Navn: Vilde Løwenborg Blom
Kommer fra: Oslo
Bor: Oslo
Utdannelse: Jeg har gått på fotolinjen ved Lofoten folkehøgskole, og så har jeg tatt en bachelor i billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim og en master i billedkunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. I tillegg har jeg også vært på ett semesters utveksling ved Iceland Academy of the Arts.
Hva jobber du med?
Jeg jobber ofte med skulptur og installasjon, og noen ganger med performance og tekst.
Hva inspirerer deg?
Hva som helst i hverdagen. Det kan være en lukt, måten asfalten har lagt seg som folder i en trapp, youtubevideoer om hvordan ting blir laget, en samtale, å kjenne kroppen forandre seg, industriell matproduksjon, opplevelsen av å klemme et materiale mellom fingrene, lekestativ, å separere de forskjellige lagene av en Troika-sjokolade for så å smake på ett lag om gangen.
I tillegg henter jeg en del fra barndommen min. Jeg har vokst opp med et stort fokus på mat, ofte selskap med store middager og mange kaker, og jeg henter mye inspirasjon fra dette til kunsten min. Jeg har en fascinasjon for store mengder mat, og tenker på disse mengdene eller massene som kropper. Det er både noe trygt og urovekkende over disse kroppene.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Jeg jobber ofte prosessbasert og utforskende med materialer, og trekkes særlig mot å bruke spiselige materialer som for eksempel søtsaker. Tidligere jobbet jeg bare med fotografi, men kjente på et behov for å ta på det jeg jobbet med og bruke kroppen mer, og begynte å lage skulpturer i marsipan. Hvorfor akkurat marsipan og ikke et mer tradisjonelt materiale for skulptur, er jeg usikker på. Kanskje fordi det var noe gjenkjennelig i det fra å lage marsipanfigurer i barndommen.
I en lengre periode har jeg jobbet mye med dropsmasse som materiale til å lage skulpturer og noe performance. Dropsmassen lager jeg ved å koke sammen sukker, glukose, vann og konditorfarge til 150 °C, og skulpturene jeg har jobbet mest med lager jeg ved å dra massen av sukker gjentatte ganger på en stålkrok til massen blir hengende av seg selv. Jeg ser både en voldsomhet og en omsorg i bevegelsen av å løfte opp massen gang på gang, og gjennom denne prosessen har jeg begynt å se på dropsmassen, og alle andre ting rundt meg i hverdagen, som kropper. Fem kropper sover jeg på hver natt, to andre sover oppå meg.
Jeg har hentet mye inspirasjon fra prosessen med å lage dropsskulpturene, og også jobbet videre med verket som performance, for å fokusere mer på forandring av materialet over tid. Endringer fra fra varm til kjøligere, flyktig til seig, mørk, men gjennomskinnelig, til å bli lysere og opak.
Skulpturene av dropsmasse påvirkes av tyngdekraften, temperatur og luftfuktighet. Til tider opplever jeg det forgjengelige i skulpturene som noe smertefullt. Dette har påvirket arbeidet mitt, og det er noe i det forgjengelige som er viktig å utforske og bruke videre. Er skulpturen ødelagt og verdiløs når den når bakken, eller er den i en prosess hvor ny mening oppstår? Skulpturene og deres forgjengelighet har fått meg interessert i begrep som kollaps og det å falle. Jeg trekkes mot ytterpunkter og ønsker å både jobbe med verk som er forgjengelige — som oppstår og forsvinner, eller som endres mye over tid — men også verk som er stødige og mer varige.
Hvorfor ble du boende i Oslo?
Det har vært fint å flytte tilbake til Oslo etter studiene og gjenoppleve byen som kunstinteressert. Jeg har blitt boende i Oslo en stund nå for å være nærme familien min. Men jeg kjenner på at det kanskje snart er på tide å flytte videre til et annet sted.
Hva er det beste med miljøet og byen?
Alle kroppene i Vigelandsparken og lukten av de underjordiske t-baneholdeplassene. At Oslo er en så fin og passe stor by med sykkelavstand til det meste. Og det aktive kulturlivet her, hvor det skjer mer enn jeg klarer å få med meg.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Det er så mye bra her. Jeg kan allikavel savne nærheten som finnes i et mindre miljø, men jeg har heller ikke vært så aktiv den siste tiden. Jeg kan også savne en lettere tilgang på større atelierer til en overkommelig pris.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber utforskende med ulike støpemetoder, og holder på å lage modeller til noen skulpturer jeg skal støpe i metall, i tillegg til noen støpeformer til å støpe dropsmasse i.
Jeg fortsetter også et prosjekt med research på industriell matproduksjon, og er fortiden opptatt av en gigantisk karamellkube jeg har møtt på i forbindelse med dette prosjektet, og som jeg håper på å få møte igjen.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Å ha muligheten til å fortsette å jobbe med kunst, og å finne en større ro i arbeidet. I høst skal jeg på en residency og ha en utstilling i Trondheim som jeg ser fram imot. Ellers har jeg lyst til å jobbe mer med barn, i tillegg til performance og kunst i offentlig rom.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Jeg syntes Ingrid Bjørnseth sitt kunstnerskap fortjener mer oppmerksomhet. Arbeidet hennes er ofte stedsspesifikt, subtilt og poetisk, med en helt egen integritet.