Hva jobber du med?
Jeg jobber med både grafikk, tegning og stedsspesifikke skulptur-installasjoner.
Hva inspirerer deg?
Naturen, variasjonen i årstidene, språket, rommet og tiden, samt definisjoner, detaljer og funksjoner i det hele.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Helt i starten av min kunstneriske praksis i midten av 80-tallet jobbet jeg parallelt med koldnål og skulptur, hvor det grafiske uttrykket i koldnålsarbeidene inspirerte meg til å utforske det tredimensjonale og omvendt. Gjennom årene har jeg laget flere skulpturinstallasjoner som forholder seg spesifikt til bestemte rom. Hvert prosjekt har vært et ledd i en videre utforskning av materialenes egenskaper og hvordan de virker i rommet og i relasjon til mennesket.
En installasjon rommer flere skulpturelle elementer, hver med sitt individuelt uttrykk, som sammen skaper en helhetlig opplevelse. Når jeg utformer de ulike skulpturelle komponentene og bestemmer plasseringen i rommet, beveger jeg meg rundt, måler avstander og plasseringer i forhold til meg selv, og er i dialog med rommets eksisterende kvaliteter. Slik blir dimensjonene håndterbare, og jeg får større frihet til å forme både prosessen og prosjektet. Mellomrommene og måten jeg beveger meg på i rommet, forsterker den fysiske opplevelsen av installasjonen og gjør verket både gjenkjennelig og nærværende.
De siste årene har mine kunstprosjekter handlet om hvordan det menneskeskapte påvirker våre omgivelser og naturen. Jeg har valgt materialer, som har egenart og materialer som jeg har bearbeidet for å gi uttrykk for samfunnsaktuelle temaer som har engasjert meg. For eksempel brukte jeg en mengde store oppblåste innerslanger for å beskrive vekst og overforbruk, en installasjon «Vekst» 2014 i Tag Team Studio, som tilsynelatende sprengte både rommet og sine egne grenser. Et annet verk besto av vifter i et rom i India med temperatur +34, installasjonen «Transition» 2016 var avkjølende, men veldig støyende og krevde mye energi. Bygningen Yousuf Building i Cochin var knapt nok egnet til å dekke strømbehovet. I installasjonen «Base» 2018 i Galleri Christinegaard laget jeg en serie overflate brente treplater i furu, ask, gran og eik i samme størrelser om digitale skjermer vi omgir oss med daglig.
I mitt siste prosjekt «Luonnon Tila» 2023 i Visningsrommet USF, fortsatte jeg å arbeide med trematerialer. En trestamme ble saget i skiver og brent på overflaten, for å skape et inntrykk av et sotete felt på gulvet, som et brent landskap. Installasjonen inkluderte også videoopptak fra skogen her i nærheten hvor jeg bor og har et nært forhold til, samt en serie fargetresnitt, som henviste til fargene, som forsvinner når naturen går tapt.
Hvorfor ble du boende der du bor?
I utgangspunktet et godt og rimelig sted, som hjem for meg og mine to barn, i tillegg til et atelier i nærheten. Etter hvert også mer på grunn av husets kvaliteter, hagen og naturen i nærmiljøet.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Ja, nettopp naturen, nærheten til sjøen og skogen. Men mye er i endring og naturen må vike plass for stadig nye byggeprosjekter. Så har jeg aleneansvar for et snart 100 år gammelt hus med masse bær og plommer i hagen. Det gir meg muligheten til å være i bevegelse, oppdage, tenke, erfare og stadig lære noe nytt.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Et kunstmiljø og et egnet visningssted for kunst. Bergen ligger ikke langt unna, så jeg føler meg mer hjemme i kunstmiljøet der.
Hva jobber du med for øyeblikket?
I mitt nåværende prosjekt fortsetter jeg med fargenyansene i tresnitt. Fargene har stått på ønskelisten min i lang tid og erfaringene med farger fra studiene i Helsinki har fått ny relevans. På samme måte som i mine skulpturelle arbeider, er jeg nå opptatt av materialenes egenskaper og hvordan de virker i rommet og i samspill med mennesket. Motivene handler om fargetonenes samspill og hvordan treets strukturer kommer til uttrykk. Jeg tenker, at i en annen kontekst i et annet rom kan bildene i sin enkelhet gå i dialog med andre gjenstander og elementer, hvor fargene kan fremheve andre kvaliteter i det eksisterende rommet.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Måten jeg arbeider på nå, er en form for personlig sosialiseringsprosjekt. Skulptur – installasjonsprosjektene har vært krevende å gjennomføre når det gjelder planlegging, tid og økonomi, også til dels ensomme. Nå er ambisjonen min å komme enda nærmere selve den kunstneriske prosessen, utforske detaljene og fargeopplevelsene, samtidig som jeg ønsker å delta i fellesskap og kanskje også medvirke i rom jeg ennå ikke kjenner.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Cecilia Jonsson.