Thyra Dragseth

Hva jobber du med?
Jeg jobber hovedsaklig kamerabasert, med fotografi og bevegelige bilder. Mediumene skifter etter prosjektene og periodene jeg er i. Akkurat nå er fotografiet mer aktuelt i min praksis, etter en periode der jeg arbeidet mer med video og installasjon.

Hva inspirerer deg?
Omgivelser, å reise, møte nye mennesker, nye perspektiver.
Alt mulig! Arbeidet, meg selv, en god utstilling eller film.. Å se nye ting gir inspirasjon til å se det nye og spennende i det gamle.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Kunstnerskapet er for meg en kontinuerlig undersøkelse. Min kunst er skiftende, det er vanskelig å fatte den inn under en paraply. Et krysningspunkt mellom det intuitive og det teoretiske landskapet jeg befinner meg i til ulik tid. Jeg vil si at kunsten min er bevegende, og bevegelse kan være mange ting.

I arbeidet In Search of Dead(ly) Fires (2018) arbeidet jeg spesielt innenfor bevegelse med en flerkanals videoinstallasjon. En viktig del av arbeidet er hvordan bildene beveger seg i hver sine rammer, og hvordan dette skaper en bevegelse i rommet. Arbeidet tar utgangspunkt i de massive skogbranner som herjet Portugal i 2017, og utforsker vold i ulike manifestasjoner.

Noen ganger kan arbeidet være mer politisk rettet, andre ganger er det politiske mer som et underlag.

Jeg ble på en studietur i 2017 veldig berørt av konflikten i Palestina og bestemte meg for å prøve å lage et arbeid (Conflict Consumption 2019, video og skulpturer) omkring noe av politikken som føres der. Det var svært utfordrende og ble et ganske annet arbeid enn hva jeg hadde tenkt. Filmen ble kanskje mer enn annet en undersøkelse av perspektiver, og ansvar som utenforstående til en konflikt.

De siste årene har jeg fokusert mer på fotografiet og jeg kjenner en sterk tilknytning til dette mediumet igjen. Det er et medium jeg behersker godt og som jeg også syns er utfordrende å jobbe med. Jeg har nylig vist en del nyere arbeider i serien Selva Mente (2021), og jeg skal nå sette opp en ny utstilling med enkelte av disse arbeidene, samt noen nye. Manipulasjon, tildekking, forkludring går igjen i mange av bildene.

Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg har alltid på et sett vært en reisende, og trives godt i nye, annerledes miljøer enn hva vi har her hjemme i Norge, men samtidig ser jeg på Norge og mitt hjem i Kristiansand som en trygg havn der jeg har ro til å arbeide og trekke meg tilbake. I Lisboa lever jeg annerledes, og det skaper igjen en annen arbeidsprosess. Det å være basert to steder gir kanskje litt ekstra arbeid og utfordringer, men samtidig får man mye inspirasjon, inntrykk og kontraster å arbeide med kunstnerisk.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
I Kristiansand har jeg et par gode kunstnerkolleger og det å treffes for å diskutere kunst og andre ting har vært viktig. Jeg opplever at Kristiansand ønsker å støtte de lokale, kunstnerne, og jeg opplever meg som satt pris på, noe som er viktig! Kristiansand Kunsthall har hatt et veldig godt og sterkt utstillingsprogram i en år-rekke nå, og i år har Agder Kunstnsenter et veldig spenennede og ungt program, som jeg selv er en del av, hehe. Jeg gleder meg til å se de forskjellige kunstnerne vise sine prosjekter der.
Kristiansand kan også være ganske kjedelig, og selvom det ikke alltid er så gøy – kan man i hvert fall få mye ro til å tenke.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Jeg savner nok flere kunstnere, og kanskje i sær et ordentlig møtested for miljøet. Et profesjonelt kunstnerdrevet galleri, med en samtidsrettet kunstprofil ville jeg satt stor pris på. Det ville også være godt med en kompetanseheving hos institusjonene spesielt innenfor områder som kommunikasjon og profesjonalitet, samt flere yngre kunstnere/kuratorer i faste stillinger.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Den aller største jobben min nå er å være mamma til min sønn Juno på 3 måneder! Ved siden av holder jeg på å ferdigstille separatutstillingen jeg skal ha på Agder Kunstsenter i April. Dette blir en videreføring og ny kuratorisk vri, på arbeidene jeg viste på Melk galleri i fjor høst. Samtidig tar jeg bilder og har begynt smått å produsere på et omfattende utstillingsprosjekt som kretser omkring avhengighet.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg ønsker å være en del av kunstscenen i Norge, og i Portugal, og om jeg klarer å ha en stabil karriere, med jevne muligheter til å produsere og vise kunsteriske arbeider er jeg fornøyd. Jeg har ambisjoner om å livnære meg av kunsten og ha en lang, utforskende karriere.

Jeg håper å være en ressurs for miljøet rundt meg! Jeg kunne godt tenke meg å arbeide med organisering, fagpolitikk eller programmering i tillegg til min egen praksis. Aller helst ville en drømmejobb være å få knytte det skandinaviske kunstmiljøet til Lisboa, gjerne gjennom utstillinger og internasjonalt samarbeid!

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Lesia Vasylchenko!