Hva jobber du med?
Jeg jobber tverrfaglig, med et uttrykk som spenner over fotografi, video, lyd, performance, tekst og skulptur. Kunsten min reflekterer over tidens natur og de komplekse forbindelsene mellom individ, menneskehet og miljø.
Hva inspirerer deg?
Jeg drives av en nysgjerrighet på hva det vil si å være menneske, og hvordan alt henger sammen – kropp, tid, landskap, språk, minner. Jeg inspireres av filosofiske tekster og det som ligger i mellomrommene: stillhet, friksjon, sårbarhet og uro. Historiske spor, spirituelle fordypninger og erfaringer, samt samtidens politiske og planetariske utfordringer, virker alle inn på arbeidet mitt. Det intuitive, kroppslige og uforutsigbare spiller også en stor rolle. Kunsten blir et rom hvor dyp lytting er både metode og motstand: en måte å være i verden på som åpner for refleksjon, forbindelse og nye måter å sanse sameksistensen på. Å gjøre det usynlige synlig.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Mitt kunstnerskap er forankret i en lyttende, utforskende og tidssensitiv praksis, som krever bevissthet om hva tiden krever av oss. Verkene mine kan være poetiske, fungere som refleksjon, kritikk eller motstand, og inviterer til dialog og kontemplasjon. Jeg erkjenner at alt henger sammen, og at kunst kan være både forbindende og forstyrrende. Jeg betrakter tid som ikke-lineær, men samtidig og sammenvevd; fortid, nåtid og fremtid berører hverandre, og kunsten synliggjør disse berøringene i lys av historiske og fremtidige konsekvenser.
Stillhet og konsentrasjon er sentrale verdier, selv om arbeidene også rommer uro og råhet som respons på verdens tilstand. Kunst blir en motstand mot kontroll og overflod, og et redskap for å utfordre etablerte maktstrukturer – politiske, økonomiske og kulturelle – samt tankesett som bidrar til dagens klimautfordringer og sosiale ulikheter.
Prosjektene mine, som Mnemosyne og iamnowhere, konkretiserer disse utforskningene. Mnemosyne dykker ned i hvordan minner – personlige, kollektive, kroppslige – formes og forvitrer, og understreker at hukommelse er en politisk kraft i anerkjennelsen av tidligere urettferdigheter. iamnowhere utforsker tilstedeværelse, oppløsning og kroppens forhold til rom, makt og fravær, med en spenning mellom synlighet og utslettelse som reflekterer eksistensiell uro og insistering på nærvær som motstand.
Jeg søker det forgjengelige, det kroppslige og det som utspiller seg i sanntid. Jeg arbeider ofte ledet av intuisjon og kroppslig resonans, noe som gir rom for sårbarhet og det uperfekte – en motvekt til en verden dominert av kontroll. Gjennom Earth Listening-prosjektet, inkludert Sing Warmly, forholder jeg meg til det nesten uhørte – jordens lyder som en usynlig symfoni og en påminnelse om planetens utsatthet.
Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg har forflyttet meg etter behov mellom ulike steder og land siden 1990-tallet – i kortere og lengre perioder.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Der jeg er, er jeg.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Ingenting.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber med kunstfilmen Eye in the Sky i samarbeid med Stein Henningsen, og som har premiere 14. august på Nordover kunstsenter i Longyearbyen i forbindelse med 100-års markeringen av Svalbardtraktaten. Jeg arbeider med 38 Pillars 3+8=11, et flerkanalsverk inspirert av rommet rundt kapellet i Arvo Pärt Centre basert på opptak jeg har fra mitt Nordic Music Residency opphold i vår som skal ferdigstilles høsten 2026.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Å lytte, utforske og eksperimentere mer, blant annet lære mer om immersive formater i videreutviklingen av verket 38 Pillars. Jeg ønsker å formidle kunsten min til et større publikum. Fordype meg i min egen praksis videre, i både form og innhold og skape kunst som inspirerer til ettertanke og motstandskraft for å fremme en kritisk forståelse av vår felles arv og vårt globale ansvar i møte med rådende systemer.
Til slutt: hvilken kollega fortjener mer oppmerksomhet?
Franzisca Siegrist.