Hva jobber du med?
Jeg arbeider primært med maleriet og utforsker muligheter innenfor det figurative samtidsmaleriet.
Hva inspirerer deg?
Jeg finner inspirasjon i veldig mye, både i mitt eget liv og hendelser i verden. Bare det å ta meg tid til å la tankene vandre er svært viktig, og ofte kommer ideene når jeg sitter i bil og ser ut av vinduet, eller når jeg vandrer ute i naturen, eller når jeg kommer til nye steder. Ofte blir det blir best når jeg ikke har noen plan, men lar ideene komme av seg selv.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Fra jeg gikk på akademiet har jeg gått inn i temaer jeg syns var vanskelige. Det er når jeg kjenner motstand og føler at jeg risikerer noe, at interessen virkelig vekkes.
Jeg jobbet lenge med arkitektur som tema. I serien Modern Classics tok jeg utgangspunkt i klassikere i modernistisk arkitektur, hvor jeg manipulerte inn elementer som enten bryter med eller forsterker arkitekturen. Klassikerne i moderne arkitektur har en mytologisk kraft som fasit på hvordan det moderne livet bør leves. Jeg ønsket å bruke denne mytologien i en annen og psykologisk vinkling, der designen var underordnet.
Da jeg begynte å male landskap i 2015 hadde jeg allerede i mange år ønsket dette, men syntes det var vanskelig å finne en inngangsport. Etter terrorangrepet i Bataklan i Paris måtte jeg nullstille meg og begynte med enkle siluett-landskaper fra Citadelløya. Det var på en måte en sorgprosess. I de siste årene har arbeidet mitt fokusert særlig på det sårbare landskapet, enten i form av politisk problematiske områder eller sårbar natur. I disse arbeidene ønsker jeg å finne nye veier i maleriet og se om det er mulig å jobbe med landskapet i en samtidig kontekst. Landskapet og naturen rundt oss speiler både våre egne liv og verdens begivenheter og utvikling. For meg er dette både en erkjennelse og noe jeg oppdager nye sider av og får dypere innsikt i hver dag.
Maleriene i serien Big Bend er basert på fotografier fra en reise i Texas i 2016. Dette var midt under den amerikanske valgkampen, og det var mye diskusjon rundt Trump og hans mur mot Mexico, ettersom Rio Grande, som deler Texas og Mexico, renner gjennom dette landskapet. Det er et område med en lang og voldelig historie, her var krigen mellom Mexico og USA, mellom franskmennene og engelskmennene og de siste slagene mellom den nordamerikanske staten og Comanche-indianerne. Det var et veldig spenningsfylt område med en helt spesiell stemning.
I Shuafatserien, som jeg begynte i 2019, er motivet hentet fra Øst-Jerusalem. De fleste tenker på den kjente flyktningleiren når de hører navnet Shuafat, men ved siden av flyktningleiren er det også et vanlig boligområde. Utenfor huset hvor jeg bodde var det et stort forlatt område, med ugjennomtrengelig villnis. Området var eid av palestinere som i flere generasjoner hadde forsøkt å få tillatelse til å utvikle det med boliger, men var blitt nektet av de israelske myndighetene. Det hadde derfor fått lov til å stå brakk, og var et svært uvanlig stykke uregjerlig natur i denne tett bebygde byen. En kveld gikk jeg en tur, lyset var veldig vakkert og jeg satt meg ned på bakken og ble hensatt til et ubeskrivelig mylder av liv, insekter blomster og ugress i vilt kaos. Shuafat-serien tar utgangspunkt i denne opplevelsen.
Arkitekturserien Democracy tar utgangspunkt i Høyblokka (Regjeringsblokka). Fraværet av menneskene som en gang jobbet der er seriens hovedtema. Jeg fotograferte regjeringsblokkas indre rom, som gradvis hadde begynt å forfalle fordi bygget hadde stått tomt med utblåste vinduer. Malingen som flasset av på veggene ga meg mange assosiasjoner, både til scenetepper, fresker fra renessansen og forvitrede maktstrukturer. Denne forvitringen får en metaforisk betydning i tittelen på serien. Demokrati er et styresett som for mange kan synes naturgitt, men som i praksis er avhengig av kontinuerlig definisjon og forsvar. På et plan er serien en refleksjon over denne problemstillingen og utfordringen.
Hvorfor ble du boende der du bor?
Jeg flyttet fra Ålesund til Asker rett etter videregående og gikk først på Asker Kunstskole, deretter dro jeg et år på kunstskole i Østerrike. Etter det begynte jeg på akademiet i Oslo et år. Så fikk jeg familie og vurderte aldri på å skulle bo noe annet sted enn Oslo. Her er jo alle kunstnervennene mine.
Hva er det beste med miljøet og stedet?
Jeg har mange gode kunstnerkollegaer i Oslo, som jeg treffer jevnlig og diskturer kunst og alle sidene av kunstlivet med. Dette faglige fellesskapet er helt avgjørende for meg. For meg har byen alt, sjø, skog og mye kulturtilbud. Nå har jeg fått kommunalt atelier på Veterinærhøyskolen, og det er helt topp.
Hva savner du i det lokale kunstmiljøet?
Ingenting.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Jeg jobber mot en stor utstilling i Seoul på Tang Contemporary Art i mars. Det er første gang jeg gjør en større utstilling i Asia og jeg gleder meg stort til å dra bort dit. Etter det skal jeg ha en større utstilling på Kube Museum i Ålesund i 2027.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Nå har jeg kommet i en alder der jeg tar en dag av gangen og spør meg selv hele tiden, hvis dette blir det siste bildet du lager, hva vil du male da? Jeg gleder meg hver dag til å jobbe, i disse turbulente tider blir jeg minnet på hvor viktig kunst er.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Det er mange jeg kunne trekke frem som fortjener mye mer oppmerksomhet, men jeg vil trekke frem en jeg gikk på akademiet med og er god venn med, Jenny Rydhagen.