Tobias Liljedahl

Hva jobber du med?

Jeg jobber for det meste med foto og video, men arbeider for tiden med å utvide praksisen min med skulpturelle verk og romlige installasjoner.

Hva inspirerer deg?

Jeg er en fakta-junkie, og ofte er utgangspunktet for et arbeid små biter med informasjon om et eller annet tema som jeg synes er interessant. I den nylige bildeserien ​Ultima Thule​ var for eksempel utgangspunktet at jeg leste om hastigheten på dataoverføringene fra NASAs romsonde New Horizons tilbake til jorden. Jeg lar meg også gjerne inspirere av de praktiske sidene ved fremstilling av bilder, og da spesielt når det kommer til foto og video. Arbeidet Transport​ fra 2017 startet for eksempel som en utforskning av forskjellige måter å gjøre kamerakjøringer på.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?

Mitt kunstnerskap dreier seg i stor grad om å utforske hvordan bilder blir produsert, og hvordan produksjonsmetodene påvirker hvilke historier bildene forteller. Jeg er svært fascinert av hvordan produksjonsmåter og -teknikker innen spesielt foto og video definerer hvilke bilder det er mulig å fremstille. Når jeg finner elementer jeg vil utforske kan jeg bruke lang tid på å prøve ut og undersøke ulike metoder for for eksempel kameraføring, klipping med mer, for å etterligne og vri på teknikker jeg synes er interessante. På samme måte kan jeg gå i gang med omfattende research i tekster rundt et tema, når en av de tidligere nevnte informasjonsbitene dukker opp. Hvert ferdige arbeid representerer et resonnement rundt ett eller flere tema. I videoinstallasjonen ​Transport​ fokuserte jeg på kameraet som metafor for øyet, mens kortfilmen Turist​ fra 2019 hadde turistrollen som utgangspunkt. Akkurat nå er jeg veldig interessert i funksjonelle bilder, det vil si bilder som er en del av funksjonen i for eksempel industriroboter og maskiner, også kalt maskinsyn. De fleste av mine arbeider har ganske tydelige narrative rammer, enten i form av en dramaturgi eller en bærende narrativ fortelling, f.eks i form av en tekst. De fleste verkene ender også opp med å ha en humoristisk eller absurd vri.

Hvorfor ble du boende i Trondheim?

Det er flere grunner, men de tre viktigste er kjæreste, RAKE Arbeidsfellesskap og Svartlamon. Da jeg var ferdig på akademiet fikk jeg atelier ved RAKE. Fellesskapet og arbeidslokalene der var veldig viktig for at jeg, og mange andre kunstnere, valgte å bli i Trondheim etter endt utdanning. Svartlamon, der jeg bor, er en annen viktig grunn. Her er det mulig å bo billig, og det på en fantastisk plass med mange fine naboer. RAKE Arbeidsfellesskap ligger for øvrig også på Svartlamon, og mange av oss som har atelier her bor også i området. Jeg tror at ringvirkningene en alternativ bomulighet som Svartlamon gir er ekstremt viktige for Trondheim som kulturby.

Hva er det beste med miljøet og byen?

Det beste med kunstmiljøet i Trondheim er at det er lett å navigere, og fylt av hjelpsomme og flinke kolleger. Det er enkelt å få hjelp til det man trenger hjelp til, og jeg tror at det er et miljø som er lett å komme inn i, f.eks for nyinnflyttede kunstnere. Så vil jeg gjerne igjen løfte frem Svartlamon, som er en helt unik plass både i Norge og internasjonalt. Som svensk har jeg ikke tilegnet meg så mye av den trønderske lokalpatriotismen, men derimot mye lokal-lokalpatriotisme for Svartlamon. Ellers setter jeg veldig stor pris på å bo på en måte som gjør at jeg nesten aldri trenger å bruke kollektivtrafikk, slik som man ofte må i større byer. For meg er det livskvalitet å ikke behøve bruke to timer per dag på en buss.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?

Akkurat nå savner jeg utstillinger, ettersom alle visningssteder er lukket grunnet covid-19. Ellers savner jeg velfungerende fellesverksteder, og jeg savner kunstkritikk. Kunstkritikere er en ganske sjelden syn i Trondheim, og det finnes ikke noen felles plattformer det kunstnerne selv diskuterer kunst. Artscene Trondheim kan løftes frem som en aktør som har gjort en enorm innsats for både kunst- og institusjonskritikken de siste årene, men ellers er det mangel på aktører. I tillegg savner jeg, og mange med meg, en aktiv kulturpolitikk fra kommunen. Trondheim kommune ligger litt for langt bakpå kulturpolitikken til de andre norske storbyene. Det gjelder kanskje spesielt når det kommer til å legge til rette for rimelige arbeidsplasser for kunstnere, som jeg tror er en av det viktigste faktorene (sammen med billig bolig) for et spennende kulturliv.

Hva jobber du med for øyeblikket?

For øyeblikket jobber jeg med en utstillingsmodell. Det er første gangen jeg har bygget en skalamodell til en utstilling, og det viser seg at jeg synes det er veldig morsomt! Det er utrolig gøy å ha små dukkehus-versjoner av alle verkene som man kan flytte rundt som man vil. Det er første gangen jeg skal vise tredimensjonale verker, og da er det flott å kunne se hvordan de står i rommet. I tillegg jobber jeg med å se igjennom søknader til Open Call på Babel Visningsrom for Kunst, der jeg sitter i juryen.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?

Min mest opplagte ambisjon akkurat nå er å få et flerårig arbeidsstipend. Det kan kanskje høres banalt ut, siden det er en ambisjon jeg sikkert deler med de fleste kunstnere i Norge. Men det er det som virkelig kan gi en mulighet til å fokusere på produksjonsarbeidet. Jeg har også som mål å utvide praksisen min til å inkludere tredimensjonale arbeider og installasjoner. Jeg har lenge merket at de to dimensjonene oppleves begrensende, men ikke helt funnet veien til den tredje. Ambisjonen er at jeg skal få til det det kommende året. På litt lengre sikt har jeg også ambisjoner om at RAKE Arbeidsfellesskap skal bli et enda bedre arbeidsfellesskap, med utbedring av både atelier og felles produksjonslokaler. Og så vil jeg veldig gjerne bli med på Høstutstillingen et år snart!

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?

Jeg vil gjerne løfte frem Ørjan Amundsen. Han produserer fantastisk fin både kunst og musikk. Han gjør det innenfor et felt som er fylt av ironiske lag og coolnes (tech-kunst preget av found footage og post-internett diskurs), men han gjør det med stor inderlighet og integritet. Jeg håper han skal ha en stor separatutstilling nært meg snart!