Hva jobber du med?
Flere forskjellige teknikker og materialer, men mest med skulptur i tre og stein, grafikk (tresnitt) og film/video.
Hva inspirerer deg?
Inspirasjon kommer fra alle mulige steder og opplevelser. Som alle andre kunstnere inspireres jeg av annen kunst selvsagt, men også helt hverdagslige ting og situasjoner.
Hvordan vil du beskrive din kunst og ditt kunstnerskap?
Nå har jeg snart vært billedkunstner i 30 år og det aller viktigste for meg er å fortsette å utfordre meg selv og at ikke bli fast i et uttrykk eller en stil. Det er alltid like spennende å utforske nye materialer og teknikker. Når jeg gikk på VKA drev jeg med maleri som gikk over i performance og video mot slutten. Deretter ble det video og installasjoner i flere år helt til det tok helt stopp. Der og da tenkte jeg at kunsten var over for meg, men bestemte meg for å begynne helt på ny. Så jeg startet med å skjære i noen plank jeg hadde liggende på atelieret. Det var en barnslig glede av å jobbe direkte i materialet og noe helt annet enn alle timene ved pc´en med videoredigering. Det ble etterhvert til en lang korridor av innskårne relieffer. Verket kalte jeg ”Den ukjente konsumentens dagbok” (2008) og den ble starten på noe helt nytt. Det ble etterhvert treskulptur i stor skala med en utstilling på Kunstnerforbundet (”Jeg vet at du er der”, 2012), noe som igjen førte til både steinskulptur (i sammenheng med en utstilling på Vigelandsmuseet ”Svakheter, hemmeligheter, løgner”, 2016) og tresnitt (det aller første jeg lagde, ”Der nede”, 2012, er kanskje det som betyr mest for meg fortsatt).
Hvorfor ble du boende der du bor?
Etter akademiet dro jeg til Oslo hvor jeg ble i noen år til jeg, som mange andre, stakk til Berlin i slutten av 90-årene. Tanken var aldri å bli lenge, men jeg kom ikke tilbake igjen før i slutten av 2012. Oslo er vel ganske passelig stort og enda ganske lille. Det gjelder både byen og kunstmiljøet. Men jeg hadde ikke holdt ut her, hvis jeg ikke også hadde et sted med skulpturatelier på landet. Der er det mer plass helt konkret og det føles også som om jeg har mer plass i hodet der. Så nå reiser jeg mye frem- og tilbake.
Hva jobber du med for øyeblikket?
Akkurat nå er jeg i innspurten på to prosjekter som jeg har brukt all min tid på det siste året. Skulptur i stein tar vanvittig mye tid og det er til tider ganske tungt å jobbe utendørs om vinteren, men det er enda noe helt annet å jobbe frem skulpturene selv enn å bestille noe fra Kina. Det er et prosjekt til Tankeplass (et skulpturlandskap langs Pilgrimsleden med en skulptur/innstallasjon i hver kommune i Innlandet langs vandringsleden). Mitt prosjekt skal stå i Hamar og blir to oppstablede søyler av kalkstein fra et lokalt brudd på hver sin side om stien. Parallellt arbeider jeg også med noen skulptur av naturlige kampesteiner til Lademoen park i Trondheim.
Hvilke ambisjoner og planer har du for fremtiden?
Jeg håper at jeg kan fortsette å teste ut nytt, å eksperimentere, å leke og å gjøre teite stygge ting. Når steinprosjektene er ferdigstilte, har jeg noen (sannsynligvis dumme) løse ideer om å teste ut en kombinasjon av stålkonstruksjoner, brent tre, tekstil, alabaster og lys. Samtidig er det på tide å ta opp tresnitt igjen. Det hadde vært intressant å arbeide med flere plater for å et større fargespekter. Så det blir nok en intens vinter og vår igjen.
Til slutt: hvilken kollega av deg fortjener mer oppmerksomhet?
Det finnes så mange gode kunstnere som ikke får den oppmerksomhet de fortjener, så ikke enkelt å kun velge en. Men når jeg må velge en, tenker jeg på Debangona Paul, som jeg var sensor for når hun tok sin mastereksamen på Khio for noen år siden. De monumentale tresnitten med personlige motiver gjorde et sterkt inntrykk på meg.