Victor Guzman

Navn
Victor Guzman

Kommer fra
Født i Valparaiso, Chile. Vokst opp i Røyken, Norge.

Bor
Oslo

Utdannelse
Master i kunst, KMD, UiB
Bachelor i kunst, KMD, UiB

Hva jobber du med?
Jeg jobber med tegning, maleri, video og skulptur. Ofte så kombinerer jeg disse mediene og gjør dem om til et verk eller en installasjon.

Hva inspirerer deg?
Jeg blir inspirert av min egen fortid, film, bøker,  internett og chilensk kultur. Jeg vil også si at jeg blir veldig inspirert av andre billedkunstnere. Det er mye bra kunst i Norden, men i det siste så har jeg blitt spesielt interessert i Sør-Amerikansk samtidskunst. Uansett hvor ekspressive eller minimalistiske arbeidene kan være, så liker jeg den politiske undertonen som skriker mot tilskueren. Det er energien derfra jeg blir mest inspirert av.

Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Personlige erfaringer er en sentral del i mitt kunstnerskap, hvor jeg utforsker ideer om minner, identitet, biografi og kultur. Mine arbeider baserer seg ofte på min familie, populærkulturen og internett. Jeg undersøker hvordan disse temaene påvirker en kollektiv og individuell hukommelse. Tidligere i min praksis så fokuserte jeg mye på det selvbiografiske, men nå nylig har jeg blitt mer interessert i å involvere andre mennesker i mine arbeider. Mennesker som har vært en del av min fortid. Det å prøve å skape en slags dokumentar eller biografi om meg og andre har vært et viktig aspekt i det siste som jeg liker å bearbeide og eksperimentere med i forskjellige medier. Mitt mål er å skape et ærlig portrett av et kollektivt minne.

Et viktig prosjekt hittil i min karriere er As we recall home. I dette prosjektet fokuserer jeg på minner og personlige historier, i forhold til ideen om et hjem.Jeg inkluderte min chilenske familie i prosessen, for å reflekter sammen, presentere et minne fra da vi var besatt av en chilensk TV-kanal på 90-tallet. Mine foreldres tilflukt i den tiden var å se på, og søke etter kanalen ‘’TV-Chile’’ fordi de ikke følte seg hjemme i Norge. Kjernen i dette prosjektet handler om deres søken etter tilhørighet. Prosjektet ble formet til en installasjon av tegninger, paraboler og video. Det har tidligere blitt stilt ut hos bl.a. Bergen Kunsthall, Høstutstillingen og Galleri Sagene Kunstsmie.

Hvorfor ble du boende i Oslo?
Jeg ble boende i Oslo på grunn av familien min. Det var et vanskelig valg for meg etter 5 år i Bergen som kunststudent, fordi jeg ble kjempeforelsket i byen. Så det var en trist break-up med Bergen, men et nødvendig og viktig valg siden kona og datteren min bor i Oslo.

Hva er det beste med miljøet og byen?
Oslo har uten tvil et bredt utvalg av mye forskjellig kunst som jeg er veldig fornøyd med. Man får se litt av hvert av kulturlivet som inneholder lokal, nasjonal og internasjonal kunst. Hovedstaden har også et større publikum som er kjekt å se under åpninger. Det er synd at under pandemien blir mange utstillinger avlyst. Jeg ser en tendens til at flere visningsrom/gallerier jobber på spreng med å holde åpent, og vise så mye kunst som mulig. Det imponerer meg faktisk.

Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Det er så mye som skjer i Oslo og det er en så stor by at noen ganger kan man føle en slags distanse fra miljøet. Nærheten og åpenheten som miljøet i Bergen har er noe jeg savner med Oslo.

Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber med kunstnerbøkene mine Memoirs of the Chilean mentality og As we recall home. Førstnevnte ble gitt ut i februar, mens den andre gis ut i slutten av november. Tanken om å gi ut en kunstnerbok har jeg hatt i mange år, men stadig utsatt det. Jeg ble mer motivert etter at pandemien kom til Norge, og jeg reflekterte mye rundt mine avlyste utstillinger i fjor.  Derfor ønsket jeg å bringe min utstilling hjem til folk, i form av en bok.

Jeg jobber også mot to kommende utstillinger, og planlegger en filmfremvisning på Oslo Open i år. Krysser fingrene for at det ikke blir avlyst pga. Koronaviruset.

Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Min ambisjon er å fortsette å jobbe med kunst i et større atelie med et arbeidsstipend. Har også et ønske om å fortsette å samarbeide med Brynhild Winther, og skape nye installasjoner av tegninger. Vi hadde et godt og spennende samarbeid som studenter på Kunstakademiet, og jeg håper at vi kan videreutvikle nye prosjekter som etablerte kunstnere.

Jeg ser frem til å stille ut et videoarbeid hos Nasjonalmuseet i 2022. Der skal jeg være med i åpningsutstillingen ‘’Jeg kaller det kunst’’. Det gleder jeg meg veldig til, og jeg håper at det går etter planen.

Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Det blir for vanskelig å kun velge en kunstner siden jeg kjenner så mange dyktige der ute. Jeg vil gjerne nevne Marianne Løvvik, Tine Gunvaldsen, Dimitri Thomas-Komissarov og Eirik Abri. De lager kunst på høyt nivå og er utrolig hardtarbeidende kolleger som definitivt fortjener mer oppmerksomhet.

(alle foto: Victor Guzman/Jane Sverdrupsen)