir hengende av seg selv. Jeg ser både en voldsomhet og en omsorg i bevegelsen av å løfte opp massen gang på gang, og gjennom denne prosessen har jeg begynt å se på dropsmassen, og alle andre ting rundt meg i hverdagen, som kropper. Fem kropper sover jeg på hver natt, to andre sover oppå meg.

    Jeg har hentet mye inspirasjon fra prosessen med å lage dropsskulpturene, og også jobbet videre med verket som performance, for å fokusere mer på forandring av materialet over tid. Endringer fra fra varm til kjøligere, flyktig til seig, mørk, men gjennomskinnelig, til å bli lysere og opak.

    Skulpturene av dropsmasse påvirkes av tyngdekraften, temperatur og luftfuktighet. Til tider opplever jeg det forgjengelige i skulpturene som noe smertefullt. Dette har påvirket arbeidet mitt, og det er noe i det forgjengelige som er viktig å utforske og bruke videre. Er skulpturen ødelagt og verdiløs når den når bakken, eller er den i en prosess hvor ny mening oppstår? Skulpturene og deres forgjengelighet har fått meg interessert i begrep som kollaps og det å falle. Jeg trekkes mot ytterpunkter og ønsker å både jobbe med verk som er forgjengelige — som oppstår og forsvinner, eller som endres mye over tid — men også verk som er stødige og mer varige.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Det har vært fint å flytte tilbake til Oslo etter studiene og gjenoppleve byen som kunstinteressert. Jeg har blitt boende i Oslo en stund nå for å være nærme familien min. Men jeg kjenner på at det kanskje snart er på tide å flytte videre til et annet sted.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Alle kroppene i Vigelandsparken og lukten av de underjordiske t-baneholdeplassene. At Oslo er en så fin og passe stor by med sykkelavstand til det meste. Og det aktive kulturlivet her, hvor det skjer mer enn jeg klarer å få med meg.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Det er så mye bra her. Jeg kan allikavel savne nærheten som finnes i et mindre miljø, men jeg har heller ikke vært så aktiv den siste tiden. Jeg kan også savne en lettere tilgang på større atelierer til en overkommelig pris.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber utforskende med ulike støpemetoder, og holder på å lage modeller til noen skulpturer jeg skal støpe i metall, i tillegg til noen støpeformer til å støpe dropsmasse i.

    Jeg fortsetter også et prosjekt med research på industriell matproduksjon, og er fortiden opptatt av en gigantisk karamellkube jeg har møtt på i forbindelse med dette prosjektet, og som jeg håper på å få møte igjen.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å ha muligheten til å fortsette å jobbe med kunst, og å finne en større ro i arbeidet. I høst skal jeg på en residency og ha en utstilling i Trondheim som jeg ser fram imot. Ellers har jeg lyst til å jobbe mer med barn, i tillegg til performance og kunst i offentlig rom.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg syntes Ingrid Bjørnseth sitt kunstnerskap fortjener mer oppmerksomhet. Arbeidet hennes er ofte stedsspesifikt, subtilt og poetisk, med en helt egen integritet.

    https://www.vildeblom.com

    Hvordan slette studielånsrenter på grunnlag av lav inntekt

    I disse koronatider kan denne veiledningen være et godt hjelpemiddel. Veiledningen er utformet av Matilde Westavik Gaustad, styremedlem i Trøndelag Bildende kunstnere.

    Veiledning til sletting av renter på studielånet på grunnlag av lav inntekt ved fulltidsarbeid som billedkunstner:

    Logg inn på dine sider hos lånekassen

    -velg meny – søknader, skjema og dokumentasjon – søknader om tilbakebetaling

    -gå ned til «sletting av renter» og trykk på «gå til søknaden»

    -velg rubrikken «lav inntekt ved fulltidsarbeid»

    -spesifiser perioden du søker for

    Last opp dokumentasjon:
    Hvis du er selvstendig næringsdrivende, må du sende inn:
    – bekreftelse på registrert foretak i Brønnøysundregisteret
    – kopi av skattefastsetting (likning) for det aktuelle tidsrommet
    – kopi av avtaler/timelister/lønnsslipper/fakturaer eller liknende

    Hvis du er kunstner, må du sende inn:
    – dokumentasjon som viser at du jobber som kunstner på fulltid. Du må sende inn kopi av avtaler/timelister/lønnsslipper/fakturaer eller liknende. Dersom du er medlem i en yrkesorganisasjon for kunstnere, og/eller er registrert i Brønnøysundregisteret, kan du dokumentere det i tillegg
    – dokumentasjon som viser bruttoinntekten din for den perioden du søker om å få slettet renter for
    – send inn en redegjørelse for din aktivitet som kunstner. Dette skal være en egenerklæring som beskriver hvordan du jobber. Beskriv dokumentasjonen du har sendt inn, om det er lønn fra deltidsjobber, stipendinnbetalinger, utgifter tilknyttet din kunstpraksis. Dette bør spesifiseres slik at de som skal behandle søknaden forstår vedleggene. Redegjør kort sagt for din økonomiske situasjon og hvordan du jobber som kunstner.

    Mer Informasjon på Lånekassen sine sider om blant annet hvor mye du kan søke om, inntektsgrenser, og når du bør søke.

     

    AVLYST: Verksted i letterpress

    (GRUNNET KORONAVIRUSET AVLYSER VI KURSET OG HÅPER Å SETTE DET OPP VED EN SENERE ANLEDNING)

    Kursavgift: kr. 800,- for medlemmer av Grafill og VISP
    Fordelt fortrinnsvis med seks medlemmer fra Grafill og seks medlemmer fra Visp.
    Ikke medlemmer: kr. 1800,-. Materiell og lunch inkludert. Påmelding er bindende.
    Kursstart:
    Torsdag 2. april kl 10.00–16.00
    Fredag 3. april kl. 10.00–16.00

    Påmelding: geir@goosen.no (NB: Les hele briefen før du melder deg på).

    Kursholder Ane Thon Knudsen brukte en A3 cylinder prøvetrykkpresse som verktøy i sin forskning av Virginia Woolfs arbeid som trykker og forlegger av egne og andres tekster.
    Ubåtpress har en tilsvarende Vandercook A3 cylinderpresse og inviterer til et inspirerende introduksjonsverksted med Ane Thon Knutsen. Ved bruk av enkle midler vil deltakerne få et innblikk i manuell trykking med løse objekter på en cylinderpresse. Ane har tidligere gitt tilsvarende verksteder for studenter og profesjonelle designere og kunstnere.
    Vandercook A3 cylinderpresse ble opprinnelig ment brukt til prøvetrykk. Men enkelheten i bruk har også gitt billedkunstnere, designere og forfattere muligheter til selv å produsere trykksaker i mindre opplag. Historisk sett er det interessant at flere kvinnelige forfattere og feminister som Virginia Woolf, 1882–1941 (Hogarth Press), Anaïs Nin, 1903–1977, Nancy Cunard, 1896–1965 (Hours Press) og Jane Grabhorn, 1911–1973 (Jumbo Press) trykket selv på slike trykkpresser. Alle disse var også kjent for å eksperimentere og jobbe friere ved setting av tekst. Det er noe av denne åpenheten og energien verkstedet ønsker å inspirere.

    Det er satt en begrensning på 12 deltakere over de to dagene for at alle skal få best mulig tid. Verkstedet er planlagt slik at alle leverer 1–5 former plassert innenfor formatet 14×15 cm. Formene blir laserkuttet av Ane. Alle formene er til felles bruk, dvs. at alle kan kombinere og komponere fritt blant formene. Trykkformatet er A3.
    Hver deltaker får ved kursets start utdelt hvert sitt print med alle elementene i 100% størrelse. Disse klippes ut og brukes til å komponere bildet som skal bli sluttresultatet.

    BRIEF
    Stedtilhørighet: Hva kan knyttes til et sted gjennom ord og former? Et begrep, et objekt en detalj – en personlig relasjon, en subjektiv fore­stilling om et sted.

    Antall deltakere. Maks 12 stk
    12 deltakere gir 12 ulike design basert på bruk av samme ressurs av former. Hver design trykkes i et opplag på ca. 16–20 slik at hver deltaker får en full serie på 12 ulike trykk. En serie skal være i Ubåtpress sine arkiv som dokumentasjon.

    Illustrasjonen Laser filmal settes inn sammen med BRIEF-teksten

    Format: 14 x 15 cm, Illustrator ai. eller eps vektorfil
    Farge: RGB: R:255, G:0, B:0
    Kontur: 0,1 mm

    Bokstavformer, ikoner, illustrative og abstrakte lukkete
    former i vektorformat fungerer. Formatet, 14 x 15 cm, kan inneholde 1–5 former. NB: Hver deltaker kan fritt låne
    former fra de andre deltakerne.Som flyttbare løse former arrangeres elementene til en nye komposisjoner.
    Formatet på Vandercook pressen er ca A3.

    NB: FERDIG FIL SENDES INNEN
    FREDAG MORGEN 27. MARS.
    e-post: geir@goosen.no

    Ledig stilling ved Galleri VOX

    Frist: 16.03.2020

    Galleri VOX er en avdeling under Fretex Jobb og Oppfølging AS og hører til i Strandgaten 223 i Bergen. Galleri VOX er en arbeidsplass, bestående av atelier og galleri for kunstnere og kreative personer som er innvilget uførestønad grunnet psykiske helse. Tiltaket har 16 plasser. Målsetningen med tiltaket er at deltakerne skal komme i jobb/aktivitet, samt utnytte og videreutvikle sine kreative evner.

    Les hele utlysningsteksten her

    Ingrid Askeland

    Hva jobber du med?
    Jeg er utdannet keramiker og arbeider mye med tradisjonelle brukskunst-teknikker som brun leire, dreiing, modellering og pølseteknikk, begitning (innfarget og/eller flytende leire som påføres utenpå godset), glasurer og litt kitsch som gull, dekaler og porselensmaling. Jeg er opptatt av historiefortelling og lager ofte moderne vasemalerier i satirisk tegneserie-stil. Den siste tiden har jeg samarbeidet med (fotokunstneren) Hilde Jørgensen om å lage et dystopisk univers i form av en multi-disiplinær installasjon med foto, collage, byggskum og keramisk skulptur.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg er velsignet med få interesser utover fjernsynstitting – gjerne trash-tv som Paradise hotel eller 90-Day Fiancé, som kan kombineres med collage-produksjon – og fylla, resten av tiden brukes på vernisseringer og kunstproduksjon.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Det er vanskelig å være sin egen kunstanalytiker, men jeg forsøker å balansere det banale og folkelige med et mørkere og samfunnskritisk univers. Jeg setter pris på kaos, men er samtidig kontrollfreak når det gjelder egen kunstproduksjon, så jeg tror kunstnerskapet mitt bærer preg av det: Organisert rot.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Etter endt hovedfag i 2005 fikk jeg fikk plass i et etablert atelierfelleskap med andre keramikere, så jeg hadde både et godt sosialt nettverk og bra arbeidsforhold her. Til tross for mye flytting innad i Oslo på boligfronten, er jeg en av de heldige som bare har skiftet atelier en gang. Og nå er jeg en av de enda heldigere i Oslo med kommunal langtidskontrakt på Trafo Kunstnerhus. Det gir forutsigbarhet og rimelig husleie. Stabile arbeidsforhold er viktig for meg, selv om jeg ellers ikke er spesielt trygghetssøkende.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Oslo er nesten en storby, ihvertfall større enn Bergen og betydelig større enn hjembygda Bø. Det gir flere kulturelle tilbud og sosiale arenaer å slå seg løs på.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Under studietiden følte jeg at kunstmiljøet var veldig delt mellom kunsthåndverkere og billedkunstnere, og synes å huske at det var en akademi-professor som omtalte studentene på kunstfaglinjene som «våre laverestående kusiner». Jeg jobbet teknikkmessig veldig tradisjonelt som keramiker, men tematisk fikk jeg også innpass på billedkunst-scenen. Derfor har jeg til tider følt på litt delt tilhørighet i det lokale kunstmiljøet.
    Mitt inntrykk er at kunsthåndverkmiljøet er generelt koseligere og snillere enn billedkunstmiljøet – på godt og vondt. Av og til er det deilig med litt mer galskap og billedkunstnerne er definitivt bedre på å lage fest, ha ha.

    Nå for tiden har keramikk blitt trendy på billedkunstscenen, så det ble plutselig et mer «stuerent» materiale å jobbe med. Man slipper fordommene om at man masseproduserer uinteressant brukskunst dersom man jobber med keramikk. Samtidig liker jeg underdog-posisjonen, så derfor ble det på tide å begynne med collage.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg skal stille ut ølkorker på påskeutstillingen til Galerie Moderne Silkeborg i Danmark fra 14. mars, og den 16.april viser jeg arbeider på Teknisk museum i Oslo i forbindelse med kveldsarrangementet «Sen øl». I den forbindelse lager jeg flere keramiske ølkorker samt at jeg utvikler et nytt prosjekt: «Flat Beer Society». I tillegg jobber jeg videre mot en oppfølger-utstilling til «Manisk mandag» med Hilde Jørgensen, så dagene består av småflaske-dreiing og produksjon av stående, dobbeltsidig collage. Det sistnevnte tar mest tid, noe som kom overraskende på keramikeren Ingrid.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å kunne fortsette å leve som fulltidskunstner.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg synes Lina Meseke, en Fredikstad-basert keramiker, fortjener et større publikum. Hun har et underlig keramisk formspråk, og kombinerer ulike materialer i installasjoner som beveger seg i grenselandet mellom det frastøtende og vakre.

    Geir Rege om Oslo kommunes støtteordninger

    Hei Geir, du er saksbehandler for kulturtilskudd i Oslo kommune, hvor lenge har du hatt stillingen og hvilken bakgrunn har du?

    Hei – så hyggelig å høre fra Bergen hvor jeg har bodd i mange år! Jeg har jobbet i Oslo kommune siden 2018. Her har jeg blant annet ansvaret for kunstnerstipendene og driftstøtten til kunst- og kulturinstitusjoner.

    De siste årene har jeg vært så heldig å få jobbe med det som kan kalles kulturforvaltning både regionalt og nasjonalt: i byrådsavdelingen i Bergen kommune, i Kulturdepartementet, Kulturrådet og altså nå i Oslo kommune. Før dette jobbet jeg i flere år som informasjonssjef i Bergen Nasjonale Opera, BIT20 Ensemble og Edvard Grieg Kor. Jeg er utdannet både som utøvende musiker fra Griegakademiet og fra akademia med fagene filosofi, litteratur og til sist hovedfag i musikkvitenskap.

    Kan du fortelle litt om selve saksbehandlingen for søknader til visuell kunst?

    Det kommer litt an på hva man søker om tilskudd til. Saksbehandlingen er ulik for de ulike ordningene. For kunstnere er nok stipendene det mest interessante. Oslo kommune har seks ulike kunstnerstipend, deriblant diversestipend, etableringsstipend og stipend til internasjonal kunstnerutveksling.

    I fjor fikk vi inn rundt 360 stipendsøknader, og i underkant av 70 av disse fikk stipend – konkurransen er med andre ord hard. Som eneste kommune i Norge har Oslo en egen kulturetat, som til en viss grad har samme rolle på regionalt nivå som Kulturrådet har nasjonalt. I Kulturetatens tilskuddsseksjon er vi fem saksbehandlere med fagkompetanse på ulike kunstfelt som jobber sammen i team. Vi vurderer stipendsøknadene ut fra et kunstfaglig skjønn og ut fra forskrift og retningslinjer. I Oslo vektlegger man i større grad enn f.eks. i Bergen at det man støtter skal komme byens egen befolkning til gode. Det er et klart pluss om stipendprosjektet munner ut i en utstilling på et galleri eller lignende i Oslo.

    På samme måte som i Kulturrådet oversendes vår innstilling deretter et fagutvalg. Her sitter representanter fra blant annet Kunsthøgskolen i Oslo og Nasjonalmuseet. Utvalget og direktøren for Kulturetaten har det siste ordet om hvem som får stipend. Som i Kulturrådet opplever jeg at det føres svært gode og viktige diskusjoner om kunstnerisk kvalitet i utvalget. Nettopp det at kunstnerisk kvalitet er noe som bestemmes gjennom diskusjon, og uenighet mellom ulike personer og estetiske preferanser, er med på å sikre at de best egnede får stipendet de fortjener.

    Hvor starter man når man ønsker å søke støtte fra Oslo kommune?

    Det er ikke like lett å finne frem på Oslo kommunes nettsider, men det beste er å gå inn her.

    Hvilke tips vil du gi til søkerne, er det noe bestemt de bør tenke på i søknaden?

    Når det gjelder stipendsøknader, er det viktig å få frem hvordan stipendet skal bidra til kunstnerisk utvikling. Hvordan skal stipendprosjektet bidra til at kunstnerskapet utvikler seg videre – i en ny retning eller som en fordypning av noe allerede påbegynt? Mange skriver bare om hva man vil gjennomføre uten å fokusere på hvor denne aktiviteten skal ta deg som kunstner. Videre er det viktig å budsjettere med egen arbeidsinnsats; stipendet gis jo ofte som et frikjøp av tid til å konsentrere seg om det å skape kunst.

    Pia S. Hagerup om Trondheim kommunes støtteordninger

    Hei Pia, du er rådgiver i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune, hvor lenge har du hatt stillingen og hvilken bakgrunn har du?
    Jeg jobber i stab som rådgiver på det visuelle kunstområdet og det museale feltet. Trondheim er organisert etter formannskapsmodellen, ikke parlamentarisk slik som i Bergen og Oslo. En stab i en formannskapsmodell er kommunedirektørens fast ansatte fagfolk som primært arbeider med planverk, strategi, forbereder politiske saker, utreder politiske spørsmål og initierer utviklingsprosjekter og samarbeider om alle kommunens virkefelt. Man kan si at vi jobber i nivået mellom politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene (skoler, bibliotek, ungdomsklubber, sykehjem osv). Jeg er primært utdannet billedkunstner, men er av den «90-prosenten» som ikke klarte å brødfø meg som kunstner. En periode jobbet jeg derfor dobbelt som lærer på tegning-form-farge ved siden av egen billedkunstvirksomhet. Men etter 2005 tok jeg et drastisk valg, sa opp atelier og sluttet helt og holdent som kunstner. Etterhvert sluttet jeg også som lærer, begynte som rådgiver i kommunesektoren- først som skolefaglig rådgiver, og nå som kunstfaglig rådgiver. Innimellom det hele har jeg tatt en mastergrad i kunnskaps-og innovasjonsledelse, deretter en doktorgrad i skoleledelse. I begge de to siste utdanningene snek jeg inn kunsten som forskningsperspektiv, og slik kan en si at det kunstfaglige nok har vært en del av min praksis uansett hva jeg har jobbet med. Man slutter ikke å være et skapende menneske selv om yrkespraksisen er en annen enn visuell kunst.
    Her kan du lese mer om min utdanning og bakgrunn.

    Kan du fortelle litt om selve saksbehandlingen for søknader til visuell kunst?
    En mindre del av min stilling omhandler behandling av søknader om tilskudd på feltet visuell kunst. Men ofte benytter vi fagfelleordning, altså et utvalg av eksternt sammensatte profesjonelle kunstnere som lager innstilling til kommunedirektøren. På bakgrunn av fagfellenes innstilling fatter kommunedirektøren vedtak. Dette er i tråd med prinsippet om armlengdes avstand. Når det gjelder innkjøp av kunst og KIOR-prosjekter, hyrer vi alltid inn eksterne kunstfaglige konsulenter.
    I de tilfeller hvor kommunedirektøren innstiller søknader om tilskudd, så gjøres dette av et bredt sammensatt fagteam i stab. Vi er 5 rådgivere med solid utdanning og erfaring fra visuell kunst, kulturnæring, design, scenekunst, litteratur og musikk. Vi gjennomgår alle søknader og alt innsendt materiale i fellesskap og fordeler tilskudd ut fra budsjettert tilskuddsramme. De store stipendene samt tildeling av kommunale atelier overlates til fagfellevurdering. De fagfelleoppnevnte utvalg arbeider selvstendig på oppdrag for kommunen.

    Hvor starter man når man ønsker å søke støtte fra Trondheim kommune?
    Her: https://www.trondheim.kommune.no/tema/kultur-og-fritid/tilskudd-priser-og-stipend/tilskudd/ Søknadsportalen er digital, med unntak av et politisk kulturfond. Der samarbeider staben med kunstnere og veileder på søknadsskriving- før det hele behandles og vedtas politisk.

    Hvilke tips vil du gi til søkerne, er det noe bestemt de bør tenke på i søknaden?
    At søknaden er kort og konkret: Hva vil du gjøre, sammen med hvem, beskrive visningsplan og evt. formidling samt et kortfattet budsjett. Relevante arbeidseksempler er et must (bilder, lydfiler, tekstarbeid m.m.). Lange tekster a la forord til utstillingskataloger spekket med buzzwords er lite relevant for en søknad. Husk- vi har mange søknader, så du må gjøre søknaden troverdig og forståelig.

    Til slutt: Er det noe du synes søkerne bør være mer obs på, eventuelt noe søkerne kan bli bedre på?
    Bare et lite personlig inntrykk, men muligens kan kunstnere tjene på å lese retningslinjer for søknader litt grundigere før de søker- evt spørre oss i stab- vi veileder gjerne! Jeg er til tider mye ute og snakker med kunstaktørene og -organisasjonene- det er viktig med tanke på videre utvikling av gjensidig kunnskap og forståelse. Spesielt når det gjelder større prosjekter. Også må kunstnerne huske å budsjettføre lønn til seg selv, samt beskrive forventet omsetning i budsjettene- det er det nesten ingen som gjør. Her har de visuelle kunstnerne noe å gå på. Et kunstverk er tross alt et «produkt» det også, og det skal finne sin plass i et «marked», det være seg privat/offentlig innkjøp, utsmykking eller annet. Det må være lov å aktualisere at et kunstprosjekt også handler om å skaffe seg inntekt.

    Håper dette var til hjelp.

    (Her kan du også lese om Bergen kommunes støtteordninger)

    Bergen Ateliergruppe (BAG): LEDIG ATELIER FRA 1. MAI 2020

    Det ledige atelieret har tre vinduer med utsikt over Bergen Havn og Fløyen. Atelieret er 19,5 kvm og koster 2060kr/mnd. inkl. strøm, internett, tilgang til fellesarealer og fellesutstyr. Atelieret er ledig fra 1. mai, med mulighet å flytte inn tidligere. Ved innflytting skal det betales to mnd. forskuddsleie.

    Visning mandag 17. februar kl. 15-17 og torsdag 20. februar kl. 17-19. Si fra om du kommer til bergenateliergruppe@gmail.com
    Bergen Ateliergruppe ligger i Havnelageret Dokken inne på havneområdet, inngang fra O.J Brochs gate ved rundkjøringen, husk gyldig foto ID for adgang.

    LES MER

    Tingens Tilstand / The Condition Of Things

    Seanse inviterer til tre-dagers tverrfaglig workshop på Litteraturhuset i Bergen 22-24 april,
    start kl. 10:00 – avsluttes fredag kl.16:00

    Tingenes Tilstand er et tilbud til alle kunstnere innen alle kunstfelt. Det er en unik mulighet til å bli kjent med praksis og tilnærminger på tvers av sjangre og uttrykk. Og ikke minst, utforske et spennende tema.

    Sosialantropolog Håkon Fyhn vil gi en filosofisk innledning til verkstedet,
    og deretter vil følgende kunstnere holde mesterklasser:
    Andrés Galeano, Spania (visuell kunst)

    Johannes Bergmark, Sverige (musikk / perfomance)

    Angie Hiesl, Tyskland (dans / visuell kunst)

    Rachel Warr, Storbritannia (figurteater / teater)

    Karstein Solli, Norge (dans / scenekunst)

    Les hele programmet

    BERGEN: Gi innspill til plan for deltakelse og mangfold

    Bergen kommune skal for første gang lage en egen plan for deltakelse om mangfold innen kunst- og kulturfeltet, og vi vil gjerne ha dine innspill. Frist 28. februar.

    Byrådet ønsker at alle Bergens innbyggere skal ha mulighet til å delta på lik linje, både som publikum og utøver, i kunst- og kulturlivet. I forbindelse med arbeidet med en egen plan for deltagelse og mangfold i kunst- og kulturfeltet, inviteres det nå til å sende innspill til hva planen bør vektlegge.

    Send oss ditt innspill innen 28. februar
    Skriftlige innspill kan sendes på e-post til Postmottak.Kultur@bergen.kommune.no.

    Merk e-posten: «Plan for deltagelse og mangfold». Fristen for å sende inn innspill er fredag 28. februar klokken 15.00.

    Dale: Open prekvalifisering – utandørs kunstprosjekt

    Vaksdal kommune skal bygge ny barne- og ungdomsskule på Dale for 250 elevar. Dale si nye storstove skal stå klar hausten 2020, og skal i tillegg til skule også innehalde felles skule- og folkebibliotek, administrasjon og øvingslokale for kulturskulen, kultursal for 250 personar med moglegheit for konsert og symjehall med 25m opplæringsbasseng.

    Det nye bygget gjer det endeleg mogleg å samlokalisere bygda sine kulturelle krefter og dermed betre rammene for auka samarbeid og styrking av kulturtilbodet i Dale.

    Sjølv om Vaksdal kommune allereie har eit rikt og levande kulturliv, manglar staden eit felles identitetsskapande referansepunkt for å understreke kor viktig kunst og kultur er, som generator for utvikling, innovasjon og glede.

    Kunstutvalet ønsker å annonsere ein open invitasjon til kunstnarar om å melde si interesse for utandørsprosjektet ved Dale barne- og ungdomsskule.

    Utlysinga blir blant anna offentleggjort på Vaksdal kommune sine nettsider 10.02.2020 og gjennom bladet Billedkunst.

    Søknadsfrist: 02.03.2020

    Søknaden skal innehalde ein kort motivasjonstekst, CV samt ein portefolio over relevante kunstprosjekt som representerer kunstnarskapet til kunstnaren eller kunstnargruppa som søker.

    Materialet sendast samla i ein PDF (maks filstorleik 5 MB) til leiar for Kunstutvalet: Grete Skogmo Haugland,
    grete.haugland@ramboll.no, mobil: 480 51 880.

    Full utlysingstekst

    BERGEN: Informasjonsmøte om kulturell og kreativ næring

    Onsdag 5.2 kl. 12:00–13:00
    Verkstedet, KODE 2, Bergen

    Siden 2017 har Kulturrådet bevilget 61 millioner til aktører innen kulturell og kreativ næring. I 2019 ble satsingen styrket til også å omfatte kulturinstitusjoner. I forkant av søknadsfristene i mars og juni, inviterer Bergen Kommune, Carte Blanche og Kulturrådet til et informasjonsmøte om tilskuddsordningene.

    Carte Blanche (NO) holder en introduksjon om Verkstedet, og hvordan lokalet brukes.

    Arnaud Fontaine, seniorrådgiver hos Kulturrådet, presenterer tilskuddsordningene innen kulturell og kreativ næring og kompetanseprogrammet OVASJON.

    Møtet er gratis og åpent for alle, og finner sted på Verkstedet i 1.etasje på KODE 2. Det blir tid for spørsmål fra salen.

    Om du ønsker en-til-en rådgivning mens Arnaud er i Bergen, ta kontakt direkte på: arnaud.fontaine@kulturradet.no

    (Møtet arrangeres av Carte Blanche og Kulturrådet)

    Helge Skodvin

    Hva jobber du med?
    Fotografi.

    Hva inspirerer deg?
    Det vanlige. Film, litteratur, lange kjøreturer og Statistisk sentralbyrå sine årbøker.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg holder på i sjangeren dokumentarfotografi, med en sterk visuell stemme og personlig tilnærming. Jeg fotograferer det jeg kaller hverdagslandskaper i Norge. Jeg har gjennom prosjekter og bøker fotografert det landskapet vi oppholder oss i, natur- og kulturlandskap med sterk menneskelig tilstedeværelse.
    Jeg er opptatt av hvordan det ser ut i Norge. Alle de visuelle kodene vi omgir oss med. Ballonger i trafikkskilt som symboliserer barnebursdager, pizza Grandiosa tilbudsskilt langs veien, en løvestatue foran rekkehuset og en thai takeaway-campingvogn på en kai innerst i en fjord.

    Etter jeg var ferdig med min BA i Fotografi (1997) og de neste ti årene, jobbet jeg med en temmelig romantisk tilnærming til landskapet. Svart/hvit storformat-fotografi, av veier, ganske åpne for tolkning. Dette kulminerte med utstillinger på Galleri Bohlou i Bergen og Fotografiets Hus i Oslo. Men jeg ville videre. Jeg ville ha vekk effektene. Fotografere på en mer observerende måte. Bruke farger. Være mer i et én-til-én-forhold med det jeg så.

    I boken 240 Landscapes (2015) fotograferte jeg mange hundre forskjellige landskap rundt i landet, der alle bildene har til felles bilmodellen Volvo 240 som et sentralt element. Jeg ville vise dette landskapet og brukte denne bilen som redskap for å holde prosjektet visuelt sammen. (bilde)

    I boken og prosjektet A Moveable Beast (2015) dokumenterte jeg flyttingen av dyr ut fra naturhistorisk museum i Bergen. Dette prosjektet har fått mye oppmerksomhet, og har vært en døråpner i mange sammenhenger. (bilde)

    Deilig er Jorden (bok, 2018) har jeg i seks år fotografert landet rundt de siste syv ukene før jul. På hel- og halvoffentlige steder. På kjøpesentre, på rådhus og på skoler. På solstudio, i parkeringsanlegg og møterom hos plan- og bygningsetaten. Jeg villet dokumentere hvordan det ser ut i Norge nesten to måneder av året. (bilde)

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Har bodd i Sogndal, Oslo og London. Men da jeg dro hjem fra England siste gang, så tok jeg båten fra Newcastle. Da skuten en tidlig sommermorgen rundet Kvarven og Bergen lå rett forut (og Sissel sin ‘Å Vestland, Vestland’ ble spilt over skipets høyttaler) så var det ikke tvil. Dette var hjemme.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Mange hyggelige folk. Naturen. Regnet. Den vestlandske sarkasmen.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner arrangementer, utstillingslokaler og treffsteder for fotografi. Bergen er ikke god på fotografi. Jeg burde helt sikkert tatt initiativ for å forbedre dette.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg holder på med det prosjektet som var på Høstutstillingen 2019 ‘En jungel der ute’ Jeg lager et zoologisk lavterskeltilbud. Artsdatabanken har registrert 28 417 dyrearter i Norge. ‘En jungel der ute’ er et forsøk på å dokumentere en alternativ og utvidet norsk fauna. Et dyreliv som finnes midt i blant oss. Der vi er og der vi bor. I byer, i hager, langs veien, i oppkjørsler, på kjøpesenteret, i forstedene, blant rekkehusene. Dette er tenkt til å være oppfølgeren til min bok 240 Landscapes.

    Holder også på med et prosjekt der jeg dokumenterer Bergen i mai. Hver dag i mai måned fotograferer jeg alt som skjer. Dette fordi min mor alltid sier når skolen begynner og sommeren var skuffende, at vi kan ikke klage, vi hadde jo «de fine dagene i mai». Derfor har jeg bestemt meg for å fotografere de fine dagene i mai. I år er det tredje året. Skal holde på minst fire-fem. Skal bli bok.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Det er å fortsette å jobbe med det jeg liker. Dokumentasjon av hvordan det ser ut rundt oss. Gjøre mitt beste. Gjerne stille ut mer, selvsagt. Men tenker at det viktigste er å jobbe som faen. Det som skjer etterpå et ofte et spørsmål om flaks og timing.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Fotograf Eirik Brekke og hans prosjekt ‘Hardangervidda’ En fotografisk dokumentasjon av samspillet mellom natur og mennesker. Jeg liker den dedikasjonen og arbeidet som er lagt ned (i tillegg til bildene, selvsagt) for å få dette til.

    NY DATO: Informasjonsmøte med Bergen kommune

    Sted: Hordaland kunstsenter
    Dato: ONSDAG 22. januar
    Tid: 11.30-13.00

    Velkommen til en gjennomgang av Bergen kommunes tilskuddsordninger, med spesialrådgiver Synnøve Marie Vik. Det blir særlig fokus på prosjektstøtte visuell kunst. Etter gjennomgangen blir det anledning til å stille spørsmål, og eventuelt avtale individuelle møter ved behov.

    Kaffe og te serveres.

    Møtet arrangeres av VISP og BKFH.

    Bergen: Kunsthytte til leie!

    Hytte er ledig for kunstnere, til leie for ett år med mulighet for forlengelse:
    Galleri Oker, Sveitservillaen på Nesttun. Hardangervegen 7 b, 5224 Nesttun.

    Bergen Kirkelig Fellesråd eier den over hundre år gamle verneverdige sveitservillaen på Nesttun. Galleri Oker har en 20 års leieavtale med Bergen Kirkelige Fellesråd på hele eiendommen, som består av 4 hus, hvorav 2 er i bruk i pr dato..
    Eiendommen ligger på en høyde bak Birkeland kirke. Lett adkomst med bil, med kjørbar vei opp til eiendommen.
    Nærmeste bybanestopp er Skjoldskiftet stasjon/ Nesttun sentrum. Mange bussmuligheter på Nesttun Sentrum, som er 5 min gange fra villaen, Oker er godt kjent i Fana gjennom en rekke positive avisoppslag med mer.
    Bygningene som er i bruk er :
    Villaen, i 3 etasjer samt loft. 2 og 3 etasje inneholder 9 rom til disposisjon som atelier. Galleriet i 1 etasje til utstillinger og arrangementer. Nyoppusset galleri, kjøkken og toaletter. Brukes av 10 kunstnere i dag.
    Hytten er av nyere dato med plass til 1-3 personer. Nyoppusset innvendig og utvendig, den er på ca 60 M2 og inneholder lite inngangsparti med dør til toalett med vask, samt et stort rom.
    Det store rommet har flere vinduer og godt med dagslys, samt kjøkkenbenk. Oppvarming med to panelovner.
    Ved interesse kontakt : Daglig leder Dora S Kittilsen: gallerioker@gmail.com eller 91317740

    Danby Choi om fotoåret 2019

    – Hva var årets utstilling, og hvorfor?
    – Jeg hadde nok en større mind-blowing kunstopplevelse i 2018 enn i 2019, må jeg innrømme, med Lizzie Fitch & Ryan Trecartins utstilling på Astrup Fearnley-museet som en soleklar favoritt. I år er det vanskeligere. Men i fotosammenheng hadde jeg stor glede av «Norsk dokumentarfotografi» på Henie Onstad kunstsenter, som diskuterte grensene mellom kunst og dokumentar, skjønnhet og virkelighet. Den var viktig fordi vi konsumerer stadig mer fotografi, og i en tid da vi i praksis ikke kan skille mellom ekte og falskt på grunn av de teknologiske fremskrittene. Retusjering og deep fakes. Da er det viktig å følge opp med de etiske refleksjonene omkring dem, noe utstillingen gjorde (for)billedlig.

    – Hva var fremtredende ved fotografiet i år?
    – Den insisterte på sin relevans. I 2019 var virkelig «alle blitt fotografer», og samtidig, eller som følger av dette, har kunstfotografene fordypet seg desto mer i fotografiets materialiteter. Den blir nerdete. Og som i samtidskunsten generelt, er det vanskelig, umulig eller kanskje bare håpløst og unødvendig å finne en felles denominator. Men jeg er optimistisk til demokratiseringen av fotografiet. Kunstkonsum er tross alt en trent kapasitet, og i dag kan mannen i gata kan gjøre seg opp en helt grei mening om gode og dårlige komposisjoner. Det er selvfølgelig helt rått for samtalene om fotografiet.

    – Hva ser du frem til i 2020?
    – Jeg går for en guilty pleasure: De store, nye institusjonsbygningene som skal åpne i 2020. Arkitektonisk og byplanleggingsmessig er jeg ingen fan av verken Munchmuseet eller hovedbiblioteket, men når de står der skal de jaggu brukes, og det til tross for at man kommer til å bruke «halve tida» i rulletrapper. Det nye Nasjonalmuseet er jeg dessuten ihuga fan, eller tilhenger, av. For en gave!

    (Teksten er et resultat av VISPs Kritikersamtaler 4.12.19 på Fotogalleriet i Oslo, samtalen ble støttet av NOFOFO)

    Nytt regnskapsår med Fiken!

    TORSDAG 23. JANUAR KL 17-19, CORNERTEATERET, BERGEN

    Lær deg å føre regnskapet ditt digitalt, enkelt og greit!

    Fiken er et enkelt online regnskapsprogram som passer godt for aktører og små selskap i kulturbransjen. Denne ettermiddagen kommer Kjartan Bærem for å vise hvordan du enkelt fører ditt regnskap i Fiken. Dersom du ikke har ført regnskapet ditt i Fiken før er dette en gylden anledning til å starte 2020 med å få orden i sysakene!

    (Medlemmer i Brak, Proscen og Visp får 15% rabatt på bruk av Fiken.)

    Kurset passer for deg som nettopp har opprettet foretak, eller deg som ønsker å bli hakket med strukturert. Det trenger ikke være tidkrevende eller komplisert å føre et enkelt regnskap! Delta på kurset, så får du se!

    Varighet 2h.
    1 time til kurs/gjennomgang, og ca 1 time til spørsmål (selv om de også svarer på spørsmål underveis).

    Det kan være hensiktsmessig å ta med pc/mac hvis man har lyst til å logge på Fiken og prøve ut ting, men det er ikke et nødvendig krav for å få utbytte av kurset.

    Kursholder er Kjartan Bærem fra Fiken og kurset foregår i Kongesalen på Cornerteateret på Møhlenpris.

    Kurset er gratis for medlemmer av Proscen, Tekstallianse, Brak og VISP.

    NB! Meld deg på her.

    Heidi Bale Amundsen om fotoåret 2019

    – Hva var årets utstilling, og hvorfor?
    Fra mitt perspektiv var I Remind Me of You, Morten Andenæs’ utstilling på Kunstnernes Hus, én av årets mest vellykkede utstillinger. Jeg ble særlig fascinert av det subtile flettverket av sanselige og konseptuelle forbindelser mellom enkeltverkene i utstillingen, som speilet et middelklasseblikk som bare sjelden gjøres til motiv for norsk samtidskunst. Siden store deler av den norske befolkning kan betegnes som del av middelklassen, opplevde jeg Andenæs’ blikk som særlig ansporende, og de åpenbare tekniske ferdighetene hans bidro til at utstillingen virket i meg lenge etter at jeg hadde sett den.

    – Hva var fremtredende ved fotografiet i år?
    I norsk sammenheng er fotografiet åpenbart ikke ett medium, i materiell og teknologisk forstand, men en samlebetegnelse for en uensartet gruppe verk som på ulike måter knytter an til fotografiets historie og tradisjon. Fotoutstillingen Pointed Consciousness ved Galleri QB rommet eksempelvis alt fra klassisk vegghengt fotografi til taktile, skulpturelle arbeider og fotoinstallasjoner. Henie Onstad Kunstsenter representerte det norske dokumentarfotografiet med både sterkt iscenesatte verk og umanipulerte pressefotografier. Og arbeidene på Fotogalleriets vårutstilling spente fra det sterkt ekspressive til det kjølig konseptuelle. Kanskje var mangfold dermed det mest fremtredende trekket ved fotografiet i 2019.

    – Hva ser du frem til i 2020?
    Mangfold til tross, hadde jeg i 2019 ønsket å se mer av en type fotografi som man ikke kunne se for ti år siden: arbeider som utforsker fotografiets teknologiske og konseptuelle betingelser og muligheter i en post-digital virkelighet. Det er hva jeg håper å få se når den første utgaven av Henie Onstad Kunstsenters triennale for fotografi og nye medier – New Visions – åpner 21. februar. Så langt har kunstsenterets satsning på fotografi fremstått som litt uklart definert, men kanskje kan triennalens ambisjon om å undersøke fotografiets «nye blikk» også gi retning til den videre satsningen? Det er et ønske for det nye året.

    (Teksten er et resultat av VISPs Kritikersamtaler 4.12.19 på Fotogalleriet i Oslo, samtalen ble støttet av NOFOFO)

    Ledige lokaler på Bergen Kjøtt

    Nå blir det (endelig!) snart noen ledige studioer på kulturhuset Bergen Kjøtt!

    Det er både billige og dyrere studioer/ atelierer tilgjengelig på huset nå, fordi det er litt omrokkeringer på gang på Kjøtt. Noen kunstnere skal flytte ut, noen skal flytte sammen, og noen skal bytte studio. Kunstnere og musikere som er interessert i å leie studio på Bergen Kjøtt kan ta kontakt med Silje Heggren (midlertidig daglig leder) på foreningen@bergenkjott.org eller telefon 92688802 for å høre mer om mulighetene.

    Som leietaker på Bergen Kjøtt blir man en del av en av de mest spennende kulturarenaene i Norge. I tillegg til eget studio eller atelier, hvor strøm- og internett er en del av den faste husleien, vil man få noen av Norges beste musikere og artister som sine nærmeste naboer. Som leietager har man også tilgang til å bruke Storsalen i 2. etasje og prosjektrommet i 1. etasje som utprøvingsrom (når disse lokalene ikke er i annen bruk). Hver etasje har eget kjøkken og felles spiserom, og det er et tilgjengelig møte- eller konferanserom på huset som kan lånes av husets leietagere.

    Bergen Kjøtt eies og drives på ikke-kommersielt grunnlag av stiftelsen Bergen Kjøtt. For mer info, se www.bergenkjott.org

    Kjetil Røed om fotoåret 2019

    – Hva var årets utstilling, og hvorfor?
    Årets fotoutstilling for min del er Marie Pasenaus på Fotogalleriet. Hun utforsker det vi kan kalle det post-dokumentariske, for selv om hun er tett på sin egen erfaringsverden og åpner et svært intimt rom rundt den for betrakteren, er det ikke hvordan «noe virkelig er» som er poenget. Det er snarere en fri utforskning av tvil, forvirring og myteskapning som befinner seg mellom det dokumentariske og fiktive som særpreger denne utstillingen. Dette er et bedre utgangspunkt for å tenke rundt virkelighet og identitet, siden det i dag er vanskelig å skille mellom uvirkelig eller uvirkelig, og dermed viktigere å fortelle historier for å skape tillitt (kanskje også empati og solidaritet) fremfor å vise frem «hvordan virkeligheten egentlig er». Overbevisning og tro er viktigere enn fakta, ideer er viktigere enn empiri. Vi kan likevel snakke om sannhet, men da er sannheten i formen snarere enn innholdet, altså i måten noe vises frem på enn selve det fremviste

    – Hva var fremtredende ved fotografiet i år?
    Noe som særpreger fotografiet for tiden er gjenfortryllelse – forsøk på å finne en slags magisk eller fascinerende kraft i det hverdagslige. Denne fortryllelsen ved det trivielle er per i dag begravd i mengde visuelle info og hastighet og jeg ser en vilje til å søke den frem, grave den frem igjen, hos for eksempel Kamilla Langeland, Linn Pedersen og Nina Torp. Et annet aspekt som er stadig mer tydelig er ønsket om å skape mot-bilder som bryter ned unison enighet eller synkroniserte blikkretninger, noe vi ser hos blant annet nevnte Pasenau og Torbjørn Rødland. Tvil og ambivalens blir her en kvalitet ved det visuelle. Historiefortelling er også viktig. Dette er ikke noe nytt, men gjennom de andre punktene jeg har nevnt kan fotografiet ikke bare gjenfinne en nedgravd visualitet, men også åpne et historisk rom strukturert av detaljen som kan forandre verden også utenfor billedrammen. Fotografiet er forslag til, eller eksempler på, andre måter å se eller leve på. Dette er og blir viktig, selv om det altså ikke er nytt. Konseptuelle strategier som inkluderer sosiale medier og slikt er også en tendens. Altså verk som griper direkte inn den digitale virkeligheten. I det visuelle interface vi kjenner fra Facebook, Instagram og slikt, som vi kan se hos f eks Sveinn Fannar Johannssons bruk av Instagram hvor han lager en montasje mellom Rosalind Krauss’ klassiske bok om skulptur og found objects. Det er interessant med en reformulering av hva sosiale medier er – for gjennom denne reformuleringen dukker også utkast til hva den digitale vikeligheten KAN være opp. Generelt kan vi si at fotografi i dag i mindre grad handler om å avbilde verden, men om å anvende innrammingen for å holde fast ved det særegne i en visuell kultur hvor bilder er absolutt overalt. Det er snakk om å redusere antall fotografier, snarere enn å utvide repertoaret.

    – Hva ser du frem til i 2020?
    Jeg ser definitivt frem til at de store museene skal åpne. Men også hvordan Solveig Øvstebø vil håndtere Astrup Fearnley Museet og om hun vil ta et oppgjør med uetiske sponsorer. 2020 vil også bli et viktig år for kunstkritikken del, siden vi vil få se en del nye satsninger på kritikk samtidig som de store avisene ser ut til å trappe ned kunstdekningen. Jeg velger likevel å ikke oppgi dem helt; store offentligheter er helt avgjørende for en vektig å bred samtale rundt kunst. Ser også frem til å jobbe med Billedkunst – hvor temaet er ytringsfrihet – samt et par nye bokprosjekter.

    (Teksten er et resultat av VISPs Kritikersamtaler 4.12.19 på Fotogalleriet i Oslo, samtalen ble støttet av NOFOFO)

    Ylve Thon

    Hva jobber du med?
    Hovedsakelig jobber jeg med maleri. Hovedfokus er nok fargen, motivmessig skifter det mellom det abstrakte og det figurative. Men jeg har også gjort noen samarbeidsprosjekter med kunstnergruppa Kunstitusjon med installasjon og performance, og jeg har jobbet med foto, tegning og illustrasjon.
    Det siste året har jeg jobbet med freskomaleri, noe som har opptatt meg veldig. Fresko appellerte til meg av mange grunner, først og fremst de maleriske. Fargene blir så vakre i fresko! Man kan sammenlikne det med akvarell, veggen trekker pigmentene inn i seg som et papir. Man kan jobbe sjiktvis, samtidig som alle feil blir stående. Kalkmaleri er en glemt teknikk, kanskje fordi den er så himla upraktisk. Man må finne seg en egnet vegg, en innendørsvegg som ikke er en yttervegg. Den må helst bestå av murstein og så er det ca 2 mnd. forarbeid på veggen før dagen man murer. Da jobber man direkte med pigmenter rørt ut i vann, mens kalken inne i den våte muren fungerer som bindemiddelet. Man har et vindu på ca 5 timer, før muren har tørket og pigmentene ikke lenger trekker inn i veggen. Hvis maleriet ikke ble bra, kan man hakke det ned og begynne på nytt, hvis ikke har man et arbeid som kan stå i 1000 år. Noe som ikke akkurat korresponderer med vår tid hvor vi river alt som er en tanke gammalt, for eksempel et regjeringsbygg som bare har stått 50-60 år.
    Hvis man vil gå og se noe av det beste av nordisk fresko, anbefales Oslo Rådhus, Vigelands mausoleum, Thorvaldsens museum i København og Stockholms stadshus.
    Årets nye materiale i 2020 er aluminium, jeg jobber med en utendørsutsmykking. Oppsummert; jeg liker å prøve nye ting og eksperimentere!

    Hva inspirerer deg?
    Jeg ser på Bonderøven på dr.dk. Elsker å lære om kalkpuss og vindusrestaurering til laft i gamle hus, kort sagt materialkunnskap. Ellers ser jeg mye film og leser mye, fagbøker, tidsskrifter, romaner, aviser osv. Jeg liker å gå nerdete til verks, særlig om pigmenter. Lese, studere, teste ut med forskjellige bindemidler, analysere, plukke fra hverandre. Når jeg reiser og ser kunst, blir det alltid en miks av gammelt og nytt. I desember var jeg i København og så Bjork, det var stor kunst! Neste dag: marmorbonanza i Glyptoteket.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg er maler, har vært det siden starten, det er maleriet jeg ikke blir lei av. Falt for materialiteten i det som jeg bare elsker. Samtidig greier jeg ikke la være å prøve ut alt mulig annet.
    Hvis jeg skal trekke frem noen arbeider som har vært viktige for meg vil jeg trekke frem Ukiyo-e, fra separatutstillingen jeg hadde på Galleri Langegården i Bergen i 2009. Den utstillingen var veldig viktig for meg på det tidspunktet, det kjentes som ting løsna litt etter en litt treg start på kunstnerlivet. På den tiden begynte jeg å jobbe med olje på pleksiglass og bruke begge sider av pleksiglasset, for å få et tredimensjonalt og mer uforutsigbart resultat.
    Ellers er natt et arbeid som betyr noe for meg, det malte jeg da jeg hadde sagt opp jobben på Agder Kunstsenter (AKS) og ville satse på kunst igjen – landskapsserien som fulgte hadde jeg det veldig gøy med å jobbe med. Jeg vil også nevne Blått og svart som er som er et verk som fikk meg både ut i fargene igjen og opp i størrelse. Også fordi det ble min første utsmykking, som jeg monterte i 2018 på en videregående skole i Byremo.

    Hvorfor ble du boende i Kristiansand?
    Jeg er vokst opp på bygda, Åmot i Modum med Blaafarveværket som nærmeste nabo. Utstillingen med Sigrid Hjertèn og Isak Grünewald i 1996 er stor skyld i at jeg ble maler. Senere bodde jeg 12 år i Bergen, noe jeg for så vidt godt kunne ha fortsatt med. Nå bor jeg i Kristiansand, litt tilfeldig, fordi jeg giftet meg med en sørlending. Vi arvet en gammel gård her og har mye plass å boltre oss på, noe som er fint siden vi har fått to gutter. Da vi overtok gjorde jeg om den gamle finstua til atelier og for tida fungerer det fint!

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Da vi flyttet hit til Kristiansand var det også fordi jeg hadde fått jobb som daglig leder ved AKS. Det var skikkelig interessant og lærerikt! Men etter noen år kom jeg til at det ikke var mulig å kombinere en sånn jobb med kunstnerskapet mitt pluss to barn, noe måtte vike. Nå har jeg mindre lønn, men mer tid og mer frihet i min egen arbeidsdag.

    Det beste med miljøet her var at det var veldig lett å komme inn i når jeg kom flyttende hit, masse hyggelige folk det var lett å bli kjent med. Kristiansand kommune er gode på å legge til rette for kunstnere. Da Odderøya, et tidligere militært område midt i byen ble åpnet opp ble alle byggene gjort om til atelierer og verksteder med billig leie. Dette har så gjort at flere kunstnere kommer flyttende hit og miljøet er generelt ganske åpent for initiativer.
    Siden har jeg også vært styreleder i NBK-Agder i en periode. Der jobbet jeg med kunstnerpolitikk med lokalt tilsnitt. Noe av det jeg syns var aller mest gøy å jobbe med var Kunst/Film, et samarbeid mellom Cinemateket i Kristiansand, NBK-Agder, Agder Kunstsenter, Kristiansand Kunsthall m fl, som jeg var med på å starte opp. Vi har satt opp filmer med kunstrelevans på Cinemateket ca 4 ganger i året, vi har holdt på siden 2015 og hvis alt går som det skal fortsetter vi inn i 2020!
    Ellers vil jeg trekke fram det lille utestedet Vaktbua, som er navet i det alternative utelivet. Konserter, bra DJs, av og til utstillinger, performance og artist in residence; åpenhet for all slags forskjellige uttrykk.

    Og Kristiansand Kunsthall, stjerna på laget! Høyt nivå på lokalene, veldig gode og varierte utstillinger og et møtested for den lokale kunstscenen. Kort sagt, Kristiansand er ganske bra!

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Kanskje et skikkelig fellesverksted? Vi hadde Makerspace, men det gikk konk. Flere private galleri av en viss standard hadde vært fett. Jeg har ikke egentlig lyst til å kritisere, det er ganske bra her, jeg har heller lyst til å oppfordre flere til å engasjere seg, til å bidra med noe selv.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    En større utendørsutsmykking i aluminium, som skal være ferdig høsten 2020. Et portrett av Jens Bjørneboe for Kilden kulturhus. Jobber fortsatt litt med kunstpolitikk med NBK-Agder. Holder på med en maleriserie, har noen års perspektiv på den. Jeg var heldig og fikk ettårig arbeidsstipend fra fylket for 2020, så det blir mye tid på atelieret.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Til våren reiser jeg til Italia i noen uker for å jakte etter mer fresko! Jeg har ambisjoner om å utføre freskomaleri, helst som en permanent utsmykning et sted. Jo større jo bedre. Leter etter en murernerd som er gal etter kalkpuss og andre kunnskapsrike folk jeg kan lære noe av.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jo R. Abusland! God venn, kunstnerkollega og multikunstner, helt unik både som person og som kunstner =)

    Synnøve Vik om Bergen kommunes støtteordninger

    Hei Synnøve, du er saksbehandler for visuell kunst i Bergen kommune, hvor lenge har du hatt stillingen og hvilken bakgrunn har du?
    Hei! Jeg har vært ansatt i Bergen kommune siden september 2016, og har nå en stilling som spesialrådgiver i Fagavdeling for kunst og kulturutvikling, hvor jeg også er koordinator for team for kunst og kulturnæring. Vi er en del av Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling. Fagavdelingen er byrådets rådgiver og ansvarlig for å gjennomføre vedtatt kunst- og kulturpolitikk. Vi skriver politiske saker og planer og forvalter tilskudd til det profesjonelle kunstfeltet. Mine ansvarsområder er knyttet til de kunstneriske fagfeltene visuell-, tverrestetisk- og elektronisk kunst, og graffiti og gatekunst. Jeg er saksbehandler for tilskuddsordningene knyttet til mine fagfelt, og koordinerer også søknadsbehandlingen av etablerings- kultur- og arbeidsstipendene.

    Jeg er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Bergen, har studert skapende kuratorpraksis ved tidligere Kunst- og designhøgskolen, og har også vært stipendiat ved UiB med et Ph.d.-prosjekt om forholdet mellom natur og teknologi i visuell kultur fra 1960-tallet til i dag, som er under ferdigstillelse. Jeg har jobbet mange år i kulturlivet, blant annet salg og formidling av kunsthåndverk, administrasjon og formidling i scenekunstfeltet, produksjon av utstillinger nasjonalt og internasjonalt i Norske Kunsthåndverkere, og som faglig leder og kurator ved Kunsthuset Kabuso. Og så har jeg hele tiden skrevet mye, både katalogtekster for kunstnere og ikke minst som kritiker i en årrekke, for tidsskrifter som Kunsthåndverk, Billedkunst og Kunstkritikk.

    Kan du fortelle litt om selve saksbehandlingen for søknader til visuell kunst?
    For å ta det formelle først: Bystyret i Bergen har gitt fagfullmakter på kulturområdet og ved tildeling av tilskudd til kulturbyråden. Helt spesifikt er det byråden som bevilger stipender og priser, mens kommunaldirektøren bevilger prosjektstøtte. Direktør for fagavdelingen kan bevilge inntil kr. 100 000 i tilskudd i enkeltsaker.

    Som saksbehandler for prosjektstøtte visuell gjør jeg først en vurdering av habilitet, og dersom jeg er inhabil i forhold til søker eller en aktør i søknaden blir søknaden flyttet til en av mine kolleger. Deretter ser jeg på om søknaden oppfyller formelle krav, eksempelvis at alle obligatoriske vedlegg er sendt inn, og hvorvidt søknaden hører hjemme i den aktuelle tilskuddsordningen. Gjør den ikke det, kan søknaden bli avvist.

    Neste steg er den faglige vurderingen, hvor jeg vurderer søknaden i henhold til vedtatte retningslinjer og kriterier, på bakgrunn av kunstfaglig skjønn og basert på prosjektets kvalitet, egenart, nyskaping og relevans. Jeg gjør også alltid en vurdering av søknadens kvalitet innenfor helheten av innkomne søknader i den gjeldende runden. Ofte diskuterer jeg prinsipielle spørsmål og også enkeltsaker med kolleger.

    Så langt er saksgangen lik for alle de fagspesifikke prosjektstøtteordningene. For stipender og internasjonal prosjektstøtte er imidlertid saksgangen litt annerledes, her er den endelige innstillingen alltid basert på en felles enighet blant alle fagrådgiverne og på tvers av fagfelt. Når jeg har landet på en innstilling skriver jeg en fullmaktssak som beskriver runden og hvor det også fremkommer statistikk over tildelinger de senere år. Deretter sender jeg saken, sammen med mine skriftlige vurderinger av alle søknadene, til henholdsvis byråd, kommunaldirektør eller direktør, avhengig av hvem som har myndighet til å avgjøre den aktuelle bevilgningen. Når vedtaket er gjort får alle søkere tilsendt tilskuddsbrev eller avslagsbrev, og lister over tilslag blir offentliggjort på Bergen kommunes nettsider. Hele prosessen tar normalt 8-12 uker.

    Tilskuddsportalen er jo stedet man oppsøker når man skal søke midler fra Bergen kommune. Er det noe nytt i Tilskuddsportalen for 2020?
    Ja, vi er veldig glade for at alle tilskuddsordningene nå blir synlige i Tilskuddsportalen året rundt, og ikke kun én måned før søknadsfrist slik det hittil har vært. Det gir bedre forutsigbarhet for kunstnerne, som nå kan orientere seg i retningslinjer og kriterier i god tid før fristen, og bedre planlegge hvilke søknader de ønsker å sende inn gjennom året.

    Hvilke tips vil du gi til søkerne, er det noe bestemt de bør tenke på i søknaden?
    Les retningslinjer og kriterier nøye før du søker, og hvis du har spørsmål: Ta kontakt med saksbehandler! Bruk tid på prosjektbeskrivelsen, og prøv å formulere hvorfor det er viktig at det er akkurat du som får gjennomført akkurat dette prosjektet, og hvorfor nå.

    Til slutt: Er det noe du synes søkerne bør være mer obs på, eventuelt noe søkerne kan bli bedre på?
    Generelt vil jeg si at langt de fleste profesjonelle kunstnerne i Bergen leverer gode og gjennomarbeidede søknader om støtte til kunstnerisk interessante og nyskapende prosjekter. Det er derfor veldig kjekt å lese dem! Men rammene for tilskuddsordningen for visuell kunst er begrenset, det er et trangt nåløye for å få tilskudd, og mange gode søknader får dessverre avslag. Derfor vil jeg oppfordre de som får avslag til å ta kontakt for å få vite begrunnelsen, slik at man kan forbedre søknaden sin til neste frist. Kanskje mangler en formalitet som må på plass, eller kanskje har søknaden flere svakheter som trekker ned et ellers godt kunstnerisk prosjekt. Så ta kontakt, følg opp anbefalingene og søk igjen!

    Lars Elton om fotoåret 2019

    – Hva var årets utstilling, og hvorfor?
    Det spørsmålet er nesten umulig å svare på. Siden jeg nevner Maria Pasenau nedenfor må jeg selvfølgelig ha med henne, men det er mye annet bra å glede seg over. Hvis jeg skal begrense meg til fotofronten er det ikke mulig å komme utenom Frida Orupabos utstilling på Kunstnernes hus. Snakk om konsentrert fokus på en hel befolkningsgruppes utsatte posisjon. Henie Onstad Kunstsenter satser på fotografi, og de har ressursene til å gjøre det helt store. Derfor var jeg litt skuffet (men bare litt) over «Norsk dokumentarfotografi», mens Richard Avedon-utstillingen bekreftet den enestående posisjonen han har som stilskaper og kunstnerisk kommenterende portrettfotograf. Han så Trumps narsissistiske galskap 15 år før han ble valgt til president i USA.

    – Hva var fremtredende ved fotografiet i år?
    At vi i løpet av noen høstuker ble vitne til ytterpunktene av hvordan nakenhet kan turneres som fotokunst. Maria Pasenau var først ute med sin bunn ærlige, selvbiografiske utstilling på Fotogalleriet. Så fulgte Galleri Fineart opp med en av de mest utdaterte nakenutstillingene jeg har sett på veldig lang tid. «Nudes» var pinlig, platt og stereotyp der «Pasenau and the devil» var utfordrende, nakent ærlig og rett-i-fjeset med sin portrettering av en helt normal kropp med alt fra varierte utgaver av et følelsespreget ansikt via hengepupper til sprikende kvinnekjønn. Det var sterkt.

    – Hva ser du frem til i 2020?
    Siden det er for opplagt å svare åpningen av Munchmuseet, tenker jeg at det at vi utpå høsten en gang (forhåpentligvis) får programmet for åpningen og utstillingene det første året i Nasjonalmuseet vil bli årets «begivenhet». Jeg er (blant annet) spent på fotografiets plass i utstillingsprogrammet og i samlingspresentasjonen. Og så får vi vel en avgjørelse av spørsmålet om Fotohuset skal bygges på Sukkerbiten utenfor Operaen i Oslo, eller om det skal inn i ett av de mange fraflyttede praktbyggene i Oslo. Jeg håper på det siste.

    Lars Elton deltok på VISPs Kritikersamtaler på Fotogalleriet 4. desember, samtalen ble støttet av Norsk fotografisk fond.

    ART + FOLK inviterer til JULEKUNSTMARKED på CM7

    JULEKUNSTMARKED viser arbeider av profesjonelle kunstnere som bor og jobber i Bergen. Kunstverkene som presenteres kan kjøpes, og vil alle ha en salgsverdi på inntil 10000 kroner (plus ramme).

    Hjertelig velkommen til åpning fredag 6.12 fra kl 16 med varm eplemost og pepperkaker 🍊

    KUNSTNERLISTE:
    Amber Ablett
    Anne Marthe Dyvi
    Anne-Sophye Blytt
    Fernanda Chieco
    Ingrid Skåland Eriksen
    Karin Blomgren
    Kay Arne Kyrkebø
    Kiyoshi Yamamoto
    Kristen Keegan
    Leopold van de Ven
    Mari Nordhal
    Nina Grieg
    Nora Adwan
    Reinhard Haverkamp
    Rhiannon Inman-Simpson
    Siri Haaskjold
    Sofia Eliasson
    Suvi Nieminen
    Vilde Salhus Røed

    **Vi holder åpent fra fredag til søndag i adventstiden, og etter avtale i ukedager. Mer info: daniela@art-folk.com eller
    t. 45966901

    Ingeborg Annie S. Lindahl

    Hva jobber du med?
    Jeg arbeider med installasjoner i form av storskala tegninger med ubehandlet kritt, rissing i marmor og skulptur, men også med performence og kuratoriske prosjekter.
    Eksperimenterer og liker å utfordre hvordan kunsten oppleves, mot en fenomenologisk tilnærming ved å leke med materialer som tørris, lyd, og perspektiver.

    Eksempelvis i samarbeidet jeg med Trond Lossius i utstillingen Shades of change ved Stiftelsen 3,14 i Bergen. Utstillingen besto av ubehandlet krittegning og lydinstallasjon, og var et stedspesifikt samarbeid på tvers av fagdisipliner som tok for seg endringsprosessen som utforsker den nye (klima-) virkeligheten. Vi så på det kognitive og hvordan opplevelsen påvirkes gjensidig av endringer i lyd og lesing av det visuelle.

    Den kombinerer en 32 meter lang veggtegning og 12-kanals surroundlyd til en oppslukende installasjon. Tegninger og lyd er utviklet på stedet over fem hektiske dager foran åpningen. Jeg videreutviklet kritt-tegningen kontinuerlig gjennom hele uken, slik at skyene endret seg fra dag til dag. Siste dagen endte i destruksjon, hvor jeg visket ut hele verket.

    Det var vårt første samarbeid sammen og en utrolig spennende prosess, hvor lyden endret min opplevelse av min egen strek. Samarbeidet utforsket mulighetene for en tverrfaglig audiovisuell dialog mellom lyd og storskala tegning.

    I min praksis arbeider jeg med materialet som både konsept og metafor. Eksempelvis består verket Relight my mind av kampesteinen på en pidestall av marmor. En steinkonstruksjon av natur i kombinasjon av geometri opphøyd i kunstens kontekst. Verket er i en landskapskunst-setting på Mælen i Hardanger, men skillet mellom betrakters sfære og skulpturens sfære er tilbake.

    Bakgrunnen for verket var tanker rundt vårt syn på kulturlandskap vs. naturlandskap. Inspirert av naturreligion hvor steiner har en viktig posisjon, samt hvordan steinen i seg selv innehar sin egen historie. Spenningen oppstår mellom det menneskeskapte vs. kampestein og naturlige ansamlinger av stein. I skjæringspunktet mellom ulike bergartenes iboende symbolske form og kvaliteter synliggjøres menneskets verdi-hierarki.

    Marmor (kalkstein) er en form for kalk, dannet at døde organismer påvirket av trykk og temperatur under jordskorpen. Desto høyere temperatur kalksteinen utsettes for så omdannes kalkkrystallene seg slik at fossiler og andre spor etter hva kalksteinens har sitt opphav i utviskes. Det er en skjør steintype, og skjønnheten vil forringes i fuktig klima. Denne forvitringen (nedbrytning av stein) fremmer temporalitet til verket, og påvirkes av klimaendringene. Dette gjør at verket fortsetter skapelsesprosessen i takt med naturen.

    Kampestein (flytteblokk) er en stor frittliggende steinblokk som har blitt lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake. Ved å studere bergartene til flyttblokker kan man si noe om hvor de kommer fra, og slik vite hvor isbreen har beveget seg. Det eksisterer mange flyttblokker som er minner etter den siste istiden for ca. 10 000 år siden. I folkloristikken har slike steiner blitt tilskrevet kamper mellom troll og jotner, som har gitt opphav til navnet kampestein. Marmor pidestall er kjent fra kunsthistorien for å være en sokkel til en statue eller byste, som i overført betydning er en opphøyd status.

    Relight my mind er en stedsspesifikk intervensjon i landskapet med kobling mellom det opphøyde og det jordiske. Møtet mellom verk og betrakter blir en del av landskapet, og det fysiske møtet mellom verk og omgivelsene utgjør selve verket.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg blir inspirert av det forgjengelige mot det varige, for fins det noe varig?
    Fokuset mitt kretser rundt en problematikk rundt hvordan mennesker verdsetter varighet. Hva er det vi prøver å ta vare på i naturen og hva lar vi forsvinne? Jeg er interessert i menneskets opplevelse av tid og vårt paradoksale forhold til naturen, verdien av naturen og teknologiens rolle i miljøet.

    Samtidig blir jeg inspirert av å lage kunst på nye steder, arkitektur, møte nye folk og kulturer. Jeg har alltid hatt en nysgjerrighet mot andre fagfelt og nye territorium både geografisk og teoretisk.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg er mest kjent for mine store temporære, stedsspesifikke tegne-installasjoner av kritt (kalk) med en problematikk rundt hvordan mennesker verdsetter varighet. Jeg har i mange år vært svært inspirert og influert av Land Art og Christo og Jeanne-Claude, og kunst som står i opposisjon til det globale kunstmarkedet. Mine kritt-tegninger er temporære og en gest til publikum, ikke salgsbar. Kunstverkene jeg skaper danner et landskap hvor det dukker opp spørsmål knyttet til fremtiden, kunnskapsproduksjon og hvorfor vi er som vi er.
    Mitt interesseområde kretser omkring det paradoks at mennesket som art forsøker og bevare og destruerer planeten på samme tid.

    Hvorfor ble du boende i Harstad?
    For fem år siden flyttet jeg fra Bergen og opp hit til Harstad. Det var en stor overgang, og innimellom savner jeg kunstmiljøet i Bergen. I fjor fikk jeg bygget studio der den gamle garasjen sto, så gode arbeidsforhold er avgjørende for at jeg trives så godt her i Harstad. I tillegg til en kombinasjon av nærhet til natur, familie og relativt lave boligpriser.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Ro til å fokusere på arbeidet. Folk her er nærmere hverandre, selv om avstandene kanskje er større enn sørpå. Lyset, nærhet til havet og fjellene her nord gir rom for nye ideer og restitusjon.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Flere fulltids billedkunstnere og infrastuktur med fellesverksteder, møteplasser og seminarer med faglig påfyll.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    For tiden har jeg fødselspermisjon og koser meg på dagen hjemme sammen med Ingvild som ble født i august i år. Samtidig må kommende prosjektene organiseres og holdes i tøylene slik at alt går etter planen etter permisjonstiden. Som enmannsforetak er det vanskelig å ta fullstendig pause fra jobben, og som kunstner er grensen mellom livet og jobben utvisket.

    Som for et par uker siden måtte hele familien bli med til Tromsø i forbindelse med boklansering om mitt kunstnerskap og kunstnersamtale på Nordnorsk Kunstmuseum. Skype-møter for kommende utstillinger og juryvirksomhet blir løsningen når man har baby på armen og permisjon. Parallelt deltar jeg på årets tegnetriennale Human touch ved Kunstnernes Hus.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Fortsette å utvikle kunstnerskapet mitt, og arbeide videre i krysning mellom tegning, installasjon og skulptur. Siden jeg i 2012 var ferdig MA i kunst har jeg livnært meg av kunsten, og det er jeg stolt av.
    Jeg har en rekke planer og oppdrag for fremtiden, dessverre har jeg ikke lov til å gå ut med dem av oppdragsgivere, men kan røpe at det blir storslått og på steder jeg aldri har blitt vist tidligere.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Robert Julian Badenhope Hvistendahl, bosatt i Tromsø.
    Jeg har enorm sans for hans delikate og lekne installasjoner, og verk med både spenning og slagkraft. Her er link til hans web-side; http://rjhvisten.no

    Link til ett av mine verk i Alaska.

    BERGEN: Den kulturelle lykkepillen – søknadsfrist 9. desember

    Bergen kommune – Enhet for kulturformidling og deltakelse ved Kunst, kultur og psykisk helse www.kkph.no søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet: Den kulturelle lykkepillen, oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk.
    NB! Søknadsfrist: Mandag 9. desember 2019 for oppdrag i 2020.
    Bergen kommune driver 7 aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, små teaterforestillinger, samt turer m.m.
    Bergen kommune søker profesjonelle utøvere til oppdrag på de ulike aktivitetshusene.

    Les mer her.

    OSLO: Kritikersamtaler – Hva er fotokunst i 2019?

    Onsdag 4. desember 2019 kl. 19:00–21:00 på Fotogalleriet, Møllergata 34, Oslo

    2019 har vært preget av en rekke store fotokunstutstillinger, fra «Norsk dokumentarfotografi» på Henie Onstad kunstsenter til «Nudes» på Fineart.

    La oss ikke glemme alle de i mellom, fra spennende fotografer og kuratorer som Maria Pasenau, Christian Tunge, Behzad Farazollahi, Daisuke Kosugi, Morten Andenæs, Kamilla Langeland og flere.

    4. desember på Fotogalleriet møtes kritikerne Heidi Bale Amundsen, Kjetil Røed, Lars Elton og Danby Choi (moderator) til samtale om flere av fotoutstillingene i året som har gått, og om fotografiets og fotokunstens betydning og rolle i en tid hvor «alle har blitt fotografer». Ta det med en klype salt, men verden har aldri blitt fotografert så mye som den blir i dag – hva betyr det for fotokunsten?

    Kritikersamtaler
    Kritikersamtaler har vært arrangert av VISP siden 2015, vi ønsker å sette fokus på pågående utstillinger over hele landet. Bakgrunnen for etableringen av samtalene er den stadig mindre interessen blant dagspressen for å skrive om samtidskunsten, og at kunstnere fortjener å få en profesjonell kritisk respons på prosjekter og produksjoner de kanskje har arbeidet med i årevis.

    Kritikerne
    Heidi Bale Amundsen (f. 1983) er styreleder i Norsk kritikerlag og kritiker for Kunstkritikk. Hun har doktorgrad i kunsthistorie/estetikk fra UiO og disputerte denne høsten med sin forskningsoppgave om fotobøker.

    Kjetil Røed (f. 1973) er forfatter, redaktør i Billedkunst og kunstanmelder i Vårt Land. Han har tidligere skrevet kritikk for blant annet Aftenposten og kunstkritikk. Røed er utdannet i filosofi og litteraturvitenskap.

    Lars Elton (f. 1957) har over 30 års fartstid som kritiker, forfatter og redaktør for ulike publikasjoner. I dag er han kunstanmelder i Dagsavisen og fra nyttår er han med og starter opp ‪Kunstavisen.no

    Danby Choi (f. 1993) er sjefredaktør og ansvarlig utgiver av Subjekt. Han har skrevet kunstkritikk for Aftenposten og er tidligere spaltist i blant annet Dagbladet, m. m. Choi er utdannet i journalistikk fra HiOA (Oslomet).

    VISP
    VISP er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle feltet, med base i Bergen. VISP tilbyr gratis medlemskap til alle som arbeider profesjonelt i kunstfeltet, som medlem får du tilgang til kurs/seminar, rabattavtaler og nettressurser på visp.no.

    Arrangementet er støttet av Norsk fotografisk fond (NOFOFO)

    Arrangementsfoto: (c) Daisuke Kosugi, «A false weight» (2019)

    Bergen Art Book Fair åpner torsdag

    På torsdag starter Bergen Art Book Fair (BABF) 2019 – Nordens største arrangement for kunstnerbøker som samler over femti nasjonale og internasjonale utstillere, enten kunstnere, forfattere, designere, institusjoner eller forlag. Det blir salgsmesse, foredrag, seminar, verksteder, boklanseringer, performancer, musikkinnslag – et rikt program som strekker seg over fire dager!

    BABF arrangeres av Pamflett, et verksted og et senter for kunstnerpublikasjoner i Bergen, og blir i år arrangert for syvende gang. Nytt av året er vårt samarbeid med bransjeinitiativet for litteratur på Vestlandet, Tekstallianse og tidsskriftet Vagant.

    Se hele programmet her

    LINE ULEKLEIV: En tid for hånden – Årsutstillingen 2019

    Line Ulekleiv deltok på VISPs Kritikersamtaler 20.10.19, her er hennes tekst om Årsutstillingen 2019:

    En tid for hånden – Årsutstillingen 2019

    Enhver utstilling som tar sikte på å ramme et «nå» gjennom et tverrsnitt av sin egen tid, ender ofte opp på et lettere ufokusert sted, inntil det utflytende og tåkete. Det samtidige er en sleip materie, tid som glir mellom fingrene. Den årlige presentasjonen av norsk kunsthåndverk finner i år sted på kunstindustrimuseet Permanenten i Bergen (KODE 1), og som alltid er det en balansegang mellom ulike disipliner. «Nået» som uttalt målsetning er en åpen dør som slipper inn mye. Mange understrømninger dominerer, og hovedretninger lar seg vanskelig forankre uten tvang. Hovedinntrykket er mange sidestilte og småskalerte verk som pusler med sitt og undersøker sitt felt, men det er også flere verk som peker ut, typisk nok mot økologi og naturfenomener (solnedganger, jordras). Tid som fenomen og eget flyktig materiale er én av flere mulige vinklinger som kan leses inn i arbeidene og møte håndens konkrete utøvelse av et spesialisert virke, styrt av erfaring og materialkunnskap. Et eksempel på innzooming av tid gjennom et håndfast materiale er Unn Fahlstrøms tekstile arbeid, et slags abstrakt nullpunkt i tett dialog med videomediets analoge bilder, som hun opprinnelig jobbet med. Den hvite tråden blir stripete markeringer mot en svart bakgrunn, som videobåndets flimmer.

    Rekordmange søkere speiler en interesse for det materialbaserte feltet samt en frihet i tilnærmingen. Mange kjente navn er på plass, men også en god andel debutanter og studenter inngår i kortstokken. Utstillingen er basert på fri innsendelse, selv om den likevel blir noe forutsigbar i praksis. Dette spraglete utstillingsformatet er et krevende vesen å få satt hale og hode på, ikke minst fordi saksgangen med utvelgelse og utstillingsproduksjon er relativt heseblesende. Det er verdt å merke seg at Årsutstillingen ikke lenger har behov for å omtale seg i diminutiv, som den tidligere markedsføringen «kunsthåndverkernes høstutstilling» signaliserte. Selvfølgeligheten i presentasjonen inviterer et potensielt stort publikum. De er i høy grad overlatt til disse arbeidenes eget interne språk, og utstillingen er alt annet enn tekstdrevet, i nesten overtydelig motsetning til parallelt pågående Bergen Assembly. Kunstnernes egne korte tekster i katalogen gir kun konturer av narrativt innhold. Å skape et vokabular rundt praksisene, på egne premisser, er fortsatt maktpåliggende. At den taktile, materialbaserte kunsten reagerer på tidens digitale vending, er en generell vending som stadig vekk gjentas. Ikke uten sannhet, men ganske utilstrekkelig.

    Årets museale rammeverk blir i praksis en faktor i utstillingen, og jeg setter pris på bevisstheten om kontekst som noen steder kommer frem i monteringen. Flere av arbeidene korresponderer med eksisterende arkitektur og integrert kunst. Vidar Koksviks versjon av en venetiansk krystallkrone, skjøre og melkehvite blåsebelger, er plassert i overgangen til Singer-samlingen stilhistoriske kavalkade av antikviteter. Her får siteringen og nyfortolkninger av prydobjektet en ekstra kraft. Bård Breiviks snodde og blanke søyle som på organisk vis fyller trapperommet, får en formal ekkovirkning i Ellen Griegs fargesprakende tau og pomponger, hengende slanger som forsyner seg fra etablerte og stilistiske dekortradisjoner, som Versailles på syre. Adskillig mer økonomisk i sitt uttrykk er Ruth Moens naturtau, hvor rå leire er klemt rundt tauet som klumpete forsterkninger. Tauets basale funksjon trekkes inn i en mer uoversiktlig sone, og det skapes en fin taktil forvirring – for hva er det som bindes sammen her?

    Noe som helt fysisk binder vegger sammen er Siri Berqvams tekstilverk, som nærmest fremstår som en grotesk diger tyggisklyse. Abjekt-pompøsiteten ved Berqvams beige-rosa folder og sammentrekninger roter til ved sin maksimalisme, men trekker også sammen utstillingen som helhet. Verket fremstår viktig i utstillingen, som har få monumentale verk, og dette blir som en liane i rommet, som publikum går under. Det kunne gjerne blandet seg enda mer inn i betrakterens komfortsone.

    Mottager av Kunsthåndverkprisen 2019 er Frantzen&Mjanger for Holde pust, et verk som inviterer publikum til å løfte amorfe blåste glassformer på et betongbord. Helt bokstavelig holder man pusten – den som har formet glasset – samtidig er vel også tanken at betrakteren selv holder pusten av frykt for å ødelegge. Det poetiske og mangetydige i situasjonen svekkes av det didaktiske og statiske ved instruksjonen (en tekst på bordet), altså selve presentasjonen, som tar over styringen. Det skjøre glassets metaforiske nedslagsfelt kan overføres til sårbar natur og økosystemer, men det er likevel et visst sprang dit. Til tross for en unødvendig stivhet, skaper verket likevel en særegen situasjon som man godt kan bruke litt tid på. Å få fysisk tilgang på både kunstverk og knuselig glass er tross alt en sjelden ting på museum, og det oppfordrer til forsiktighet og ansvar – men dette ansvaret gjelder egentlig all kunst man investerer tid og oppmerksomhet i. Øyeblikket har skapt disse formene, og pusten som avgjørende redskap ligger under.

    Avslutningsvis vil jeg nevne Elin Hedbergs korpusarbeider i sølv, en sammenstilling av tynne beholdere, stablet og henslengt. Tittelen Jeg tar det i morgen henspiller på prokrastinering, kanskje av selve arbeidet som her foreligger, eller alt annet man stadig må gjøre. Hedberg har investert tid, gjennom en tålmodighetsprøve av uthamring og presisjon. Det verdifulle sølvet er transformert, og oppfører seg som en lenge utsatt oppvask – i seg selv et lekende og tiltalende paradoks. Bruken av tid er både prosaisk og uutgrunnelig, og her samspiller tiden med materialets egenverdi og det manuelle arbeidet. Tiden manifesterer seg til slutt i noe håndfast, og med det samme forskyves materialets utgangspunkt. Det samtidige kunsthåndverket fortsetter å eksperimentere med tradisjonelle avgrensninger, og utvider ofte i en konseptuell retning. Kanskje er det akkurat i disse produktive krysningene kunsthåndverkets styrke ligger nå.

    KJETIL RØED: Håndverk og erfaring – Årsutstillingen 2019

    Kjetil Røed deltok på VISPs Kritikersamtaler på KODE 1 søndag 20. oktober:

    KJETIL RØED: Håndverk og erfaring – Årsutstillingen 2019

    Enkelte verk på Årsutstillingen krever at vi må gjenoppfinne hvordan vi beskriver virkeligheten.

    Er det noen trender på Årsutstillingen i 2019? Kun noen generelle, overgripende, trekk som at det, som tendensen har vært de siste årene, er stadig flere idébårne verk. Bidragene som forankrer seg hovedsakelig i håndverket, gjerne forbundet med et enkelt inntrykk som formidles gjennom bearbeidelsen, er blitt en truet sjanger. Jeg merker meg dette med en mild sorg, for jeg har alltid har vært svak for enkelheten i slike arbeider; ydmykheten som ligger i å nærme seg for eksempel naturinntrykk gjennom materialbehandlingen. Kjersti Johannessens Sunset-serie (2018), for eksempel, tar nettopp for seg opplevelser av solnedgang: Gjennom glassmediet peiler hun seg inn mot et indre uttrykk gjennom et ytre materiale (glasset).
    Samtidig befinner de beste idebårne arbeidene på denne utstillingen seg i forlengelsen av en slik samføring av det ytre og det indre gjennom håndverksprosessen. På denne måten klargjøres håndverkets betydning som et medium for erfaring av sider ved virkeligheten vi kun har et utilstrekkelig språk for.
    I Helen Birgitte Hausland Haven’t We Met Before? (2019) skaper kunstneren abstrakte former som nærmer seg det konkrete: Kan det være et slags smykke vi ser? undres jeg ovenfor den første formen, som henger på veggen, sirkulært. I det andre verket fanger Hausland en ide om husholdningsgjenstanders ikonografi med sine åpninger og knotter selv om det ikke er noe konkret apparat som gjengis (vaskemaskin? tørketrommel?). Det viktigste med disse verkene er imidlertid forbindelsen mellom teknikk og erfaring, for de skapes, akkumulativt, ved at en fingerbredd føyes til den neste inntil gjenstanden er realisert. Kroppen, nærmere bestemt fingrene, blir her en oppmåling av tiden det tar å lage verket; men det blir også kanalen som erfaringen av selve produksjonen beregnes gjennom. Det er som om tiden materialiseres som fysisk form gjennom kroppens bearbeidelse av malerialet.

    I Margrethe Loe Elde Avklipp (2018) finnes også en slik avleiring av erfaringen, men her har det kommet inn et sosialt og kulturelt aspekt inn i akkumulasjonen: Tekstiler som er verdiløse – som kastes eller stues bort – er i dette verket samlet opp som en fortettet kveil som forteller oss det motsatte av det individuelle tekstilstykkets skjebne som kassabel: Verdiløsheten reverseres gjennom kunstverkets autoritet og henvises til en oppmerksomhet hvor den tapte verdien gjeninnføres. Vi kunne kalle verket et memento over forbrukskulturens uholdbare skille mellom hva som lar seg bruke eller ikke: Foran Avklipp får vi en mulighet til å revurdere vårt konsum.
    I Kadri Allekands Inside a Cat (2018) presenteres vi for en serie heklede katteskjeletter: slappe ligger de foran oss, som en ham dyret har skilt seg av med når det har gått videre i utviklingen. Men, mer enn det, er heklingen, som i Hauslands tommelfingerverk, en oppmåling av et erfaringsområde: Undringen over hva en katt er forblir ikke et abstrakt spørsmål her, men utvikles til et konkretisert forestillingsrom. For hver maske huker hun tak i dyrets vesen, tråd for tråd, og på den måten har hun også visualisert og ryddet plass til et tidsrom for betrakterens undring over dette dyret.
    Hvordan håndverket kan gir form til oppmerksomheten – eller skape plass til langsom tanke – kommer også til uttrykk i Kari Hjertholms Transparent fall (2018), et kjempemessig teppe hvor kunstneren har lagd et bilde av dramatisk naturbegivenhet: et jordras. Selve rasets hastighet er hold fast i maskenes stramhet og håndens nitidige skyttelgang gjennom trådene: det endelige bildet bærer kroppsarbeidets treghet inn i katastrofens hastighet og senker ned tiden og rommet slik at også vi kan tenke og føle raset i sakte kino, steg for steg.

    Et annet trekk ved utstillingen er noen veldig sterke verk som fastholder paradoksale praksisområder eller historiske epoker. I Reinhold Ziegler Assembled Stone Age–serie (2018) presenteres vi for smykker hvor faktiske steinalderredskaper er omgjort til prydobjekter; men selv om de kan henges rundt halsen er deres bruksfunksjon og historiske opphav ikke uttømt i det ornamentale. Den rudimentære tilhuggingen av steinene tilkjennegir fortsatt deres potensial som spydspiss eller knivredskap– de kan til og med tas ut av hempen de er festet i og brukes. At dette neppe vil skje forhindrer ikke at spleisingen av det ornamentale og instrumentelle setter sammen to forskjellige tidsepoker på en måte som syntetiserer motsetningene uten å dekke over friksjonen mellom dem.

    En tilsvarende dyrking av betydningsmessige friksjoner kan vi se i Thomas Iversens Power Pencils (2019), hvor kunstneren har bygget opp redskaper i samme type vi finner i blyanter. Men gjenstandene er av det mer dramatiske slaget: Hakker, økser, hamre, slegger. Her kobles skrivingens forsiktige tekstarbeid med den fysiske anstrengelsen i kroppsarbeid eller voldsutøvelse. To måter på være i verden på som ellers neppe ville møtes forenes i disse objektene; slik skaper Iversen et helt nytt forestillingsrom som får oss til å tenke hinsides vante kategorier. Nok en gang må jeg tenke at håndverkets oppgave, som demonstreres så fint i denne utstillingen, er å vise hvor utilstrekkelig språket er: Gjennom å åpne opp et rom mellom eksisterende begreper må vi finne opp hvordan vi forstår verden og oss selv på ny.

    BERGEN: Møt Kulturrådet

    Dato: 15. november
    Tidspunkt: 10-13
    Sted: Scandic Neptun, spør i resepsjonen om nøyaktig rom

    VISP, BKFH og NKVN inviterer til møte med kulturrådets Inger Eri og Kalle Øen, send mail til bkfh@kunstsenter.no for å bekrefte din deltagelse.

    Program:

    10-12
    -Kort om Kulturrådet, måten rådet organiserer arbeidet på og aktuell politikk.
    -Ordninger og saksbehandling innenfor fagområdet Visuell kunst
    -Tips til søknadsskrivingen
    -Informasjon om Kunstnerassistentordningen.
    -Plenumsrunde med spørsmål fra tilhørere.

    12-13
    Speed-dating med kulturrådet, maks ti minutter per møte
    Send mail til aslak@visp.no for å booke en speed-date!

    Linn Pedersen

    Hva jobber du med?
    Mitt foretrukne medium er fotografi, men jeg arbeider også med skulpturer, installasjoner og publikasjoner. Innimellom kuraterer jeg også én og annen utstilling.

    Hva inspirerer deg?
    Når noe som jeg trodde jeg kjente godt og vanligvis overser plutselig framstår på en ny og vakker måte.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    I bildene mine er det ofte gamle forbruksgjenstander, fartøy og bostrukturer jeg portretter. Landskapet de befinner seg i er ofte vel så framtredende som disse objektene, og de atmosfæriske forholdene ofte påtrengende. Jeg er på en måte en fotograf som har lyst til å være skulptør, og i utstillingssammenhenger viser jeg ofte bildene sammen med skulpturer i romlige installasjoner. Blant mine større prosjekter de siste årene kan jeg nevne Floor Arrangements (2012-15) hvor jeg fotograferte spraymalte leirklumper på ateliergulvet mitt, og Pupill (2016) som var et kombinert hagestudio og camera obscura i en botanisk hage i Kristiansand. Sistnevnte ble senere vist i overlyssalen på Kunstnerforbundet (2017) og er for tiden utstilt ved Fotografie Forum Frankfurt i utstillingen Ethereal, som er kommet i stand i forbindelse med det norske fokuset på bokmessen der i år. De siste årene har jeg arbeidet mye med ulike filtere og inverteringer av mellomformatbildene mine, slik som jeg for eksempel viste på utstillingen Captains Cabin på MELK i 2018.

    Hvorfor bosatte du deg på Sortland?
    Til nå har jeg egentlig aldri blitt boende på ett sted så veldig lenge. Jeg og min familie flyttet fra Berlin til Kristiansand i 2014 og bodde der i 5 år før vi nå har flyttet til Sortland hvor planen er at vi skal bli værende i 1 år.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    I tillegg til at jeg har etablert meg i Kristiansand de siste årene, har jeg tilbrakt mye tid i hjemtraktene min i Vesterålen og Lofoten. Mye av produksjonen min og mine samarbeidspartnere befinner seg i Oslo. For meg er ikke miljøet nødvendigvis knyttet til stedet jeg befinner meg. Hvert sted har sine styrker, og landskapet jeg befinner meg i nå ligger mitt hjerte nært.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Produksjonsmulighetene for arbeidene mine og mulighetene til å se andres utstillinger er jo selvsagt begrenset her. Samtidig finnes det mange gode prosjekter, som for eksempel LIAF og Martetta Jaukkuri Foundation. Det er også mange gode og hyggelige kunstnere bosatt i Vesterålen og Lofoten, som jeg setter pris på å ha kontakt med.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå jobber jeg med nye verk til en gruppeutstilling på Henie Onstad Kunstsenter i februar 2020 og en soloutstilling på Galleri Golsa i Oslo i november. I tillegg har jeg så vidt begynt å jobbe med min tredje fotobok som jeg håper å ha ferdig til utstillingen på Golsa.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg arbeider ikke med noen masterplan, annet enn at jeg ønsker å videreutvikle mitt fotografiske prosjekt, og balansere rastløshet med trygghet i kunsten og livet generelt.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg vil trekke fram Marie Svindt. Hennes fotografiske prosjekt har lenge fascinert meg, og jeg ser fram til hennes kommende utstilling på NoPlace i Oslo neste år. Det er selvfølgelig mange andre av mine kolleger som også fortjener mer oppmerksomhet, særlig nå som avisanmeldelser og -omtaler av visuell kunst stadig minsker.

    Open call: juleKUNSTMARKED

    ART + FOLK is excited to open applications for this years #juleKUNSTMARKED to all professional visual artists working in Hordaland. Please review all the information below and contact us with interest. We can’t wait to hear from you!
    🔹Exhibition period 6-22.12 at CM7
    🔹Opening day 6.12 at 4pm
    🔹Deadline for applications 8.11 16.00
    🔹High resolution images of the works submitted. Up to three works.
    🔹Pricing consulting available, price limit for each work 10,000kr + framing
    🔹All works must be framed unless required otherwise.
    🔹30% commission for all works sold
    🔹5% kunstavgift on top of price
    Email your application to: daniela@artfolk.com
    #opencall #meetyourlocalartists #kunsttiljul

    BEK: OPEN CALL FOR PROSJEKTER

    Til en avslutning av det fireårige samarbeidet med Future DiverCities ønsker BEK å få tilsendt forslag på kunstprosjekter som forholder seg til ‘byen’.

    BEK er et tverrfaglig ressurssenter for utvikling av kunst og ny teknologi. Vi arbeider for å utvide bruken av og forståelsen for elektronisk kunst gjennom samarbeid, kritisk refleksjon og kunnskapsutveksling. I 2016-2020 er BEK partner i Future DiverCities, et samarbeid mellom ti europeiske partnere som legger til rette for kunstprosjekter som på ulike vis forholder seg til byens fremtid og byens mangfoldige uttrykk. Future DiverCities er støttet av EU-programmet Kreativt Europa.

    Frist: 26. november

    LES MER HER

    SQUARESPACE: KURS FOR NYBEGYNNERE

    DATO: 13. og 26. november
    TID: kl 10-16, lunsj, kaffe og te serveres
    STED: CM7, Christian Michelsens gate 7, Bergen
    NB: FULLBOOKET

    Vil du lage eget hjemmeside eller oppdatere eksisterende? Da er dette kurset for deg!

    Vi skal snakke om struktur og utforming, bildestørrelser, verktøy for tekst, oppretting av lenker,
    plassering av bilder.

    Vi lager en fiktiv hjemmeside i felleskap i løpet av den første samlingen og så jobber kursdeltagerne mer individuelt til vi møtes en uke etterpå for å jobbe videre og få besvart spørsmål som dukker opp underveis.

    På kurset lærer du:
    -Grunnleggende struktur i oppbygging av nettside
    -Navigering i Squarespace
    -Sette inn lenker, bilder og video
    -Lage bildegalleri
    -Opprette og bruke skjema

    Kursholder Kristina D. Aas er kunstner og har jobber med webpubliseringsverktøy i 15 år.

    Deltakeravgift kr 200, dette dekker servering og faktureres i ettertid.

    NB: Dersom du melder deg på og likevel ikke stiller uten gyldig grunn, faktureres du kr 500

    PÅMELDING: send e-post til aslak@visp.no for å bekrefte din deltagelse. OBS: Kun 12 plasser!

    OPEN CALL: Vitrine project

    Deadline: November 10th. The results of the selection will be published no later than November 15th
    Open call: 5 separate 2-day long solo exhibitions by contemporary artists, artworks of all mediums considered
    Location: Atelier Fernanda Chieco – Stølegaten 10A 5003 Bergen/NORWAY
    Cost: Free
    Note: Selected artists must cover their own travel and accommodation costs, as well as any extraordinary production costs, per diems, transport etc

    View attachment for further information:

    Vitrine Project season 1

    A window of vulnerability by Skye Arundhati Thomas

    ‘A window of vulnerability,’ declares a soft padded pillow at Belgin, one of the main venues of the Bergen Assembly 2019. It sets a premise: here is a space that is open to an exchange of vulnerability and tenderness. Belgin—filled up by an architecture of many such springy and large pillows shaped in cubes, wedges and flat rectangles—is a space for the city to gather together, but not have to make purchases in order to stay together. To flop over the pillows and read; to build forts or tunnels with pillows and play; or to sit still and listen to a piece of music. I watch as children scurry across this landscape on the opening days of the Assembly, and I myself nestle into its spongy corners. It’s like a cafe without the need to spend capital; like a friend’s living room where the friends around you are those you haven’t met—yet. It was also the site of two editions of the Parliament of Bodies: The Impossible Parliament, curated by Paul B. Preciado and Viktor Neumann, a nearly 12-hour long series of performance and lectures that hoped to deconstruct notions of legislative assemblies (or “parliaments”) by envisioning a new, generative, non-normative template for the same. While the Parliament did bring together a diverse group of performances, lectures and dialogues, the night I attended, I did feel critical of the infrastructure it proposed: who had access to this space of vulnerability and who did not? It is the tendency of large scale art events to propose an international globalism, but in this they often falter, and tend to end up disconnected from their local context.

    Belgin is named after the Turkish arabesk Popstar of the same name, who took the stage name Bergen after spotting the Norwegian city on a postcard. Its picturesque views charmed her, but also gave her a kind of clean, fresh and foreign slate. While Belgin’s story is marked by tragedy—her husband threw nitric acid on her face in an effort to disfigure her beauty and stop her from singing, and later, murdered her—hers is also a story of resilience: she got some plastic surgery, curled a lock of hair over her burnt eye, and carried on. Belgin hovers over the scene here: she parades in a gentle, diffuse beauty, she reminds us that the dead—to paraphrase the title of the Assembly, are not actually dead—and indeed, they linger, and force us to reconcile with the contradictions and complexities of our lived political and social times. The story of Belgin is a powerful place by which to begin the discursive practices of the Bergen Assembly, it’s a narrative shocked back to life by the courage of a performer who survived, evoked and performed without compromise. In the times we live in, the state of emergency seems to no longer be the exception but the rule. Indeed it is a time of crisis, and perhaps tenderness and vulnerability are our only remaining recourse.

    BERGEN: Ledig atelier

    ½ del av atelier på 89m² ledig på USF Verftet, Bergen
    Atelieret er ledig fra 1.2.2020 og deles med keramiker.
    Rommet ligger i 2.etg med vindu mot sør og vest.

    Leien for ½ del er kr 3700/mnd + kr 550 i fellesutgifter.
    I tillegg kommer kostnader til strøm og internett.
    Avtaleperioden er til 31.12 2020, men fornyes for 3 eller 5 år etter forhandling med huseier.

    Nyetablerte kunstnere prioriteres.

    Visning:
    Torsdag 24.10., kl. 15.30 – 16
    Fredag 25.10., kl. 9 – 9.30

    Søknadsfrist: 4.11.19

    Ta kontakt med Jacob Sætre for mer informasjon og søknadssjema:
    jacob@npco.no
    Tel: 55 33 57 77

    BERGEN: Drink and draw

    Akttegning + bar = sant!

    Sammen med Bergen designfestival og Bergen Akt & Croquis gir vi deg en opplevelse du sent vil glemme. Har du ikke tegnesaker? Fortvil ikke, vi står for papir, stifter og tegnebrett, men har du eget favorittutstyr er du velkommen til å ta dette med.

    Tid: 19.00 (Dørene / baren åpner 18.30)
    Sted: Hotel Terminus, rom: Ambrosia Tønnesen i første etasje.

    Les mer: https://www.bergendesignfestival.no/program2019/drink-draw

    Gratis men krever påmelding: https://raff.hoopla.no/sales/3261615347

    NB: Av hensyn til modellene er det fotoforbud på dette arrangementet. Velkommen!

    METEORFESTIVALEN: Rabatt for medlemmer av VISP!

    Torsdag 17. oktober åpner METEOR 2019, Bergens internasjonale teaterbiennale.
    På denne 10-dagers begivenheten er det hele 24
    forskjellige forestillinger, eller tilsammen 80 kunstneriske, faglige og
    sosiale arrangement.

    På følgende utvalgte forestillinger får medlemmer av VISP et fantastisk
    godt tilbud. Vennepris: kr 100,- (ordinærpris kr 250,- )

    17.-18. oktober: A Teenage Songbook of Love and Sex
    17.-18. oktober: Penelope Sleeps
    20.-21. oktober: Love & the Ocean
    20. oktober: Phurpa (konsert)
    22.-23. oktober: Symphonia Harmoniæ Cælestium Revelationum
    22.-23. oktober: The Decoy
    25.-26. oktober: Dying together

    Klikk på arrangementet og velg kjøp billetter.
    Bruk deretter promokoden: bitvenn når du kjøper billetten.

    Under hele festivalen kan du også besøke festivalhovedkvarteret Belgin
    for å slå av en prat.

    Bergen Kunsthall: «Art Criticism Is Too Easy»

    Plattform:
    Kristian Vistrup Madsen
    Art Criticism Is Too Easy
    Lørdag 12. oktober 14:00

    Gratis og åpent for alle! Foredraget blir holdt på engelsk.

    Ekspertise eller gode skribenter? Objektivitet eller subjektivitet? Kan kunsttidsskrifter betale for eksperter? Hvem har råd til å skrive kunstkritikk?

    Et foredrag av Kristian Vistrup Madsen om noen av debattene rundt hva som er god kunstkritikk og de økonomiske og sosiale betingelsene for å skrive kunstkritikk i dag.

    Arrangør: Bergen Kunsthall

    Crash course in business for artists

    Bergen, Friday October 25, 1PM-3PM
    Place: SCANDIC NEPTUN, ask at reception for specific room
    The course will be held in English.

    Welcome to a general economics course for artists. In this course, Camilla Svingen will go through the following:

    -How you register a sole proprietorship (enkeltpersonsforetak)
    -What obligations your company has in relation to accounting and preparation for the business assignment (næringsoppgaven)
    -How to easily keep an account, both in relation to projects and how to implement it in their sole proprietorship, audit etc.

    Camilla Svingen has long experience in project management, producer work, consulting, cultural policy work, performing arts production, and as an entrepreneur and program manager. Camilla is currently in charge of the accounts of BEK.

    CONFIRM YOUR PARTICIPATION ON E-MAIL TO aslak@visp.no
    The course is free, but you have to be a registered member of VISP to take part.
    NB: ONLY 20 PARTICIPANTS!

    NB: Kurset er for ikke-norskspråklige medlemmer av VISP, hvis det er interesse kan en norsk versjon av kurset arrangeres senere i høst, send mail til aslak@visp.no dersom du ønsker å delta på et slikt kurs.

    Kritikersamtaler: Årsutstillingen 2019

    Velkommen til Kritikersamtale om Årsutstillingen 2019 med Grethe Melby, Kjetil Røed og Line Ulekleiv, søndag 20. oktober kl 14.30 i Festsalen, KODE1.

    Serien Kritikersamtaler arrangert av VISP tar for seg aktuelle utstillinger og diskuterer hva de er, hva de gjør og hvordan vi kan forholde oss til kunsten som presenteres. Et panel vil presentere sine meninger og analyser, og vi har en lav terskel for innspill og spørsmål fra publikum.

    I panelet denne gangen møter vi blant andre Kjetil Røed, redaktør i magasinet Billedkunst og kritiker i Vårt Land, og Line Ulekleiv, skribent og kritiker i Klassekampen. De vil gi sine analyser og kritikk av Norske kunsthåndverkeres årsutstilling 2019, som i år vises på KODE.

    Moderator er Kirsti van Hoegee, billedkunstner og daglig leder av KRAFT.

    Arrangementet er støttet av Bergen kommune, Stiftelsen Fritt Ord og Hordaland fylkeskommune og gjøres i samspill med paneldebatten 7. november om kunstkritikk i regi av Norske Kunsthåndverkere og Tidsskriftet Kunsthåndverk.

    Kurt Johannessen

    Hva jobber du med?
    Performance, teikning, video, artists books, tekst

    Hva inspirerer deg?
    Steinar, fjell, liv, vitskap, fotball, tid, og mykje anna

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Eg har arbeida mykje med performance, bøker og tekst som uttrykksformer. Performance byrja eg med då eg oppdaga at det å halde på å lage kunst var meir interessant enn det ferdige verket. Det å vere i kunsten, meir enn kunstverket som objekt. Ein annan ting var min lidenskap for fotball. Utan den, ville eg nok ikkje byrja med performance. Fotball og performance er nesten det same. Ein går inn i eit rom, fysisk og mentalt og utfører handlingar innan for gitte reglar. Kunsten er litt meir open enn fotball.
    Eg prøver gå inn i ukjente rom, for å gjere nye erfaringar. Erfare gjennom handling. Eg har ikkje vore så oppteke av å forstå, meir å lytte til det som kjem mot meg, enten eg jobbar med performance eller tekst. Forståing er noko som kjem med tid, enten ein vil eller ikkje. Erfaring hopar seg opp. For meg har denne forståinga/erfaringa manifistert seg i Om-noko bøkene.
    Om eg skal nemne nokre verk som har vore viktig for meg er det
    «The Second Air 2», performance (1988). Då utførde eg handlingar uavhenging av det som skjedde i rommet og rommet endra seg uavhengig av meg. Det er tankar eg har tatt med meg. Boka og prosjektet «Fotball med meir» (2005) Det prosjektet opna opp for kaos og kompleksitet. «Tre dagar» performance (2007), gav meg erfaringar om at det situasjonen eg var i fortalde meg korleis eg skulle handle meir enn at eg tilførde handlingar til situasjonen. «Det å drikka vatn saman med eit tre», performance (2014) viser kanskje vegen vidare. Kva veit eg …

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Natur, dårleg vêr, gode arbeidsforhold, familie, ikkje-hovedstad

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Samarbeid, god kommune for kunstnarar

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    På eitt vis ingen ting, men media si minkande interesse for kunst er ikkje bra for ein by som Bergen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Avsluttar mitt Om-noko prosjekt, og gleder meg til å vere med på PAB Open på Grand Hotel Terminus fyrste helga i oktober.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Snart har eg ingen spesifikke planer og det er bra

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Dei fleste av mine kollegaer fortener meir merksemd

    Bergen: Informasjonsmøte om Statens kunstnerstipend

    Mandag 7. oktober kl 13-15
    Sted: Scandic Neptun, Valkendorfsgate 8

    Mette Rønning informerer om Statens kunstnerstipend og Kulturrådet. Hver stipendordning vil bli presentert, og det vil gis råd og tips til utfylling av søknadsskjemaet. Spørsmål fra salen besvares underveis, og Mette er tilgjengelig fram til kl 16.00 for veiledning. Spør i resepsjonen ved ankomst for nøyaktig møterom.
    Vi minner også om BKFHs stipendkurs tirsdag 1. oktober på Hordaland kunstsenter.

    Vi serverer kaffe og te.

    NB: Bekreft din deltakelse på e-post til aslak@visp.no

    Trondheim 21. oktober: Lunsjmøte med VISP!

    Velkommen til lunsjmøte med VISP mandag 21. oktober kl 13.00 på Kunsthall Trondheim.

    VISP er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle feltet og ble landsomfattende i år. VISP tilbyr gratis medlemskap til kunstnere, produsenter, kuratorer, gallerister osv. som igjen gir tilgang til gratis kurs, workshops og nettressurser, i tillegg til gode rabattordninger. Les mer på visp.no

    Daglig leder Aslak Høyersten vil presentere organisasjonens historie, kurstilbud og ressurser. Vi ønsker å gå i dialog med det lokale feltet om kurs og workshops dere ønsker, og er også på jakt etter aktuelle samarbeidspartnere i Trondheim.

    Vi serverer lunsj og kaffe, deltakelse er gratis, men siden vi bestiller mat må du melde deg på til aslak@visp.no innen fredag 18. oktober.

    Lunsjmøtet er i samarbeid med Kunsthall Trondheim – velkommen!

    Critics´ Conversations – Kristoffer Jul-Larsen on Bergen Assembly

    The global, critical monologue

    This edition of the Bergen Assembly exhibition – spread out over five venues, curated by the conveners and their core group of collaborators – is decidedly global. By that I mean that the exhibition’s content and perspectives, its problems and positions, are seemingly gathered without any central point of reference, and certainly not letting the local context colour the exhibition in any meaningful way.[1] This is of course not exactly groundbreaking in an art world that seems to be as free from boundaries as is the case of capital. This is perhaps a cheap shot, and it is in any case not a terribly interesting entry point to evaluate the exhibition. But it might be a way of understanding how the different parts of the exhibition function. The global impression seems to be a result by the conveners’ stated approach to the triennial, not working from a given problem statement or a theme, but rather bringing together a group of people the conveners wanted to work with, while letting their individual interests and projects play out.

    This is made very clear by the two parts of the exhibition that distinctly stand apart from the global streak in the rest of the exhibition, namely political parties at Kode1 with curatorial contributions by Pedro G. Romero and María García, and Sick and Desiring at Hordaland Kunstsenter with curatorial contribution by Nora Heidorn. These parts of the exhibition are clearly rooted in place and time. This is a stark contrast to the rest of the exhibition, which contains a great number of distinct projects that are interesting in their own right, but presented together in a jumbled manner. The only strand that brings them together is their overt criticality. This decentralized approach is clearly an attempt to free the exhibition itself from a set of hierarchical structures and modes of thought, but the result leaves us with a flat approach to social issues, that lends itself to caricatures of a struggle against oppression that is everywhere the same. I don’t think that’s a very productive position.

    Adding to this, is the fact that a large portion of the most overtly political works never leave the activist mode of communication, that is, the long winded, righteous monologue. Don’t get me wrong, I quite often agree with the points being made, but it’s tiresome being talked at for such a long period of time.

     

    [1] I don’t see the few works connecting to sàmi issues primarily as connecting to a local context, but rather as a result of the Office of Contemporary Art’s strategic work of bringing sàmi art onto the global art scene.

     

    Kristoffer Jul-Larsen

     

    About

    Kristoffer Jul-Larsen is associate professor in Norwegian literature at Western Norway University of Applied Science in Bergen, and is an art critic for Kunstkritikk – Journal of contemporary art. He is the author of a dissertation on the history of literary criticism in Norwegian radio. For Bergen Assembly 2016 Jul-Larsen was the local coordinator for Freethought, and he has extensive experience from Bergen’s cultural scene.

    This text was written in conjunction with Critics´ Conversations held at KODE1, Sunday September 8th, 2019. In the panel was Rachael A. Rakes, Skye Arundhati Thomas and Kristoffer Jul-Larsen. Moderator was Johanna Lettmayer.

    Spre ditt gode budskap

    Ønsker du å nå ut til flere? På visp.no kan vi videreformidle informasjon om ledige stillinger, ledig atelier, praktiske kurs/workshops og lignende. Vi formidler dessverre ikke informasjon om utstillinger.

    Send en mail til aslak@visp.no med informasjonen du ønsker skal nå ut til flere. Vi kan ikke love at vi kan publisere alt som kommer inn – men vi skal prøve!

    Critics´ Conversations – Rachael A. Rakes on Bergen Assembly

    On Critical Energy at the Bergen Assembly

    I would like to focus primarily on a single work in the Bergen Assembly for this acheflection. Amid a series of performances during the Assembly’s opening days was a re-staged, resurrected multi-media performance by late New Zealand artist Darcy Lange. Beginning the 1960s, Lange worked in a range of media, often with a social outlook, a particular attention to quotidian labor in several parts of the world, and struggles by indigenous and landless people. Lange was also keenly interested in Flamenco music, both its style and its potential as a liberatory and didactic device.

    The work presented at the Assembly, Aire del Mar (created with Miriam Snijders) is a multimedia performance, or what Lange termed an “audiovisual environmental opera” which he performed with different collaborators and in various versions over the 1980s and 1990s. In the work, Flamenco dance and guitar play over, and in relation to, a series of screens depicting moving and still images. In the performance re-enacted at the Kode 2 Museum, this footage consisted of documentation about Nuclear testing, pollutions’s disastrous effects on the Maori people, alongside images of Flamenco dancing. The visual juxtaposition was intended to connect the struggles of the Roma, who are credited with contributing significantly to the development and continuity of Flamenco — and the indigenous people of New Zealand.

    With astonishing singing, guitar, and dancing, the event struck me as an energetic (not by any means as much as would be say a flamenco presentation in Spain — it took place in a museum after all) counterposition to the exhibition just outside of it, which instead took a straightforward, informational, critical approach to presenting a range of different contemporary societal injustices. The wildly unexpected combination of nuclear war, expanded cinema, and live Flamenco had a hypnotic and cathartic effect. Here, a single work encomposes all of these ostensibly disparate elements together and in doing so exudes this feeling of freedom and possibility (amid the themes of gloom in the images), that makes the exhibition alongside it feel like its failing to communicate. With all of the things going wrong in this world we need to keep in mind that energy and joy are also praxis.

    Rachael Rakes

     

    About

    Rachael Rakes is a curator, critic, and teacher. Most recently Rakes was the Head Curator and Manager of the Curatorial Programme at De Appel in Amsterdam. She is currently the Editor at Large for Verso Books, and a Programmer at Large for the Film Society of Lincoln Center—where she co-curates the annual festival Art of the Real. From 2011-2017, Rakes was an Editor at the Brooklyn Rail. She has recently contributed criticism to Art-Agenda, Artforum, the Village Voice, and Ocula, among other publications and catalogues.

    This text was written in conjunction with Critics´ Conversations held at KODE1, Sunday September 8th, 2019. In the panel was Rachael A. Rakes, Skye Arundhati Thomas and Kristoffer Jul-Larsen. Moderator was Johanna Lettmayer.

    B-open søker prosjektleder

    B-open er en kunstnerstyrt organisasjon som springer ut fra NKVN (Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge), BKFH (Bildende Kunstneres Forening Hordaland) og HKS (Hordaland Kunstsenter).

    B-open organiserer åpne atelier hos Bergens kunstnere hvert år i slutten av april, i tillegg til å fungere som en nøytral ressurs for andre som måtte ønske å engasjere seg i den lokale kunstscenen. Organisasjonen og arrangementet blir drevet av en kombinasjon av offentlige og private midler. Prosjektleders oppgave er å planlegge og gjennomføre arrangementet og tilknyttede aktiviteter, samt søke om pengestøtte og skaffe sponsorer. Stillingen er i dag på 40%, men er avhengig av hvilke midler som prosjektleder kan skaffe til veie. I praksis må man beregne å jobbe tilnærmet fulltid på våren og rundt 1 dag i uken resten av året.

    Styret vektlegger kontinuitet i arbeidet, og ønsker derfor å beholde samme prosjektleder over lengre tid. Partene har 3 måneders gjensidig oppsigelsestid.

    Kvalifikasjoner:

    Prosjektleder må kunne jobbe selvstendig.
    Prosjektleder må ha gode norsk- og engelskkunnskaper
    Prosjektleder må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsegenskaper.
    I tillegg må prosjektleder ha god evne til å ordlegge seg i forbindelse med søknader, rapporter, presentasjoner og pressemeldinger.
    Prosjektleder må ha god kunnskap om økonomi. Man må kunne føre regnskap, kjenne til programmer som Excel og sette opp budsjetter og rapporter.
    Prosjektleder må kunne ha en fleksibel arbeidstid da både møter og arrangementer krever arbeid på både på dag- og kveldstid.
    Prosjektleder må ha relativt god kunnskap, med hovedfokus på å kunne styre B-opens hjemmeside.
    Prosjektleder må ha god kunnskap om den lokale kunstscenen og erfaring fra å gjennomføre kulturarrangement.

    Søknadsfrist: 20. september.
    Ønsket tiltredelse: Snarest mulig.
    Lønn etter avtale.

    Send mail med søknad til: produksjon@b-open.no
    Søknaden skal inneholde CV, kortfattet om deg selv og motivasjon for søknaden.
    Svar kommer i begynnelsen av oktober.

    Critics Conversations: Bergen Assembly

    Festsalen, KODE 1, Søndag kl 12.00:
    The panel will discuss Bergen Assembly that opens this weekend. In the panel: Skye Arundhati Thomas, Kristoffer Jul-Larsen and Rachael Rakes. Moderator is Johanna Lettmayer, the event will be held in English.

    In Critics Conversations we discuss exhibitions and projects, what they are, what they do, and how we can relate to them. The oral critique both opens up for discussions among the panel and the audience present, making it possible to present diverse readings and understandings.

    About the panel:
    Skye Arundhati Thomas is a writer and editor based in Mumbai. She writes for Frieze, Artforum, e-flux, and The Caravan, among others, and is contributing editor at The White Review. Her work pays special attention to contemporary art, culture, and the multiple histories of South Asia.

    Kristoffer Jul-Larsen is associate professor of Norwegian literature at Western Norway University of Applied Science in Bergen, and is an art critic for Kunstkritikk – Journal of contemporary art. He is the author of a dissertation on the history of literary criticism in Norwegian radio. For Bergen Assembly 2016 Jul-Larsen was the local coordinator for Freethought, and he has extensive experience from Bergen’s cultural scene.

    Rachael Rakes is a curator, critic, and teacher. Most recently Rakes was the Head Curator and Manager of the Curatorial Programme at De Appel in Amsterdam. She is currently the Editor at Large for Verso Books, and a Programmer at Large for the Film Society of Lincoln Center—where she co-curates the annual festival Art of
    the Real. From 2011-2017, Rakes was an Editor at the Brooklyn Rail. She has recently contributed criticism to Art-Agenda, Artforum, the Village Voice, and Ocula, among other publications and catalogues.

    Johanna Lettmayer is an Austrian artist based in Bergen. She combines anecdotal, academic and anarchistic styles and utilises them in language based performances, invisible theatre and interventions in public space, lectures and printed matter. Lettmayer is a temporary assistant professor for performance and time based art at the Academy of Fine Arts in Bergen and the initiator of an ongoing series of one-evening events and exhibitions called IN THE LIBRARY.

    Critics Conversations are arranged by VISP, a resource and networking organisation for the Visual Arts in Norway. We work to improve and facilitate conditions for the production and dissemination of Visual Arts.
    VISP represents all of the creative community within the Visual Arts, including artists, galleries, institutions, producers, curators, critics et al.

    The event is supported by Bergen Kommune, Fritt Ord and Hordaland Fylkeskommune.

    Anja Carr

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber for det meste med skulptur (noen ganger bevegelig), installasjon, fotografi, kostyme, performance, og video.

    Hva inspirerer deg?
    Tiden vi lever i – bl.a. hvordan mengden digitale bilder vi bombarderes med påvirker hvordan vi forholder oss til fotografi, samt ulike subkulturer som har blomstret etter internetts inntreden. I performance og fotografier har jeg f.eks. inkludert «furries» – folk som dyrker sin dyrepersonlighet i egenproduserte pelsdrakter – og kroppsbyggere som behandler kroppen sin omtrent som en skulptur. My-little-pony-skulpturene mine i ponnistørrelse inngikk i en performance – senere fotoinstallasjon – med en mannlig aktmodell som spilte på subkulturen «bronies»; voksne, oftest mannlige fans av denne «jenteleken». Iblant tar jeg utgangspunkt i visningsstedet og forsøker å forsterke og forvandle stedets ulike kvaliteter så de smelter sammen med min verden.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Uttrykket bærer preg av at jeg ofte transformerer antropomorfe dyrefigurer fra den fargerike leketøyindustrien og undersøker dens skiller mellom kjønn, barn og voksne. F.eks. i fotoserien «Moments» (2013-2017), som dokumenterer et «øyeblikk» fra 15 av mine performancer i egenproduserte scenografier og kostymer som kan grense til skulptur. I performancene forsøker jeg ofte å utføre en håpløs oppgave – som da min hybrid av Donald og Dolly Duck prøvde å få fart på en elektrisk lekebil ment for barn å sitte i, men var altfor stor og tunge, med struttende, mannlig kjønnsorgan blant alle fjærende på kostymet.

    Dagens dokumentasjonsbehov og hva et bilde egentlig er ble utforsket videre, sammen med overforbruk, i to nye serier i 2018: Den første en «oversettelse» fra objekter til «bilder» (masse ting skvist inn i spesialproduserte, tykke rammer) og den andre fra bilder til objekter: Fotoportretter av kollegaer trykket på PVC-duk (som brukes i reklamebannere), sydd sammen til abstraherte kropper, hengende i kjøttkroker på veggene, som groteske, utstikkende reklameplakater med tilhørende rekvisitter. Den vegghengende serien med smeltede, forflatede plastleker på kjøkkenskjærebrett fra 2017 ligger også på grensen mellom bilde og objekt og kan peke på mikroplasten i magene våre.

    Kroppslige materialer; lateks, pels og tørket bacon går igjen – som i dyresilhuettene i menneskehøyde med mobiltelefoner i potene fra 2017, eller da jeg forsøkte å ligge like stille som en skulptur, i grisekostyme, forbundet med en baconskulptur i 2013.

    Fysiske, gjerne påtrengende møter med menneskelige proporsjoner er tilbakevendende – som lykketrollskulpturen i min egen høyde fra 2018, som iført bleie fra eldreomsorgen står i veien for resten av utstillingen og hinter til internettroll. Eller apen i menneskestørrelse fra 2019 som har på seg seletøy for voksne menn og suger på tommelen – vår tids mest flittige finger for bildescrolling. Den har elektroniske øyne som beveger seg og «overvåker» publikum, mens rommet er omgjort til et bur i en dyrehage. Noen ganger når jeg forvandler hele rom blir publikum også en del av verket, som da jeg produserte 96 t-skjorter med ulike pelssilhuetter til en interaktiv utstilling med grønne vegger og overlevelsesfolie på gulvet, eller når de besøkende får servert ulike matretter.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Siden jeg hadde bodd i Bergen det meste av livet frem til Masteren i Oslo, hadde jeg ikke behov for å flytte tilbake, selv om jeg savner venner og familie. En annen grunn var at jeg startet det rosa visningsrommet PINK CUBE siste året på Master og jeg fant noen fine, nye lokaler etter utdannelsen, hvor jeg drev PINK CUBE videre i 5 år.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Oslo er passe stort og passe lite. Man kan gå eller sykle over alt og det er mer enn nok utstillinger og evenementer å få med seg. Samtidig er det kort vei til skogen og fjorden når det trengs en kunstpause. Mengden kunstnerdrevne initiativ er noe jeg har satt pris på og miljøet er relativt internasjonalt. De fleste riksdekkende medier holder jo til her og det er kanskje lettere å få kritikk, omtale og tilbakemelding på det du gjør i forhold til andre steder i Norge, samt lettere å komme seg raskt til utlandet.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Ikke så mye, men det kunne vært enda mer utveksling mellom ulike sjangre og generasjoner. Nylig ble jeg invitert til å jobbe med den unge dansegruppen De Naive – fint å få se ting fra et mer dansende perspektiv.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I sommer hadde jeg tre utstillinger, så nå har jeg endelig tid til å flytte ordentlig inn på mitt nye atelier. Utenom samarbeidsprosjektet med De Naive jobber jeg bl.a. mot gruppeutstillinger i Los Angeles og Moskva og separatutstillinger i New York og på Bergen Kjøtt. Jeg jobber bl.a. med en ny fotoserie i badekaret, hvor ansiktet mitt «drukner» i ulike «supper» – kyllingsuppe, fiskesuppe, blekksprutsuppe osv. Plastleker, glitter og små plastkuler som flyter rundt sammen med nudler, grønnkål osv, kan igjen hinte til mikroplast. Motivene ANSIKT og MAT er jo de mest dominerende i de evige bildestrømmene, jeg fikk derfor lyst å sause dem sammen. Kjøtt og annet som delvis dekker ansiktet viderefører min interesse for det «abjekte» som blander «subjekt» (meg) og «objekt» (maten). En ny, bevegelig skulptur i stor skala er også på gang.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg vil fortsette å leve av kunsten min, så jeg kan fokusere på den fulltid. Og så håper jeg den utvikler seg bra og at jeg får mulighet til å teste nye teknikker og situasjoner – f.eks. større og mer permanente utsmykninger enn de jeg har utført til nå. På sikt vil jeg bygge meg et større atelier – jeg får aldri nok plass. I tillegg vil jeg fortsette å drive PINK CUBE som et nomadisk overskuddsprosjekt og løfte frem andre kunstnere – jeg liker det rollebyttet.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Kornelia Remø Klokk gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i fjor, så hun har ikke rukket å få så mye oppmerksomhet ennå – men fikk fin omtale av sitt verk på avgangsutstillingen. Hun jobber med en god blanding av popkultur, konspirasjonsteorier, mytologi, teologi og eskapisme, med mange lag av tolkningsmuligheter. Jeg har respekt for at hun skaper sitt helt egne univers, bestående av bl.a. vev, perlebilder, tekstilskulpturer og detaljerte kostymer som inngår installajoner, video osv. og kan minne om religiøse dataspill i slow motion.

    Blystad, Heggren, Ingvaldsen og Rios

    Velkommen til åpning på CM7, torsdag 5.sept kl 19!

    Vi presenterer kunstverk av Sissel Blystad, Silje Heggren, Arne Ingvaldsen og David A. Rios. Alle kunstnerne er representert på Kunstguide.no. Velkommen til våre lokaler i Christian Michelsensgate 7! Se gjerne mer av kunstnerne på www.kunstguide.no

     

    Om kunstnerne:

    Sissel Blystad er utdannet ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole og Bergen Kunsthåndverksskole i 1970. Hun har arbeidet med tekstil i ymse teknikker i mange år, og gjør det fortsatt, men i mindre størrelser. Hun arbeider i et abstrakt formspråk, og det er det visuelle rommet som opptar henne. Blystad arbeider også med print, hvor utgangspunktet er manipulerte detaljer av teppene. På CM7 viser hun «23» som består av garn som kunstneren selv har farget og vevet med i mange år. Dette er limt på papp, der hun «tegner» med tråden.

    I 2005 gjorde Blystad det monumentale tekstilarbeidet «Landskap» som henger i Vandrehallen i Stortinget. Hun har stilt ut ved de fleste store institusjonene i Norge som Kunstnerforbundet, Bergen Kunsthall, KODE, LIAF, Kunstgarasjen (Bergen) og Høstutstillingen 17 ganger (Kunstnernes Hus). Hennes arbeider er også blitt vist internasjonalt en rekke ganger blant annet ved kunstmessa The Armory Show i New York og ved NADA, Miami Beach. Hun er innkjøpt av bla Nasjonalmuseet, KODE, Nordenfjeldske og Norsk Kulturråd. I august hadde hun utstillingen «Variasjoner» på Bærum Kunsthall.

     

    Silje Heggren jobber primært med maleri, men også tidvis med tegning og grafikk. Maleriene hennes er lett gjenkjennelige på grunn av kunstnerens klare og opake fargeflater satt stramt opp mot hverandre i komposisjonene. Motivene spenner fra hennes tidlige, realistiske arbeider hvor hun var opptatt av unge, hedonistiske mennesker ute på fester, barer og konserter, til helt abstrakte komposisjoner der fargeflatene får stå fritt. I en senere maleriserie var det på internasjonale flyplasser Heggren fant motivene sine, før hun i en lengre periode arbeidet med evighetsmaskiner og evighetsmaskinenes historie. I sine siste arbeider er det kompliserte maskiner og umulige konstruksjoner Heggren har vært opptatt av. Silje Heggren er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, hvor hun studerte i 1998-2002. Før det gikk hun på Strykejernet tegne- og maleskole i Oslo, og Kunstskolen i Bergen. I tillegg til egen kunstneriske praksis har Heggren tatt en mastergrad i kunsthistorie ved UiB, og hun jobber som freelance skribent og kunsthistoriker.

     

    Arne Ingvaldsen er utdannet ved Arkitektavdelingen NTNU og kunstakademiet i Warszawa og Bergen. Han arbeider mest med installasjoner, skulptur i situasjon, og tegning. Ingvaldsen har utført flere offentlige kunstverk – i Oslo, Hamar, Kristiansand og Bergen. Har hatt separatutstillinger i Norge og utlandet, bl.a. Tegnerforbundet, Kunstnerforbundet, LIAlab Bogota og flere kunstsentra. Deltatt på gruppeutstillinger, herunder Høstutstillingen, Tegnebiennalen og utstillinger i Portugal og Slovakia. Medarbeider på utendørs kunstprosjekter i Bergen, Ungarn og Tyskland. Arbeider i det siste mest med kulltegninger. I tillegg engasjert i installasjonsprosjekter sammen med kunstneren Eva Kun.

     

    David A. Rios er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen med en BA i fotografi og en MA i kunst. I sitt kunstnerskap undersøker han hvordan systemene som til enhver tid omgir oss endrer tilstand og søker likevekt, med hovedfokus på systemenes overgang fra en tilstand til en annen. David Rios´ metode er å kartlegge informasjon systematisk, og komponerer og uttrykker dette hovedsakelig gjennom større installasjoner, treskulpturer, eller, som her på CM7, i fotografiet.

    Rios har deltatt i flere utstillinger i innland og utland. Blant annet ved Spriten Kunsthall, Visningsrommet USF, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen, Sørlandsutstillingen, Lyd Galleriet, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, NordArt 2015 (Tyskland ), SANDWICH (Japan), Shetland Arts (Skottland), UCA Canterbury (England) og Kunstkraftwerk Leipzig (Tyskland).

     

    Kunstguide.no er nettsiden som gir deg oversikten over kunst og kunstnere i Hordaland. Kunstguide.no skal være et naturlig startsted for deg som vil oppdage ny kunst og kunstnere, for deg som ønsker å kjøpe kunst, for deg som er kurator eller har ansvar for innkjøp av kunst, eller for deg som allerede samler på kunst.

    Kunstguide.no er utviklet og administrert av VISP som er kompetanse- og nettverksorganisasjon for det visuelle kunstfeltet. VISP arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon, formidling og salg av visuell kunst.

     

    www.kunstguide.no

    Bilde: Detalj fra 23 av Sissel Blystad, 2016.

     

     

    Bergen Assembly søker frivillige

    (scroll down for English)

    Bergen Assembly ser etter pålitelige og entusiastiske frivillige som vil være en del av Bergen Assembly 2019. Frivillige involveres som Galleri- og Performanceverter, Sjåfører, Festivalassistenter og mer!

    Som takk tilbyr vi en studietur til den Berlinbiennalen neste sommeren (2020). Bergen Assembly betaler for reise, opphold og akkreditering. For å ta del i dette tilbudet må frivillige jobbe over 80 timer mellom slutten av august og begynnelsen av november.

    Åpningshelgen er allerede 5.-8. september, og det er dagene i denne uken behovet for frivillig hjelp er aller størst. I tillegg til åpning av fem utstillinger vil Bergen Assembly invitere til flere workshops, performances, konserter og diskusjoner. Nye frivillige bør være tilgjengelig og ha mulighet til å jobbe i disse hektiske åpningsdagene.

    Hvis du har spørsmål eller ønsker å registrere deg som frivillig “Assembler”, send en mail til anna@bergenassembly.no.

    ENGLISH:
    Bergen Assembly is seeking reliable and enthusiastic people for their team of volunteers for the 2019-edition. Volunteers will be involved as Gallery and Event Hosts, Drivers, Festival Assistants and more!

    In return for your time we are also offering a study trip to the 11th Berlin Biennale next summer (2020) to say thank you for your help. Bergen Assembly will cover your flight, accommodation and exhibition pass. To be part of the study trip volunteers must commit to working over 80 hours between the end of August and the beginning of November.

    Opening Weekend (5.-8. sept) are our Opening Weekend and these are the days where our need for volunteers is greatest. New volunteers should have availability to help out during these defining and hectic days.

    Contact anna@bergenassembly.no if your are interested in becoming an ‘Assembler’!

    BERGEN: Ny gjestekunstnerordning i S12

    (scroll down for English)

    Mulighet for kunstnere på Vestlandet:
    Interessert i hvordan du kan gjøre glass til en del av ditt kunstneriske uttrykk?

    Høsten 2019 inviterer S12 kunstnere fra alle fagbakgrunner bosatt på Vestlandet til å søke om gjestekunsteropphold hos oss, vinteren 2019/20.
    Presentasjon av Local AiR i S12 og informasjon om søknadsprosess
    Lørdag 14. september kl. 14.00 -16.00

    Presentasjonen vil vise verkstedet og våre fasiliteter samt gi en innføring i hvilke teknikker man kan jobbe med under et opphold her gjennom demonstrasjoner, og samtale om hvordan man best forbereder oppholdet. Residency periodene er satt til to uker fordelt på to perioder. Man får tildelt en uke i november eller desember 2019 etterfulgt av en uke i februar 2020 for å fullføre prosjektet sitt.

    Prosjektet er støttet av Norske kunsthåndverkere og Bergen kommune og vil i første omgang gi 2 kunstnere mulighet til å delta.

    ———————————————-
    Opportunity for artists to incorporate glass in their artistic expression.

    S12 invites artists, from all fields, residing in Western Norway to apply for a residency during the winter 2019/20.

    Presentation of Local AiR in S12 and information on the application process
    Saturday, September 14th
    Time: 14.00 -16.00

    The presentation will introduce you to our workshop and show our facilities through demonstrations. The introduction will give an insight into techniques one can work with during a stay in S12, and how to plan a residency. Residency periods are set to two weeks divided into two periods, one week in November or December 2019 followed by a week in February 2020 to complete your project.

    The project is supported by Norske kunsthåndverkere and the City of Bergen and this first round we will be accepting 2 artists.

    Anders Kjellesvik

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber variert innenfor en rekke ulike uttrykk og medium. I hovedsak er arbeidet knyttet til maleri, skulptur, grafikk og performance. For meg er det en målsetting å jobbe i et vidt spekter, og å prøve ut metoder jeg ikke har noe forhold til fra før. Det er interessant å veksle mellom midlertidige og permanente arbeider, og å forholde seg til både institusjonen og det offentlige rom. Ved siden av egen aktivitet, har jeg siden 2005 vært del av kunstnergruppen aiPotu sammen med Andreas Siqueland. Opp gjennom årene har jeg også engasjert meg en del i faglige verv, formidling og undervisning.

    Hva inspirerer deg?
    Inspirasjonen til enkelt verk springer ut fra egne undersøkelser, åpenbare eller skjulte problemstillinger i nåtiden, historie, litteratur, tidligere kunstnere og stedet jeg måtte befinne meg. Det gir mening å kunne være en motstemme. Jeg driver med det jeg gjør for at det føles viktig å representere et alternativ. Et opprør mot det homogene, standardiserte og kapitalistiske. Friheten yrket gir er i seg selv en inspirasjon. Selv om det i perioder kan være krevende, gir det mening. Jeg trives godt i dette mellomrommet hvor mye usikkerhet rår. Som alle andre er man underlagt regler og ansvar. Men som kunstner har du en friere posisjon i systemet, et yrke uten manus. Idealet må være å fylle alle tomrommene i offentligheten med kunstnerisk aktivitet i enda større grad.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Det er verdifullt at kunsten kan skape sterke reaksjoner og debatt, noe jeg har erfart i arbeidet med flere offentlige prosjekter. Gjennom å være upolitisk, tenker jeg at kunsten har en viktig politisk funksjon. I arbeidet tar jeg ofte utgangspunkt i et konkret sted og historie. Målsettingen at kunsten skal tilføre stedet nye perspektiver og problemstillinger. Å klare og gjennomføre prosjekter kan også bli en lang kamp, hvor mye grums kommer til overflaten.

    I fjor fullførte jeg et større offentlig kunstprosjekt i Leirvik på Stord, over to år på overtid. Den høgreiste og havet er en serie skulpturer, den ene er plassert på torget og syv løsrevne skulpturer befinner seg i Vidsteenparken 200 meter ovenfor torget. Materialene jeg brukte er resirkulerte, med opphav fra oljeindustrien. De har gjennomgått en rekke transformasjoner. Arbeidet synliggjør historie gjennom bearbeidede funnede elementer. Den høgreiste og havet forholder seg til både fremtiden og det som ligger bak oss. Problematiske sider blir også eksponert, så som klimautfordringer og forbruk. Den ene skulpturene er bygget av tømmer fra amazonas. Stokkene har gjort en lang reise, fra å vokse blant ville dyr i sør amerika til flere tiår på Odinfeltet i nordsjøen. Den største skulpturen, på torget, er geometrisk oppbygd, gjennom et sirkulært gummidekke, rektangulære klosser i betong og stålbjelker stablet som et heksagon. Skulpturen tar utgangspunkt i torgets opprinnelse og funksjon, en åpen scene og et samlingspunkt.

    Samtidig med at dette verket var i sluttfasen gikk aiPotu i gang med et diametralt motsatt prosjekt på østlandet, hvor store konfrontasjoner var en umulighet. Poteten var en seilas i en flytende skulptur langs Mjøsas bredder. Langsomt, innadvendt og mørkt. I denne flytende grotten oppholdt vi oss i en uke, avsondret fra omverdenen. Vi fikk besøk av droner, journalister, publikum i båt, bil, tog og fra land. Begge disse prosjektene har et sosialt nedslagsfelt, de er performative og man risikerer litt bråk. Etter slike prosjekter er perioder hvor jeg jobber isolert i atelier veldig viktige for meg. Det er en balanse mellom stor innput og nullstilling. Jeg tar også med meg erfaringer og visuelt materiale, fra utsiden til innsiden, og vise versa.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    For to år siden flyttet jeg med familien min fra Berlin til Oslo. Det var en stor overgang, på mange måter. Jeg liker Oslo, her kan man kombinere jobb og familieliv, og det er viktig for meg. Men om jeg blir boende her, får tiden vise. Jeg tror mange som har plantet føttene dypt på flere steder, også vil lengte bort.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    At Oslo er en relativt liten metropol, gjør det er mulig å oppleve, ta del og engasjere seg i kunstfeltet. Jeg opplever at byen er en god blanding av nasjonal og internasjonal kunstarena. Det grønne skiftet som vi ser en tendens til i hovedstaden er veldig bra, og jeg er interessert i å se hvordan det utvikler seg. Jeg sitter som medlem av Nasjonal jury på andre året, og i det innsendte materialet opplever jeg en stor bevissthet og et engasjement rundt globale utfordringer og kriser.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner ikke noe konkret i kunstmiljøet, men jeg savner dynamikken og eksentrisiteten jeg hadde i Berlin. Oslo er sammensatt og fin, men også veldig homogen. Et problem som dessverre virker evigvarende er den krevende ateliersituasjonen for mange kunstnere, noe jeg selv har erfart. Jeg savner lokalpolitikere som virkelig kjemper for kunstens plass i samfunnet.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg jobber frem mot en rekke separatutstillinger på blant annet Tegnerforbundet, Norske Grafikere, Prosjektrom Carl Berner / Norsk Billedhoggerforening og Galerie Michael Janssen i Tyskland, alene og sammen med Siqueland. Jeg skal vise henholdsvis maleri, trykk, installasjoner og performance. Selv om det er løsrevne prosjekter oppstår det ofte noen sammenhenger i en slik parallell prosess.

    Nå i august er jeg i gang med å oppføre et offentlig kunstoppdrag for Oppland fylke og Gran kommune. “Roten” er en romlig betongskulptur som skal bygges på toppen av en kolle, ved Kjølvegen og med utsikt over Hadeland. Dette er i regi av aiPotu, og er ett av fem Tankeplass-prosjekter langs Pilgrimsleden. Jeg er også i innspurten av årets Høstutstilling og planlegger noen kommende undervisningsprosjekter i Norge og utland som jeg gleder meg til.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Ambisjonene er å fortsette å utvikle kunstnerskapet mitt. At arbeidet jeg gjør også har betydning for andre. Jeg er stolt av at jeg har klart å livnære meg av kunsten i snart 15 år. Dette har vært mulig gjennom kombinasjonen av utstillinger, kunstneriske prosjekter og faglig relatert arbeid. Slik håper jeg det fortsetter. Jeg antar at fremtiden både blir strålende lys og bekmørk.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er dessverre alt for mange kunstnere som får alt for lite oppmerksomhet. En bergensbasert maler som jeg har stor respekt for, er Kristin Austreid. Jeg har sansen for kunstnere med et tungt fokus.

    BERGEN: Atelier (36,3 m²) ledig på USF Verftet

    Atelieret er ledig fra 31.12.2019.
    Rommet ligger i 2.etg sentralt i USF med 2 vinduer ut mot lysgården og har ventilasjon.

    Leien er 2227 Kr/mnd. (2019) + 454 Kr i fellesutgifter.
    I tillegg kommer kostnader til strøm og internett.
    Avtaleperioden til 31.12 2020, men fornyes for 3 eller 5 år etter forhandling med huseier.

    Nyetablerte kunstnere prioriteres.

    Visning:
    Fredag 9.8., kl. 8.30 – 9.00
    Tirsdag 13.8., kl. 15.30 – 16.00

    Søknadsfrist: 26.8. 2019

    Ta kontakt med Jacob Sætre for mer informasjon og søknadsskjema:
    jacob@npco.no
    Tel: 55 33 57 77

    God sommer fra VISP!

    VISP holder sommerstengt i juli – utover høsten planlegger vi flere besøk rundt i landet for å møte feltet og presentere våre videre planer – vi ønsker alle medlemmer en strålende sommer!

    Trond Hugo Haugen

    Hva jobber du med?
    La oss starte kort, jeg har en kunstnerisk praksis som i hovedsak inkluderer tegning, lengre prosjektbaserte verk og engasjement i kunstnerstyrte initiativ og strukturer.

    Jeg tegner, uten å tegne. Jeg er en aktivist, uten å være aktiv. Jeg skriver, uten å publisere. Jeg venter, smører matpakker, lapper sykkelhjul, leser vedtekter og blir mer og mer lik min far.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg ser kunst som en del av samfunnet. Selvsagt er kunst en del av samfunnet, men den er i sitt virke eller i sitt innhold ikke alltid påkoblet samfunnet den sameksisterer i. Hva betyr samfunn? For meg, i denne sammenhengen, er det livet rundt meg, rundt oss, våre felles konstruksjoner og institusjoner, altså livet, det som påvirker oss, det som vi er i felleskap, det kollektive. En idé rigget på kompromiss, samhandling og tillit. Så er det opplagt at kunst også er personlig.

    Kunst er en nødvendighet, både det være i kunsten (arbeide med den) og det å ha kunst rundt oss, i alle fall rundt meg. Nå er nødvendighet en sterk påstand, for jeg har personlig aldri prøvd å være uten, verken i et samfunn uten kunst eller selv stå utenfor et kreativt visuelt felt, men det er en nødvendighet jeg ikke vil være foruten.

    I denne nødvendigheten oppstår inspirasjon hvor som helst. Forrige uke, på vei til barnehagen, passerte jeg en far oppi gata som var på sin retur. Jeg åpnet, litt slentrende, med hvordan går det? Han svarte, mer bestemt og målrettet, at det var bra, og så sa han: Jeg skal skrive i dag. Det gleder jeg meg til. Og det, det var inspirerende. Han skulle skrive og han gledet seg. Jeg skulle også skrive, men gledet meg ikke. Og da slo det meg at jeg nok finner mer inspirasjon i noe jeg misliker enn noe jeg liker.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mitt kunstnerskap kan lettest beskrives gjennom min aktivitet, som kanskje kan oppsummeres med at kunstnerskapet ikke lett kan oppsummeres. Men i alt jeg gjør, er jeg opptatt av at mine verk kommuniserer, at arbeidene er umiddelbare – som rock – men med et meningsinnhold som peker ut av verket, mot oss, i verden.

    Så er det et overforbruk også av kunstverk – av fysiske gjenstander – det produseres mye, vi skiller oss ikke fra resten og jeg begrenser meg, ikke nødvendigvis til det beste, men til det som jeg finner interessant akkurat da, eller altså misliker.

    Visuelt har jeg et sort-hvitt grafisk uttrykk, som tydelig er tilstede, er utført direkte og er, fra min side, rått og upolert. Arbeid med kunst må ha rom for tilfeldigheter og det intuitive i selve utførelsen er viktig for meg, det er så lett å tegne noe dødt. Selve verket blir, om det så er en tegning, et fargefotografi, et lydverk eller en debatt, en invitasjon til samtale. Her taler verket for seg, men utgangspunktet for min deltakelse er en interesse for politikk, en erfaring av å oppleve velstand og en alder som gjør det lettere nå enn før å si hva som har formet meg.

    Det ene er at jeg fra 16 år var aktiv konsertarrangør. Det handler om å se rommet, om å invitere mennesker inn, om å organisere og kommunisere, og om å stå ved siden av lydmiksen og se alt utfolde seg, se gleden ved musikk og være i en total kunstopplevelse. Jeg erfarte tidlig arbeidsmengden som måtte til og gleden av å være del av noe større, av et arrangørmiljø, av en by og et samfunn.

    Det andre er min oppvekst i Stavanger, på åttitallet, i Hinna bydel. De støpte oljeplattformer nede i gata og hus ble bygd det ene større enn det andre. Å se denne veksten, være omgitt av den; jeg har ikke prosessert det ferdig ennå.

    Mitt kunstnerskap handler også om det kunstnerstyrte. Nå er jeg styreleder for Stiftelsen Kunstnerens Hus og Oslo Open Kunstfestival, som tar mye tid, men er inspirerende, utfordrende, krevende og viktig. For eksempel at vi forvalter godt den historien Kunstnernes Hus representerer, både med program og som arkitektonisk perle. At kunstnerne – i hele landet – eier dette stedet er fantastisk. Det kan vi ikke rote bort.

    Og jeg arbeider for KORO (Kunst i offentlige rom). Det er en relevant og interessant jobb, men det er også en idé jeg tror på, at kunst plasseres i det offentlige rom og at det gir kunstnerne arbeid, både med kunstneriske oppdrag og som prosjektleder/kurator.

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg vet ikke om jeg har blitt boende, egentlig. Jeg har hatt lengre opphold, kall det boende, syv steder, som alle er en del av meg. Jeg har aldri flyttet fra et sted, jeg har bare flyttet til.

    Nå er jeg her, Nesoddtangen, det er juli med sol i nakken, men jeg er altså oppvokst i Stavanger. Det er landskapet jeg bærer og har søkt andre steder, som i Malmö og Berlin. Dette flate, åpne landskapet, med utsyn.

    Med farsslekt på begge sider av Filefjell og mor fra Sverige, har jeg heller ikke hatt en familierot i Stavanger. Det ble lite arv, men det ble vanvittig mye miljø. Jeg bodde lenge hjemme, men flyttet tidlig ut. Jeg fikk på mange måter min egentlige utdanning i kulturlivet. Det ble både praksis og teori, grensesetting og brudd, med aktivitet på flere kulturscener. Parallelt var jeg elev på Kunstskolen i Rogaland og for å gå videre på akademiet måtte jeg flytte. Når jeg kom inn direkte ble jeg på mange måter valgt for.

    Jeg flyttet altså, men dro aldri. Jeg er fortsatt svært knyttet til Stavanger, helt klart, og mitt mest omfangsrike kunstverk, Stavanger2018/KA DÅ ITTEPÅ, skjedde der fra 2007-2011. Slike bånd blir ofte sterkere når man blir eldre. Landskapet kryper tett inntil og oppunder. Mine foreldre er der fortsatt, nære venner så klart, kunnskap om smug og skygger.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Hvis vi ser bort fra helt opplagte årsaker knyttet til familieliv, natur og oppvekst, og utelukkende ser Nesodden relatert til min kunstneriske praksis, så handler det om, på den ene siden, å ha tilgang til Oslo og et miljø der, som er større, pulserende, flyktig og aktivt, med en passe mengde mennesker å forholde seg til, og på den andre siden av fjorden, et mindre, mer stille sted å trekke seg tilbake til, å være nær, både de man elsker og gode venner, men også i sitt eget – sin egen tanke, sin egen radius. Selv om deler av min praksis handler om å innta en synlig rolle har jeg et sterkt behov for å trekke meg tilbake, være privat og helst ikke synes. Det speiler også den aksen jeg jobber i, fra mindre ofte tegne- og tekstbaserte arbeider, til aktivitet i større sosiale strukturer eller å være tett på flere mennesker over lengre tid.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Den største utfordringen med Nesodden er tilgang til en egnet og rimelig arbeidsplass med et større atelier, god lagerplass og tilgang til fellesverksteder. Utover det kan jeg like grendekulturen og har personlig ikke behov for at det skal skje mer her, men at det som skjer, er initiativ som popper opp fordi noen vil, ikke fordi en bygd skal være en by og ende opp i noe imellom.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Nå handler øyeblikket om at jeg arbeider mot en stor duoutstilling sammen med Kine Lillestrøm, som åpner 28. september på Kabuso i Øystese, et visp fra Bergen, er det ikke? Jo, kom – jeg tror det blir bra.

    Vi skal bryne oss på arkitekturen, nasjonalromantikken og bruke materialer fra Hardangerbadet, som er under bygging. Vi skal bo samlet en måned i Øystese og lage utstillingen der.

    Jeg forbereder også min deltakelse på Coast Contemporary i oktober, som i år kurateres av grunnlegger Tanja Sæter og kunstner Sverre Gullesen. Det meste skjer på et verneverdig fiskevær i år, Håholmen, nord for Molde, og har fokus på det kunstnerstyrte, kunstpolitikk og kunstnere som engasjerer seg, som del av sin kunst eller ikke. Jeg gleder meg.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Kunstnernes Hus og Oslo Open opererer med handlingsplaner, retningsvalg og ambisjoner, selv er jeg lite strategisk. Jeg drømmer, og arbeider videre med mitt.

    Etter Kabuso og Coast er planen at jeg skal i gang med et nytt sosialt kunstverk i samarbeid med Tenthaus i Oslo. De har gitt meg helt blanke ark fordelt på tre år fra 2020, så jeg aner virkelig ikke hva dette kan bli, og når og hvordan, men det er en privilegert situasjon å stå i. Jeg har virkelig respekt for programmet Tenthaus har vist over flere år, de havner et sted i mellom, og det tenker jeg er et bra sted å være. Og så skal jeg like det jeg misliker, og mislike mer.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Alle profesjonelle kunstnere fortjener mer oppmerksomhet, selv de vi allerede er oppmerksomme på. Fra Zdenka Rusova til Agatha Wara, for å trekke frem to, fra hver sin post, inspirert av deres samtale publisert på kunstkritikk.no nå, i starten av sommeren, med solen i nakken.

    God sommer!

    BERGEN: Ledig atelier fra 1. september

    LEDIG ATELIER I KUNSTNERVERKSTEDER CS55 FRA 1.SEPTEMBER
    2019 Kunstnerverksteder cs55 tilbyr atelierer til leie for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i et veletablert kunstnerfellesskap i C.Sundtsgt.55, Bergen.
    Atelier 305 ligger i 3.etasje og er på 28 kvm. og har et eget lager på 5.6 kvm. Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett. Leiepris pr. måned uten husleiereduksjon er kr. 3.772.-, minus husleiereduksjon blir det kr. 3.384,- pluss strøm. Depositum er på kr. 13.110.- og buffer kr. 1.200.-. Kunstnerverksteder cs55 har en stor vareheis med innkjørsel i port. Vi tilbyr også leie av Fellesverksted og Prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp for mer informasjon.
    Søknadsfrist: 1. august 2019.
    Skriftlig søknad sendes ledercs55@gmail.com Søknaden må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeider samlet i én pdf-fil. Ved spørsmål kontakt Caroline Kierulf på tlf. 97 586 886 eller via epost til ledercs55@gmail.com
    Kunstnerverksteder cs55 http://www.cs55.no/default.asp ble etablert i 1999 som et andelslag for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i C.Sundtsgate 55. Huset er et industribygg med 9 etasjer på Nordnes i Bergen sentrum med gjennomsnittlig 560 m2 grunnflate pr. etasje. Kunstnerverksteder leier 5 etasjer som tilsammen rommer 31 verksteder i tillegg til BEK – Bergen senter for elektronisk kunst. Kunstnerverksteder er driftet med støtte fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune.

    Kritikersamtaler: Sigrun Åsebø om Margrethe Kolstad Brekke sin utstilling ved HKS

    Tekstilpolitikk for en ny verden

    Margrethe Kolstad Brekkes utstilling Potential Exceeds the Demand framstår som en fargerik og lys utstilling, dominert av tre store fritthengende tekstiler med mindre videoer og malerier på veggene omkring. Sirkelen på det første store tekstilet, med tittelen The Next Generation Acceleration Block, som henger fra taket, gir assosiasjoner til modernistisk maleri og avant-gardens abstrakte formspråk som skulle fange essensen i modernitetens urbane, teknologiske og vitenskapelige utvikling. Men selv om Brekke både i formspråk og motivasjon ser ut til å ha fellestrekk med de russiske konstruktivistenes tanker om kunst som en del av sosial praksis, så bunner Brekkes prosjekt i noe mer dystopisk. Til grunn for Brekkes prosjekt ligger modernismens havari og resultatet av den industrielle revolusjonens optimistiske jag etter økonomisk, teknologisk og annen vekst: miljøkatastrofen.

    Det abstrakte formspråket hos Brekke er konkret og referensielt: de glade fargene tilsvarer fargekodene FN bruker i markedsføringen av sine 17 mål for en bærekraftig utvikling. Gulfargen har fått en ekstra stor plass, dette er fargen knyttet til «ren energi for alle». Inndelingen av sirkelen på det første store seglet er på den ene siden en visualisering av de 17 stoppene på Solar Impuls 2-ekspedisjonen, der et fly drevet av kraft fra solceller fløy rundt kloden, og på den andre representeres tallfestede løsninger i Drawdown, en av de mest omfattende planene lansert for å redusere global oppvarming. Tekstilene er seil laget av dacron, et materiale som brukes i hangglidere. Brekke har jobbet med hangglidere i flere andre prosjekter etter at hun ble oppmerksom på selskapet Kitemill som har utviklet bruk av kiter for å produsere vindkraft.

    Konseptet skriver seg inn i et felt av kunstnere som arbeider med politiske, sosiale og vitenskapelige problemstillinger. Det er høyaktuell kunst som griper inn i og vil forandre verden. Brekke har i flere år samarbeidet med forskere fra Universitetet i Bergen. Her er det ikke snakk om å jobbe med å dokumentere vitenskap, heller ikke å jobbe etter dens metoder, men å tenke innsiktene herfra på nytt ved å jobbe konseptuelt med materiale og visuelt språk. Kompleksiteten i de vitenskapelige referansene og måten å nærme seg feltet på, kan gi assosiasjoner til kunstnere som Toril Johannessen eller andre som arbeider konseptuelt med materialitet, visualitet og sosialt engasjement. Samtidig er det også klare linjer til de senere årenes tekstilkunst som både har engasjert seg sosialt og som kanskje er ett av de feltene der fornybar energi og bærekraft er tydeligst innskrevet i selve feltets tradisjon og virkeområde. Materialiteten er sentralt for tekstilkunstneren Brekke, det reduseres aldri til «rene» malerier.

    Utstillingens montering skal demonstrere et underliggende stort narrativ: vår tids kamp for fornybar energi representerer et like fundamentalt skifte og et like dyptgripende humanistisk problem som avskaffelsen av slaveriet. Dette vises via tekstilverket Monkey Wrench Composition som knytter an til imperialismen og som møter oss i inngangspartiet. Det er ingenting å si på gehalten av en slik påstand: vi står ved et alvorlig veiskille, der politisk endring må til. All surmaget kritikk fra kunsthistorikere som ønsker seg mer konseptuell og estetisk konsistens i en så alvorlig stund, virker dilettantisk. Men her ville de to delene av prosjektene hatt best av å utvikles som selvstendige, framfor at slaveri ble redusert til en retorisk figur i en ambivalent fortelling om at vi kan kite fram utopia. Litt vel antroposofisk i uttrykket kan det også bli til tider.

    Sigrun Åsebø

     

    Utstillingen Potential Exceeds the Demand av Margrethe Kolstad Brekke blir vist ved Hordaland kunstsenter 10.mai – 28.juni, 2019.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 29.mai, 2019. Panelet besto av Sigrun Åsebø og Nora Joung og Sveinung Rudjord Unneland.

    Kritikersamtaler er støttet av Fritt Ord, Norsk kulturråd og Bergen kommune.
     

    Sigrun Åsebø (PhD) er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet kritikker for Billedkunst, Bergens Tidende og kunstkritikk i tillegg til publisering av en rekke akademiske artikler.

     

    Kalenderen på visp.no fjernes

    Vi har valgt å ta vekk kalenderen på visp.no og oppfordrer våre medlemmer til å bruke andre kanaler, som Listen, Ufoguide og Utstillingsguide, for å publisere informasjon om kommende utstillinger.

    Vi takker alle dere som har vært så dyktige å publisere utstillingene deres her på visp.no, vi har innsett at arbeidsmengden fremover med å lese gjennom og godkjenne tekster fra utstillinger over hele landet dessverre blir for stor.

    Sommerdrink på CM7

    Sommeren er like rundt hjørnet og vi på CM7 ønsker venner og støttespillere velkommen til en sommerdrink og utstilling i våre lokaler!
    Kunstguide.no vil vise verk av fire kunstnere: Kristin Austreid, Tom Kosmo, Rita Marhaug og Kari Aasen, i tillegg lanserer Tag Team Studio og VISP en fanzine med tekster fra deltakerne på vårens kritikerkurs.

    Vi stenger dørene kl 19.30 og sender alle videre til festen på Hordaland kunstsenter – velkommen!

    CM7 er et prosjektrom som huser disse virksomhetene:
    Art-folk
    B-open
    Kunstguide
    VISP

    Kritikersamtaler: Nora Joung om Festspillutstillingen 2019

    Farge og forvansking

    Jeg så maleriet Lanterne 3 for første gang da det fremdeles befant seg i Mari Slaattelids studio på Kunstnernes Hus i Oslo. Da det ble plukket fram og viklet ut av innpakningen under et besøk, løp det ilinger gjennom sanse- og begrepsapparetet mitt: «Hæ?»

    Lanterne 3 viser en fyrlykt ved kunstnerens hytte i Kragerø, innbrent i horisonten den står i forkanten av. Noen – i dette tilfellet Mari Slaattelid – har sett seg ut denne metalliske gestalten som et passende subjekt for en serie malerier. Lanternen framstår redusert sagt som en stedfortreder, som om den kunne vært byttet ut med en annen skikkelse. Koloritten er overraskende kraft- og kontrastfull den øvrige produksjonen til kunstneren tatt i betraktning: Lyssterk, leken og i risikabel berøring med både kjepphøyhet og camp. Rosa, turkis, gult, terracotta og grønt skaper en fornemmelse av dirrende norsk sommerhete (et uhyrlig veldokumentert, skjønt sjeldent fenomen). Flaten veksler mellom fuktig gjennomskinnelighet og fullstendig opake partier – mellom åpen og sensuelt lokkende invitasjon og barsk påstand. Det som er avbildet er et påtrengende, men forflatet og nivellert landskap, hvor alle delene av bildet er behandlet med sporbar oppmerksomhet. Selv om akrylmalingen på linlerretet ofte ligger i lasur og i sjikt, springer hele billedflaten mot seeren i tropp, det vil si i én samlet bevegelse.

    Allerede i det man trer inn i det første rommet i årets festspillutstilling Kystverket i Bergen Kunsthall, påtreffer man Lanterne 3. Denne gangen i selskap av serien det tilhører, alle malt med samme lystfylte og smittende fargeappetitt. Samlet i ett rom er effekten av malerienes koloritt så intensiv at den oppleves som et fysisk trykk mot synsnerven. Av de ulike våpnene malere har i arsenalet, er det først og fremst farge som legger beslag på førsteinntrykket i åpningsrommet av Kystverket. Det er en bestemmelse gjort av kunstneren vi ser på når vi står og ser på et maleri av en lanterne. Bestemmelsen består i at nettopp denne Kragerølampen skal nyttegjøres som ikon. Dette er en opplagt påstand, men ikke nødvendigvis en overflødig påminnelse. Ethvert maleri er et flettverk av avgjørelser, og er man interessert, kan man spekulere i bakgrunnen for dem, og i hvilke kilder som informerer verket en beglaner. Malerienes størrelse er uniform, i nær munchsk livvaktformat. Portrettdimensjonene låner lanternen et skinn av ånd og kreaturlighet, en bydende tilstedeværelse man nok ellers ikke ville lest inn i det prosaiske motivet.

    Både Poussin og Bonnard er behørig (inntil det kjedsommelige) nevnt som referanser i formidlingen av utstillingen. Den übertyske romantikeren Caspar David Friedrich og Rogalands Lars Hertervig likeså. Bonnard slår meg som en åpenbar innflytelse hva kulørintensitet angår, skjønt Slaattelid er umiskjennelig avveiet også når hun jobber med ytterliggående fargebruk. Derimot brukte jeg lenger tid på å pakke ut hvordan Poussin hørte hjemme. Jeg har dessverre aldri funnet anledning til å dvele noe videre ved de patologisk franske franskmennene i malerihistorien. Men etter å ha beriket meg selv ved å studere Poussins bakkanalske landskapsscener, framstår ligningen heldigvis langt mer forståelig. I Poussins bilder er trær, åser, ruiner og ublu agerende, filétaktige menneskekropper alle sidestilt, kompositorisk utjevnet som i Slaattelids lanterneserie.

    Likevel, og kanhende i strid med Slaattelids intensjoner, er det andre assosiasjoner som gjør seg mer gjeldende i møte med lanterneserien i Bergen Kunsthall. For det første er det andre kolorister enn franske Bonnard og skotske, Trinidadbaserte Peter Doig som trenger seg på. Amerikanske Milton Avery, som lever godt sammen med de New York-baserte colorfield-malerne Mark Rothko, Ad Reinhardt og Barnett Newman, framstår vel så relevant for å forklare Slaattelids fargesyn som den langt mindre blandeglade maleren Bonnard, eller Doig, med sin forkjærlighet for cinematiske tablå og scener. For det andre har Slaattelid malt de hurtig kursoriske gjengivelsene av det fotografiske forelegget i serienved hjelp av overhead, proporsjonene ‘stemmer’ Det er fristende å trekke fram en skandinavisk kollega av festspillkunstneren, som også malte etter projeksjoner. Svenske Dick Bengtsson la inn forvanskninger i ellers ukontroversielle motiv. Bengtsson var en maler uten akademiutdannelse. Han benyttet sin selvstendighet til å legge inn visuelle og symbolske problemer i samtlige av maleriene som har overlevd ham. Eksempler er en svastika i en Edward Hopper-pastisj, en faretruende, høymodernistisk utseende figur i et ellers kullsort svømmebasseng småbarn er i ferd med å stupe ned i, fjellvandrere hvis ryggsekker er nedtynget av vestlig kanons mange kulturelle sjibbolet og kunstikoner.

    Jeg har lenge forstått Mari Slaattelids maleriske prosjekt som ertende og – skjønt selvbehersket – avslørende frekt. Ikke på bekostning- eller på tross av, men på grunn av hennes engasjement for både kunsthistorie og kontemporær billedkultur. Som et eksempel kan man sette hennes langvarige, Balke-informerte Stempel-prosjekt, og serien Reading Woman (’00) opp mot hverandre, hvor kunstneren henholdsvis flekker opp nordkalottlignende landskaper via studioarbeidets restprodukter, og adresserer den flørtende visualiteten som benyttes av markedsførere overfor kvinner som kjøpergruppe. Kanskje er det på grunn av det ovennevnte, eller kanskje er det på grunn av avskjedskommentaren Slaattelid skjøt mot meg da jeg hadde vært på studiobesøk i vinter, at bildene i Kystverket er «lykkelig malt», at jeg lar meg fenge av- og hegnes om av maleriene i lanterneserien. At bildene er så særmaleriske i sine mange problemer, at problemene i dem er forsøkt løst, men forblir uløselige.

     

    Nora Joung

     

    Mari Slaattelid – Festspillutstillingen 2019,  «Kystverket» blir vist ved Bergen Kunsthall 23.mai – 11.august, 2019.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 29.mai, 2019. Panelet besto av Sigrun Åsebø, Sveinung Rudjord Unneland og Nora Joung.

    Kritikersamtaler er støttet av Fritt Ord, Norsk kulturråd og Bergen kommune.

    Nora Joung er kunstner og kritiker, bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved kunstakademiene i Ber- gen, Gøteborg og Oslo. Joung sitter i redaksjonen i småforlaget H//O//F, og driver visningsstedet Destiny’s i Oslo med tre kolleger. Hun er fast bidragsyter i Kunstkritikk.no.

     

    Kritikersamtaler: Sveinung R. Unneland om Line S. Hvoslef sin utstilling «Lydlandskap»

    Toner fra innsiden av klaveret.

    I Kunstgarasjen kan en for tiden finne en imponerende stor samling kunstarbeid utført av Line S. Hvoslef. Verkene i utstillingen spenner fra drømmeaktige og abstraherte landskapsmaleri, til en deltagerdrevet lydinstallasjon med assosiasjoner til science-fiction, og videre til to videoer der maleri fremføres med skyggespill akkompagnert blant annet av enkle klassiske toner komponert av kunstnerens far.

    Det er en stor og variert kropp som settes i spill og i sammenheng i utstillingen. Arbeidene er rike på assosiasjoner som tar en i mange mulige retninger og vitner om en indre logikk der følelser, assosiasjoner, lek og improvisasjon er gitt en sentral posisjon i de individuelle delene. Størrelsen og mengden av arbeid vitner videre om et ønske om å presentere bredde og sammenheng, ikke så ulik det en noen ganger ser i retrospektive utstillinger.

    Utstillingen forteller meg at kunstneren nok har en over middels interesse for både kunstneriske teknikker og det tekniske som sådan. Dette viser seg i alt i fra måten maleriene er utført på, til lydinstallasjonen som har rikelig av det tekniske i både tematikk og metode. Kanskje kan det tekniske være fellesnevneren som forener delene. Teknisk i ordets vide forstand, uttrykt like gjerne i noe tilsynelatende futuristisk og intergalaktisk, som i noe ur- eller kunst-historisk. En fellesnevner synes forøvrig å være hvordan verkene er bygget opp i sjikt og lag utført i ulike teknikker møysommelig puslet sammen til egne billedunivers. Worldbuilding er et begrep mange bruker i beskrivelsen av lignende kunstneriske prosesser i science-fiction sjangeren. Det føles ikke helt fremmed å forsøke seg på noe lignende her. Dette kan være en måte å forklare hvordan arbeidene, på tross av den ganske store variasjonen hva angår teknikk og medium, likevel fremstår som hentet ut fra samme billedmessige univers.

    Uansett hvordan en velger å ta seg inn i disse landskapene, så kommer en ikke unna at det hele blir samlet under begrepet lyd, for dette gjøres klart allerede i tittelen «Lydlandskap». Dette momentet tør jeg nesten påstå er et paradoks som jeg langt på vei opplever er Hvoslef sin mest insisterende påstand . Altså at den er lyd, eller skal ses i forhold til eller i sammenheng med lyd. En slik påstand opplever jeg ber om en ganske egen form for orientering inn i det kunstneriske, der det musikalske og klangfulle gis en over gjennomsnittet viktig rolle.

    Utstillingen er som allerede beskrevet abstrakt i sin natur og følelsesfull i sin karakter. Den minner meg på et vis om opplevelser jeg har fra konsertsalens omfavnende mørke, men i dette aspektet ligger også utstillingens klareste utfordring, da det klangfulle og forførende like gjerne kan føre til fortapelse, om en ikke balanserer det vektløse mot det vanskeliggjorte eller rent ut provoserende. Nå kan vel ikke sistnevnte påståes å utgjøre verken dyd eller kvalitetsstempel i seg selv, men det peker i det minste på undertegnedes personlige innstilling, og forskjellen mellom det å sette noe i, kontra det å sette noe på spill, når det kommer til ustillingskunst anno totusenognitten.

    Sveinung Rudjord Unneland

     

    Utstillingen «Lydlandskap» ble vist ved Kunstgarasjen 21.mai – 23.juni, 2019.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 29.mai, 2019. Panelet besto av Sigrun Åsebø og Nora Joung, foruten Sveinung Rudjord Unneland.

     

    Sveinung Rudjord Unneland bor og arbeider i Bergen og er for tiden ansatt som stipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Unneland sin praksis varierer fra dekor for teater til stedsspesifikke installasjoner, abstrakt maleri, ulike samarbeidsprosjekter og deltagelse i fagorganisasjoner som UKS, BKFH og HKS. For mer info se: www.sveinungunneland.no

    BERGEN: Ledige kontorplasser og hele kontor i et kontorfelleskap

    Leier ut ledige kontorplasser og hele kontor i et kontorfelleskap i Bergen sentrum, VT 18. Vi som sitter her arbeider i kreative yrker, bl.a film, teater, musikk og kunst.

    Pris pr mnd:
    Kontor 1 – Plass til 3 plasser, 5000kr, ca 12-15 m2
    Kontor 2 – Plass til 2 plasser, 3500kr, ca 10-12 m2
    Kontorplass i et kontor sammen med andre (to andre plasser) 1714,- pr kontorplass

    Leien inkl internett, strøm og vask. Ledig fra 1.juli/1.aug 2019.

    Det er i tillegg møterom, spiseplass og kjøkken, toalett og dusj.
    Både kortidsutleie og langtidsutleie.

    Beliggenhet:
    Midt i Bergen sentrum, like nedenfor Johanneskirken.
    Nært til cafeer, bybanen, og alt annet i sentrum.

    Ta kontakt med Ina Lerner Grevstad på 91665467 eller inatlg@gmail.com, om du ønsker å se lokalene, eller få bilder av lokalene tilsendt.

    BERGEN: Ledig stilling som Kunstnerisk veileder ved Galleri VOX

    Ledig stilling som Kunstnerisk veileder ved Galleri VOX i 50 % stilling med muligheter for 100 %

    Galleri VOX er en avdeling under Fretex Jobb og Oppfølging AS og hører til i Strandgaten 223. Galleri VOX er en arbeidsplass, bestående av atelier og galleri, for kunstnere og kreative personer som er innvilget uførestønad grunnet psykiske årsaker. Tiltaket har 16 plasser. Målsetningen med tiltaket er at deltakerne skal komme i aktivitet, samt utnytte og videreutvikle sine kreative evner.

    Les mer her

    Marthe Elise Stramrud

    Hva jobber du med?
    For øyeblikket jobber jeg mest med keramikk, både som skulpturer for utstillinger og utsmykking men også mindre gjenstander for bruk, men bakgrunnen min er fra fotografi, da særlig skulpturelt fotografi og fotografiske installasjoner.

    Hva inspirerer deg?
    Verden, politikken, vennskap, glede og sorg. Livet.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    I praksisen min jobber jeg for tiden med spørsmålet ”Kan håndlagde objekter utstråle glede?” – og arbeidene manifesterer seg som ulike former for skulpturer i keramikk.

    Det er nesten litt tilfeldig at jeg oppdaget materialet leire. Med grunnutdannelse i fotografi fra Kunsthøyskolen i Bergen var planen at jeg skulle lage små objekter som jeg kunne bruke i fotografiene mine. Men i det øyeblikket jeg startet masteren min på Kunstakademiet i Oslo i 2016, og fikk tilgang til institusjonens uendelige ressurser, deriblant fagområde keramikk, stakk jeg fingene i leira og ble så umiddelbart begeistret for materialet at jeg raskt kastet meg inn i en ren skulpturell utforskning. Keramikk viste seg nemlig å være et umerket materiale å fortsette utforskningen min av to- og tre dimensjoner, av skulptur, objekt og persepsjon – og hvordan grensene mellom disse kan åpnes og flyttes.

    Møtet mellom silhuetter, bakgrunner, flater og form og stedene de okkuperer i den offentlige og private sfære er kjerne-ideer som interesserer meg. Jeg plasserer arbeidene i det tradisjonelle utstillingsrommet som den hvite kuben så vel som ute i skogen eller på folks spisebord. Jeg lager store og tidkrevende skulpturer og fotografier for utsmykning og utstilling, så vel som mindre vaser, kopper og fat for bruk.

    Jeg inspireres av teorier rundt kunst og menneskelige følelser og teorier rundt objekters (og materialers) iboende egenskaper. Arkitekten og teoretikeren Juhani Pallasmaa hevder at vi ser spor av vår ”menneskelighet” i måten vi gir objekter antropomorfe egenskaper. Øyets følsomhet, så vel som huden og hjertet gjør oss i stand til å oppleve at ikke-menneskelige former har en sjel, som igjen fremkaller empati.

    Hvorfor ble du boende i Oslo?
    Da jeg var 19 år flyttet jeg til Oslo for å prøve noe annet enn hva lille Kristiansand kunne by på. Etter noen år tumlende rundt siktet jeg meg inn på kunstutdannelse og førstevalget var fotografi i Bergen. Etter 6 år i Bergen er det nå 5 år siden jeg flyttet tilbake til Oslo. Vi flyttet fordi kjæresten min Audar ville ta masteren sin i Oslo. Straks han tok eksamen fulgte min master etter. Nå er det ett år siden jeg ble uteksaminert og vi har jaggu kjøpt en tomt med planer om å bygge et hus + atelier – på Nesoddlandet i Frogn kommune, så vi forlater nok ikke Østlandet med det første…

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Det beste med Oslo er et faglig sterkt, inkluderende og ikke minst ambisiøst fagmiljø. Det er mye som skjer – og mange uredde og viljesterke interessante kunstnere.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner et ambisiøst residency- eller post graduate program i Oslo. Mer kontakt med verden utenfor Norge. Vi lever i en boble.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg åpnet gruppeutstilling på Kunstnerforbundet torsdag 23. mai, 6. juni er det gruppeutstilling på QB Galleri og i midten av august åpner jeg en duoutstilling sammen med avdøde Eva Bull Holte på galleri Ram. Så skal jeg tre måneder på residency på Dale på Vestlandet før jeg drar til Danmark for å produsere 8 store keramiske skulpturer (opp mot 2 meter) for en utendørs utsmykking her i Oslo. I tillegg til dette jobber jeg som assistent til Anders Smebye, og sammen med ham og Marianne Zamecznik har vi etablert kunstprosjektet YTRE i Østerdalens dype skoger – et sted for ytringer fra en geografisk ytterkant. Prosjektet vokser ut av tanken om en mer bærekraftig måte å drive med samtidskunst på og ønsker å bringe noen av de sterkeste stemmene fra ulike felt til et småbruk i Rendalen for å undersøke økonomiske, psykologiske, økologiske og kroppslige aspekter av det kunstneriske virke. Det er nok å holde fingrene i med andre ord!!

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Om jeg får lov til å fortsette å gå på jobb hver dag som skapende kunstner vil jeg være veldig lykkelig.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Victoria Duffee! Makan til sofistikert råtass skal man se lenge etter. Hun lager fantastiske metallskulpturer, silkemalerier og smykker, men har fått ufortjent lite oppmerksomhet.

    VISP blir landsomfattende!

    Du kan nå melde deg inn i VISP uansett hvor du bor i Norge. Så lenge du arbeider profesjonelt innen det visuelle feltet kan du registrere ditt medlemskap gratis her. Blant våre medlemmer finner du billedkunstnere, kunsthåndverkere, produsenter, kuratorer, gallerister, kritikere osv.

    I anledning denne omleggingen vil også en del ressurser på visp.no kun være tilgjengelig for deg som er medlem.
    En del av ressursene er fremdeles under utvikling og vi håper snart å kunne tilby våre medlemmer fullstendig nasjonal oversikt over bl.a søknadsfrister og steder og organisasjoner.

    Vi har valgt å ikke fortsette å vise informasjon om utstillinger på våre nettsider og oppfordrer medlemmer å formidle utstillinger gjennom lokale utstillingsguider og Listen.

    Se hvilke fordeler du har som medlem her – velkommen som medlem i VISP!

    Skattekurs: Webinar med Fiken

    Vi gjentar suksessen med webinar med Fiken der vi går gjennom Næringsoppgaven for billedkunstnere.

    Hvis du allerede nå har konkrete spørsmål om selvangivelsen kan du sende dem til aslak@visp.no og så videreformidler vi dem til Fiken slik at de kan forberede svarene.

    Du kan også skrive inn dine spørsmål underveis og få svar på det du måtte lure på.

    Meld deg på her

    (Hvis du lurte: Et webinar er en online-presentasjon – et webseminar – der du kan sitte foran din egen datamaskin og følge en forelesning og samtidig stille spørsmål til foreleser)

    STED: Foran datamaskinen din
    TID: Onsdag 22. mai kl 18.00

    Her er opptak av webinaret.

    Kritikersamtaler: Et landskap trer fram

    Landmark, Bergen kunsthall, onsdag 29. mai kl 19.00:

    Til denne samtalen vil vi ta for oss tre pågående utstillinger i Bergen:

    Festspillutstillingen er et høydepunkt hvert år på den norske kunstscenen. I år er det Mari Slaattelid som har fått æren av å fylle Kunsthallens saler med nye arbeider. Vi gleder oss til å fordype oss i utstillingen med den slående tittelen «Kystverket» av en kunstner som ofte fokusere både på det singulære motivet og dets muligheter og på motivets og maleriets historie.

    På Hordaland Kunstsenter vises «Potential Exceeds the Demand» av Margrethe Kolstad Brekke. I hennes kunstnerskap er klimakrisen vi står overfor sentral, og i denne utstillingen har hun undersøkt endringer innenfor energisektoren, der hun har samarbeidet med akademikere og forskere.

    «Lydlandskaper» av Line Hvoslef vil innta hele Kunstgarasjen, og blir således Hvoslef sin mest omfattende utstilling så langt. Med en fabulerende og drømmeaktig tilnærming skaper hun bilder der det menneskeskapte og det naturlige landskapet vanskelig skilles fra hverandre.

    Uten å trekke for grove sammenligninger mellom de forskjellige utstillingene, kan man likevel se at de tilnærmer seg et landskap gjennom kunsten, men på høyst ulike måter, og med ulike uttrykk.

    Til panelet har i fått med oss Sigrun Åsebø, Nora Young og Sveinung Unneland. Samtaleleder er Åse Løvgren. Samtalen vil foregå på norsk, og det er gratis inngang. Velkommen!

    I Kritikersamtaler snakker vi om aktuelle utstillinger i Bergen og diskuterer hva de er, hva de gjør og hvordan vi kan forholde oss til kunsten som presenteres.

    Om panelet:

    Nora Joung er kunstner og kritiker, bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved kunstakademiene i Bergen, Gøteborg og Oslo. Joung sitter i redaksjonen i småforlaget H//O//F, og driver visningsstedet Destiny’s i Oslo med tre kolleger. Hun er fast bidragsyter i Kunstkritikk.no.

    Sveinung Rudjord Unneland er billedkunstner som bor og arbeider i Bergen. Han er for tiden ansatt som stipendiat ved Kunstakademiet i Bergen. Unneland sin praksis er mangfoldig, den varierer fra dekor for teater til stedsspesifikke installasjoner og abstrakt maleri. Kunstprosjektene hans springer ofte ut fra ønske om å utforske grenseområdene mellom kunst og virkelighet og måter disse spiller inn på hverandre i det kunstneriske.

    Sigrun Åsebø (PhD) er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet kritikker for Billedkunst, Bergens Tidende og kunstkritikk.no i tillegg til publisering av en rekke akademiske artikler.

    Åse Løvgren er billedkunstner, utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Madrid, og arbeider i forskjellige uttrykk og metoder. Hun var tidligere kurator for Landmark og var del av forskningsprosjektet Synsmaskinen ved KMD. Løvgren arrangerer kritikersamtaler for VISP der hun er ansatt som prosjektutvikler.

    Kritikersamtaler arrangeres av VISP som er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle kunstfeltet, og arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst. www.visp.no

    Arrangementene er støttet av Bergen Kommune, Fritt Ord og Hordaland Fylkeskommune

    Bergen: Kurs i kunstkritikk – påmeldingsfrist 16.mai!

    Er du interessert i å skrive om samtidskunst?

    Da er dette helgekurset for deg! Enten du er fast bestemt på å bli Norges nye stemme om kunst, eller om du bare er nysgjerrig på om dette er noe for deg, så tilbyr vi et begrenset antall plasser på et kort, intensivt kurs 1. og 2. juni, 2019. Noen forberedende aktiviteter finner også sted i forkant av kurshelgen.

    På kurset blir du introdusert for forskjellige måter å skrive kunstkritikk på, hvilke visningssteder som finnes i Bergen, og vi går på utstillingsåpning og diskuterer kunst sammen.

    Vi krever ingen forhåndskunnskaper, kun at du er genuint interessert i å skrive om kunst med nysgjerrighet og de kunnskapene du har.

     

    PROGRAM:

    Forberedende aktiviteter:
    Onsdag 22.mai kl 13.00:
    Vi går på Hordaland Kunstsenter og ser på utstillingen ”Potential Exceeds the Demand” av Margrethe Kolstad Brekke

    Torsdag 23.mai kl 19.00:
    Vi møtes på CM7 og tar et glass før vi går på årets kunstbegivenhet sammen: Åpning av Festspillutstillingen på Bergen Kunsthall. Fest og DJs til langt på natt for de som ønsker det!

    Tirsdag 28. mai kl 19.00:
    Forelesning med Knut-Ove Arntzen, om kritikkens historie og betydning

     

    Kurshelg: Lørdag 1.juni og søndag 2.juni:
    Kurs ledet av Nora Joung, fra kl 10-16 hver dag.
    Felles lunsj begge dager.

    Vi kommer til å diskutere forskjellige skrivestiler og formater for kunstkritikk, presentere forskjellige tidsskrifter der det skrives om kunst og der det er mulig å få oppdrag. Kurset er praksisbasert, og du vil skrive en kort kritikk i løpet av kurset. Deltakerne gir respons på hverandres tekster underveis.

     

    PRAKTISK

    Kursavgift: kr 200,- . Dette inkluderer lunsj både 1 og 2. juni. Kurset avholdes i Bergen sentrum.

    Det vi trenger fra deg er en kort motivasjonstekst om hvorfor du vil være med på kurset, der du forteller litt om deg selv, ca 200 ord.

     

    FRIST: tirsdag 16.mai
    Send påmelding med motivasjonstekst til cecilie@tag-team.no

     

    ARRANGØRER

    Nora Joung er kunstner og kritiker, bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved kunstakademiene i Bergen, Gøteborg og Oslo. Joung sitter i redaksjonen i småforlaget H//O//F, og driver visningsstedet Destiny’s i Oslo med tre kolleger. Hun er fast bidragsyter i Kunstkritikk.no.

    Kurset arrangeres av Skrivestue/Tag Team Studio og VISP.

    Skrivestue er et prosjekt utarbeidet av Tag Team Studio, et kunstnerstyrt visningsrom for kunst som ligger i Møllendalsveien i Bergen. Tag Team ble etablert i 2010, og drives i dag av Morten Kvamme (kunstnerisk leder) og Cecilie A. Størkson (daglig leder). I 2019 er Tag Team dedikert til Skrivestue, som har til formål å skape et fruktbart miljø for kunstskribenter i Bergen, og utvikle nye stemmer som kan bidra i det offentlige ordskiftet om kunst.

    VISP er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle kunstfeltet, og arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst. VISP henvender seg til alle aktører og ledd innen det visuelle kunstfeltet – kunstnere, gallerier, institusjoner, produsenter, kuratorer, kritikere og leverandører, og er organisert som en medlemsorganisasjon med fritt medlemskap. VISP skal virke samlende for hele feltet og vi oppfordrer våre medlemmer til å ta kontakt dersom de trenger praktiske råd, informasjon eller annen veiledning.

     

    Anne-Sophie Blytt

    Hva inspirerer deg?
    Egentlig bare å være mest mulig sammenhengende i gang på atelieret. Ellers leser jeg ganske mye og bredspektret – det skjerper konsentrasjonen. Og så selvfølgelig det å se kunst, både for å holde fokuset og ha gleden av å oppleve andres verk.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg gikk lengst tid på grafikkavdelingen, men har ikke jobbet mye som grafiker, det ble fort til mixed media, delvis med politisk innhold. Hadde vært veldig glad i russisk og europeisk avantgardistisk billedkunst/film/litteratur fra de første tiårene av 1900-tallet. Etterhvert åpnet det seg jo opp en hel verden på det visuelle feltet.

    Da jeg flyttet fra et bittelite atelier på Bryggen til USF fremsto rommet mitt der som svært (det er under 45 kvm , men med god takhøyde). Jeg bestilte pigmenter og en rull lerret fra Ekjord i Oslo og gikk i gang, opp i formater så langt som jeg hadde vegg til. Det er noe med at bordet fanger og jeg drives nok av en trang til å stadig se om der er mer å hente. Kan ikke nekte for at jeg er hektet på fargebehandling heller.

    Arbeider altså med abstrakt maleri – prosessorientert – ofte serielt – helst stort og opp mot gitte utstillingsrom – nok med fargen som meningsbærende innhold – med tempera. Den gir stort fargeutbytte, tørker fort og har den magre overflaten jeg liker. Samtidig mister den friskheten ved gjentatte overmalinger og jeg liker også det at den derfor er en teknikk som krever bestemthet.

    En vag idè om farge pleier å være utgangspunktet for et verk, sammen med en enkel liten skisse – mest en lek med linjer, dvs. en struktur å henge fargen på. Bruker veldig mye tid på fargeblanding, liker overraskelser og å tøye grenser.
    Er heller ikke opptatt av å arbeide så reint, det jeg driver med er langt fra stram minimalisme eller geometri. For min del må kunst godt være leken men det går vel an å si at jeg jobber med konkret maleri, i flaten og uten noe narrativt innhold.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Akademiet her startet i -73, tror jeg, og gikk fra privat høyskole til å bli statseid midt i utdanningen min. Det var rimelig enkle fasiliteter og superstramme budsjetter. Undervisningen, særlig første året, var eksperimentell og vi hadde lærere som ga alt. De fleste av dem var bare 10 år eldre enn oss, noen av dem av dem hadde vært med å endre fagforeningen her til å bli akkurat det og å bygge opp Galleri 1 (senere overtatt HKS). Mange av studentene valgte også å bli i Bergen så det var et fagmiljø å gå ut til, dessuten var det praktisk for meg som hadde to barn. Var så heldig å få overta et atelier.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    OK kunstscene med noen gode institusjoner og et kunstakademi som gjør at stadig nye unge kunstnere slår seg ned her. Stabile atelierfellesskap som jo er kjempeviktig (alle sammen kunstnerinitierte, i motsetning til Oslo har jo Bergen Kommune ikke et eneste atelier til leie).

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    Burde kunne vært en håndfull bra private gallerier her, og mye høyere omsetting enn det som er. Savner samtaler om kunst i form av kritikker, men også innad i miljøet.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Skal vise litt av siste halvårs arbeid på atelieret under B-open. Har ingen utstillingsavtaler akkurat nå så skriver søknader.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Håper å få fortsette med å produsere separatutstillinger, for å ta arbeidet et skritt videre hver gang og ikke minst at jeg skal klare å finansiere det.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Mange, men Egil Røed hadde fortjent å bli hedret med en ordentlig retrospektiv minneutstilling, helst med en katalog/nye tekster også.

    Bergen: LEDIG ATELIER/KONTOR KUNSTNERVERKSTEDER CS55

    14,5 KVM, 1.JUNI 2019-31.AUGUST 2020

    Fremleie av atelier som ligger i 4.etasje, Kunstnerverksteder cs55. Atelieret som er til fremleie leies av keramiker Anne Lise Karlsen, som har delt sitt atelier i to separate rom. Atelieret er på 14,5 kvm, bredde 2,5m, takhøyde 2,74m (totalt 17 kvm, hvor 2,5 kvm brukes til lager av utleier). Atelieret har inngang gjennom verkstedet til Anne Lise.
    Atelieret er ledig fra 1.juni 2019 t.o.m. 31.august 2020. Det kan bli mulighet for forlengelse ev. overtagelse.
    Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett.
    Kunstnerverksteder cs55 har stor vareheis med innkjørsel i port. Det er også mulighet for leie av fellesverksted og prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp for mer informasjon.
    Atelieret koster kr 1.700 pr mnd. inkl. a konto strøm og trådløst internett. Det kan bli små justeringer på leien i løpet av utleieperioden.
    For mer informasjon, kontakt Merete Christensen merete.chr@icloud.com

    Tilgjengelig studio på USF Verftet i Bergen (5 måneder)

    Studio 337 er 46m2, og ligger nord i 3. etasje. Studioet er høyt under taket, romslig vegg- gulvflate og to store vinduer mot fjorden.
    Studioleien er NOK 3579 per måned ekskl. elektrisitet. Tilgjengelig fra 1. mai til 1. oktober.
    For mer informasjon, kontakt Cecilia Jonsson
    cecilia.mb.jonsson@gmail.com / +47 96876384

    Available studio at USF Verftet in Bergen (5 months).
    Studio 337 is 46m2, located north on the 3rd floor. The studio has high ceilings, spacious wall / floor area and two large windows facing the fjord.
    The studio rent is NOK 3579 per month excl. electricity. Available from May 1st to October 1st.
    For more information, contact: Cecilia Jonsson
    cecilia.mb.jonsson@gmail.com / +47 96876384

    BERGEN: Ledig stilling som kunstprodusent (50%)

    BEK – Bergen senter for elektronisk kunst – lyser ut en 50% stilling som kunstprodusent.

    BEK er et tverrfaglig ressurs- og kompetansesenter som arbeider for å utvide bruken av og forståelsen for elektronisk kunst gjennom samarbeid, kritisk refleksjon og kunnskapsutveksling. BEK skal oppsøke, utvikle og tilby spisskompetanse i kjerneområdet kunst og ny teknologi. Vår visjon er å være et naturlig samlingspunkt for lokale, nasjonale og internasjonale miljøer, og sørge for at et bredt, tverrfaglig kunstfelt drar nytte av vårt arbeide.

    LES MER HER

    Frist 15. april: Praktisk-pedagogisk utdanning for kunstnere og designere

    Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for kunstnere og designere er en ettårig lærerutdanning på fulltid. I dette studiet står det kunst- og designfaglige perspektivet i fokus for den pedagogiske tilnærmingen til formell undervisningskompetanse. Søknadsfrist 15. april.

    Utdanningen kvalifiserer formelt for undervisning i design og kunst, og retter seg først og fremst mot 8-13 trinn i skolen. I tillegg gir PPU kompetanse for å undervise og formidle i kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, på museer og gallerier, og på andre læringsarenaer for kunst og/eller design.

    LES MER HER

    Webinar for kunstnere som bruker Fiken

    Onsdag 10. april kl 18:00 – MELD DEG PÅ HER

    Dette er et webinar spesielt for deg som kunstner med et lite selskap som skal levere Næringsoppgaven for billedkunstnere.

    Vi vil primært gå gjennom hvordan du kan:
    – Foreta en årsavslutning (inkludert sluttposteringer) i Fiken.
    – Hente nødvendig informasjonen fra Fiken. (Hvilke tall fra Fiken som skal på hvilke poster i Næringsoppgaven på Altinn)
    – Sende inn Selvangivelsen (inkludert Næringsoppgaven) fra Altinn.

    Du kan skrive inn dine spørsmål underveis og få svar på det du måtte lure på.

    Bli med og se alt du trenger for å bli ferdig med 2018!

    (Hvis du lurte: Et webinar er en online-presentasjon – et webseminar – der du kan sitte foran din egen datamaskin og følge en forelesning og samtidig stille spørsmål til foreleser)

    Fiken: rabatt for medlemmer av VISP!

    Som medlem i VISP får du nå en god rabatt på bruk av Fiken. Dette er et nettbasert regnskapsprogram som er laget for at hvem som helst skal kunne føre regnskapet sitt selv.

    For de som ikke er Fiken-kunder fra før, kan de ved bestilling av Fiken skrive i kommentar-feltet at de er tilknyttet VISP og skal ha rabatt. De som allerede har en eksisterende bruker i Fiken (enten betalende eller i prøveperiode), kan sende en e-post til kontakt@fiken.no, så skal vi legge inn rabatten.

    Sjekk hvor mye du får i rabatt her (krever innlogging)

    Kabuso søkjer sommarvikarar

    Arbeidet omfattar omvisingar i utstillingane, avvikling av arrangement og arbeid i resepsjon og kafé.

    For spørsmål i samband med stillinga, ta kontakt med Karen Noer Korssjøen mobil 99225096
    Søknad kan sendast til personal@hvm.museum.no innan 22.04.2019
    For full utlysing sjå www.kabuso.no

    Maiken Stene

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber med maleri, installasjon, foto, video, tegning og tekst.
    Jeg er også daglig leder i kunstforeningen Velferden Sokndals Scene for Samtidskunst.

    Hva inspirerer deg?
    Den inspirerende naturopplevelsen har etterhvert blitt mitt hovedtema, der jeg studerer differansen mellom den såkalt ytre objektive verden – og den menneskelige opplevelsen av denne – og videre hvordan den kan utarte seg som kunstnerisk tolkning. Jeg liker å tenke at inntrykkene fra naturen, eller minnene og bildene som fester seg i meg, liksom reiser gjennom min indre opplevelse og transformeres gjennom det kunstneriske uttrykket, og på denne måten utgjør en ny og potensielt inspirerende naturopplevelse for betrakteren. Men prosessen er ikke knirkefri, og jeg møter mange problemer underveis. For eksempel ligger det implisitt i differansen mellom naturopplevelsen og det kunstneriske uttrykket en overveldende og uoverskridelig storhet, det som romantikerne kalte det sublime i naturen. Jeg fascineres, frustreres og inspireres over hvor vanskelig det er å fange en naturopplevelse, og har mange ganger lurt på hva vitsen er med å i det hele tatt prøve å gjenskape noe så storslått på et lerret, jeg kunne jo bare gått ut og vært midt i det. Men her i ligger også inspirasjonen i seg selv.

    Jeg motiveres altså av selve prosessen av å lage kunst, og av at jeg noen ganger finner et ekko av det sublime i andres kunstneriske uttrykk, så jeg ser at det er mulig! Jeg kan få glimt av det i gamle detaljerte malerier, høre det i svulstig engelskspråklig litteratur og i musikk i ulike former. Kunst som klarer å være totalt omsluttende – samtidig som den er enten åpenbart gjennomsiktig eller på en mer snikende måte viser at den er en konstruksjon, er veldig inspirerende! Et godt eksempel er når et teaterstykke bryter den 4. veggen og kanskje til og med dryler løs på den 5. Da finner du meg måpende eller muligens grinende, full av håp og erkjennelse for hvor bra vi mennesker kan være hvis vi vil.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg lager kunst om naturopplevelsen, om hvordan vi ser på og forholder oss til samfunnets bilde av natur. Rent fysisk så lager jeg ganske frie og assosiative, store landskapsmalerier i olje malt på ulike materialer. Noen av bildene henger på vegg med ramme, andre settes på stativer eller hjul ute i rommet og skygger for bildene på veggen, eller kan flyttes på av publikum slik at de kan definere sine egne optimale utsikter i galleriet. Jeg liker å jobbe gjennomsiktig med en ganske pedagogisk tilnærming til en synlig prosess. Samtidig er bildene mine langt fra nøytrale, og de har en tydelig signatur.
    Jeg er opptatt av kraften i et bilde, av illusjonsverdien, og av å vise og diskutere maleriets potensiale med andre. Derfor er egentlig baksiden av et maleri nærmest like viktig som framsiden, og rommet og golvet er like viktig som veggene i utstillingslokalet. For meg er maleriet installasjon og skulptur, det har volum, både i måten man opplever det på, men også i hvordan det blir presentert som en omsluttende opplevelse. Det er ikke et must, men jeg liker å iscenesette utstillinger som oppfordrer folk til å bevege seg og gjøre noe selv, og at utstillingen på den måten kan gi individuell mening til betrakteren.
    Jeg jobber hovedsakelig med maleri, men noen ganger er det riktig å ta inn andre uttrykksformer for å belyse et tema, for eksempel tok jeg i 2018, til min utstilling Det er mellom deg og utsikten på Akershus Kunstsenter, en serie fotografier av Island gjennom objektivet på en teodolitt. En teodolitt er et landmålingsinstrument, og akkurat denne var lånt fra jerngruven Titania i hjembygda mi Sokndal. Objektivet er vanvittig bra, og jeg kunne studere små detaljer på kilometers avstand gjennom søkeren. Utsikten snus opp ned, og periferi og forsvinningspunkter i landskapet faller utenfor bildet. På denne måten så jeg gjennom teodolitten et alternativt perspektiv på et landskap som er i ferd med å bli over-definert av Islands stadig voksende turistnæring.
    Jeg har også jobbet en del med film, og laget i 2013 i samarbeid med min far som nå er pensjonert gruvearbeider, et eksistensielt portrett av en gigantisk gravemaskin. Filmen heter Narcissus, Terex: a Portrait of Tyrannosaurus Rex og viser en dansende 400 tonns gravemaskin i et nattlig og kaldt gruvelandskap. Maskinen heter altså Terex (!) og beveger seg på liknende vis som dinosaurene gjør i Jurrassic Park. Filmen ble vist som backprojection på en 5 m skjerm, bakenfor et tredimensjonalt installasjonsmaleri av en tinngruve i Cornwall. I installasjonen plasserte jeg videoen slik at det så ut som at maskinen gravde seg inn i maleriet. Lyden var veldig høy, og vibrasjonene rystet rommet og betrakteren.

    Jeg har altså jobbet mye med natur, med industriens store og raskt omveltende inngrep i den, og har sammenlignet industriens forming av naturen med hvordan landskapsmaleriet historisk sett har påvirket vårt blikk -og derfor også vårt forhold til natur. Jeg mener at vi som samfunn setter standarder for hvordan naturen skal se ut ved å repetere og gi status til utvalgte representasjoner. Dette er tydelig i eksempelvis kunsthistorien, i turistindustriens markedsføring av ikoniske utsikter og i våre telefoner hvor utsiktene kopieres utallige ganger! Med min kunst vil jeg utfordre de standardiserte og til tider overfladiske blikkene på natur, og begynner med meg selv som kunstner: er det mulig å se på kjente utsikter med et historie-nøytralt blikk?

    Hvorfor ble du boende der du bor?
    Jeg flyttet fra Sokndal så fort jeg kunne, altså da jeg var 16 år, men siden da har alltid vendt tilbake i perioder, og nå har jeg i tillegg ankret meg litt mer fast ved å kjøpe eiendom. Området jeg kommer fra er interessant både tematisk og visuelt sett, og i dette landskapet føler jeg meg hjemme.

    Hva er det beste med miljøet og stedet?
    Gjennom å drive Velferden Sokndals Scene for Samtidskunst, som er i den gamle festsalen til Titania i et nedlagt gruveområde, har jeg fått møte et veldig positivt og nyskjerrig lokalmiljø i Sokndal. Dette er noe jeg har oppdaget som voksen, og som jeg var blind for som tenåring eller ung. På et lite sted er det lett å få hjelp, støtte og medvind til gjennomføringen av ambisiøse prosjekter. Men samtidskunst er fortsatt noe nytt i dette området, og det er ikke så lett å få folk fra lokalmiljøet til å stille på arrangementer, men jeg tror og håper at det er i endring ved at Velferden fortsetter å gro seg fast og utvide sitt program. Jeg har alltid fått veldig bra økonomisk støtte fra ulike instanser til å drive programmet på Velferden, så dette gjør meg optimistisk.
    Som kunstner i atelieret er jeg mer distansert fra det sosiale, og fokuserer på naturen og politikken, og her er det veldig mye å hente. Sokndal er et helt utrolig vakkert område, og her fins denne storheten som jeg snakket om tidligere, der jeg kan stirre og stirre og aldri bli lei av hva jeg ser på. I Sokndal, også kalt Hauge i Dalane, er det som navnet tilsier hauger som stikker opp over alt, der jeg ser alternative komposisjoner og forskyvninger hvor enn jeg snur seg. Samtidig er det et industrialisert område, med gruvedrift i stor skala, og et voksende antall vindparker som dominerer synsfeltet i de fleste retninger. Det er et område i endring, og en natur som plutselig ikke er så urørt lenger. Dette er både bra og dårlig; en dobbelthet som gjør at det er ekstra interessant å jobbe akkurat her.

    Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
    Jeg savner selve kunstmiljøet, mens det lokale har jeg mye av. Det bor en del kreative folk i Sokndal, musikere, noen som jobber med film og mange fine folk generelt sett, men profesjonelle billedkunstnere kan sies å være mangelvare i hele Sør-Rogaland.
    Jeg er vant til å være den eneste som driver med kunst, så min utfordring er snarere hvordan jeg kan få folk engasjert og med på å oppleve og arrangere ting uten at de nødvendigvis kommer fra kunstverdenen selv. Velferden vokser da, og stavangerkunstneren Hans Edward Hammonds og jeg har nettopp stiftet forening. Og skulle jeg bli lei av å prøve å bygge broer, så er det ikke mer enn 1,5 timer til Stavanger, og der bor det jo mange likesinnede. Og hvem vet, kanskje flere kunstnere flytter sørover etterhvert som Velferden utvikler sitt program (hint! hint!). Selv trives jeg utvilsomt best på små steder uten bilkøer og med nærhet til naturen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå er jeg på et tre måneders arbeidsopphold på Nordisk Kunstnarsenter i Dale hvor jeg jobber med mitt neste utstillingsprosjekt som skal vises på to gruppeutstillinger i sommer, og på Trøndelag Senter for Samtidskunst i august. Prosjektet innebærer flere studier av nasjonalromantiske malerier og store landskapsmalerier som jeg maler utifra minner fra mine egne naturopplevelser i Sunnfjordsområdet. Mens jeg er her vil jeg også reise på en studietur til Luster og Jølster for å se på de så ofte repeterte utsiktene av breer og støler som vi finner i våre nasjonalromantiske malerier. Jeg skal forsøke å møte utsiktene med et nøytralt blikk, og frykter at det kan bli en utfordring!

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Først og fremst skal jeg fordype meg i arbeidet, og gleder meg til å kunne sette opp en ny utstilling i august. Til høsten skal jeg også tilbake til Island på et residency i Reykjavik hvor jeg skal fortsette arbeidet med mitt maleriprosjekt Kart over Island, som jeg viste på LNM i februar 2017.
    Jeg har ambisjoner om å videre profesjonalisere og utvikle programmet på Velferden. I tillegg til å lage et spennende års-program og søke om penger til å realisere det, er det også nødvendig å restaurere fasaden til denne festsalen som har stått til forfall i 50 år. Det er mye som må gjøres, og på privaten har jeg i tillegg kjøpt en hytte som viste seg å være et annet stort renoveringsobjekt, så livsstilen som kunstner er en mangfoldig og lærerik reise som innbærer veldig mye bygging og prosjektledelse i tillegg til selve kunstervirket. Men jeg digger det, og framtiden ser lys og fin ut!

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Bjarni Þór Péturssons arbeider er helt utrolig bra, han er så dedikert og kompromissløs i sin metode. Vi gikk på skole sammen i Malmø. Hans far er filmmann, og jeg tror man kan si at Bjarni vokste opp på filmsettet hvor han drømte opp sitt eget narrativ. Han bygger en storslått fascinerende overskridende verden til bruk i filmene sine, som han projiserer i HD på biter av svartmalte filmsett fra sine egne filmer. I det siste har han også begynt å vise settene som skulpturale verk. Jeg anbefaler å ta en kikk på hans webside, og definitivt se en utstilling dersom muligheten byr seg!

    KUNSTGARASJEN: Ledig stilling som daglig leder (vikariat)

    Kunstgarasjen søker vikar for Daglig leder

    Kunstgarasjen er et visningssted/galleri som selger og formidler samtidskunst. Vi har for tiden 120 medlemmer, som er profesjonelle kunstnere i Bergen og Hordaland. Kunstgarasjen har et bredt utvalg kunst fra profesjonelle kunstnere som jobber både lokalt og internasjonalt. Våre utstillingslokaler i Møllendalsveien 15 er de største i regionen, der vi i tillegg til soloutstillinger og gruppeutstillinger til enhver tid har et bredt utvalg av kunst tilgjengelig for publikum. Vi holder også en rekke ulike arrangementer og foredrag tilknyttet utstillingene.

    Kunstgarasjens administrasjon består av 2 årsverk fordelt på tre faste stillinger. I tillegg bruker vi teknikere og ekstrahjelper i forbindelse med montering/demontering av utstillinger og ved gjennomføring av utstillingsåpninger og arrangementer.

    Vår daglige leder skal i permisjon fra sommeren 2019, og i den forbindelse søker vi etter en vikar fra sommer 2019 til april 2020.

    Vi søker deg som har bred erfaring og kunnskap om samtidskunstfeltet og som kjenner offentlige og private støtteordninger.

    Daglig leder har ansvar for både administrasjon/drift og kunstfaglig kvalitet. Rett person må trives i et til tider hektisk arbeidsmiljø med stor kontaktflate og bør finne det motiverende å jobbe parallelt med flere forskjellige oppgaver. Ledererfaring er en fordel. Eksempel på oppgaver er:

    – Planlegging og gjennomføring av utstillinger og arrangementer
    – Dialog med og oppfølging av kunstnere
    – Salg av kunst, og planlegge og gjennomføre tiltak for å fremme økt omsetning av samtidskunst
    – Søknadsskriving og møtevirksomhet ifm offentlige og private bidrag til finansiering
    – Strategisk arbeid i samarbeid med styret og ansatte
    – Personalansvar
    – Økonomiansvar

    Daglig leder rapporterer til styreleder.

    Lønn etter avtale.

    Tiltredelse etter avtale.

    Søknad og cv sendes til postmaster@kunstgarasjen.no

    Søknadsfrist: Snarest og senest 10.4.2019.

    søknad og cv sendes til postmaster@kunstgarasjen.no

    For spørsmål knyttet til stillingen, vennligst ta kontakt med daglig leder Heidi Jaeger
    (tel. 957 56 659) eller styreleder Marianne Ryan (tel. 982 60 285)

    Atelier (46 m²) ledig på USF Verftet, Bergen

    Atelieret er ledig fra 01.10.2019.

    Leien er 3045.-/mnd + årlige fellesutgifter (2019 i alt kr 6408.-).
    I tillegg kommer kostnader til strøm og internett.
    Avtaleperioden til 31.12 2020 med mulighet for 5 års forlengelse.

    Atelieret er i 3. etg på USF, med god takhøyde og vindu mot nordvest.

    Visning: onsdag 3.4. kl. 15-16 og torsdag 4.4. kl. 9-10

    Søknadsfrist: 1.5 2019
    Innflytting: 1.10.2019

    Ta kontakt med Jacob Sætre for søknadssjema og informasjon:
    jacob@npco.no
    Tel: 55 33 57 77

    Bergen: UNIK MULIGHET- LEDIG ATELIER/78 KVM/CS55

    UNIK MULIGHET- LEDIG ATELIER/78 KVM/CS55 FRA 1.JULI 2019

    Kunstnerverksteder cs55 tilbyr atelierer til leie for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere i et veletablert kunstnerfellesskap i C.Sundtsgt.55 i Bergen.
    Atelier 302 ligger i 3.etasje og er på 78 kvm. Atelieret er ledig fra 1.juli 2019.
    Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett.
    Kunstnerverksteder har stor vareheis med innkjørsel i port. Vi tilbyr også leie av fellesverksted og prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp for mer informasjon.

    Atelieret koster kr 7.237 pr mnd. Kunstnerverksteder cs55 gir husleiereduksjon på en sum som blir fastsatt på hvert årsmøte. Månedlig leie i 2019 er kr 6.492 inkludert trådløst internett og husleiereduksjon. Akonto strøm a kr 200 kommer i tillegg. Depositum på kr 13.080 og buffer på kr 1.200 tilfaller ved signering av kontrakt.

    Søknadsfrist: 05.04.2019

    Søknad må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeid samlet i én pdf fil.
    Skriftlig søknad sendes ledercs55@gmail.com
    Ved spørsmål kontakt Caroline Kierulf 975 86 886/ledercs55@gmail.com

    Kunstnerverksteder http://www.cs55.no/default.asp ble etablert i 1998 som et andelslag for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i C.Sundtsgate 55. Huset er et industribygg med 9 etasjer på Nordnes i Bergen sentrum med gjennomsnittlig 560 m2 grunnflate pr. etasje. Kunstnerverksteder leier 5 etasjer som tilsammen rommer 31 verksteder i tillegg til BEK – Bergen senter for elektronisk kunst. Kunstnerverksteder er driftet med støtte fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune.

    Cinema B-open 2019 Open Call

    This years Cinema B-open, from 27-28 April, is looking for 1-minute long Cinematic Artworks, Animations, Performance documentation, VideoArtworks and other moving image experiments from Hordaland based artists.
    -The submitted films/animations/cinematic material should be maximum 1 minute in length.
    -B-open will pay all selected filmmakers a screening fee of 800,- NOK
    -Use B-opens entry form to submit your work

    Deadline: 01. April 2019

    Questions – email cinema@b-open.no

    https://www.b-open.no/cinema-b-open-2019-open-call/




    Norsk:
    I år er Cinema B-open, fra 27. til 28. april, på utkikk etter 1-minutters lange
    animasjoner, performance dokumentasjon, videoverk og andre bevegelige bildeeksperimenter fra Hordaland-baserte kunstnere.

    Søknadsfrist: 01. April 2019

    Spørsmål: send post til cinema@b-open.no

    VERKTØYKASSEN: INTERAKTIVE PROSJEKTER FOR SKJERM

    Torsdag 14. mars kl. 11.00 – 15.00: Dagens tema: Interaktive prosjekter for skjerm
    Påmelding innen tirsdag 12. mars til bek@bek.no Meld gjerne fra om spørsmål og/eller problemstillinger som du ønsker å ta opp i Verktøykassen (utover dagens tema). Ta med egen laptop.
    Fredag 15. mars kl. 10.00 – 16.00: Åpen Verktøykasse. Jobb på egenhånd, få tilbakemelding, få innblikk i andres prosjekter, lær og diskuter! Kursleder vil være tilgjengelig deler av dagen. Ingen påmelding.

    Verktøykassen er gratis og åpen for alle, og vil foregå på norsk og/eller engelsk etter behov.

    Les mer her.

    Norske kunsthåndverkere: Søk Årsutstillingen – frist: 9. april

    Årsutstillingen vises i samarbeid med KODE, Bergen, høsten 2019. Utstillingsjuryen ønsker å se dine seneste prosjekter, enten du arbeider i kjernen eller marginene av samtidens kunsthåndverk. Det er fri innsendingsrett og ingen føringer for hvilke arbeids- og uttrykksformer du kan søke med, så lenge arbeidene er laget innenfor de seneste 3 årene.

    Årets lokalitet er KODE 1. Bygningen, som på folkemunne kalles for «Permanenten», ble tegnet av 27 år gamle Henry Bucher, og stod ferdig i 1896. Vestlandske Kunstindustrimuseum fikk endelig sitt permanente tilholdssted. Forrige gang Årsutstillingen gjestet KODE 1 var i 2014, og etter dette har bygningen vært stengt for omfattende rehabilitering. Museet gleder seg til å åpne dørene på nytt med en utstilling som viser publikum retninger for morgendagens kunsthåndverk!

    Årets jury

    Kiyoshi Yamamoto (juryleder, tekstil)
    Katrine Køster Holst (keramikk)
    Aron Irving Li (metall)
    Anne Britt Ylvisåker (visningsstedets representant)

    Les mer her.

    Azar Alsharif

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber med collage og skulptur som hovedsakelig tar utgangspunkt i funnet eller appropriert materiale. Dekonstruksjon og komposisjon. Materialet er gjerne bilder eller gjenstander som treffer meg emosjonelt.

    Hva inspirerer deg?

    Det kan være alt fra gamle dagbøker, popmusikk, ønskelister, kunst, moteuka i København, filmfestivalen i Bergen, et teaterstykke på DNS, en debatt på Dagsnytt 18, reklame, en veske, gammel innsikt fra ex.phil og kunsthistorie, bøker, sminke, sladder og politikk. Jeg liker å ta inn mye. Forbindelsen her er kanskje hvordan jeg opplever at menneskets uunnværlige trang og evne til å drømme befester seg i en kontinuerlig visuell og verbal strøm – som jeg selv både oppsøker og blir utsatt for. Det trivielle, personlige og universelle i et vakkert samspill.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Motivene jeg er opptatt av kan antakelig oftest relateres til det å drømme eller begjære. Jeg er opptatt av å avdekke og fremheve disse formative og til tider nostalgiske detaljene og symbolene i kulturen som har omgitt og som fortsatt omgir meg. Parallelt med dette oppstår en undersøkelse av en dypere symbolikk enn det helt umiddelbare. Ettersom jeg isolerer elementer fra masseprodusert tekstlig og visuelt materiale bryter jeg i enkelte tilfeller også opp strukturer i denne konstante produksjonen av representasjon. Utvidet sett jobber jeg nettopp derfor med spørsmål rundt autentisitet, verdi og underbevissthet.

    Collage har interessert meg siden jeg var liten fordi det ga en slags dispensasjon til å fritt leke med og oppløse alle typer tekst og bilder. Etter hvert har collagen utviklet seg til å bli en kunstnerisk metode, og ikke kun en formal teknikk. I denne metoden inngår reduksjon, manipulering og strengt tatt all endring av det eksisterende bildet. Det vesentlige ligger i det filosofiske potensialet og bruken av det malplasserte som en metode og inngang for kritisk tenking. Minimale endringer som gir et vagt og underlig resultat interesserer meg. Det tydeliggjør hvor skjør og tilfeldig en erkjennelse kan være.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Forholdene lå godt til rette for å forfølge ambisjonen om å jobbe med kunst og etablere meg som kunstner. Det er enkelt å skape ro og tid til arbeidet her. Ellers så er det ikke til å komme utenom at det er en utrolig fin by som jeg har blitt glad i etter mange år her som student. Noe som gjør at jeg har mitt sosiale nettverk her og mange fine minner, vaner og favorittsteder. Og nå har jeg jammen bodd her i snart 16 år. Det hjelper også at Agnar Mykle har skrevet uforglemmelig om Nygårdsparken.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Generelt og kort fortalt om kunstmiljøet: ikke for stort og ikke for lite, åpenhet, gjennomføringsevne og en internasjonal dimensjon. Ellers er jeg veldig glad for alle festivalene vi har, den nye stranda på Møhlenpris og universitetet.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Større grad av – og en mer uforsiktig – offentlig samtale og diskusjon om kunst. Mer kritikk og omtale generelt. Og ikke i et formidlingsøyemed, men med fokus på det faglige og på relevante diskurser i en større, kunstnerisk sammenheng. Også at det skal være lett og fristende å skrive om kunst, og å dele det ikke minst.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    For øyeblikket jobber jeg med nye arbeider til Vestlandsutstillingen 2019, der har jeg fått i oppdrag av kurator Marte Danielsen Jølbo å lage noe stedsspesifikt til Kunsthall Stavanger. Jeg er i gang med produksjon av noen tosidige, frittstående bilder samt noe annet, litt svært. Mer vil jeg ikke si for alt kan jo skje. I tillegg blir det senest på høsten produksjon av nye bilder og trykk til en gruppeutstilling i regi av Asbjørn Hollerud og Rita Marhaug v/Trykkeriet som skal vises på KODE. Det er en del av markeringen av Norske Grafikeres 100-års jubileum i 2019.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jeg har lyst til å fortsette å eksperimentere med bilder og tekst en stund til. Gjennom det å jobbe med ulike kunstneriske uttrykk opplever jeg å kunne nærme meg overveielser som ikke er bundet av språket. Det gir meg en enestående frihet til å forsøksvis berøre en idé om sannhet og det som ikke kan artikuleres tilfredsstillende gjennom det vi forbinder med en allmenn, språklig syntaks.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Cato Løland har en spissfindig tilnærming til materialer som jeg gjerne skulle ha brukt mer tid på. Noe jeg også vil anbefale andre.

    BEKs Verktøykasse – lær deg teknologien!

    Verktøykassen er BEKs nye møteplass for å lære om og prøve ut tekniske verktøy, det være seg både maskinvare og programvare. Det er lav terskel for deltakelse, og høy hands-on faktor. For hver gang blir et nytt «dagens tema» lansert, i tillegg til at deltakere kan komme med innspill eller spørsmål som tas opp i fellesskap. Verktøykassen vil foregå jevnlig utover våren, og ledes av spillutvikler og programmerer Stian Remvik.

    Første utgave av Verktøykassen arrangeres torsdag 21. februar, trykk her for påmelding og informasjon.

    Ledig atelier fra 1.6.19 for nyutdannete ved Kunstnerverksteder cs55 i Bergen

    Kunstnerverksteder cs55 tildeler to atelier for nyutdannete kunstnere fra 1.juni 2019 for 1 år, med mulighet for 1 års forlengelse ved søknad.
    Atelierene har tilgang til tekjøkken, våtrom/dusj og toalett, og stor vareheis med innkjørsel i port. Wifi inngår i leiepris, og Kunstnerverksteder cs55 tilbyr i tillegg leie av fellesverksted og prosjektrom.
    Atelier 304 er på 42 kvm og subsidiert leiepris pr. mnd. er kr. 1829.
    Atelier 404 er på 40 kvm og subsidiert leiepris pr. mnd. er kr. 1689.
    A-konto strøm på kr 200/mnd kommer i tillegg og avregnes årlig.
    Husleien subsidieres med støtte fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.
    For mer informasjon om Kunstnerverksteder cs55 se www.cs55.no eller ta kontakt med styreleder Nina Grieg styreledercs55@gmail.com.

    Skriftlig kortfattet søknad med CV og bildemateriale sendes til styreledercs55@gmail.com innen 1.april 2019.

    Kunstnerverksteder cs55 offers two subsidised studios for newly examined artist for one year from 1.6.19, with the possibility for a prolonged stay for one year based on application.
    Studio 304 is 42 sq.meetres and subsidised monthly rent is kr 1829.
    Studio 404 is 40 sq.meetres and subsidised monthly rent is kr 1689.
    Kr 200 monthly is added to the rent to cover electricity, and is balanced out at the end of the year.
    The studios has free wifi, access to shared kitchen facilities, shower and toilet, and a large industrial elevator. Wood workshop and a project room is also for hire. The studios are subsidised with support from Bergen Kommune and Hordaland Fylkeskommune.
    See www.cs55.no for further information or contact Nina Grieg styreledercs55@gmail.com

    Written application, cv and images of works must be submitted to styreledercs55@gmail.com by 1st of April 2019.

    Ingeborg Blom Andersskog

    Hva jobber du med?:
    Jeg jobber fortsatt med leire og porselen, ofte uten å brenne det. Jeg liker at leira er forgjengelig, at den kan oppløses og på den måten bli noe annet. Jeg jobber mye med tegning, gjerne performativt i gallerirommet, for å inkludere kroppen og arkitekturen i verket. Ellers jobber jeg mer og mer med tekst. Det synes jeg er kjempespennende og fungerer som et tillegg til de fysiske verkene. Tekstene er små funderinger eller historier som er relevante på en eller annen måte.

    Hva inspirerer deg?
    Naturen er min hoved-inspirasjonskilde, med en forkjærlighet for trær og steiner. De symboliserer en annen tid enn min egen. Jeg elsker rullesteiner, kampesteiner og grus, og jeg liker å sammenligne mennesket med trær. På samme måte som treet blir formet av sine omgivelser og opplevelser, blir vi formet av våre erfaringer og opplevelser.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?:
    I mitt kunstnerskap eksperimenterer jeg med kropp, materiale og rom, der arbeidet oppstår i relasjonen mellom disse. Prosessen og tiden sammen med materialet er viktig, der denne dialogen med våre egenskaper og begrensninger, fungerer som en ramme. Jeg bruker repetisjon og lager regler som styrer utviklingen av arbeidet. Disse kan fungere som ritualer.
    Arbeidsprosessen har gradvis fått større fokus, og har resultert i at jeg jobber mer performativt, ofte stedsspesifikt og forgjengelig. Forgjengelig gjennom materialbruken eller ved reversering av egne handlinger.

    Streken og sirkelen er en gjenganger i arbeidene mine. Streken visualiserer bevegelse, og fungerer som dokumentasjon av adferd; et møte mellom kropp, materiale og rom. Masterarbeidet mitt ”The Straight Line is Godless and Immoral” er en langvarig og saktegående performance, der enkle linjer tegnes og repeteres. Kroppen, tilstedeværelsen og den meditative handlingen er i fokus. Dette arbeidet har jeg videreutviklet og vist i ulike varianter på flere gallerier de siste årene. Her utfordrer jeg både egen og publikums utholdenhet og tålmodighet. Den sanselige opplevelsen, gjennom å aktivere publikum, er viktig. Jeg ønsker å vekke en nysgjerrighet, der beskueren får et ønske om å røre ved arbeidet for å få en bekreftelse på at det de ser er virkeligheten. Jeg er interessert i haptisk motsetning og visuell illusjon. Det store formatet er viktig for å gi en kroppslig forståelse og opplevelse av verket.

    I arbeidet ”The Line”, et samarbeid med Kjell-Erik Ruud, tar jeg streken ut av gallerirommet og inn i naturen. Jeg tegnet en kontinuerlig strek i kritt fra Lærdal, over Filefjell, til Øye i Vang. Turen ble 110 kilometer lang og tok fem dager å gjennomføre. Her fikk jeg med meg regissør David Alræk til å dokumentere turen og streken, og resulterte i en film som ble lydsatt av musikeren Mari Kvien Brunvoll. Det var viktig at krittet var naturlig nedbrytbart og forsvant i løpet av kort tid. Kroppen husker sine handlinger eksakt, mens tankene og opplevelsene våre endrer seg hele tiden. Gjennom arbeidene mine tester jeg ut ulike måter å forholde seg til begrepet tid.

    Hvorfor flyttet du fra Bergen?
    Jeg skulle gjerne blitt boende i Bergen, og det var også planen. Men på grunn av private årsaker ble jeg nødt til å flytte, og endte opp i Malmø. Jeg har reist utrolig mange ganger mellom København og Bergen, tror rekorden på ett år er 18 turer. Ikke akkurat noe å skryte av sånn miljømessig, men det er i alle fall veldig enkelt og raskt å komme seg dit. Bergen kjennes fortsatt ut som min by.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Størrelsen, naturen og menneskene!!! Byen er den perfekte kombinasjonen av by og natur, og det hender så utrolig mye. Det er et fantastisk kunstnermiljø, relativt stort, åpent og aksepterende, både på og utenfor Kunsthøgskolen. Det er et generøst miljø, og det er noe av grunnen til at det er så bra. Jeg har ikke erfart de spisse albuene jeg har hørt om i mange andre byer.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    Nei, egentlig kommer jeg ikke på noe. Om jeg skal si noe likevel så kanskje flere mer eksperimenterende og uhøytidelige gallerier eller visningsrom.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå jobber jeg mot utstillingen One Line One Circle som åpner på Kraft 1. februar. Utstillingen består av både tegning, performance og tekst. Det er min første soloutstilling i Bergen siden jeg gikk ut fra Kunsthøgskolen, så jeg gleder meg og er veldig spent. Samtidig jobber jeg med et prosjekt som heter ”Between The Stone And I”, der jeg lager en stein i leire hver dag i tusen dager, og skriver en tekst til dagens stein. I dag er jeg på stein nummer 660, så prosjektet blir avsluttet i starten på 2020.
    Jeg holder på med flere prosjekter og utstillinger som er i oppstartsfasen. Som egen sjef og freelance, er det viktig for meg å jobbe mot det litt lenger fram. Jeg liker å jobbe med andre, så jeg har tre samarbeidsprosjekter i gang. Det er noe av det fine med det å være kunstner, at det er ingen grenser og man kan gjøre så mye forskjellig.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Min ambisjon er å fortsette å jobbe som kunstner, og det er viktig for meg å bruke tid til utprøvninger, eksperimentering og lek for å hele tiden utvikle seg videre, og gå ut av komfortsonen. I nær framtid planlegger jeg et arbeid jeg skal vise i en gruppeutstilling på Fjell Festning utenfor Bergen i sommer, og en residency og utstilling med kunstnergruppen Mother Tongue i Ungarn til høsten.
    Ellers vil jeg fortsette å gjøre nye samarbeid og stille ut på nye steder.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Kunstneren Mari Sivertsen Norddahl lager utrolig fine skulpturer i tekstil som interagerer med kroppen på en spennende måte. Hun har utstilling på USF Verftet til våren. Den gleder jeg meg til å se, og jeg anbefaler folk å oppleve hennes arbeider.

    PILOT PÅ NY STØTTEORDNING – KAMERABASERT KUNSTKRITIKK, frist 1.februar

    Diskursen rundt kunst er et viktig satsningsfelt i en tid der media generelt viser liten interesse for kunstfeltet. Nofofo ønsker å påvirke denne utviklingen og utlyser derfor midler til kamerabasert kunstkritikk, for å styrke den offentlige samtalen om kamerabasert kunst. Støtteordningen for kamerabasert kunstkritikk er et pilotprosjekt og har søkbare midler til søknadsfristen 1. februar 2019.

    Nofofo vil støtte prosjekter som bidrar til større forståelse av den kamerabaserte kunsten som presenteres i vår samtid. Dette kan være prosjekter som styrker den kritiske refleksjonen innad i de kunstfaglige miljøene og som gir innganger til samtidskunsten for et generelt publikum. Eksempler på tiltak kan være i form av kritiske tekster, anmeldelser, samtaler, plattformer eller andre alternative konsepter som evner å fremme den kamerabaserte kunstdiskursen.

    Søknad må inneholde en prosjektbeskrivelse med tydelig fremdriftsplan og budsjett for tiltaket det søkes støtte til. Maksimum søknadsbeløp er 40 000 NOK og prosjekter kan fullfinansieres gjennom støtten. Det stilles ikke krav om utøvende kunstnerisk praksis, og også organisasjoner kan søke støtteordningen. Nofofo oppfordrer aktører fra hele landet om å søke.

     

    Søk her! 

    Frist 1.februar

    BERGEN ATELIERGRUPPE: LEDIG ATELIER FRA 1. APRIL

    Bergen Ateliergruppe (BAG) er arbeidssted og produksjonslokaler for samtidskunst på Dokkeskjærskaien. BAG har 14 atelier, verksted, prosjektrom, lager, kjøkken og et utvalg av digitalt utstyr samt utstyr for arbeid med tre o.l. Vi er et aktivt miljø med plass for faglige samtaler, felles arrangementer, samarbeidsprosjekter og individuelle kunstnerskap. Foreningens formål er å gjennom medlemskap tilby atelierer til profesjonelle billedkunstnere og andre som forholder seg til samtidskunstfeltet. Det er medlemmene som drifter BAG gjennom dugnader og ved rullering på styreverv. Som medlem har en stor mulighet til å være med og utforme hvordan BAG skal være.
    Du kan lese mer om oss på: www.bergenateliergruppe.no

    Det ledige atelieret har tre vinduer med utsikt over Bergen Havn og Fløyen. Atelieret er 22 kvm og er lyst med gråmalt gulv. Prisen er 2195kr/mnd. inkl. strøm, internett, tilgang til fellesarealer og fellesutstyr. Atelieret er ledig fra 1. april, med mulighet å flytte inn tidligere. Ved innflytting skal det betales to mnd. forskuddsleie.

    Ta kontakt med Sarah Jost på tlf. 46374585 eller bergenateliergruppe@gmail.com om du har spørsmål eller vil komme på visning.

    Er du interessert i atelieret og vil bli medlem hos oss, send en kortfattet presentasjon og dokumentasjon av ditt kunstneriske arbeid, CV og noen ord om hvorfor du vil bli medlem i BAG til bergenateliergruppe@gmail.com.

    Søknadsfrist 3. februar!

    Karina Siegmund

    Hva jobber du med?
    Jeg lager audiovisuelle billedvevinstallasjoner, det vil si at jeg kombinerer mine billedvev med film- eller lysprojeksjon, eventuelt lydteppe eller -dusj. Betrakteren skal få følelsen av å vere omfavnet av en performativ installasjon.

    Hva inspirerer deg?
    Akkurat nå er jeg ganske opptatt av stedet der jeg bor, Stadlandet. Været og lyset her er utrolig spennende. Jeg sanker inn ulike motiv fra naturen ved å fotografere, filme, ta opp lyd – materialstudier som blir formgivende element og stemning til billedvevene – vær og lys blir til mønster i bevegelse i mine billedvevinstallasjoner.

    Gjennom årene har arbeidene til Olafur Eliasson, James Turrell og Pipilotti Rist inspirert meg og inspirerer den mer kunstteoretiske delen av mitt arbeid, der jeg leser og forsker om bristepunktene mellom flate og rom. Det gir inspirasjon til mine praktiske arbeider, en konstruksjon av ein taktil flate som snakker både til omgivelsene og sansene våre. Og det er nettopp min fascinasjon med veving.

    Jeg er oppvokst i Weimar, fødestedet til Bauhaus, som var en tysk høyskole for formgivning og anvendt arkitektur. Dette har nok fulgt meg som en rød tråd gjennom både skole og studier. Den interdisiplinære metodikken og tilnærming til kreative fag er noe som jeg synes er viktig for å skape sin eget kunstneriske uttrykk.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg lager audiovisuelle billedvevinstallasjoner der jeg tilfører bevegelse ved å bruke multimediale element. Motivene mine er fra naturen, som et stormfult skydekke på himmelen eller vann i en foss. Mine tekstilarbeider inviterer betrakteren til å ta seg tid til å dvele litt i øyeblikket.
    Jeg utforsker et formspråk, der materialets formgivende og funksjonelle egenskaper, i kombinasjon med elektroniske element som lys og lyd, vil jobbe nøyere med bristepunktene mellom flate og rom. Håndveving er en viktig prosess for meg, å kunne formidle det taktile i mitt materialbaserte arbeid. Det taktile engasjerer sansene mer enn bare det å se.Kombinasjon av det tekstile mediet med dagens muligheter innen teknologi, materialinnovasjon og zeitgeist – er noe som kanskje beskriver mitt arbeid med tekstil/veving.
    Hvorfor ble du boende i Sogn og Fjordane?
    Rett etter kunststudiene i Bergen tok jeg jobb som prosjektleder for et innovativt materialbibliotek ved Designsenteret i Dale i Sunnfjord, og noen år seinare gikk reisen nordover til surfeparadiset Stadlandet. Jeg skjønte at jeg måtte jobbe videre med kunsten min. Levekostnadene her er lavere enn i byen, og med verksted hjemme er det mulig å ha god fokus på fordypning og produksjon. Jeg kjøpte meg et stort hus her, med studio og verksted i hele nederste delen. Jeg har Stad som base og liker å reise til utstillinger, musikkfestivaler og andre spennende ting som skjer i verden. Høydepunkt de siste 10 årene har vært å oppleve James Turrells utstilling i LA, Breathing light, og å delta på verdens første veve-retreat i Boulder, Colorado.

    Det er også en spennende utvikling som foregår på Stadlandet, en internasjonal blanding av folk som oversetter sine drømmer til realitet. Stedet tiltrekker seg mange interessante folk, fotografer, kunstnere, tegnere, designere osv… en god mix av verden som krydrer opp den kreative og produktive ensomheten.
    Og så er det en gründer-spirit her i luften, i Sogn og Fjordane. Faglig sterke tiltak har blitt grunnlagt her, kanskje nettopp fordi vi er så langt borte fra kulturelle episentre. Mine favoritter er Vevringutstillinga i Vevring og Nordisk Kunstnarsenter og Teaterfestivalen, begge i Dale i Sunnfjord.

    Hva savner du i ditt nære kunstmiljø?
    Et kunstmiljø rett og slett, med utstillingsåpninger. Det er i byene og i tettstedene en møter sitt faglige nettverk, det spontane møtet på kafé eller på gaten, det er slik nye samarbeidsprosjekter kommer i stand.
    Det er en ulempe at en ikke blir sett så godt her i utkanten av Norge, og at man kanskje blir litt glemt. Det som jeg ser som en viktig oppgave framover er å være synlig og legge tilrette for den nye kreative generasjonen som vil komme etterhvert.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå er jeg i en eksperimenterell fase der jeg utforsker nye materialer og veveteknikker – jeg arbeider videre med kunstproduksjon til min første større separatutstilling, høsten 2019. Tittelen er “Biophilia hypothesis – Tell me yours, I tell you mine “ – det blir et veve-landskap som snakker til sansene våres.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg planlegger en tur til Island, for å studere vær og lys litt nærmere. Det har vi vel mye av på Stad, men det er noe eget med å være i en intens fordypningsperiode som et slikt kunstneropphold gir mulighet til. Jeg vurderer også praksisuker i et kunstnerstudio, i Berlin og/eller California. Jeg vil utforske bristepunktene mellom rom og flate og få mer innsikt i andre sin kunst- ogdesignpraksis, en slags interdisiplinær tilnærming. Jeg jobber også med å knytte verkstedet til et internasjonalt residency program og nasjonalt som produksjonssted for dem som er interessert i veving.
    Jeg vil også gjerne gjenoppta et prosjekt som jeg begynte på for noen år siden, en kunstproduksjon mellom etablerte og unge kunstnere med tittelen Weave it! – en jamsession innen veving.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Papirarbeidene og -skulpturene av Inghild Sleire, dialogen mellom flate og rom er fascinerande og holder meg opptatt med mine egne tanker rundt denne tematikken. Noen av hennes arbeider er med i utstillingen Mønstring på Sogn og Fjordane kunstmuseum som står til februar 2019. Utstillingen gir et god innblikk i hva kunstnerene her i fylket jobber med i dag.

    Bergen: BLI MED PÅ SKRIVESTUE!

    Vil du bruke 2019 på å utvikle deg som kunstskribent? Søk som deltaker til Skrivestue på Tag Team Studio!

    Vi har tre åpne, søkbare plasser. Programmet løper fra og med februar, til og med oktober/november 2019.

    Deadline for søknad: 2. januar 2019

    Vi søker deg som nylig er uteksaminert fra fra KMD, Skrivekunstakademiet eller humanistisk fakultet: kunsthistorie, litteratur- eller teatervitenskap. Du må ha en sterk interesse for tekst og samtidskunst, og ha lyst til å investere mye tid i å utvikle deg som skribent. Du bør ha skrevet en del fra før, men det er ikke noe krav å ha publisert tekster tidligere. Du må bo i Bergen.

    SØKNAD:

    Send et kort motivasjonsbrev hvor du forteller hvem du er og hva motivasjonen din er for å bli med i programmet. Legg ved CV og en kort tekstprøve!

    Søknaden sendes til post@tag-team.no.

    OM SKRIVESTUE:

    I 2019 skal vi gjøre Tag Team Studio om til skrivestue. Vi ønsker slik å bidra til å kultivere et miljø hvor skribenter av ulik bakgrunn kan gå samtidskunstscenen i Bergen i møte. Vi vil opprette et program som løper fra februar til oktober/november 2019, med totalt 6 plasser. Tanken med programmet er at deltakerne skal få mulighet til å utvikle seg som kunstskribenter, gjennom å teste ut ulike formater – vi vil være åpne for både fag- og skjønnlitterære tilnærminger til det å skrive om kunst. De som deltar i programmet får et honorar og gratis arbeidsplass på Tag Team i løpet av programperioden. Arbeidsplassene vil være tilgjengelige for dem fra og med februar til og med oktober/november.

    I løpet av perioden vil vi på ulike måter legge opp til samtaler rundt tekst om kunst, gjennom åpne arrangementer.

    Skriveåret startes med en helgeworkshop som finner sted 2. – 3. februar, med An Paenhuysen. Paenhuysen er en dyktig og erfaren kunstskribent som blant annet jobber for NODE Center for Curatorial Studies, hvor hun holder kurs i eksperimentell kunstkritikk. Hun har en variert skrivepraksis, som omfatter alt fra poesi til fagtekst. Dette kurset tilbys deltakerne på Skrivestue, men vil også ha et begrenset antall åpne plasser for andre skriveinteresserte i Bergen.

    Paenhuysen vil følge opp deltakerne på Skrivestue i løpet av året. Et utvalg norskspråklige veiledere vil også gi oppfølging.

    Har du spørsmål, kan de sendes til prosjektleder Cecilie Størkson:
    cecilie@tag-team.no.

    Bergen: Ledig stilling som utstillingskoordinator

    Bergen kulturskole har ledig stilling som utstillingskoordinator for neste halvår: Koordinere fylkesbiennalen for kulturskoleelver i Hordaland, Oseana (Griegsamlingen+Hvelvet), åpning 27. april. Ved fjorårets biennale på Oseana deltok ca 400 elever og 12 kommuner, 600 publikummere.

    Tilsetting fra 1. januar, 20% i 6 mnd, lønn etter ansiennitet/kommunal tariff. SØKNADSFRIST 16.12.!!!
    For mer informasjon, kontakt Alf Bugge Gjerstad, fagsjef Visuelle kunstfag, Bergen kulturskole, tlf 90 62 76 09/ 55 56 81 04

    Bergen: LEDIG ATELIER FRA 1.APRIL 2019

    Kunstnerverksteder tilbyr atelierer til leie for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere i et veletablert kunstnerfellesskap i C.Sundtsgt.55 i Bergen.
    Atelier 801 ligger i 8.etasje og er på 30,1 kvm, og har et eget lager på 7,8 kvm. Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett.
    Leie er kr 4.107 pr mnd inkludert trådløst internett. Akonto strøm a kr 200 kommer i tillegg. Kunstnerverksteder gir husleiereduksjon på en sum som blir fastsatt på hvert årsmøte.
    Depositum på kr 12.500 og buffer på kr 1.200 tilfaller ved signering av kontrakt.
    Kunstnerverksteder har stor vare heis med innkjørsel i port. Vi tilbyr også leie av fellesverksted og prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp for mer informasjon.
    Søknadsfrist: 15.01.2019
    Skriftlig søknad sendes styreledercs55@gmail.com
    Søknad må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeid samlet i én pdf fil.
    Ved spørsmål kontakt Nina Grieg styreledercs55@gmail.com eller 93 65 72 52.

    Kunstnerverksteder ble etablert i 1998 som et andelslag for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i C.Sundtsgate 55. Huset er et industribygg med 9 etasjer på Nordnes i Bergen sentrum med gjennomsnittlig 560 m2 grunnflate pr. etasje. Kunstnerverksteder leier 5 etasjer som tilsammen rommer 31 verksteder i tillegg til BEK – Bergen senter for elektronisk kunst. Kunstnerverksteder er driftet med støtte fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune.

    Eamon O´Kane

    What is your expression?
    I work with installation, painting, drawing, photography, video, sculpture and printmaking.

    What inspires you?
    I get a lot of my inspiration from the reflections I have in the gaps between reading, travelling and working in the studio. Artists such as Robert Smithson, Nancy Holt, Andrea Zittel, Renée Green, Gordon Matta Clark, Pierre Huyghe, Philip Guston, Vittore Carpaccio, Vilhelm Hammershøi, Albrecht Dürer, Giovanni Bellini…I also get lot of inspiration from being with my family.

    How would you describe your art?
    Laura McLean-Ferris described my artwork in an article in the Guardian newspaper as “half history, half something else” and I think that’s a pretty fitting description.

    The work Wood Archive was included in the Norwegian Sculpture Biennale and consisted of a labyrinthian structure comprising of a network of wooden shelves forming a library of abstract untreated wooden objects. The wooden objects will form in and out of the shelving structure referencing some of the organic forms of Vigelands sculptures in the museum. The installation is also part inspired by Rudolf Clausius (1822-1888) who was the originator of the concept of entropy and in turn by Robert Smithsons´s writings on entropy. In the artwork, I highlight fact that the wooden sculptures present abstract representations of molecular structures, crystals and other forms and that the wood is one state of carbon with the potential through burning and the release of energy to become another carbon state (charcoal). I want to explore ideas of entropy as the degradation of the matter and energy in the universe to an ultimate state of inert uniformity or a process of degradation or running down or trend to disorder. There is a micro to macro quality to the arrangement of the wood in the installation where the viewer can drift between thoughts of cityscapes to the internal workings of computers or other machines.

    The work also draws on the legacy of Frederich Fröbel (the inventor of the Kindergarten) and the effect of his education techniques on society, especially in relation to the development of creativity. Since 2009 I have been working on a series of interactive installations entitled Fröbel Studios. Fröbel originally trained as a crystallographer and then he designed the educational play materials known as Fröbel Gifts, or Fröbelgaben, which included geometric building blocks and pattern activity blocks. These simple wooden blocks and shapes have inspired many artists, architects, mathematicians, such as Frank Lloyd Wright, Le Corbusier, Piet Mondrian, Walter Gropius and Charles Eames. Who were all were educated in early childhood using Fröbel Gifts.

    My relational installations could also be referred to as archives or «research-based-projects». They are participative in the sense that the audience can change the work by using the materials placed at their disposal. In a truly experimental way the straightforward boundaries between production and reception have become permeable.

    Why did you decide to stay in Bergen?
    Having lived in larger cities such as New York, Paris and Rome I find that living in a city the size of Bergen means that one can get things done more efficiently as well as contribute in a more effective way. Bergen has an incredibly vibrant art scene for a city of its size. I also really appreciate my position of Professor at The Art Academy and the dialogue I have with students and colleagues.

    What do you like about the artscene and the town?
    There are so many studio collectives that it feels like a city where artistic production is at the centre. The museums and other art institutions are excellent and present world class programmes. For example, the recent Ed Ruscha exhibition at KODE was of very high quality.

    What could be better in the local artscene?
    I think the scene would benefit from one or two more private galleries with an ambitious international programme that is also rooted in the local scene. I think that would then give the world a better idea of what Bergen has to offer.

    What are you currently working on?
    I am currently proofing a book that will be printed during the next few weeks and published by the University of Bergen in January 2019. The book presents a body of work that I began in 2009. It explores humankind’s fragile relationship with and dependence on the natural world. The title of the work and publication, And Time Begins Again, is taken from Samuel Beckett’s “Text for nothing #8”. The work relates to a derelict plant nursery in Denmark and when displayed in exhibitions has consisted of a series of panoramic photographs of the interior of the greenhouses. These have been displayed on light boxes made from recycled and adapted light components used in the nursery which are installed on sculptural structures echoing the spaces in the nursery as well as in video installation detailing aspects the site. I am also working on new works for exhibitions next year including a solo exhibition in March at Galleri Christoffer Egelund in Copenhagen. Some of the new works are part of a series Ideal Collection which is currently on show at Kunstnernes Hus in Oslo until Jan. 2019.

    What are your ambitions and plans for the future?
    I am currently working with Sveinung Rudjord Unneland and other colleagues and students at the Faculty of Fine Art, Music and Design on a project we have entitled Nomadic Structures. The project is being developed with KORO and we hope to eventually establish a number of structures (temporary and permanent) which can be used for artistic production both in the city itself and the surrounding area. The first parts of this are JOY Forum and the soon to be completed MUNCH studio which is based on Edvard Munch’s outdoor studios at Ekely in Oslo and will be a resource for students to use. I am also looking forward to continuing my work on the project in Denmark which is somewhat related as it also has something to do with art production and the studio and I feel it is going to be something of a life’s work.

    Who of your local colleagues deserves more attention?
    Vegard Vindenes is an artist whose work I feel deserves more attention. I noticed his paintings in the studios at the academy in my first year as a professor and then at the final MA exhibition at Bergen Kunsthall. I wrote a short text a couple of years ago about one of his works for LNM. The works in his FRONT series are essentially process referential where the viewer is presented with not only a representation of an object (that of a model constructed by the artist himself) but also formal plays in the construction of the image which are both gestural and abstract. It is as if we are presented with the image of the model in order to be brought back to the tabula rasa of the act of painting and representation.

    Kunst, kultur og psykisk helse

    Bergen kommune – Enhet for kulturformidling og deltakelse ved Kunst, kultur og psykisk helse søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet: Den kulturelle lykkepillen, oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.

    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk. NB! Søknadsfrist: Torsdag 13. desember 2018 for oppdrag i 2019.

    Bergen kommune driver 7 aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, små teaterforestillinger, samt turer m.m.
    Vi søker profesjonelle utøvere til oppdrag på de ulike aktivitetshusene.
    Musikere til minikonserter og workshops ev. som instruktør til kurs
    Forfattere til skrivekurs, opplesning, samtale og workshops
    Skuespillere som instruktør på kurs, workshops, og opptreden/underholdning.
    Kunstnere/utøvere innen visuelle uttrykk (tegne, male, film, foto, design) for kortere kurs, aktiviteter eller workshops
    Utøvere innen tradisjonshåndverk
    Formidler/foredragsholder innen ulike tema
    Danseinstruktører
    Les eventuelt mer om Kunst, kultur og psykisk helse her, eller klikk deg direkte til utlysning og registrering.

    Sidsel Bonde

    Hva jobber du med?
    Stedspecifikke installationer (i kulturelle landskaber / biotoper) og kunstneriske (plakat)publikationer ofte bestående af grafisk illustrativt udformede do-it-yourself guides.

    Hva inspirerer deg?
    Kriser, kort og kraft. Mystik og fysik. Korncirkler og populærvidenskabelige bøger fra 50’erne (både Indhold, æstetik og sproglig stil). Landbrugsavisen.dk og bondebladet.no er faste faneblade på min internetbrowser og fungerer også som kilder til research og inspiration.  

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Repræsentationer af spekulationer over nuværende og fremtidige kriser i menneskets relation til land og landskaber.
    Mine værker opstår som et forsøg på at foregribe kommende problematikker. En slags fiktivt design med pseudo-funktionaliteter, hvor hovedfunktionen ikke er at løse problemet, men at skabe et billede eller en følelse af indgriben for subjektet selv. En handling for handlingens skyld i en situation der er uhåndgribelig/uhåndterlig. I sommers udformede jeg publikationen Textile tetrapod block, som er et design af et tekstilmønster, til at sy sine egne bølgebrydere. Mønsteret skaber en mulighed for individet til at handle mod en naturkraft igennem håndarbejde, men i sidste ende er opgaven eller forsøget måske håbløst.
    Det humoristiske aspekt er vigtigt at nævne, og er en nødvendighed i mit kunstnerskab, selvom det egentligt opstår ubevidst. Værkernes håbefuldhed, men samtidige utilstrækkelighed over for deres udfordringer, gør dem absurde og tragikomiske. Dette frigiver tyngde fra de emner jeg kredser om, og gør det forhåbentligt tåleligt at forholde sig til både værkerne og deres tematik.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Min praksis forholder sig mere til landskab end til by og for mig har Bergen en tæt forbindelse til sit landskab. Fjeldene eller fjorden er næsten altid i øjenkrogen, uanset hvilket galleri eller hvilken bar man bevæger sig ind på. Det skaber en sammenhæng mellem sted, arbejde og hverdagsliv for mig.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Jo mindre objekt, jo større er dets overflade i forhold til volumen. Måske kan man overføre dette til størrelsen ved byer?  Bergen rummer en relativt stor overflade i forhold til volumenet af den, hvilket betyder at man mærker det, når den er i kontakt med omverdenen. Når noget trænger ind, drukner det ikke, men det opleves og ses. Det gør at man hele tiden har følelsen af at have et overblik, alting er i gåafstand både metaforisk og fysisk. Det er et iltet miljø både kulturelt og strukturelt bymæssigt, og det skaber en følelse af holde sammen frem for at være i konkurrence.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    Det meste af miljøet udspringer fra kunstskolen, det førtidige KHIB, og nu Fakultetet for Kunst, Musikk og Design under Universitetet i Bergen. Jeg håber flere uden for denne institution for øjnene op for Bergen og trækkes til.   

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg er lige kommet tilbage fra et kunstnerresidens i Salento, (støvlehælen på Italien) med et hovedfokus på bakterien xylella fastidiosa. Bakterien spredes mellem oliventræerne i Salento og får dem langsomt til at gå ud. Oliven plantagerne er identitetsgivende for regionens landskab og dette ændrer sig nu markant, med sletter af døde og nedskårede træer.
    Dette residens var hovedsageligt en slags “post”-research på mit værk Four Trees Fell Silent som jeg udformede på kunstnerresidenset Land404 i Blekinge i august. Fire fældede birketræer blev lavet til skulpturelle objekter med tekstil tuber og konspirerede over træernes handlingsmønster når en krise indtræffer. Jeg arbejder lige nu på at sammensmelte research-arbejdet fra Italien med det fysiske værk i Sverige til en publikation eller et nyt stedsspecifikt værk her i Bergen.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg er så småt ved at starte et samarbejde med den Bergen-baserede kunstner Frøydis Lindén omkring Skandinavisk jordskifte og det ser ud vil strække sig et par år ud i fremtiden. Derudover har jeg 3 måneder på kunstnerresidenset KH-messen i Alvik til næste efterår hvilket giver mig mulighed for at dykke ned i landsbysamfundet og det lokale norske landbrug. Og til sidst må jeg nævne at færdiggørelsen af min master til april også er et stort kryds i kalenderen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Sara Nielsen Bonde, hun er aktuel med udstillingen Outer bark, inner wood i Stockholm d. 7. december på Galleri Mejan. Hun tager sin afgang til foråret fra Kungliga Konsthögskolan i Stockholm og vi kommer med stor sikkerhed til at samarbejde efterfølgende. Jeg kan nok ikke lægge skjul på at hun er min identiske tvillingesøster, med fare for at afsløre en snert af nepotisme. Vi afspejler hinanden tematisk i vores praksisser, men hun adskiller sig ved sit konsekvente arbejde med minimalistiske skulpturer.

    Inviterer til seminar om kunstformidling til barn og unge

    BERGEN: Byråd for klima, kultur og næring inviterer til oppstartsseminar for arbeidet med ny kunstformidlingsplan for barn og unge, torsdag 29. november.

    Gjennom å belyse spørsmål som: hva er kunstformidling for barn og unge? hva er beste praksis? hvilken plass har barn og unge i kunstkritikken og diskursen rundt kunstfeltet?, ønsker byråden å danne grunnlaget for arbeidet med en plan som vil legge til rette for at barn og unge skal ha tilgang på gode kunstmøter i Bergens profesjonelle kunstliv.

    Vi inviterer derfor aktører fra kunstfeltet, både institusjoner, enkeltaktører og grupperinger til å delta på seminaret. Seminaret er gratis og det blir servert lunsj.

    Påmelding innen 15. november
    Gå til påmeldingsskjema

    Tid og sted
    Dato: Torsdag 29. november 2018

    Tid: Kl 09:00-15:00

    Sted: U-rommet på Bergen Offentlige Bibliotek

    Se fullstendig program her.

    Kritikersamtaler: Liv Brissach om «KVINNE – 1970-tallets feministiske avantgarde»

    Intet mindre enn avant-garde!

    I desember 1977 stoppet en bilkortesje ved trappene til Los Angeles City Hall for å slippe av 70 kvinner. På toppen av trappene ble de møtt av ni sortkledde kvinner med tilslørte ansikter som sto oppstilt i en rekke sammen med en kvinne kledd i rødt. Det som utspilte seg på trappene var en performance og et aktivist-opprop initiert av kunstnerne Suzanne Lacy og Leslie Labowitz, som et svar på en bølge av drapsvoldtekter i LA på den tiden (The Hillside Strangler Case), samt medias sensasjonspregede dekning av det faktum at disse drapene hadde en seksualisert karakter. Gjennom en mikrofon leste hver av de ni sortkledde kvinnene opp solidaritetsbeskjeder til ofrene, som samtidig viste hvor stort omfanget av seksualisert vold i realiteten var:

    «Jeg er her for de ti kvinnene som ble voldtatt og kvelt i Los Angeles mellom 13. oktober og 29. november» / «Jeg er her for de 388 kvinnene som ble voldtatt i Los Angeles mellom 18. oktober og 29. november» / «Jeg er her for de 4033 kvinnene som ble voldtatt i fjor» [min oversettelse].

    In Mourning and Rage (Suzanne Lacy og Leslie Labowitz, 1977) er representert i utstillingen Kvinne – 1970-tallets feministiske avant-garde som fotografier og videodokumentasjon, og verket eksemplifiserer to sterke tendenser feministkunstnere på 1970-tallet bygde sin praksis rundt: et mantra om at det personlige er politisk og bruken av medier som var relativt nye som kunstuttrykk, som performance, video og fotografi. Det eksisterte også sterke impulser om å lage kunst som overtrer mediespesifisitet. Mange valgte å gå bort fra maleri og skulptur, som i amerikansk kontekst var mannsdominerte uttrykksformer, forbundet med kunstens autonomi og preget av formalisme. Lacy og Labowitz sitt nevnte verk manifesterer dette ved at det ikke finnes noe tydelig skille mellom verket som protest, som opprop, som performance, eller som video- og fotodokumentasjon.

    Parallelt med denne eksperimentelle tilnærmingen til hva kunsten er og kan være, var 1970-tallet et tiår der en rekke spørsmål knyttet til kvinners rettigheter, handlingsrom og frihet virkelig ble satt på dagsordenen. Blant annet ble aborter avkriminalisert (og senere innført som en selvbestemt rett) i USA i 1973 og Norge i 1976. Kvinnesaken handlet også i stor grad om muligheten til å kunne velge både arbeid og familieplanlegging, om retten til å bli representert politisk, og om å eie sin egen seksualitet. Det kan beskrives som en radikal kontekst der kvinners handlingsrom på alle arenaer (i hjemmet, arbeidslivet, seksuelt og intellektuelt) var oppe til reforhandlinger, og kunstnere spilte en viktig rolle i å utforske disse handlingsrommene.

    Med undertittelen 1970-tallets feministiske avant-garde ønsker utstillingen, som bygger på et omfattende samlingsarbeid, å undersøke hvordan feministisk kunst fra dette tiåret, sett i retrospekt, forholder seg til begrepet avant-garde. Samlingsdirektør og sjefskurator Gabriele Schor stiller seg uenig med Peter Bürgers erklæring om at avant-gardens politiske potens kollapset i det den ble innrettet i institusjoner og marked, og insisterer gjennom samlingens bredde på at det oppsto en ny politisk radikalitet i den feministiske kunsten fra 1970-årene. Denne radikaliteten bidro til å mobilisere kunstnere for å revolusjonere både grensene for hva som kunne gjøres i kunsten og for å endre eksisterende maktstrukturer i kunstverdenen og utenfor, og kvalifiserer derfor til å bli sett på som intet mindre enn en avant-garde.

    Men, utstillingen og samlingens ambisjoner er høyere enn å kun insistere på at dette var en «alternativ avant-garde». Det stilles kritiske spørsmål til hvordan den historiske Avant-garden med stor A har blitt skrevet inn i historie, kunstsamlinger, museer og leksikon: har selve begrepet og perioden «Avant-garden» en implisitt mannlig karakter man i kunsthistorien ikke har tatt et grundig nok oppgjør med enda? Ble den historiske Avant-garden erklært avsluttet prematurt fordi man ikke tok feministiske impulser i kunsten med i betraktning? Har dette implikasjoner for hvordan kunstkanonen inkluderer og ekskluderer kvinnelige kunstnere i dagens samlinger og marked?

    Dette er interessante spørsmål spesielt av to grunner: for det første kan man anta at det først er blitt modent for å stille spørsmålene nylig, nesten et halvt århundre etter 1970, og etter flere runder med introspeksjon i kunstverdenen som handler om maktstrukturer, representasjon og kanonformasjoner. For det andre, gir det at disse spørsmålene kommer fra en operativ samling et annet nedslagsfelt enn om de hadde kommet fra et fakultet for kunsthistorie. SAMMLUNG VERBUND er nemlig et levende arkiv som bruker og har brukt flere år på å oppdage og gjenoppdage feministisk orienterte kunstnere fra 1970-tallet i Europa, Nord-Amerika og utenfor. Mengden kunstnere som har blitt glemt, og verk som har blitt gjemt bort i nesten 50 år gir samlingen et tydelig mandat i at den tetter hull i historien og bevisstheten, og bruker ny kunnskap om feministkunstnernes omfang til å se gammel historie i nytt lys samt stille nye spørsmål.

    I selve utstillingsrommene på MUST er utstillingen, som består av over 200 verk av 56 kunstnere, inndelt i fem forskjellige tema: «å bryte ut av de endimensjonale rollene som mor, husmor og hustru», «rollespill/iscenesettelse», «den vakre kroppen», «kvinnelig seksualitet», og «sperret inne – bryter ut». Det er helt klart nødvendig med en slags inndeling på grunn av mengden verk i utstillingen, og denne fungerer spesielt godt for å vise at kunstnere i forskjellige land utforsket lignende tendenser og formspråk parallelt, uten å nødvendigvis kjenne til hverandre. I 1972 produserte den kubansk-amerikanske kunstneren Ana Mendieta en serie fotoselvportretter med en glassplate, Glass on body imprints, og i 1978 gjorde Katalin Ladik en lignende serie, POEMIM [Series A], Novi Sad, fra hennes hjemland – det tidligere Jugoslavia (nå Serbia). Utstillingen sammenligner også Francesca Woodman’s Face, Providence, Rhode Island (1975-76) med den østerrikske kunstneren Renate Bertlmanns Zärtliche Pantomime (1976) der begge kunstnerne har blitt avfotografert med en maske foran kjønnsorganet.

    Det som går tapt ved å prioritere formspråk og tematikk på denne måten, er de geopolitiske forskjellene, inndelingen av verden under den kalde krigen og lokalspesifisiteten spesielt de ikke-vestlige kunstnerne i samlingen har arbeidet ut fra. Samlingen inkluderer eksempelvis to kunstnere fra det tidligere Jugoslavia (Sanja Ivekovic og Katalin Ladik), et område der det å være kvinne og kunstner betydde å opponere mot andre maktstrukturer enn hva det gjorde i USA. Og det er nettopp den amerikanske konteksten som er mest kjent, og mest fremtredende i utstillingen, med kunstnere som Carolee Schneemann, Lynda Benglis, Martha Wilson og Cindy Sherman i spissen. Det er likevel et naturlig sted å starte med det KVINNE – 1970-tallets feministiske avant-garde gjør, og så kan man håpe at samlingen bygger videre på ambisjonene og det momentum de nå har fått for å undersøke de forskjellige geopolitiske nyansene. Hvis SAMMLUNG VERBUND klarer å opprettholde sitt kritiske blikk på maktstrukturer og den kunsthistoriske kanonen kan vi glede oss til hvordan de vil arbeide videre med samlingen i eventuelle fremtidige utstillinger.

    Liv Brissach

     

    Utstillingen KVINNE – 1970-tallets feministiske avant-garde ble vist ved Stavanger Kunstmuseum 15.juni – 14.oktober, 2018.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 11.oktober, 2018. Panelet besto av Arve Rød, Liv Brissach og Siri Borge.

    Liv Brissach er en Oslo-basert kunsthistoriker med utdanning fra Universitetet i Oslo (MA) og University College London (BA). Som frilansskribent har hun blant annet skrevet for Kunstkritikk, Billedkunst og Munchmuseet i bevegelse. Hun jobber for tiden som Project Officer for Office for Contemporary Art Norway.

     

    Se Arve Rød sin kritikk av Anna Ihle sin utstilling ved Rogaland Kunstsenterher

    Se Siri Borge sin kritikk av Hanne Lippard sin utstilling ved Kunsthall Stavanger her

    Kritikersamtaler: Siri Borge om Hanne Lippards «Ulyd»

    Samtykke med en gardin

    Hanne Lippards separatutstilling «Ulyd» i Kunsthall Stavanger gjorde ikke det største inntrykk på meg da jeg tok et første, kjapt overblikk i de fem, relativt tomme, hvite rommene utstillingen besto av. To rom inneholdt kun høyttalere, ett rom viste et videoverk og en benk, ett rom hadde skrift på veggen og i det siste rommet hang det plaketter i plexiglass med korte tekster. Jeg kom rett fra Stavanger Kunstmuseums “Kvinne”-utstilling der eksplosiviteten, humoren og kraften i de snart 40 år gamle arbeidene gjorde et formidabelt inntrykk. Å jekke seg ned til å gå inn i disse subtile, minimale arbeidene, var ikke lett, selv om «Ulyd» omhandlet noen av de samme problemstillingene: Kvinners verbale uttrykk som er blitt kuet, begrenset og sensurert.

    Verket som først pirret nysgjerrigheten min var “Cunts”, noen labia-liknende gardiner som separerte enkelte rom. Man måtte skyve den glatte, rosa tekstilen til side for å entre nye deler av utstillingen, og der oppsto problemet; har man lov å ta på kunsten? Man må selv ta avgjørelsen, se an situasjonen for å så ta en overveid avgjørelse om det er greit eller ikke – og koblingen til samtykke i seksuelle relasjoner ble nokså klar. Jeg undret meg om en voldtektsmann ville dratt gardinen uvørent til side, eller pause et øyeblikk før den uunngåelige penetreringen inn til neste rom.  

    Jeg tok så fatt på lydverkene, og startet med installasjonen «No Answer is an Answer», hvor tre høyttalere pekte mot hverandre i en større trekant, elegant utstyrt med et dunkelt lys som slo seg sakte av jo mer man slappet av, og jeg la meg umiddelbart ned på kunsthallens vegg-til-veggteppe og lot både puls og sinn synke inn i det poetiske lydbildet.

    Verre var det med verket “Blunt”, det andre lydverket av de to. Dessverre er det problematisk å vise lydbaserte verk i tomme rom hvor ord og lyder forsvinner i dårlig akustikk, og dette blir spesielt uheldig når det er en utstilling som tar for seg hvordan kvinner konsekvent både har, og fortsatt blir, stilnet. I dette tilfellet var det gjerne meningen at verket «Blunt», bevisst brukte lydforholdene som et grep for å forvrenge og fordreie ordene – og skape et abstrakt lydbilde av et allerede abstrakt lydspor.

    Men videoverket «Ladyfolds» led under den samme problematikken, og det tok mye energi og krefter å sette seg inn i videoen. Likevel var det bryet verdt, da dette verket knyttet utstillingen sammen, og man kunne se hvordan samtlige verk både kompletterte og kontekstualiserte hverandre.

    «Ulyd» er en utstilling man ikke kan suse gjennom, man må dedikere seg til den, noe som resonnerer med tematikken Lippard tar for seg. For hvis kvinnens stemme avfeies, blir samfunnet fattigere, og stanser man ikke opp og absorberer Lippards budskap, har man gått glipp av hele utstillingen.

     

    Siri Borge

    Hanne Lippard «Ulyd» ble vist ved Kunsthall Stavanger 30.august – 21.oktober, 2018.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 11.oktober, 2018. Panelet besto av Arve Rød, Liv Brissach og Siri Borge.

    Siri Borge er utdannet fra Kunsthøyskolen i Bergen i 2014 og er basert i Stavanger. Borge jobber med skulptur, installasjon, performance, foto og film, og hennes arbeider kan gjenkjennes ved hennes sterke feministiske og sosio-politiske engasjement, og ved hyppig bruk av humor. I tillegg til sitt virke skriver hun jevnlig kunstkritikk for fagtidsskriftet Billedkunst.

     

    Se Arve Rød sin kritikk av Anna Ihle sin utstilling ved Rogaland Kunstsenterher

    Kritikersamtaler: Arve Rød om Anna Ihles «Lysende Fremtidsutsikter»

    Arbeidets mening og monotone sved

    Følgende overskrift slo mot oljehovedstadens aviskjøpere torsdag 13. september, dramatisk liggende over et firespalters bilde av Statfjord A-plattformen i Nordsjøen: «Snart går solen ned for Norges største pengemaskin». Man skulle nesten tro det var en planlagt del av Anna Ihles kunstprosjekt at hun figurerte på den samme forsiden av Stavanger Aftenblad, med en femmer på terningen fra avisas kunstanmelder, like over dagens hovedsak. Ihles utstilling «Lysende framtidsutsikter» på Rogaland kunstsenter handler nemlig og tilfeldigvis om samme problemkompleks som denne dagens dystre avisforside, og det stadig mer aktuelle spørsmålet om hva vi skal leve av etter «oljå». Ihle benytter denne økonomisk og sosialt akutte utfordringen til å dvele ved arbeid som sådan – hva arbeid er, hvordan verdier skapes, og i videre forstand også hva som gir mening i et liv.

    Utstillingen er et arrangement av blåmalte gallerivegger og skillevegger og gulvbelegg hentet fra typiske kontormiljøer, som danner en fysisk og metaforisk ramme om utstillingens hovedverk, en dokumentarisk, reality-TV-inspirert video der Ihle prøver seg som gullgraver. Sammen med en gruppe venner drar hun nordover, til en elv i Nordland kjent for sine – om enn sparsomme – gullforekomster. På prøvende og klønete vis setter de fire i gang med vasking, med nyinnkjøpte vaskepanner i blå plast. Fargen er den samme som veggfargen i galleriet, og skal være den bakgrunnen som sterkest framhever gullet, skulle man være så heldig å finne det. Videoen er både underfundig, underholdende og langtekkelig, der man blir vitne til gjengens strabasiøse og amatørmessige omgang med både redskapene og naturelementene. Resultatet av gullgravingen er fire-fem bittesmå gullkorn som så vidt synes på en fingertupp.

    Som en undersøkelse av arbeidets mening og monotone sved er Ihles utstilling både poengtert og satt på spissen. Den utfordrer tanken om arbeidet som samfunnsbærende system, forestillingen om kulturarbeidet eller det uklare begrepet «innovasjon» som «den neste oljen», og samtidig også tålmodigheten til oss som ser på. At den også blir en kommentar til jakten på de siste dråpene svart gull under havbunnen på norsk sokkel, etter en 40 år lang eventyrfortelling om velstand og økonomisk vekst, setter en mørkere tone til forestillingen om vår felles framtid.

     

    Arve Rød

     

    Anna Ihle, «Lysende Fremtidsutsikter» ble vist ved Rogaland Kunstsenter 3.september – 4.november, 2018.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 11.oktober, 2018. Panelet besto av, foruten Arve Rød, Liv Brissach og Siri Borge.

    Arve Rød er kritiker og skribent. Han er utdannet kunstner fra Statens kunstakademi i Oslo, og har siden 2000 publisert tekster om kunst og kunstnere i en rekke aviser, tidsskrifter, bøker og utstillingskataloger. Rød har vært kunstanmelder i Dagens Næringsliv (DN lørdag) 2006-2012, og siden 2014 i Dagbladet, hvor han har en lengre spalte annenhver mandag. Spalten i Dagbladet tar sikte på både ordinær utstillingskritikk, og mer essaypreget tekst som søker å sette samtidskunsten i en både historisk og samfunnsmessig sammenheng. Rød har siden 2013 vært medredaktør i Norsk kunstårbok.

    Les Siri Borge sin kritikk av Hanne Lippards utstilling ved Kunsthall Stavanger her

    Open call: Diaspora (working title)

    In recent years huge migrations have rebuilt the geography of Europe. Southern youth moving northwards towards more democratic democracies, old northerners moving south seeking warmth and sociality; east to the west, west to the east.

    Same nations hope to become part of that rusty, young, but already infirm thing that is Europe, others want to escape from it like rats from a sinking boat. A boat of hope. Still? A conjunction of nations kept together by sporadic exchanges of people, more than by enlightened policies. Different stories, destruction of cliches, re-building of walls, homecomings, parents waiting, skies of different colours, fast clouds, or immovable seas. Lives that are peaceful and rewarding even at -10°. The anarchy of the south, Jante Law in the north; Christ(s) crucified on contactless crosses, built upon mountains of HDR screens, and 125 species of fish, including wild salmon and trout in the Thames.

    And we? Creative youth of this ever-changing greater nation, how are we doing? How is it to live where you live? Have you moved 1000 km from home searching for fortune? Was it worth it?

    I want to create a meaningful selection of stories expressed with the format of video/short movies.

    The exhibition will be shown in the Church of S. Charles and Agatha in Reggio Emilia, Italy. The church is venue to the cultural organization Flag no Flags, who, since its inception, is dedicated to the themes of movement of people and thoughts.

    Useful info:
    -Opening 17th of November at 18:00. The exhibition will last a month.
    -All videos will be subtitled in Italian. Captions must be available in English, they’ll be translated , and you’ll have to apply them to the video.
    – All artists are invited to participate. The above little concept/sketch is Euro-centric due to my background, but I’d more than happily open it up to even more stories.
    – Any video that could fit the title is welcome. The theme of Diaspora can be approached in a very abstract way.

    Useful links:
    http://www.flagnoflags.org/fotografia-europea/transiti-8
    http://heaven2016.blogspot.com/

    Deadline:
    22/10/18. Send a link to your video/short film, few line s about you and you work to: coldcurrent18@gmail.com

    Best regards,
    Manuel Portioli
    http://cold-current.blogspot.com/
    https://www.manuelportioli.com/

    David A Rios

    Hva jobber du med?
    Det prosjektet og ideen krever, men hovedsakelig med skulptur selv om jeg inkorporerer elementer av fotografi, grafikk, tegning, video, lyd og installasjon.

    Hva inspirerer deg?
    Det jeg håper er ikke bare min, men artens trang til å gjenkjenne mønstre. Vårt behov for å koble ting sammen og forstå hvordan noe går fra A til B. Jeg sier til meg selv at det handler om systemer og hvordan informasjon kan formes, men det handler kanskje like mye om å skape koblinger.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Systembasert. Vi mennesker er mønstergjenkjennende vesen på konstant søk etter koblinger og mening, og det er dette søket som driver mitt arbeid.
    Hvordan systemer endrer tilstand og søker likevekt er et viktig aspekt av mitt kunstnerskap. Jeg jobber ut fra ideen om at det finnes mange veier fra A til B og at disse er likeverdige. Det fører til at jeg jobber med gjentakelser og iterasjoner. Verket Gjennomgripende Svikt er et eksempel på det, der en bevegelig klynge med kuber er hengslet sammen etter et spesielt mønster som sørger for at en større kube kan oppstå.
    Kausalitetsprinsippet, samt sporene en tilstandsendring etterlater, er de viktigste verktøyene i mitt arbeid. Disse verktøyene gir meg mulighet til å koble informasjon og systemer sammen og mot hverandre.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Etter utdanningen hadde jeg en behov for å komme i gang med nye prosjekter og for alvor begynne med kunst. Tanken på å flytte og måtte begynne på nytt fristet ikke. Kort etter var jeg med på å starte Tag-Team Studio og med det fikk jeg en arbeidsplass. Det var mange som ble igjen i Bergen, noe som forsterket kunstmiljøet i byen og skapte for min del en atmosfære hvor jeg kunne jobbe. Fjellene kan ha hatt noe med at jeg ble igjen også, jeg har ennå ikke funnet veien ut.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Jeg tenker ofte at kunstproduksjon i likhet med pusten er en prosess hvor man inhalerer og ekshalerer. I Bergen finnes det et givende kunstmiljø man kan oppsøke når behovet for diskusjon melder seg samtidig som jeg kan finne roen til å jobbe uforstyrret når jeg vil. De mange institusjonene og atelierfellesskapene som finnes i Bergen danner et solid og dynamisk miljø hvor man alltid kan finne noen med den kompetansen man behøver.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    Kunstkritikere, men det ser ut til å bli en forandring nå som Kunstkritikk åpner kontor i Bergen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Å puste ut antar jeg. Jeg har jobbet intensivt de siste årene med flere prosjekter og utstillinger, å jobbe mot en utstilling er ganske krevende da jeg gir meg selv veldig små feilmarginer. Jeg skal nå gå i en periode hvor jeg skal kunne gjøre feil og utvide prosjektene uten å måtte tenke på konkrete resultater. Puste ut og tenke.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg har lenge hatt lyst til å utvide min materialforståelse og lære meg nye metoder. I året som kommer håper jeg å kunne jobbe med blant annet keramiske prosesser og støping.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det er et litt urettferdig spørsmål da det er alt for mange som lever i skyggen, men om jeg må kaste lys på en så blir det Torgrim Wahl Sund. Vi har kjent hverandre i mange år og har klart å holde en lang samtale om stort og smått gående igjennom årene, en samtale som jeg fra min side har både med han som kunstner og med kunsten han lager. Han skal ha utstilling på Knipsu 23. november så det burde man få med seg.

    Bergen: Invitasjon til atelierplass og medlemskap i kunstnerstyrte Galleri Oker

    Sveitservillaen på Nesttun.
    Adr.: Hardangervegen 7b, på høyden bak Birkeland kirke

    Galleri Oker ligger på Nesttun og har 8 rom i størrelser fra 10 m2 til 30 m2, med atelier plass til fra 8 – 11 personer.
    Galleridelen i første etasje er på ca 58 kvadratmeter, i tillegg er det kjøkken og tre toalett.
    Vi har også opsjon på å få leie den lille røde hytten på eiendommen. Hytten er på ca 49m2, og har plass til 2-3 kunstnere. Huset ligger på en høyde bak Birkeland kirke med lett adkomst med bil, og nært buss- og bybanestopp.

    Undertegnede har hatt atelier i villaen i over 4 år, og sammen med noen av de tidligere kunstnerne på villaen har vi stiftet en ny forening og galleriet har fått navnet Galleri Oker. F.o.m 1. november er vi klare for innflytting.

    Dette får du:
    • Atelierplass
    • Delta på 4 – 5 fellesutstillinger i året i galleridelen
    • Muligheter for separatutstilling i galleridelen, samt egne arrangementer, for eksempel feiring av merkedager etc.
    • Felles markedsføring og pressedekning, samt delta på sosiale medier som hjemmeside, med ukentlig promotering i sesong

    Vi ønsker primært billedkunstnere velkommen, men vi er åpen for kunstnere med andre uttrykksformer, profesjonelle og amatører. Vi ønsker en god alders- og kjønnsmessig variasjon blant leietakerne.
    Er du interessert i en atelierplass i et utadvendt og nytenkende miljø, samt delta i gruppen vår med å bevare og utvikle den gamle villaen, ønsker vi å høre fra deg!

    Villaen som er over 100 år, eies av Bergen kirkelige fellesråd. En vakker verneverdig bygning som ble oppført av kjøpmann Michael Gudmund Risøen og fikk navnet «Ekelund».
    Familien Blystad overtok huset og bodde der i mange år, derfor blir huset ofte omtalt som ”Blystadhuset”.

    De siste årene har den vært leiet ut til atelier og galleri, den er derfor også blitt kjent som ”galleriet bak kirken”.

    Ta kontakt for mer informasjon!

    Vennlig hilsen
    Billedkunstner NBK
    Dora Sofie Kittilsen.
    dskittilsen@gmail.com
    mob. 913 17 740

    Søknad/spørsmål sendes til styret i Galleri Oker ved dskittilsen@gmail.com, fyll ut spørsmål i vedlegg: Invitasjon GO

    Hordaland: Kunst- og kulturproduksjonar til skulen

    Vil du formidle kunst og kultur til skuleelevar? Hordaland fylkeskommune har ansvar for kunst- og kulturformidling til elevar i grunn- og vidaregåande skular i Hordaland.
    Programmet vert finansiert og tilrettelagt i samarbeid med Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Det varierer frå år til år, og ein må kvart år sende inn forslag til programmet.

    Kven kan sende inn forslag?
    Profesjonelle utøvarar, institusjonar og andre tilbydarar innan dei ulike utrykka kan sende inn forslag til programmet.

    Søknadsfrist 1. oktober, les mer her.

    Bergen kommune: Lyser ut mentorprogram for kulturprodusenter innen alle fagfelt

    Mentorprogrammets målgruppe i 2019:
    Deltakerne i mentorprogrammet 2019 må være talentfulle og ha en del erfaring fra kunst- og kulturvirksomhet. De bør ha startet opp eller ha konkrete planer om egen virksomhet, og må også ha et ønske om og behov for videreutvikling ved hjelp av en erfaren mentor. På grunnlag av skriftlig søknad og intervjuer vil 4-6 produsenter få tilbud om å delta i programmet.

    Deltakerne må oppfylle følgende kriterier:

    • De må kunne definere konkrete mål og behov; hvor de vil med sitt prosjekt eller sin virksomhet i løpet av mentoråret

    • De må være motivert til å sette av tid til mentorprosjektet

    • De må tilhøre det frie kunst- og kulturfeltet

    • De må bo eller ha sitt hovedvirke i Bergen kommune

    Mentorprogrammet er rettet mot produsenter som engasjerer flere gjennom sitt virke og ikke et program for egen kunstnerisk utvikling. Søkere som har som målsetning å bygge bærekraftige virksomheter innenfor det frie kunst- og kulturfeltet vil bli prioritert, og søkere med tydelige nasjonale eller internasjonale ambisjoner er særlig ønsket.

    Søknadsfrist 1. oktober.

    Les mer her.

    Ledig atelier til fremleie fra 01. Oktober hos Bergen Ateliergruppe

    Bergen Ateliergruppe (BAG) er arbeidssted og produksjonslokaler for samtidskunst på Dokkeskjærskaien. BAG har 14 atelier, verksted, prosjektrom, lager, kjøkken og et bredt utvalg av digitalt utstyr samt utstyr for arbeid med tre o.l. Vi har et aktivt miljø der faglige samtaler, felles arrangementer, samarbeidsprosjekter og individuelle kunstnerskap står i fokus. Foreningens formål er å gjennom medlemskap tilby atelierer til profesjonelle billedkunstnere og andre som forholder seg til samtidskunstfeltet. Det er foreningens medlemmer som drifter BAG gjennom dugnader og ved rullering på styreverv.

    Bergen Ateliergruppe har fra 1. oktober et ledig atelier til fremleie i 1 år.

    Det ledige atelieret har utsikt ut over fjorden, Nordnes og Dragefjellet. Atelieret er på 22 kvm og har tre store vinduer. Det er lyst, åpent og koster kr. 2195/mnd. inkl. strøm, internett, tilgang til fellesutstyr og fellesarealer. Atelieret leies ut med hyller og komode til oppbevaring. Atelieret er ledig fra 01.10.2018 til 01.10.2019 med mulighet for forlengelse.

    Ta kontakt med Kent Fonn Skåre på tlf. 99246116 eller kent.skare@gmail.com om du har spørsmål eller vil komme på visning. Er du interessert send oss en kortfattet presentasjon og dokumentasjon av ditt kunstneriske arbeid, CV og noen ord på e-post.

    Søknadsfrist 24. september.

    Bergen: Fraktkasse til salgs

    Fraktkasse/materialer: 750,-
    Pent brukt demontert fraktkasse, brukt til kunst som har reist i inn- og utland.

    Ca 230 x 55 x 107 cm
    5mm kryssfinér, 2,5 x 3,5 cm listverk, 2 faste hjul og to svinge/styrehjul.

    Må hentes, mer info her.

    Lin Wang

    What is your expression?
    I primarily work with porcelain installation, and performances involving different medias.
    The recent projects aim to create a platform for communication where new and old social issues can be brought up in a courteous, yet effective manner.

    What inspires you?
    The culture confusion by living in the West. Art is kind of my personal solution for the culture confusion, it works very practial for me.

    This cultural conflict and misunderstanding is not only my personal experience, it is also the experience between regions and different ideologies. Through artistic practice, I want to extend from the perspective of personal experience to the commonness of group experience.

    How would you describe your art?
    My practices focuses on how art in a simple manner can use innovative angles and platforms to penetrate into contemporary personal and social spheres.

    My previous project Exotic Dreams and Poetic Misunderstanding – Performance Dinner as an example: the project aims to create a platform for communication where new and old social issues can be brought up in a courteous yet effective manner. The project constitutes of porcelain artworks inspired by the Eurasian Maritime Silk Road, food and a thematic concert. The guests come together for a friendly meal during which the dinner table becomes a platform for the exchange of thoughts. When the food is finished, the symbolism and expressions of the artworks on the gigantic dinnerwares are discovered.

    Why did you decide to stay in Bergen?
    I had my master study at the Art academy in Bergen. And I have great colleagues from the art scene Bergen. I like the Bergen harbour and the people.

    What do you like about the artscene and the town?
    What I like about the artscene is that it is quite equal, even when you are a foreign artist. And I really got supported from my art colleagues even the ones I am not that familiar with.
    The town is small but cosy, a lot of cultural activities happening all the time, which makes the town very charming.

    What could be better in the local artscene?
    In the art school, maybe we could teach more classical drawing and sculpture forming?

    What are you currently working on?
    Currently, I´m working on my next solo show at Kunsthall Grenland in spring 2019 and the continuation of the performance dinner vol.2 and vol.3 at the Årsutstilling 2018 and the Pikene på Broen Festival 2019 respectively.

    What are your ambitions and plans for the future?
    I hope I could continue to make a living from my art, live and thrive.
    Using art as a Soft Power to contribute another perspective to our society.

    And finally: which art colleague of yours deserves a bigger audience?
    Kay Arne Kirkebø

    Bergen: Ledige lokaler på Nordnes

    Ledige kontorlokaler på Nordnes, Strandgaten 224. 76 kvadratmeter, 8070 kr / mnd – perfekt for kontor eller atelier.
    Ledig fra 1. september, send mail til eirik@overhaus.no hvis du er interessert.
    Fasiliteter: kjøkken. Toalett i gang, deles med atelier vegg i vegg. Delt inn i 3 rom, men kan tilpasses som man ønsker.

    OPPROP MOT MAKTMISBRUK I KUNSTFELTET

    Gruppen bak oppropet mot maktmisbruk i kunstfeltet i Norge har opprettet en underskriftskampanje, der aktører i feltet utfordres til å forplikte seg til et tryggere, mer inkluderende og likestilt kunstfelt.

    ”Basert på historiene som har blitt delt og diskusjonene i et lukket metoo- facebookforum, har vi hatt som mål å skrive en tekst som speiler utfordringene og tankene rundt hvordan vi vil at kunstfeltet skal være framover. Vi ønsker å se på de strukturelle endringene vi mener må til og ansvaret som ligger hos hver enkelt aktør, uten å utbrodere de spesifikke detaljene i de svært personlige historiene som har blitt delt.”

    Vi utfordrer alle aktører til å bli hverandres støttespillere, ved å lese og signere på http://www.opprop.net/kunstmetoonorge.

    Oppropet er også publisert i den seneste utgaven av magasinet Billedkunst, nr. 3 2018.

    Initiativtakere til oppropet er Camilla Renate Nicolaisen, Humle Isabella Rosenkvist, Amber Ablett, Idun Baltzersen, Lona Hansen, Hanan Benammar, Sara Rönnbäck og Anna Ihle.

    Natasja Askelund

    Hva jobber du med?
    Jeg er maler, og mottoet er at det er ikke kunst uten at det er litt olje i det.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg er samfunnsengasjert, og opptatt av politikk. Livet og kunstnerlivet er det samme og jeg tenker ikke at jeg blir inspirert, men at jeg stadig er glødende opphisset og kjemper kunsten fram. Det er slitsomt, spennende og oppleves som skjebnebestemt.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg hater det spørsmålet. Helt fra jeg gikk på Akademiet har jeg følt at jeg har måttet forsvare at jeg malte. Det var liksom aldri helt bra nok, det måtte følge ord med. Jeg har veldig få ord til kunsten min, selv om jeg stadig får høre hvor flink jeg er til å skrive. Jeg kan ikke skrive om kunsten min, eller kunstnerskapet mitt, jeg kan ikke skrive stipendsøknader eller utstillingssøknader. Jeg har ingen prosjekt. Jeg maler.

    Jeg maler store malerier. Maleriet er umiddelbart og direkte, det er som et språk. Mennesker har alltid uttrykket seg visuelt, fra hulemalerier til youtube, avisbilder og tegneserier. Bildene betyr noe, de handler om mennesker om livet, om de store følelsene, om kjærlighet og angst. De handler om de som lager dem, men ofte forstår andre noe om seg og sitt når de ser dem.

    Mine arbeider handler om livet, om havet døden og kjærligheten. Før malte jeg store narrative bilder, om hverdagslivet om kvinnelivet, om støvsuging, om sex, om å lage mat.

    Så i 2008 var det et tilsynelatende brudd i mitt kunstnerskap. Arbeidene jeg viste på Galleri Gann og siden i utstillingen «Stories of Violence» på Galleri Gathe i Bergen i 2009, viste motiver fra kunsthistorien, tegneserier og voldelige nyhetsbilder. Det var likevel ikke noe radikalt brudd; for mitt arbeid har hele tiden vært politisk, og jeg har ofte nærmet meg det banale. Det banalt entydige, tegneserien, eller motiver fra huslige aktiviteter, har blitt forsterket og gått meningsdannende sammen med ulike kulturimpulser, alt fra barokkens motiver til samtidige avisforsider.

    I 2009 fikk jeg et oppdrag på Wintershall: «Prepared for the moment» var et stort foto på sandwichplater som jeg så malte på. Dette arbeidet har vært viktig for mitt videre kunstnerskap og gitt meg muligheten for å utforske andre teknikker. Det var inngangsporten for verket «Vanlige Barnlige» på Bergåstjernet Sykehjem og «Simple Sampling», som jeg viste på min separatutstilling «Indestructible» på Galleri Opdahl i 2015.

    Til min utstilling «Two of a Kind» på Galleri Opdahl i 2012 hentet jeg flere av mine gamle arbeider, de som gjerne hadde betydd mest enten personlig eller for andre, eller for eksempel vært med på viktige utstillinger, avfotograferte dem og kopierte dem så opp i størrelse 1:1, for deretter å male over originalen, strøk for strøk, men i én farge. Det nye, overmalte maleriet monterte jeg så som et diptyk sammen med fotoet av det opprinnelige. På denne måten ble utstillingen en slags mellomting mellom brudd og kontinuitet. Samtidig viste jeg nye store malerier, der det formale, strøket, malingen og måten jeg malt det på, ble viktigere enn figurasjonen.

    I de senere årene er figurasjonen blitt helt borte. Arbeidet mitt handler likevel fortsatt om det samme som det alltid har gjort. Jeg maler. Jeg maler store malerier, det handler om å male, det handler om livet, det handler om å bli en flink maler. Jeg har malt i mange år og begynner å bli flink.

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?
    Jeg er ingen bohem og kom tilbake til Stavanger fordi jeg var blitt mor og trengte en trygg ramme rundt familien min.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Miljøet har vokst seg større de siste årene og det oppleves som mulig å påvirke kulturpolitikken og systemet. Vi har vært priviligerte som har hatt kulturpolitikere og kulturadministrasjon som har vært interesserte i byens kunstmiljø.
    Kunstnerne er utrolig heldige som etter mange års kamp har fått 31 flotte nye atelierer på Nye Tou og Tou Trykk.

    Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
    Jeg pleier å si at om du setter et forstørrelsesglass på Norge så får du Stavanger. Det som er lite i Norge er ennå mindre i Stavanger, det som er stort blir enda større. Vi er rikere, mer selvsikre, har flere Teslaer, og flere Michelinstjerner, det bittelille kunstmiljøet i Norge er enda mindre i Stavanger. Jeg savner store tanker, visjoner og engasjement. Jeg savner gallerier, museer, kuratorer, historikere, og kulturjournalister som ser lengre enn Oslo og større enn gatekunst. Som ser viktigheten av kunst så stort som at det handler om demokratiet vårt, den andre stemmen de andre tankene.

    Hepworth-saken splittet kunstmiljøet i Stavanger og vi lever stadig med sårene etter det. Miljøet er alt for lite, og havner man utenfor finnes det ingen alternativer. Dette handler egentlig om det samme, om å se kunsten som viktigere enn hver enkelt kunster, galleri eller kurator. Jeg savner et kunstmiljø som er mest opptatt av kunsten og mindre av karriere.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    På atelieret arbeider jeg med store fargerike oljemalerier. Akkurat nå er jeg opptatt av Kandinsky, men ikke teoriene hans, men måten malingen er lagt på lerretet, formene og møtene mellom fargene.
    Jeg skal være med Galleriet mitt Opdahl til Berlin Art fair 2018 i September, og så skal jeg delta på Vestlandsutstillingen til neste år. Jeg er også konsulent for Sandnes Kommune som har startet et spennende prosjekt med kunst i bydelene. Ofte er det kun nybygg som får nye kunstprosjekt, men her er det bydelsutvalgene som søker for å få midler til kunst i allerede eksisterende bygg og områder. Jeg synes kunst i offentlig rom er spennende og viktig, og noe jeg liker å jobbe med.

    I tillegg er jeg invitert til en utsmykningskonkurranse som jeg gleder meg til å ta fatt på, og så blir det nok en separatutstilling i nærmeste fremtid.

    Jeg er også fast gjesteskribent for Stavanger Aftenblad og kommer til å fortsette å engasjere meg politisk.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg var ferdig utdannet billedkunstner da jeg var 22 år og hadde store drømmer om å bli rik og berømt. Nå er jeg 49 år gammel og ganske stolt av å ha holdt ut så lenge. Jeg fulgte forundret med på kampanjen «uten stipend hadde jeg ikke klart meg som kunstner», selv har jeg klart meg stort sett uten stipend, med sykehjemsjobb og stamina.

    I løpet av livet har jeg innsett at det er skapertrangen som er drivkraften, det er den følelsen du har på atelieret når du endelig «fikk det til», og det er uroen og angsten som nager når du ikke «får noe til» som driver deg videre.

    Mine ambisjoner er og en gang leve av kunsten, ha tid på atelieret og utvikle mitt kunstnerskap, mine planer er å holde ut til jeg blir en klok gammel dame, som er sykt flink til å male.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Det finnes mange gode kunstnere som aldri får den oppmerksomheten de fortjener. De fleste får det ikke, jeg heier på dem.

    Open Call for billedkunstnere // Norges første internasjonale tresnittfestival

    Haugesund Internasjonale Tresnittfestival (HIT-festivalen) går av stabelen i mai 2019, og skal feire
    tradisjon og innovasjon i tresnitt, trestikk og linoleumssnitt.

    HIT-festivalen er en juryert utstilling basert på fri innsendelse. Alle kunstnere ønskes velkommen til å søke. Hver
    kunstner kan søke med ett verk. Inngår kunstverket i en serie regnes verkene som ett arbeid og det kan søkes med
    inntil fire verk. Blant verkene som kommer videre etter første juryering kåres tre vinnere som stikker av med priser à
    100 000,-, 50 000,- og 30 000,-. Den som får 1. prisen vil også få tildelt en separatutstilling i Haugesund Billedgalleri
    i 2021. Dessuten kjøpes verket inn til kunstmuseet Haugesund Billedgalleri sin samling.
    Kunstnere kan søke med verk innen høytrykksteknikker (tresnitt, trestikk eller linoleumstrykk m.m). Det åpnes også
    opp for verk som kombinerer høytrykksteknikken med andre teknikker/uttrykk. Dersom andre materialer er involvert
    må hovedelementet være høytrykk.

    HIT-festivalen arrangeres av Haugalandmuseene avd. Haugesund Billedgalleri i samarbeid med Haugesund
    kommune, og finner sted i Haugesund Billedgalleri 10. mai – 4. august 2019.
    Søknadsfrist 31.12.18

    For mer informasjon, søknadsskjema og retningslinjer for deltakelse se
    haugesund-billedgalleri.no/hitfestivalen-2019/

    Renate Synnes Handal

    Hva jobber du med?
    Å gjøre verden til et bedre sted. Neida, men dette er det vanskeligste spørsmålet å svare på! Jeg kan sikkert si installasjoner med planter. Men disse inneholder forskjellige komponenter som video, lys, lyd, trestrukturer, tekst, performance, tegning, mat osv.

    Det er faktisk litt sånn at jeg bare jobber; en time gitarspilling her, en uke med farge-koordinert spising der. Mye av tiden min går med til mer praktiske ting som å bære planter fra ett sted til et annet.

    Hva inspirerer deg?
    Nei, dette er det vanskeligste spørsmålet! For det legger til rette for en slags holdning om at jeg, Kunstneren, har en bank jeg kan oppsøke, Inspirasjonen, når som helst.

    Sannheten er at jeg setter pris på veldig mange forskjellige ting- når noen syns karaoke er en god idé, lukten i mormor sin kjeller, en frase i en bok som ikke vil forlate hodet mitt, å være på veg hjem, å høre en ny yndlingslåt 20 ganger på rad, å plutselig forstå noe jeg ikke har forstått, å gå en tur på fjellet, en avsluttende kjærlighetserklæring i en romantisk komedie, en svett kveld på et ulovlig dansegulv, en plantes vilje til å leve videre…

    Denne listen betyr for så vidt ingenting. Jeg prøver å lage tid til så mye forskjellig som mulig, og en plass mellom alt som foregår, vekslingen mellom stillstand og tempo, skjer det noe.  Men det er aldri sånn at jeg kan dra til mormor sin kjeller og «bli inspirert.»

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg sikter etter å fortelle historier om hvem vi er og hvordan vi lever nå, som jeg opplever er full av motstridende absurditeter. Hvorfor er det for eksempel slik at vi fyller våre hjem, hager, caféer, korridorer, kontorer og banker med så mange planter som mulig, samtidig som vi nyter godt av å opprettholde et system med minkende biologisk mangfold?

    Etter hvert har jeg begynt å bruke planter som readymades, som beholdere for disse fortellingene. Det er noe humoristisk og mørkt som skjer når mellommenneskelige forhold eller teoretiske begreper diskuteres og poengteres med tilstedeværelsen av en plante. Den er helt underlagt oss, samtidig som den lett hadde vunnet over oss i en overlevelses-konkurranse. Det handler litt om språk, om makten som ligger i det, og ganske mye om kommunikasjon og relasjoner.

    Master-prosjektet mitt «Suddenly, you complete me» var en video-installasjon, litt som et utdrag av en stue med en slags dokumentar som ble vist på en TV-skjerm. Der møtte vi en dame idet hun gikk til innkjøp av en plante-person, og innledet et samboerskap med denne. Hun søker å fylle et tomrom med en gjenstand hun ikke helt forstår, og har enorme forventninger som blir knust. Men i det minste er hun ikke ensom lenger.

    Det handler i hovedsak om å utforske det politiske ansvaret vi som mennesker har, siden vi står fritt til å definere hvem og hva som anses som viktig eller uviktig i det vi bygger oss selv og vårt samfunn.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Studiene og sommeren 2014.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Siden jeg drakk kaffe til 5,- på Kafe Kafan i tenårene har jeg tenkt at denne byen viser en organiseringsevne utenom det vanlige. Om man, for eksempel, elsker å spille RISK, men kun på onsdager, finnes det helt sikkert en klubb for det. Og en rivaliserende klubb i Fana.

    Nå har jeg holdt til her siden 2011, og jeg møter stadig nye fantastiske mennesker.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    365 dager Borealis-festival!

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Det er mange baller i luften akkurat nå. I juni viste jeg tre verk på utstillingen til Daniel Slåttnes «Vegetal Connections» på Galleri Nord ANX i Oslo og i juli skal jeg vise master-prosjektet mitt på Sommerutstillingen til Bakkertunet i Hjørundfjorden (Sunnmøre.) Sistnevnte er spesielt interessant for i forbindelse med  Bygdepride er årets tema kjærlighet i alle former.

    Så har jeg fått meg jobb som kunstanmelder i Bergens Tidene, som jobber med å oppdatere hvordan kunstkritikken ser ut. Det er utrolig kjekt å få være med på det!

    Utenom det kommer et samarbeidsprosjekt med Samuel Brzeski et sted her i Bergen, og et annet med Sunniva Innstrand og Mari Norddahl i Berlin. I tillegg har elektronika-eksperimentet jeg er med på, XXX Mensa, et sterkt ønske om å lage mer materiale. Det  har lagt litt på hyllen mens vi alle tre har vært ekstra skole-travel.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Dette defineres oftest av hvilke muligheter jeg kommer over. Akkurat nå står barndomshjemmet mitt på Solsvik og forfaller… Kanskje jeg kan redde det? Et slags reality tv-serie/vlog/interaktiv-performance/interiør-program, som kunne endt opp i et slags museum-hjem/residency/scene/samlingssted. Plantedamens drømmehjem, det hadde vært kult.

    Jeg ser noen interessante likheter mellom reality-TV og kunst, som jeg ønsker å fordype meg mer i.
    Reality-tvens problem med å dokumentere opp og nedturene i et liv, slik at man ender opp med å fake det. Jeg lurer på hvor mye vissheten om at jeg skal ta et ‘dokumentasjonsbilde’ styrer hvordan prosjekter materialiseres eller tanker genereres? Jeg mistenker at det er ganske mye, så ambisjonen (akkurat nå) er å finne ut av hvordan arbeidet og dokumentasjonen kan forenes.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Lett Anniken Hessen. Med tekstil, lys og video som materialer skaper hun kontemplative rom som legger til rette for konsentrasjon og stille ettertanke i et ellers manisk samfunn.  Jeg synes hun blander politikk og poesi på en nydelig måte.

    Personvernerklæring VISP

    Personvernerklæring

    Denne personvernerklæringen handler om hvordan VISP samler inn og bruker personopplysninger om deg.

    Kontaktinformasjon

    Hvis du har spørsmål eller kommentarer til denne erklæringen eller hvordan vi behandler personopplysninger, kan du kontakte oss på post@visp.no, eller sende brev til VISP, Christian Michelsens gate 7, 5012 Bergen.

    1. Behandlingsansvarlig

    VISP er behandlingsansvarlig av personopplysningene dine.

    1. Hva bruker vi din informasjon til?

    Det er frivillig å melde seg inn i VISP eller/og melde seg på vårt nyhetsbrev. VISP samler inn begrenset med personopplysninger og bare det som er nødvendig for å holde medlemmer og andre interesserte oppdatert på vårt virke og våre arrangement. Det er frivillig for de som besøker nettsiden å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og melde seg på arrangement. Vi bruker i hovedsak opplysningene til å:

    • Sende ut nyhetsbrev.
    • Gi deg informasjon om møter og arrangementer.
    • For statistikkaggregering og administrasjon av våre nettsider og til rapportering av antall gjester på våre arrangement. Dette anonymiseres. Informasjon innhentes blant annet for at VISP skal kunne finne ut hvordan brukerne kommer til vår hjemmeside, og for å spore generelle bruksmønstre til brukerne på våre websider. Denne informasjonen bruker vi til å administrere og forbedre nettsidene.
    1. Hvilke informasjon lagrer vi?

    Vi lagrer medlemmer sitt navn, adresse, e-postadresse og det som blitt oppgitt som medlemmets hovedvirke i kunstfeltet. For de som melder seg på vårt nyhetsbrev lagrer vi e-postadressene.

    1. Grunnlaget for behandling av personopplysinger

    Informasjon om navn, e-postadresse, bosted og virke benyttes for at vi skal kunne oppfylle våre forpliktelser ovenfor våre medlemmer. Grunnlaget for denne behandlingen er personvernforordningens artikkel Art 6 (b). Bosted er viktig for oss for sikre at våre medlemmer er bosatt i vårt virkeområde Hordaland og Sogn og Fjordane.
    Du kan når som helst takke nei til å motta informasjon fra oss og melde deg utav VISP.

    1. Utlevering av opplysninger til tredjeparter

    VISP vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysninger til andre, med mindre vi er rettslig forpliktet til det.

    1. Behandling av personopplysinger

    Vi behandler og lagrer ikke opplysninger om deg lenger enn nødvendig for det tiltenkte formålet, eller for det som kreves i henhold til inngåtte avtaler og ikke utover lovens rammer. Vi sletter personopplysninger når en bruker gir beskjed om at han/hun ikke lenger ønsker å være medlem i VISP. For eksempel vil din e-post adresse som benyttes til utsending av nyhetsbrev slettes når du sier opp medlemsskapet. VISP sine medlemmer er i hovedsak registert hos oss frem til vi mottar ønske om at vedkommende vil meldes ut.

    1. Rettigheter for den registrerte

    Vi behandler dine personopplysninger i henhold til personopplysningsloven og gjeldende forskrifter. Det gjøres oppmerksom på at du kan kreve innsyn i og flytting av egne personopplysninger, samt kreve retting eller sletting av opplysninger. Det kan klages til Datatilsynet på behandling i strid med reglene.

    1. Informasjonssikkerhet

    Vi sikrer dine personopplysninger ved både fysisk og virtuell adgangs- og tilgangskontroll.

     

    (Takk til Brak for inspirasjon!)

    Kritikersamtaler: Øivind Storm Bjerke om «Orientering»

    Jenine Marsh stilige og lavstemte intervensjon i Bergens byrom, er del av utstillingen «Orientering» som er et samarbeid mellom de tre kunstnerdrevne visningsrommene Tag-Team, Entrée og Palmera. Orientering, kan i denne sammenheng tolkes i forskjellige retninger. Vi kan oppfatte det som at utstillingen som helhet gir en orientering om noen kunstneriske prosjekter i det offentlige rom, men helst skal det nok oppfattes med et sideblikk til orienteringssporten, her i form av kunstorientering. Dette blir understreket av at det er utarbeidet et kart vi kan følge for å få med oss kunstverkene. For øvrig et kart som kunne ha inneholdt atskillig mer kontekstrelatert informasjon.

    Verkene til Marsh «Coins and tokens» og «Kneading Wheels», vekker min umiddelbare sympati og begeistring. Med beskjedne virkemidler aktiverer det byrommet på en overraskende og tankevekkende måte. Det får oss bokstavelig til å se annerledes på det velkjente, der verkene er spredt langs en løype som går fra Torgallmenningen til Nygårdshøyden. Utgangspunktet er en lek, eller fantestrek vil noen si, der mynter blir plassert på en jernbanelinje og klemt flate når toget passerer. De flatpressede myntene har hun dyttet inn i sprekker i bygninger, gjerder, vindusgliper og gitre, eller montert på hjul som er festet med sykkelkjetting til gjerder langs samme rute. Disse «Kneading wheels» assosierer til det å kna eller elte et materiale.

    Kunstverket til Marsh kan bli en besettelse. Det får oss til å vandre gjennom Bergen med blikket stivt festet på sprekker man kan dytte mynter inn i. Det er ikke det vanlige blikket på Bergen. Om oftest trekkes oppmerksomheten mot de åpne plassene som tegner seg mot fjellene, eller de spennende små variasjonene i gamle fasader i tre, som kranser trange smau. Retter vi blikket mot den eldre monumentalkunsten i byen, møter vi den helst i form av prangende monumenter av byens store menn, og en og annen kvinne.

    Mynter er en gjenstand med rike kulturhistoriske og pengepolitiske tradisjoner. De er som få andre gjenstander vi omgir oss med, omfattet med en tydelig funksjon og dessuten en monetær verdi. Eller det var slik. I dag bruker de færreste mynter, og i den grad vi har mynter, er det gjerne som minner fra steder vi har reist eller penger som er blitt liggende igjen fra tidligere generasjoner bortgjemt i en skuff. Få ting er til de grader ladet med symbolsk mening som mynter, men den fysiske mynten er i ferd med å miste sin betydning. I dag dreier det seg om digitale mynter. Janine Marsh snur opp ned på dette. Som kunst er nok de fleste mynter mer verdt enn pålydende.

    Når vi finner et knippe mynter dyttet inn i en sprekk mellom to glattslipte og vakre fasadesteiner utenfor en gullsmedbutikk, er det vanskelig ikke å lese kontrasten mellom de ødelagte myntene og fasadematerialet som innrammer gullsmedens vindu, som en påpeking av to verdisett. Gullsmeder forhandler kostbarheter knyttet til verdien av metallet som er benyttet og til designet som inngår i produktet. Myntene til Marsh derimot, har mistet verdien som betalingsmiddel ved å bli flatklemt, men har vunnet en ny og annerledes verdi som kunst. I den grad vi setter pris på denne nye verdien, vil kunstverket, til tross for sin unnselighet, om ikke annet teoretisk kunne rangeres langt foran et smykke. Som en kommersiell handelsby har Bergen rike tradisjoner for import og produksjon av luksusvarer. De har ikke alltid vært like flinke til å dyrke sine billedkunstnere.

    Det er en trend i tiden at kunstnere lager såkalt materialbasert kunst. Under modernismen var det et tydelig kriterium på godt utført kunst, at verket var tro mot sine materialer. Den skulle utforske de estetiske muligheter som fantes i et materiale. Den ferske materialbaserte kunsten fører dette videre. Det resulterer ofte i at verkene er påfallende fysiske. Vi finner skulpturer som spenner fra trolldeig-lignende apparasjoner, men ikke så med Marsh. Hun bygger på et konseptuelt grunnlag som tillater henne å arbeide i et poetisk, minimalistisk språk, som gir desto sterkere effekt.

    Øivind Storm Bjerke

     

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 30.mai, 2018. Panelet besto av Øivind Storm Bjerke, Erik Friis Reitan og Kirsti van Hoegee.

    Du kan høre hele samtalen her.

    Les van Hoegee sin kritikk av utstillingen «Orientering» her.
    Les Erik Friis Reitan sin kritikk av festspillutstillingen 2018, Torbjørn Rødland: «Fifth Honeymoon» her.

    Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Han skriver kunstkritikk i Klassekampen. Tidligere har han vært kurator ved Henie Onstads kunstsenter og direktør ved Preus Museum.

    Kritikersamtaler: Erik Friis Reitan om Torbjørn Rødland: «Fifth Honeymoon»

    Fotografisk hyperlengsel

     

    Da jeg hørte at Torbjørn Rødland skulle være årets festspillutstiller, var reaksjonen min umiddelbart at dette var på høy tid. På nittitallet var Rødland del av et sagnomsust studentkull ved Kunsthøgskolen i Bergen, der flere markerte seg som eksponenter for et nytt, postmoderne og kontekstuelt uttrykk i norsk fotografi. Av disse er det kanskje Rødland som i størst grad har beholdt og rendyrket uttrykket sitt siden den gang. De fleste forbinder ham kanskje fortsatt med bildeserien hvor han iscenesetter seg selv som en ensom vandringsmann i sublim natur, slepende på en Rema-1000 pose. Et nærmest bokstavelig uttrykk for hvordan det moderne mennesket, gjennom sin kritiske refleksjon, gestaltet ved Rema-posen, er forhindret fra å bli ett med naturen. Her demonstrerte han noe som vi finner igjen i nesten alt han har gjort siden, nemlig bruken av dilemmaer og motsetninger. Det har vært interessant å følge med på hvordan Rødland over tid har utviklet måten han jobber med disse motsetningene på, fra det tydelige og nesten bokstavelige, til uttrykket vi møter i dag, som er langt mer subtilt og komplekst.

    De siste årene har vi blitt vant til at når det skal være Festspillutstilling, ja da slås det på stortrommen. Omfattende installasjoner bygges, rommet transformeres og kunstnerne benytter gjerne spektakulære grep. Slik er det ikke med Rødland. Når jeg møter utstillingen, slår det meg hvor enkelt det hele er. Innrammede fotografier på vegg. Spesielt store er de heller ikke. Dette kler Rødlands bilder. Han jobber med et iscenesatt fotografi som i stor grad handler om historiefortelling, kontekst og assosiasjoner. Hvert bilde har en kompleksitet som lever godt med enkle og uforstyrrende omgivelser, det gir bedre rom for å dvele ved dem.

    Mange er opptatt av formale aspekter ved Rødlands bilder, hvordan han jobber med overflate og tekstur. Personlig mener jeg at det ikke er her den mest interessante delen av hans arbeider befinner seg, men det danner en inngang til å diskutere mer dypereliggende konseptuelle problemstillinger ved arbeidene. Rødlands bilder bærer preg av at han er en dyktig håndverker, og når han fotograferer mennesker, bruker han gjerne profesjonelle modeller. Uttrykket er glatt, glossy og har en umiskjennelig “sødme” over seg, både i overført og direkte forstand, idet flere av arbeidene inneholder substanser som sjokolade eller honning, som også tittelen på utstillingen, «Fifth Honeymoon», spiller på.

    Et eksempel er ankeret som er dyppet i sjokolade. Ankeret er gult og har en skinnende overflate som gjør at man fort assosierer til sukkertøy eller kaker. Ved nærmere undersøkelse viser det seg imidlertid at det må være laget av porselen? Denne dynamikken går igjen i mange av arbeidene; Et raskt reklamespråk som vanligvis kommuniserer i kjappe one-liners hvor budskapet skal tas inn på brøkdelen av et sekund, settes i spill og forvandles til formidler av subtile visuelle mysterier som krever en helt annen langsomhet enn hva det visuelle uttrykket skulle tilsi.

    I bildet «Silent Scream» møter vi et mikro-drama, hvor en eldre, hvit kvinne ser rett inn i kamera mens ansiktet hennes er nesten oppi ansiktet til en skrikende mørkhudet kvinne. Uttrykket er som tatt ut av en skrekkfilm, men det tette utsnittet gjør at det er vanskelig å si om dette er en situasjon hvor det foregår vold eller sex, eller kanskje lek. Det kan godt være alle tre ut fra den sparsommelige informasjonen bildet gir oss. Det er et element av humor her, akkompagnert av en snikende følelse av dypt alvor. Klart er det i hvert fall at bak noen ganske banale motsetninger som ung/gammel, hvit/sort, skjuler Rødland mer kompliserte dilemmaer i spenningsfelt mellom banalitet og alvor, glede og sorg, humor og smerte. Imidlertid er det for det første vanskelig å få tak på hva de er, og for det andre hvordan de henger sammen. Denne ambivalensen gjør at latteren jeg fikk ved første øyekast fort setter seg fast i halsen. Heri ligger styrken i Rødlands arbeid: det er noe der, men du vet ikke helt hva.

    Dette bringer meg over på et annet kjennetegn ved kunsten til Rødland som etter min mening har vært med i hele hans kunstnerskap: en nesten banal følelse av lengsel og nostalgi. Et eksempel hvor dette settes i relieff, er serien med nudister som han gjorde på nittitallet. Bildene viser nudister i naturlige omgivelser, men det virker ikke som om de helt får til det de prøver på – å bli ett med naturen. Alle har joggesko på. En kvinne ligger på et pledd i en tilsynelatende ubekvem stilling litt for tett på et vann. En annen står nærmest oppgitt vendt mot en haug med kvister, mens hun holder en stor pose i hånden. Alle bildene er badet i dette varme ettermiddagslyset om sommeren, som i hvert fall gir meg en sterk følelse av melankoli. De vil så gjerne, men omstendighetene gjør at det ikke går.

    Dette er en følelse jeg kjenner igjen utstillingens eneste videoverk «Between Fork and Ladder». Dette er en musikkvideo hvor en ung gutt synger en nesten Disney-aktig sang hvor refrenget lyder «what are you supposed to do / when everything is up to you». Dette skjer i det samme melankolske sommerlyset, samtidig som gutten blant annet klipper ut bilder av «Pepe the Frog», et internett-meme som har blitt et uformelt symbol for den amerikanske høyreekstreme alt-right bevegelsen, som var med å få Trump inn i presidentkontoret. Her får den nostalgien som i de tidligere arbeidene handlet om en mer generell, romantisk lengsel en dagsaktuell politisk funksjon. Mange har pekt på at alt-right bevegelsen har sin årsak i at menn som har vokst opp med tradisjonelle mannsidealer ikke finner seg til rette i en ny, omskiftelig og globalisert verden. Mannsidealet er blitt metroseksuelt. Der menn før kunne fylle mannsrollen ved simpelthen å få seg en stabil jobb, forsørge en familie og generelt være streit og trygg, forventes det nå mer, og hatet vokser når disse mennene opplever seg forbigått på et, for dem, komplisert og uoversiktlig kjønnsmarked. Samtidig blir de tradisjonelle jobbene borte eller flytter til utlandet.

    Gutten i videoen framstår derfor nærmest som en parodi på hvordan den ytterliggående høyresiden ser seg selv som uskyldige ofre for et system som marginaliserer dem. Men vent litt, det gutten klager over, er jo en bekymring man heller skulle tro at brydde den tradisjonelle mannen, han som har byrden av alt ansvaret – when everything is up to you. Men hva vil det si når denne forventningen ikke finnes lenger? Alt er jo ikke opp til mannen lenger.

    Som med alt Rødland gjør, ligger denne tolkningen nesten helt og holdent i assosiasjoner vevet inn i visuelle cues, som et internett-meme som selv allerede er fylt opp med mening gjennom sin bruk og appropriasjon i et gigantisk system av meningsforskyvning. Sånn sett beholder Rødland fortsatt en fot solid plantet i det postmoderne nittitallet han vokste opp i som kunstner.

    Denne kompleksiteten og ambivalensen i hvert bilde, det at hvert av dem roter betrakteren inn i tilsynelatende endeløse assosiasjoner og dilemmaer, gjør at jeg skulle ønske utstillingen hadde vært enda enklere. Mengden arbeider er litt for stor til at man klarer å bruke nok tid på hvert arbeid, eller å få oversikt nok til å knytte koblinger mellom dem. Her kunne Rødland med fordel rendyrket den enkle estetikken i utstillingen enda mer, slik han rendyrker hvert enkelt bilde ned til millimeterpresisjon. Når det er sagt, så blir konklusjonen at dette er en solid utstilling og en bekreftelse på at Rødland fortsatt er den viktigste norske fotografen i sin generasjon.

     

    Erik Friis Reitan

     

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 30.mai, 2018. Panelet besto av, foruten Friis Reitan, Øivind Storm Bjerke og Kirsti van Hoegee.

    Du kan høre hele samtalen her.

    Les van Hoegee sin kritikk av utstillingen «Orientering» her.

    Erik Friis Reitan er kunstner og for tiden doktorgradsstipendiat ved fakultet for Kunst, musikk og design (KMD). Arbeidene hans tar utgangspunkt i forholdet mellom teknologi, natur og persepsjon, og han benytter fotografiske overflater som et råmateriale for å skape installasjoner i gallerirommet. I tillegg til kunstpraksisen sitter han i styret for Norske Billedkunstnere (NBK), og har også vært involvert i undervisning, kuratering og kritikk.

    Kritikersamtaler: Kirsti van Hoegee om «Orientering»

    Jeg liker deg rosa

    Med et kart i hånden orienterer jeg meg rundt i Bergen på jakt etter kunst i det offentlige rom. Prosjektet «Orientering» er et samarbeidsprosjekt mellom de kunstnerdrevne visningsrommene Tag Team, Entrée og Palmera, hvor idéen er å vise kunst i en kunstløype som befinner seg i rommet mellom visningsstedene. Til sammen presenteres seks kunstnere med nye, stedsspesifikke verk: Sofia Eliasson, Johanna Lettmayer, Jenine Marsh, Lewis & Taggart, Jon Benjamin Tallerås og Lasse Årikstad.

    Kartet fremstår uoversiktlig og unødvendig vanskelig, og jeg opplever å ikke finne frem i byen jeg kjenner så godt. Jeg må legge godviljen til og tålmodig manøvrere meg mellom de gitte punktene på kartet. Kunsten i løypa hvisker lavt. Flere steder må jeg lete før jeg ser verkene, og noen steder er kunsten tatt vekk av beboere i området den befant seg i. Prosjektet bærer preg av manglende kommunikasjon med publikum, og jeg blir usikker på om det er en del av prosjektet, om det er sånn det er ment å være. For hvordan skulle det vært kommunisert? Hvordan kommuniserer vi? Kunstverden er ikke kjent for enkel og tydeliggjørende kommunikasjon, og det er kanskje derfor verket til Johanna Lettmayer med tittelen «Norway – A Love Affair. A Language Guide for Beginners, Advanced Learners and Native Speakers» blir et befriende høydepunkt i «Orientering».

    Umuligheten av enkel kommunikasjon
    Rundt i byen er det plassert klistrelapper med QR-koder som kan skannes med mobiltelefonen, og leder deg til lydsporene L1 til L4. Lydsporene er et språkkurs hentet fra boken «Capital L. L for Love» utgitt av kunstneren på forlaget HOF, 2017, og den muntlige oversettelsen av denne til norsk. Introduksjonen (L1) hører jeg på sittende i skyggen i parken bak Bryggen. Mens jeg lærer viktige fraser på norsk, fra engelsk, går en gruppe turister forbi, og jeg håper de skal oppdage den lille QR-koden på stolpen, men de går videre med blikkene flakkende i alle retninger.

    velkommen til Paradis
    så bra uten skygger

    De norske oversettelsene blir lest vekselvis med dialekt og med gebrokken norsk. Jeg tenker på filmen «Lost in Translation», på ensomhet, fremmedgjøring og tiltrekningen og humoren som ligger i språket. L2 laster jeg ned og hører på i bilen. El-bilen formidler følgende setning: «Om 200 meter, fotoboks», og det slår meg at setningen kunne vært en del av verket. I L2 til L4 følger vi et par som treffes, flørter, blir bedre kjent, før romansen blekner og tonen blir mer amper.

    la oss flørte intakt
    du filtrerer ut verden
    jeg gir deg min hud
    jeg liker kjøtt på deg
    jeg tenner autentisk

    Foruten bak Bryggen, er QR-koder plassert ut ved ytterligere fem steder: ved Det Lille Kaffebrenneriet (L2), på parkeringsplassen ved atelierfellesskapet Flaggfabrikken(L1), ved en benk som ser ut over Store Lungegårdsvann fra Møllendal-siden(L4), i Nygårdsparken ved vannet like ved den nye paviljongen(L3) og ved Tinghuset(L1). Plasseringene passer godt i forhold til innholdet i sporene, bortsett fra at jeg gjerne ville likt å ha oppbruddet mellom paret på parkeringsplassen. Det er påfallende hvor godt stemningen mellom paret blir kommunisert ved hjelp av toneleie, og litt skremmende å innse at hva som blir sagt ikke nødvendigvis har så stor betydning. Vi leser mellom linjene og skaper egne dialoger, og dette resulterer i umuligheten av enkel kommunikasjon.

    Boken Capital L. L for Love kan kjøpes på de tre visningsstedene, og anbefales som en tilleggslesning til verket.

    Kirsti van Hoegee

     

     

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 30.mai, 2018. Panelet besto av, foruten van Hoegee, Øivind Storm Bjerke og Erik Friis Reitan.

    Du kan høre hele samtalen her.

    Kirsti van Hoegee er billedkunstner bosatt i Bergen. Hun har Bachelor i fotografi og Master i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen, og jobber i et spenn av uttrykk, ofte med fotografiet som utgangspunkt.

    Podcast: Kritikersamtaler 30.mai 2018

    Hør lyden fra samtalen her!

    I Kritikersamtaler snakker vi om aktuelle utstillinger i Bergen og diskuterer hva de er, hva de gjør og hvordan vi kan forholde oss til kunsten som presenteres.

    Til denne samtalen tok vi for oss to vidt forskjellige utstillinger. Den ene var festspillutstillingen 2018, som regnes for en av de største anerkjennelsene en norsk kunstner kan få. Denne tok plass innenfor institusjonens fire vegger på Bergen Kunsthall og viste arbeider av Torbjørn Rødland som på forskjellige vis har undersøkt fotografiets muligheter. Den andre utstillingen var «Orientering», en gruppeutstilling som tok plass i byrommet, der man som betrakter måtte ta beina fatt – og ikke minst ørene! Flere av arbeidene var nemlig podcaster som man kunne høre på mens man gikk gjennom Bergens gater. Orientering var et samarbeid mellom de tre kunstnerdrevne visningsrommene Palmera, Entrée og Tag-Team og viste arbeider av seks yngre kunstnere: Jenine Marsh, Sofia Eliasson, Lasse Årikstad, Johanna Lettmayer, Lewis & Taggart og Jon Benjamin Tallerås.

    I panelet: Kirsti van Hoegee, Øivind Storm Bjerke og Erik Friis Reitan. Moderator var Åse Løvgren.

    Erik Friis Reitan er kunstner og for tiden doktorgradsstipendiat ved fakultet for Kunst, musikk og design (KMD). Arbeidene hans tar utgangspunkt i forholdet mellom teknologi, natur og persepsjon, og han benytter fotografiske overflater som et råmateriale for å skape installasjoner i gallerirommet. I tillegg til kunstpraksisen sitter han i styret for Norske Billedkunstnere (NBK), og har også vært involvert i undervisning, kuratering og kritikk.

    Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Han skriver kunstkritikk i Klassekampen. Tidligere har han vært kurator ved Henie Onstads kunstsenter og direktør ved Preus Museum.

    Kirsti van Hoegee er billedkunstner bosatt i Bergen. Hun har Bachelor i fotografi og Master i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen, og jobber i et spenn av uttrykk, ofte med fotografiet som utgangspunkt.

    Åse Løvgren er billedkunstner og er prosjektutvikler i VISP. For tiden arbeider hun også med det kunstneriske forskningsprosjektet Synsmaskinen ved KMD, Bergen, som undersøker kriser i vår tid. I mai åpnet hun utstillingen Vannets Logikk på Knipsu, et utstillingsprosjekt av Rakett i samarbeid med Karolin Tampere.

    Kritikersamtaler arrangeres av VISP som er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle kunstfeltet på Vestlandet, og arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. www.visp.no

    Arrangementet er støttet av Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Norsk Kulturråd, stiftelsen Fritt Ord og De Bergenske.

    Hans Edward Hammonds

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber mest med installasjoner hvor jeg bruker foto, video, lyd og tekstiler for å produsere dem. Arbeidet mitt kan være både abstrakt og figurativt.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg blir lett inspirert, det kan være nesten hva som helst. Kan være en setning eller et ord så setter i gang en strøm av tanker. Jeg blir inspirert av å prøve nye ting og lære nye teknikker. Hvis jeg leter etter inspirasjon så leser jeg som regel filosofi, vitenskap og psykologi, men elsker også å oppsøke mer esoteriske eller overtroiske ideer og inkorporere det i arbeidet mitt.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mitt kunstnerskap handler mer om å skape en arbeidsmetodikk enn å jobbe med et tema. Det jeg synes er fint med en metodikk er at den kan være overførbar til andre deler av livet og har potensial til å bli delt med andre mennesker ideelt sett gjennom kunstverkene jeg lager. For meg handler kunst mye om en måte å forholde seg til verden på.

    En stor del av det å produsere nye verk er å gi slipp på kontroll og la tankestrømmer og ideer komme fritt. Som kunstner er jobben min delvis å være bevist å ha metoder for å fange opp eller sortere ut de beste ideene. Selv om en god ide kan virke ferdig når den kommer til meg, skjer det mye når jeg skal skape dem. Ulike materialer virker som å ha en egen vilje og personlighet man må forhandle med når man kommer dem i møte. Jeg liker å jobbe med tekstil, fordi det føles veldig kroppslig, spesielt om man jobber med store stykker tekstil. Tekstil er også generøst og fint og jobbe med, men reagerer ofte på overraskende eller uforutsette måter når man leker med det. Jeg er har også blitt glad i tre, men tre er sårbart og ikke særlig tilgivende når man jobber med det. Disse personlighetstrekkene til materialene er som regel hva som trekker kunstverkene mine i nye rettninger.

    En av de mer minneverdige og utfordrende kunstverkene jeg har laget var en performance jeg gjorde i Stömstad i Sverige. Performancen varte i 10 timer og planen var utrykke visse tanker jeg var opptatt med. Jeg hadde forberedt meg godt og tenkt nøye igjennom hva jeg skulle gjøre, men ingenting i det arbeidet gikk som planlagt. Jeg endte opp å bryte helt med den originale intensjonen og det jeg hadde presentert til kuratorene. Det som reddet meg var verktøyene mine og materialene jeg jobbet med. De var som et kompass som styrte meg og gjorde det mulig å fullføre verket. Selv om det ikke gikk helt som planlagt var jeg veldig fornøyd med utfallet.

    En annen ting jeg vil trekke frem er arbeider mitt med vinden. Den er veldig tilfeldig og uforutsigbar, men gir allikevel illusjonen av at den har en vilje. ’Making a Sens’ var det første verket jeg laget for vinden. Det var et veldig stort stykke tekstil jeg ankret fast i steiner ute på et kunstneropphold på Utsira på en øy utenfor Haugesund. Når vinden tok fatt i tekstilet så ga det et inntrykk av vinden sin form. Jeg så på det som en måte å gi vinden en kropp for å kommunisere med det. Dette ble til slutt et videoverk som viste disse bevegelsene og er noe jeg godt kunne tenkt meg å utforske videre.

    Å jobbe med spontane tanker og ideer til kunst kommer med egne utfordringer. Kunstnerskapet kan virke ufokusert, siden man ikke følger en tematisk tråd. Kunstnere har til dels et ansvar for å dytte grenser og bryte med konvensjoner, noe som er lettere å gjøre om man jobber med et tema over lengre tid. Min måte å håndtere at kunsten skal være relevant er å sikre at jeg er aktiv oppsøker de nyeste oppdagelsene og tenkningen innen mine interessefelt for å ha så god forståelse. Det beste er når man klart kan se hvor grensen til mennesker evner og kunnskap ligger. Jeg mener at det er her at kunsten kan spille en stor rolle.

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?
    Jeg er så heldig at jeg har en ubetinget kjærlighet for hjembyen min. Stavanger er ikke perfekt, men jeg lyst å gjøre det jeg kan for å gjøre den så bra som mulig. Helst vil jeg at byen mi skal være best. Jeg tror kunst er et kjempefint verktøy for dette.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Miljøet i Stavanger har hatt sine oppturer og nedturer, så jeg tror det har lært å mobilisere seg å stå sammen når det gjelder. Det er også veldig mange dyktige og erfarne kunstnere her som gir miljøet styrke og stabilitet.

    Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
    Vi er ikke gode nok til å formidle oss selv og nå ut til et bredere publikum. Selv om det er mange som prøver er vi langt i fra å gjøre en god nok jobb i denne byen. Jeg savner flere samtaler og handlinger for å prøve å nå ut til nye potensielle kunstinteresserte. Vi må tørre å prøve nye ting å bryte med gamle prinsipper og holdninger. Jeg mener dette er viktig for å kunne videreutvikle kunstfeltet i byen vår.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Det er mye som skjer for øyeblikket. Sammen med veldig gode samarbeidspartnere holde jeg på å utvikle to prosjekter for barn og unge. Jeg føler meg heldig som får være med å utvikle/sette premissene for denne produksjonen. Begge prosjektene vil ende opp med en form for en utstilling hvor de unge er med og setter premissene for arbeidet. Jeg holder også på å lage flere nye kunstverk til en utstilling i høst og har startet med et nytt lydprosjekt jeg håper på å være ferdig med rundt jul.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg kommer nok til å bo og fokusere på Stavanger en stund til, jeg har mange kjekke verv her, blant annet som del av det Kunstfaglige Utvalget på Tou Scene. Tou Scene har et kjempepotensial og kommer bare til å få en større og større profil. Det er ekstremt mye potensial i byen som jeg vil være med og utforske og veldig flinke mennesker som jeg vil jobbe med. Med min egen kunst er det å bli bærekraftig min største ambisjon. Det krever mye arbeid og dedikasjon og evnen til å tenke nasjonalt og internasjonalt. Man kan kun ta ett skritt om gangen og holde tungen bent i munnen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Espen Birkedal er en kunstner som gjør en viktig jobb i Stavanger. Han tår bak tegneserie stripen ”Infiltratøren” som er hans skildring av deler av kunstlivet i Stavanger. Han har også en podcast ”Lunken Kaffi” hvor han intervjuer kunstnere og kulturfolk som er aktive i byen. Arbeidet hans kommer bare til å bli viktigere som tiden går og vil gi alle som vil ha et inntrykk av Stavanger sitt kulturliv i dag en mulighet til det i mange år frem over. Han er også styremedlem i Studio17 som er det kuleste visningsrommet i Stavanger om du spør meg.

    Artist survival day May 14

    Presentations from the Artist survival day at KMD, Monday May 14

    Bergen kommune: Informasjonsmøte, KMD 14.05.18 engelsk

    BKFH: BKFH presentasjon 2018

    NKVN: NKpresentation KMD UiB

    Erik Friis Reitan: Søknadskurs VISP

    Links:
    Bergen kommune
    BKFH
    NKVN
    CS55
    Entrée

    Become a member in VISP here.

    Regarding membership and deduction for the taxes:
    «Post 2.25 Kontingenter:
    Kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjoner (som NBK og de landsomfattende fagtekniske organisasjoner) kan fradragsføres med til sammen inntil kr 3 850.»
    This means that membership fees up to NOK 3 850 in organisations like NBK and NK can be deducted («fradrag»).

    LEDIG PERIODE I VISNINGSROMMET USF: Sommer 2018

    VISNINGSROMMET USF:
    Vi har fått en plutselig avlysning på en lang og flott periode i Visningsrommet USF fra 5. juni til 9. juli 2018.
    Vi ønsker å motta søknader for hele eller deler av denne perioden innen 16. mai.

    Det blir en rask behandlingstid!

    Rett utenfor Visningsrommet USF kommer Feriekolonien på USF, mer om det her: https://usf.no/aktuelt/snart-kommer-feriekolonien/
    med kunstkonteiner, bar, konserter, kunstmarked, yoga mm.

    Profesjonelle aktører i samtidskunsfeltet er velkomne til å søke.

    Enkeltkunstnere, grupper, kuratorer eller institusjoner kan søke. Vi ønsker at stedet skal brukes til fortrinnsvis utstillinger og kunstrelaterte arrangementer innenfor ny samtidskunst og det skal være åpent for publikum. Det kan være workshops, artist talks, musikk, performance, litteratur, møter eller tradisjonelle utstillinger.

    Én-kveldsarrangementer er like interessant som lengre utstillingsperioder.

    NB: Viktig informasjon før du søker: De som ønsker å bruke Visningsrommet må selv finansiere sitt prosjekt og ordne med montering og tilsynsvakt for utstillingen. Vi har dessverre ikke offentlig støtte til utstillingshonorarer eller produksjon. Alle utstillere er kandidater til vårt utstillingsstipend på kr 10 000 som deles ut hver sesong (2 ganger i året).

    Søknaden må inneholde prosjektbeskrivelse, cv og dokumentasjon på tidligere arbeid (lenker). Ikke send dokumenter i word – vær så snill å send all tekst som pdf-dokument. Max størrelse på søknaden 5 MB.

    Send kun via epost til line@usf.no. Kontakt Line Nord (tlf. 4088 6010) for mer informasjon.

    Kari Dyrdal

    Hva jobber du med?
    Hovedsakelig digital vev nå, også mønstrete 2D flater i diverse materialer – for kunst i offentlig rom og utstillinger.

    Hva inspirerer deg?
    Strukturer og historie, felles visuell arv og materialer.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mønster, strukturer og gjentagelser er gjennomgående i mine arbeider. Som vever er jeg avhengig av dem, men også på den måten jeg leser og organiserer mine omgivelser.
    Jeg fascineres av mønster og strukturer, de er mitt kompass, både de synlige og de som ikke så lett lar seg oppdage.
    I dag plasserer alle mine arbeider seg mellom representasjon og abstraksjon, realitet og illusjon, en mulighet jeg har fått gjennom arbeide med ny teknologi, digital vev. Mine arbeider er vevde todimensjonale flater – tidligere utført på flatvev med en sterk referanse til vår alles felles stoff og mønsterarv, – i dag også refererende til billedvevtradisjonen gjennom digitalvevde arbeider.
    Jeg bruker mønster og vev til å uttrykke mine kommentarer på felles tenkning rundt estetikk, minner og kulturarv. Det å lage, innsikt og forståelse av håndverk og kunnskap rundt materiale og farge, erfaring rundt hvordan disse virkemidlene kan gi opplevelse fysisk, visuelt og intellektuelt, er viktig for meg.
    I Bergen kan nevnes arbeidene Ornament – kalkspat på mylonittisk gneis som er det vevde teppet i aulaen på UiB, Naturhistorisk Museum og glassheisen Kvartsårer i amfibolittisk gneis på samme sted fra 2015. Steinsettingen utenfor Den Nationale Scene på Bjørnstierne Bjørnsson Plass er fra 1991.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Fin by, gode muligheter, super base; tilknytning til USF hvor jeg har verksted og Kunsthåndverksskolen, nå KMD/UiB hvor jeg også arbeider har vært viktige faktorer.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Stor nok by til at mye skjer, liten nok by til å få arbeidsro og nå tak i det man trenger.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    Mediedekning; kritikker, omtaler og offentlig oppmerksomhet rundt visuell og materialisert kunst.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Utstilling i regi av Norwegian Crafts med de norske keramikerne Marit Tingleff og Torbjørn Kvasbø på Cité de la Ceramique, Sèvres Paris til høsten.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Å være i stand til å arbeide, veve tepper, strekke seg, stadig prøve nytt, – nå mai 2019 med ny utstilling på KRAFT.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Keramiker Gunnar Thorsen.

    Kunst, kultur og psykisk helse søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet

    Kunst, kultur og psykisk helse www.kkph.no søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til kulturprogrammet: Den kulturelle lykkepillen, oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.
    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk.
    Søknadsfrist: Mandag 7. mai 2018.

    Bergen kommune driver 7 aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager. Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, samt turer og trim.
    Vi søker profesjonelle utøvere til oppdrag på de ulike aktivitetshusene.
    Musikere som kan holde minikonserter og mindre workshops.
    Forfattere til opplesning, samtale og kortere skrivekurs.
    Skuespillere til opptreden og underholdning, eventuelt som instruktør.
    Kunstnere innen visuelle uttrykk med kortere kurs, aktiviteter eller workshops.
    Les eventuelt mer om Kunst, kultur og psykisk helse her, eller klikk deg direkte til utlysning og registrering. Vi gjør oppmerksom på at Den kulturelle lykkepillen er et forsøksprosjekt i 2017/2018.

    Søk om representasjon på Kunstguide innen 1.mai!

    Søk om representasjon på Kunstguide! Frist 1.mai, 2018

    www.kunstguide.no er en nettportal for presentasjon av profesjonelle kunstnere i Hordaland, med formål om å øke synlighet og salg av visuell kunst i fylket. Nettsiden skal stimulere til økte inntekter for profesjonelle kunstnere og mer oppmerksomhet rundt feltet.

    Målsetninger med Kunstguide:

    1. Øke salg av kunst laget av profesjonelle kunstnere fra Hordaland
    2. Gi større synlighet for det profesjonelle kunstfeltet i Hordaland til et bredt publikum

    Hva Kunstguide tilbyr kunstnerne:
    – En profesjonell og tiltalende presentasjon av kunstnernes arbeider
    – Muligheter til å vise arbeidene sine i forskjellige sammenhenger, blant annet i CM7/VISP sine lokaler.
    – Bidrag til å utarbeide tekstmateriale til formidling av verkene og av kunstnerens praksis
    – Mulighet for atelierbesøk med kunstinteresserte, potensielle kjøpere, kuratorer og andre fagpersoner
    – Kunstguide vil arbeide med å formidle og fremme plattformen gjennom annonsering, nettverksarbeid og andre promoteringstiltak
    – Kunstnerne beholder fulle rettigheter over sitt bildemateriale, og all bruk av bildematerialet til promotering osv vil i hvert enkelttilfelle avklares med kunstneren.
    – Økte muligheter for salg og synlighet og faglige tilbakemeldinger

    Søknaden skal inneholde:
    – CV
    – 7 bilder med dokumentasjon av inntil 5 nyere arbeider. Maks størrelse 2MB per bilde. Anbefalte fil-formater: jpg eller pdf.
    – Kort tekst som beskriver din praksis, maks 300 ord.
    Send din søknad til fagutvalg@kunstguide.no. Frist 1.mai 2018.

    Utvelgelsen av representerte kunstnere på Kunstguide vil foretas av fagutvalget til VISP som arbeider uavhengig. Fagutvalget er på valg annethvert år og består av en representant fra henholdsvis Bildende Kunstneres Forening i Hordaland, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge og VISP. Det legges opp til en rullering på Kunstguide annethvert år.

    Om Kunstguide:
    Kunstguide ble startet i 2015 med støtte fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune som et tiltak for å øke salg fra kunstnere i regionen og bidra til å gjøre kunst mer tilgjengelig for et bredt publikum. Fra 2018 vil vi reorganisere nettsiden og vårt arbeid med den, for å bedre kunne nå våre mål. Fra 2018 vil vi ha et færre antall kunstnere representert, slik at vi bedre kan følge opp hver enkelt kunstner og også presentere arbeidene i flere sammenhenger. Slik ønsker vi å aktivisere nettsiden på forskjellige vis. Det vil legges opp til en rullering av kunstnere annethvert år for å kunne presentere bredden av profesjonelle kunstnere i regionen.

    All salg av kunst skjer direkte mellom kunstner og kunde, eventuelt gjennom et galleri hvis kunstneren ønsker dette. www.kunstguide.no tar ingen provisjon ved salg.

    Kunstguide.no vil gjennom arrangement og aktivitet presentere og representere kunstnerne til nye brukergrupper med formål å øke aktivitet, interesse for og salg av kunst. Kun nyere produksjon skal vises frem på kunstguide.no.

    Kunstguide.no henvender seg til en bred kundegruppe som kan defineres slik:

    1. Enkeltpersoner som ønsker å orientere seg i det lokale kunstfeltet
    2. Næringslivet
    3. Det offentlige (kommuner, offentlige institusjoner)
    4. Samlere

    Opptak og kriterier:
    VISP annonserer søknadsfrist en gang annethvert år. Søkere skal sende inn dokumentasjon av nyere verk i tillegg til CV. Bildene skal være av høy kvalitet og klare til å presenteres på nettsiden. Søknad skjer per e-post til fagutvalg@kunstguide.no.

    Minimumskriterier for deltakelse er kunstnerisk utdannelse på BA-nivå, høy kunstnerisk aktivitet, og medlemskap i VISP. Ved annen utdannelse kan kunstnerens aktivitet vektlegges. Kunstneren må være bosatt i Hordaland. Fagutvalget står fritt til å foreta skjønnsmessige vurderinger om kunstnerisk kvalitet utover minimumskravene.

    Fagutvalget til VISP setter sammen et utvalg kunstnere fra Hordaland som de mener bør være representert på siden. Utvalget må være basert på

    1. Innsendte søknader fra annonsert frist
    2. Kunstnere som allerede er eller har vært representert på siden
    3. Fagutvalget kan også invitere inn kunstnere fra regionen på fritt grunnlag

    Kunstnerne representert på siden skal være av høy kvalitet, ha høy aktivitet og det bør satses både på etablerte og kunstnere i etableringsfasen. Fagutvalget skal tilstrebe en bredde med tanke på kjønn, alder og uttrykk. Det skal både være billedkunstnere og kunsthåndverkere representert. Kunstguide tilstreber en bredde i uttrykk, samtidig som utvalget må ses i forhold til kunstguide sine målsetninger. De som har verv i fagutvalget kan ikke selv være representert på Kunstguide.

     

     

     

    Numi Thorvarsson

    Hva jobber du med?
    Hovedsaklig jobber jeg med fotografi som hovedmedium, men sklir av og til ut med en installasjon eller to. De siste årene har jeg fokusert på rånemiljøer både i inn- og utland, hvor jeg blant annet har vært et par turer til Japan for å se nærmere på bilkulturer som Decotora og Bosozuku. Her hjemme har jeg hatt gleden av å få laget et råneprosjekt et sted på sørlandet der politiet ikke har ressurser til å stoppe råningen. Helt fantastisk. Jeg kommer fra en bakgrunn i analog fotografering med veldig stramme komposisjoner og de siste årene har arbeidene mine glidd ut i mer digitalt med mer flyt.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mitt kunstnerskap baserer seg i stor grad på å integrere det som interesserer meg i livet med kunstneriske uttrykk, hovedsakelig via fotografi. Som oftest er arbeidene mine motorbaserte enten det kommer til uttrykk i installasjon eller mer dokumentarisk form. Bilkultur er viktig både hverdagen og i kunsten min. Kjørte Opel Kadett som ung og kjører fortsatt Opel Kadett. Meg og min Kadett.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Været og kjærlighet.

    Hva er det beste med miljøet og Byen?
    Det beste med miljøet i Bergen er at det er lite, kompakt og oversiktlig.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    Det jeg savner mest i kunstmiljøet her i Bergen er mer aktivitet på utstillingsfronten på sommeren. Om sommeren er alt stengt føler jeg.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    For øyeblikket jobber jeg med å etablere Slakt galleri på Bergen Kjøtt. Neste utstiller er Ingrid Bjørnseth som åpner 4.mai. Oppe i andre etasje på Bergen Kjøtt setter vi nå opp utstillingen til Kobie Nel som har åpning i slutten av april.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    I første omgang så fokuserer jeg på å få Slakt opp å gå, så blir det spennende å se hvordan planer og ambisjoner utviklar seg derfra. I forhold til egne prosjekter er planen å utgi en bok med fotografier jeg har tatt.

    Hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Jeg håper Kobie Nel får oppmerksomhet rundt utstillingen hennes som åpner i slutten av april. Hun har et interessant kunstnerskap og er verdt å følge med på.

    2 x LEDIG ATELIER FRA 1. JUNI HOS BERGEN ATELIERGRUPPE

    Bergen Ateliergruppe (BAG) er arbeidssted og produksjonslokaler for samtidskunst på Dokkeskjærskaien. BAG har 14 atelier, verksted, prosjektrom, lager, kjøkken og et bredt utvalg av digitalt utstyr samt utstyr for arbeid med tre o.l. Vi har et aktivt miljø der faglige samtaler, felles arrangementer, samarbeidsprosjekter og individuelle kunstnerskap står i fokus. Foreningens formål er å gjennom medlemskap tilby atelierer til profesjonelle billedkunstnere og andre som forholder seg til samtidskunstfeltet. Det er foreningens medlemmer som drifter BAG gjennom dugnader og ved rullering på styreverv. 

    Du kan lese mer om oss på: www.bergenateliergruppe.no

    Bergen Ateliergruppe har fra 1. juni et ledig atelier, og i tillegg et atelier til fremleie i et år.

    Det ledige atelieret har utsikt ut over fjorden mot Askøy. Atelieret er på 16,5 kvm, det er lyst, åpent og koster kr.1895/mnd. inkl. strøm, internett, tilgang til fellesarealer og fellesutstyr. Atelieret er ledig fra 1. juni, og ved innflytting skal det betales to mnd. forskuddsleie.

    Atelieret som fremleies leies ut et år fra 1. juni 2018. Det er 18 kvm og møblert. Utleier vil ha noe ting stående igjen i atelier. Atelieret koster kr.1600/mnd. inkl. strøm, internett, tilgang til fellesarealer og fellesutstyr.

    Ta kontakt med Marit Tunestveit Dyre på tlf. 99003819 eller bergenateliergruppe@gmail.com om du har spørsmål eller vil komme på visning. Er du interessert i et eller begge atelierene, send oss en kortfattet presentasjon og dokumentasjon av ditt kunstneriske arbeid, CV og noen ord om hvorfor du vil bli medlem i BAG til: bergenateliergruppe@gmail.com

    Søknadsfrist 6. april!

    Bergen: Ledige lokaler på Minde

    Muligheter for rimelig lokalleie i gamle NRK-bygget på Minde. Gamle TV-studioer, radiostudioer, verksteder, produksjonsrom, mm. står klar til innflytting og kan brukes til mye forskjellig. Alt av teknisk utstyr og oppkoblingsmuligheter er fjernet og det er kun strøm, internett og evt. akustikkvegger igjen.

    Utleiehorisonten per i dag er garantert ut 2019, med muligheter for forlengelse, avhengig av fremdrift i omreguleringsplaner.

    Se bildet over for arealene som leies ut. Grønn = ledig per 14.03, gul = i spill, rød = utleid. Alle øvrige areal som ikke er merket er også i utgangspunktet ledig og kan benyttes som lager/verksted/mv o.l, her er det pris etter avtale og ønsket bruk.

    I nabobygget er det også 2 etasjer med kontor/studio/diverse – totalt ca 2300 kvm. Her er det også et tidligere treningsrom med garderobe og dusj – som eksempelvis kan brukes til dans.

    Det er Befas som administrerer utleien. Kontaktperson er Jarle Lillevik, 91 72 23 77 / Jarle @befas.no.

     

    Janne Nes

    Hva jobber du med?
    Tekstil, med utgangspunkt i stofftrykk. Det jeg har jobbet mest med, er framstilling av fargesterke romlige, hengende objekter i form av installasjoner av sidestilte lag av transparent silke.

    Hva inspirerer deg?
    Mye forskjellig, egentlig. Jeg blir inspirert av bøker, ting på nettet, utstillinger, fjernsyn og radio, ting jeg hører, ser eller opplever. Jeg blir lett begeistra for visuelle inntrykk, farger, former, taktile overflater, lysspill, gjerne i forbindelse med rom, arkitektur. Jeg liker for eksempel representanter for abstrakt ekspresjonisme fra 50-tallet i USA, Barnett Newman, Mark Rothko og mange andre fra samme epoken. Jeg kan også nevne Jan Groth, Sigmar Polke, Per Inge Bjørlo, Gunnar S Gundersen, og Cy Twombly for eksempel.
    Men det viktigste i forhold til inspirasjon er ofte å komme i gang konkret med arbeidet, forfølge tanker og ideer som dukker opp fordi jeg skisser eller faktisk gjør noe fysisk med materialene.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Farge har alltid vært viktig for meg og jeg har fundert over farge så lenge jeg kan huske; hvordan vi reagerer på farge, hva farge gjør med oss, hvilke stemninger farge gir, hvordan fargene påvirker hverandre, hvordan de forandrer seg. Jeg fortsatte denne undringen over fargene ved Kunsthøgskolen, særlig gjennom stofftrykk. Jeg lagde sprayflater på canvas, malte med fargepigmenter i vann, trykte mønster, fjerna farge igjen osv. I denne prosessen kom jeg etter hvert fram til mange spennende måter behandle farge og materiale på. Og jeg oppdaget en måte å skape en opplevelse av tredimensjonalitet, rom og volum, ved hjelp av lys, abstrakte fargeformer og et halvt gjennomsiktig medium – transparent silke. Når fargede silkeflak monteres ved siden av hverandre, med en viss avstand i mellom dem, oppstår en romlig oppfattelse av fargeformene. Slik var det mulig å gjøre farge til noe veldig konkret og tilstede i rommet, gjerne med format større enn kroppen, så pass tilstede at vi ikke ”kommer utenom”. Slik var jeg i gang med de store silkeflakene, montert hengende som objekter i rommet. Siden har jeg i stor grad fortsatt i denne tenkningen.

    Jeg bruker ofte kubeformen, volum bygget opp av mange lag, som utgangspunkt, eller objektene kan være mer rektangulære og kanskje bestå av bare noen få lag. Lagene av sidestilte firkantede flater fungerer som en avklart tredimensjonal arena hvor mulighetene for farge- og formuttrykk er utallige.

    Jeg arbeider ofte med nyanser av én hovedfarge om gangen (eventuelt sammen med svart og hvitt). Rødt er en favoritt. Men det kan være oransje, gult, grønt, blått, rosa. Det er som om jeg ”bader meg sjøl” i fargen når jeg holder på – jeg liker å kjenne på de ulike stemningene fargene gir. De abstrakte formene gjennom volumet kan ta utgangspunkt i sirkler eller ovaler, eller mer organiske former. Dette at formene rytmisk repeteres gjennom lagene, krever nøye planlegging når de lages. En tilleggsdimensjon er at fargepigmentene flyter i vann under innfargingen, noe som innebærer en risiko for uventede, men ofte velkomne hendelser. Det er beregning og risiko på samme tid.

    Farge og form endres gjennom volumet når betrakteren beveger seg rundt objektet. Det er slik at farge ikke lar seg beskrive, og et visuelt kunstuttrykk viser noe som ord ikke kan uttrykke. Det må oppleves og sanses. Slik også med silkeobjektene.

    Jeg pleier å si at jeg ikke forteller historier. Men jeg vil gjerne treffe noen sansepunkt hos betrakteren, gi mulighet for en umiddelbar opplevelse og undring.

    Hvorfor ble du boende i Sogn og Fjordane?
    På grunn av familie først og fremst. Det var litt uvant i starten å bo på et lite og oversiktlig sted der folk flest kjenner hverandre, men jeg satte etter hvert pris på akkurat det. Og det er fint for unger å vokse opp på et mindre sted med nærkontakt til masse aktiviteter. Så har vi blitt boende også etter at de er blitt voksne.

    Hva er det beste med miljøet der du bor?
    Leikanger er ei lita bygd med drøyt to tusen innbyggere. Men befolkningen er litt spesielt sammensatt siden Leikanger er administrasjonssted for Sogn og Fjordane fylke, med mange kontorarbeidsplasser for ingeniører og jurister for eksempel. Her ligger også Fylkesmannen, Statens Vegvesen region vest, Statlige kontor for NAV og Difi. Sogndal med et levende idretts- og høyskolemiljø ligger to mil lenger øst, og sammen utgjør dette et viktig og levende bo- og arbeidsmiljø som trekker folk fra inn- og utland, noe jeg synes er bra. Fantastisk natur med fjell og fjord er et trekkplaster i tillegg.
    Samtidig har vi stillhet og arbeidsro. Atelieret mitt ligger i Gamlehotellet – et kontorfellesskap bestående av blant annet forlag, ingeniører, designer og forfattere. Og så har vi felles lunsj, et viktig innslag i hverdagen.

    Hva savner du i ditt nære kunstmiljø?
    Jeg savner å ha et kunstmiljø. Bevisstheten om og interessen for kunst er nok ganske utydelig blant folk flest her. Nå er jeg ganske innadvendt i arbeidsprosessen og liker å arbeide alene, men savner et diskusjonsmiljø og samvær med folk i samme situasjon. Vi er få profesjonelle kunstnere i fylket og avstandene er store, det er dyrt og tidkrevende å reise. Men mange av oss har god kontakt og noen treffpunkter får vi til, gjerne ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde.
    Bergen er den viktigste kunstbyen for meg. Jeg klarer å få med meg en del utstillinger og sjøl om jeg er litt på utsiden, føler at jeg har kontakt med folk jeg kjenner fra studietiden og fra møter i NK Vest-Norge. Jeg oppfatter kunstmiljøet i Bergen som inkluderende og at man vil hverandre vel.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    I mars åpner jeg utstilling i Lørenskog Kunstforening der jeg stiller ut tredimensjonale objekter i transparent silke, sammen med Mari Krokann Berge som viser collager og grafikk. Så nå holder jeg på med ferdigstilling til dette.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Jeg vil fortsette å lage nye opplevelsesrom. Jeg er åpen for veien videre og kan gjerne overraske meg sjøl litt. Imens søker jeg utstillinger av ulike slag og ser hva som skjer.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Da vil jeg nevne emaljekunstneren Solveig Haukaas fra Balestrand. Hun er en representant for mange arbeidssomme og veldig dyktige kunstnere som sitter litt utenfor allfarvei og arbeider jevnt og trutt med sitt eget uttrykk. Hun lager utrolig fine emaljebilder i et abstrakt formspråk i tillegg til at hun også arbeider med abstrakt maleri. Hun har deltatt på utstillinger og mottatt priser i utlandet, men går nok litt under radaren her hj

    Critics´Conversations: Eamon O´Kane on the Sarah Jost and Ellen Ringstad exhibitions

    Spaceship Earth

    In the introduction to the book The Three Ecologies by Felix Guattari there is a description of humankind as a type of fungus on the Earth of which the planet is unaware. We could take this further and suggest that humans are like a type of parasite or bacteria. We could see the Earth as an organism itself and that huge structures like the Great Wall of China (which can just about be seen from outer space) could be seen as a scar, or that all the huge cities that humankind has constructed are brown/grey blemishes on an otherwise healthy green and blue surface. Since The Three Ecologies was first published in 1989 the grey/brown human effect on the earth has multiplied even to the extent of forming large islands of plastic waste in the oceans. It could be said that these perspectives proposed by Felix Guattari, and Gregory Bateson before him, sum up the difficulty that humankind has been facing ever since realising that human activities could have an effect on the ecology of the planet. Are we separate from nature or are we part of nature? Of course, the idea of nature is something of a human construct already, but that also contributes to the dilemma that we find ourselves in as a species.

    In their two exhibitions from an arboreal point of of view and Apclpstk currently on show at Galleri Christinegaard and USF, Sarah Jost and Ellen Ringstad examine aspects of the crisis of the Anthropocene in differing, but related ways.

    Sarah Jost grew up in Sweden where her family owns a forest, consisting of trees that had been planted by her grandparents. This human made forest is intended to be harvested and replanted and indeed, in her childhood she experienced one of these harvestings. Whilst understanding on some level its significance, she says it was quite a traumatic experience. This idea of the human harnessing nature is not necessarily at odds with the concept of being part of nature as one could say that humans are inventing new natural processes related to the use of material in much the same way as other creatures such as bees, ants or termites (just at a larger scale). It does throw up a problem, however, if we see it from a purely subjective human perspective, as we could begin to ask what is the real nature (or real forest in this case).
    It is also this human centric point of view that allows us to invent terms like the Anthropocene in the first place as is suggests an end game for the world or nature, when actually it may really mean an end game for humankind.

    It is this type of apocalypse that is at the core of Ellen Ringstad´s exhibition. Coincidentally she is also engaging with a forest and this time it is a “real” one in that it has been left “untouched” by humans for thousands of years. It is also located in a place connected to her childhood, that is the Laurisilva forest on Madeira island where her mother’s family is from. This forest is described as 90% primary forest and is a UNESCO world heritage site. In her exhibition which is inspired by the philosopher Ernest Bloch, Ringstad explores ideas of how we can escape the impending apocalypse through tapping into a more spiritual relation to the world around us. This approach harks back to indigenous cultures such as the Native Americans, Aboriginals or even the Sami people. Ringstad sets up her installation in a way which could be termed site sensitive and this is something in common with Sarah Jost’s exhibition which relates directly to the architecture of the Villa Christinegaard and whose wooden sculptures feel very much at home in relation to the plywood walls and the centuries old wooden beams in the floor above. Ringstad’s approach is to construct a threshold space that operates in the mode of relational aesthetics in a similar way to Rirkrit Tiravanija´s happenings. She has constructed a wooden installation which is part tea kitchen, part aquarium and part tropical veranda. The fish tanks in this space are full of beautiful fish and as we turn around after examining these creatures we realise that we are also contained in a type of architectural fish tank of USF (which is fronted with glass windows from floor to ceiling) where we humans are the subjects. The space has a calming effect which is further enhanced by the delicious tea provided on the stove. There is a slightly ominous feeling in the sounds emanating from the second room which is entered through a curtain which further emphasizes the sense of liminality. In the second room, we are confronted with a large projection on the far wall accompanied by a soundtrack which reverberates throughout the space. The soundtrack oscillates between making one feel as if one is back in the womb, and a sense of foreboding that seems to be the contrast that Ringstad is trying to achieve. The looped film starts with an extract from the Egyptian Book of the Dead and the images we are presented with are scenes from the forest in mist, sometimes overlaid with an image of a glass sphere. This is perhaps a nod to the music of the spheres which is an ancient philosophical concept that regards proportions in the movements of celestial bodies (the Sun, Moon, and planets) as a form of music, but it could equally suggest a crystal ball into which we look for answers of the future. Drinking the tea and visually ingesting the film induces a type of mesmeric trance or meditative state where one contemplates these scenes which are devoid of human presence.

    Sarah Jost´s installation could be said to be playing with a different type of liminality in relation to the human and the non-human. There seems to be a subtle underlying critique of the way human kind tends to archive, categorise, manipulate and control the natural world. Her work titled sjutton träd och jag genom tusentals år i norge appears on the surface to be a formally abstract installation using the materials of wood paper and pigment, but on closer inspection we see that it is more of a historical timeline of non-indigenous trees in Norway and suddenly we are in the world of the natural sciences. But this is again confounded when one realises that what appear to be colour coded rubbings of the tree rings are nothing of the sort, but more abstract meditations on the cross section of the tree, and any attempt to make scientific sense of the timeline and the images is futile. We are suspended in the liminal space between knowing and not knowing. Another work titled of, relating to, resembling; trees, functions in a similar way except here we are presented with the microscopic cross section of a pine needle and a magnifying lens on top of the needle itself. A jar with green liquid and a wooden root sculpture form another part of the construction. It is as if this construction is suggesting itself as a perception tool that will enable the viewer to understand what they are looking at in a deeper way. But even though Jost is using some of the visual language of the scientific world, the feeling of the work is that this perception is much more connected to an intuitive, perhaps primitive way, of understanding the world. This connects with the more spiritual relationships with the natural world evoked in Ringstad’s work and the traditions we have lost that had been maintained for centuries by indigenous cultures across the globe. The sister work to of, relating to, resembling; trees, which has also the same title involves a wooden and cardboard structure which resembles both a viewing table in a museum or an architectural model of a house and a tree. This work transports the viewer from the micro to the macro and back again in an Alice in Wonderland way where, if one looks in closely at a large lens in the roof/table top, one can see tiny cross sections of twigs that are arranged in a circle that become like wooden tree trunks under the roof of a building. I saw Sarah’s exhibition before Ellen’s but now thinking back to it, the large lens in this work reminds me of Ringstad’s crystal ball or the music of the spheres. Perhaps in these two exhibitions where there are no images of humankind and little evidence of humans as the dominant creatures on this planet, there is a proposal to return to a type of tabula rasa and press a reset button that allows us a different understanding of what it means to live on this relatively small sphere that Buckminster Fuller once called Spaceship earth.

    Eamon O`Kane

    The text was written in conjunction with Critics´ Conversations held February 1st, 2018. You can hear the conversation here.
    In the panel was also Kari Aasen and Arve Rød, see also their texts here and here.

    Eamon O`Kane has had over 70 solo shows, and has been shown by a number of important art institutions in Europe and the US. He is recipient of a number of awards, like EV+A Open Award (selected by Dan Cameron), The Taylor Art Award, The Tony O`Malley Award, Fulbright Award and artist residencies in (Irish Museum of Museum of Modern Art), Roma (BSR Scholarship), Paris (Centre Culturel Irlandais). His work is represented in a number of collections: Museum of Fine Arts, Brest, France; Deutsche Bank, Germany; Burda Museum, Baden Baden, Germany; Microsoft, Ireland; Country Bank, New York, USA; ASPEN RE, London; Danske Bank, Denmark. Han er professor i maleri ved Kunstakademiet, KMD, University of Bergen.

    Kritikersamtaler: Kari Aasen om David A Rios: borders, boundaries, limits på Kunstgarasjen

    David Rios Borders Boundaries Limits på Kunstgarasjen.

    David Rios utforsker i sin kunst systematisering av systemer som endres i overganger fra en tilstand til en annen, men søker ny mening og likevekt. Den styrende idè er at all informasjon kan systematiseres og at det finnes utallige metoder for å gjøre dette. Gjennom lag på lag med kunnskap og grundig utforskning bygger Rios konstallasjoner, installasjoner og meningsbærer dette på interessant kunstnerisk vis.

    Tydelig kommer dette fram i krypteringskonstruksjonen, Olymus Sphinx, som tar utgangspunkt i strategiske variabler i makro/mikro-størrelser. Kotelinjene på kartet rundt Olympos Mons, det høyeste strategiske fjellet på Mars, krypteres gjennom forskyvninger og tydeliggjøres i en serie tresnitt montert på vegg.

    I et annet verk, Road and/or Wall, har Rios utformet et brettspill. Et fullstendig demokratisk spill som er uten formål eller regler, det finnes hverken vinnere eller tapere, samtale og dialog er det sentrale og viktige blant spillerne.
    Rios evner å utføre sine verk, konstruksjoner og installasjoner med en utsøkt materialutførelse, noe som gjør dette til en tiltalende, svært interessant og vakker utstilling. Håndverksmessig er dette utført på mesterlig vis i blant annet trematerialer og gips. Valører og fargetoner er avgrenset i lyst mot sort og hvitt.
    Utstillingen kan leses både som en rekke enkeltstående verk eller sees som en helhet der verkenes plassering i rommet forholder seg til hverandre.

    Dette er en helhetlig utstilling som belyser og utforsker teknologisk og matematisk tenkning og konstruksjon på en kunstnerisk sterk og interessant måte.

    Kunstgarasjens åpne luftige gallerirom underbygger utstillingens sanselighet i møte med betrakteren.

    Kari Aasen

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 1.februar, 2018. I panelet deltok også Arve Rød og Eamon O´Kane.

    Du kan høre hele samtalen her.
    Arve Rød skriver om Joachm Koester her.
    Eamon o´Kane skriver om utstillingene til Ellen Ringstad og Sarah Jost her.

    Kari Aasen er kunstner med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen 1974, og master i spesialisert kunst fra 2001. Hun arbeider hovedsaklig i keramisk materiale, modellerte objekter, stedsspesifikke installasjon og ulike prosjekter og gruppesamarbeid. Hun har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, mottatt stipender og utsmykningsoppdrag og er innkjøpt til en rekke offentlige samlinger.

    Rabattavtale hos Hele Ruter

    VISP har for sine medlemmer inngått avtale med Hele Ruter AS i Wolffs gate 6 på Møhlenpris i Bergen. Hele Ruter driver tradisjonelt glassmesterverksted, med tilskjæring av alle typer glass og speil, utskifting av knuste og/eller punkterte ruter, produksjon og montering av blyinnfattet glass, innramming av bl.a. bilder og malerier.

    Se detaljene i avtalen her (krever innlogging).

    Hør kritikersamtaler fra 1.februar her!

    I panelet satt Kari Aasen, Arve Rød og Eamon O´Kane. Moderator var Åse Løvgren.

    Del 1 av samtalen:
    Del 2 av samtalen:

    Samtalen tok for seg følgende utstillinger:
    David A Rios: borders boundaries limits, Kunstgarasjen
    Joachim Koester, Bringing Something Back, Bergen Kunsthall
    Sarah Jost: from an arboreal point of view, Galleri Christinegaard
    Magnus Bugge: Soundtrack for Webcams, Lydgalleriet
    Ellen Ringstad: APCLPSTK, Visningsrommet USF

    I Kritikersamtaler går vi gjennom aktuelle utstillinger i Bergen og diskuterer hva de er, hva de gjør og hvordan vi kan forholde oss til kunsten som presenteres.

    Om panelet:
    Kari Aasen er kunstner med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen 1974, og master i spesialisert kunst fra 2001. Hun arbeider hovedsaklig i keramisk materiale, modellerte objekter, stedsspesifikke installasjon og ulike prosjekter og gruppesamarbeid. Hun har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, mottatt stipender og utsmykningsoppdrag og er innkjøpt til en rekke offentlige samlinger.

    Eamon O`Kane har over 70 solo-utstillinger bak seg og har vært vist ved en rekke store kunstinstitusjoner i Europa og USA. Han er mottager av flere store priser og er representert i en rekke samlinger. Han er professor i maleri ved Kunstakademiet, KMD, Universitetet i Bergen.

    Arve Rød er kritiker og skribent. Han er utdannet kunstner fra Statens kunstakademi i Oslo, og har siden 2000 publisert tekster om kunst og kunstnere i en rekke aviser, tidsskrifter, bøker og utstillingskataloger. Rød har vært kunstanmelder i Dagens Næringsliv (DN lørdag) 2006-2012, og siden 2014 i Dagbladet, hvor han har en lengre spalte annenhver mandag. Spalten i Dagbladet tar sikte på både ordinær utstillingskritikk, og mer essaypreget tekst som søker å sette samtidskunsten i en både historisk og samfunnsmessig sammenheng. Rød har siden 2013 vært medredaktør i Norsk kunstårbok.

    Kritikersamtaler arrangeres av Visp som er kompetanse- og nettverksorganisasjonen for det visuelle kunstfeltet på Vestlandet, og arbeider for å bedre og tilrettelegge vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. www.visp.no

    Arrangementet er støttet av Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Norsk Kulturråd og stiftelsen Fritt Ord.

    Kritikersamtaler: Arve Rød om Joachim Koester «Bringing Something Back», Bergen Kunsthall

    I Joachim Koesters regi er Bergen Kunsthall et summende og dunkelt sydende forundringskammer. «Bringing Something Back» er en rebus av flimrende filmprojeksjoner og antydende artefakter – et villnis av tilsynelatende usammenhengende og indirekte, til dels utilgjengelig informasjon: om planter og insekter, om mekanikk og bevegelse, om muskler, nervesystemer, rus og overskridelse. Samtidig er utstillingen et estetisk overflødighetshorn som åpner for innlevelse og spontan opplevelse, og korresponderer godt med kunstnerens egen oppfordring om å «puste inn» kunsten.

    Et antall filmprojektorer surrer mekanisk i mørket og lyser opp veggene med frenetisk hektiske bilder og gåtefulle scenarier. Flere senger, hver med et par sett hodetelefoner, inviterer til å legge seg nedpå og synke hen til lyden av en meditativ mannsstemme som forteller ulike historier. Her og der kan man kontemplere over bøker, potteplanter og ulike gjenstander plassert i opplyste vitriner.

    «Bringing Something Back» handler i det store om teknologihistorie, mekanikk og kroppens bevegelsesmønstre, og hvordan dette kan henge sammen med de spirituelle dimensjonene ved verden og i menneskelivet. Filmen «Maybe this act, this work, this thing» er utstillingens ubestridelige hovedverk, og viser to vaudeville-dansere som mimer den tekniske apparaturen i filmprojektoren, og som maner fram den bevegelige filmen som et avgjørende øyeblikk i vår kulturhistorie. Det storslåtte anslaget i verk som dette bidrar til å gjøre tilgjengelig nivåene av informasjon og abstraksjon i Koesters kunst, og løfter utstillingen i Bergen Kunsthall til en av vinterens sterkeste på den norske kunstkalenderen.

    Arve Rød

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 1.februar, 2018. I panelet deltok også Kari Aasen og Eamon O´Kane.

    Du kan høre hele samtalen her.
    Les Kari Aasen sin kritikk av David A Rios: borders, boundaries, limits på Kunstgarasjen her
    Les Eamon O´Kane sin kritikk av utstillingene til Ellen Ringstad og Sarah Jost her.

    Arve Rød er kritiker og skribent. Han er utdannet kunstner fra Statens kunstakademi i Oslo, og har siden 2000 publisert tekster om kunst og kunstnere i en rekke aviser, tidsskrifter, bøker og utstillingskataloger. Rød har vært kunstanmelder i Dagens Næringsliv (DN lørdag) 2006-2012, og siden 2014 i Dagbladet, hvor han har en lengre spalte annenhver mandag. Spalten i Dagbladet tar sikte på både ordinær utstillingskritikk, og mer essaypreget tekst som søker å sette samtidskunsten i en både historisk og samfunnsmessig sammenheng. Rød har siden 2013 vært medredaktør i Norsk kunstårbok.

    Tove Kommedal

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber med flere ulike uttrykk og alltid i forhold til prosjektets innhold. Ofte fører en materialnysgjerrighet meg til tredimensjonale arbeid.

    Hva inspirerer deg?

    Det taktile møtet med materialet, all form for urettferdighet og eksistensialisme.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    I møte med materialet har jeg fra barndommen av skapt fiktive rom. Sagflis, skruer, malingsrester og demontering av bilbatterier var ingredienser i en ukontrollert lek på båtbyggeriet der jeg vokste opp. Nå, som den gang, personifiserer jeg og går i dialogen med materialet. Jeg inspireres gjennom det taktile møtet med materialet og lar det erfarte være ledemotivet gjennom arbeidsprosessen. Videre oppsøker jeg fagfolk fra direkte relevante eller tilgrensende fagfelt for å utvide mine erfaringer, tilspisse- og tydeliggjøre problemstillingene.
    Enkeltindividets sårbarhet i samfunnet er et gjennomgående tema for meg, og dermed også spørsmål om makt. Hvor ligger makten til å definere hva som har verdi i samfunnet -og i kunsten?

    Foto: Christopher Jonassen

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?

    (Frukten faller ikke langt fra stammen.) Jeg elsker det åpne landskapet her og samtidig tilgangen på fjellene – det føles trykt å godt å bo nær familien min og som enslig mor har det vært nødvendig for å kunne jobbe med kunst.
    Jeg er engasjert i den lokale kunstpolitikken og takket være det lokale kunstmiljøet har vi landets beste arbeidsforhold ved Atelierhuset Tou Scene. De fleste kunstinstitusjonene her i byen er i dialog med hverandre, dette fører også til at kunstnerne i byen engasjeres og det hele virker samlende.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    I felleskap jobber vi for å framsnakke kunsten, det gir mening. Jeg opplever Stavangers kunstmiljø som åpent der alle generasjoner deltar. Dette er også veldig inspirerende i forhold til en kunstkarriere – da skal du være utholdende! Vi har hatt utfordringer og splittelse i miljøet, men over tid har vi klart å tilgi hverandre og nå går vi videre sammen. Dette speiler et livsløp som det er fint å være en del av.

    Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?

    Jeg savner en høyere utdannelsesinstitusjon og den diskursen det medfører.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg har i skrivende stund fått melding om at Cato Løland og jeg har fått kritikk fra Trond Borgen i Stavanger Aftenblad for duo-utstillingen vår” Tid” på Bryne Kunstforening. Den skal jeg lese. Dagene fortsetter på atelieret hvor jeg skal i gang med å lage silikon former, det blir en utfordring for det er flere år siden sist.
    Nå jobber jeg med to prosjekter. Det ene er et temporært prosjekt som har tittelen:»Find Your Eyes Vol. 4″. Dette finner sted på Kunstøya Sjølyst i Stavanger og er kuratert av Monika Wuhrer. I korthet jobber jeg her med en intervensjon som setter fokus på gentrifiseringsbegrepet. Verket inneholder historiske fakta om øya som var deponeringsstasjon for ballastjord i seilskutetiden og knytter dette opp mot ny boligbyggingen på øya.
    Det andre er et bestillingsverk; Gråtaslagjet, som er et samarbeid mellom kammerensemblet Song Circus, komponist Nils Henrik Aasheim og meg. Produsent er Liv Runesdatter. Utgangspunktet for prosjektet er feleslåtten Gråtaslagjet, fra Bjerkreim i Rogaland. Til dette prosjektet har jeg laget en struktur der jeg leser slåttens brutale historie sammen med hardingfelas underklanger. Mitt bidrag vil bestå i produksjon av skulpturelle objekter som kan inngå i film som scenografiske elementer og kostymer. Gråtaslagjet har urpremiere på Ultima festivalen i Oslo og skal videre til Aberdeen og Borealis eller Ny Musikk Bergen i 2018.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Å fortsette med mitt arbeid. Våge å være kritisk og samtidig sørge for å smile mer. Fortsette med å oppdra både meg selv og sønnen min til å være gode medborgere i en underlig og sammensatt verdenen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Åse Anda fortjener å få mer oppmerksomhet. Hun er i bunn grafiker, men jobber også med malerier, tekstiler og video. Hun undersøker fargeflaten om og om igjen og gjennom små nyanser og forskyvninger kommer hun stadig frem til intense og vibrerende komposisjoner. De siste årene har hun hatt en enorme utvikling og eksperimentering det inspirerer meg at hun våger å bevege seg utenfor det trygge. Jeg har også stor sans for Agnes Tiffons kunstnerskap. Hennes kunst er som dokumentasjon av et liv. Hennes skulpturer, installasjoner, performanser og tanker om kunst oppdages sakte over tid. Det er inspirerende å se hvordan hun lever i kunsten. Jeg er heldig som får gleden av å tilbringe tid sammen med henne, der hun bor, langt inni Lysefjorden.  Jeg vil også nevne Susanne Christensen, hun flyttet i 2017 tilbake til Danmark etter en 32 år lang karriere som billedkunstner i Stavanger/Sandnes. Med sin kunst og sitt engasjement var hun en viktig pådriver for å fremme en kritisk diskurs omkring kunst i vårt miljø.

    Hvordan publisere utstillinger på våre nettsider

    Som medlem kan du publisere informasjon om utstillingsåpninger og andre arrangement her på visp.no. Trykk på «Meny» øverst til venstre, velg «Kalender», trykk deretter «legg til i kalenderen» helt nederst på siden. Husk: du må være innlogget!

    Hvis du fremdeles ikke klarer å legge inn arrangement så bør denne videoen forklare det meste: Skjermopptakmedlem1

    POST-CAPITALISTIC AUCTION call for testing group participants

    Post Capitalistic Auction is a real but alternative art auction, which is probably the only auction where you can bid for artworks with or without money. You can offer money, understanding, exchange of services / goods , potentially career-enhancing opportunities to the artists. It will be the artist him/herself who decide to whom the artwork goes to. By doing this, we investigate from different perspective on how we value art and ourselves.

    We’re now creating a focus group of volunteers to test out different scenarios and different possibilities of offers for the auction.  If you are interested in know more, come to join! It’ll be fun and relaxed! And we’d love your input! Read more and sign up if you want to join on the link below:

    Call for volunteers 

    Any inquiries, welcome to send us email via hello@postcapauction.com. And read about our project here:

    Post-Capitalistic Auction

     

     

     

    Open Call for Artists ROJA ART LAB, 4.feb

    Dear friends, colleagues!

    Open Call for Artists

    ROJA ART LAB
    Location: Roja, Latvia

    Dates: July 20th – August 5th, 2018

    Short-term artist in residence program ROJA ART LAB is currently accepting applications for the summer of 2018. Located in a small seaside town in Latvia, this residence program attracts vibrant international emerging and mid-career artists. It provides an opportunity to create experimental and/or site-specific artwork and is open to all disciplines and formats including visual / fine, sound / noise and performance based artists.

    More information is available at our new website: https://rojalab.lv
    Application deadline: February 4th.
    Please feel welcome to forward the information to artists who might be interested in applying for a residency in Roja, Latvia.

    Søknadsfrist for kunstprosjekter til Visningsrommet USF: 29. JANUAR!

    ØNSKER DU Å GJØRE KUNSTPROSJEKTER HOS OSS?

    Profesjonelle aktører i samtidskunsfeltet er velkomne til å søke om utstillingsplass:

    Neste søknadsfrist for kunstprosjekter til høsten 2018 og våren 2019 er 29. JANUAR!

    Enkeltkunstnere, grupper, kuratorer eller institusjoner kan søke.
    Vi ønsker at stedet skal brukes til fortrinnsvis utstillinger og kunstrelaterte arrangementer innenfor ny samtidskunst og det skal være åpent for publikum. Det kan være workshops, artist talks, musikk, performance, litteratur, møter eller tradisjonelle utstillinger.
    Én-kveldsarrangementer er like interessant som lengre utstillingsperioder.

    NB: Viktig informasjon før du søker: De som ønsker å bruke Visningsrommet må selv finansiere sitt prosjekt og ordne med montering og tilsynsvakt for utstillingen. 

Vi har foreløpig dessverre ikke offentlig støtte til utstillingshonorarer.
    Alle utstillere er kandidater til vårt utstillingsstipend på kr 10 000 som deles ut hver sesong (2 ganger i året).

    Søknaden må inneholde prosjektbeskrivelse, cv og dokumentasjon på tidligere arbeid (lenker). Ikke send dokumenter i word – vær så snill å send all tekst som pdf-dokument. Max størrelse på søknaden 5 MB.
    Send kun via epost til line@usf.no.
    Husk å skrive ønsket periode/datoer. Kontakt Line Nord (tlf. 4088 6010) for mer informasjon, eventuelt Evy Sørensen (tlf. 90 86 31 22).
    Søknader vurderes i samarbeid med kunstere (fagfellevurdering).

    —————————–

    Visningsrommet USF er et gallerirom for ulike uttrykk innen samtidskunsten. Det er fleksibelt og kan brukes til performance, møter, opplesninger og musikk såvel som tradisjonelle utstillinger.
    Se PDF med mer info og bilder her (engelsk).

    Visningsrommet USF åpnet i 1993 som et kunstnerstyrt utstillingssted. Gjennom årene har det vært kontinuerlig galleridrift der profesjonelle kunstnere har vist arbeider innen samtidskunstfeltet. Klikk her for å komme til Visningsrommets tidligere nettside der utstillingene fra 2009 – 2011 blir presentert.

    http://usf.no/no/visningsrommet-usf/visningsrommet-usf/

    ARTIST IN RESIDENCE – RØLDAL: PLASS LEDIG FOR GJESTEKUNSTNAR JULI 2018, frist 14/2

    Vegetasjonens overflod, og artsmangfaldet i enger og slåtteteigar ligg til grunn for at Røldal Litteraturhus i juli 2018 ønskjer å husa ein kunstnar som, uansett media, vil arbeida i forhold til botanikk.
    2018 blir 3. gong ein gjestekunstnar blir tatt imot i stavkyrkjebygda med 531 fastbuande. Røldal Litteraturhus/ Bokbua er eit nonprofit-prosjekt, dreve av lokale entusiaster – med ei stor samling av lokale bøker for forskning, bruktbøker for salg. Det er rom for boklanseringar, opplesingar og andre språk-relaterte hendingar.
    Kunstnaren vil stå heilt fritt til å definera eit prosjekt, men kan finna kunnskap i Litteraturhuset, blant anna i: bygdebok-kapittelet om ”Plantelivet i Røldal” forfatta av A.Odland; masteroppgåva om fjellvekster i fossesprøytsoner v/ A.Lynghammar; ulike bøker om medisinurter; i muntlege forteljingar om kva for planter ein nyttiggjorde seg i bygda før i tida. Røldal ligg nedsnødd halve året. Men i stavkyrkja er sommarens bugnande vegetasjon konservert i form av overdådig rosemåling på vegger og tak.
    Prosjektet i regi av Verdens Minste Litteraturhus vil sørgja for kost og losji for gjestekunstnaren på ein gard som driv tradisjonell slåttonn og høytørking. I tillegg vil det bli utbetalt eit honorar på kr.10.000,- i.h.t. nærmere avtale.
    Bussforbindelse til Bergen tek 4, til Oslo 6 timer; kunstnaren betaler reisa sjølv.
    Send ein kort søknad (max.2 A4-sider med cv/referanseprosjekt) til susanne@urbanrabbe.no innan 14. februar 2018. Ikkje nøl med å ta kontakt hvis du lurer på noko!

    English text: Artist in residence _ Røldal juli 2018_engelsk (1)

    Kritikersamtaler: Hør samtalen om utstillingene til Unstad, O´Kane og Price/Hermansen

    I Kritikersamtaler går vi gjennom aktuelle utstillinger i Bergen og diskuterer hva de er, hva de gjør og hvordan vi kan forholde oss til kunsten som presenteres.

    I panelet: Simen Joachim Helsvig, Silje Hogstad og Lars Staffan Evjen. Moderator er Åse Løvgren.

    Kritikersamtalen 1.april, 2017, ble holdt på Bergen offentlige bibliotek og tok for seg utstillinger av Eamon O´Kane på Kunstgarasjen, Grethe Unstad på Galleri Felt og Siri Hermansen og Judy Price på Stiftelsen 3,14. I etterkant av samtalen skrev kritikerne tekster om utstillingene som du kan lese her, her og her

    Simen Helsvig er kritiker og skriver jevnlig for nettstedet Kunstkritikk, avisen Ny Tid og diverse andre kunstpublikasjoner. Han er utdannet billedkunstner og kunstteoretiker.

    Lars Staffan Evjen har utdanning som lærer og billedkunster. Han har vært aktiv som kunstner siden 1995 og har arbeidet mest med tegning og installasjon. Nå studerer han filosofi ved Universitetet i Bergen.

    Silje Rønneberg Hogstad er billedkunstner utdannet fra Kunsthøgskolen, avdeling Kunstfag i Oslo. Siden 2012 har hun jobbet som skribent og kritiker, hovedsakelig for bladet Billedkunst. Den tegnede romanen Ting vi trenger, der Hogstad står for idé og manus, ble gitt ut på Jippi forlag i 2016. Et sentralt tema i boka er språkets møte med kunsten: Hvordan forklarer man hva som treffer en ved et kunstverk?

    Åse Løvgren er billedkunstner og kurator, foruten å arbeide som prosjektutvikler hos VISP er hun medforskningsleder ved det kunsterneriske utviklingsprosjektet Synsmaskinen

    Kay Arne Kirkebø

    Hva jobber du med?

    Tegning i mange format, bok, vegg, fanzine, på ark, video. Både figurativt og abstrakt.

    Hva inspirerer deg?

    Det kan være mye; byer og arkitektur, bevegelser, former og linjer som observeres i disse rommene. Andres betraktninger om hva fremtiden vil bringe. Obervasjoner av det hverdagslige, det som blir forbigått i stillheten.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Tegning står sentralt i mitt kunstnerskap, og da gjerne den mer systematiske måten å tilnærme seg tegning på. I mine tegninger av isometriske bylandskap og konstruksjoner, er et gjennomgående tema det å følge gitte instrukser og systemer uansett hvor bakvendt og urimelig det måtte kjennes. Dette speiles også i min arbeidsprosess som bærer preg av å være langsom og repeterende. De systemene jeg jobber med er lik de som finnes innenfor arkitektur og maskintegning, jeg jobber med gitte avgrensninger og millimeterpresisjon, som en maskin. Det kan være kaldt og uhyggelig, men det må gjøres.

    Å jobbe repeterende er også gjeldende for mitt videoarbeid ”Line Rhythms”, hvor bevegelse oppstår gjennom å repetere den samme tegningen gang på gang, med ørsmå justeringer.

    Jeg synest det er interessant å jobbe med tid på denne måten, å planlegge linjers bevegelser og rytmer, deres varighet og hastighet. På ett eller annet tidspunkt forsvinner kontrollen. Som ved mine isometriske tegninger jobber jeg også her på et mikronivå hvor jeg her forholder meg til brøkdeler av sekunder.

    I senere tid har jeg latt mine ’pausearbeid’ fått mer spillerom. De som blir til når jeg trenger et avbrekk fra de mer tidskrevende og strenge arbeidene. Disse arbeidene har en mer avslappet slacker-stil, hvor arkiteturen viker for underfundige, og tidvis truende, hverdagscener. Sist ut her var mitt bokverk ’All Is Lost’ som ble gitt ut i høst.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg tok min utdannelse her, og etter endt master ville jeg egentlig bare fortsette å jobbe, uten å bli avbrutt og måtte tilpasse meg et nytt miljø. Jeg fikk atelierplass med en gang jeg var ferdig med mine studier og har egentlig bare holdt tempoet oppe etter det. Trivsel er jo selvsagt også en viktig faktor.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Mangfoldet og mange dyktige kolleger som både inspirerer og holder meg skjerpet. Et generelt spennende kulturliv i byen, det skjer mye spennende på forskjellige arenaer innenfor kunsten, enten det er i et galleri, eller arbeider som krysser de forskjellige disiplinene. De korte avstandene er jo heller ikke å forakte.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Flere kunstsamlere, og kanskje mer publikum på utstillingene, jeg tror både vi som kunstnere og publikum sammen kan gjøre en bedre jobb her.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg jobber med nye arbeider til to seperatutstillinger dette året , samtidig som jeg ser for meg å gi ut en bok på høstparten. Etter utgivelsen av ’All Is Lost’ har jeg og designeren, Mads Andersen, kommet frem til noen spennende nye prosjekter som vi ønsker å jobbe med fremover. Dette er enda på det tidlige planleggingsstadiet, men jeg kan si såpass at det er bokrelatert, og går alt etter planen vil vi være klare med å vise det i løpet av året.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Å fortsette å utfordre meg selv, å jobbe med flere interressante steder, å opprettholde et jevnt over høyt nivå på det jeg viser og gir ut, å skape noe aktuelt som begeistrer og engasjerer.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Jeg er stor fan av Håkon Holm Olsen, hans collagearbeider , enten i zine- og bokformat eller i store gridder på vegg har over lengre tid vært til stor inspirasjon for meg (han er også en veldig dyktig tegner). Jeg må også trekke frem Astrid Drageset, hennes minimalistiske og stramme tegninger begeistrer meg og har et futuristisk preg som jeg er veldig svak for, dette går igjen i hennes malerier og grafikk også.

     

    Brynhild Winther er vinner av Pedrofondet

    VISP-medlem Brynhild Elvira Winther er årets vinner av Pedrofondet. Fra juryen:

    «Juryen ble meget begeistret for Winthers arbeider, og ser ett fritt, utforskende og spennende kunstnerskap. Winther har konkrete planer for hvor hun skal, og tydelige prioriteringer som leder henne på veien dit. Vi har stor tiltro til Winthers videre utvikling og ser med forventning fram til å følge hennes kunstnerskap.»
    Les mer her.

    UTLEID – Bergen: Atelier (31 m²) ledig på USF Verftet

    Atelieret er ledig fra 01.6.2018.

    Leien er 1940.-/mnd + fellesutgifter.
    I tillegg kommer kostnader til strøm og internett.
    Avtaleperioden til 31.12 2020 med mulighet
    for 5 års forlengelse.

    Nyetablerte kunstnere prioriteres.
    Visning: 13.12. – kl. 15.30
    14.12. – kl. 9.00

    Søknadsfrist: 31.12 2017

    Ta kontakt med Jacob Sætre for mer informasjon og søknadssjema:
    jacob@npco.no
    Tel: 55 33 57 77

    Oddleiv Apneseth

    Hva jobber du med?
    Fotografi, tekst, objekt.

    Hva inspirerer deg?
    Livshistorier, slitasje og forfall, storslagne ubetydeligheter.
    Og blant andre Henri Rousseau, Otto Dix, Olai Fauske og Tore Hansen. Når eg ser meg ikring i arbeidsrommet slår det meg at eg må være i overkant oppteken av dyr og fuglar.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Mitt arbeid er basert på portrett. Portrett av mennesker og historier. Jaktar det eg kallar realitetsbundne absurditeter.
    Folk og kattar er som kjent ubereknelege og hemmelighetsfulle. Vil gjerne åpne unødig låste dører; vise fram galskapen, sivilisasjonen, fantasien.

    Hvorfor ble du boende i Sogn og Fjordane?
    Det kjens som heim. Å være eit lite menneske i stor natur.

    Hva er det beste med miljøet der du bor?
    Tystnaden, roen, og det vide rommet, opplette dagar.
    Å eige ein halv traktor.

    Hva savner du i ditt nære kunstmiljø?
    Urban nerve og uregjeleg mangfald.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Klyngetun og slagghaugar. Og vestlandske portrett.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Ambisjonen er å få observere vidare, og helst få omsett observasjonane betre enn før. Planen er fortsettelsen av realitetsbundne absurditeter. Portrett.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Han som tenker størst og minst: Kjartan Hatløy.

    Deling av atelier nr 307, C. Sundtsgate 55, 3. etasje

    Jeg ønsker å dele mitt atelier med en annen profesjonell kunstner, foreløpig ett år. Mulighet for forlengelse dersom det fungerer bra. Atelier er ledig for deling fra 1. desember 2017.

     

    Atelieret er totalt ca 49m² i gulvareal med tilhørende lager på 7m².

    Månedlig leie for halvpart av atelier og lager er i 2017 kr. 2477,-. Dette inkluderer halvpart av atelieret og lager, fasiliteter i fellesareal og akonto-strøm.

     

    Jeg jobber med tekstile materialer så din produksjon skal kunne fungere praktisk i samme rom. Fysisk oppdeling av rommet kan diskuteres.

     

    Interesserte kan ta kontakt til meg på tlf. 91242866 eller mail ehans62@hotmail.com.

    Hilsen Ellen Hansen

    Kritikersamtaler: Marit Sjelmo om Screen City Biennalen

    Screen City Biennale
    Forskjellige steder i Stavanger
    12-31.oktober, 2017

    Ett skritt tilbake fra virkeligheten
    Fremmedgjøring som estetisk og narrativ strategi

    «Migrating Stories» er tittelen på årets utgave av Screen City-biennalen. I katalogen står bidragene gruppert under fire tematiske undertitler: reiser, diaspora, fremmedgjøring og tapte økologiske systemer. Disse kategoriene griper åpenbart inn i hverandre og påkaller noen av samtidens mest akutte og aktuelle problemstillinger på et globalt nivå. Rammen for biennalens kunstneriske bidrag er da også helt eksplisitt samfunnsorientert og politisk engasjert, noe man kan se av katalogens innledende kuratoriske «statement». Samtidig er disse kategoriene – reiser, diaspora, fremmedgjøring og tapte økologiske systemer – så åpne at de kan brukes som inngang til de utstilte arbeidene på mange forskjellige måter. En reise kan være så mangt. Og «økologisk system» trenger ikke nødvendigvis referere til oversvømte landområder eller forurensede drikkevann, men kan forstås som «floraer» i overført betydning, for eksempel innenfor kulturer, trossamfunn eller politiske systemer.

    Fremmedgjøring («Alienation») er kanskje den åpneste kategorien, og spesielt interessant i en kunstutstilling på grunn av alle fortolkningsmulighetene begrepet åpner for. På norsk gir ordet fremmedgjøring kanskje først og fremst assosiasjoner til Karl Marx’ teori om arbeideren som blir fremmed, både overfor seg selv og varen han produserer, fordi han av masseindustrien reduseres til et lite ledd i en stor prosess han ikke har noen oversikt over. Men språket vårt rommer også en mer hverdagslig betydning av fremmedgjøring, som Bokmålsordboka formulerer slik: «en følelse av å stå utenfor det systemet eller miljøet en er i; det å bli og gjøre fremmed overfor noe (arbeid, ting, mennesker)». Man kan for eksempel tenke seg graden av fremmedgjøring dagens migrasjonsstrømmer fører til for millioner av mennesker på flukt. Men fremmedgjøring har også tette forbindelser til estetikk. Det å ta et skritt tilbake fra verden, stille seg på utsiden; gjøre seg fremmed, er et grep med lange røtter i kunsten. Å bruke følelsen av å være en fremmed i verden til å skape kunst er grunnleggende i modernismens formeksperimenter, fra René Magrittes malerier av ansiktsløse menn til Franz Kafkas «Forvandlingen», der hovedpersonen Gregor Samsa en dag våkner opp og oppdager at han har blitt forvandlet til en kakerlakk.

    Arbeidene som på Screen City-biennalen faller inn under overskriften «Alienation» formulerer former for fremmedgjøring på ulike måter. Shezad Dawoods «There was a time that was a time» utspiller seg for eksempel i et postapokalyptisk landskap der kostymer, ritualer og stiliserte gester gir assosiasjoner til en urgammel og mystisk fortid, og gjengitt vekselsvis i kornete og sylskarpe digitale bilder skaper dette en fremmedartet estetikk. Hos Maria von Hausswulff befinner vi oss i et fantastisk landskap der dramatisk lyssatte tablåer avløser hverandre i langsom rekkefølge, og der menneskene virker maktesløse og ensomme. Søren Thilo Funder bruker et cinematisk billedspråk med både subtile og åpenlyse referanser til popkulturelle filmer og ikoniske grep innen det man kanskje kan kalle fremmedgjøringens estetikk: en ensom sjåfør som kjører rundt i tomme gater i en mørklagt by, og fører en stakkato samtale med en fremtidig versjon av seg selv.

    Men også mange av de andre bidragene på biennalen bruker fremmedgjøring som en strategi – kanskje for å se verden med nye øyne, eller for å fortelle en historie slik at tilskueren ser verden på en ny måte. Den fransk-jamaicanske kunstneren Olivia McGilchrist gir et godt eksempel i installasjonen «Jonkonnu/Gens Inconnus». Her har hun dokumentert den jamaicanske karnevalsfeiringen og de tradisjonelle Jonkonnu-dansene, men lar oss møte dem i en merkelig kontekst. Filmlerretet i McGilchrists installasjon er innsiden av en ganske liten treboks som publikummeren må stikke hodet inn i iført et par VR-briller. Inne i dette begrensede rommet kan man se filmen projisert på alle flatene man snur hodet mot. Det er både en merkelig kroppslig opplevelse å underkaste seg McGilchrists installasjon, og ikke minst en uventet måte å møte filmens «subject matter» på. Den høyteknologiske fremstillingsformen kolliderer med de eldgamle rituelle dansene i den karibiske karnevalsfeiringen. Det er noe klinisk observerende, avstandsskapende og surrealistisk ved å sitte inne i denne hjemmesnekrede filmvisningskonstruksjonen og betrakte Jonkonnu-danserne gjennom et par VR-briller. Det er som om McGilchrist, og også vi, fullstendig har misforstått hensikten med den jamaicanske karnevalsfeiringen, som om vi observerte den fra en annen klode, eller som om den var en eldgammel kulturhistorisk gjenstand, rykket løs fra sin opprinnelige kontekst som bruksgjenstand og utstilt i et glassmonter på et museum. McGilchrists fremmedgjørende blikk gjør fremstillingen av den karibiske karnevalsfeiringen tvetydig og åpen for mange tolkninger.

    Mens McGilchrists installasjon eksponerer publikummeren for en slags dobbelt annerledeshet – den fremmede Jonkonnu-feiringen og det uvante visningsformatet – bruker den britiske kunstneren Duncan Speakman den motsatte strategien i lydvandringen «It Must Have Been Dark By Then». Noe så prosaisk som å gå rundt i ens egen by og betrakte det man ser, danner utgangspunktet for verket. Publikummerens vandring rundt i byen ledsages av en audioguide som gir instrukser om hvor man skal bevege seg og en bok med Speakmans fortelling om hans egen reise til tre steder i verden; tre fremmedartede steder for ham, og trolig også for publikummeren. Audioguidens insisterende instrukser, for eksempel om å finne rennende vann, et hus der noen bor, eller stoppe (hvor enn man befinner seg) og forsøke å innprente seg det man ser, forårsaker en så konsentrert måte å være til stede i omgivelsene sine på at byens trivielle detaljer plutselig oppleves fremmede. Det ligger mye kreativt potensiale i denne underliggjøringen av det aller mest velkjente vi kjenner til. Det er godt å bli minnet på hvor lite selvsagt verden er.

    Evnen til å ta et skritt tilbake, skape avstand og gjøre seg fremmed, er en ressurs mange kunstnere på årets Screen City-biennale besitter, og som kanskje nettopp er grunnen til at de evner å formulere sin egen samtid så skarpt.

    Marit Sjelmo

    Marit Sjelmo (f. 1988) er litteraturviter og har de siste årene jobbet freelance med kunstkritikk, oversettelse og forlagsarbeid. Hun har en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og Universidad Complutense de Madrid, og er for tiden ansatt som forskningsassistent ved Nasjonalbiblioteket. Hun skriver jevnlig for blant annet Billedkunst.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 19.oktober, 2017, som ble holdt på Stavanger kunstmuseum. Hør også lyden fra samtalen her.

    Les de andre kritikkene fra samtalen: Helen Eriksen: Story Lines Beyond Narrative og Stian Gabrielsen: Ekstatisk underskudd

    Critics´Conversations: Helen Eriksen on the Screen City Biennial

    Screen City Biennial
    Various locations and venues in Stavanger
    12-31. Oct, 2017

    Story Lines Beyond Narrative

    The Screen City Biennial 2017, Migrating Stories, took Stavanger´s harbour as the historical, site contextual and conceptual point of departure. It also created several platforms and showed moving images in diverse venues ranging from the white cube to public space. The curators of the biennial, Daniela Arriado and Tanya Toft AG, worked within four overlapping themes: Alienation, Lost Ecologies, Diaspora, and Journeys. There was a vast amount of works to choose from, and rather than give a theoretical overview of the festival, I have focused on two works taken from the Alienation and Lost Ecologies programmes.

    The SF cinema is a stone´s throw from the harbour, but in this space you could argue that the concept of the harbour becomes generic and thus challenges the biennial´s own point of departure. However, the Alienation program shown here creates a platform to discuss the moving image in visual arts and the use of cinematic conventions. By placing an “art cinema” program into a predominately commercial film zone, the expectations created by conventional film making are thrown to the fore. For the artist community, this might be read as bland, but place yourself in the seat of someone going to a “free” cinema showing; in my opinion if this person decides to stay, the festival has accomplished a real meeting between the screen and viewer that can create discussions about what film is and can be.

    Maria von Hauswolff´s «Alien Tourist» gives a single clue that allows us to create a narrative strategy: the title. The slowness of the film, her use of cinematic techniques and references to art history point me to construct meaning beyond linguistic understanding. The superb use of shadow reminds me of Juan Sanchez Cotan´s still-life paintings. The darkness pushes the viewer into an existential void with the natural world subdued in tone and lacking in vividness. The transitions between scenes lead me to think of eyelids opening and closing; exposing moments or memories perhaps. Stripped to their essence, without either linguistic cues or everyday social context, the human body becomes a symbolic container. Is the man the alien? He is obviously lost and almost dying. Tableaus unfold where women accompany, lead and cart this man around – abandoning him, somewhat tenderly, in the landscape. Women´s role in nature and her seeming tenderness to this solitary male figure lives up to ideas of mother, guardianship of the earth and human place in it.

    “Alien Tourist” is technically seductive, we want to watch, to try to understand, but my false narrative lacks the complexity of the film itself. In the final scene, a woman centered in the vast landscape of the void, looks directly into the camera. Her gaze affects, confronts – she is alone in the void. She dominates the landscape, and my retina. Is she the alien?

    In contrast, «It Must Have Been Dark By Then» by Duncan Speakman gives us minimal visual input in the form of pictures. This was one of three art walks that started at the museum ferry, MS Sandnes, that is now docked in the city harbour. Speakman´s work consisted of a GPS system, a cleverly designed book with narrative texts from three previous journeys in different places, an audio narrative and the city itself.

    The interactive map and instructions pushed me around the city in ways that I had never thought possible. Provided with instructions, I was guided through my immediate surroundings by audio prompts, stopping to reflect and given time to read the next chapter of the book, and perhaps touch something. As I was walking and orientating myself in new places in a very familiar city, I listened to stories of the author´s very different experiences and broken conversations from three journeys in other places of the world.

    I enjoyed the way in which I was pushed between another place and there and then, and the here and now. This spatial disorder almost caused an accident, as a car braked in front of me; I had blindly followed an instruction. I became really frustrated when I couldn´t get to my destination and had to change route. I met dead ends, restrictions, and began to fear that MS Sandnes had cast its ropes before I got back to it. For a little while, I was lost in a city that I thought I knew.

    And in my ear, the stories continued; the sand is burying us, the water is rising, there is no stopping it. We might never get where we are going? Even now, the feeling of paranoia that the work created in me, with its fear of being outside the “safe zone” lingers. Our lives, how we live them and who we choose to live them with are precarious, shifting and when all is said and done, meaningless; the water is still rising and the sands are burying us. Speakman´s work neatly places itself into the discussion of the anthropocene. His great achievement is that he lifts the discussion out of theory, and through art gives a direct experience to create an embodied understanding in the listener/reader.

    Helen Eriksen

    Helen Eriksen is a visual artist and educator living and working in Oslo. She was born in and raised in Liverpool UK, she studied literature and languages at the University of East Anglia, Norwich, before studying visual art at the National Art Academy in Oslo, Norway and public art at the Oslo School of Architecture. She is currently running Tenthaus Oslo project space and investigating the role of artists in Norwegian schools with Ebba Moi and Stefan Schröder, as well as developing her own practice.

    The text was written in conjunction with Critics Conversations that was held at Stavanger Art Museum on October 19th. You can listen to the conversation here. See also the other texts written on Screen City: Marit Sjelmo and Stian Gabrielsen.

    LANDART

    Alleen på Christinegaard er blitt styvet og nå er det masser av lange rette og flotte greiner.

    Vi ønsker at dette skal brukes til et kunstprosjekt på marken nedenfor Galleri Christinegaard.

    Det er nesten et mål mark som kan brukes.

    Til den eller de som kan komme opp med et godt forslag til installasjon/skulptur vil vi utbetale et vederlag på kr 3000,- ved ferdigstillelse av prosjektet.

    Kommer det tilleggsmaterialer skal dette taes av vederlaget.

    Dette vil bli stående på ubestemt tid.

    Knuter vil løsne, trevirket vil krympe og synke og det hele vil bli et spor av seg selv, et minne av dets eksistense.

    Dog det vil ikke bli stående lengre enn at eiendommen fremdeles er presentabel for annen bruk som f.eks utleie m.m.

    Vennligst send forslagene til galleriet @ christinegaard innen 3. desember 2017

    Se Galleri Christinegaard på facebook og hjemmeside www.galleri.christinegaard.no

    ——————-

    The trees in the alley at Christinegaard has been cut and now there are lots of long straight and beautiful sticks and branches.

    We wish this to be used for an art project on the ground below Gallery Christinegaard.

    It is a little under a thousand square meters for use.

    To the one/ or those who can come up with a good proposal/idea for installation/sculpture we will pay the amount of NOK 3000, – upon completion of the project.

    If there is need of additional materials, this will have to be taken from the reward.

    This will be standing for some time.

    Knots will loosen, the tree will go slack and the whole thing will become a trace of itself, a memory of it’s existence.

    Though it will not be standing longer than the property still is presentable for other use as rent, etc.

    Please send the propositions to gallery@christinegaard by December 3.rd 2017

    Look up Galleri Christinegaard on facebook and www.galleri.christinegaard.no

     

    Kritikersamtaler: Om Screen City-biennalen av Stian Gabrielsen

    Screen City Biennale
    Forskjellige steder i Stavanger
    12-31.oktober, 2017

    Ekstatisk underskudd

    Migrating Stories er tittelen på årets utgave av Screen City, Stavanger-biennalen dedikert til «det utvidede bevegelige bildet» som i år arrangeres for tredje gang. Migrasjonstemaet er heftet med en visst fremtidsskepsis. Stilt overfor oppgaven med å finne seg til rette i en verden der den gamle orden er ved å bryte sammen, grenser går i oppløsning og katastrofen, både den personlige og den globale – endog planetariske – lurer like om hjørnet, kan man fort fristes til å dvele ved historien, til å holde fast ved det kjente, det som allerede har eller er i ferd med å gå tapt. Fremtiden er et mørke som kryper på en, noe truende, håpløst, ugjennomtrengelig. I Maria von Hausswolffs Alien Tourist (2017) er vi vitne til en serie dramatiske tablåer der menneskefigurer, enten enkeltvis eller i gruppe, opptrer i statiske formasjoner og positurer i et trolsk landskap som kvikt og nådeløst slukes av det omkringliggende mørket.

    Biennalen er oppdelt i fire avdelinger med hvert sitt temaord. Hausswolfs film inngår av avdelingen Alienation, som ble vist i en kinosal. Symptomatisk for Alienation-programmet er lett nostalgiske, individfokuserte beretninger og scener som, lik Hauswolffs, utspiller seg i lyrisk-dystre omgivelser. I Søren Thilo Funders Swerve (You’re Gonna Die Up There) (2016) tas vi med på en biltur gjennom en by nattestid, tonesatt av strykere; I Yael Bartanas Tashlikh (Cast off) (2017) faller en lang rekke personlige rekvisitter gjennom luften med en fjern og svart bakgrunn drysset med lysende partikler som får den til å minne om en stjernehimmel.

    En av videoene i programmet lyktes imidlertid med å frigjøre seg fra dette melankolske cinematiske patoset. I Shezad Dawoods It was a time that was a time (2015) følger vi et intimt, karnevalesk rituale i strandkanten, ispedd avstikkere til et slags akvarium der mennesker med motorsykkelhjelmer poserer foran fete seler som svømmer rundt bak glasset. Omgivelsene er preget av sivilisatorisk forfall, et ødeland dekorert med rustne bilvrak, bygningsruiner og spor etter fallert industri, og deltagerne er kledd i kreasjoner av filler, pels og plastposer, men situasjonen er dynamisk, feirende nesten. En vilkårlig og kakafonisk cinematografi hamrer inn det ekstatiske budskapet; rulleteksten opplyser at filmen er spilt inn på «funnet» film i ulike formater og med ulike optikker. Deltagerne i den kollektive seansen videoen springer ut av, har også byttet på å være kameraoperatør. Om ikke direkte optimistisk, insisterer i hvert fall It was a time that was a time, med sitt sosialt engasjerte og ekstatiske modus, på fremtiden som en levelig mulighet.

    I katalogen skriver kuratorene om holdningsskiftet som har funnet sted i relasjon til migrasjon. Der begrepet tidligere var knyttet til progressive forestillinger om «en grenseløs europeisk region» og en kosmopolittisk livsstil med appell til yngre generasjoner, har de senere årenes populistiske dreining i politikken i samband med den økte innvandringen, gjort at begrepet i dag hovedsakelig knyttes til migrasjonens negative årsaker og konsekvenser. Innvandringsdebatten zoomer inn på omkostningene den pågående massemigrasjonen har for samfunnet og enkeltindividet, med det menneskelige og politiske dramaet som utspiller seg i Middelhavet som naturlig gravitasjonspunkt. I Enrique Ramirez verk Sailors (2017) refereres det talende til innvandringsminister Sylvi Listhaugs mediestunt fra i fjor der hun lot seg avbilde duppende i Middelhavet i en oransje redningsdrakt. Ramirez har utstyrt fire menn fra lokalsamfunnet med innvandrerbakgrunn med tilsvarende redningsdrakter og hvert sitt seil. I en video installert i Stavanger Maritime Museum, kan man se disse små menneskelige seilbåtene drive planløst rundt i åpent hav, som komiske refleksjoner over det migrerende subjektets juridiske og eksistensielle utsatthet.

    Man kunne antatt at en ambisiøs kunstmønstring som Screen City i større grad ville vinklet temaet migrasjon på måter som var mindre lakoniske, individfokuserte, bakoverskuende og politisk-indignerte. Migrasjon knytter ikke nødvendigvis bare an til fluktens individuelle tragedie og det etisk-økonomiske dilemmaet statene, som skal ta imot migrasjonsstrømmen, stilles overfor. Selv når migrasjonen fører med seg tragedier og kollapser, personlige så vel som samfunnsmessige, er det også et dynamisk aspekt her som – selv om det langt fra kan hevdes å være udelt positivt – bærer i seg en konstruktiv kime som kunne vært utgangspunkt for artikuleringen av en mer bejaende relasjon til fremtiden og dens sosiale potensiale.

    Selv om en slik vilje skimtes av og til – mest eksplisitt hos Dawood – er det overordnede inntrykket at Migrating Stories sliter med å se forbi det geopolitiske nået. Innslagene av fremtidsrettet medieteknologi som augmented reality, Oculus rift-briller, interaktive GPS-guidede turer og ansiktsgjenkjenning kompenserer ikke denne nølingen. Kanskje er den en konsekvens av den utfordrende oppgaven det er å skulle forholde seg til en fremtid som truer med å kaste om på absolutt alle koordinater, som ikke har andre definitive egenskaper enn et svimlende potensiale. I HC Giljes video Barents (mare incognitum) (2017) installert i en container på brygga, svirrer et klassisk naturpanorama med utblikk over åpent hav rundt og rundt til magen vender seg hos seeren og man til slutt snur seg vekk av frykt for å kaste opp. Oppfordringen er å trosse sjøsyken og holde blikket festet til man begynner å hallusinere.

    Stian Gabrielsen

    Stian Gabrielsen (f.1981), bosatt i Oslo, er skribent, kunstkritiker og kunstner, med en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo. Han skriver jevnlig for det nordiske kunsttidsskriftet Kunstkritikk, hvor han i en periode har virket som norsk redaktør. Han har også skrevet fiksjon, deriblant kortromanene, Sstrangling Ffrozen Fflamingo (Frenetic Happiness, 2014) og Passasjerene (Novus forlag, 2014). Siden 2015 har han vært med å drive visningsstedet Diorama i Oslo.

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 19.oktober, 2017, som ble holdt på Stavanger kunstmuseum. I panelet satt, foruten Stian Gabrielsen, Marit Sjelmo og Helen Eriksen, moderator var Åse Løvgren. Hør lyden fra samtalen her og les Marit Sjelmo og Helen Eriksen kritikk.

    Kritikersamtaler: Hør samtalen om Screen City-biennalen her!

    Her kan du høre opptak fra samtalen der kritikerpanelet forteller om og analyserer biennalen Screen City som ble avholdt i Stavanger 12-31. oktober, 2017. Panelet har i etterkant av samtalen også skrevet tekster som vil bli publisert på visp.no (medio november 2017).

    Hør samtalen her

    19.oktober ble Kritikersamtaler for første gang avholdt i Stavanger og ble i sin helhet viet Screen City Biennalen 2017. I panelet satt Stian Gabrielsen, Marit Sjelmo og Helen Eriksen. Moderator var Åse Løvgren. Samtalen ble avholdt på Stavanger Kunstmuseum og var støttet av Norsk Kulturråd og Fritt Ord.

    Helen Eriksen er billedkunstner og arbeider i tillegg med undervisning. Hun er født i Liverpool, men bor i Oslo. Eriksen er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo og har også studier innenfor litteratur, språk og offentlig kunst. Hun driver Tenthaus Oslo prosjektrom i tillegg til sin egen praksis som billedkunstner.

    Stian Gabrielsen (f.1981), bosatt i Oslo, er skribent, kunstkritiker og kunstner, med en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo. Han skriver jevnlig for det nordiske kunsttidsskriftet Kunstkritikk, hvor han i en periode har virket som norsk redaktør. Han har også skrevet fiksjon, deriblant kortromanene, Sstrangling Ffrozen Fflamingo (Frenetic Happiness, 2014) og Passasjerene (Novus forlag, 2014). Siden 2015 har han vært med å drive visningsstedet Diorama i Oslo.

    Marit Sjelmo (f. 1988) er litteraturviter og har de siste årene jobbet freelance med kunstkritikk, oversettelse og forlagsarbeid. Hun har en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og Universidad Complutense de Madrid, og er for tiden ansatt som forskningsassistent ved Nasjonalbiblioteket. Hennes tekster publiseres jevnlig for blant annet Billedkunst.

    Ingrid Toogood

    Hva jobber du med?
    Maleri, foto, installasjon og performance

    Hva inspirerer deg?
    Livet generelt. Hverdag og fest. Jeg blir også inspirert av å se andres arbeider og snakke med kunstnerkolleger. Ellers er kunsthistorien en utømmelig inspirasjonskilde, det samme er skjønnlitteraturen. I tillegg er jeg så heldig å ha en brødjobb ved malersalen på Rogaland Teater, hvor jeg henter mye inspirasjon fra alle de ulike materialene og teknikkene vi jobber med der.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Jeg uttrykker meg gjennom flere medier, men det er likevel maleriets muligheter og begrensninger som opptar meg.

    Jeg vil si at mitt kunstneriske uttrykk har beveget seg fra det noe narrative og illustrative mot det mer poetiske og abstrakte. I maleriserien «The Weight of A Shadow» (KinoKino, 2014) oppstod et viktig brudd i mitt kunstnerskap. I dette prosjektet utelot jeg alle klare, narrative elementer og malte kun det som for meg var essensen; malingen på lerretet. Men jeg tilførte også en malt illusjon av skygge bak malingsflekkene, som om malingen løftet seg av lerretet og svevde. Og nettopp dette er noe av kjernen i alt jeg forsøker å gjøre; å fange det flyktige.

    I de siste prosjektene ser jeg at mitt kunstneriske uttrykk har tatt en mer eksperimenterende retning, som i serien «With Eyes Closed (self-portrait)», vist i festsalen på den gamle Hermetikkfagskolen i Stavanger og på Høstutstillingen (2017). I disse arbeidene bruker jeg fotografiet som tilnærmingsmåte for å undersøke og utvide maleribegrepet. Jeg bygger opp arbeidene lagvis, på samme måte som jeg ville jobbet med et maleri på lerret, men fotografiet bidrar til å flate ut lagene. Tittelen er hentet fra det fotografiske selvportrettet Renè Magritte with His Eyes Closed (1928), og utforsker mellomrommet mellom det indre og det ytre; kunstnerens indre tanker og emosjoner, kontra den ytre, materielle virkeligheten. I en serie avfotograferte glassmalerier kommenterer jeg meg selv inn i maleriet og i maleriprosessen. Slik oppstår flere lag av dybde og betydning i samme flate; skyggen av malingsstrøkene på veggen, malingsstrøkene på glasset og refleksjonen av mitt eget speilbilde på maleriet.

    Jeg liker når det er et element av forvirring og usikkerhet i et arbeid – en slags tvil. Når flaten popper ut fra sin todimensjonalitet og begynner å eksistere som noe annet. Noe midt imellom.

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?
    Her føler jeg meg hjemme. Jeg har familien min her, vind, vær, hav og strender – alt jeg trenger for å trives! Jeg lager bedre kunst når jeg trives.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Det er et oversiktlig miljø og byen er såpass liten at det ikke er langt mellom ide og gjennomføring. Min forrige separatutstilling «With Eyes Closed (self-portrait)» organiserte jeg selv i de utrolig fine lokalene til den gamle Hermetikkfagskolen her i byen. 

    Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
    Kulturjournalister som har kunnskap om, og en lokalpresse som virkelig synes at billedkunst er et viktig og interessant felt å dekke.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Akkurat nå er jeg i gang med å utforme en idèskisse til en utsmykningskonkurranse jeg er invitert til. Ellers er jeg jeg i en åpen fase på atelieret, hvor jeg maler, skriver, leser, lager skisser og prøver ut nye materialer og teknikker. Etterhvert skal dette arbeidet blant annet resultere i en separatutstilling ved Elephant kunsthall i Lillehammer til våren.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Ambisjonen er alltid å lage et kunstverk som for meg er enda mer interessant enn det jeg lagde sist.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Liv Tandrevold Eriksen! Hun slutter aldri å imponere meg i sitt arbeid. Hun jobber nitidig frem de mest fantastiske maleriene med flere lag av transparente strøk og fargeflater – i tillegg er hun i gang med noen underfundige og fine skulpturer som jeg er spent på å se når de blir ferdige.

    Critics´Conversations: Eleanor Clare on Kay Arne Kirkebø at FELT galleri

    Alt er Like Nært – (Everything is equally close)
    Kay Arne Kirkebø
    Galleri FELT
    29.Sept- 1. Oct, 2017

     

    Stepping through the door of the gallery, I noticed that the floor was still grubby with graphite, and that the artist’s tools had been seemingly left behind in a hurry. A large wall drawing, titled ‘Dark Space’, depicted a rectangle, with a concentric motif of varying degrees of grey tone and applied pressure focussed on the upper half.

    At this point, the gallery owner showed us one of Kirkebø’s ‘zines. Although this was not a part of the exhibition, she wanted us to see both sides of the artist’s practice: the one where ‘minimalism, precision, geometry and landscape, are keywords’, and the other, represented by the ‘zine, depicting the dingy, mundane, chaotic and melancholy existence of various young men. The emotional honesty of these images was striking. Although very different in style, it reminded me of Tracy Emin’s mono prints.

    Next, we were ushered into a cellar to see the animation, ‘Line Rhythm Verse III’, of 1,200 hand drawn sketches. This was projected onto molton fabric, which created a surface patina similar to that of old, handmade paper. It created a strange fragility in contrast to the neutral straight lines of the somewhat mesmerizing animation.

    Upon re-reading the information sheet, I notice now that the inspiration for the wall drawing has been described in this way:

    “‘Dark Space’ […] is based on a frame from ‘Line Rhythm Verse III’, where the spaces between the lines have turned black. There is no variation in the labour, the same motion of the arm, the repeated strokes from the pencil, minutes, hours, days, in the end it’s all black.”

    I often struggle to engage with work that focuses on repetition of action. It may be therapeutic for the artist, but what does it bring to the viewer? I was afraid that I would respond to this show in that way, but the tension provided by the visions of existence in the ‘zine added another dimension to my appreciation of the work: chaos and order. Finding this quote in the text has provided another angle: it connects to the scenarios framed within the ‘zine, and makes me think again of how the black fabric swallowed the light of the projector into its creases, threatening the precision and order of the original drawing.

     

    Eleanor Clare

     

    Eleanor Clare (b. 1978, Guildford) lives and works in Bergen, Norway. Her work is drawn from mythology, literature and folklore, using text, sound and costume, often in the form of live performance and installation. She received an MA in Fine Art from Central Saint Martin’s, London (2011). Recent solo exhibitions include BLOKK Presentere, Torvsalen, Bergen (2016); I Am Still Within You, Bergen Arkitekt Skole (2013); and in collaboration with Dillan Marsh: Through the Gabbling Gateway, BOA Gallery Oslo (2017); Adventure Island, Archipelago, Hordaland Kunstsenter (2016); Partly Now, Partly Remembered, Parabol, Stiftelsen 3,14, Bergen (2016)The Travels of the Toucher, Assembly House Studios, Leeds (2015); Two Poke Holes and the Art of the Toucher, Edinburgh Sculpture Workshop (2015).

    This text was written in conjunction with Critics´Conversation held at Landmark 5th Oct, 2017.

     

    Kritikersamtaler: Lars Elton om Kamilla Langeland og Sjur Eide Aas på Entrée

    «The Thinker, Flower Pot and Mush»
    Kamilla Langeland og Sjur Eide Aas
    30.september – 4.November, 2017
    Entrée

     

    Bevissthetsutvidelse på flere plan

    Det er interessant når nye generasjoner oppdager hva 60- og 70-tallets hippier ble høye på. Men utstillingen hos Entrée i Bergen er ingen naiv gjentagelse av gamle gleder. Eller mareritt?

    Det som er blitt narkotikaens syntetiske forbannelse startet med eksperimenter med naturbaserte hallusinogener utvunnet fra blant annet sopp. Kamilla Langeland og Sjur Eide Aas griper fatt i dette ved å stille ut en hallusinogen sopp i en spesialakklimatisert glassklar kuppel. Når soppen kombineres med programerklæringen «understanding the hard problem of consciousness» kunne utstillingen lett blitt et objekt for harselas.

    Men «The Thinker, Flower Pot and Mush», som utstillingen heter, er ingen lettvint løsning på et komplisert problem. For hva er egentlig sammenhengen mellom kropp og sinn? Hvordan påvirkes hjernen av maten vi spiser eller soppen vi inntar? Utstillingens filosofiske overbygning setter tankene i gang, og de skulpturelle objektene, som kunstnerne har laget både i samarbeid og hver for seg, gir ulike innganger til problemet.

    Sterkest virkning på denne betrakteren hadde «The Thinker», en kroppslignende skulptur der ansikt og hender er fremstilt i gips, festet til et stålskjelett inne i en enkel klesdrakt. Den er laget av Langeland alene, og med hennes erfaring med enkle fototeknikker peker den mot en overskridelse av hva som er mulig å få til. Akkurat som soppen kan sette i gang uante prosesser, kan enkle virkemidler brukes assosiativt og slik skape ny erkjennelse.

     

    Lars Elton

     

    Lars Elton er kunstkritiker i Dagsavisen, frilansjournalist og redaktør.

    Teksten er skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler som ble holdt på Landmark 5.oktober 2017.

    Kritikersamtaler: Liv Brissach om «O Superman to Girls, Tricky» ved Bergen Kunsthall

    O Superman to Girls, Tricky. I Am Here, Where Are You: On Vocal Performance
    Laurie Anderson, Black Quantum Futurism, Lizzi Bougatsos, Nicholas Bullen, Jem Cohen, Attila Csihar, Ian MacKaye, Steve McQueen & Tricky, Moor Mother (Camae Ayewa), Stephen O’Malley, Tony Oursler, The Poetics (Mike Kelley & Tony Oursler)
    Kuratert av Mark Beasley
    Bergen Kunsthall
    25. august – 15. oktober 2017

    Tidsperspektivet i denne utstillingen, som den USA-baserte kuratoren, Mark Beasley, har laget spesielt for Bergen Kunsthall, trekker en linje fra den tiden Thatcher og Reagans storpolitikk kom på banen (ca. 1980) til vår egen samtid. 2017 – et år vi kan forestille oss får stor historisk betydning i en ukjent fremtid, med blant annet Trumps innsettelse som USAs 45. president og Theresa Mays post-Brexit-krise som milepæler.

    I forskjellige medier, deriblant lyd- og videoinstallasjoner, samlingsmontre og et eget performanceprogram, presenterer utstillingen et knippe amerikanske og britiske kunstnere som i sine respektive samtider har vært opptatt av å utforske stemmebruk som en agering mot status quo. I den forstand er det en utvidet punk-impuls som oppleves som drivkraften bak utstillingens sammenfletting av stemme som materialitet, politikk og eksperimentell teknologi.

    Et viktig spørsmål jeg opplever at utstillingen legger opp til, utover at den historiske gjennomgangen av stemmefenomener er interessant i seg selv, er hvordan kunstnere kommer til å respondere på vår egen samtid. Den eksperimentelle musikeren og poeten, Moor Mother (Camae Ayewa) – som er representert både med soloarbeider og med verk av duoen Black Quantum Futurism som hun er en del av – er en pådriver for slike spørsmål. I en installasjon som består av lyd, poesi i plakatformat og to speil bearbeider Moor Mother – som er en selvutnevnt Afrofuturist – historiske traumer, afroamerikansk samtid og proteststemmer på gaten i noe som kan minne om en ikke-lineær tidsreise. Dette er et verk som i stor grad handler om hvordan rasepolitikk fortsatt treffer afroamerikanske kropper og om hvordan man kan re-konfigurere historien.

    Slik oppleves verket som en agering på noe spesifikt amerikansk, i likhet med hvordan mange av de andre verkene faller inn under spesifikke amerikanske og britiske kontekster. Det er en klok strategi at utstillingen velger å formidle disse verkene som eventer der politikk, historie og geografisk kontekst er sammenvevd, heller enn at vokalens materialitet isoleres fra dens mangfoldige roller blant subkulturelle grupper og minoritetsstemmer. Samtidig gjør denne strategien, og utvalget av kunstnere, at man lurer på hva utstillingen gjør akkurat ved Bergen Kunsthall. Jeg savner et tiltak som gjør at den overskrider de lokale kontekstene og gjør seg mer tilgjengelig. En katalog kunne bidratt til å løfte dette omfattende materialet O Superman to Girls, Tricky tar for seg enda et hakk opp fra undergrunnen. Alternativt hadde man lettere forstått denne utstillingens rolle akkurat i Bergen om Beasley hadde inkludert eksperimentelle stemmer fra den norske eller Bergenske kunstscenen.

     

    Liv Brissach

     

    Liv Brissach er en Oslo-basert kunsthistoriker med utdanning fra Universitetet i Oslo (MA) og University College London (BA). Som frilansskribent har hun blant annet skrevet for Kunstkritikk, Billedkunst og Munchmuseet i bevegelse.

    Teksten er skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler som ble holdt på Landmark 5.oktober 2017.

    Ledig stilling på Kunsthall Stavanger

    Økonomi- og administrasjonsansvarlig 100%

    Kunsthall Stavanger (KS) søker økonomi- og administrasjonsansvarlig i 100% stilling ut 2018, med mulighet for forlengelse. Stillingen innebærer overordnet ansvar for regnskap og lønn i samråd med ekstern regnskapsfører, samt søknadsskriving og rapportering. Les mer her.

    Andreas Dyrdal

    Hva jobber du med?
    Jeg jobber i all hovedsak med fotografi, objekter og tekst, der førstnevnte er det mest sentrale.

    Hva inspirerer deg?
    Jeg mener selv at jeg er veldig dårlig til å la meg inspirere og jeg har ment over en ganske lang stund at det er veldig få singulære ting som inspirerer meg, selv om jeg er klar over at dette selvfølgelig ikke alltid er tilfelle. Jeg tenker over denne mangelen som en konsekvens av at jeg ikke er et spesielt spontant menneske, i den forstand at jeg ikke blir forført av umiddelbare øyeblikk, men at jeg trenger tid til å fordøye dem først. Det er mange ting jeg opplever, ser på eller erfarer, som viser seg å bli sentrale i arbeidet mitt, men de tenderer alle til å måtte gå gjennom en periode der jeg må vurdere om de er tilstrekkelig meningsfulle for meg. Det er ofte først når jeg har funnet ut at jeg faktisk husker en ting mer enn andre, eller kan og vil jobbe med noe, at disse tingene blir inspirerende. Det sagt, så kjenner jeg en følelse av glede når jeg ser Jeff Wall snakke om fotografiene sine, eller når jeg ser noe som minner meg om noe kjent ukjent.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Min kunst er sterkt preget av min tidligere bakgrunn som utøver og skaper av sceniske verk, og ofte når jeg ser på kunst er det verkets ”fjerde vegg” jeg ser, eller hvordan kunstneren opererer i den. I mitt tilfelle fører denne måten å se på til en hel rekke utfordringer når det gjelder det å skape, fordi jeg tror jeg må være bevisst på at mine verk bør prøve å behandle mitt forhold til tingene jeg skaper, på en eller annen måte. Hvordan skal man omsette og investere i idéer, under problemstillingen av at både en selv og verket, stort sett navigerer en konstruksjon? Et skuespill? Og: i en visningssituasjon som er preget av at noen vil se på eller ta del, hvordan kan man utnytte, samt diskutere kritisk nettopp sitt eget forhold til oppføringen av sitt skuespill? Hvordan kan man skape en diskusjon rundt sin egen ganske sensitive posisjon i arbeidet?

    I masterarbeidet mitt – ”CSL/CSR (Centre-stage-left/Centre-stage-right)”; et scenebein som fotografi, eller like ens omvendt – bar arbeidet preg av disse utfordringene, samtidig som jeg også måtte navigere fotografiet – et i seg selv teoretisk problemfylt medium. Sammenstillingen mellom et scenebein, som i seg selv er en romslig anordning ment til å maskere vekk virkeligheten, utført som et fotografi, som i seg selv setter fokus på noe, skapte en attraktiv motsetning som jeg følte kunne mobilisere publikum til å ta del i min egen navigasjon av disse motsetningene. Som en konsekvens ble CSL/CSR skapt for å kunne opptre både med og uten publikum samtidig, der friksjonen mellom disse to polene kunne tilrettelegge for en diskusjon om tilstedeværelse og fravær.

    Til en viss grad er mangel som tematikk sentral for meg, men også muligheten for å knytte et slags systematisk forhold til det som føles mangelfullt – for å skape noe positivt. Fotografiet er på den måten et ganske adekvat medium å jobbe med, fordi det stort sett mangler det fysiske som blir avfotografert, mens det samtidig har en kapasitet til å representere en slags ubetinget realisme. For min egen del, og i bunn, ligger alltid tiden som går, og ofte føles det som det er tiden som går jeg ser på og vil vise, fordi det føles som om det bare er gjennom tid at det mangelfulle kan bli fylt med noe positivt – gitt en form, en overflate, og et innhold. På sett og vis er det ofte prosessen med bearbeidelsen av det mangelfulle som inspirerer meg.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?
    Jeg ble vel egentlig aldri boende i Bergen, siden jeg tok utdanning i London og bodde tilsammen 14år ute (London/England og Porto/Portugal) før jeg kom tilbake i 2014. Noen ganger føles det dermed som om jeg akkurat har kommet tilbake.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Som bergenser så tror jeg at jeg lider av en slags umettelig kjærlighet for min egen by, uansett hvor mange pauser jeg må ta fra den innimellom. Miljøet opplever jeg som fokusert, men også litt uoversiktlig, fordi folk jobber mye, men er spredt rundt i tilsynelatende forskjellige konstellasjoner og på forskjellige steder. I og med at jeg er nyutdannet, føler jeg at det er mange kunstnere jeg ennå ikke vet om og som jobber i Bergen, men det blir interessent å se hvem disse personene er. Til nå har erfaringene med miljøet vært bra og det at andre trives her gir miljøet en kraft som er veldig positiv.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?
    For å være helt ærlig så kan jeg ikke trekke de store linjene ennå, fordi miljøet er så ferskt. Samtidig så er det viktig å si at overgangen fra institusjonen KMD, med alle ressursene som et slikt sted har, til det profesjonelle, bydd på utfordringer.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Jeg har mange ting jeg jobber parallelt med, men fokus akkurat nå er en utstilling for Galleri Kraft i Bergen som skal åpne 3. november, samt å skrive søknader.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    En viktig ting for meg etter fullført master har vært å løse opp i ”master-boblen”. Jeg har brukt en del tid på å finne tilbake til det rette fokuset for arbeidet og prøver å løse meg selv litt opp, samt komme inn i en arbeidsrytme. Jeg føler selv at jeg egentlig ikke har kommet skikkelig i gang, men denne høsten vil sette en retning.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Keramiker Gunnar Thorsen, som også er min far. Det er noe uanstrengt menneskelig og forførende ved tingene hans, som setter sansene i aktivitet på en måte som gjør at ord føles overflødige.

    Vil du representere Bergen i neste års Hansaby-utstilling?

    HANSEartWORKS 2018 i Rostock i Tyskland inviterer kunstnere til å delta med digitale fotografier.
    Rostock i Tyskland er vertskap for de 38. Hansadagene i juni 2018. Byen Rostock inviterer kunstnere fra byene tilhørende Hansanettverket til å delta i den tolvte utgaven av utstillingen HANSEartWORKS.

    Søknadsfrist 15. november – les mer her.

    Bergen: LEDIG ATELIER VED KUNSTNERVERKSTEDER FRA 1.DESEMBER 2017

    Kunstnerverksteder tilbyr atelierer til leie for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere i et veletablert kunstnerfellesskap i C.Sundtsgt.55, Bergen.

    Atelier 405 ligger i 4.etasje og er på 27,3 kvm og eget lager på 4.2 kvm. Atelieret har tilgang til felles tekjøkken, våtrom/dusj og toalett. Leie er kr 3.372 pr mnd inkludert trådløst internett. 10 % i husleiereduksjon trekkes fra leien i 2017. Akonto strøm a kr 200 kommer i tillegg. Depositum på kr 11.345 og buffer på kr 1.200 ved signering av kontrakt.

    Kunstnerverksteder har stor vare heis med innkjørsel i port. Vi tilbyr også leie av fellesverksted og prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp for mer informasjon.

    Søknadsfrist: 19.10.17

    Skriftlig søknad sendes styreledercs55@gmail.com.

    Søknad må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeid samlet i én pdf fil.

    Ved spørsmål kontakt Nina Grieg styreledercs55@gmail.com eller 93 65 72 52.

    LEDIG PROSJEKTROM (52 KVM) I 2018, KUNSTNERVERKSTEDER I BERGEN

    Prosjektrommet er på 52 kvm og ligger i 3.etg. i kunstnerfelleskapet, med tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett. Rommet har et firedelt vindu mot nord, ca. 2×2.4 m. Takhøyde 2,74 m. Rommet har etasjeskille med alle yttervegger i betong. Indre vegger er gipsplater på stendere, isolert med Rockwool. Elektrisk oppvarming og lysrør i tak.

    Tilgang til fellesverksted og stor vare heis med innkjørsel i port. http://www.cs55.no/default.asp?k=58

    Fra 1.1.2017 er husleien kr. 3950.- pr. mnd. inkludert strøm, internett og andre fellesutgifter. Prosjektrommet kan leies for en uke inntil seks måneder.

    Vi tar imot bookinger løpende. Se leiekalender for ledige perioder http://www.cs55.no/default.asp?k=57&id=182

    Ved interesse, ta kontakt med:

    Kunstnerverksteder cs55
    v/styreleder Nina Grieg
    E-post: styreledercs55@gmail.com

    NB: CS55 tar også imot bookinger for 2018 av prosjektrommet!

    Kunstnerverksteder cs55s studio 303 is available for subletting in periods of one week up to six months.

    The studio is 52 square metres, and has one large window facing north of about 2 by 2.4 metres. Height to ceiling is 2.74 m. Electric heating. The studio has access to a large industrial elevator.

    The monthly rate is kr 3.950,- and includes electricity, Internet access and other communal expenses. The studio gives access to a shared kitchen, shower and toilet.

    Kunstnerverksteder cs55 also has a wood workshop available for hire, for more info http://www.cs55.no/default.asp?k=58

    Available periods are noted in the calendar http://www.cs55.no/default.asp?k=57. For bookings and inquiries contact

    styreledercs55@gmail.com

    Kunst- og kulturproduksjonar til skulen – frist 1. oktober

    Vil du formidle kunst og kultur til skuleelevar? Hordaland fylkeskommune har ansvar for kunst- og kulturformidling til elevar i grunn- og vidaregåande skular i Hordaland.
    Programmet vert finansiert og tilrettelagt i samarbeid med Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. -Det varierer frå år til år, og ein må kvart år sende inn forslag til programmet.

    Kven kan sende inn forslag?
    Profesjonelle utøvarar, institusjonar og andre tilbydarar innan dei ulike utrykka kan sende inn forslag til programmet.

    Innhald
    Hordaland fylkeskommune sitt samla program skal omfatte visuell kunst, film, litteratur, scenekunst, musikk, kulturarv og kunstartar i samspel. Elevane skal gjennom skulegangen få eit variert tilbod, og oppleve profesjonell kunst og kultur både på skulen, kulturhus og andre kunst- og kulturinstitusjonar/ -arenaer. Kunst- og kulturformidlingsprogrammet i skulen er for elevane og skal skje i skuletida.

    Les mer her.

    LEDIG STILLING PÅ GALLERI VOX

    Fretex Vest-Norge AS har sin virksomhet på Vest- og Sørlandet innenfor områdene jobb og oppfølging, butikkdrift, sikkerhetsmakulering, tekstil- og papirsortering, transport og administrasjon. Selskapet har ca. 200 ansatte, over 800 på ulike arbeidsmarkedstiltak, og har hovedkontor i Sandnes. Selskapet er eid av Frelsesarmeen.

    Ledig vikariat i 50 % ved Galleri VOX som Kunstnerisk veileder hovedsakelig innen keramikk

    Galleri VOX er en avdeling under Jobb og Oppfølging i Fretex Vest-Norge AS og hører til i Strandgaten. Galleri VOX er en arbeidsplass, bestående av atelier og galleri, for kunstnere og kreative personer som er innvilget uførestønad grunnet psykiske årsaker. Tiltaket har 16 plasser. Målsetningen med tiltaket er at deltakerne skal komme i aktivitet, samt utnytte og videreutvikle sine kreative evner.

    Arbeidet består i å gi kunstnerisk veiledning til deltakerne på daglig basis og lede arbeidet med å lage individuelle aktivitetsplaner og følge opp disse. Veileder skal også være ansvarlig for utstillinger, utsmykkinger og andre prosjekter. I tillegg skal veileder hjelpe til med den daglige drift og forefallende arbeid.

    Vi søker etter en kunstner med en aktiv kunstnerisk virksomhet og ønsker en kreativ medarbeider som kan få fram det beste i deltakerne. Vedkommende vil være del av en ansatte-gruppe på 4 personer og må være god på teamarbeid og ha solid menneskekunnskap. Personlige egenskaper tillegges stor betydning.

    Vi søker en initiativrik og utadvendt person som kan arbeide selvstendig, og som gjerne har følgende kvalifikasjoner/egenskaper:

    •   Høyerekunstutdanning
    •   God kunnskap om Adobe Suite
    •   Godmuntligogskriftligfremstillingsevne
    •   Fleksibeloggodesamarbeidsevner
    •   Utadvendtogkreativ
    •   Engasjertimennesker
    •   Tryggpåsegselvogtropåandre
    •   Evneogviljetilåarbeideitrådmed
    • Frelsesarmeensverdigrunnlag
    • Vi tilbyr:
    •  Opplæringogkursinnenrelevanteemner
    •  Godekollegaer
    •  Triveligoghektiskarbeidsmiljø
    •  Fagligeutfordringer
    •  Lønnetteravtale
    •  Pensjonsordning
    •  Helseforsikring

    Stillingen byr på spennende utfordringer innen rammen av et solid fagmiljø og godt arbeidsmiljø. Søknad kan sendes på mail til: unni.hachvaag@fretex.no Søknadsfrist er 6.10.2017.Nærmere informasjon om stillingen fås ved henvendelse til Unni Hachvaag 404 18 613/55 36 75 02.Galleri VOX fellesatelier

    Strandgaten 223, 4.etg.
    Tel: 55 36 75 00/02
    unni.hachvaag@gallerivox.no
    5004 Bergen

    Avd. leder: 404 18 613
    www.gallerivox.no

    INVITASJON TIL Å DELTA PÅ JULEUTSTILLINGEN 2017/OPEN CALL

    Tradisjonen tro inviterer Galleri VOX byens kunstnere til å delta på årets juleutstilling, med åpen innsendelse til 30×30. 2017 er det åttende året denne utstillingen blir arrangert.

    Vi har gleden av å invitere deg til å sende inn arbeider i formatet 30 x 30. Vi tar også imot tredimensjonale arbeider i ulike størrelser innenfor formatet 30x30x30.

    Utstillingen er unik i sitt slag da profesjonelle og amatører stiller ut side om side. Størrelsen gjør at vi kan romme mange arbeider i vårt lille galleri, og nytter plassen fra gulv til tak.

    Deltagelse:

    Alle kan levere opp til 3 arbeider. Arbeid for vegg i formatet 30×30 cm i ytre mål, montert i ramme eller med oppheng. Tredimensjonale arbeider i ulike størrelser innenfor formatet 30x30x30.

    30×30 er en salgsutstilling, og Galleri VOX tar 35% provisjon. Ved høy deltakelse vil eventuelt arbeid som ikke fikk plass ved første opphenging stilles ut når ledig plass ved salg.

    Bekreft ønsket deltakelse ved å sende epost til unni.hachvaag@gallerivox.no innen 30.09.2017

    Du vil da få tilsendt påmeldingsskjema og videre informasjon ang innlevering av arbeider som vil skje medio november 2017. Levering og henting av arbeider til galleriet må foretas av deltaker.

     

    Utstillingsperiode: 30.11-22.12.2017

    Utstillingsåpning: torsdag 30.november kl 17

    Galleriets åpningstider er torsdag 14-18, og fredag-søndag 12-16.

     

    Kontakt: unni.hachvaag@gallerivox.no eller ring 40418613/ 55367500

    Se mer info: http://www.gallerivox.no/vox/utstilling/tidligere-utstillinger der du finner bilder fra tidligere 30 x 30 utstillinger.

     

    Galleri VOX er en arbeidsplass for kunstnere og kreative personer med psykiske helseplager. Atelieret disponerer keramikkverksted og flere arbeidsrom for maling, grafikk, tekstil, data og skulptur. Medlemmene arbeider med sitt eget kunstneriske uttrykk, og får kunstnerisk veiledning av arbeidsledere som arbeider aktivt som kunstnere. Galleri VOX har også et eget galleri, og arrangerer seks utstillinger i året.

    Galleri VOX startet som et prøveprosjekt med basis i opptrappingsplanen for psykisk helse i 2004. Det ble et varig tiltak i 2009. Tiltaket er støttet av Nav og Bergen Kommune. Fretex Vest-Norge AS er tiltaksarrangør.

    Velkommen til våre nye nettsider!

    Velkommen til våre nye nettsider, utviklet av BlankBlank og Polynr i Berlin.

    Husk at alle, ALLE, må registrere sitt medlemskap i VISP på nytt her. Når du melder deg inn kan du også registrere tilbud og kompetanse som du ønsker å tilby andre medlemmer.

    Nettsidene er under stadig bearbeiding, vi beklager dersom dere opplever små feil og glipper nå i starten.

    Anna Ihle

    Hva jobber du med?
    De siste fem årene har jeg jobba med tema knyttet til arbeid: Arbeidsmoral, arbeidsløshet, motivasjon og latskap. Samtaler ligger til grunn for stort sett alt jeg gjør. Jeg har vevd, hugget i stein og tre. Leita etter gull. Skrevet avisspalte. Vasket klær. Fotografert bøker om f. eks selvdisiplin som jeg leser på senga. Jeg setter meg inn i entrepenørskap. Så mer enn ett utrykk, så har jeg en taktikk (skal komme tilbake til denne taktikken).

    Idle hands (2014)

    Hva inspirerer deg?
    Samtaler, arbeidskritikere, DN, mitt ambivalente forhold til kontoret, sengen, troen min. Folk som er bra på å pitche, folk som er dårlige til å selge. Og kunst. Kunst jeg liker, kunst jeg misliker. Dan Savage, svensk r&b (sjekk ut Cherrie og Leslie Tay), venner, søskenbarnet mitt Stina Ihle Amankwah. Og ikke minst brilliante kollegaer og venner som gir meg skype-support.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
    Kunsten min kan for eksempel se ut som noen spikka ender, en klumpete fillerye, reality-lignende video av meg med et gullgravingsteam, spikka englevinger som er for tunge for å ha på seg eller billboards.

    Mitt kunstnerskap har de siste årene utvikla på en måte hvor jeg velger meg noen regler som jeg forholder meg til, og jeg er en pragmatiker med varierende grad av trofasthet. Jeg tenker at reglene mine vil synliggjøre noe når jeg forholder meg til de. Jeg tenker jeg er et rivjern som prøver å forstå hva arbeid er. Men samtidig har jeg, nesten religiøst, tro på en avgrenset arbeidsdag. Så jeg jobber fra morgen, og helst, kun fram til middag.

    Jeg er priviligert som driver med kunst, og på mange måter føler jeg meg som et kapitalistisk posterchild ettersom jeg «elsker jobben min». Dette gjør at jeg vil se på alle mulige slags relasjoner folk har til sitt eget arbeid. Hvor finnes det motstand, og hvordan kan den se ut?

    Arbeidet «Dear Heenaben, I´m showing your embroidery in Stockholm now. It looks great!» (2013) er et arbeid som ble avgjørende for meg selv, da jeg i prosessen begynte å stille de spørsmålene som jeg fortsetter å stille idag, i så mange ulike sammenheng. I Gujarat, India, snakket jeg med folk som jobba med å brodere, veve og spinne for hånd. Disse feltene har direkte historiske koblinger med Mahatma Gandhis tanker om motstand og frigjøring. Å se om hvordan enkelte typer arbeid kan knyttes så tett en filosofi og politisk bevegelse fikk meg til å tenke. Det ble tydeligere for meg, i dette arbeidet, hvordan jeg kan se mitt nesten tvangsarta forhold til arbeid i lys av en protestantisk kontekst.

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?
    Jeg kom hit først tilbake i tidlig 2016 for å gjøre en preproduksjon med utgangspunkt i næringsliv og arbeidsløshet, og fant meg en kontorplass på Innovation Dock for en periode. Senere på året kom jeg tilbake for å jobbe mer med ideene, og jeg fikk meg et etableringsatelier på Tou Scene Atelierhus, og ble med i styret til visningsrommet Studio17. Med litt love i tillegg, så har Stavanger vist seg å være en bra setup. Nå er det masse spennende greier som skjer her. Masse spennende greier som jeg vil følge opp og være med på å gjennomføre.

    Hva er det beste med miljøet og byen?
    Det finnes mye vilje og engasjement her. Institusjonene og initativene er ulike og utfyller hverandre fint. Selv lærer jeg meg utrolig masse i arbeidet med Studio17, og er skikkelig stolt over alle Open Call-utstillingene vi har. Da jeg begynte i arbeidet med Studio17 tenkte jeg at det hadde vært mer spennende med kuraterte utstillinger, men nå trives jeg utrolig godt med å være vertskap, først og fremst låne ut et sted, og så prøve å tilrettelegge så godt som mulig. Tenker at det kan være en strategi, fri innsendelse, for å framover jobbe for bedre mangfold og kvalitet.

    Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?
    Litt usikker. Jeg elsker buffeter, men jeg er ganske grådig. Stavanger er oversiktelig arrangementsmessig, på godt og vondt. Jeg vil at utvalget og mangfoldet i utøvere og uttrykk skal øke. Kunstfeltet er treigt sånn sett, ikke bare i Stavanger, og jeg vil være med på å jobbe for å bedre dette når jeg kan.

    Hva jobber du med for øyeblikket?
    Denne høsten jobber jeg i hovedsak med en serie arbeider til en soloutstilling Galleri RAM i desember. Jeg er opptatt av formen og drivkraften til corporate start-up kultur, i møte med seige tunge protestantiske treskulpturer. Jeg lærer meg mer om lokalt næringsliv, og jeg tenker at den kunnskapen jeg tilegner meg, vil lekke inn i verkene mine. Disse arbeidene vil jeg også ta med meg inn i en utstillingsserie som jeg har med Idun Baltzersen. Vår neste felles utstilling i 2018 skal hete UVILJE.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
    Listen ser sånn ut idag:

    • Fortsette å insistere på en arbeidspraksis som er bærekraftig.
    • Finne mer gull.
    • Finne bedre og bedre måter å dokumentere en performativ praksis.
    • Å lage relevant kunst utifra samtidens arbeidssituasjon der jeg bor, for meg selv og menneskene jeg liker og misliker.
    • Betale mine samarbeidspartnere og meg selv anstendig.
    • Bli flink til å slipe kniver, for det er jeg elendig til

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
    Linda Larsen har akkurat oppdatert hjemmesida si med noen verk jeg har veldig, veldig lyst til å se IRL! Pluss Andreas Soma. Han er en kompis og tidligere lærer, og jeg er en fan av arbeidene hans.

    Kritikersamtaler: Siri Hermansen og Judy Price ved Stiftelsen 3,14

    «Quarries of Wandering Form»
    Judy Price

    og

    «Dreaming in the Stone-bed Valley»
    Siri Hermansen
    Stiftelsen 3,14
    25.mars – 2.juni, 2017

    Norske Siri Hermansen og britiske Judy Price har begge arbeidet i Israel og på den palestinske Vestbredden. På Stiftelsen 3,14 viser hver av dem videoinstallasjoner som baserer seg på materiale fra oppholdene. Hermansens Dreaming in the Stone-Bed Valley sammenligner to aspekter ved den endrede geografien i konfliktområdet. Vestbredden har vært et hvilested for millioner av trekkfugler på vei mellom Europa og Asia, men utbyggingen av området de siste tiårene har truet fuglenes midlertidige habitater. Hermansen har filmet i Jerusalem Bird Observatory, som er opprettet av israelske aktivister for å sette lys på denne situasjonen. Andre del av videoen viser små, provisoriske hytter av stein og plastduker som palestinske arbeidere har satt opp for å de slippe køene ved grensekontrollene ved muren som omgir Jerusalem. Videoen har litt av formen til en stumfilm, med korte vignetter som forklarer bildene, og et atmosfærisk, vart lydspor, som står godt til den «poetiske» sammenstillingen av livsvilkårene til trekkfugler og palestinere.

    Bakgrunnen for Judy Prices todelte videoinstallasjon White Oil er kalksteinindustrien på den okkuperte Vestbredden, der det utvinnes stein som blant annet brukes til bygninger til ulovlige bosetninger. Vi er vant til å høre om den geografiske okkupasjonen, men Price viser de bokstavelig talt dyperegående konsekvensene av konflikten. Det dreier seg om geologisk ekspropriering, men også å skape illusjonen av historisk kontinuitet; «De ønsker å føle at de har vært her lenge», sier av de intervjuede palestinske arbeiderne i steinbruddet om hvorfor israelerne er så opptatt av å bruke kalksteinen i arkitekturen.

    Både Hermansens og Prices verk tar opp interessante konsekvenser av Israel-Palestina-konflikten, ting som gjerne faller utenfor de ordinære nyhetsdekningene. De dveler ved sporene etter konflikten, og leter etter evokative, fortettede symboler for et større konfliktbilde. Bak denne typen dokumentarisme ligger det likevel en journalistisk målsetning om å opplyse publikum om en politisk situasjon. I så måte er svakhetene ved de to verkene forskjellige. Mens fokuset til Dreaming in the Stone-Bed Valley blir for snevert til å fortelle noe vesentlig om konteksten den er plassert i, blir White Oil, med dens løst redigerte intervjuopptak og umotiverte montasje-preg, for springende.

    Simen Helsvig

     

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 1.april, 2017. Alle foto: Stiftelsen 3,14.

    Simen Helsvig er kritiker og skriver jevnlig for nettstedet Kunstkritikk, avisen Ny Tid og diverse andre kunstpublikasjoner. Han er utdannet billedkunstner og kunstteoretiker.

    Kritikersamtaler: Grethe Unstad ved FELT galleri

    Retrospektiv: Grethe Unstad kuratert av Vågard Unstad
    Grethe Unstad
    Felt galleri
    24.03. – 02.03. 2017

     

    OM BAD – TURKIS (2001)

    I Bad – Turkis fra 2001 møter et nett av kvadrater i blå sjatteringer et smalere og roligere ferskenrosa felt. Komposisjonen er stramt bygget opp av geometriske elementer, men balanseres av en mer organisk modellert form i lysere og kjøligere rosa.

    Umiddelbart leser betrakteren bildet som figurativt: Det vi ser er et rosa håndkle som henger på en baderomsvegg. Det enkle motivet viser seg imidlertid å by på en engasjerende visualitet.

    Grethe Unstads fargeflater kommer aldri rett fra tuben, men er møysommelig arbeidet fram gjennom bruk av tette strøk og lagvis oppbygning av ulike farger og gråtoner.

    Spillet av blå valører fanger blikket og sender det på vandring –rundt i flaten, men også inn i dybden av billedrommet idet de mørkere feltene persepsjonsmessig legger seg lenger bak. Det aktive blå møter et rolig og jevnt malt ferskenrosa som lar blikket hvile. Som i en udramatisk styrkeprøve bytter de to feltene på å vippe ut og inn i bilderommet. Den flate ferskenrosa brytes av håndkleet: Som det eneste uttalt figurative elementet i bildet punkterer det enhver trang som måtte melde seg til å plassere maleriet inn i en eller annen snever kategori av formalisme. Det er noe freidig glorete over den nesten fiolette figuren mot den ferskenrosa bakgrunnen. Fargen gjør seg likevel uunnværlig gjennom rollen som bindeledd til det blå.

    Maleriske utforskninger av farge, flate og rom er sentralt i Unstads kunstnerskap. Hele bildet er finstemt i komposisjon såvel som farge. Betrakterens blikk holdes fast, lekes og degges med.

    Samtidig gjør valget av den trivielle baderomsveggen som motiv at dette verket løftes inn i en større og tydelig politisk sammenheng. De to rommene som møtes – hjemmet og atelieret – bærer på hver sine historier. Det handler om plikt, frihet, arbeid, kjønn og status. Hverdagen på sitt minst spektakulære viser seg her som fullverdig materiale for den høyverdige malerkunsten: Baderomsveggen i sine industrielt produserte materialer lar seg oversette til intrikate fargestudier i olje, et slitent frottéhåndkle blir en elegant øvelse i draperi og muggspiste fuger blir attraktiv tegning, delikat vekslende mellom turkist og mørkegrått mellom de blå flisene. Rommene smelter sammen og skillene utraderes. Det skjer med den største selvfølgelighet.

    Silje Rønneberg Hogstad

     

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 1.april, 2017.

    Silje Rønneberg Hogstad er billedkunstner utdannet fra Kunsthøgskolen, avdeling Kunstfag i Oslo. Siden 2012 har hun jobbet som skribent og kritiker, hovedsakelig for bladet Billedkunst. Den tegnede romanen Ting vi trenger, der Hogstad står for idé og manus, ble gitt ut på Jippi forlag i 2016. Et sentralt tema i boka er språkets møte med kunsten: Hvordan forklarer man hva som treffer en ved et kunstverk?

     

    Alle foto: Felt galleri

     

    Kritikersamtaler: Eamon O´Kane ved Kunstgarasjen

    Tre-Prøve
    Eamon O´Kane
    Kunstgarasjen
    3.mars-9.april, 2017.

     

    Ved første blikk synes trær og trevirke i forskjellige former å være omdreiningspunkt for Eamon O’Kanes utstilling på Kunstgarasjen. To enorme trær – de må være minst åtte meter høye – er plassert i sentrum av gallerirommet, og på gulvet under ligger utallige, systematisk ordnede tre-klosser og pinner. Store kulltegninger av forskjellige tresorter henger på endeveggen.

    Utstillingen, som har tittelen Tre-prøve, viser seg å være nokså kompleks. Kulltegningene refererer til en personlighetstest – en såkalt «Baum Test» – der pasientens tegning av et tre benyttes for å analysere dennes psykologiske tilstand, ikke helt ulikt den mer kjente Rorschach-testen. Tre-klossene er hentet fra pedagogen Friedrich Fröbels byggesett for barn. Og de to trærne? Etter utstillingen skal de fraktes til Kunsthøgskolen der de skal brennes og bli til kullstifter.

    Disse verkene ledsages av flere videoarbeider, og gjennom disse blir det tydelig at trærne, tre-klossene og kulltegningene representerer forskjellige stadier i karbonatomets livsløp. Karbon er den viktigste bestanddelen i alt organisk liv på jorda. Og man kan selvfølgelig knapt nevne ordet «karbon» før hele klimakrisen kommer rasende. Dette er da også den mer mollstemte grunntonen som ligger under O’Kanes material-utforskning.

    Men er det egentlig klare sammenhenger mellom læringsverktøy, psykologitester og klimakrisen? Svaret på det er avhengig av hvor villig man er til å følge O’Kanes assosiative hopp, som kanskje er i overkant spenstige. Fröbel-byggesettene har O’Kane arbeidet med i flere utstillinger tidligere, og man kan mistenke ham for å ha dem med til Kunstgarasjen av gammel vane. Likevel er det paralleller her dersom man tenker på karbonatomet som den levende verdens byggeklosser, og ser linjene som går fra Fröbels ideer om klosse-konstruksjoner som en del av barnets naturlige utvikling, til de hurtig endrede menneskeskapte landskapene som figurerer i flere av videoene i utstillingen. Diagnosen som stilles gjennom utstillingens «tre-prøve» er i så fall ambivalent: den menneskelige driften til å bygge er like destruktiv som den er konstruktiv.

    Simen Joachim Helsvig

     

    Teksten ble skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler 1.april, 2017. Alle foto: Kunstgarasjen.

    Simen Helsvig er kritiker og skriver jevnlig for nettstedet Kunstkritikk, avisen Ny Tid og diverse andre kunstpublikasjoner. Han er utdannet billedkunstner og kunstteoretiker.

    On the Master exhibition 2017: triage – text by Sigrun Åsebø

    The Bodies of Triage

    The yearly Master of Fine Arts exhibition is always an interesting exhibition. Ideally it shows some of the main tendencies in Norwegian art and points to its future. The concept Triage, chosen as the heading, points to the theoretical buzzword on the art scene now, materiality. Materiality refers on the one hand to neomaterialist use of theories and concepts from the natural sciences as metaphors in a reworking of the relations between humans and nature in posthumanist society. Often however, it is used in a broader sense, meaning simply that much art today works with the material and formal aspects as integral part of its conceptual work. Or referring to art that works thematically (if not necessarily theoretically) with the themes of neomaterialism, such as our relation to nature, and our place in a global world. Here I want to approach the exhibition by focusing on a few thematic clusters that are part of this larger materialist space.

    Migration and the meaning of bodies in a global society has been one of the main themes in art the past decades. In Triage, the most obvious examples are Yanyi Caos video All I Understand and Misunderstand and Michelle M. Sparks’ installation The Reef that Holds us Now. Cao shows herself trying to come to grips with Norwegian language. In black and white pictorial language that borders on modernist photography with all its attention to lines, shapes and shadows, Yanyi places her body in everyday scenes from Bergen overlaid by her own voice trying to pronounce Norwegian sentences. The focus on bodies and on phonetics underlines how integration and identity are embodied processes, not simply a matter of abstract communication and meaning. Sparks’ installation invites the viewer to sit underneath an oselver boat, which is turned upside down, hanging from the ceiling. Here we are left listening to the poem Terje Vigen, read by children from a variety of backgrounds. The theme of the poem, the famine in Norway during the Napoleonic wars, puts the refugee crisis in perspective.

    The politics of identity and our being in the world can also be seen in projects dealing with masculinity and the loss of faith in a modern industrial paradigm of progress and reason. Elias Bjørns performance where a man walks other men around the center of town as if they were dogs, stages white masculine domination. Arild Våge Berges The Gravity of a Lake Focused into One Point and Henning Klungtvedts Postroyenia both stage engineering, but by doing so, underline the shortcomings of engineering as a world view. Masculinities are renegotiated in Våge Berges short fragmented conversation between a young man and his grandfather, where the old man’s way of relating to the world is questioned.

    Mari Nordahl, Sofia Magdalena Eliassen and Vilde Løwenborg Blom on the other hand, are amongst the artists who approach the world from a place of affect and materiality. The smell of sugar, the strong colours and the hard softness of Bloms drooping sweets hanging from large hooks appeal to all the senses and to memory, bringing the radical insight of Prousts madeleine cake to the fore. Mari Nordahls pink polyester blobs dancing in front of a mirror, also underline the body as an unfinished entity, always to be reconstructed by way of the mirror of culture and the other. Eliassen’s installation Closing the Eyes to See That Which the Retina Refuses to Acknowledge faces us with undefined formal shapes and materials, as if underlining materiality as such, more than performativity, as the main feature of installations.

     

    Sigrun Åsebø

     

    Sigrun Åsebø (PhD) is Associate Professor at the Department of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies at the University of Bergen. She has written for Billedkunst, Bergens Tidende and Kunstkritikk in addition to publishing numerous academic papers.

    The text is written in conjunction with Critics´Conversations that was held at Landmark May3rd, 2017. See here for video from the conversation.

    Om Masterutstillingen i kunst 2017: triage – tekst av Kristoffer Jul-Larsen

    Triage 2017 Redux

    Min originale kritikk av Masterutstillingen i kunst 2017: triage, tok utgangspunkt i det jeg så som utstillingens tydeligste tendens: materialitetens fremtredende rolle. Men materialbevisstheten som kom til uttrykk var som oftest kombinert med helt andre perspektiver slik at vi fikk se morsomme, sentimentale og slående verk heller enn enkel formalisme. Analytiske begreper som ‘materialitet’ blir imidlertid fort til overgripende sekkebetegnelser som stiller seg i veien for andre og mer givende forståelser av verkene, og jeg var egentlig forberedt på å få justert min lesning av utstillingen i løpet av kritikersamtalen i forbindelse med utstillingen. Kritikerens overskrifter vitner kanskje oftere om hens (manglende) trendbevissthet enn om kunstneriske gruppebevegelser. Jeg tror ikke det var tilfellet i denne sammenhengen. Det er ikke tilfeldig at tre av Triage-kunstnerne åpnet en utstilling om stein på Galleri Felt like etter at Triage stengte. Og jeg tror også at kritikersamtalen avdekket hvordan materialitet spilte en viktig rolle i flere av verkene enn de jeg først tok for meg, og på måter som jeg ikke hadde sett.

    Samtidig er det en annen diskusjon fra kritikersamtalen som står igjen som den spenstigste, i den grad at den peker på noe som gjør Masterutstillingen 2017 til en særlig interessant utstilling. Replikkvekslingen mellom meg og den utrolig skarpe Sabrina Tarasoff om utstillingens «demokratiske» utforming ser ut til å vitne om en konflikt som er sentral for å forstå det internasjonale og amerikaniserte kunstlivet, og norsk kunsts forhold til dette. I mine øyne var utstillingsdesignets (umulige) forsøk på å gi en noenlunde lik presentasjon av alle utstillingens kunstnere, en speiling av noen likhetsidealer som skriver seg fra utdanningsinstitusjonen. Fra Tarasoffs amerikanske perspektiv er slike idealer formodentlig alltid suspekte, fordi de dekker over utdanningsinstitusjonens integrerte posisjon i et sett av hierarkier og privilegerte posisjoner som har blitt grundig kritisert de siste 30–40 årene, en kritisk praksis som fortsatt spiller en viktig rolle. Fra mitt naive skandinaviske ståsted, preget av en trassig tiltro til velferdsstaten, var imidlertid utstillingens forsiktige avvisning av et slikt perspektiv noe av det mest livgivende ved den. I alle fall når jeg lar erindringens lys falle over den.

     

    Kristoffer Jul-Larsen

     

    Kristoffel Jul-Larsen underviser i norsk litteratur ved lærerutdanningen ved Nord universitet i Bodø, er fagkonsulent i programavdelingen ved Bergen Offentlige Bibliotek og er kunskritikk.no sin kritiker i Bergen. Han er også PhD-kandidat der han skriver om norsk litteraturkritikks møte med radio gjennom det 20. århundret. Jul-Larsen har også holdt kurs i kunstkritikk ved NTNU.

    Teksten er skrevet i forbindelse med Kritikersamtaler som ble holdt ved Landmark 3.mai, 2017. Se her for opptak av kritikersamtalen.

    Ledig atelier ved Kunstnerverksteder fra 1.november 2017

    Kunstnerverksteder tilbyr atelierer til leie for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere i et veletablert kunstnerfellesskap i C.Sundtsgt.55.

    Atelier 202 ligger i 2.etasje og er på 37 kvm, med tilgang til tekjøkken, våtrom/dusj og toalett. Leie er kr 3.696 pr mnd inkludert trådløst internett. Med 10 % i husleiereduksjon er leien kr.3.326 i 2017. Akonto strøm a kr 200 kommer i tillegg. Depositum på kr 11.345 og buffer på kr 1.200 ved signering av kontrakt.

    Kunstnerverksteder har stor vare heis med innkjørsel i port. Vi tilbyr også leie av fellesverksted og prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp for mer informasjon.

    Søknadsfrist: 26.08.17

    Skriftlig søknad sendes styreledercs55@gmail.com.

    Søknad må inneholde søknadsbrev med begrunnelse, cv og et utvalg bilder av arbeid samlet i én pdf fil.

    Ved spørsmål kontakt Nina Grieg styreledercs55@gmail.com eller 93 65 72 52.

    Kunstnerverksteder http://www.cs55.no/default.asp ble etablert i 1999 som et andelslag for profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere i C.Sundtsgate 55. Huset er et industribygg med 9 etasjer på Nordnes i Bergen sentrum med gjennomsnittlig 560 m2 grunnflate pr. etasje. Kunstnerverksteder leier 5 etasjer som tilsammen rommer 31 verksteder i tillegg til BEK – Bergen senter for elektronisk kunst. Kunstnerverksteder er driftet med støtte fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune.

    VISP i Christian Michelsensgt 7

    VISP har flyttet inn i nye kontorlokaler på gateplan i Bergen sentrum. Vi har samlokalisert oss med B-open og ART+FOLK i Christian Michelsens gate 7, 5012 Bergen, stikk gjerne innom hvis det er folk på kontoret. I anledning åpningen har vi fått låne litt av kunsten til Magnar Moen til veggene.

    Arild Våge Berge

    Hva jobber du med?

    Eg jobbar med fotografi, objektbaserte skulpturar, bøker, video og tekst.

    Hva inspirerer deg?

    Det som inspirerer meg mest er kanskje lange reiser og utilgjengelege plassar. Eg er fascinert av tanken på at det er så mykje men samtidig så lite ein kan forstå som menneske. Eg trur det er denne motsetninga som gjer at eg syns det er heilt uimotståeleg å jobbe med kunst.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Viktige tema er landskap, arkiv, teknologi og temporalitet. Eg er veldig interessert i representasjon, materialitet og forgjengeligheit. Kunstinteressa mi byrja med fotografi, og sjølv om eg har bevega meg utover dette mediet har eg framleis ei solid forankring i eit fotografisk blikk. Eg er vel kanskje ein konseptualist med eit historieforteljande tilsnitt. Masterprosjektet mitt The Gravity of a Lake Focused into One Point omhandla familiehistoria mi der ingeniørarbeid og vasskraftutbygging har vore definerande for korleis eg forstår meg sjølv som kunstnar og mitt forhold til min far og bestefar. I dette prosjektet prøvde eg å vise kva som stod på spel i historia eg ville fortelje ved å sette den opp mot naturgitte kvalitetar i materialer samla frå forskjellige typar arkiv. Eg ville skape ein type ustabile monument som viser det problematiske ved menneskelege relasjonar og det å forholde seg til fortida.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Eg takka først nei til studieplass ved KHiB i 2010 for å bli helikopterpilot. Eg flytta deretter heim til Sunnmøre for å spare pengar til dette. Men etter eit halvt år der var eg i gang med eit nytt fotoprosjekt i staden for å øve i flightsimulator. Då tok eg hintet og søkte meg inn på KHiB igjen. Etter det har eg studert kunst i Bergen i 6 år og er glad for det.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Eg syns kulturen rundt dei kunstnardrivne galleria er veldig bra. Bergen har òg ei slags nærheit i kunstmiljøet som dannar eit godt felleskap. Det er fint at Kunst og Designhøgskulen (KMD) er engasjert i dei andre kunstinstitusjonane i byen. Dette trur eg er bra for utdanninga og viktig for dei kunstnarane som er i etableringsfasen. For meg er òg nærleiken til den grenselause naturen veldig viktig. Havet og fjella!

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Eg har til tider opplevd at dei bergenske avisene har nedprioritert kunst og kultur. Når dette er sagt har det vore mykje diskusjon i media i det siste rundt kunst og kommunikasjon. Og ekstra bra er det jo at VISP og Bergensavisen no samarbeidar om å vise lokal kunst med fast spalteplass.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Eg er vitenskapelig assistent i det kunstneriske forskningsprosjektet Topographies of the Obsolete. Eg pakka nettopp ned gruppeutstillinga og seminarhelga Bruddflater på Galleri Felt saman med Åsne Eldøy og Sara Kollstrøm Heilevang. Ellers er eg i gang å søke støtte til ein residency og utstilling ved Art and Culture Outreach i Hong Kong til hausten.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Eg har starta forarbeid til eit nytt prosjekt. For tidleg å seie kva dette handlar om, men eg trur eg vil fortsette å sette historiske narrativ opp mot materielle premiss slik eg gjorde i masterprosjektet mitt. Ellers skal eg byrje å undervise hos Oslo Fotokunstskole til hausten.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Her vil eg trekke fram Sjur Eide Aas. Han lagar spennende skulpturar som på snurrig vis stiller fundamentale spørsmål om vår relasjon til objekt og deira representative kraft. Veldig spennande!

    Kristin Velle-George

    Hva jobber du med?

    Tegning, skulptur og installasjon.

    Hva inspirerer deg?

    Ofte blir jeg inspirert av ting jeg finner, det kan være en gjenstand som har mistet rollen den var tiltenkt. Jeg ser at objektet har et slags gjemt potensiale som trigger meg til å undersøke hvordan det kan transformeres til noe nytt. Det kan skje helt konkret gjennom å manipulere de fysiske egenskapene, eller det kan bli utgangspunkt til nye verk ved bruk av mer indirekte metoder.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap

    Tegning har alltid vært sentralt i min kunst. Utgangspunktet er å skape et kunstverk uten bevisst kontroll, mens prosessen preges av bevisste nøyaktige repetisjoner av den tilsynelatende intuitive streken. Motivene er surrealistiske med et biomorft formspråk som kan gi assosiasjoner til vitenskap, biologi eller science fiction. Jeg har alltid vært opptatt av forholdet mellom objektive og subjektive ”sannheter”, og grenselandet mellom fantasi og kunnskap. Da spesielt hvordan vår observasjon og persepsjon enten bevisst eller ubevisst alltid blir filtrert gjennom personlige erfaringer.

     

    Jeg jobber ofte med spor og avtrykk, både i skulptur og bilder. Uttrykk blir flyttet frem og tilbake mellom det todimensjonale og tredimensjonale. I et av mine siste prosjekter, har jeg jobbet med tekstil i en skulpturell prosess, der resultatet framstilles todimensjonalt. Motivet blir en konkret framkalling av en form som ikke lenger finnes, men i sporene som blir igjen finnes en illusjon av det landskapet som var. Mange av verkene mine er resultater av slike transformasjoner, det er selve forvandlingen som driver den intuitive prosessen og intensjonen er å skape noe som forundrer meg selv. Materialet jeg undersøker og tar utgangspunkt i, er ofte objekter og trivielle overskuddmaterialer som jeg finner på turer eller i omgivelsene mine. Ved å manipulere, abstrahere eller tilsløre form og overflate skapes nye uttrykk, der det usanselige blir synlig mens det kjente viskes ut.

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?

    Av hensyn til familien.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Jeg var litt skeptisk da jeg flyttet fra Bergen i 2010, jeg forlot jo en fantastisk by med masse spennende folk og muligheter. Men det har vist seg at Stavanger ikke er så verst likevel!

    I 2011 ble jeg med å starte Prosjektrom Normanns, på det tidspunktet det eneste kunstnerdrevne visningsrommet i Stavanger. Det var kjempespennende å være med å drive dette stedet de første 5 årene, og jeg fikk muligheten til å invitere både norske og internasjonale kunstnere til byen for å jobbe med utstillinger.

    Stavanger er en gjestfri by og kunstmiljøet oppleves åpent og inkluderende både av besøkende kunstnere og de som allerede har Stavanger som base, kanskje det er derfor trenden er snudd og flere kunstnere enn før kommer tilbake til byen etter endt utdannelse? Kunstscenen har også utviklet seg de siste årene; Rogaland Kunstsenter, Kunsthall Stavanger og Stavanger Kunstmuseum har alle nye og gode ledere, og tilbyr et sprekt program med god kunst, pluss masse arrangementer og tilbud som er aktuelle for oss kunstnere i byen. I tillegg har vi Studio17, som har klart å kapre også et ungt publikum med sitt intense program, der er det en ny åpning nesten annenhver helg!

    Hva savner du i det stavangerske kunstmiljøet?

    Det stavangerske kunstmiljøet har som nevnt mye by på, men det finnes ingen tilbud om høyere kunstutdanning her. Elevene på Kunstskolen i Rogaland må dra ut av landet eller til andre norske byer dersom de vil fortsette utdannelsen sin. Jeg tror en institusjon med kunstutdanning på bachelor og masternivå ville vært både stimulerende både faglig og sosialt.

    En VISP-avdeling i Stavanger kunne også vært nyttig.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Selvangivelsen, takk VISP for grundig veiledning!

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Den viktigste langsiktige ambisjonen er å fortsette å ha det gøy når jeg skaper kunst, og at jeg aldri stopper å overraske meg selv. Kortsiktig og mer konkret har jeg ambisjoner om større utstillingsaktivitet framover, og jeg har det siste året produsert mange prototyper til skulpturer som skal utføres i større formater og i materialer som betong og metall. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har fått tilbud om større atelier i det nye atelierhuset ved Tou Scene. Innflytting er allerede i juni, og jeg gleder meg til å få bedre plass til å gjennomføre prosjektene mine. Grafisk verksted har også nye lokaler i atelierhuset, så det blir helt sikkert en del eksperimentering med grafiske uttrykk i framtiden. Så er det flere steder jeg har planer om å dra på residens til, blant annet Island, Irland og Færøyene. Men før det skal jeg til Trondheim, der jeg skal ha en workshop sammen med kunstnergruppa Ukjent Prosedyre, som består av Nina Bang Larsen, Hilde Frantzen og Line Anda Dalmar. Vi jobber mot utstilling i Trondheim kunstforening 2018.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Nina Bang Larsen! Nina er en person jeg setter pris på både som venn og kunstner. Hun er enormt arbeidsom, og har siden 2010 turnert nesten hele Norge med sin kunst, men når det kommer til selvprofilering er hun noe nøktern. Det jeg særlig beundrer med Nina er at hun alltid er tro mot uttrykket sitt, men likevel klarer å raffinere og eksperimentere slik at det stadig skjer noe mer og noe nytt. Hennes kunstneriske univers er fullt av humor, men det er samtidig noe ubehagelig og skummelt tilstede. Nylig hadde hun en utstilling på Studio 17 der hun ved å inkludere video i installasjonene sine skapte en stemning som gav skulpturene en ny dimensjon. Jeg gleder meg til å følge med på alt hun skal finne på i framtiden!

     

    Bergen: Atelier (53,8 m²) ledig på USF Verftet

    Atelier (53,8 m²) ledig på USF Verftet, Georgernes Verft 12, 5011 Bergen.
    Atelieret er ledig fra 01.10.2017, leien er 4163.-/mnd + fellesutgifter:
    Avtaleperiode til 31.12 2020 (med mulighet for 5 års forlengelse).
    Søknadsfrist: 15. Mai 2017
    Søknad sendes på epost til Jacob Sætre; jacob@npco.no
    Søknaden skal inneholde CV – opplysninger om utdanning og kunstnerisk aktivitet med dokumentasjon av kunstnerisk arbeid – max 5 vedlegg.

    Nyetablerte kunstnere prioriteres.

    Ta kontakt med Jacob Sætre for mer informasjon.
    jacob@npco.no / Tel: 55 33 57 77

    Kunst, kultur og psykisk helse www.kkph.no søker profesjonelle utøvere

    Kunst, kultur og psykisk helse www.kkph.no søker profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter til oppdrag på aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager.

    Du får selv være med å utforme oppdrag innen musikk, drama, litteratur og visuelle uttrykk.
    Søknadsfrist: Fredag 12. mai 2017.

    Bergen kommune driver 8 aktivitetshus for mennesker med psykiske helseplager. Der arrangeres for eksempel malekurs, kurs i keramikk, minikonserter, forfatterbesøk, samt turer og trim.

    Continue reading «Kunst, kultur og psykisk helse www.kkph.no søker profesjonelle utøvere»

    Arne Pedersen

    Hva jobber du med?

    Foto, video, installasjon, readymades, mixed media. Alt mulig rart egentlig!

    Hva inspirerer deg?

    Film, foto, musikk, kunst, lys, mat, design. Inspirasjon finnes på de underligste plasser.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Har jobbet veldig mye med fotografiet, landskapet og spesielt dokumentarsjangeren under studiene mine her i Bergen og brukt kunstnerkollektivet til å utforske en mer leken side av kunsten. Nå har jeg omfavnet den mer lekne siden enda mer og bruker tiden til å prøve ut forskjellige nye medier og teknikker for å formidle det visuelle. Når jeg jobbet mer eller mindre utelukkende med fotografiet så hadde jeg alltid en formening og en plan om hvordan ting skulle være, mens nå er prosessen mer organisk enn mekanisk.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Byen ble liksom hem. Lite snø og fantastiske mennesker!

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Folkene! Det er et vanvittig driv i denne byen og det skjer noe hele tiden. Ikke minst er Bergen veldig inkluderende.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Flere fellesverksteder og kjempebillige studioplasser. En ting har jeg bitt meg merke i her, er at mye står tomt utenfor kjerna!

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Stiller ut på FELT med åpning den 6. april. Der viser jeg litt forskjellige nye ting som ikke er helt bestemt enda, men det blir forskjellige futuristiske landskaper!

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jobber mot utstilling på BoA i Oslo og Stormen i Bodø mot slutten av året sammen med  kunstnerkollektivet mitt, Gruppe 11 samt så søker jeg jevnt å trutt nye utstillingsmuligheter.  Planlegger også noen fremtidige fotoprosjekter og det hadde ikke skadet å få sett litt mer av verden. Det aller viktigste er iallefall å ha det gøy!

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Henning Klungtvedt som nettopp har blitt pappa til Varg (sammen med Clara Aldén) og har åpning den 7. april på Bergen Kunsthall i forbindelse med masterutstillingen 2017 Triage. Henning jobber i krysningsfeltet mellom installasjon og skulpturens autonomi gjennom stedsspesifikke og fragmenterte installasjoner. Utgangspunktet for hans prosjekt er byggeplasser og dette er lokasjoner jeg kjenner meg selv igjen i da jeg har vokst opp, lekt og fotografert i dem selv.

     

    Nå kan du gi innspill til Bergen kommunes nye kunstplan for det profesjonelle feltet

    Byrådsavdeling for klima, kultur og næring ved Seksjon for kunst og kultur er i gang med arbeidet med en ny kunstplan for det profesjonelle feltet, som skal gjelde fra 2018-2027. Den nåværende kunstplanen «Kunstbyen Bergen», rullert i 2013, gjelder ut året.

    Kunstplanen skal være et verktøy for de folkevalgte og kulturadministrasjonen, skapt ut av feltets behov og ambisjoner. Vi ønsker at byens aktører fra alle fagfelt skal få bidra med erfaringer og ideer i arbeidet med den nye planen, og inviterer til å sende inn skriftlige innspill.

    Innspillsfrist er 20. april – les mer her.

    Årsmøtet i VISP 2017

    Årsmøtet i VISP avholdes tirsdag 25. april kl 19.00 på Hordaland kunstsenter.

    I henhold til våre vedtekter skal «Saker og vedtektsendringer som medlemmene vil ha tatt opp på årsmøtet må være styret i hende skriftlig tre uker før årsmøtet. Saksdokumenter sendes ut senest to uker før årsmøtet.» Styret i VISP kan kontaktes på e-post: styret@visp.no.

    Se alle sakspapir her.

    Ledig atelier fra 1.6.17 for nyutdannete ved Kunstnerverksteder i Bergen

    To atelier for nyutdannete kunstnere tildeles av styret i Kunstnerverksteder fra 1.juni 2017 for 1 år om gangen med mulighet for 1 års forlengelse.
    Atelierene har tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett. Tilgang til fellesverksted og stor vare heis med innkjørsel i port. http://www.cs55.no/default.asp?k=58

    Continue reading «Ledig atelier fra 1.6.17 for nyutdannete ved Kunstnerverksteder i Bergen»

    Ledig prosjektrom fra 1.sept. – 31.des. 2017 ved Kunstnerverksteder

     

    Prosjektrommet er på 52 kvm og ligger i 3.etg. i kunstnerfelleskapet, med tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett. Rommet har et firedelt vindu mot nord, ca. 2×2.4 m. Takhøyde 2,74 m. Rommet har etasjeskille med alle yttervegger i betong. Indre vegger er gipsplater på stendere, isolert med Rockwool. Elektrisk oppvarming og lysrør i tak.

    Continue reading «Ledig prosjektrom fra 1.sept. – 31.des. 2017 ved Kunstnerverksteder»

    Bli medlem i Kunstskolen i Bergen

    Kunstskolen i Bergen er organisert som en forening og ønsker nye medlemmer velkommen, det koster ikke noe å være medlem.

    For å melde deg inn sender du en e-post til kib@kib.no og fyller ut følgende:

    Fornavn:
    Etternavn:
    E-postadresse:
    Adresse:
    Post nr./ sted:
    Telefon nr.:

    Frist for å melde deg inn er senest 31. mars.

    Kunstnarstipend Eidfjord kommune 2018

    Søknadsfrist for kunstnarstipend er sett til 1. mai 2017. Stipendet kan søkjast av kunstnarar og kunsthandtverkarar som fyller krav til opptak i ein kunstnarorganisasjon i Noreg eller tilsvarande utanlandsk organisasjon.Mottakar må arbeida i kommunen i stipendåret og vert invitert til å halda utstilling i Galleri N. Bergslien.Kunstnarbustad og atelier vert stilt til rådvelde.

    Les meir her.

    Til alle B-open deltakere!

    I anledning årets B-open organiserer VISP et besøksprogram i forkant av B-open-dagene: 20.-22. April.

    Oslo Open avholdes i år samme helg som B-open, og VISP så det derfor som en unik mulighet til å samarbeide med tanke på reiseutgifter, søknader med mer. Oslo Open har hatt et besøksprogram i flere år og gjort dette svært profesjonelt, noe som har gitt gode resultater i form av internasjonale samarbeid, synlighet og utstillingsmuligheter for Oslo-baserte kunstnere.

    Vi kommer til å invitere fire kuratorer/skribenter til Bergen og er i disse dager i tett dialog med Oslo Open for å bestemme hvilke kuratorer som kan utvide sitt Norgesbesøk til å omfatte Bergen.

    På grunn av at de besøkende ikke er her så lenge, blir det hovedsakelig møter (ikke atelierbesøk) og vi prøver å få til at flest mulig som er interesserte, kan få møter. Hvis du er interessert i et møte, send en mail til ase@visp.no innen 1.april. Møtene kan ta form av mappevisninger, samtaler m.m, og vi planlegger en-til-en-møter.  Vi håper flest mulig er interessert slik at de besøkende får et godt inntrykk av den fine kunstscenen vi har her. Hvis det blir stor pågang vil VISP sitt fagutvalg gjøre et utvalg og sette opp programmet. Vurderingen vil gjøres på bakgrunn av profil på B-open sin webside og kunstnerens webside som angis der. Uansett, vil gjestene delta i åpningsfest og andre aktiviteter og således være tilgjengelig for alle.

    Hvis du lurer på noe, ta gjerne kontakt med Åse på VISP, ase@visp.no eller ring (mandager og onsdager) på tlf 93645257.

    Meld deg på!

    Kristina D. Aas

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber hovedsakelig med tekstil. De siste 4 årene med spesiell fordypning i digital jacquardvev. For den som ikke vet det er det datastyrt vev. Jeg liker utfordringen: man må kunne grunnleggende vevteknikker for at konstruksjonen skal bære samtidig som det åpner seg helt andre muligheter hvis du kan styre det hele digitalt. Man kan oppnå stor kompleksitet i utrykk på denne måten. Det hender at jeg lager installasjoner og videoarbeider også, men som oftest er det også knyttet til tekstil.

    Hva inspirerer deg?

    Jeg blir veldig inspirert av materialet. Hvis jeg ser noe som har begge deler: en interessant idé og samtidig godt gjennomført håndverksmessig kvalitet blir jeg veldig begeistret. Jeg lar meg også inspirere av uventede kombinasjoner: lyd og lys i sammenheng med tekstil, det taktile. Jeg følger med nysgjerrighet med på det som mine kollegaer jobber med, både i Norge og internasjonalt.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Jeg kan ikke unngå det tekstile, selve materialet i mitt arbeid. Det er kanskje ”ikke tidsriktig” å si at man er opptatt av det, men jeg er det. Jeg synes det er viktig å forstå og beherske dette godt for å kunne skape. Så er jeg opptatt av persepsjon. Jeg vil stille spørsmål hvor ekte er det man ser eller mener og bygger vevde flater i flere i lag, der det ene laget er veldig ofte avbildning av tekstil eller tråder eller referanse til tekstil gjennom mønster osv. De andre lagene kan være alt fra symboler til steder, situasjoner, menneskelige portretter, stemninger osv. Jeg kan kanskje kalle mange arbeider påbegynte fortellinger, der jeg vil at den som ser skal dikte videre.

    Hvorfor ble du boende der du bor?

    Jeg flyttet til Sogn og Fjordane ettersom jeg fikk vikariat som tekstildesigner i 2013 på tekstilfabrikken som produserer møbelstoff i Innvik. Etter det første året fant jeg ut at det var spennende, dessuten fikk jeg mulighet å jobbe med mine egne prosjekter og ble boende der (det har gått 4 år nå!). I dag jobber jeg ca 50% som tekstildesigner og resten av tiden på mitt eget verksted.

    Hva er det beste med stedet?

    Det er et lite sted med fantastisk natur, mange fine turområder, fjellene. Jeg har endelig lært meg å gå på ski. Det er godt miljø på slike små steder: mennesker tar vare på hverandre.

    Hva savner du i ditt lokale kunstmiljø?

    Kunstmiljøet her er lite, da det er store avstander i Sogn og Fjordane, men jeg ble godt kjent etter hvert med dem som jobber og bor her. Vi har Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde som er naturlig sted for oss kunstnere å samles, men det er klart det skjer mindre her enn i Bergen eller Oslo. Jeg savner Bergen og det pulserende kunstlivet der.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    For øyeblikket samarbeider jeg med min kollega Karina Nøkleby Presttun. Vi har laget en serie arbeider som nå vises på Hå Gamle Prestegård utenfor Stavanger.

    Vi har iscenesatt oss selv og andre kvinner i en serie portretter laget med digital jacquardvev. Resultatet kan se tilsynelatende lett ut, men bak de store arbeidene ligger det massiv kunnskap om vev: bindinger, garn, fargeblanding – samt mange uker med digitalt arbeid.

    Trådene får forskjellig rolle i ulike arbeider: i et arbeid kan det se ut som fremmede element som en ønsker å få fjernet, mens i et annet brukes de bevisst for å forandre utseende. Er det hud? Er det hår? Er det noe som tilhører kroppen, eller skal det vekk?

    Jeg jobber med å få vist denne utstillingen på Gamle Ullvarefabrikken i Innvik i april.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jeg har mange tanker om hvordan man kan jobbe videre med jacquardvev, det er så komplekst at jeg føler jeg får stadig nye ideer. Jeg har lyst å jobbe med den vevde flaten på andre måter også: brenne vekk deler av tråder eller sy sammen stykker av stoff til tekstilkollasjer. Jeg ser frem til videre samarbeid med Karina også.

    Jeg har også den ene foten i den digitale verden der er det også masse muligheter hvis man fordyper seg i programmering, sensorer og tekniske ting.

    Jeg har en slags fornemmelse av at i måten den vevde flaten fremstår og er ”kodet” ligger det en slags universell hemmelighet (litt som DNA, hvis man kan sammenligne). Jeg drømmer å kunne løse det mysteriet en dag.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Karina N. Presttun da hennes arbeider inspirerer meg helt siden vi har studert sammen i Bergen. Men jeg tror hun har vært på VISP sine nettsider som månedens kunstner. En annen kunstner: Janne Nes – en fantastisk tekstilkunster som jeg ble bedre kjent med etter at jeg flyttet til Sogn og Fjordane. Jeg er begeistret for hvordan hun får romlighet i sine slørtynne tekstilinstallasjoner. Hun fortjener mer oppmerksomhet!

     

    (Fotograf: Povilas Reklaitis)

    Margrethe Aanestad

    Hva jobber du med?

    Jeg arbeider i et abstrakt formspråk innen ulike materialer og teknikker. For tiden jobber jeg primært med maleri.

    Hva inspirerer deg?

    Jeg klarer ikke å gi et avgrenset og klart svar her, men det å oppleve samtidskunst og å ha gode relasjoner og samtaler med andre som jobber med kunst har alltid vært veldig viktig for meg. Kunsthistorien er også veldig inspirerende som et stort slektstre å kjenne tilhørighet til, og å føle forbindelse med enkelte tidligere kunstnere og retninger. Jeg blir også inspirert av å skape kunst og det som skjer i prosessene gjør at jeg kjenner et behov for å må skape mer. Jeg er opptatt av materialitet, stofflighet, det taktile, men også lys og mørke, himmel, en stemning, en følelse, intuisjon, slike subtile ting.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Mitt kunstneriske prosjekt handler om å skape taktile og romlige fortolkninger av det som er ugripelig i eksistensen; i mennesket og naturen, i elementene. Størrelser og fenomener som er både evige og flyktige, kraftfulle og subtile på samme tid – som ikke helt lar seg definere, men som personlig og intuitivt kan forstås og oppleves, står sentralt i mitt kunstnerskap. Dette ønsker jeg å materialisere og billedliggjøre.

    Uttrykket spenner mellom det vare og det mer kraftfulle, fra definerte former til fullstendig organiske formasjoner. Sammen bygger disse motsetningene opp under en undersøkelse av ulike energier, intensiteter, lag og grader av transparens i forhold til tematikken.

    Nylig ferdigstilte jeg et oppdrag for Universitetet i Stavanger på Teknisk- naturvitenskapelig fakultet, bestående av en serie på syv malerier på papir med tittel “A Poem for The Elements”. Her arbeidet jeg med å få frem motsetninger i intensitet, kontraster mellom lys og mørke, kaos og stillhet. Å kombinere det som er samlet og det som er åpent – å bygge opp en energi i og mellom verkene – var viktig her.

    I skulptur bruker jeg ulike materialer, foreløpig stort sett funnede. Et verk kan bestå av ett enkelt element eller være en komposisjon av flere deler og teksturer. Jeg tar vare på spor, det som allerede er i materialene og gir karakter og særpreg. I mine siste skulpturelle verk har jeg vært særlig opptatt av steinsorter som marmor og korallstein. Jeg finner disse materialene interessante på grunn av tyngden og levetiden samtidig som de har noe vart og sublimt over seg med klare referanser til både historien og naturen. Dette har jeg i enkelte verk kombinert eller satt i sammenheng med lette tekstiler som har noe mykt og skjørt over seg, de har fall, som er en annen form for tyngde. Eksempler på denne type verk er fra soloutstillingen min på Dimensions Variable i Miami i 2015.

    Hvorfor ble du boende i Stavanger?

    Jeg pendler mellom Stavanger og leiligheten vår i New York. Arbeidet med Prosjektrom Normanns (kunstnerstyrt visningssted) sammen med Elin Melberg, den voksende kunstscenen og miljøet i studiofellesskapet Elefant gjør at jeg ikke har flyttet helt fra Stavanger enda. I tillegg har jeg jo familie og leilighet i Stavanger, så det fungerer bra å kombinere de to stedene.

    Hva er det beste med byen?

    Det voksende kunstscenen med mye bra energi og initiativ. Vi opplever nå engasjement fra den yngre generasjonen, vi har kunstnerstyrte visningsrom og har fått veldig dyktige direktører på de større institusjonene de siste årene. Ellers elsker jeg luften, soloppgangene og solnedgangene, at det er hav og strender like i nærheten og Ryfylke-fjellene i bakgrunnen.

    Hva savner du i kunstmiljøet i Stavanger?

    Jeg savner gode kommersielle gallerier og flere som er nysgjerrige ovenfor, og interessert i å samle på, samtidskunst.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    I forhold til min egen kunst jobber jeg med en ny serie med malerier og planlegger et litt utfordrende skulpturprosjekt. Jeg er forøvrig inni en travel periode med Prosjektrom Normanns, en jobb som tar stor del av arbeidstiden vår generelt. Nå er det årets program i Stavanger som skal realiseres og må planlegges godt, i tillegg til at vi jobber med flere prosjekter internasjonalt. Vi er blant annet invitert til å kuratere en større utstilling med norsk samtidskunst ved et nyåpnet galleri i Los Angeles på 500m2 om et år, og er allerede i gang med den prosessen.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jeg ønsker at kunsten min har relevans i den tiden vi lever i, og at det kan bety noe for kunstens utvikling og historie. Jeg vil arbeide med kunst så mye jeg kan hele livet, og håper at det kommer en tid jeg får vist den ved toneangivende institusjoner internasjonalt.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Min nære kunstnerkollega og venn Elin Melberg er en fantastisk kunstner som skaper utrolig flotte verk og er opptatt av en tematikk sentral for vår tid. Hun gjør det per i dag allerede meget bra men fortjener større oppmerksomhet og bør snart få en separatutstilling ved et museum.

    Søk om deltagelse på www.kunstguide.no – frist 10. februar

    Jane Sverdrupsen «Selvportrett med hans ansiktstrekk»

    Dersom du ønsker å bli representert på kunstguide.no må du sende din CV pluss et utvalg nyere verk til fagutvalg@kunstguide.no innen 10. februar.

    Kriterier for deltagelse er medlemskap i VISP, bosted i Hordaland, kunstnerisk utdannelse på BA-nivå og høy kunstnerisk aktivitet. Ved annen utdannelse kan kunstnerens aktivitet vektlegges. Fagutvalget står fritt til å foreta skjønnsmessige vurderinger.

    Design or Art Studio available

    Sublease design studio through September 2017 with possibility to renew for permanent lease. Loft of beautiful historic house at Kalfaret includes office area, workshop area, professionally lit gallery and storage. Twenty rooftop windows open to the views of the mountains and city in every direction. Lighting by Muuto. Design panel heaters throughout. Water recently installed for sink. Full or partial sublease possible. Floor surface ca. 100 m2. Rent 5’000,-/month. Electricity, internet, and costs for common spaces included.
    Contact: yves@poast.no.

    Ledig atelierplass på Kunstnerverksteder CS55 i Bergen

    Ledig atelierplass fra 1. april og 1. juni, også ledig prosjektrom.

    Ledig atelier fra 1.4.17 ved Kunstnerverksteder cs55 i Bergen

    Atelieret 203 ligger i 2.etasje i kunstnerfelleskapet og er på 37 kvm. + fellesareal på 14.27 kvm, med tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett.

    Leiesum kr. 3.696.– minus husleiereduksjon per i dag på kr. 184.– Kr. 3.512.– + strøm. Det innbetales ett a konto beløp pr. mnd. på kr. 200.- og strømmen blir avlest og avregnet i desember.

    Husleiereduksjonen blir endelig vedtatt på årsmøtet. I tillegg kommer et depositum på kr. 11.345.- pluss buffer kr. 1.200.-

    Atelierfelleskapet har stor vare heis med innkjørsel i port. Det er også muligheter for å leie bruk av fellesverksted og prosjektrom, se http://cs55.no/default.asp?k=58 for mer informasjon.

    Søknadsfrist: 12.02.17

    Kort skriftlig søknad med cv, bilder og begrunnelse sendes (samlet i en pdf fil) til styreledercs55@gmail.com.

    Ledig atelier fra 1.6.17 for nyutdannete ved Kunstnerverksteder cs55 i Bergen

    Atelier tildeles av styret i Kunstnerverksteder cs55 for 1 år om gangen med mulighet for 1 års forlengelse fra 1. juni hvert år.

    Atelierene ligger i 3.og 4. etg. i kunstnerfelleskapet, med tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett. De er 40 kvm store. Tilgang til stor vareheis med innkjørsel i port.
    Husleien subsidieres med 50% med støtte fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Strømforbruket kommer i tillegg.

    Skriftlig kortfattet søknad med CV sendes til styreledercs55@gmail.com innen 1.april 2017.

    Ledig prosjektrom ved Kunstnerverksteder cs55

    Prosjektrommet er på 52 kvm og ligger i 3.etg. i kunstnerfelleskapet, med tilgang til tekjøkken, våtrom / dusj og toalett. Rommet har et firedelt vindu mot nord, ca. 2×2.4 m. Takhøyde 2,74 m. Rommet har etasjeskille med alle yttervegger i betong. Indre vegger er gipsplater på stendere, isolert med Rockwool. Elektrisk oppvarming og lysrør i tak.

    Tilgang til fellesverksted og stor vare heis med innkjørsel i port. http://www.cs55.no/default.asp?k=58

    Fra 1.1.2017 er husleien kr. 3950.- pr. mnd. inkludert strøm, internett og andre fellesutgifter. Prosjektrommet kan leies i kortere perioder og inntil 6 måneder. Se leiekalender for ledige perioder http://www.cs55.no/default.asp?k=57&id=182

    Ved interesse, ta kontakt med:

    Kunstnerverksteder cs55
    v/styreleder Nina Grieg
    E-post: styreledercs55@gmail.com

    ——–

    Kunstnerverksteder cs55s studio 303 is available for subletting in periods up to 6 months.

    The studio is 52 square metres, and has one large window facing north of about 2 by 2.4 metres. Height to ceiling is 2.74 m. Electric heating. The studio has access to a large industrial elevator.

    The monthly rate is kr 3.950,- and includes electricity, Internet access and other communal expenses. The studio gives access to a shared kitchen, shower and toilet.

    Kunstnerverksteder cs55 also has a wood workshop available for hire, for more info http://www.cs55.no/default.asp?k=58

    For bookings and inquiries contact

    styreledercs55@gmail.com

     

    Åse Løvgren er vår nye produksjonsmedarbeider

    Vi er stolte av å presentere Åse Løvgren som vår nye produksjonsmedarbeider. Løvgren er billedkunstner og kurator med utdannelse fra KHiB og Complutense des Bellas Artes i Madrid, og hun driver samarbeidet Rakett sammen med Karolin Tampere. Tidligere har hun vært kurator ved Landmark, Bergen Kunsthall, for tiden deltar hun i Synsmaskinen, et kunstnerisk forskningsprosjekt ved KHiB ledet av Frans Jacobi.

    Løvgren startet i en 40% stilling 15. desember og vil blant annet ha hovedansvar for Kritikersamtaler og kunstguide.no – vi gleder oss til samarbeidet!

     

    Heim – nye arbeid av Marta Nerhus

    Lørdag 22. oktober til søndag 19. februar 2017, Bryggens Museum

    Marta Nerhus forteller om bakgrunn for utstillingen:

    “Diplomutstillinga vår ved Kunsthøgskolen i Bergen 1988, var på Bryggens Museum. Temaet mitt var båten. Båten som symbol for reisa til det andre landet. I 1996 gav Bryggens Museum meg i oppdrag å laga 4 store skulpturelle Hansakoggar i streng til vandreutstillinga, Hanseatane og Norden. Continue reading «Heim – nye arbeid av Marta Nerhus»

    Screenings: Sara Rajaei – Tatiana Blass

    Lørdag 29. oktober kl. 12.00 til søndag 6. november 16.00, Stiftelsen 3,14 – galleri

    Exhibition period: 28.10. – 06.11.2016

    CIRCULATING AiR is a three-year KUP artist in residence project that traverses the county. It springs out of 3,14’s desire to contribute to innovation, collaboration and artistic engagement and competence throughout the cultural field and region. The initiative aims to develop venues and opportunities for artistic development with emphasis on the interaction between city and rural areas, local and international spheres, the professionals and the public. By direct invitation, 3,14 curates profiled international artists inclined to work site-specifically. The artists commit to developing site-related work during their stay, establishing a dialogue with the hosting community in various ways.
    At 3,14 we will now be proudly screening two separate projects developed under the program.

    Continue reading «Screenings: Sara Rajaei – Tatiana Blass»

    Yonder

    Lørdag 5. november kl. 19.00, Galleri Christinegaard

    Galleri Christinegaard, 28.10-20.11.2016

    YONDER. The solemn geographies of human limits
    Maleri og skulptur

    YONDER, som betyr fjernt men innen synsvidde, tar utgangspunkt i silhuetter av landskap. Utstillingen tangerer mellom å undersøke billedlige fremstillinger og videre persepsjon av disse gjennom omforming av silhuetter til tredimensjonale, håndterbare objekter. YONDER. The solemn geographies of human limits dreier rundt muligheter og begrensninger i måten vi erfarer omverdenen på, både kroppslig og mentalt.
    Nina Grieg (f.1972) er utdannet billedkunstner med diplom fra Kunsthøgskolen i Bergen avd. Vestlandets Kunstakademi og Master fra Goldsmiths College i London. Nylige utstillinger har vært ved Kochi-Muziris Biennalens Collateral Program i India, og hos Ytter i Bergen.

    www.ninagrieg.com
    Vernissage 28.10 kl 19-21

    Mer informasjon: www.galleri-christinegaard.no
    Arrangør: Galleri Christinegaard
    Åpningstider: Åpent hver lørdag og søndag til og med 20.november, Kl. 12:00 – 16:00

    Kunstutstilling «Seasons»

    Lørdag 5. november kl. 12.00 til søndag 27. november 12.00, Lille Atelièr

    Maleri utstilling bestående av organisk inspirerte, abstrakt tolkning av opplevde steder og natur. Kolorist av temperament, maleriene i akryl med teknikk som omfavner ekspresjonism. Tema “Seasons” beskriver forandring i fargevalg igjennom årstidene og hvordan det påvirker karakter i bildets innhold.

    Mer informasjon: www.conniesolberg.blogspot.com
    Åpningstider: 5-27. November 2016, torsdag til søndag kl. 12:00 – 16:00

    Visningsrommet USF: Bjørn-Henrik Lybeck – November

    Fredag 4. november kl. 19.00, Visningsrommet USF, Georgernes Verft 12

    Velkommen til Bjørn-Henrik Lybecks første separatutstilling – en videreutvikling av hans masterprosjekt fra 2015

    Se for deg følgende: Du befinner deg i et ukjent rom. Størrelsen på rommet er vanskelig å anslå, men takket være en stripe dagslys fra vinduet bak deg kan du skimte svake konturer lenger framme. Du er nødt til å famle på ujevn grunn med lite å støtte deg til. Øynene dine tilpasser seg etterhvert det svake lyset. Framfor deg står fire smale bord, og på samtlige bord står en vase med en vakker blomsterbukett. Du tar noen skritt nærmere, men brått stanser du. Duften, nei, eimen er så sterk, den tvinger seg opp nesegangene og du skjønner at blomstene må være i ferd med å råtne.

    Utstillingen åpner fredag 4. november kl 19.00. Vises til søndag 13. november.
    Åpningstider. Tirsdag – søndag kl. 12.00 – 16.00 / torsdag til kl. 18.00.

    Bjørn-Henrik Lybeck er født i Oslo og utdannet MA fra KHiB. Han viste masterprosjektet But the artist kept collecting (counting days) i 2015. I sin praksis er han opptatt av opplevelse, virkning og innretninger av tid og han arbeider med foto og installasjon.

    Kunsterens nettside

    Billetter: gratis
    Åpningstider: Tirsdag – søndag kl. 12.00 – 16.00 / torsdag til kl. 18.00.

    Menneskerettigheter og det menneskelige rammeverk

    Torsdag 3. november kl. 17.00, Galleri VOX

    MENNESKERETTIGHETER og Det Menneskelige Rammeverk tar opp Havelands betraktninger av medias menneskesyn og hvordan det speiles gjennom audiovisuelle virkemidler som påvirker liten og stor.

    «Some of them want to abuse you. Some of them want to get abused by you”
    Sweet Dreams (Eurythmics)

    Om Trond E. Haveland (f.1965): Autodidakt innenfor tegneserier, illustrasjon, programmering, webdesign, 3D visualisering og animasjon, fotografering og film. De siste årene har han arbeidet med kortfilmer og dokumentar, og har stor interesse for historie og psykologi (Human Behavoir).
    Haveland debuterte med vitsetegninger i Fantomet i 1989, og har også bidratt med vitser i bl.a Datormagazinet, Motorbørsen, Bilbørsen og Larsons Gale Verden, og var vinner av Amiga 500-digitale illustrasjons konkurranse (CU Amiga). Haveland har produsert presentasjoner av bedrifter, fiksjonsfilm i kortformat, og er nå i preproduksjon med en ny kortfilm i fiksjonsformatet.

    For mer informasjon om Haveland: www.Vimeo.com/filmcutpaste og www.Trondart.no

    Mer informasjon: www.gallerivox.no
    Arrangør: Galleri VOX
    Åpningstider: Torsdag 14-18, Fre-søndag 12-16

    Tone Saastad

    Hva jobber du med?

    I det siste har jeg jobbet vekselvis med romlige lys/fargeinstallasjoner og to-dimensjonale, tosidige, digitalt trykkede tekstilarbeider.

    Hva inspirerer deg?

    Det kan være så mye. Tilfeldige observasjoner, fargesammenstillinger. Farge i seg selv. Farge med sug, sanselighet, dybde. Arkitektur, linjer, rom. Overflater. Noen ganger andre kunstnere, som Cory Archangel og hans verk ”Colors” på Tate Modern. Slikt blir jeg lykkelig av. Og James Turrell, selvfølgelig.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Farge som fenomen har alltid opptatt meg; hvordan bygge fargeflater som er interessante i seg selv? Problemstillingen har vært et gjennomgående tema i årenes løp, via en mengde ulike tekstiltrykktekniske metoder. I det siste har jeg holdt på med prosjektet Topographies of Colour, som er en undersøkelse rundt fargen i ulike media, som lys og som pigment, digitalt og analogt. Arbeidet har blant annet resultert i to romlige lys/fargeinstallasjoner, én stedsspesifikk som fant sted på Spode Works i Stoke on Trent, og én i Rom8 her i Bergen. Her ble fotos på overlappende dvd-er i loop, prosjektert på og gjennom semitransparente silkelengder, slik at rommene ble fylt av stadig skiftende fargeblandinger, for publikum å bevege seg inne i og være en del av. Stills fra installasjonene er i ettertid videre bearbeidet til komposisjoner som så er digitalt trykket på begge sider, for å inngå i nye installasjoner i nye rom, denne gangen med fargen som pigment. Disse vil i første omgang bli vist på KRAFT i februar.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Rent bortsett fra at jeg etter hvert er blitt bergenspatriot på min hals (slik bare østlendinger har lov til), gikk det vel av seg selv. Skritt for skritt gror man fast, frivillig. Jeg har alltid trivdes i Bergen, både med miljø, kollegaer og studenter. Å kunne undervise ved Kunst og Designhøgskolen er også et privilegium denne byen har gitt meg. Og været plager meg minimalt.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Det beste med Bergen er at det foregår så mye på så mange forskjellige områder hele tiden, og at det aldri er langt å gå dit. Det er en fantastisk bredde og variasjon i det kulturelle tilbudet, byen er frisk og vital, en konsentrert og dynamisk smeltedigel av bergensere, tilflyttere og studenter.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?:

    Jeg savner kanskje litt større kontakt mellom Kunst og Designhøgskolen og det lokale bergenske kunstmiljøet. Litt mer oppmerksomhet rundt det visuelle kunstfeltet fra lokale medier hadde heller ikke gjort noe.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Akkurat nå jobber jeg med videoopptak av fargepigmenter under kjemisk og fysisk påvirkning.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Først og fremst ser jeg fram til utstillingen på KRAFT. Jeg har også innledet et samarbeid med danse/performance-kunstneren og koreografen herStay som det skal bli interessant å se hvor bærer hen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Nå har jeg nettopp vært på galleri SE og sett Thomas Pihl sine nesten monocrome malerier. Han jobber også på en måte som jeg kan forholde meg til og blir glad for å se. Jeg vet ikke om han får for lite oppmerksomhet, men han fortjener i alle fall den oppmerksomheten han får.

    Norvald Hemre

    Hva jobber du med?

    Jeg arbeider med keramiske objekter både i steingodsleire og porselen. For meg er problematikken den samme om objektene har en bruksfunksjon eller ikke. De skal ha en god form som uttrykker energi og gjenspeiler materialet. Jeg jobber mest med ”ballongstøpte” arbeider. Det vi si at jeg bruker ballonger som støpeform. Enten dypper jeg ballongene i en flytende leire eller smører leire over ballonger.

    Hva inspirerer deg?

    – Å møte andre keramikere, som arbeiderer med samme problematikk som meg, gir meg mye inspirasjon.
    – Gamle, levde håndverksobjekter, som en gammel sprukket trebolle, påvirket av væte og tørke etter hundre års bruk.
    – Naturen med sitt mangfold av former. Hvirvler, linjer og bølger i vannet og elven. Sporene som oppstår når vann fryser. Alt dette inspirerer meg. Selv om jeg ikke kopierer naturen, kan jeg ofte se naturen i mine arbeider.
    – God form generelt, gleder meg.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Det er vanskelig å beskrive min egen kunst eller kunstnerskap. For meg er det viktig å utfordre meg selv hele tiden. Den keramiske prosessen er såpass tidkrevende at ideene ligger ofte foran meg selv. Å finne det rette uttrykket, den rette formen, ha kontroll over leiren i alle prosesser er fortsatt vanskelig etter nesten 40 år med leire som materiale. Jeg jobber sjelden systematisk med ideer. Det kan være ulike tilfeldigheter i noe som oppstår som igjen gir nye ideer. Og noen ganger oppstår det noe som jeg aldri kan gjengi. Eksempel er objektet Par. Rent teknisk kan jeg gjerne reprodusere noe lignende, men den energien og kraften som ligger i verket, kan jeg aldri fremkalle. Samtidig vil jeg si at noe av den energien kan også finnes i mine ballongstøpte snøballer. De har jeg laget så mye, at jeg styrer leiren og ikke omvendt.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg er oppvokst her og tok min utdannelse i Bergen. Under utdannelsen fant jeg kjærligheten og det kom barn som gjorde meg mer stedbunden. Siden har vi pusset opp et gårdstun i Arna som jeg må innrømme jeg er meget stolt av. Der bor jeg, og der har jeg mitt verksted og utsalgssted.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Bergen er en storby med et kulturelt miljø på internasjonalt nivå. Samtidig er byen så liten at man kan ha oversikt over hva som skjer og kjenne folk i kunstmiljøet.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Hvis jeg skal si noe om hva jeg savner kan jeg bare gå i meg selv. Mitt ”nyttårsløfte” hvert år er at jeg skal være mer aktiv å gå på utstillingsåpninger og få med meg mer av kulturen generelt.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Akkurat nå forbereder jeg meg, lager litt keramikk til en workshop i Risør om vedfyring som jeg skal delta på i høst. Den skal ledes av bl.a. Torbjørn Kvasbø. Vi blir en liten ”hardbarka vedfyringsgjeng”. Senere skal jeg til La Borne på en vedfyringsfestival sammen med Gunnar Thorsen og Øyvind Tinglef. La Borne er kjent for sine tradisjoner i vedfyrt keramikk. Den uken skal mange av landsbyens ovner brennes og det blir et møtested for hele Europa.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Bli enda bedre. Jeg vil prøve å få til større objekter med den teknikken jeg jobber med. Det er krevende rent teknisk, men også uttrykksmessig.

    Christine Hoem

    Hva jobber du med?

    Jeg arbeider stort sett med fotografi og tekstile materialer.

    Hva inspirerer deg?

    Å være ute i naturen, andre kulturer, historie, fotografier, utstillinger/andre kunstneres arbeid og samtaler om kunst.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Da jeg tok mitt hovedfag arbeidet jeg med fotografi og vev. Jeg var opptatt av tid og hvordan fotografier og kunst setter avtrykk for ettertiden. Videre hvordan vi endrer vår oppfattelse av disse, alt etter hvor vi selv befinner oss på tidsaksen. Jeg tok utgangspunkt i eldre fotografier av ukjente i disse arbeidene, etterhvert har jeg brukt denne teknikken jeg utviklet i hovedfaget i andre arbeider. Her er jeg også er opptatt av hvordan vår oppfattelse av omgivelsene farges av vår egen forståelse av virkeligheten og det vi får vite gjennom det vestlige mediebildet. Her tok jeg blant annet utgangspunkt i fotografier fra en reise i Iran. Jeg arbeider nå med en serie fotografier fra Uganda, Jeg har også laget noen utsmykninger i dette utrykket. Det hender at jeg går lei av arbeidet med tekstil, eller at teknikken ikke helt har passet til det jeg vil formidle, da arbeider med andre teknikker som for eksempel maleri og video.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    I studietiden så jeg for meg at jeg skulle reise å bo andre steder. Jeg reiste mye før jeg begynte på KHiB, og så på utdannelsen som en slags midlertidig pause i reisingen. Jeg fikk barn midt i studietiden, dette gjorde at nærhet til min manns og min familie ble viktigere. Jeg har flyttet til Askøy, en av Bergens nabokommuner. Bergen sentrum er 15 min. unna og jeg leier verksted i Strusshamn og har alt annet jeg trenger like i nærheten.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Min opplevelse er at kunstmiljøet er raust og inkluderende. For dem som klarer å være aktiv i forhold til åpninger osv. så er nok miljøet lite nok til at en har oversikt over kollegaer og det som rører seg på kunstscenen i Bergen. For min del har Bergen massevis av aktuelle utstillinger og jeg rekker aldri over alt jeg har lyst til å få med meg.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Etter at Kunstgarasjen kom savner jeg ingenting… den er et flott tilskudd til kunstmiljøet.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg har akkurat montert en utsmykning i Lier og synes det er fint å ha litt ferie før jeg skal fortsette med en serie arbeider med motiver fra Uganda. I slutten av måneden skal Ingrid Aarset, Anne Knutsen, Kari Merete Paulsen og jeg lage utstilling i noen gamle naust på Hanvik, her kommer jeg trolig til å vise noen av Uganda-arbeidene.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Akkurat nå er jeg fornøyd der jeg er, så ambisjonene og planene er å få lov til å fortsette på samme måte. I fremtiden, når barna blir eldre, ser jeg for meg at jeg vil få enda mer tid til å holde på i verkstedet mitt.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Kari Merete Paulsen er utrolig dyktig på Jacquardvev. Hun lager flotte arbeider som absolutt fortjener mer oppmerksomhet!

    Gunvor Olsen

    Hva jobber du med?

    Tekstil.

    Hva inspirerer deg?

    Kva som helst: biletkunst, litteratur, fargar, former, tekstur, natur…

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Mitt råmateriale har vore ullfilt heilt frå studietida. Eg har laga han sjøl, frå lause fibrar, men måten eg har forholdt meg til prosessen, og måten han har verka på uttrykket i arbeida mine har endra seg over tid.Det er ein enkel prosess, der mekanisk og kjemisk påverknad ( rørsle, vatn og såpe), låser fibrane saman i samanhengande flater. Tidleg i karrieren er desse flatene store, saumlause. Det handlar om naturkrefter, om samanhengar, om liv. Fargane er fiberens naturlege, svart, grått, kvitt. Det var masse vatn og såpe og det tok tid, det var fysisk krevande. Arbeida ber preg av at eg jobba parallelt med kolstift, dei flytande fibrane blei strekar, strekane blei fiber.

    So fekk eg nytt atelier. Det var mindre og mangla sluk, so eg måtte nærma meg materialet på nye måtar. Eg måtte bygga opp arbeida frå mindre bestanddelar, dei vaks utover og danna nye mønster, større samanhengar, som i arbeidet Blonde.

    Eg arbeider i tekstile materialar og står dermed i ein tradisjon der mønster, repetisjonar og rekombinasjonar har vore ein sentral måte å utrykka seg på. I denne prosessen endrar også fargepaletten seg, frå det fåfarga og avdempa til det kontrastfylte og mangfaldige, fargane vert byggesteinar i seg sjøl.

    Samstundes oppdaga eg ein ny forfattar. Eg leste Grensetrilogien av Cormac McCarthy, og blei berørt. Dei stadig tilbakevendande manande skildringane av einsame ryttarar i storslegene landskap i grenseområdet mellom Mexico og USA fasinerte og inspirerte meg. Eg har aldri vore der, so det stod meg fritt å omsetta CMC sine ord til farge og form, til å skapa klipper, fjellformasjonar og flate firkanta adobehus i fjellsidene.

    Hovedpersonane i bøkene befinner seg ute i grenseland i både bokstaveleg og overført betydning. Dei er utstøtte, jaga, einsame. Denne stemninga, denne einsemda og tomheten prøver eg å formidla i mine abstraherte landskap, og også i dei seinaste arbeida i denne serien, der eg har bevega meg mot ein større grad av figurasjon.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Eg hadde allereie etablert eit nettverk gjennom studietida, det fanst ledig atelierplass og byen var stor nok til å dekka behovet for kunst- og kulturopplevingar.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    I løpet av mi tid i Bergen har det kome stadig fleire utstillingsplassar, og me kan sjå
    nasjonal og internasjonal kunst av høg kvalitet. Det har kanskje mangla litt på arenaer for lokale kunstnarar, men dette har og betra seg; med Kunstgarasjen som det siste tilskotet.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Ikkje noko spesielt. Eg opplever miljøet som opent og inkluderande.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Eg er inne i ein periode no der eg har so lange avbrekk frå atelieret at det er vanskeleg å vera i ein kontinuerleg kreativ prosess. Eg har funne fram gamle arbeid, restar og anna “verdilaust” materiale, og prøvar å jobba etter innfallsmetoden.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    At denne meir innadvendte perioden på atelieret skal opna andre dører og at dei uventa ideane skal strøyma på.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Birgit Eide. Ho tematiserar forholdet vårt til religion i mange av arbeida sine, ei aktuell problemstilling for tida, og kombinerer brukte og funne materialar og objekt på måtar som er både slåande og morosame.

    Trine Lise Nedreaas

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber på tvers av mediene innen video, skulptur, installasjon og tegning.
    Selve materialet og det formale i kunsten er viktig for meg.

    Hva inspirerer deg?

    Alt eller ingenting. Det kommer an på dagsformen. Når jeg ser eller hører eller opplever noe som er akkurat sånn det må være. Når ting faller på plass. Det kan være i musikk, kunst, design, naturopplevelser, humor, et interessant materiale, lyset, film.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Arbeidet mitt er variert og jeg jobber med mange materialer og uttrykk. Jeg har jobbet mye med film og video, men også skulptur, installasjon og tegning. Arbeidene mine tar som oftest utgangspunkt i store spørsmål rundt eksistens og mening. Jeg fascineres av det lille menneskets drivkraft med dette store som bakgrunn. Jeg er interessert i vippepunkter og bristepunkter, øyeblikk før ting er i ferd med å bryte sammen. Som kontrast til emnene som opptar meg er arbeidene mine ofte uhøytidelige og humoristiske. Et godt eksempel er kanskje videoportrettserien Forget Me not:




    Denne tar for seg tre rekordholdere i Guinness rekordbok i underkategorien ”Amazing feats” – en storspiser som spiser 32 frankfurtere på 40 sekunder, en muskelmann som knuser takstein med hodet og en sverdsluker.

    Et annet eksempel er ”Pearly Gates” en serie med kulltegninger av smilene til forskjellige spirituelle ledere – disse spenner fra karismatiske evangelister til ”life coaches”. Heriblant finnes blant annet Billy Graham, Aril Edvardsen, Runar Søgård og pave Benedict XVI.

    Jeg hadde et stort skulpturoppdrag for Koksa eiendom som ble ferdigstilt November 2014. Skulpturen tok 3 år å ferdigstille. Den står nå i den nye forretningsparken deres på Fornebu.

    De objekt-baserte verkene i min praksis har opprinnelig figurert som props i noen av filmene mine – som bakgrunner og gjenstander, men mange har også stått som selvstendige verk. Disse kjennetegnes gjerne ved bruken av utradisjonelle materialer der nettopp materialvalget dikterer konseptet, formen eller uttrykket.

    I andre sammenhenger har jeg jobbet med flere filmer som kommuniserer sammen i en rom installasjon på fritthengende skjermer. Jeg har brukt video på monitorer som objekter og skulpturer på søyler, og video prosjektert i storformat på bygg fasader, på gulv og på objekter.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg har bodd i utlandet i mange år og kom tilbake til Bergen for omtrent 2 år siden.
    Jeg kom tilbake til Bergen for å være mer med min familie og for at mine barn skulle få vokse opp her.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Jeg liker at miljøet er såpass lite og dermed oversiktlig og at det meste er i gåavstand. Det er også mye spennende som skjer her og Bergen har gode kunstnere. Bergen er spesiell med at en har det meste her – kultur og også natur med både sjø og fjell.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Det går litt hånd i hånd med det jeg også liker med kunstmiljøet– at det er lite. Jeg savner mangfoldigheten og det enorme tilbudet fra London.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg er nettopp ferdig med utstillingen min på Kunstgarasjen, og fjoråret var travelt med utstillinger også. Derfor er jeg nå i en selvpålagt studie periode der jeg oppdaterer meg på teori og nye teknikker og materialer.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Etter mange separatutstillinger de siste årene kjenner jeg på at jeg lyst til å gjøre noe utenfor gallerirommet, noe som er større enn mitt eget, i samarbeid med andre kulturaktører og på tvers av kunstneriske uttrykksformer. Jeg har noen ideer, men de er såpass omfattende og nye for meg at det tar tid å samle både tanker, konsept og samarbeidspartnere.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Jeg føler meg nokså ny i kunstmiljøet i Bergen og har ikke oversikt ennå. Det er høyt nivå på mange i Bergen. Jeg har lagt merke til de nye bildene til Grethe Unstad som jeg synes er veldig kraftfulle med sin sterke og minimale koloritt. En annen kunstner jeg har oppdaget er Lasse Årikstad. Han har en helt egen estetikk som er forfriskende upretensiøs og morsom.

    Felieke van der Leest

    Hva jobber du med?

    Smykkeskulpturar, mest små (5 til 30 cm) men eg har også laga større (1 til 14m)

    Hva inspirerer deg?

    Alt eg ser rundt omkring meg, på TV eller i bøker og magasin. Helst om dyr og vitenskap. No er eg opptatt med dinosaurar.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Eg prøver å lage kunstverk som er interessant/fascinerande å sjå på/smykke deg med og som er teknisk godt laga. Verket må vera interessant ikkje berre den fyrste gongen du ser på det men kvar gong. Og at det vekker spørsmål. Kunstverk med svar er raskt kjedeleg. Verka mine har ei forteljing som kan vera annleis for kvart menneske.

    Hvorfor ble du boende der du bor?

    Me (Jan, mannen min og eg) vart lokka til Kvam ved Kvammlokk prosjektet i august 2007. Den tida budde me i sentrum av Amsterdam og me ville flytta ut av storbyen. I mars 2008 flytta me fyrst til Ålvik. Ni månader seinare kjøpte me eit fantastisk hus med flott utsikt i Øystese.

    Hva er det beste med stedet?

    Rom, natur, friskt luft og fine menneske. Veldig viktig er at me har kunstnarorganisasjonen Harding Puls med medlemmer frå kunst, musikk og litteratur. Me har fantastiske gode kunstutstillingar og konsertar i Kunsthuset Kabuso. Frå heile verda kjem kunstnarar til Kvam fordi me har Kunstnarhuset Messen i Ålvik! Og det er ti minutt å køyre til skiløypene på Sjusete.

    Hva savner du i ditt lokale kunstmiljø?

    Ingenting.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Neste år i januar har eg ei separatutstilling hos Galerie Rob Koudijs i Amsterdam med verk som er inspirert av dinosaurar. Så det er dinosaur-tid her i stova og atelieret.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Ein plan er å vise disse dinosaurverka på ein annan plass enn i ein kunstrelatert omgjevnad. Eit naturhistorisk museum eller noko sånt. Og ein draum er å gje eit foredrag på eit paleontologisymposium……
    I mai skal eg laga eit nytt stort verk til kunstlandskapprosjektet «Mellom Himmel og Fjord. Sjå!» her i Hardanger (www.kunstlandskap.no). Det står eit stort svart anker på stranda i Norheimsund som treng litt utsmykking synest eg. For to år sidan laga eg «Kamuflasje Hjort med Skyteskive Anheng» i eit tre nær stranda, men det blei dessverre stolen i fjor.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Kan eg nemne to? Simone Hooymans og Hans Pulles. Dei er også frå Nederland og bur i Kunstnarhuset Messen i Ålvik. Simone lagar teikningar og filmar av dyr og astronautar som er så vakre og fantasifulle, men også litt dystre. Ho samarbeider no med Mari Kvien Brunvoll og lagar animasjonar til musikken til Mari. Hans Pulles er kunstnar og designar. Han lagar kjempegode og vakre skulpturar i offentlege rom. I Norheimsund har han designa ein bru og i Bergen har han bygd eit stort gjerde – www.simonehooymans.com og www.hanspulles.com.

    Reinhard Haverkamp

    Hva inspirerer deg?

    Jeg blir inspirert av kunst der tilsynelatende kjente ting, forhold og sammenhenger trer frem under uvante synsvinkler og fører til et fornyet og forfrisket syn på omgivelsene våre. Jeg liker å finne ut muligheter i alle slags materialer og hverdagsgjenstander for å anvende deres egenskaper i konstruksjonene mine.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Skulpturene mine kan beskrives som lek med form og materiale. I det formale samspillet mellom flere elementer utforskes egenskapene av rommet som utfolder seg mellom disse i ulike kombinasjoner. Samtidig tas det hensyn til forutsetningene som konstituerer objektet i den fysiske verden slik at fenomener som tyngdekraft, materialspenning, potensiell energi eller balanse ofte er opprinnelse for valg av formene. Elementene skulpturene er satt sammen av spiller sammen både formmessig og konstruktivt. Arbeidene kan oppfattes som skulpturelle kommunikasjonsmodeller der ikke bare skulpturelementene kommuniserer med hverandre, men også med betrakteren ved å legge vekt på betydningen av varierende synsvinkel eller direkte bevegelse av objektet som fører til skiftende bilder (kinetiske skulpturer).

    Resultatet er formoppfinnelser som prøver å vekke oppmerksomhet ved å ta i bruk uforventete tekniske konstruksjonsmåter med det formålet å muliggjøre overraskende visuelle opplevelser.

    Skulpturen Østenfor sol og vestenfor måne utenfor Stjørdal Kulturhus som tisynelatende kun består av en eneste gjennomgående og fritt formet profil har sitt opprinn i dialogen mellom to separate utgangsformer: To identiske bånd er satt sammen langs ytterkanten med en viss forskyvning mot hverandre. Det har til følge at ulike radier treffer sammen og driver profilen i en forutbestemt tredimensjonal retning. Romformen oppstår som resultat av samspillet mellom to like utgangsformer og viser dermed en indre logikk:

    Skulpturen Campanile ved Ny Hamar Katedralskole består av 3 separate bueelementer som er koblet sammen uten å røre hverandre ved hjelp av en spent stålvire. Her er materialspenningen et konstruktivt element som utnyttes for å oppnå et svevende inntrykk. Tyngdeloven virker å være satt ut av spill, buene klatrer opp viren de selv spenner opp:

    Installasjonen Vann i vestibylen til Amalie Skram Skole, Bergen er basert på samspillet av 9 uregelmessig formete ringelementer. Ringene er formet slik at de balanserer i en horisontal posisjon selv om de kun er festet i et eneste punkt. Hengt ned fra taket med vire får de dermed evnen til å sirkulere rundt dette tyngdepunktet. Samordnet overlappende i to plan fører dette til uendelig mange kombinasjoner, en uforutsigbar varierende bevegelse med skiftende lysreflekser, ikke ulikt en bølgende vannoverflate:

    Danseren utenfor Konserthus Kilden, Kristiansand er basert på samspillet mellom to elementer som er festet på toppen av en mast og beveges av vinden. Skulpturen fremstår som en eneste gjennomgående linje der skillet mellom elementene er usynlig. Delene er balansert og lagret slik at de er i stand til å bevege seg uavhengig av hverandre med skiftende hastighet og retning. Resultatet er en bølgende linje som tilsynelatende stadig skifter form på uforventet vis:

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg kjente ikke Bergen da jeg flyttet hit av familiære grunner, men tror jeg har truffet bra fordi Bergen har et mangfoldig kulturliv, særlig på musikkfeltet, gode produksjonsmuligheter uten å være uoversiktlig stor. Byen garanterer arbeidsro. Lengsel etter storby kan jeg fylle opp gjennom mine kontakter til Berlin der jeg fortsatt disponerer et lite atelier.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Korte veier, sykkelavstand, tilgang til materiale og kompetanse, stort kulturtilbud i forhold til byens størrelse.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Flere visningssteder, mer personlig kontakt med kolleger. Mer interesse for bildende kunst generelt.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Etter å ha gjennomført to større utsmykkingsoppdrag i Bergen og Stjørdal konsentrer jeg meg om utstillingsvirksomhet. For tiden «konkret und kinetisch» i Galerie Ruhnke, Potsdam; til høsten: Vedholmen Galleri, Lepsøy,

    Hvike ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jeg håper å kunne utvikle den innslåtte kunstneriske veien videre og bygge på erfaringer uten å stivne i velprøvde former. Hvis dette resulterer i utstillinger eller utsmykkingsoppdrag er det en velkommen bekreftelse av kunstnerskapet. Forøvrig er jeg involvert i et atelierprosjekt der 18 kunstnere har slått seg sammen for å bygge selveide atelierrom sentralt i Berlin som skal stå ferdig i løpet av våren. Dermed håper jeg å kunne utvide virksomheten min også i Berlin og Tyskland.

    Hviken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Kunstnere jeg setter pris på er Arne Ingvaldsen og Suvi Nieminen. Marianne Berg med sin eksperimenterende materialbruk fortjener mer oppmerksomhet.

    Anne Knutsdatter Wille

    Hva jobber du med?

    Jeg arbeider med tegning, maleri/materialbilder og modellering av små skulpturer.

    Hva inspirerer deg?

    Musikk, litteratur, fargesammensetninger i naturen og ellers, former som dannes av for eksempel lys og skygge, og av andre billedkunstnere og deres verk. Alt som treffer noe i meg.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Jeg har arbeidet med tegning og maleri gjennom hele kunstnerskapet. De utfyller hverandre på den måten at maleriet kan utrykke ting som ikke tegning kan og vice versa.

    Begge uttrykkene er for meg intuitive, jeg setter en blyantstrek eller et penselstrøk på underlaget og ser hva som skjer. Jeg starter gjerne med handlinger som kan virke tilfeldige. Jeg har ikke nødvendigvis et tydelig eller bestemt bilde av resultatet på forhånd, men lar form og farge og ting som oppstår styre den videre utviklingen. Underveis oppstår valgene: blått eller gult her? Trengs det mer skygge? Hvordan vil denne formen uttrykke seg om jeg strammer den opp i kantene? Slike avgjørelser, hundrevis, er med på å få bildet til å tre fram.

    Tegningene handler mye om mennesker og menneskelige relasjoner. Jeg tegner ofte barn. Som barn har vi oftere nærmere kontakt med oss selv enn vi har som voksne. Som barn får vi innfall og setter dem ut i livet. Som barn tenker vi konsekvenser på en annen måte enn vi gjør som voksne.

    Jeg har malt meg gjennom mange faser. I noen år var materialiteten det viktigste.  Containere, garasjer og nedrivnings/oppussingssteder var nyttige for å finne materialer med spor etter bruk. Biter av isopor, stålplater, glass eller trematerialer ble montert sammen og malt, tegnet hugget i eller brent. Jeg kunne starte med tre-fire biter og montere på flere etter behov. Ett av arbeidene besto av 23 biter som jeg hadde malt på blant annet med tjære og som viste seg aldri å tørke. Disse materialbildene/maleriene var neddempet i fargebruken. Jeg brukte stort sett svart, brunt, hvitt og enkelte innslag av rødtoner. Rundt 2000- tallet ble materialiteten i flaten mindre framtredende og jeg begynte å bruke et større fargespekter.

    ”Me” er en serie på 8-9 malerier på 240 × 120 cm. fra 2001-2003 da jeg begynte å ta i bruk flere farger.

    De siste årene har jeg malt på trefiberplater. De tåler hard behandling og kan skrapes og hugges i for å få fram strukturer. Platene kan monteres sammen til flater som bare begrenses av veggene i atelieret. Jeg liker å stå foran flater på 2,5 × 5m. og male et slags rom eller scene som betrakteren kan ”gå inn i” med sine erfaringer.

    Jeg holder også på med et prosjekt med modellering av små menneskefigurer i plastelina. Disse figurene er sterkt beslektet med tegningene mine av barn. Jeg likte å modellere som et avbrekk i andre aktiviteter, så jeg fortsatte. Nå har jeg laget flere hundre som kan settes sammen i utallige situasjoner og ettersom hvordan rommet er der de skal stilles ut.

    Parallelt med figurene har jeg arbeidet med maleri/materialbilder.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Fordi Bergen er min by. Her er alt jeg ønsker meg og trenger. Familie, venner, kolleger og det fantastiske, skiftende været.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Folk er hyggelige her, og kunstnerkollegaene mine er åpne og hjelpsomme.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Jeg går sjelden på byen, men savner et sted som Grand Kafe som var et fantastisk samlingssted for kunstnere etter utstillingsåpninger på 70 og 80-tallet. Et sted å snakke kunst med kollegaer slik Linda Soh Trengereid snakket om høres veldig bra ut. Litt på siden: Hvor er det blitt av kunstomtaler og kritikk i bergenspressen? Hva tenker pressen med om sitt ansvar overfor billedkunstfeltet? For å oppdra og informere et potensielt kunstpublikum har pressen et udiskutabelt ansvar som bergenspressen i lang tid har unnlatt å ta. Kunstkritikk, Kunstforum, andre nettsteder og nå også flere av Oslo-avisene er gode steder å hente informasjon for kunstnere, men for bergenspublikumet er det naturlig å hente opplysninger om kunstlivet i byen fra lokalpressen. Og i avisene eksisterer vi ikke.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg jobber dessverre ikke for øyeblikket pga. frozen shoulder på begge sider. Det er veldig vondt og bevegelseshemmende.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Nå venter jeg på at utsmykningen min på den nye barneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus skal komme i gang. Jeg har levert datafilene til firmaet som skal trykke på glass. Det blir noen turer til Oslo for å følge med på prosessen underveis, det gleder jeg meg til. Til høsten skal Brit Bøhme, Grethe Unstad og jeg stille ut sammen på Svalbard. Vi tre har nettopp åpnet hver vår utstilling i Sandnes Kunstforening/KinoKino. Og drømmen: Bli frisk og kunne arbeide lange uavbrutte dager med mange nye prosjekter og utstillinger.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Det er mange som fortjener det! Brit Bøhme og Grethe Unstad som jeg samarbeider med om utstillinger og så synes jeg Øyvind Pål Farstad gjør fine og morsomme ting.

    Anja Ulset

    Hva jobber du med?

    Tegning, foto, tekst, fanziner, installasjon.

    Hva inspirerer deg?

    Bøker. Transport. Det å sitte på et fly, buss eller tog, og ikke skulle gjøre noe spesielt. Det er ofte da jeg får ideer, eller når jeg egentlig skal sove. Så jeg har alltid en notatbok og penn med meg. Fotball, både det å spille og å se på. Film og serier. Fjell. Tilfeldigheter. Ting jeg finner og tar bilder av. Det å gjøre ting som ikke har direkte med kunst og gjøre er givende. Så jeg må ikke nødvendigvis være på atelieret for å jobbe. Jeg kan like godt gå en dag i fjellet.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Jeg skriver mye, og det er ofte slik jeg starter opp med et nytt prosjekt. Og når jeg skal lage en utstilling, tar jeg utgangspunkt i det stedet det skal stilles ut. I utstilingen Norsk Jord på ROM i Oslo i 2014, lagde jeg en arkeologisk utgraving rett utenfor inngangen til galleriet, og en utstiling med en publikasjon inne. Jeg jobber ofte spontant, og mye forandrer seg underveis i prosessen. Helt siden jeg var student på akademiet har jeg drevet med fanziner og publikasjoner, og jeg lager som regel en trykksak til hver av utstillingene mine. Jeg liker å gjøre samarbeidsprosjekter med andre, og gjerne på tvers av kunstformer. Fanzinen “Ikke til hjemlån” lagde jeg i samarbeid med tre forfattere, min søster Mari Ulset, Kjersti Rorgemoen og Agnes Ravatn. Fanzinen kom med 13 utgivelser, og ble senere gitt ut i bokform på Samlaget. Senere gjorde jeg og Mari et prosjekt som het Distribusjon, hvor alle som abonnerte på det, fikk noe tilsendt i posten hver måned. Selv om jeg jobber med mye forskjellig i dag, så er tegning noe jeg holder på med hele tiden, enten som skisser til nye prosjekter, eller som selvstendige arbeid.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg flyttet mye i årene før jeg kom til Bergen, og hadde i grunnen bestemt meg for å bo et sted i fem-seks år når jeg var ferdig på skolen i Kabelvåg. Planen min var egentlig at det stedet skulle være Trondheim, men så var det i Bergen jeg kom inn. Samtidig kom søsteren min inn på skrivekunstakademiet her, og flere venner flyttet til byen på samme tid, så det kjentes veldig riktig ut når jeg kom hit. Etter at jeg ble ferdig utdannet fikk jeg atelierplass på Bergen Ateliergruppe, og det å ha et bra atelier, sammen med en fin gjeng med kollegaer, er en av grunnene til at jeg ble her. Ellers så er kort vei til fjellet og sjøen en god grunn til å bli boende.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Det beste med miljøet er folkene i det, og at det skjer så mye hele tiden.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Jeg kan ikke si at jeg savner noe spesielt. Det som er fint med Bergen er at om man savner noe så kan man sette i gang og lage det selv.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg skal akkurat til å sende et verk som skal være med på en utstilling på Tegnerforbundet nå i januar. I mars skal jeg ha en utstilling på Steinkjer kunstforening, så det kommer jeg til å jobbe mye med fremover. Samtidig holder jeg på å fullføre boken Berlin Art Guide. I mai og juni skal jeg være på Nordisk kunstsenter i Dale i Sunnfjord, hvor jeg skal jobbe med en separatutstilling jeg skal ha på Tegnerforbundet neste år. Jeg er også med i et prosjekt som heter Smak av bok, med ni andre kunstnere. Resultatet av dette vil blant annet stilles ut på Visningsrommet USF i august og på Stormen i Bodø i november. Og så har jeg begynt et foto-samarbeid med den irske kunstneren Martin Boyle. Så jeg har veldig mye å gjøre fremover.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jeg skal begynne å jobbe med 16mm-film til utstillingen på Tegnerforbundet, og har planer om å lære mer om det i løpet av året. Ellers så håper jeg på å få tid til å gjennomføre alle de andre planene jeg har. Og å reise på flere residencyer fremover. De jeg har vært på til nå, har vært veldig givende.

    Til slutt: Hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Jeg vil nevne to, Sara Santos og Ana Rita António, som hadde en veldig bra utstilling på Bergen kjøtt i desember.

    Svein Rønning

    Hva jobber du med?

    Jeg arbeider mye med foto på lerret som jeg bearbeider videre. Og så kobler jeg disse opp mot abstrakte malerier med rene enkle flater. Jeg liker også å leke meg med ornamenteringer i maleriene.

    Hva inspirerer deg?

    Det kan være så mye. God kunst, annonser, TV-bilder, noen tilfeldige flekker foran meg på gata, reisesituasjoner, vindusutstillinger osv.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Dersom jeg skal plasseres i en kategori vil jeg vel kanskje si pop/konseptuell maler. Men jeg tester meg selv ut i flere retninger. Jeg har alltid vært svak for ”banaliteter” som popkunsten kretser rundt. Uttrykksmessig ligger jeg vel et sted mellom popkunst og konseptkunst, og liker å holde på med foto og sanselige flater og farger. Farger betyr mye for meg. Jeg er vel en systematiker. Det fører til at jeg arbeider mye med serier og tester ut et tema inntil jeg føler det er tømt. Fotografier som utgangspunkt har jeg holdt på med siden tidlig -70 tall da jeg drev med fotobaserte silketrykk. Dette har jeg tatt opp igjen de siste 10-15 årene, men nå på lerret. Bildene mine er oftest stillestående og ladet, frontale. Jeg liker å bli utsatt for uvante problemstillinger og materialer. Det har jeg måttet ta inn over meg i forskjellig utsmykkingsoppdrag opp gjennom årene. Det fører meg nesten alltid videre som kunstner.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Det var mye tilfeldigheter. Først utdannelsen, så drev jeg Galleri 1 i Finnegården en stund, nå er det etter hvert familie og gode arbeidsforhold.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Jeg er ikke så aktiv i kunstmiljøet lenger, så jeg er vel ikke den rette til å si noe om det. Bergen er jo en sjarmerende by, bare jeg slipper overdoser av bergensiana og patriotisme. Det meste kan nåes til fots. Jeg har atelier midt i byen og da har jeg det jeg trenger av materialer tett innpå. Jeg er kurator for Nasjonale turistveger og da blir det mye reising. Det er derfor godt å komme tilbake til hit, få fred og ro og rutinemessige arbeidsdager. Det er lett å finne arbeidsro.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Profesjonelle og gode private kunstgallerier med høyt nivå på utstillingene.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Akkurat nå holder jeg på med et større prosjekt på Solstrand Hotell ved Os. Jeg har gjort en del ting der de siste 10-15 årene. Nå er det noen broer og skulpturelle rekkverk på en gangvei nede ved sjøen som skal lages. Ellers holder jeg på med malerier.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Ojoj. Jeg vil jo gjerne overraske meg selv. Det synes jeg er en god ambisjon. Ellers har jeg jobbet i lang tid uten å stille ut, og nå er det etterhvert på tide å vise det jeg har holdt på med.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Min kone, Therese Christensen.

    Eva Kun

    Hva jobber du med?

    Eg arbeider mest med lys- og rominstallasjonar.

    Hva inspirerer deg?

    Det kan vere mangt. Ei oppleving av lys eller eit byrom kan sette i gang mykje. Eg blir aldri mett av å gå rundt i bergenske byrom. Halvtransparente material har spesiell tiltrekningskraft på fordi dei filtrerer, begrenser det som er synleg, tar bort overflødige detaljar.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Eg arbeider for det meste situasjonsrelatert. Over lengre tid har eg arbeidd med lyset, – møtet mellom lys, form og rom.
    Arbeida er ofte relaterte både til kroppsdimensjonen og til arkitekturens skala. Opplevinga av dei er gjerne basert på aktiv, fysisk deltaking frå den besøkande.

    Det å skape stad-fokuserte og mangfaldige situasjonar er ein spennande overlapp mellom bildekunst og arkitektur. Det har ført til fleire lysinstallasjonar og kunst i arkitektur, innandørs og utandørs.

    Materiala eg vel kan vere av alle slag, frå tradisjonelle kunstnarmaterial til bygnings- eller naturmaterial. Lyset kan vere dagslys eller kunstlys. Eg arbeider gjerne med situasjonar inne eller ute, men helst situasjonar som har ei form for særpreg, energi.
    Eg er liker å arbeide med utfordrande rom og å skape former for møteplassar.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    I utgangspunktet av familieårsaker. Men etter kvart fann eg meg til rette med kolleger, verkstad og undervisning. Til slutt vart det eit bevisst valg å bli verande her. Eg har verkstad i C. Sundts gate og eg trivest der blant gode kolleger og venner. Undervisninga eg driv med på BAS er utfordrande, og er ei inspirasjonskjelde for meg.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Først og fremst er det dei mangfoldige bergenske byromma som tiltrekker meg. Men utover det: Bergen er liten, men allsidig. Her er relativt mange undervisnings- og andre kulturinstitusjonar. Det medfører eit livlig studentmiljø og ikkje minst eit stort og variert medarbeidersjikt, både fastbuande og tilreisande. Dette, sammen med den lokale bergenserens allvitande sjøvtillit og lydvolum gir byen ein vital atmosfære. Det sterke engasjementet i saker om offentlege rom er eineståande, på både godt og vondt.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Eg savner kunstfaglege eldsjeler som har både internasjonalt og lokalt perspektiv, og er i stand til å bruke dei sammen. Som ønsker å gjere eit arbeid for byen. Som ser Bergen meir som destinasjon, mindre som mellomstasjon på karrierestigen.
    Og eg savner naturlegvis fleire ambisiøse visningsstader.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Om få dager har eg offentleg overlevering av ein skulpturinstallasjon for nødetatene på Hadeland i Gran. Ellers skal eg i gang med ein mindre konkurranse i Oslo-området. Undervisninga på BAS er ein tråd som løper parallelt med alt anna eg held på med. Trass i at undervisninga er noko anna enn arbeid med kunst har den stor betydning for meg og mi utvikling.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Eg har lyst til å arbeide meir med kunst, og få undervisningsarbeidet under bedre tids- kontroll. Nå held eg på med utprøving av nye ”lys-material” som det blir spennande å få ut i rom og rominstallasjonar.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Eg skulle gjerne sett Marianne Berg sine arbeid i offentlege rom.

    Kamilla Sajetz Mathisen

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber først og fremst med figurativ skulptur og installasjon i ulike materialer, men også noe med tegning og maleri.

    Hva inspirerer deg?

    Mennesker og andre skapninger jeg møter, bøker jeg leser, musikk jeg lytter til, sjøen, innfall, møter, minner, drømmer, hva som helst.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Uttrykket er i hovedsak figurativt, metoden er intuitiv. Jeg jobber alltid ut fra en ide i form av et mentalt bilde, det ferdige uttrykket kan være tett opptil eller helt forskjellig fra det opprinnelige bildet. Tematisk dreier verkene mine seg stort sett alltid om mennesket som biologisk og mytologisk skapning. Jeg er interessert i hva som gjør oss til mennesker, den tilsynelatende innebygde paradoksaliteten i vårt vesen, vårt forhold til oss selv og til den verdenen vi er en del av. Med dette litt generelle utgangspunktet, fordyper jeg meg i det som i øyeblikket interesserer meg. Ofte resulterer fordypningen i serier eller grupper av skulpturer med lignende uttrykk. Uten at det har vært en bevisst avgjørelse fra min side, er motivene mine nesten alltid kropp, menneske, dyr eller kombinasjoner mellom disse.

    Det siste halvåret har jeg jobbet med en serie i porselen, som tar utgangspunkt i den noe kitchy nipsestetikken. Jeg liker å leke med grensene mellom høy- og lavkultur, og jeg gleder meg over å endre nipsens lavkulturelle status ved å trekke den inn i kunstrommet. Selv om nipsgjenstandens funksjon er rent dekorativ, kan den også være et følelsesmessig og kulturelt ladet objekt. Hjemmet er visningsrommet, og det vi velger å stille ut der kan være en måte å fremheve eller dekke over hvem vi er eller hvem vi ønsker å fremstå som. Figurinene mine er forankret i min oppvekst i Nord-Norge, i et bygdemiljø der det man velger å snakke åpent om og det som faktisk hender er to fundamentalt ulike virkeligheter. De kan ved første øyekast fremstå som rent dekorativ nips, men ser man nærmere på dem, har de gjerne et mørkt eller humoristisk tilsnitt.

    Jeg jobber gjerne med flere prosjekter parallelt, som kan variere både i uttrykk, størrelse og tematikk. Denne variasjonen er en vesentlig del av arbeidsprosessen, både på det direkte, fysiske og det intellektuelle planet.

    Materialene jeg jobber med er viktige for meg, og det har etter hvert blitt mer og mer leire. Jeg er utrolig glad for at jeg rakk å få en bachelor i keramikk før den muligheten forsvant i Bergen. Det å virkelig fordype seg i et materiale og lære det å kjenne på godt og vondt over tid har vært avgjørende for den kunstneriske utviklingen min, selv om jeg også setter pris på å arbeide med andre materialer.

    Leiren bærer i seg evnen til vesensforandring der materialet i seg selv blir meningsbærende gjennom sin representasjon av flere verdener. Dette blir tydelig gjennom materialets historiske bakgrunn, dets tette mytologiske tilknytning til menneskekroppen, samt dets spennvidde innenfor mulighetene til form, endring av form og mangel på form. Leiren kan spores fra ulike skapelsesberetninger via eksklusive kinesiske serviser og rett ned i de glaserte porselensklosettene våre. Denne tvetydigheten interesserer meg og jeg liker å leke med den i mine arbeider, både gjennom ideer, prosess, form og sjanger. Det er noe helt grunnleggende, noe urmenneskelig ved å grave i bakken, rive opp en svart klump og klappe den sammen til en form. I tillegg er fersk, våt leire er et materiale med helt spesielle fysiske kvaliteter. Det er veldig direkte i måten det relaterer til menneskekroppen, det bøyer og former seg etter den minste bevegelse.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Først og fremst fordi jeg trives godt her. Byen har det meste av tilbud en kan forvente i en by, i tillegg til at naturen er rett utenfor døra. Bergen har også et aktivt kunstmiljø og kommunen driver en bevisst satsing på billedkunst, som er gode grunner til å bli. Så det at jeg av familiære årsaker uansett blir værende her de neste 10-15 årene er i grunnen ikke så verst.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Jeg opplever kunstmiljøet i Bergen som aktivt og engasjert, med takhøyde og rom for eksperimentering. Når det gjelder byen, føler jeg meg etter sju år fortsatt litt som en turist her, jeg oppdager stadig vekk nye steder og sider ved byen. Og nærheten til naturen er veldig viktig for meg både som privatperson og som kunstner.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Håndverket mitt er viktig for meg, og som figurativ skulptør savner jeg å diskutere det jeg gjør med likesinnede. Det er mye bra å si om kunstmiljøet i Bergen, men det bærer preg av at de fleste kunstnerne her er utdannet ved den samme institusjonen. Kunstmiljøet er lite, de fleste kjenner de fleste, som kan være både bra og litt begrensende.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Etter mastereksamen etterfulgt av to utstillinger, har jeg for øyeblikket en kort og etterlengtet ferie. Så snart den er over, går jeg i gang med å flytte ordentlig inn og komme i orden i mitt vakre atelier i Blomsterdalen.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    I nærmeste framtid kommer jeg til å leve som deltidsnomade, med 50-60% av tiden i Bergen og resten på landet, på en gård i Kvinnherad. Ambisjonene mine både på kort og lang sikt er å leve av å være kunstner og skribent, i tillegg til diverse småjobbing. Jeg trives med bevegelse og variasjon, og har med få unntak vært frilanser hele mitt voksne liv. Dette er en tilværelse jeg ønsker å fortsette med.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Kenneth Stordalen, fantastisk dyktig håndverker og kunstner. Spesielt installasjonene hans har jeg virkelig sans for.

    Linda Soh Trengereid

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber i hovedsak med maleri og tegning, men jeg liker å holde det åpent for å jobbe med andre teknikker og uttrykk også.

    Hva inspirerer deg?

    For meg kan inspirasjon komme fra hvor som helst og når som helst. Jeg kan komme på et prosjekt jeg vil gjøre når jeg tar oppvasken, går en tur, hører en lite original replikk i en gjennomsnittlig film, ser en ekstra fin scene i en yndlings TV-serie, hører på musikk, diskuterer med venner, leser avisen, hører på radio, går på en utstilling, surfer på nettet og så videre og videre og videre. Det kan være ting som ikke har noe direkte med kunst å gjøre men det kan like godt være det.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Et tema som ofte går igjen i min kunstneriske praksis er identitet, knyttet opp mot både mennesker og steder. Jeg er opptatt av menneskers geografiske forflytninger og bosetninger, historisk og i dag. Jeg forsker på mental og fysisk kartlegging av ulike landskap eller steder med en ilagt betydning, og relaterer dette til migrasjon, reise og oppdagelseslyst. Jeg interesserer meg både for det mystiske, det absurde og det vitenskapelige. Jeg jobber ofte i serier med et felles utgangspunkt. Den siste serien jeg jobbet med tar for seg menneskets behov og metoder for å kartlegge verden rundt oss, fra globuser med sine skiftende landegrenser til Google Earths virkelighetsskildringer, sett gjennom ulike menneskers kameralinser og satellittbilder.

    Med utgangspunkt i fotografier hentet fra Google Earth, plassert nøyaktig på 0 breddegrader, utforsket jeg ekvator.
    En del av arbeidene i serien tar utgangspunkt i fotografier av ulike ekvatormonumenter verden over. Noen kan oppfattes som bombastiske og påkostede, mens andre absurde og til tider banale. Selv om den geografiske plasseringen ikke nødvendigvis kommer frem i selve motivet, kan man ane hvilken økonomi som ligger til grunn.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Etter jeg ble ferdig med Master i 2011, bestemte flere i klassen min seg for at de ville bli værende i Bergen. En gruppe av oss begynte å leke med ideen om å starte et nytt atelierfellesskap og i tillegg var flere av oss lystne på å eksperimentere med et visningsrom. Etter 1 år med frustrerende leting fant vi lokalet vi fremdeles holder til i og BLOKK ble opprettet. I tillegg må jeg si at jeg har mye familie og venner her og det har ikke akkurat skadet.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Vel, her må jeg nok si det samme som sikkert mange andre har sagt før meg og som andre igjen fnyser av. Jeg liker at det er et såpass profesjonelt og variert kunstmiljø for å være en så liten by og jeg liker at folk er villige til å samarbeide og tør å initiere egne prosjekter.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Selv om det er veldig mye bra savner jeg av og til litt mer bredde i den profesjonelle kunsten som vises. Noe som heller ikke hadde skadet hadde vært et etablert, sosialt møtested for kunstnere generelt; billedkunstnere, musikere, skuespillere, regissører, forfattere, dansere. Egentlig en bar, ikke for kul, ikke for flashy, bare et bra sted med dype sofaer som innbyr til gode samtaler og brisne samarbeidsplaner. Kanskje jeg bare har lest for mange kunstnerbiografier, men det er en fin tanke. Og så hadde det vært fint med mer publikum til alle de forskjellige kunstprosjektene byen har å by på. Ofte føles det som om det for det meste er folk fra kunstmiljøet man ser på utstillinger. Jeg tenker vi har en jobb å gjøre med å slepe flere bergensere over dørstokken inn i galleriene og visningsrommene.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    I år er jeg så heldig at jeg har litt for mange jern i ilden, så det blir lite sommer på meg. I første omgang blir det å få ferdig et utsmykningsarbeid som skal på plass i Klostergarasjen til høsten før jeg skal jobbe mot en separatutstilling på LNM i januar. I tillegg til jobbing på atelieret er jeg involvert i den daglige driften og visningsprogrammet på BLOKK samtidig som jeg har noen andre produsentprosjekter på gang. Fra i år av har jeg også blitt prosjektleder for B-open som undergår noen nye forandringer. Vi kommer til å annonsere mer om dette før det skal gå av staben igjen til våren.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Ja, hva skal jeg si om det? Å kunne jobbe på heltid som kunstner hadde vært drømmen, med stadig nye prosjekter og utfordringer og tid til å angripe alt man vil. Gjerne med et nedbetalt studielån. Kjedelig, men sant.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Her kunne jeg nevnt i fleng, det skorter ikke på gode kollegaer med solide kunstnerskap. Men jeg velger Vegard Vindenes. Ikke bare fordi han er min samboer, men fordi jeg synes kunsten hans er bunnsolid og spennende. Den er utfordrende og utforskende og det er alltid interessant å følge med på hvilken ny vending den tar.

    Klara Sofie Ludvigsen

    Hva jobber du med?

    Fotografi, installasjon, video

    Hva inspirerer deg?

    Å flytte på meg. Ikkje nødvendigvis så langt. Eg opplev ein samanheng mellom fysiske bevegelsesmønster og tankemønster. Når flyet lettar, lettar tankane mine litt og.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Eg arbeider med utgangspunkt i fotografi og er interessert i det fysiske aspektet både ved arbeidet og opplevinga av det fotografiske mediet. Eg vart gradvis oppmerksam på irritasjonen som oppstår i kroppen når eg sit foran ein skjerm, og dette har ført til at eg arbeider mykje med eldre prosessar som storformat og mørkerom. Det å arbeide så fysisk og med tidkrevande og dyre metodar gjer at eg får ein anna relasjon til arbeidet, eg får meir respekt for det. I april i år hadde eg utstillinga Pleinair på Visningsrommet USF saman Erik Friis Reitan. Her viste eg nye verk der eg arbeider med å vende bilete opp ned. Dette er mest fordi eg syns sjølv at komposisjonane vert meir utfordrande og spennande å arbeide med. Dette har med auga sin persepsjon av fotografi å gjere, estetikken til fotografiet er så likt det me ser heile tida at auga brukar veldig kort tid på å vurdere kva det ser på. I det augeblikket det har lokalisert/gjenkjent motivet så går hjernen vidare til å vurdere kva betydning innhaldet har. Ved å snu arbeida opp ned pressar eg auga som ser på det til å gå ein ekstra runde, og på den tida det tar for hjernen å vende motivet rundt så får komposisjon og form ta plass.

    Det er noko eg lengtar etter i fotografi. At komposisjon og form skal få meir plass. Eg vil nærme meg abstraksjon på fotografiets eigne premiss.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Eg havna litt tilfeldig i Bergen i 2008, og kjente fort at her var det mulig å skapa ein god base. Eg har ikkje gått på KHIB, og dermed tok det litt tid å bli kjent med det bergenske kunstmiljøet. Men for tre år sidan vart eg del av atelierfelleskapet BLOKK og der landa eg godt.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Det beste med Bergen er kjensla av at ikkje alle rom er fylt enda, at ting er mogleg. Byen er jo pitteliten, men sprell levande. Det er forfriskande at det er så lett å få til samarbeid på kryss og tvers av kunstfelta. Eg likar naturen i og rundt Bergen, og sjøen som er så tett på. Og aller mest likar eg at det er så mykje bra folk her.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Eg saknar å omgås kunstnarar som er eldre, klokare og kulare enn meg sjølv. Enn kor godt eg trivst på BLOKK så hender det at eg ønsker eit atelierfelleskap med større aldersspenn. Eg har tenkt ein del på at me kunne få ein større mentorkultur i kunstmiljøet. Me driv å opprettar organ og organisasjonar for alt mulig, når me eigentleg kunne blitt mykje betre på å dele erfaringar og hjelpe kvarandre direkte.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Eg har pusta litt i bakken etter arbeidet med Pleinair, og er klar for å gå i gang med nye verk. Eg skal fullføre ein fotografisk installasjon som har ligge latent i eit par år, og så skal eg i jobbe med grafikk, òg med utgangspunkt i fotografi. Det blir spennande. Ellers skal eg nytte sommaren til å produsere nytt materiale, fotografere. Eg arbeider best om sommaren.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Planen er ganske enkelt å fortsette. Fortsette å arbeide fysisk og utforske fotografiet sitt og improvisatoriske og abstrakte potensial. I framtida håpar eg å utvide moglegheitane for å jobbe med analog fotografi i større format i Bergen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Nora Adwan. Ho arbeider med fotografi og skulptur og har eit veldig spennande formspråk. Eg har blitt kjent med kunstnarskapet hennar gjennom vårt samarbeid A Compilation Project kor me kuraterer kvarandres materiale. Me har gjort to utstillingar i dette prosjektet, og planlegg å ta det vidare.

    Nina Malterud

    Hva jobber du med?

    Leire er materialet. Det er der jeg har høyest presisjon i uttrykket. De siste årene har jeg jobbet med flate former som jeg også kaller fat. De fungerer som tredimensjonale keramiske bilder horisontalt, vertikalt eller på skrå, men kan faktisk også brukes som fat. Glasur i mange lag gir dybde, farger og overflater i uendelige variasjoner.

    Hva inspirerer deg?

    Ordet inspirasjon høres lett ut. Lettheten i arbeidet var mer til stede før, nå er motstandsfaktoren høy. Jeg kan få høy puls av forskjellig slags kunsthåndverk og folkekunst fra andre tider og andre kulturer, dette kan nok kalles inspirasjon. Andre samtidskunstneres arbeid inspirerer meg ikke så ofte helt konkret, men gir meg et kunstnerisk rom å være i, og styrker min tro på at kunst i alle sine uttrykksformer er nødvendig i et sivilisert samfunn.

    Det som får meg til å jobbe, er glimt av resultat underveis i eget arbeid, noe jeg ser jeg kan bygge videre på. Glimtet av dette noe kan komme opp gjennom systematisk arbeid, men ikke alltid der jeg venter det mest. Det gjelder å være våken, men ikke la den indre dommeren få for stor plass.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Jeg er utdannet som keramiker og det preger fortsatt det jeg gjør. Tidligere arbeidet jeg med form og overflate innen et keramisk repertoar av mer og mindre brukbare former: kopper, fat, krukker med mer. Jeg arbeidet i serier og tøyde størrelser. Men jeg mestret egentlig aldri helt de praktiske kvalitetene som kreves av denne type ting i vår tid, og derfor har jeg nå definitivt latt bruksaspektet være underordnet uttrykket. Arbeidet tok en ny vending da jeg startet opp igjen i 2011 etter nærmere ti års pause. Jeg hadde bruk for forenkling og fordypning. Stikkord som stille, hvitt, grått var ledende. Jeg bygget på erfaringer fra tidligere arbeider fra 1989 og 2003 (se bilder 1-3) hvor jeg utnyttet den omstendelige manuelle produksjonen til å fange opp overraskelser og variasjoner, og utviklet disse videre for hvert enkelt objekt. Jeg ville ikke lenger arbeide med store volumer, fordi det går så mye ressurser til å løse tekniske utfordringer (se bilde 4 fra Hallsberg teglverk 1997). Jeg ville bruke mest mulig oppmerksomhet på uttrykket.

    Jeg arbeider nå med farge, tekstur og dybdevirkninger i glasur og form, i dialog med de fysiske og kjemiske variasjonene som materialet selv byr på. Glasurer legges på hverandre i mange brenninger, planmessig og intuitivt, til jeg synes objektet er blitt rikt og fyldig og underlig nok. Det kan ta sin tid. Objektene er formet som sirkel, kvadrat, rektangel og oval – geometriske grunnformer som blir lett forstyrret av leirens bevegelser gjennom prosessen. Jeg vil at flaten skal forbli abstrakt og unnviker tilløp til gjenkjennelige motiv. Etter hvert er det stillferdige og lavmælte blitt supplert av orange og andre mer høyrøstete virkemidler. Dobbeltheten som bilde og bruksting er til stede selv om funksjonalitet ikke er prioritert i utforming og produksjon.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg flyttet hit fra Oslo fordi jeg fikk jobb som professor ved Kunsthøgskolen i Bergen i 1994. Det var en svært attraktiv jobb for meg og jeg ble værende, først i åtte år som professor og så åtte år som rektor. Jeg oppdaget snart at Bergen hadde et inkluderende, mangfoldig og pulserende kunstliv, med god støtte i kommunen. Da tenker jeg ikke bare på mitt eget felt og visuell kunst, men for eksempel Borealis og Teatergarasjen. En annen positiv og overraskende faktor var at kunsthøgskolen og de andre kunstinstitusjonene samarbeidet så tett og så profesjonelt. Kunstens intense tilstedeværelse i byen er viktigste grunnen til at jeg er blitt værende, etter at jeg sluttet som rektor i 2010.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Gangavstand. Landskapet. Alltid nær havet. Den internasjonale orienteringen.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Jeg har savnet kunsthøgskolens nybygg i snart 15 år, men nå kommer dette opp i 2017, med sterk arkitektur og stor åpenhet mot omverdenen. Jeg savner gjennomgående sykkelveier, men det er jo ikke kunstmiljøets ansvar.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg har forfulgt et tema med ulike teknikker siden 2011 og dette ser ikke ut til å være uttømt ennå, men avleggere dukker opp og kan ta nye veier. Jeg har en utstillingsavtale med Galleri Format i Oslo, ganske langt fram i tid, og kanskje noen andre visningsplaner. Så jobber jeg også deltid for Kunst- og designhøgskolen i Bergen, særlig med spørsmålet om framtidig struktur for de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge, og jeg jobber med oppgaver for kunstutdanningene på nasjonalt plan. I desember 2014 var jeg ferdig med 11 år i styret for det tverrkunstneriske Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det har tatt mye tid og vært utrolig interessant, og gitt mange impulser til hvordan jeg selv arbeider kunstnerisk nå. Jeg ser fram til mer åpen tid nå når dette vervet er slutt.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Fordypelse og små skritt videre, og få vist hva jeg gjør. Jeg håper å kunne fortsette lenge ennå både med egen kunstnerisk virksomhet og arbeid for kunstutdanningen.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Tja – de fleste, hvis vi tenker på offentlig oppmerksomhet som seriøse omtaler, anmeldelser, offentlig diskusjon. Men jeg trekker gjerne fram min kollega i Oslo, Beth Wyller, som jeg stilte ut sammen med på Hå gamle prestegard høsten 2014. Hennes arbeid er originalt, uforutsigbart og rikholdig.

    Mer på: www.ninamalterud.no

    Sveinung Rudjord Unneland

    Hva jobber du med?

    Jobber med mange teknikker og materialer satt sammen i installasjoner. Men pleier å gjøre et poeng ut av at jeg har bakgrunn i maleriet.

    Hva inspirerer deg?

    Poesi og klare stemmer.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Den mest passende beskrivelsen på min tilnærming til kunstproduksjonen tenker jeg ligger i scenarioet. Jeg veksler fokuset mellom det enkelte arbeidet og sammenstillingen av objekter som et arbeid i seg selv. Jeg er arbeider aktivt i en dialog med rommet og konteksten jeg presenterer i og er opptatt av materialets karakter eller særpreg i skulpturelt arbeid. Jeg tenker litt omkring materialet at opphavet og de sammenhenger materialet vanligvis anvendes innen eller ses i, utgjør potensialet for et utvidet språk eller i alle fall noe som kan sette et preg kunstverket og skaper grunnlag for assosiasjoner som er gjenkjenner fra egne erfaringer.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Det er litt vanskelig å si. Situasjonen min er litt annerledes nå enn da jeg var helt fersk ut fra studiene. Men jeg har vel alltid hatt en følelse av at mye ligger til rette her i Bergen. Spennende institusjoner, en vital og variert kunst-kultur scene, samt et lokalstyre som tilsynelatende synes at kunst og kultur er viktig. Ellers er familien min viktig for meg, ja og kanskje et lite snev av DNA fra geiter og annet vestlandske særpreg.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Det tror jeg er de korte avstandene. Da mener jeg i en absolutt utvidet forstand. Forfattere, teaterfolk, musikere, billedkunstnere og akademikere, ja alle kunstneriske og kreative så å si.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    For billedkunstnerne tror jeg noen private galleri med urealistisk høye ambisjoner ville kunne bidra til å fyre opp stemningen litt. På godt og vondt. Det har skjedd så utrolig mye på det institusjonelle planet, på nyetableringen av kunstnere, kunstverksteder, kunstnerstyrte galleri osv. Men jeg opplever det mangler et ledd i næringskjeden så å si. Men hva kan man si, det er en skikkelig risikabel, voldsomt krevende og til dels utakknemlig jobb.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg jobber for tiden med ideer og skisser som på forskjellig vis forsøker å utforske eller prøve ut strategier der målet er å utvide den kunstneriske helheten til å romme, eller anvende aktivt, sammenhengen kunstverket opptrer innen. Da tenker jeg type gallerirommet, institusjonen, men kanskje like mye omgivelsene, området rundt, gata, naboen, byen etc. Jeg er inspirert og fasinert av teaterviter Knut Ove Arntzen tanker om ambiente strategier der den sosiale atmosfæren blir underbygd og brukt som virkemiddel i forbindelse med teaterforestillinger. Jeg sitter med en følelse av at dette er relevant for mine kunstneriske prosjekt, så får vi ser hvor det leder hen. Samtidig dreier mange av mine tanker i retning av abstrakt formalisme og hvordan formalismen kan gjøres mindre eller mer aktiv alt ettersom hvordan det formale relaterer eller er informert av noe konkret utenfor seg selv.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Jeg har noen utstillinger forskjellige steder fremover i tid, og de er målene som jeg disponerer tiden og energien opp mot. Det er vanskelig å si noe om ambisjoner som ikke er helt opplagt, så da kan jeg likegreit snu det på hodet og si at den eneste ambisjonen min er å lage et eneste kunstverk jeg er helt fornøyd med.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Dette var et veldig vanskelig spørsmål syntes jeg. Jeg er fristet til å svare at jeg skulle ønske at byens innbyggere fikk øynene opp for kunstscenen. Men om jeg skal trekke frem en eneste kollega som jeg syntes fortjener litt ekstra heder, så tror jeg rett og slett jeg vil trekke frem Anne Szefer Karlsen. De fleste kjenner riktignok godt til henne, men jeg føler virkelig hun har betydd noe helt spesielt for veldig mange kunstnere både lokalt og fra andre steder gjennom å invitere med seg lokale kunstnere ut og trekke folk fra andre steder inn. I tillegg mener jeg hun spiller en sentral rolle for den tendensen vi har for etableringen av nye initiativ som atelierfelleskap, kunstnerstyrte galleri, bokutgivelser, etablering av nettverk, foredrag, you name it. Hun har gått foran og vist hva som er mulig, ja hun har vært med å gjøre det til noe helt naturlig.

    Silje Heggren

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber stort sett med maleri, samt litt tegning og grafikk. Jeg maler med klare, opake fargeflater satt stramt opp mot hverandre, hvor man sjelden eller aldri ser penselstrøkene. Fargepaletten min er ofte litt ustemt, litt “sur” i klangen. Tidligere har motivene gjerne vært fulle folk på byen eller på konserter. I en annen serie malte jeg flyplasser, eller snarere: folk som ventet på flyavganger. Nå maler jeg evighetsmaskiner, såkalte Perpetuum Mobile.

    Hva inspirerer deg?

    Jeg blir inspirert av bøker, forelesninger, radio, musikk og kaffe, kort sagt: livet generelt. Men det mest inspirerende av alt er det å jobbe med arbeidene mine. Det er stort sett lett å vite den neste lille tingen man skal gjøre, hvilken komposisjon/ fargeklang/ format eller tematikk man vil holde på med. Når man så gjør dette, følger det neste skrittet i prosessen naturlig, og sånn baller det på seg. En skikkelig pause eller ferie er det minst inspirerende, men man får jo gjort mye annet når man tar pauser da. Lest bøker, for eksempel. Og sortert sokker.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Min kunst er direkte, iøyefallende – tilsynelatende enkel. Min kunst er en projisering av temaer som opptar meg, hvor det ofte ligger mange lag og mye dybde i temaet, men hvor utførelsen gjør at bildene også kan oppleves som rene estetiske verk.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Fordi for å flytte bort må man ha noe å flytte til. Og hva skulle det være? Oslo, liksom? London? Stord?
    Bergen kan være skikkelig kjedelig til tider, men inntil jeg kommer på et godt alternativ blir jeg her.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Det bergenske kunstmiljøet er spennende, og forbausende profesjonelt og mangefasettert tatt i betraktning at byen ikke akkurat er en metropol.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Flere dedikerte kunstsamlere. Jeg er skikkelig lei av interiørtrenden med minimalisme og grå og greige (eller hva det nå heter) vegger, og verst av alt: en fondvegg med en mønstret tapet. Vegger og hjem burde fylles med kunst og inspirasjon, ikke tomhet.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Som nevnt maler jeg nå evighetsmaskiner. I disse maleriene fabulerer jeg fritt omkring hvordan en evighetsmaskin kunne ha sett ut, hvis den hadde eksistert. Ville det være roterende hjul, vann som sirkulerte, kuler som falt? Ville den hatt tannhjul, pendeler og vektlodd? Hva ville drive maskinen? Et klassisk, overbalansert hjul, hvor tyngdekraften ville være drivkraften? Kanskje bevegelsen ville kommet fra magneter, magi, atomkraft eller nanoteknologi?

    Maleriene er kompliserte og detaljerte, med mekaniske elementer som tannhjul, rør, kulelagre, koblinger, sveiver, opptrekkbare fjær og så videre. I komposisjonene er jeg opptatt av å finne en slags ubalansert balanse, slik at maskinen kan drives av det ubalanserte, men at maleriet likevel fungerer som en harmonisk og balansert flate. Jeg bruker den samme maleteknikken jeg har utviklet over flere år, med klare, opake fargeflater satt stramt opp mot hverandre.

    I maleriene kombinerer jeg mine egne idéer om hvordan en evighetsmaskin kunne virke, med skisser eller plantegninger andre har laget. Evighetsmaskinenes historie er fylt med både anonyme drømmere og berømte vitenskapsfolk og kunstnere, som både tegnet og bygget evighetsmaskiner. Mange av disse søkte om patent på oppfinnelsene sine, uten at noen av disse søknadene noensinne har blitt godkjent (som evighetsmaskiner). Jeg jobber for tiden med skisser av Villard de Honnecourt, Johannes Bessler, Leonardo da Vinci og Paul Sheerbart. Som en del av prosjektet vil jeg fremover fordype meg mer i historien bak disse ikke-fungerende evighetsmaskinene og deres skapere. Det er ikke det tekniske eller rent maskinelle rundt evighetsmaskinene jeg er mest opptatt av, det er historiene, både de som har funnet sted og de som kunne ha skjedd jeg ønsker å både undersøke og fabulere rundt.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Holde en strak kurve inn i evigheten.

    Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

    Tom Kosmo. Fantastisk grafikk! Og Line Hvoslef. Det ble visst to, men sånn måtte det bli.

    Vilde Salhus Røed

    Hva jobber du med?

    Jeg jobber ofte med fotografi i sammenheng med tekst og skulpturelle objekter.

    Hva inspirerer deg?

    Tenking er inspirerende, spesielt andres store og skarpe tanker. Selv tenker jeg best når jeg løper i fjellet og når jeg leser bøker. Ellers blir jeg inspirert av ting jeg ikke helt forstår, og spesielt kunst jeg ikke helt forstår men som jeg aner kan åpne seg opp dersom jeg gir den litt tid. Kunst jeg kan tenke med er inspirerende. Og filmer og bøker uten slutt. Jeg liker alt som er skikkelig bra gjennomført. Jeg blir inspirert av nerder som klarer å forklare noe av det de er nerdete på. Jeg er fascinert av at sannheten relativ, og jeg synes at paradigmeskifter og kopernikanske vendinger er heftig. Spesielt bittesmå endringer. Ofte handler ikke endringer så mye om ny viten eller nye sannheter, men om nye perspektiver og nye måter å se, forstå, erfare og erkjenne på. Definisjoner av virkeligheten er inspirerende.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Selv om jeg ofte arbeider med fotografi, tar jeg sjelden egne bilder. Derimot har arkiv og gjenbruk av historisk materiale stått sentralt i flere av prosjektene mine, og en viktig problemstilling har vært å se på hvordan vår kollektive historieforståelse formes. De siste årene har jeg vært spesielt interessert i å undersøke den materielle, den kontekstuelle og den innholdsmessige siden av fotografiet.

    I utstillingen For the Sake of Colour på Entrée våren 2013 brukte jeg for eksempel farger som verktøy for å se på fotografiet som representasjon, objekt og prosess samtidig. Jeg tok utgangspunkt i fargefotografi fra Preus museum, som var tatt for fargenes del og samlet sammen for fargenes del, som jeg på nytt samlet sammen for fargenes del. Ved koble fotohistorie og fargeteori, ønsket jeg å undersøke fotografiet som medium og stille spørsmål ved hva det er vi erfarer at vi ser.

    I tidligere prosjekter har jeg i større grad brukt funnet fotografi for å gjenfortelle hendelser fra eksempelvis vitenskapshistorien. The very first image of the true pole (..) (2010) består av reproduksjoner av det aller første bildet av den sanne polen, sporet så langt tilbake til originalene som mulig i ulike arkiv. De fem fotografiene ble alle ansett som det første bildet, eller har i etterkant vist seg å være det første, av Nord- eller Sydpolen. Fotografiene ble brukt som vitenskapelig bevis for oppdagelsen av polene, spesielt gjennom media. Ved å sette disse side om side sammen med informasjon om deres opphav, handler arbeidet om vitenskapelige oppdagelser, definisjoner og metoder, modernismens tro på mennesket, nasjoners status, helter og antihelter, og fotografi som historieskaper.

    Surface and Other Dimensions er et nytt prosjekt, hvor jeg med geometri som innfallsvinkel vil se nærmere på hvordan verden forstås og tillegges mening i vestlig og islamsk kultur. Oppfinnelsen av camera obscura var sentral både i vestlig og islamsk vitenskap, mens kunstens utvikling er ulik. I vestlig kunst fikk gjengivelse av perspektiv stor betydning og fotografiapparatet ble et sentralt instrument for visuell representasjon. Dette skiller seg fra hvordan geometriske mønster i islamsk kunst symboliserer større filosofiske og religiøse sammenhenger, og todimensjonal representasjon av virkeligheten er mindre interessant. Også i dette prosjektet vil jeg bruke fotografi som utgangspunkt for å se nærmere på hvordan vi oppfatter virkeligheten, og hvordan teorier og sannheter om den oppstår.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    I stedet for å flytte til Oslo eller Berlin da jeg var ferdig på KHIB i 2008, slo jeg meg sammen med flere andre som også mente at det måtte være mulig å bli boende i Bergen. For min del ville jeg heller bli boende og bidra til å ivareta og utvikle det miljøet som jeg allerede var blitt en del av, fremfor å starte på nytt et annet sted. For å skape oss en plass på kunstscenen dannet vi Bergen Ateliergruppe (BAG) i 2009. Det bidro også til å snu trenden til at folk flyttet etter endt utdannelse. Bergen kommunes satsning på kunstfeltet har gjort det mulig for initiativer som BAG og andre å etablere seg, samtidig som det er mulig å få støtte til kortsiktige prosjekter. Jeg mener det er med på å gjøre Bergen til et relevant og spennende sted å være.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Kunstscenen i Bergen har vokst mye på få år og den er i stadig endring. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg og mange andre opplever Bergen som et godt sted å være kunstner. Byen er stor nok til at man ikke kan få med seg alt eller kjenne alle personlig, samtidig som den er liten nok til at man blir sett. I Bergen produserer vi kunstnere kunstscenen selv, vi er premissleverandører, og jeg tror det er lettere å finne sin plass her enn mange andre steder. Vi har institusjoner som viser gode utstillinger og som bidrar til å bringe Bergen nærmere resten av verden. Kunstscenen er fleksibel, den er inkluderende og nyskapende. Vi vet hvem folk er og vet hvor vi skal henvende oss for å få ting gjort. En bakdel er at det på samme tid kan bli for ufarlig her, at det er for lite friksjon og for lite av følelsen av at noe står på spill.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Jeg savner av og til et enda større miljø, hvor spesialiserte og mindre fagmiljøer kan oppstå. Jeg savner også enda flere visningssteder, med et enda større utstillingsprogram. Samtidig er jo resten av verden nærme nok til at man kan ta seg en studietur. Spesielt savner jeg noen kommersielle gallerier for samtidskunst, og de må gjerne bygge kunstnerskap. Jeg tror det ville gi en fin balanse til det institusjonelle og selvorganiserte feltet. Et større publikum som er interesserte i kunst hadde vært bra, og at noen av og til kjøpte seg et kunstverk eller to istedenfor en ekstra flott bil. Jeg savner en sterk, lokal kunstkritikk som tar kunsten og publikum på alvor, og som gir rom for at kunst kan diskuteres som en naturlig del av offentligheten. Den nasjonale kunstkritikken må gjerne skrive om og diskutere mer fra Bergen.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Akkurat nå viser jeg nye arbeid på gruppeutstillingen Time Place Light Smell på Platform Stockholm, kuratert av algoritmesystemet Curatron. Gjennom en søknadsprosess har kunstnerne selv valgt hvem vi ønsker å stille ut sammen med, før Curatron har kalkulert seg frem til resultatet. Etter at gruppen av utstillere ble regnet ut, valgte vi sammen en forfatter til å skrive en utstillingstekst som vi så skulle respondere på i nye arbeid til utstillingen. Det ble en underlig overraskende homogen utstilling; selv om få av oss kjente hverandre fra før og selv om de fleste valgte å lage arbeid som ikke nødvendigvis er typisk for oss, så dukket vi opp til montering med arbeid som var laget i lignende materialer, hadde lignende fargepalett og samme skala. Det så litt ut som om vi hadde gått et kurs sammen eller noe sånt. Veldig rart, litt klaustrofobisk, men aller mest veldig fint.
    De neste ukene skal jeg i mørkerommet for å produsere et nytt opplag av Colour Corrections som jeg viste på Entrée våren 2013. Flere verk fra utstillingen er innkjøpt av Trondheim kommune til et nytt sykehjem, hvor de skal installeres på en demensavdeling. I mørkerommet skal jeg også lage en ny serie, Prøvestriper, som består av fotogrammer laget utfra notater på gamle prøvestriper. Den nye serien skal vises på Vårutstillingen 2014 som åpner i mars på Fotogalleriet.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Utover våren skal jeg også jobbe frem mot noen utstillinger til høsten. Jeg skal vise For the Sake of Colour på Preus museum, som er et helt annet type rom og sted en Entrée. Deler av bildematerialet i utstillingen stammer jo fra Preus museums samling, og det blir spennende å vise arbeidet der fordi bildene på en måte kommer hjem. Jeg skal også i gang med et helt nytt prosjekt i samarbeid med Trykkeriet, hvor vi skal lage en produksjon og en utstilling. Grafikk er helt nytt for meg, og jeg gleder meg til å se hva prosjektet kan by på!
    I det lange løpet håper jeg at jeg fortsetter å velge å være kunstner. Og at jeg får muligheter som bidrar til å utvikle kunstnerskapet mitt, helt til jeg blir gammel. Fremtiden generelt handler vel om å fortsette, om å ta valg og å ha litt flaks, og om at god arbeidstid er dyrebar.

    Kari Aasen

    Hva jobber du med?

    Utgangspunktet er keramikk, det vil si leire i ulike kvaliteter, brenninger og glasurer. Utforske, lete og se etter muligheter i leiren som kan anvendes til nye uttrykk, mellom det styrte og det tilfeldige. Akkurat nå jobber jeg med «å sortere det ukjente, det ubestemmelige, katalogisere det forgjengelige, beskrive det som forsvinner og arkivere det dødelige » for å bruke Helga Eriksens ord om min Herbariumserie.

    Hva inspirerer deg?

    Inspirasjon kan være så mye, både konkret og abstrakt, en stemning eller et landskap, natur, kulturlandskap, lysets skiftninger, trær og vekster, musikk, andres kunst og møter med mennesker. Jeg er en vandrer, liker å gå, komme i nærkontakt med stier, gater og streder. Se, finne, plukke og samle.

    Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

    Her bruker jeg Mai Lahn-Johannesssens ord fra katalogtekst.
    «Et kunstnerskap bør alltid leses som en pågående prosess. Ikke som en statisk væren, et ferdig resultat eller en reise mot et bestemt mål. Et kunstnerskap bør snarere sees som en bevegelig situasjon der begrepet kontinuitet binder det hele sammen men aldri setter punktum. Aasen har fornyet, variert og endret sitt uttrykk, men aldri gitt slipp på sin egen eller fagfeltets historie. Med referanser bakover, søker hun alltid fremover, etter nye muligheter i materialet, i teknikken og i formen- men også i det konseptuelle.» Utdanning fra KhiB fra 70tallet. På skolen arbeidet jeg mye med modellering, skulptur og bygging, men som ferdigutdannet var det dreieskiven med bruksgjenstander og drift av verkstedsutsalg som var viktig. Den gang var ykresaktivitet en viktig premiss og det å kunne leve av kunsten. Solidaritet og dugnad i oppbyggingen av kunstnerorganisasjonene og kunstformidlingsfeltet var en del av kunstmiljøet. Vi bygget verksteder og store ovner i fellesskap. Ble etterhvert aktiv med utstillinger og ble innkjøpt til musèer og samlinger.

    1999 var jeg tilbake til KhiB og tok hovedfag i 2001. Siden da har jeg beveget meg videre og jobber med skulpturelle objekter og mer prosjektbasert installasjoner. Prosesser der avtrykk, tilstedeværelse og forgjengelighet er sentralt. Serielle fremstillinger og mengder som redigeres og organiseres. Mitt formspråk er utpreget organisk. I prosjektene «dagboknotater» tar jeg utgangspunkt i kulturobjekter som krukken eller fatet, lager et objekt hver dag gjennom et år, tilsammen 365, datert og kronologisk montert. Objektene er lavt brent, uten glasur og får dermed et rått utrykk og et arkeologisk preg. Berøringen av leiren og spor av prosessen blir et viktig aspekt, tilstedeværelse og forgjengelighet et annet. «Året langs ondskapens akse» ble laget i 2003 og har vært vist i Borggården USF.

    I 2006 var jeg på studie- og arbeidsreise til Kina. Der jobbet jeg med skulptuelle objekter som ble modellert, avstøpt i gips og utført i kobber, stål, marmor og kinesisk lakkteknikk. Spennende og lærerikt, mye materialbasert kunnskap å få innblikk i. Kontakter ble knyttet, noe som resulterte i en stor utstilling i Pickled Art Centre i Beijing.

    Hvorfor ble du boende i Bergen?

    Jeg er fra Bergen, født og oppvokst her. Bergen er en god plattform for livet og et godt utgangspunkt for reiser. Det er her jeg hører hjemme, familien har bodd her etter at slekten kom vandrende fra nord og sør og slo seg ned i byen ved fjorden mellom fjellene. Bergen er en spennende by med et godt kunstmiljø og stadig tilsig av nye kunstnere.

    Hva er det beste med miljøet og byen?

    Byen er passe stor med avstander som kjapt kan nås, det meste er innen rekkevidde for de av oss som holder til i sentrum.
    Stor kulturell aktivitet og spennende driv innen kunstfeltet. Godt kollegialt fellesskap på USF Verftet, der jeg har hatt verksted siden 2001. Bergen kommune har fulgt opp og spilt en viktig rolle som tilrettelegger i dialog med kunstnerorganisasjonene. Det er bra for rekrutteringen til kunstlivet gjennom ulike tiltak. Synes det er kjekt med Artist in residence-ordningen som gir mulighet til å bli kjent med hyggelige og interessante kunstnere som får opphold i Bergen. Kunsthøgskolen er viktig. Nattjazz, Bergen Live, Borealis. Når våren kommer med Festspillene går vi inn i den travle «løpetiden» med utstillingsåpninger og konserter og arrangementer på rekke og rad, gode møtepunkt.

    Hva savner du i det bergenske kunstmiljøet?

    Mer bredde i mediadekning av kunstlivet i Bergen og regionen blant annet flere omtaler og kritikker av utstillinger.

    Hva jobber du med for øyeblikket?

    Jeg jobber med serien Herbarium som jeg videreutvikler i format og detaljer. Jeg plukker og samler organisk plantemateriale, på veien, gjennom dager, uker og årstider, det sykliske. Dette materialet dypper jeg i flytende porselen, brenner det og sitter igjen med en porselens«kappe» og spor av det opprinnelige plantematerialet. Som igjen redigeres sorteres og settes sammen til nye konstellasjoner, «vitenskapelige» plansjer og Herbarium.

    Norwegian wood prosjektet er fortsatt underveis. Det også et naturinspirert prosjekt om enn på en annen måte. Begge deler ble vist på utstilling i Galleri Parken sist sommer. Deler av Norwegian Wood serien ble vist på NK årsutstilling på Nasjonalmusèet i Oslo 2012.

    Jeg arbeider mot Vevringutstillinga 2013 i september. Dette er et fantastisk formidlingsprosjekt som har pågått i over 30 år, et møtepunkt for kunst, kunstnere og publikum fra inn og utland som finner sted i en liten bygd i Sunnfjord.
    Noen utstillinger gir prestisje og høy champagneføring med prominente gjester, andre er flott og viktig formidling av kunst til et bredere publikum. Det er kjekt å få med seg begge deler.

    Gruppeprosjektet Flora Metamorphicae er stadig på farten. Dette er et samarbeid med 5 kollegaer og har pågått i 10 år. Vi har hatt stor aktivitet med utstillinger i inn og utland. 2011 mottok vi Silver Prize i Sør Korea på GICBiennalen. Prosjektet er nå i USA, for tiden er det lagret mellom to utstillinger. I 2012 deltok vi på en stor kunstmønstring i Grand Rapid i Michigan. Neste utstilling åpner vi i Vesterheim Museum i Dechora, Iowa i november 2013. Vi har all grunn til å takke Bergen kommune for bidrag til å kunne gjennomføre Flora prosjektene.

    Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

    Holder energien og en god helse ser det bra ut for flere utstillinger og prosjekter i inn og utland. Jeg har flere ting på gang men det er for tidlig å vite hva som blir realisert, det kan være lange innsirklinger, planlegginger, søknader om støtte før en utstilling eller prosjekt er i havn. Man må absolutt klare å håndtere flere baller i luften samtidig. Men hverdagene er gode også til fordypning og utforskning, tanker literatur og ro.