Torbjørn Kvasbø

Hva jobber du med?
Leire og keramikk. Skulptur, det har vært mye rør de siste åra. Akkurat nå mest med installasjoner av industrielt produserte bruksgjenstander i porselen.

Hva inspirerer deg?
Den ufattelige energien i alt som lever.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg arbeider med leire, håndverksbasert og praktisk, og forsøker å finne kraftfulle møtepunkt mellom materiale, teknikk, og form. Jeg forsøker å skape meninger som berører.  Det er mye uutforsket språk i leira. Det er også mye uoppdaget språk i håndverk. Teknikk en aktivitet som sitter i kroppen og som jeg slipper å tenke på. Mestring innebærer slik både kontroll og frihet på samme tid. Og det finnes mye mer, jeg har bare ikke vært der ennå.

Formene vokser fram som et resultat av en potent og paringsvillig dialog mellom meg, materialet og teknikkene. Leira er en supermottager av alt jeg gjør med den. Samarbeidet med materialet setter meg i en dyp forbindelse med mine omgivelser, et stykke land. Jeg mener at alt kan fortelles og formidles gjennom erfaring og kunnskap i materialene og teknikkene: prøving og feiling, ved å kunne legge til og trekke ifra og si stopp på rett sted.

Jeg arbeider i en tett kombinasjon av håndverk og materiale, hender, fingre, og øyne, ører, vitalt lekende og søkende etter leiras muligheter, de jeg ikke har sett før, formasjoner og overflater. Leira er plastisk, den kan formes som jeg og den vil, og forblir i den form jeg, eller den, velger å stoppe. Jeg forsøker gjennom leira; tekstur, struktur, form, farge og konstruksjon, å skape ny kunnskap, nye, meningsskapende visuelle refleksjoner. Urovekkende og flertydige, umiddelbare og overveldende, vakre og frastøtende.  Alt dette forsøkt satt sammen til en lesbar helhet, detaljenes individuelle og gjennomført vitale former, møtene, proporsjonene, presisjonen, i perfekt balanse.

Arbeidsprosessene mine i leirmaterialet gir meg mye motstand, og jeg blir kjent med flere av kreftene jeg ikke har kontroll over; også de uberegnelige elementene i mitt indre. Følelsesmessige utladninger blir legemliggjøring av følelser, og verkene blir i seg selv faktiske opplevelser: til en skikkelig trøkk i solar plexus?

En kontinuerlig dialog mellom kunnskap, praksis, og en drepende kritisk refleksjon.

Hvorfor ble du boende der du bor? 
Billig, god plass inne og ute. Min mor er født og vokste opp her, jeg er født her. Venabygd er ei vakker fjellbygd, med en god Montessori barnehage/ skole, og et godt miljø. God støtte fra kommune og fylke.

Hva er det beste med miljøet og stedet?
Friheten til å gjøre hva jeg vil i faget mitt. Beliggenheten og utsikten, den friske luften, fred og ro, jeg forstyrrer ingen med mine aktiviteter.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Ingenting, det er usedvanlig dyktige og driftige kunstnere, entreprenører som meg selv som bor i regionen. Vi utfyller hverandre godt og jobber sammen der det trengs støtte og felles framstøt. Det er også mange sterke kolleger for øvrig, og eller studenter ved kunsthøgskolene, som kommer hit til meg, eller til Senter for keramisk kunst (SKK), for å jobbe.

Hva jobber du med for øyeblikket?
-Jeg og mine medarbeidere i SKK jobber med forberedelser til sommerens program, med gjestekunstnere, seminar, performances, Monumentalverkstedet, prosjektrommet Fjøset, Pottemakeriet og utstillinger, med bl.a. all søknadsskriving og rapportering som følger med dette.  De som jobber med slike ting vet hvor mye arbeid som baller på seg, det stopper aldri.
-Noen store utendørs installasjonsprosjekt, kunst i offentlig rom i Taoxichuan, Jingdezhen i Kina som helst skal bli ferdig innen oktober 2025.
-Et installasjons-/utstillingsprosjekt som åpner i Ridehuset i Dronning Sonjas Kunststall i slutten av mai.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Få mer tid igjen til eget arbeid i verkstedet, samtidig som vi klarer å utvikle virksomheten i Senter for keramisk kunst, SKK.
Og endelig kunne få tid til lenge utsatt separatutstilling i New York, helst senhøsten 2025 men i hvert fall i 2026.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet? 
Alle mine kolleger, i inn-og utland bidrar til at vi kan fortsette å lage det vi gjør, at det fortsatt finnes kunnskap om, og forståelse for at vår virksomhet er viktige bidrag for utviklingen til et bedre liv for alle. Kunst er folkeopplysning og de aller fleste av mine kolleger bruker hele livet sitt på dette.  

I SKK viser vi i sommer en utstilling av noen de keramikerne i Norge som har vært viktige for utviklingen fra 1895  til der vi er i dag i faget vårt, men som ikke har fått den plass i kunsthistorien de fortjener. Det er mange kvinnelige kolleger blant dem.